Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes

Transkript

1 Tilstandsrapport 2010 for grunnskulen i Vestnes Godkjent av kommunestyret i sak

2 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i Side 2 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

3 opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 3 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

4 Innhald 1. Samandrag Hovudområde og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Talet på elevar og lærarårsverk Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skulen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Spesialundervisning Resultat frå kartleggingsprøver Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Økonomi 35 Side 4 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

5 1. Samandrag Tistandsrapporten skal, som eit minimum, gje omtale av læringsresultat og læringsmiljø. Administrasjonssjefen har i tillegg valt å omtale: - Lærartettleik - Spesialundervisning - Resultat frå kartleggingsprøver - System for oppfølging av skulane - Økonomi Resultata når det gjeld nasjonale prøver, avgangskarakterar og resultat frå elevundersøkinga, er henta frå Skoleporten. Skoleporten er tilggjengeleg for alle på Ei kort oppsummering av funn og vurderingar: q Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i perioden , er redusert prosentvis meir enn nedgangen i elevtalet. Gruppestorleiken på barnesteget (elevar per lærar) er høgre i Vestnes enn i kommunar det er naturleg å samanlikne seg med (kommunegruppe 11 i KOSTRA). Dette gjeld særleg gruppestorleiken på årssteg. Her er gruppene større enn det som er gjennomsnittet for landet. På ungdomssteget er gruppene litt mindre enn i dei kommunane det er naturleg å samanlikne seg med. q Læringsmiljøet Resultata er henta frå Skoleporten.no og viser resultata for 7. og 10. årssteg. Elevane på 7. årssteg i Vestnes trivst godt på skulen, og det har vore ei positiv utvikling dei siste åra. På 10. årssteg er trivselen lågare og under gjennomsnittet for landet. Undersøkinga viser også at det førekjem mobbing i skulane våre, og at arbeidet med å førebyggje mot mobbing, må halde fram. q Fagleg rettleiing Elevane på 7. årssteg rapporterer om fagleg rettleiing frå lærararne på same nivå som det nasjonale gjennomsnittet. For 10. årssteg viser undersøkinga at den faglege rettleiinga er svakare enn gjennomsnittet på nasjonalt nivå. q Læringsresultat Resultat frå dei nasjonale prøvene viser at elevane på 5. årssteg presterer litt under gjennomsnittet for fylket og landet i lesing og rekning. For 5. årssteget gjeld dette også i engelsk, medan resultata for 8. årssteg i engelsk er lik gjennomsnittet for fylket og landet. Side 5 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

6 Standpunktkarakterane til avgangselevasne viser godt samsvar med gjennomsnittsresultata for landet i dei fleste faga, men i matematikk ligg karakterane klart under gjennomsnittet for fylket og landet. Dei elevane som hadde skriftleg eksamen i engelsk i 2010, fekk eit kjemperesultat gjennomsnittskarakter på 4,2. Gjennomsnittskarakteren for landet var 3,8. q Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevane i Vestnes startar i vidaregåande opplæring, men fråfallet (elevar som ikkje fullfører til rett tid, eller som sluttar) er framleis for stort. q Resultat frå kartleggingsprøver Resultata frå kartleggingsprøvene i lesing og matematikk, viser at vi har for stor del av elevane som scorar under kritisk grense. q Spesialundervisning Andelen av elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, er høgare i Vestnes enn gjennomsnittet i fylket og landet. Dei to siste åra ser vi likevel ein nedgang, medan det motsette er tilfelle med gjennomsnittstala for fylket og landet. q System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er ein reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. Administrasjonssjefen og kommunalsjefen for oppvekst har gjennomført skulebesøk. q Økonomi Netto driftskostnader per elev er om lag som gjennomsnittet for fylket men litt under gjennomsnittet i kommunegruppe 11 - kommunar det er naturleg å samanlikne Vestnes med. Utgiftene per elev er ein god del lågare i Vestnes enn i Rauma, Fræna og Haram. Side 6 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

7 2. Hovudområde og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (Henta frå opplæringslova) Side 7 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

8 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskule Utiklinga i Vestnes kommune Vestnes kommune Gruppestorleik klasse 10,7 11,7 12,9 13,5 Gruppestorleik klasse 13,2 13,3 12,1 11,4 Gruppestorleik ungdomssteg 12,9 13,2 12,9 13,1 Vestnes kommune Elevtal ved dei kommunale grunnskulane per Tal på kontaktlærarar Vurdering Paragrafen i opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Side 8 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

