Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Formannskapet Innkalling til møte i Formannskapet Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.16:45 Dei som er inhabile i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan bli innkalla, - jf. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Referatsak: Saksnr Innhald Lukka RS 2/2014 Samarbeid om legevakt med Ørskog, Stordal, Skodje og Ålesund Saksliste PS 44/2014 PS 45/2014 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte PS 46/2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 PS 47/2014 Tv-aksjonen NRK. Oppnemning av kommunekomite PS 48/2014 Omsorgsplan 2020 PS 49/2014 Organisering av budsjettprosessen for budsjettåret 2015 PS 50/2014 Inntektsrammer budsjett 2015 og økonomiplanperioden PS 51/2014 PS 52/2014 Vidareføring av behandlingstilbod - oppsøkande behandlingsteam (ACT - Asserty Community Treatment) Kjøp av nødstrømsaggregat PS 53/2014 Gnr 35 bnr samanslåing og sal av bustadtomt nr. 20 og 21 på Bakneset PS 54/2014 Gnr 35 bnr samanslåing og sal av bustadtomt nr. 16 og 17 på Bakneset PS 55/2014 Interkommunalt samarbeid mellom Vestnes og Rauma - resultat av forstudie Side2

3 PS44/2014Godkjenningavinnkalling PS45/2014Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 VESTNES KOMMUNE Administrasjonssjefen Ålesund kommune v/trones Vikan Ørskog kommune v/rådmannen Stordal kommune v/rådmannen Skodje kommune v/rådmannen Dato Dykkar ref. Vår ref. Saksnr. Saksbehandlar / Tlf / /70 Tone Roaldsnes Samarbeid om legevakt med Ørskog, Stordal, Skodje og Ålesund Eg viser til vedlagt brev frå Ørskog kommune. Dette er eit felles brev frå kommunane Ørskog, Vestnes og Stordal. Eg stadfestar at dette gjeld som ønskje frå Vestnes kommune for framtidig legevaktsamarbeid. Vestnes har ein vanskeleg bemanningssituasjon når det gjeld legevakt. Difor har vi prøvd å få til interkommunale løysingar allereie frå våren Nabokommunane la til rette for dette med mulig inkludering av Vestnes i interkommunal legevakt frå mai/juni. For å kunne inngå i interkommunal legevakt med Ørskog, Stordal, Skodje er vi imidlertid avhengige av samarbeid om legevakt på natt med Ålesund. Vi har fått melding om at Ålesund har problem med å ta med Vestnes inn i nattlegevakta i Ålesund før sommarferien Vi har respekt for denne tilbakemeldinga. Utfrå gjeldande situasjon retta difor underteikna ein førespørsel til samarbeidsutvalet for fastlegane i Vestnes, om noverande ordning med eiga legevakt kan gjelde fram til 1.januar På den måten slepp vi å framforhandle midlertidige legevaktsavtalar berre for hausten Dette er akseptert av fastlegane. Vestnes vil difor for resten av 2014 ha eiga legevakt med innleige av vikarar. Vi vil forhandle med Ålesund når tilbod føreligg om framtidig legevaktsamarbeid. Konklusjon: 1. Underteikna vil difor no gjere klart at felles brev frå kommunane Ørskog, Vestnes og Stordal til Ålesund kommune vedkomande framtidig legevaktsamarbeid står fast frå Vestnes si side når det gjeld ønske om samarbeid frå 1.januar Vestnes kommune sin førespørsel om deltaking i interkommunal legevakt for 2014 fell bort. Dette brevet vert berre sendt elektronisk. Med helsing Tone Roaldsnes administrasjonssjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Org.nr. Rådhuset Vestnes E-post:postmottak@vestnes.kommune.no Side4

5 Vedlegg: 1 Felles søknad til Ålesund kommune Kopi til: Kommuneoverlege Jan Håkon Fjeldheim Kommunalsjef Rune Håseth Journalpostnr:7538/2014 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side5

6 Ørskog kommune -Sunnmørsperla ved Storfjorden - Sentraladministrasjonen Ålesund kommune Vår ref. Dykkar ref. Dato: 14/ , G21/SYSY KAD, legevakt og nødnett. Likelydande svar til Ålesund kommune frå kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog. Eg viser til brev frå Ålesund kommune datert og møte i Ålesund rådhus Kommunane Skodje, Stordal og Ørskog driv i dag ei interkommunal legevakt i lokalar på Sjøholt. Vestnes kommune vil slutte seg til denne legevakta i løpet av kort tid. Frå trekkjer Skodje kommune seg ut av legevakta, og frå same dato vert det dei 3 kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog som samarbeider om legevakta lokalisert på Sjøholt. Kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog har behov for og ynskjer å ta del i nattlegevakt i same omfang som i dag, kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphald KAD og nytt nødnett med legevaktvarsling. Kommunane ynskjer ikkje i denne omgangen å ta del i tilbodet om observasjonssenger. 1. Kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphald KAD: Kommunane hadde primært eit ynskje om å opprette tilbod om KAD-senger nærare brukarane. Ein ser at dette vert vanskelig ut frå dei faglege krava til KAD-senger. Kommunane kan forstå at ein må ha oversiktlige og klare retningsliner for innlegging og drift av KADsengene, men ein er takksam for at kravet om full deltaking i legevakt er teke ut. Uansett vil innlegging i KAD-sengene på dagtid skje frå legane i dei forskjellige kommunane slik at ein må finne retningsliner alle legane fylgjer, anten innlegging skjer frå den einskilde kommune, frå andre legevakter eller frå legevakta i Ålesund. Vi har tru på at ein kan finne gode driftsmodellar og gode rutinar for innlegging i KAD-sengene. I ny avtale for legevakta i Skodje, Stordal, Vestnes og Ørskog har ein prøvd å ta høgde for dette ved å ta inn i avtalen mellom kommunane: Legane plikter å rette seg etter avtale om samarbeid med Ålesund kommune vedrørande kommunal øyeblikkelig hjelp døgnopphald og legevaktvarsling når avtalen vert vedtatt. Kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog ynskjer å delta i interkommunal drift av KAD-senger i Ålesund. 2. Interkommunal legevakt: Den interkommunale legevakta for Stordal, Vestnes og Ørskog har tilstrekkelig tal legar til drifta. Vi meiner den lokale legevakta er eit fagleg solid og godt tilbod til befolkninga. Vi trur det er særs viktig å behalde legevakta med legetilbod til sjukeheimspasientar, beredskap ved ulykker og for å oppretthalde ein generell samfunnsberedskap. Redusert reisetid for publikum i kommunane er og viktig. Postadresse.: 6240 Ørskog Telefon: Bankgiro: Telefaks: Internettadr: E post: post@orskog.kommune.no Org.nr: Side6

