Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013

Transkript

1 Mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp.

2 Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Mobbing på skolen Meistring Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medverknad Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Spesialundervisning Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...32 Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

4 1. Samandrag o Talet på elevar og lærarårsverk Nedgang i elevtalet med 86 elevar sidan Nedgang årsverk undervisningsstillingar, med ein reduksjon på 7,6 årsverk i perioden Dette er status pr o Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i perioden , viser at gruppestorleiken på barnesteget (elevar pr. lærar) er lik kommunane det er naturleg og samanlikne seg med. Samanliknar ein gruppestorleiken på barnesteget med Møre og Romsdal fylke og nasjonalt nivå, ligg Vestnes noko lågare. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her. Dette fordi indikatoren inkluderer timar med spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. På ungdomssteget er gruppene og litt lågare når ein samanliknar seg med andre. Noko av forklaringa her er at det frå inneverande skuleår så har ungdomssteget ved Tomrefjord skule blitt styrka med 2 lærarstillingar gjennom tilskottsordning frå utdanningsdirektoratet. Årsak til slik auke er at skular med ungdomssteg der gruppestorleiken var på over 20 elevar pr. lærar skuleåret og som hadde grunnskulepoeng under snittet for landet, skulle bli styrka med lærartettleiken. Dette er ei tilskottsordning som skal gå over fire år i perioden august 2013 og som vil bli avslutta juni o Læringsmiljø Resultata viser at elevane i grunnskulane i Vestnes kommune trivst godt. Felles satsingsområde i grunnskulane for å styrke både læringskvaliteten og det psykososiale miljøet i skulen, viser gode resultat. Dette kjem og fram i årsmeldinga for grunnskulen som blei presentert i kommunestyret mai Vi har no fått utarbeidd styringsindikatorar innan opplevd - og objektiv kvalitet, med mål for 2014/2015. Dette for å sikre ei systematisk oppfølging av mål og resultat i grunnskulen. Resultat frå brukarundersøkinga haust 2013 viser høg trivsel blant elevane både på barne- og ungdomssteget i Vestnes kommune. Det er og godt miljø i skulane med lite mobbing. Undersøkinga viser at skulane må arbeide vidare med å styrke elevane si oppleving av meistring, fagleg støtte frå lærar, vurdering for læring og at skulearbeid er viktig for klassen. Her kan vi bli betre og utifrå samanlikning med andre ser ein at dette er ei utfordring også på landsnivå. Tidleg innsats og fagleg kompetanseheving gjennom vidareutdanning av lærarar, ungdomsskulesatsinga med fokus på klasseleiing er viktige satsingsområde her. o Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng I lesing og rekning er resultatet på 5.årssteg under nasjonalt nivå. Dette gir skulen utfordringar i sitt vidare arbeid med tidleg innsats. Her må ei satsing inn på småskulesteget og eitt tiltak som er sett i gong for å styrke leseferdigheitene er opplæringsprogrammet Skrive seg til lesing (STL). Dette er ei tekstskaping på datamaskin som blei innført i 1.klasse ved skuletart Frå skuleåret 2014/2015 vil både 1. og 2.klasse ta del i denne opplæringa. Målet er at alle fire årsstega på småskulesteget skal ha slik opplæring innan ein fire års periode. På ungdomssteget er det gode resultat både i lesing og rekning på 8.årssteg, der fleire elevar har kome opp på eit høgare nivå og færre på nivå 1 og 2. Skala går frå 1-5, der 5 er best. Standpunktkarakterane til avgangselevane viser godt samsvar med gjennomsnittsresultata for landet i dei fleste av faga, med unnatak av matematikk eksamen. Resultatet her viser eit større avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. I grunnskulepoeng ligg vi på same nivå som kommunegruppe 10 (samanliknbare kommunar), men noko lågare enn fylke og landsnivå. Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