9 På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversika over utviklinga i lærartettleiken på barnesteget på og 5 7. årssteg. Lærartettleiken på årssteg er svakare i Vestnes enn gjennomsnittet for fylket og landet, og samsvarer dårleg med krava i opplæringslova. Skulane har vanskar med å styrke lærartettleiken på dei lågaste årsstega. Dette skuldast den totale reduksjonen i årsbudsjetta dei to siste åra. Reduksjonen i talet på kontaktlærarar, gjer oppfølginga av kvar enkelt elev vanskelegare. I november 2012 skal kommunestyret velje ei nemnd som skal vurdere kva verknad sparetiltaka i skulen har hatt på kvaliteten i opplæringa. Nemnda skal også vurdere framtidig organisering av grunnskulen i Vestnes. Administrasjonssjefen må samarbeide tett med denne nemnda og få fram relevante opplysningar for arbeidet Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskular per 1. oktober det aktuelle skuleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskuleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskule. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgjande delskåre: Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, barnesteget Delen av årsverk for undervisningspersonale utan godkjend utdanning, ungdomssteget. Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverket. Side 9 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

10 Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Alle trinn Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltal Talet på elevar Sum berekna årsverk for undervisningspersonale Klassar Vurdering I perioden har talet på årsverk til undervisning blitt redusert med 7 årsverk. Elevtalet er redusert med 63, medan klassetalet berre er redusrt med 1 klasse. Elevtalet i klassane har blitt noko mindre, frå 18,4 i 2007 til 17,8 i Ein må såleis rekne med at behovet for gruppedeling har blitt litt redusert. Med noverande struktur, greier ein likevel ikkje å ta ut den spareeffekten staten legg til grunn i rammeoverføringa basert på talet på innbyggarar i alderen 5 15 år. Ved dei to skulane som har fådelt barnetrinn ( fleire årssteg må gå i same klasse), er det stort behov for gruppedeling i mange fag, eit behov ein ikkje greier å oppfylle tilstrekkeleg no. Tilbakemeldinga frå alle skulane er klar: Årsverk til undervisning er på eit minimumsnivå. Administrasjonssjefen kan ikkje tilrå ytterlegare kutt i budsjettet til grunnskulesektoren utan at det blir gjort endringar i skulestrukturen. Rammene bør aukast noko, særleg med tanke på tidleg innsats Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Side 10 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

11 Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Skulane i Vestnes skal arbeide kontinuerleg for skape eit positivt læringsmiljø med høg trivsel. Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 11 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

12 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Grafane er henta frå Skoleporten.no, og bygger på den obligatoriske elevundersøkinga våren 2010 i 7. og 10. klasse. I 7. klasse er trivselen med lærarane svært god og på høgde med resultata i fylket og landet. Vi ser også at trivselen har auka dei siste åra. Undersøkinga viser vidare at trivselen med lærarane har avtatt for elevane i 10. klasse i perioden Resultata tyder på at trivselen er lågare på ungdomssteget enn på barnesteget. Alle skulane bør ha ein årsplan for sosiale aktivitetar. Opplæringa på ungdomssteget må bli meir praktisk retta. Det vil bli lagt fram ei stortingsmelding om ungdomssteget våren Meldinga blir til på grunn av tendensen med synkande trivslel frå barnesteg til ungdomssteg. Statsråden har signalisert meir valfridom og ei meir praktisk tilnærming til enkelte fag særleg i matematikk Mobbing på skulen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Side 12 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

13 Det er nulltoleranse mot mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, skal metodikken i den kommunale handlingsplanen følgjast. Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 13 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

14 Vurdering Resultata frå elevundersøkinga viser meir mobbing på 7. enn på 10 årssteg i Vestnes kommune. Vi har eit negativt avvik frå det nasjonale gjennomsnittet på 7. årssteg. Skuleeigar må sikre at skulane følgjer den kommunale handlingsplanen mot mobbing når mobbing blir oppdaga. Skuleeigar må, i samarbeid med skulane, lage skriftlege rutiner for å handtere avvik frå 9a i opplæringslova. Alle skulane skal ta i bruk Trivselsprogrammet hausten Dette er eit program der elevar blir utfordra til å vere positive førebilete som trivselsleiarar. Programmet skal føre til meir positiv aktivitet og betre trivsel i friminutta. Alle tilsette i grunnskulane i Vestnes vil få ei innføring i programmet (kick off) 16. august Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Elevane i Vestnes skal kjenne kunnskapsmåla i læreplanen og få god rettleiing i kva dei må legge vekt på i arbeidet for å nå måla. Side 14 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