7 Legekontora i kvar kommune dekker øyeblikkelig hjelp tilbodet i opningstida kvardagar og den lokale legevakta fram til kl Den lokale legevakta har tilbod frå kl til kl laurdagar, søndagar og helgedagar. Kommunane har fortsett behov for å ta del i den interkommunale legevakta i Ålesund frå kl til kl kvar dag. Kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog ynskjer å delta i interkommunal legevakt i Ålesund alternativ c) natt. 3. Observasjons senger knytt til legevakta. Kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog ynskjer inntil vidare ikkje å ta del i dette tilbodet. 4. Nytt nødnett Kommunane ynskjer framleis å ta del i nytt nødnett og legevaktvarsling. Avslutningsvis: Kommunane Stordal, Vestnes og Ørskog ønskjer å spele inn at det i framtidig avtaleinngåing bør ligge ein gjensidig oppseiingsfrist på maksimum 2 år. Det har elles ikkje vore tid i kommunane til handsame å dette politisk. Det vert difor teke atterhald om politisk godkjenning i kvar kommune. Med helsing Synnøve Vasstrand Synnes Rådmann Kopi: Rådmannen i Stordal kommune Rådmannen i Vestnes kommune Side7 Side 2 of 2

8 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 2008/1252 Saksbehandlar: Gisela Stene Smith-Nilsen Dato: Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2014 Kommunestyret Administrasjonssjefen si innstilling 1. Tilstandsrapporten for grunnskulen i Vestnes kommune 2013 vert teken til vitande. 2. Skulane arbeider vidare med utfordringar som kjem fram av rapporten. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I opplæringslova Ansvarsomfang står det: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Side8

9 Vurdering: Gjennom ein årleg tilstandsrapport får kommunestyret viktig informasjon om verksemda i grunnskulen og om resultat innanfor målbare områder. Rapporten om tilstanden i opplæringa skal omhandle læringsmiljø, læringsresultat og fråfall. Administrasjonssjefen og kommunalsjef for oppvekst har vore på skulebesøk, der desse tema har vore drøfta saman med skuleleiinga og plangruppa ved kvar skule. Rapport etter skulebesøka er lagt ut på og utgjer ein del av bakgrunnsmaterialet for tilstandsrapporten. Kommunestyret som skuleeigar har ansvaret med å legge til rette for eit godt opplæringsmiljø som igjen skal gjere det mogleg å oppnå gode læringsresultat. Sidan april 2013 og fram til april 2014 har Vestnes kommune delteke på KS sitt utdanningsprogram Den gode skuleeigar. Målet med samlingane har vore å gi folkevalde og tilsette i kommuneadministrasjonen auka kunnskap og ferdigheiter i dialogbasert styring av grunnskulen. Frå dei folkevalde har det delteke 3 medlemmar frå kommunestyret, der ein av deltakarane har vore varaordførar. Frå kommuneadministrasjonen har det vore kommunalsjef for oppvekst som har delteke. Utfordringa blir å få etablert den gode møteplass mellom kommunestyret og skuleleiarane, slik at skuleeigar kan få auka sin kunnskap om grunnskulane i Vestnes gjennom dialogbasert møte. Særutskrift til: Grunnskulane i Vestnes Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utdanningsavdelinga Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Side9

10 Mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes 2013 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Side10

11 Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side11

12 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Mobbing på skolen Meistring Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Elevdemokrati og medverknad Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Spesialundervisning Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...32 Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side12

13 1. Samandrag o Talet på elevar og lærarårsverk Nedgang i elevtalet med 86 elevar sidan Nedgang årsverk undervisningsstillingar, med ein reduksjon på 7,6 årsverk i perioden Dette er status pr o Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i perioden , viser at gruppestorleiken på barnesteget (elevar pr. lærar) er lik kommunane det er naturleg og samanlikne seg med. Samanliknar ein gruppestorleiken på barnesteget med Møre og Romsdal fylke og nasjonalt nivå, ligg Vestnes noko lågare. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her. Dette fordi indikatoren inkluderer timar med spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. På ungdomssteget er gruppene og litt lågare når ein samanliknar seg med andre. Noko av forklaringa her er at det frå inneverande skuleår så har ungdomssteget ved Tomrefjord skule blitt styrka med 2 lærarstillingar gjennom tilskottsordning frå utdanningsdirektoratet. Årsak til slik auke er at skular med ungdomssteg der gruppestorleiken var på over 20 elevar pr. lærar skuleåret og som hadde grunnskulepoeng under snittet for landet, skulle bli styrka med lærartettleiken. Dette er ei tilskottsordning som skal gå over fire år i perioden august 2013 og som vil bli avslutta juni o Læringsmiljø Resultata viser at elevane i grunnskulane i Vestnes kommune trivst godt. Felles satsingsområde i grunnskulane for å styrke både læringskvaliteten og det psykososiale miljøet i skulen, viser gode resultat. Dette kjem og fram i årsmeldinga for grunnskulen som blei presentert i kommunestyret mai Vi har no fått utarbeidd styringsindikatorar innan opplevd - og objektiv kvalitet, med mål for 2014/2015. Dette for å sikre ei systematisk oppfølging av mål og resultat i grunnskulen. Resultat frå brukarundersøkinga haust 2013 viser høg trivsel blant elevane både på barne- og ungdomssteget i Vestnes kommune. Det er og godt miljø i skulane med lite mobbing. Undersøkinga viser at skulane må arbeide vidare med å styrke elevane si oppleving av meistring, fagleg støtte frå lærar, vurdering for læring og at skulearbeid er viktig for klassen. Her kan vi bli betre og utifrå samanlikning med andre ser ein at dette er ei utfordring også på landsnivå. Tidleg innsats og fagleg kompetanseheving gjennom vidareutdanning av lærarar, ungdomsskulesatsinga med fokus på klasseleiing er viktige satsingsområde her. o Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng I lesing og rekning er resultatet på 5.årssteg under nasjonalt nivå. Dette gir skulen utfordringar i sitt vidare arbeid med tidleg innsats. Her må ei satsing inn på småskulesteget og eitt tiltak som er sett i gong for å styrke leseferdigheitene er opplæringsprogrammet Skrive seg til lesing (STL). Dette er ei tekstskaping på datamaskin som blei innført i 1.klasse ved skuletart Frå skuleåret 2014/2015 vil både 1. og 2.klasse ta del i denne opplæringa. Målet er at alle fire årsstega på småskulesteget skal ha slik opplæring innan ein fire års periode. På ungdomssteget er det gode resultat både i lesing og rekning på 8.årssteg, der fleire elevar har kome opp på eit høgare nivå og færre på nivå 1 og 2. Skala går frå 1-5, der 5 er best. Standpunktkarakterane til avgangselevane viser godt samsvar med gjennomsnittsresultata for landet i dei fleste av faga, med unnatak av matematikk eksamen. Resultatet her viser eit større avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. I grunnskulepoeng ligg vi på same nivå som kommunegruppe 10 (samanliknbare kommunar), men noko lågare enn fylke og landsnivå. Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side13