5 o Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevar i Vestnes startar i vidaregåande opplæring. Status viser at det var 3 elevar frå Vestnes som av ulike årsaker slutta på VGO i 2012/2013 i løpet av første skuleåret. Elevar som sluttar i VGO får oppfølging og rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt (oppfølgingstenesta) for Vestnes. o Spesialundervisning Det er ein større andel av elevane som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Andel elevar med spesialundervisning viser likevel ein nedgang samanlikna med tidlegare år. Vi ser at ein stor andel av elevar som får spesialundervisning går på ungdomssteget. Gjennom felles prosjektarbeid med Rauma som blei starta opp hausten 2012 har vi fått sett fokus på korleis vi kan få auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn skal ha behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Prosjektleiar orienterer nærmare om prosjektet i samband med presentasjonen av tilstandsrapporten 2013 til skuleeigar. Vestnes har saman med Rauma søkt fylkesmannen om prosjektmidlar for å implementere styringsverktøy ved å etablere grunnleggande forståing og praksis etter avslutta toårig prosjektarbeid. o System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er eit reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. I tillegg er det laga eit system for skulebasert vurdering innanfor sentrale område som blir regulert av lov og forskrift. Det er gjennomført skulebesøk i 2013, der tema var plan for skulebasert vurdering. I tillegg til tilstandsrapporten er det utarbeidd ei årsmeldinga for grunnskulen, som er ein del av Vestnes kommune si samla årsmelding I årsmeldinga er grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd i 2013, utval av KOSTRA tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Kommunestyret handsamar årsmeldinga i kommunestyremøte mai Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

6 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverk. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 78,2 77,5 74,5 72,4 70,6 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering I perioden har talet på årsverk i undervisninga blitt redusert med 7,6 årsverk. Elevtalet er redusert med 86. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

7 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. Ingen vedtekne lokale mål. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

8 KOSTRA tal Møre og Landet - skule, SFO m.m. Vestnes Romsdal eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna Gjennomsnittleg gruppestørrelse årstrinn 12,6 13,2 13,5 11,9 12,2 15,1 14,2 - Gj snitt gruppest årstrinn 12,7 13,0 13,3 11,9 12,6 14,6 14,6 - Gj. Snitt gruppest årstrinn 12,1 12,3 12,9 11,4 10,8 13,4 14,0 - Gj. snitt gruppest årstr 12,9 14,2 14,3 12,6 13,4 17,5 13,8 Vurdering Paragrafen i Opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversikta som viser lærartettleiken på dei tre hovudstega. Vi ser at gruppestorleiken i snitt er lik mellom hovudstega på småskulesteget og vi ligg no under gjennomsnittet for fylket og landet. Dette er ei positiv endring frå tidlegare år. Viktig å merke seg at indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

9 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

10 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering I Vestnes har vi gjennom åra fått etablert felles satsingsområde for å styrke det psykososiale miljøet i skulen. MOT Vestnes har vore MOT kommune sidan Evalueringa viser at skular med MOT over tid reduserer mobbing, trakassering, narkotikamisbruk og alkoholbruk i ung alder. Gjennom trivselsprogrammet som er eit program utvikla av firmaet Trivselsleder AS, får elevar på klasse delta på leikekurs. Deretter får elevane ansvaret for å legge til rette for aktivitetar i friminutta. Skulane arbeider og med eit haldningsskapande program for elevar klasse, DET ER MITT VALG (DMV) er eit haldningsskapande klassemiljøprogram som kan følgje barna frå barnehagen og heilt ut i vidaregåande skule. Opplegget er teori- og forskingsbasert, og er laga ut frå eit primærførebyggande perspektiv med vekt på langsiktig og systematisk arbeid Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Målet er at elevane skal rapportere at dei opplever meistring som på nasjonalt nivå Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

11 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

12 Vurdering Inneverande skuleår scorar vi litt lågare enn nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det vi viser til her. Viktig å ha fokus vidare framover på dette området. Meistring er ein viktig faktor for at elevane skal utvikle motivasjon for å lære. Ved å satse på tidleg innsats, auka lærartettleik på dei lågaste klassestega og tilpassa opplæring kan vi legge eit godt grunnlag for oppleving av meistring tidleg i eleven sitt møte med skulen i Vestnes Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Målet er at elevane rapporterar at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

13 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Inneverande skuleår scorar vi litt lågare enn nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Det er høgare score på 7.årssteg enn 10.årssteg. Dette gjer seg også gjeldande i resultatet for kommunegruppe 10, fylkes- og nasjonalt nivå Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Gjennom arbeidet vurdering undervegs, så skal eleven få tilpassa arbeidsoppgåver, der deimøter utfordringar tilpassa sitt kunnskapsnivå. Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

14 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

15 Vurdering Her viser resultatet at vi ligg litt under resultatet på nasjonalt nivå. 7.årssteg scorar høgare enn 10.årssteg. Skulane i Vestnes har mange kartleggingsverktøy som gir undervegsvurdering. Resultatet viser at dette er eit viktig satsingsområde for skulane å arbeide vidare med, i sitt møte med elevane Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Målet er at elevane rapporterar at dei opplever ein god læringskultur og at vi scorar på same nivå som nasjonalt. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