15 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 15 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

16 Vurdering Elevane på 7. årssteg rapporterer om fagleg rettleiing frå lærararne på same nivå som det nasjonale gjennomsnittet. For 10. årssteg viser undersøkinga at den faglege rettleiinga er svakare enn gjennomsnittet på nasjonalt nivå. Elevvurdering med fokus på vurdering for læring, har vore eit satsingsområde for alle skulane i Vestnes det siste året. I dette arbeidet blir det lagt vekt på tilbakemelding til elevar og føresette om resultat på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og andre testar. I desse tilbakemeldingane skal det også leggast vekt på rettleiing om korleis elevane kan betre læringsresultata - famovermelding. Skuleeigar har sett ned ei arbeidsgruppe som utarbeider retningsliner for arbeidet med elevvurdering i Vestnes kommune. Retningslinene skal gjerast gjeldande frå Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Skulane i Vestnes skal tilpasse opplæringa slik at alle elevane får oppleve best mogleg meistring. Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 16 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

17 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Elevane på 7. og 10. årssteg rapporterer litt lågare grad av meistring enn landskgjennomsnittet for dei same årsstega. Administrasjonssjefen vil arbeide for auke lærartettleiken særleg på dei lågaste årsstega tidleg innsats. Det er vanskeleg å tilpasse opplæringa optimalt til elevane sine føresetnader med noverande ressurstilgang. Arbeidet med å betre vurderingskulturen må halde fram. Skuleeigar vil, gjennom tilsyn, sjå til at dei kommunale retningslinene blir følgt, og at krava i kapittel 3 i Forskrift til opplæringslova blir oppfylt Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Elevane skal få tilpassa arbeidsoppgåver, men også oppgåver der dei møter utfordringar. Side 17 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

18 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 18 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

19 Vurdering Undersøkinga viser at elevane på 7. og 10. årssteg møter faglege utfordringar på om lag same nivå som nasjonalt gjennomsnitt, litt under for 7. årssteg. Her handlar det også om tilpassing av opplæringa, og om å gje elevane oppgåver der dei må yte litt ekstra. Elevane må møtast med høge, men realistiske forventningar om kva dei kan prestere. Satsinga på betre elevvurdering må halde fram. Elevane vil på den måten få ei meir realistisk oppfatning av kva dei kan meistre Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskulen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskulepoeng Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Side 19 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

20 Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 26,7 30,5 26,5 2 55,0 47,1 46,6 3 18,3 22,4 26,9 Vurdering Vi ser at resultata varierer frå år til år. Slik variasjon er naturleg ettersom elevsamansetjinga varierer. Tendensen er likevel at ein for stor del av elevane berre presterer på nivå 1. Samla presterer elevane i 5. klasse litt svakare enn gjennomsnittet for landet. Mykje tyder på at elevane har vanskar med å lese fagtekstar, sjølv om dei har knekt lesekoden og les teknisk bra. Vi har ikkje nådd målet vårt når det gjeld resultatet. Det krevst ei langsiktig satsing på leseopplæringa. Som reiskap for denne satsinga, har vi valt programmet SOL (Systematisk av Lesing). Programmet er utvikla av pedagogar i Gjesdal kommune, og kan vise til gode resultat. Kvar skule utdannar ressurspersonar som skal lære opp dei andre lærarane i bruken av programmet. Ressurspersonane får den første opplæringa våren 2011, og skulane vil vere klare til å ta i bruk programmet i klasserommet i januar Dei føresette vil få orientering om si rolle i denne satsinga utover hausten Lærarar frå alle skulane deltek også i etterutdanning i leseopplæring for årssteg. Side 20 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

21 Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Side 21 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