14 o Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevar i Vestnes startar i vidaregåande opplæring. Status viser at det var 3 elevar frå Vestnes som av ulike årsaker slutta på VGO i 2012/2013 i løpet av første skuleåret. Elevar som sluttar i VGO får oppfølging og rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt (oppfølgingstenesta) for Vestnes. o Spesialundervisning Det er ein større andel av elevane som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Andel elevar med spesialundervisning viser likevel ein nedgang samanlikna med tidlegare år. Vi ser at ein stor andel av elevar som får spesialundervisning går på ungdomssteget. Gjennom felles prosjektarbeid med Rauma som blei starta opp hausten 2012 har vi fått sett fokus på korleis vi kan få auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn skal ha behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Prosjektleiar orienterer nærmare om prosjektet i samband med presentasjonen av tilstandsrapporten 2013 til skuleeigar. Vestnes har saman med Rauma søkt fylkesmannen om prosjektmidlar for å implementere styringsverktøy ved å etablere grunnleggande forståing og praksis etter avslutta toårig prosjektarbeid. o System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er eit reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. I tillegg er det laga eit system for skulebasert vurdering innanfor sentrale område som blir regulert av lov og forskrift. Det er gjennomført skulebesøk i 2013, der tema var plan for skulebasert vurdering. I tillegg til tilstandsrapporten er det utarbeidd ei årsmeldinga for grunnskulen, som er ein del av Vestnes kommune si samla årsmelding I årsmeldinga er grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd i 2013, utval av KOSTRA tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Kommunestyret handsamar årsmeldinga i kommunestyremøte mai Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side14

15 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverk. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar » Årsverk for undervisningspersonale 78,2 77,5 74,5 72,4 70,6 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering I perioden har talet på årsverk i undervisninga blitt redusert med 7,6 årsverk. Elevtalet er redusert med 86. Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side15

16 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. Ingen vedtekne lokale mål. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side16

17 KOSTRA tal Møre og Landet - skule, SFO m.m. Vestnes Romsdal eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna Gjennomsnittleg gruppestørrelse årstrinn 12,6 13,2 13,5 11,9 12,2 15,1 14,2 - Gj snitt gruppest årstrinn 12,7 13,0 13,3 11,9 12,6 14,6 14,6 - Gj. Snitt gruppest årstrinn 12,1 12,3 12,9 11,4 10,8 13,4 14,0 - Gj. snitt gruppest årstr 12,9 14,2 14,3 12,6 13,4 17,5 13,8 Vurdering Paragrafen i Opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversikta som viser lærartettleiken på dei tre hovudstega. Vi ser at gruppestorleiken i snitt er lik mellom hovudstega på småskulesteget og vi ligg no under gjennomsnittet for fylket og landet. Dette er ei positiv endring frå tidlegare år. Viktig å merke seg at indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side17

18 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side18

19 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering I Vestnes har vi gjennom åra fått etablert felles satsingsområde for å styrke det psykososiale miljøet i skulen. MOT Vestnes har vore MOT kommune sidan Evalueringa viser at skular med MOT over tid reduserer mobbing, trakassering, narkotikamisbruk og alkoholbruk i ung alder. Gjennom trivselsprogrammet som er eit program utvikla av firmaet Trivselsleder AS, får elevar på klasse delta på leikekurs. Deretter får elevane ansvaret for å legge til rette for aktivitetar i friminutta. Skulane arbeider og med eit haldningsskapande program for elevar klasse, DET ER MITT VALG (DMV) er eit haldningsskapande klassemiljøprogram som kan følgje barna frå barnehagen og heilt ut i vidaregåande skule. Opplegget er teori- og forskingsbasert, og er laga ut frå eit primærførebyggande perspektiv med vekt på langsiktig og systematisk arbeid Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane skal rapportere at dei opplever meistring som på nasjonalt nivå Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side19

20 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side20

21 Vurdering Inneverande skuleår scorar vi litt lågare enn nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det vi viser til her. Viktig å ha fokus vidare framover på dette området. Meistring er ein viktig faktor for at elevane skal utvikle motivasjon for å lære. Ved å satse på tidleg innsats, auka lærartettleik på dei lågaste klassestega og tilpassa opplæring kan vi legge eit godt grunnlag for oppleving av meistring tidleg i eleven sitt møte med skulen i Vestnes Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side21