16 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her scorar alle nivå lågt, sjølv om vi i Vestnes ligg nært opp til nasjonalt nivå. Dette er ei viktig undervegsvurdering som skulen må ha fokus på i sitt vidare arbeid ved eigen skule. Skulane har og ein viktig møtearena mellom elevar og føresette der slike tilbakemeldingar skal drøftast mellom partane. God klasseleiing er og sentralt for å få etablert god læringskultur i skulen. Skuleleiarane i Vestnes skal i 2014/2015 førebu arbeidet med ungdomsskulesatsinga, som skulane i Vestnes skal gjennomføre skuleåret 2015/2016. Klasseleiing eit sentralt tema i dette arbeidet Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Målet er at elevane rapporterar at dei opplever elevdemokrati og medverknad som på nasjonalt nivå. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

17 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

18 Vurdering Ikkje høg scoring, der vi ligg litt under resultatet på nasjonalt nivå. Korleis elevane tolkar medverknad er kanskje med på å gi eit lågare resultat enn det ein hadde håpa på. Skulane i Vestnes har rutinar på elevrådsarbeid og klasserådsarbeid. Aktuelt tema å ta opp i skulane, slik at ein får etablert ei felles forståing av omgrepa elevdemokrati og medverknad mellom elevar og elev/lærar Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

19 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Sjølv om der er god trivsel på skulen, så vil det vere viktig å halde fram det førebyggande arbeidet med å setje i verk tiltak. Systematisk arbeid på alle nivå i skulen gjer at vi kan fange opp elevar som opplever mobbing i ein tidleg fase. Då er det også størst sjanse på å få stoppa slik negative handlingar som mobbing er Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

20 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Her har vi sett oss litt lågare mål enn nasjonalt nivå på grunn av resultata frå Vi ønskjer å heve nivået noko, men trur det er lite realistisk å setje mål til nasjonalt nivå for 2014/2015. Vi har sett som mål at 65 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i lesing i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi må ha som mål at fleire av elevane går over på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Tiltak vi har sett inn for å få ei positiv endring her er nærmare beskrive i samandraget under overskrifta Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng. Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

21 Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Her scorar 8.steg over nasjonalt nivå på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Her har vi sett oss mål som er noko høgare enn nasjonalt nivå. Mål for skuleåret 2014/2015 er at 73,8 % av elevane på dette årssteg skal score på dei 3 høgaste nivåa (nasjonalt 70 %). Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

22 Vurdering Ei positiv endring som viser at 8.klasse scorar over nasjonalt nivå jf. lokale mål i årsmeldinga Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Her har vi sett oss litt lågare mål enn nasjonalt nivå på grunn av resultata frå Vi ønskjer å heve nivået noko, men trur det er lite realistisk å setje mål til nasjonalt nivå for 2014/2015. Vi har sett som mål at 60 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i rekning i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

23 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi må ha som mål at fleire av elevane går over på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Tiltak vi har sett inn for å få ei positiv endring her er nærmare beskrive i samandraget under overskrifta Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

24 Her scorar 8.steg over nasjonalt nivå på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Her har vi sett oss mål som er noko høgare enn nasjonalt nivå. Mål for skuleåret 2014/2015 er at 75,7 % av elevane på dette årssteg skal score på dei 3 høgaste nivåa nasjonalt 70 %). Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Ei positiv endring som viser at 8.klasse scorar over nasjonalt nivå jf. lokale mål i årsmeldinga Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

25 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Målet er å få fleire elevar på nivå 2 og 3. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 25 %, nivå 2 = 50 % og nivå 3 = 25 %. Vi ligg lågare enn nasjonalt nivå og har som mål å kome opp på dette nivået Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

26 Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Vi har som mål å vere på nasjonalt nivå. Engelsk nasjonale prøver blir gjennomført av 8.steg på ungdomsskulen. Resultatet for 2013/2014 viser at vi ligg over kommunegruppe, likt med fylkesnivå og litt under nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 10 %, nivå 2 = 20 %, nivå 3 = 40 %, nivå 4 = 20 % og nivå 5= 10 %. Ei positiv utvikling der færre elevar er på dei lågaste nivåa og fleire på nivå 3, 4 og 5. Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

27 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Vi har sett opp mål for standpunktkarakterar for 2014/2015. I norsk hovudmålskriftleg 4,0. I norsk sidemål, skriftleg 4,0. I engelsk, skriftleg 3,9. Matematikk, skriftleg 3,5. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