22 Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 16,5 8,4 7,4 2 20,4 23,7 22,1 3 35,0 38,3 37,0 4 18,4 20,5 23,0 5 9,7 9,1 10,5 Vurdering Desse elevane gjekk i 5. klasse skuleåret 2007/2008 og vi kan såleis følgje utviklinga deira ved å sjå på resultata i 8. klasse skuleåret 2010/2011. Då ser vi at andelen av elevar som presterer på nivå 1 har gått ned frå 29,5 % i 5. klasse 16,5 % når dei er komne til 8. klasse. Skalaen for 8. klasse er delt i 5 nivå. Det gjer det vanskeleg å samanlikne, men tendensen er positiv. Samla sett ligg resultat likevel under gjennomsnittsresultata for landet. Hausten 2011 hadde også 9. klasse nasjonal prøve i lesing den same prøva som 8. klasse gjennomførte. Resultatet viser at elevane har hatt fin framgang frå 8. til 9. klasse, og resultata ligg nærare gjennomsnittsresultata for landet,men noko under. Vi har ikkje nådd målet vårt, og må satse på leseopplæring og oppfølging også på ungdomssteget. Satsinga på SOL har fokus på systematisk leseopplæring og oppfølging på alle årssteg. Lærarar frå alle skulane med ungdomssteg deltek på etterutdanning i leseopplæring spesielt innretta mot ungdomssteget Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Side 22 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

23 Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 28,6 26,4 27,5 2 51,4 47,9 46,4 3 20,0 25,8 26,1 Side 23 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

24 Vurdering Resultata her også varierer frå år til år og er avhengig av elevsamansetjinga. Vestnes har ein forholdsvis stor del av elevane på nivå 1. Resultata samla er på same nivå som resultata i kommunar det er naturleg å samanlikne seg med (kommunegruppe 11) men litt under gjennomsnittsresultata for landet. Vi har ikkje kapsitet eller ressursar til å setje i gang eit spesielt utviklingsprogram for rekneopplæringa. Vi må ta eit fagområde om gongen, og har prioritert lesing. Elevvurderingsprosjektet vil truleg vere med på å betre resultata også i rekning med fokus på tydelege tilbakemeldingar og god fagleg rettleiing Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Side 24 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

25 Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 8,7 6,4 6,6 2 23,1 21,4 20,5 3 47,1 42,6 41,7 4 15,4 19,4 20,1 5 5,8 10,2 11,1 Vurdering Samla sett har resultat ikkje endra seg vesentleg sidan 2007, og resultata for Vestnes ligg under gjennomsnittsresultata for landet. Elevane i 9. klasse gjennomførte same prøva og skåra godt over det resultatet dei hadde i 2009 snitt på 3,4 mot 2,9 i Resultatet her er likt med gjennomsnittsresultatet for landet. Side 25 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

26 Vi har ikkje kapsitet eller ressursar til å setje i gang eit spesielt urviklingsprogram for rekneopplæringa. Vi må ta eit fagområde om gongen, og har prioritert lesing. Elevvurderingsprosjektet vil truleg vere med på å betre resulrata også i rekning med fokus på tydelege tilbakemeldingar og god fagleg rettleiing. Ein lærar tek vidareutdanning i matematikk Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Side 26 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

27 Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 32,4 27,0 24,6 2 50,7 51,3 50,8 3 16,9 21,7 24,5 Vurdering Resultatet ligg under gjennomsnittsresultatet for landet og det er for stor del av elevane som pesterer på nivå 1. Betre oppfølging som eit resultat av grundigare elevvurdering, betre tilbakemelding om resultat og betre rettleiing Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar Side 27 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

28 rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vestnes kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 1 9,8 9,9 9,9 2 24,5 20,2 19,4 Side 28 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

29 Meistringsnivå 2010 I kommunen I fylket I landet 3 38,2 41,8 39,7 4 14,7 19,4 21,0 5 12,7 8,7 10,0 Vurdering Resultata samla er på same nivå som gjennomsnittsresultata for landet, og vi har såleis nådd målet som blei sett for Betre oppfølging som eit resultat av grundigare elevvurdering, betre tilbakemelding om resultat og betre rettleiing Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Karakterane til avgangselevane skal vere litt betre enn gjennomsnittet for landet. Side 29 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

30 Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskule Vurdering Dei tre skulane med ungdomssteg har hatt eksamen i ulike fag, ein i engelsk, ein i norsk og ein i matematikk. Vi ser at dei elevane som hadde skriftleg eksamen i engelsk, fekk eit kjemperesultat i 2010, eit resultat langt over gjennomsnittet for fylket og landet. Dei elevane som var trekte ut til eksamen i matematikk og norsk, fekk svakare resultat. Standpunktkarakterane samla for avgangselevane i kommunen ligg noko under gjennomsnittet for landet i Det er ein merkbar tilbakegang i norsk samanlikna med 2009, medan standpunktkarakteren har gått litt opp i matematikk. Ein må også peike på at vi her har naturlege svingingar i resultata på grunn av elevsamansetjinga dei ulike åra. Leiinga ved på skulane drøftar resultata saman med faglærarane og prøver å finne forklaring på resultata. Side 30 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