22 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Inneverande skuleår scorar vi litt lågare enn nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Det er høgare score på 7.årssteg enn 10.årssteg. Dette gjer seg også gjeldande i resultatet for kommunegruppe 10, fylkes- og nasjonalt nivå Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Gjennom arbeidet vurdering undervegs, så skal eleven få tilpassa arbeidsoppgåver, der deimøter utfordringar tilpassa sitt kunnskapsnivå. Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side22

23 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side23

24 Vurdering Her viser resultatet at vi ligg litt under resultatet på nasjonalt nivå. 7.årssteg scorar høgare enn 10.årssteg. Skulane i Vestnes har mange kartleggingsverktøy som gir undervegsvurdering. Resultatet viser at dette er eit viktig satsingsområde for skulane å arbeide vidare med, i sitt møte med elevane Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever ein god læringskultur og at vi scorar på same nivå som nasjonalt. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side24

25 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Her scorar alle nivå lågt, sjølv om vi i Vestnes ligg nært opp til nasjonalt nivå. Dette er ei viktig undervegsvurdering som skulen må ha fokus på i sitt vidare arbeid ved eigen skule. Skulane har og ein viktig møtearena mellom elevar og føresette der slike tilbakemeldingar skal drøftast mellom partane. God klasseleiing er og sentralt for å få etablert god læringskultur i skulen. Skuleleiarane i Vestnes skal i 2014/2015 førebu arbeidet med ungdomsskulesatsinga, som skulane i Vestnes skal gjennomføre skuleåret 2015/2016. Klasseleiing eit sentralt tema i dette arbeidet Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever elevdemokrati og medverknad som på nasjonalt nivå. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side25

26 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side26

27 Vurdering Ikkje høg scoring, der vi ligg litt under resultatet på nasjonalt nivå. Korleis elevane tolkar medverknad er kanskje med på å gi eit lågare resultat enn det ein hadde håpa på. Skulane i Vestnes har rutinar på elevrådsarbeid og klasserådsarbeid. Aktuelt tema å ta opp i skulane, slik at ein får etablert ei felles forståing av omgrepa elevdemokrati og medverknad mellom elevar og elev/lærar Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side27

28 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Sjølv om der er god trivsel på skulen, så vil det vere viktig å halde fram det førebyggande arbeidet med å setje i verk tiltak. Systematisk arbeid på alle nivå i skulen gjer at vi kan fange opp elevar som opplever mobbing i ein tidleg fase. Då er det også størst sjanse på å få stoppa slik negative handlingar som mobbing er Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side28

29 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn nasjonalt nivå på grunn av resultata frå Vi ønskjer å heve nivået noko, men trur det er lite realistisk å setje mål til nasjonalt nivå for 2014/2015. Vi har sett som mål at 65 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i lesing i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi må ha som mål at fleire av elevane går over på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Tiltak vi har sett inn for å få ei positiv endring her er nærmare beskrive i samandraget under overskrifta Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng. Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side29

30 Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Her scorar 8.steg over nasjonalt nivå på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Her har vi sett oss mål som er noko høgare enn nasjonalt nivå. Mål for skuleåret 2014/2015 er at 73,8 % av elevane på dette årssteg skal score på dei 3 høgaste nivåa (nasjonalt 70 %). Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side30

31 Vurdering Ei positiv endring som viser at 8.klasse scorar over nasjonalt nivå jf. lokale mål i årsmeldinga Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn nasjonalt nivå på grunn av resultata frå Vi ønskjer å heve nivået noko, men trur det er lite realistisk å setje mål til nasjonalt nivå for 2014/2015. Vi har sett som mål at 60 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i rekning i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side31

32 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi må ha som mål at fleire av elevane går over på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Tiltak vi har sett inn for å få ei positiv endring her er nærmare beskrive i samandraget under overskrifta Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side32

33 Lokale mål Her scorar 8.steg over nasjonalt nivå på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Her har vi sett oss mål som er noko høgare enn nasjonalt nivå. Mål for skuleåret 2014/2015 er at 75,7 % av elevane på dette årssteg skal score på dei 3 høgaste nivåa nasjonalt 70 %). Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ei positiv endring som viser at 8.klasse scorar over nasjonalt nivå jf. lokale mål i årsmeldinga Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side33

34 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Målet er å få fleire elevar på nivå 2 og 3. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 25 %, nivå 2 = 50 % og nivå 3 = 25 %. Vi ligg lågare enn nasjonalt nivå og har som mål å kome opp på dette nivået Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side34

35 Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Vi har som mål å vere på nasjonalt nivå. Engelsk nasjonale prøver blir gjennomført av 8.steg på ungdomsskulen. Resultatet for 2013/2014 viser at vi ligg over kommunegruppe, likt med fylkesnivå og litt under nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 10 %, nivå 2 = 20 %, nivå 3 = 40 %, nivå 4 = 20 % og nivå 5= 10 %. Ei positiv utvikling der færre elevar er på dei lågaste nivåa og fleire på nivå 3, 4 og 5. Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side35

36 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Vi har sett opp mål for standpunktkarakterar for 2014/2015. I norsk hovudmålskriftleg 4,0. I norsk sidemål, skriftleg 4,0. I engelsk, skriftleg 3,9. Matematikk, skriftleg 3,5. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side36

37 Vurdering Resultata er frå våren Vi ser at det ikkje er godt nok samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i dei skriftlege faga. Det er størst avvik i matematikk. Det er spesielt låg score i faget matematikk. Skulane vil gjennom kartleggingsprøver, vurdering undervegs og tidleg innsats kunne setje inn nødvendige tiltak for å styrke dei grunnleggande ferdigheitene i faget Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Vi har sett som mål i 2014/2015 å kom opp på 40,0 grunnskulepoeng. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side37