28 Vurdering Resultata er frå våren Vi ser at det ikkje er godt nok samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i dei skriftlege faga. Det er størst avvik i matematikk. Det er spesielt låg score i faget matematikk. Skulane vil gjennom kartleggingsprøver, vurdering undervegs og tidleg innsats kunne setje inn nødvendige tiltak for å styrke dei grunnleggande ferdigheitene i faget Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Vi har sett som mål i 2014/2015 å kom opp på 40,0 grunnskulepoeng. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

29 Vurdering Vi ligg litt under nasjonalt nivå. Her er små endringar dei siste åra. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Målet er at flest mogleg som startar opp i vidaregåande skule skal halde fram. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vestnes kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke 95, ,3 97,8 Nasjonalt Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Vi hadde i % av elevane som starta opp i vidaregåande skule og fullførte første skuleår. I 2013 er der ein nedgang på elevar som fullfører første år på vidaregåande skule. Resultatet for skuleåret 2012/2013 viser ein nedgang i andel elevar som held fram i vidaregåande skule. Vestnes har vore med på Ny Giv- satsinga. Frå skuleåret 2013/2014 deltek vi i IKO, som er ei vidareføring av samarbeidet mellom grunnskulen og vidaregåande. IKO betyr: identifisering kartlegging oppfølging av elevar: med svake karakterar, stort fråvær, eller ein kombinasjon av desse. Aktuelle elevar får tilbod om fokusgrupper tett på. Kan og vere elevar som slit på andre områder. IKO særs gode resultat i høve fråfallsproblematikken. Det er vedtatt å gjennomføre IKO i alle dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal. IKO startar i grunnskulen og blir vidareført i vidaregåande. Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

30 Orientering frå OT-kontakt for Vestnes kommune, Leif Einar Næss Status for 2012/2013 viser at det totalt er 17 elevar frå alle kommunar i Romsdal som har slutta på VGO. 3 av elevane er frå Vestnes kommune. Av desse tre er ein på arbeidspraksis, ein på oppfølging/rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt for Vestnes og ein på I UNG gjennom Astero i Molde. I UNG er eit tilbod for ungdom som av ulike grunnar har tatt ei pause eller ikkje starta på vidaregåande skule. Kurset er primært for ungdommar mellom 16 og 21 år og tek sikte på å styrke muligheiter til ungdommen til å fullføre ordinært vidaregåande skuleløp eller komme over i opplæring i ønska yrke. Totalt har OT 49 ungdommar på si liste. Denne lista inkluderer ungdommar i alderen år, og som av ulike grunnar har slutta i VGO dei siste 4-5 åra. Det som ein må merke seg er at elevar som ikkje har eit ordinært opplæringstilbod kan i staden ha valt: studieår i utlandet eller privat skule, starta i ordinært arbeid og utsett lærlingtida, privatistar (ofte flinke ungdommar). Det er også ei anna gruppe som blir registret på OT si liste og det er elevar med lærlingplass i anna fylke, elevar som får oppfølging av NAV/OT-kontakt, elevar i arbeidspraksis og elevar som har slutta på VGO med psykososiale utfordringar Spesialundervisning Om Spesialundervisning Vi hadde ein liten nedgang i andel elevar med spesialundervisning skuleåret 2013/2014. Vi har sett oss som mål å få ytterlegare reduksjon på andel elevar med spesialundervisning i 2014/2015. Mål: 10 %. Bruke dei innsparte ressursane til å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Prioritere tidleg innsats. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. Enhet: Filter: Struktur: Vestnes Alle enheter Innsamling År Andel elever med enkelt vedtak, 1. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 2. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 3. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 4. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 5. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 6. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 7. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 8. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 9. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 10. trinn Andel elever med enkelt vedtak, totalt ,9 5,8 5,2 7,8 14,8 9,5 12,3 11,4 17,6 16,9 11, ,4 4,1 9,3 11,9 11,9 11,0 12,9 17,6 18,3 15,0 12, ,1 10,7 11,5 7,6 9,6 11,9 12,1 15,7 13,3 15,0 11, ,7 13,1 4,5 6,9 10,3 13,4 14,5 8,2 13,3 8,1 10,0 Vurdering Det er ein større andel av elevane i Vestnes som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Andel elevar med spesialundervisning i grunnskolen er no 8,3 prosent på nasjonalt nivå. Vi ser at ein særleg høg andel av elevane også på nasjonalt nivå som får spesialundervisning går på ungdomssteget. Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