31 Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Resultata skal ikkje vere under gjennomsnittet for landet. Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle trinn Begge kjønn Grunnskule Vurdering Vi har hatt ein svak tilbakegang dei tre siste åra. Det er vanskeleg å finne klare grunnar til tilbakegangen, men i tillegg til naturleg variasjon på grunn av elevsamansetjinga, er det grunn til å peike på reduksjonane i budsjetta og dermed dårlegare lærartettleik. Betre oppfølging som eit resultat av grundigare elevvurdering, betre tilbakemelding om resultat og betre rettleiing. Side 31 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

32 2.4 Spesialundervisning Redusere talet på elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Bruke dei innsparte ressursane til å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Prioritere tidleg innsats. År Vestnes Fylket Landet ,69 13,11 4,48 6,94 10,29 13,43 14,46 8,18 13,27 8,08 9,96 8,60 8, ,67 4,41 7,14 11,43 12,12 12,35 9,38 12,63 9,28 11,54 10,29 7,74 7, ,94 7,35 14,71 15,38 10,13 11,58 10,99 9,00 10,89 10,89 10,41 6,66 7, ,35 11,43 3,12 6,25 9,00 12,09 8,16 9,80 8,91 6,52 8,43 5,81 6, ,52 1,52 2,90 5,56 13,19 7,14 5,15 8,08 5,62 8,40 7,24 5,90 6,22 Vurdering Det er ein større del elevane i Vestnes som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Dei to siste åra har andelen minka medan utviklinga har gått motsett veg når ein ser fylket og landet under eitt. Skal vi nå målet, må vaksentettleiken på dei lågaste årsstega aukast. Dette vil uløyse behov for auka ressursar ettersom skulane ikkje har ressursar å flytte frå dei høgare årsstega. Elles viser vi til den massive satsinga på leseopplæringa. 2.5 Resultat frå kartleggingsprøver Gode registreringsverkty som gjer at vi kan følgje utviklinga til kvar elev gjennom heile skuleløpet. Vi gjennomfører kartleggingsprøver i matematikk og lesing haust og vår i tillegg til dei obligatoriske kartleggingsprøvene frå Utdanningsdirektoratet og Nasjonale prøver. Vi abonnerer på eit digitalt verkty, Kartleggingsportalen, der resultata skal registrerast. I 2010 har dette vore under utprøving. Verktyet blir ikkje fullgodt for oss før skuleåret 2011/2012, men vi ser at resultata når det gjeld lesefart, og særleg leseforståing, ikkje er så gode som vi ønskjer. Side 32 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

33 Vurdering Lærarane har oversikt over resultata for elevane sine. Vi arbeider med å få på plass ei registreringssystem som gjer det mogleg for skuleeigar å følgje utviklinga til enkeltelevar og klassar gjennom heile skuleløpet i lesing og matematikk. Resultata så langt viser at vi har eit forbetringspotensiale. Vi trur mange elevar har eit potensiale til å få betre læringsresultat gjennom meir tilpassa undervisning og varierte undervisningsmetodar. Skuleåret 2011/2012 tek vi i bruk verktyet SOL (Systematisk oppfølging av lesing). Vi skal ha ekstra fokus på leseopplæringa på alle årssteg. Dette har første prioritet fordi lesing er ei grunnleggjande ferdigheit som er viktig i alle fag. Når det gjeld matematikk, har vi ikkje ressursar eller kapasitet til å sette inn ekstra tiltak no, men vi vil ha fokus på metodikk, konkretisering og meir praktiske tilnærmingar til faget innanfor dei rammene vi rår over. I framtida bør lærartettleiken på dei lågaste årsstega aukast (tidleg innsats). Dette krev utvida økonomisk ramme. 2.6 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Redusere fråfallet i vidaregåande opplæring. Vestnes kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskule Indikator og nøkkeltal Vestnes kommune skuleeigar Kommunegruppe 11 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) 98,1 97,2 97,9 96,8 Vestnes kommune skuleeigar, Grunnskule, Overgangen frå grunnskule til VGO Side 33 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