38 Vurdering Vi ligg litt under nasjonalt nivå. Her er små endringar dei siste åra. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Målet er at flest mogleg som startar opp i vidaregåande skule skal halde fram. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Vestnes kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke 95, ,3 97,8 Nasjonalt Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Vi hadde i % av elevane som starta opp i vidaregåande skule og fullførte første skuleår. I 2013 er der ein nedgang på elevar som fullfører første år på vidaregåande skule. Resultatet for skuleåret 2012/2013 viser ein nedgang i andel elevar som held fram i vidaregåande skule. Vestnes har vore med på Ny Giv- satsinga. Frå skuleåret 2013/2014 deltek vi i IKO, som er ei vidareføring av samarbeidet mellom grunnskulen og vidaregåande. IKO betyr: identifisering kartlegging oppfølging av elevar: med svake karakterar, stort fråvær, eller ein kombinasjon av desse. Aktuelle elevar får tilbod om fokusgrupper tett på. Kan og vere elevar som slit på andre områder. IKO særs gode resultat i høve fråfallsproblematikken. Det er vedtatt å gjennomføre IKO i alle dei vidaregåande skulane i Møre og Romsdal. IKO startar i grunnskulen og blir vidareført i vidaregåande. Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side38

39 Orientering frå OT-kontakt for Vestnes kommune, Leif Einar Næss Status for 2012/2013 viser at det totalt er 17 elevar frå alle kommunar i Romsdal som har slutta på VGO. 3 av elevane er frå Vestnes kommune. Av desse tre er ein på arbeidspraksis, ein på oppfølging/rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt for Vestnes og ein på I UNG gjennom Astero i Molde. I UNG er eit tilbod for ungdom som av ulike grunnar har tatt ei pause eller ikkje starta på vidaregåande skule. Kurset er primært for ungdommar mellom 16 og 21 år og tek sikte på å styrke muligheiter til ungdommen til å fullføre ordinært vidaregåande skuleløp eller komme over i opplæring i ønska yrke. Totalt har OT 49 ungdommar på si liste. Denne lista inkluderer ungdommar i alderen år, og som av ulike grunnar har slutta i VGO dei siste 4-5 åra. Det som ein må merke seg er at elevar som ikkje har eit ordinært opplæringstilbod kan i staden ha valt: studieår i utlandet eller privat skule, starta i ordinært arbeid og utsett lærlingtida, privatistar (ofte flinke ungdommar). Det er også ei anna gruppe som blir registret på OT si liste og det er elevar med lærlingplass i anna fylke, elevar som får oppfølging av NAV/OT-kontakt, elevar i arbeidspraksis og elevar som har slutta på VGO med psykososiale utfordringar Spesialundervisning Om Spesialundervisning Lokale mål Vi hadde ein liten nedgang i andel elevar med spesialundervisning skuleåret 2013/2014. Vi har sett oss som mål å få ytterlegare reduksjon på andel elevar med spesialundervisning i 2014/2015. Mål: 10 %. Bruke dei innsparte ressursane til å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Prioritere tidleg innsats. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Grunnskole - Andel elever med enkeltvedtak Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning, fordelt på årstrinn. Enhet: Filter: Struktur: Vestnes Alle enheter Innsamling År Andel elever med enkelt vedtak, 1. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 2. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 3. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 4. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 5. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 6. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 7. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 8. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 9. trinn Andel elever med enkelt vedtak, 10. trinn Andel elever med enkelt vedtak, totalt ,9 5,8 5,2 7,8 14,8 9,5 12,3 11,4 17,6 16,9 11, ,4 4,1 9,3 11,9 11,9 11,0 12,9 17,6 18,3 15,0 12, ,1 10,7 11,5 7,6 9,6 11,9 12,1 15,7 13,3 15,0 11, ,7 13,1 4,5 6,9 10,3 13,4 14,5 8,2 13,3 8,1 10,0 Vurdering Det er ein større andel av elevane i Vestnes som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Andel elevar med spesialundervisning i grunnskolen er no 8,3 prosent på nasjonalt nivå. Vi ser at ein særleg høg andel av elevane også på nasjonalt nivå som får spesialundervisning går på ungdomssteget. Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side39

40 Vidare tiltak Gjennom felles prosjektarbeid med Rauma som blei starta opp hausten 2012, er det no blitt utarbeidd ein utviklingsplan som har fått tittelen: Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet. Gjennom dette toårige prosjektarbeidet har det blitt sett fokus på korleis vi kan få betre ressursutnytting i høve både tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak. Prosjektgruppa konkluderte tidleg med at hovudfokuset og målet for prosjektet måtte vere auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn vil få behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Å få ned andel einskildvedtak om rett til spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp vil frigjere ressursar som kan nyttast meir fleksibelt i det ordinære tilbodet. På denne måten er det grunn til å tru at vi kan møte barna og deira behov på ein meir fleksibel og føremålstenleg måte. Utviklingsplanen er lagt ut på pedit felles nettstad for grunnskulesektoren i Vestnes. Dette toårige prosjektet vil og bli presentert saman med tilstandsrapporten på kommunestyremøte i Vestnes juni Vestnes har saman med Rauma søkt fylkesmannen om prosjektmidlar for å implementere styringsverktøy ved å etablere grunnleggande forståing og praksis etter avslutta toårig prosjektarbeid. God kvalitet i implementeringsarbeidet er vesentleg for å lukkast med utviklingsarbeid. For lite fokus på implementeringsarbeidet og -kvaliteten ved tiltaka som blir sett i verk, kan vere ei av dei største utfordringane i samband med eit utviklingsarbeid (Ertesvåg 2012). 3. System for oppfølging (internkontroll) 3.1 Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen Opplæringsliva krev at skuleeigar har eit heilskapleg system for kvalitetsvurdering av verksemda i grunnskulen. I tillegg til at systemet skal vere forsvarleg, skal det også kunne vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringstilbodet verkar slik at ein når dei måla som er fastsette i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Dette systemet blei utvikla i 2009 og er lagt under Skulebasert vurdering på PedIT. 3.2 Plan for kvalitetsutviklinga med delplan for kompetanseutvikling Kommunestyret vedtok revidert PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE, System for skulebasert vurdering Det er utvikla ein plan for skulebasert vurdering Plan for skulebasert vurdering Planen er utvikla for å stette krava i Forskrift til opplæringslova 2-1: Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 3.4 Skulebesøk Administrasjonssjefen og kommunalsjefen for oppvekst har besøkt alle dei kommunale grunnskulane våren I drøftingane med skuleleiinga og plangruppene ved skulane tok vi utgangspunkt i sentrale område i Plan for skulebasert vurdering. Rapportar etter skulebesøka er utarbeidd. 3.5 Årsmelding Årsmeldinga for grunnskulen er ein del av Vestnes kommune si årsmelding for I årsmeldinga blir grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd I 2013, utval av KOSTRA tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Årsmeldinga blir handsama I kommunestyremøte mai Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side40