31 Vidare tiltak Gjennom felles prosjektarbeid med Rauma som blei starta opp hausten 2012, er det no blitt utarbeidd ein utviklingsplan som har fått tittelen: Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet. Gjennom dette toårige prosjektarbeidet har det blitt sett fokus på korleis vi kan få betre ressursutnytting i høve både tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak. Prosjektgruppa konkluderte tidleg med at hovudfokuset og målet for prosjektet måtte vere auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn vil få behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Å få ned andel einskildvedtak om rett til spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp vil frigjere ressursar som kan nyttast meir fleksibelt i det ordinære tilbodet. På denne måten er det grunn til å tru at vi kan møte barna og deira behov på ein meir fleksibel og føremålstenleg måte. Utviklingsplanen er lagt ut på pedit felles nettstad for grunnskulesektoren i Vestnes. Dette toårige prosjektet vil og bli presentert saman med tilstandsrapporten på kommunestyremøte i Vestnes juni Vestnes har saman med Rauma søkt fylkesmannen om prosjektmidlar for å implementere styringsverktøy ved å etablere grunnleggande forståing og praksis etter avslutta toårig prosjektarbeid. God kvalitet i implementeringsarbeidet er vesentleg for å lukkast med utviklingsarbeid. For lite fokus på implementeringsarbeidet og -kvaliteten ved tiltaka som blir sett i verk, kan vere ei av dei største utfordringane i samband med eit utviklingsarbeid (Ertesvåg 2012). 3. System for oppfølging (internkontroll) 3.1 Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen Opplæringsliva krev at skuleeigar har eit heilskapleg system for kvalitetsvurdering av verksemda i grunnskulen. I tillegg til at systemet skal vere forsvarleg, skal det også kunne vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringstilbodet verkar slik at ein når dei måla som er fastsette i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Dette systemet blei utvikla i 2009 og er lagt under Skulebasert vurdering på PedIT. 3.2 Plan for kvalitetsutviklinga med delplan for kompetanseutvikling Kommunestyret vedtok revidert PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE, System for skulebasert vurdering Det er utvikla ein plan for skulebasert vurdering Plan for skulebasert vurdering Planen er utvikla for å stette krava i Forskrift til opplæringslova 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 3.4 Skulebesøk Administrasjonssjefen og kommunalsjefen for oppvekst har besøkt alle dei kommunale grunnskulane våren I drøftingane med skuleleiinga og plangruppene ved skulane tok vi utgangspunkt i sentrale område i Plan for skulebasert vurdering. Rapportar etter skulebesøka er utarbeidd. 3.5 Årsmelding Årsmeldinga for grunnskulen er ein del av Vestnes kommune si årsmelding for I årsmeldinga blir grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd I 2013, utval av KOSTRA tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Årsmeldinga blir handsama I kommunestyremøte mai Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014

32 4. Konklusjon Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på en god måte. Grunnskulane i Vestnes har i dag system for oppfølging av dette arbeidet. Gjennom dette arbeidet vil ein kunne vurdere resultat i grunnskulane både samla og skulevis. Gjennom dette arbeidet vil ein kunne orientere seg om status og utfordringar som gjer skulane i stand til å kunne gjere dei nødvendige kursendringar som må til for å gi elevane best mogleg læringsmiljø. Det er gjennom langsiktig arbeid vi kan oppnå dei gode resultat og i Vestnes har vi gjennom plan for kvalitetsutviklinga i grunnopplæringa felles satsingsområder for grunnskulane som skal tydeleggjere dette arbeidet. I tillegg har skulane eigne utviklingsplanar, for å kunne arbeide målretta med eigne utviklingsområder. Gjennom kartleggingsarbeidet vil skulane få ein ståstadsanalyse som seier noko om kva som er med å påverke både arbeidssituasjonen for dei tilsette og elevane si læring og læringsmiljø. Vestnes kommune deltok i 2013 på Den gode skuleeigar, som er eit opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ leiing. Målgruppe: folkevalde og administrative leiarar i kommune og fylkeskommune. KS ville gjennom dette programmet få skuleeigar til å forbetre praksis og styrke skuleeigarskapet. Siste samling var i april Utfordringa i Vestnes blir å få etablert gode møteplassar mellom politisk og administrative nivå. Gjennom aktiv dialog og samhandling vil skuleeigar kunne få kjennskap til kvalitet i opplæringa ved dei kommunale grunnskulane i Vestnes. Ein god skuleeigar har elevane si danning og læring som utgangspunkt og sett tydelege ambisjonar og langsiktige mål. Grunnskulane i Vestnes vil ha felles hovudfokus framover på: - å førebu ungdomsskulesatsinga til skuleåret 2015/ implementeringsarbeidet med å få ei felles forståing av omgrepa tilpassa opplæring spesialundervisning. Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014