34 Vurdering Dei aller fleste ungdommane i Vestnes som har fullført grunnskulen, begynner i vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen har dessverre ikke greidd å skaffe fram sikker statistikk over fråfall når det gjeld Vestnes. Men vi veit at ein for stor del av elevane våre brukar lengre tid enn normalt for å fullføre eller det som er verre sluttar utan å fullføre. Vi arbeider med å gjere elevane betre i stand til å velje rett studieretning i vidaregåande opplæring. Faget utdanningsval, og vår lokale plan for dette faget, vil etter kvart gje elevane betre kompetanse her. Yrkesmessa som blei arrangert i 2010 av ungdomsrådet i samarbeid med Vestnes næringsforum, var eit svært positivt tiltak for å auke kunnskapen om ulike yrke og vegen fram til fagbrev eller studiekompetanse. Vi arbeider også for gjere elevane betre i stand til å møte dei teoretiske utfordringane i vidaregåande opplæring, jf. satsinga på leseopplæringa som er omtala lenger framme i rapporten. Hausten 2011 blir Vestnes kommune med i prosjektet Ny Giv, som er eit tiltak kunnskapsdepartementet har sett i gang for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring. Tiltaket har mellom anna fokus på å betre dei grunnleggjande ferdigheitene i norsk og matematikk på 10. årssteg. 3 System for oppfølging (internkontroll) Vestnes kommune er skuleeigar og skal ha eit heilskapleg system for kvalitetsvurdering av grunnskuleverksemda. Opplæringslova 13-10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Side 34 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

35 Vestnes kommune har Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen. Planen er tilgjengeleg for alle på grunnskulane sin nettstad PedIT, Planen inneheld mellom anna ei sjekkliste der driftsleiarane skal kontrollere om skulen oppfyller sentrale krav i opplæringslova med forskrifter. Skulebesøk Vestnes kommune gjennomfører besøk ved skulane etter følgjande plan: Møte mellom leiinga ved skulen og kommunalsjef for oppvekst. Møtet tek utgangspunkt i rapportane leiinga har fått inn etter refleksjonane i teama (lærargruppene) over tilsendte utsegner knytt til eitt fokusområde. Administrasjonssjefen og kommunalsjefen møter deretter plangruppa. I desse samtalane blir det først fokus på positive sider ved skulen det skulen er god på. Deretter blir det peika på utfordringar. Administrasjonssjefen får på denne måten godt innblikk i verksemda, og får eit godt grunnlag for å foreslå prioriteringar overfor skuleeigar (kommunestyret). Rapportane etter skulebesøka i 2009/2010 er lagt ut på Vurdering Fokusområde under skulebesøka var elevvurdering. Alle skulane arbeider i tråd med planen når det gjeld å utvikle betre vurderingskultur i trå med forskrift til opplæringslova. Rapportane etter skulebesøka er lagt ut på under Skulebasert vurdering. a skjer gjennom drøftingar i skuleleiarmøta. 4 Økonomi Vestnes kommune skal, gjennom vedtak i budsjett og økonomiplan, sikre grunnskulane ein berekraftig økonomi. Netto driftsutgifter til grunnskule i 2010 per innbyggar 6 15 år. Kilde : KOSTRA Vestnes Møre og Romsdal Kommunegruppe 11 Landet eks. Oslo Rauma Fræna Haram Vurdering Utgiftene per elev ligg lågare i Vestnes enn i Rauma, Haram og Fræna. I 2010 er utgiftene per elev om lag som gjennomsnittet i fylket og godt under utgiftene per elev i kommunar det er naturleg å samanlikne seg med, kommunane i kommunegruppe 11. Auken i prosent frå 2009 til 2010 utgjer 5,0 % for Vestnes, 5,8 % for Møre og Romsdal fylke og 6,1 % for heile landet. Auken frå år til år Side 35 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011

36 skuldast i hovudsak lønsoppgjeret, men timetalet på barnesteget har i tillegg auka med ein time per veke i Auken på berre 5 % for Vestnes, betyr innstramming i budsjetta til skulane. Kommunalsjef for økonomi følgjer opp skulane og innhentar kommentarar frå driftslearane kvart kvartal i samband med rekeskpsrapportane. Hausten 2011 skal kommunestyret sette ned ei nemnd som skal vurdere verknadene sparetiltaka i skulen har hatt på kvaliteten. Nemnda skal også vurdere framtidig skulestruktur og behov for investeringar. Administrasjonssjefen vil samarbeide med denne nemnda og skaffe fram nødvendige opplysningar slik at nemnda får eit godt grunnlag for si innstilling. Side 36 av 36 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 8. mars 2011