41 4. Konklusjon Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld.nr 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på en god måte. Grunnskulane i Vestnes har i dag system for oppfølging av dette arbeidet. Gjennom dette arbeidet vil ein kunne vurdere resultat i grunnskulane både samla og skulevis. Gjennom dette arbeidet vil ein kunne orientere seg om status og utfordringar som gjer skulane i stand til å kunne gjere dei nødvendige kursendringar som må til for å gi elevane best mogleg læringsmiljø. Det er gjennom langsiktig arbeid vi kan oppnå dei gode resultat og i Vestnes har vi gjennom plan for kvalitetsutviklinga i grunnopplæringa felles satsingsområder for grunnskulane som skal tydeleggjere dette arbeidet. I tillegg har skulane eigne utviklingsplanar, for å kunne arbeide målretta med eigne utviklingsområder. Gjennom kartleggingsarbeidet vil skulane få ein ståstadsanalyse som seier noko om kva som er med å påverke både arbeidssituasjonen for dei tilsette og elevane si læring og læringsmiljø. Vestnes kommune deltok i 2013 på Den gode skuleeigar, som er eit opplærings- og utviklingsprogram for politisk og administrativ leiing. Målgruppe: folkevalde og administrative leiarar i kommune og fylkeskommune. KS ville gjennom dette programmet få skuleeigar til å forbetre praksis og styrke skuleeigarskapet. Siste samling var i april Utfordringa i Vestnes blir å få etablert gode møteplassar mellom politisk og administrative nivå. Gjennom aktiv dialog og samhandling vil skuleeigar kunne få kjennskap til kvalitet i opplæringa ved dei kommunale grunnskulane i Vestnes. Ein god skuleeigar har elevane si danning og læring som utgangspunkt og sett tydelege ambisjonar og langsiktige mål. Grunnskulane i Vestnes vil ha felles hovudfokus framover på: - å førebu ungdomsskulesatsinga til skuleåret 2015/ implementeringsarbeidet med å få ei felles forståing av omgrepa tilpassa opplæring spesialundervisning. Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2014 Side41

42 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: X03 Arkivsaksnr.: 2014/585 Saksbehandlar: Odd Jarle Talberg Dato: Tv-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp. Oppnemning av kommunekomite Utval Møtedato Utvalssak Formannskapet /2014 Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes formannskap vel ordføraren som leiar av kommunekomiteen for TV-aksjonen NRK 2014, der midlane skal gå til Kirkens Nødhjelp. Nina Kvernmo blir komitemedlem som lokal representant for mottakarorganisasjonen. Dagleg leiar for Frivilligsentralen, Karianne Bergset Austnes, og Odd Jarle Talberg frå kommuneadministrasjonen blir komitemedlemmar med sistnemnde som komitesekretær. Kommunekomiteen supplert med koordinatorar frå dei 12 bygdelaga der innsamlinga skjer lokalt, søndag 19. oktober. 2. Vestnes formannskap vedtek å bevilge kr til Tv-aksjonen NRK 2014 Kirkens Nødhjelp, frå formannskapet sin konto (ca 1 kr pr innbyggar). SAKSUTGREIING: Bakgrunn: I vedlagte skriv frå fylkesaksjonsleiinga, oppmodar ein ordføraren til å opprette ein kommunekomite for Tv- aksjonen NRK Aksjonen skal gjennomførast søndag 19. oktober og aksjonsmidlane skal gå til Kirkens Nødhjelp og deira arbeid for menneske som manglar reint vatn. Drikkevatn og vatn til å vaske seg i, er grunnleggande føresetnader for liv og helse. Tilgang til reint vatn skaper også mange og viktige ringverknader. Kvinner og jenter får t.d. frigjort tid til å gå på skule medan nyfødde lettare overlever av di dei ikkje får vassborne sjukdomar og diare. Vurdering: Føreslåtte komitemedlemmar er førespurd og har takka ja. Med midlane frå årets TV-aksjon skal vi sikre varig tilgang til reint vatn for ein million menneske, seier Kirkens Nødhjelp. Side42

43 Oppnemning av ein mindre kommunekomite som følgjer opp og som kan supplerast, har fungert godt i Vestnes kommune. Felles bøssematriell blir klårgjort sentralt av frivillige på Frivilligsentralen. Supplerande koordinatorar i bygdelaga blir rekruttert frå lokale, frivillige organisasjonar som er viktige samarbeidspartar for kommunekomiteen. Alt etter kva organisasjon som får aksjonsmidlane, går gjerne koordineringsansvaret på rundgang i bygdelaga. Med små kulturmidlar tilgjengeleg har kommunen lagt opp til å kunne påskjønne laga for slikt koordineringsansvar. Lokal oppteljing av innsamla midlar har fram til no rullert mellom dei to lokale bankane. Oppteljingsbanken har då stilt med gratis mannskap på aksjonsdagen. I 2014 er det Sparebanken Møre sin tur. Mottakarorganisasjonen siste år, vart bevilga eit aksjonstilskot frå formannskapet, tilsvarande ei krone pr. innbyggar. Tidligare har det vore gitt både større og mindre aksjonsbeløp. Særutskrift til: Kommunekomiteen, Sparebanken Møre, Vestnes. Vedlegg: 1 Anmodning om å opprette kommunekomitè for TV-aksjonen NRK Brev til komitè Side43

44 Sake-nr.: 1 Geir Inge Lien Vestnes Kommune Rådhuset, 6390 Vestnes ves JES KOMMUNE r, Ålesund TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Anmodning om å opprette kommunekomit for TV- aksjonen NRK 2014 Tusen takk for innsatsen Vestnes kommune gjorde for TV-aksjonen i fjor! I år går aksjonen til Kirkens Nødhjelp og sammen skal vi gi varig tilgang til rent vann for over en million mennesker. Aksjonen arrangeres søndag 19. oktober. Kommunekomiteen er avgjørende for å mobilisere organisasjoner, skoler, næringsliv, foreninger, idrettslag og bøssebærere. I år fyller TV-aksjonen 40 år! Vi håper du vil medvirke til at årets TV-aksjon blir en knallsuksess ved å påta deg vervet som leder for kommunekomiteen i Vestnes. Som leder for kommunekomiteen er du en døråpner og et ansikt utad for organiseringen av verdens største dugnad og innsamlingsaksjon. Komiteen bør også bestå av ressurspersoner fra kommune, skole, foreninger og næringsliv som kan bidra til å engasjere frivillige og bøssebærere til årets aksjon. Vedlagt finner du en brosjyre med forslag til oppgaver og roller som komiteen kan ta på seg for å mobilisere så mange lokale støttespillere som mulig. Ved å inkludere flere mennesker i komiteen som oppgavene kan fordeles på, blir arbeidet lettere for hvert enkelt medlem. TV-aksjonen NRK 2014 går til Kirkens Nødhjelp og deres arbeid med å skaffe varig tilgang til rent vann til over en million mennesker i åtte land. Tilgang til rent vann, tilfredsstillende sanitære forhold og kunnskap om hygiene er grunnleggende forutsetninger for at enkeltmennesker kan ha et godt, verdig liv og for samfunnsutvikling. Årets aksjon heter derfor "Vann forandrer alt". Kirkens Nødhjelp har tett kontakt med kirker og menigheter over hele landet. Den norske kirke har vært en viktig støttespiller for TV-aksjonen i mange år, og er en samarbeidspartner også i år. Rundt om i Norges kommuner er det allerede mange av Kirkens Nødhjelps støttespillere som ivrer etter å komme i gang med TV-aksjonen i sitt lokalmiljø. Når kornmunekomiteen er utnevnt, ber vi om at sammensetningen av denne fylles ut på vedlagte registreringsskjema og returneres til fylkesaksjonsleder innen 3. luni. Det vil opprettes en fylkesaksjonskomité i Møre og Romsdal som ledes av fylkesordføreren. Fylkesaksjonskomiteen vil fungere som en regional støttespiller i gjennomføringen av innsamlingen. Vi gleder oss til et nytt og spennende TV-aksjonsår, og ser frem til et godt samarbeid med Vestnes kommune. hil en OVsàvik Fylkesaksjonsleder i Møre og Romsdal, Tif : , mail moreogromsdal@tvaksjonen.no Side44

45 I Oslo, 22. april 2014 Kjære komit& Det er igjen tid for TV-aksjonen! I år skal vi, sammen med Kirkens Nødhjelp, skaffe varig tilgang til rent vann for over &) million mennesker. Aksjonen har treffende fått navnet "Vann forandrer alt". Tilgang til vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen utvikler hele samfunn. I denne pakken er det informasjon vi håper vil gjøre jobben din enklere og morsommere: Kalendere med viktige datoer, hver måned i aksjonsåret. Hovedbrosjyrer hvor du kan lese historier om vann og Kirkens Nødhjelp, TVaksjonens 40-årsjubileum og frivilligheten. Brosjyre med tips om hvordan man best kan organisere arbeidet i kommune- eller bydelskomiteen. Gjennom 40 år har TV-aksjonen samlet inn syv milliarder kroner, som har hjulpet mange millioner mennesker. I år nytter hjelpen også. I 2009 døde et barn av vannrelaterte sykdommer hvert 15. sekund. I 2013 var dette utsatt til hvert 21. sekund. De seks sekundene sparer livet til 1656 barn hver dag. Kirkens Nødhjelp vet hvordan de skal skape varig tilgang til vann, det nytter, og det skaper utrolig mange positive ringvirkninger i menneskers liv. La oss sammen arrangere en heidundrende TV-aksjon for å skaffe over en million mennesker tilgang til rent vann og for å feire TV-aksjonens 40-årsjubileum! Vennlig hilsen, Kari Bucher Aksjonsleder TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Rinned.no I post@tsaksjonen.no I Innsamlingskonto: I Næringslisskonto: Side45

46 Kontaktinformasjon til fylkes- og byaksjonslederne: Hordaland Cecilie Bartnes Bergen Marthe Jansen Rogaland Tone Therese Paulsen og Stavanger Nord- og Magnus Kjøraas Sør- Trøndelag Trondheim Sarah Føreland Oslo Agnethe Kristin Mikkelsen Akershus Anne-Lene Rasmussen Aust- og Anita Mørland Vest-Agder Telemark Arild Flatland Oppland Wiggo Slåttsveen Hedmark Tore Topp Buskerud Line Vettestad Vestfold Line Vettestad Svalbard Inge Lene Villumsen Troms og Per-Olaf Fure Fin nmark Nordland Per-Olaf Fure Møre og Morten Oksavik Romsdal Sogn og Kristin Sandal Fjordane Østfold Renate Holm TV-aksjonen NRK Kirkens Nødhjelp Blimed.no I post@tvakslonen.no I Innsamlingskonto: I Næringslivskonto: Side46

47 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 2013/4 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Omsorgsplan 2020 Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Helse- og omsorgsutvalet /2014 Formannskapet /2014 Kommunestyret Saksprotokoll i Helse- og omsorgsutvalet Vedtak: Helse- og omsorgsutvalet legg saka fram for formannskapet med slik innstilling: 1. Vestnes kommunestyre godkjenner Omsorgsplan 2020 slik han ligg føre som vedlegg til denne saka. 2. Kommunestyret ønskjer å få ei trinnvis forankring av den vidare utbygginga av institusjonsplassar og evt andre bufellesskapsløysingar. Kommunestyret set difor i gang eit skisseprosjekt som forløpar til seinare byggeprosjekt. Til gjennomføring av skisseprosjekt vert det oppnemnt eit ad hoc utval som innan februar 2015 skal kome med vidare tilrådingar. Ad hoc utvalet blir samansett slik: 2 medlemmar av formannskapet:. og., samt 2 medlemmar av Helse- og omsorgsutvalet som blir: Aud Sissel Løvoll Suoranta Ap og Arnhild Vestnes Kongshaug (H) Administrasjonssjefen stiller med relevant fagpersonell og sekretær. Mandat: - Leige inn ekstern konsulent som på fagleg grunnlag kjem med ei tilråding om framtidig bruk av Vestnes sjukeheim, om bygninga kan ombyggast/nyttast til moderne institusjonsplassar eller om det vil vere meir formålstenleg å bruke bygget til bufellesskap. Utvalet skal også levere skisse med tilråding til alternative løysingar for evt bygging av nye institusjonsplassar (jf side 29 i planen) 3. Side47

48 Ad hoc utvalet for eigedomsdrift, som vart oppnemnt tidlegare i KST sak 35/12, med oppdrag å vurdere framtidig bruk av kommunal bygningsmasse, skal også vurdere kva kommunale bustader som skal frigjerast for å kunne iverksette Bustadsosial handlingsplan. 4. Vestnes kommune skal ha fokus på førebyggande tiltak. I tilknytning til dette skal det arbeidast for oppretting av helsestasjon for eldre ved budsjettbehandlinga for Vestnes kommune skal arbeide for å styrke demensomsorga, fortrinnsvis prioritere auka dagsentertilbod og styrka demensteam. Det skal fokuserast på dette i budsjettbehandlinga for 2015 anten ved omprioriteringar eller auka budsjettramme. Behandling: Framlegg frå Venstre v/lars Fjørtoft: Som framlegget frå administrasjonssjefen, med følgjande framlegg til representantar frå helseog omsorgsutvalet til ad hoc utvalet: Aud Sissel Løvoll Suoranta Ap og Arnhild Vestnes Kongshaug (H) Arnhild Vestnes Kongshaug H kom med framlegg om å utsette val av representantar til ad hoc utvalet. Ho meinte at administrasjonssjefen sitt framlegg difor kunne brukast som det står. Avrøysting: Framlegg frå Lars Fjørtoft (V) fekk 5 røyster. Innstillinga frå administrasjonssjefen fekk 1 røyst Administrasjonssjefen si innstilling 1. Vestnes kommunestyre godkjenner Omsorgsplan 2020 slik han ligg føre som vedlegg til denne saka. 2. Kommunestyret ønskjer å få ei trinnvis forankring av den vidare utbygginga av institusjonsplassar og evt andre bufellesskapsløysingar. Kommunestyret set difor i gang eit skisseprosjekt som forløpar til seinare byggeprosjekt. Til gjennomføring av skisseprosjekt vert det oppnemnt eit ad hoc utval som innan februar 2015 skal kome med vidare tilrådingar. Ad hoc utvalet blir samansett slik: 2 medlemmar av formannskapet:. og., samt 2 medlemmar av Helse- og omsorgsutvalet. Administrasjonssjefen stiller med relevant fagpersonell og sekretær. Mandat: - Leige inn ekstern konsulent som på fagleg grunnlag kjem med ei tilråding om framtidig bruk av Vestnes sjukeheim, om bygninga kan ombyggast/nyttast til moderne institusjonsplassar eller om det vil vere meir formålstenleg å bruke bygget til bufellesskap. Utvalet skal også levere skisse med tilråding til alternative løysingar for evt bygging av nye institusjonsplassar (jf side 29 i planen) Side48

49 3. Ad hoc utvalet for eigedomsdrift, som vart oppnemnt tidlegare i KST sak 35/12, med oppdrag å vurdere framtidig bruk av kommunal bygningsmasse, skal også vurdere kva kommunale bustader som skal frigjerast for å kunne iverksette Bustadsosial handlingsplan. 4. Vestnes kommune skal ha fokus på førebyggande tiltak. I tilknytning til dette skal det arbeidast for oppretting av helsestasjon for eldre ved budsjettbehandlinga for Vestnes kommune skal arbeide for å styrke demensomsorga, fortrinnsvis prioritere auka dagsentertilbod og styrka demensteam. Det skal fokuserast på dette i budsjettbehandlinga for 2015 anten ved omprioriteringar eller auka budsjettramme. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Helse- og omsorgsutvalet har utarbeidd framlegg til Omsorgsplan Utvalet fekk sitt mandat frå kommunestyret i vedtak av 7.februar Mandat: 1. Helse- og omsorgsutvalet skal stå for utarbeiding av omsorgsplanen og kjem med innstilling til kommunestyret mars Aktuelle råd og organisasjonar blir invitert til dialog med Helse- og omsorgsutvalet. 3. MANDAT: a) Planen skal ha hovudfokus på utfordringane Samhandlingsreforma stiller kommunen overfor, og korleis desse skal møtast på kort og lang sikt. Av tema kan nemnast: førebyggande arbeid, interkommunalt samarbeid, samarbeidsavtale med HF, medfinansiering, kortare liggetid i sjukehus, auka ansvar for rehabilitering, framtidig ansvar for øyeblikkeleg hjelp (døgntilbod). For evt framlegg til førebyggande tiltak bør det takast utgangspunkt i Folkehelseplanen for Vestnes som vart vedteken av kommunestyret i september b) Utvalet skal vurdere forholdet mellom heimetenester og institusjonsplassar, samt evt gi innspel til alternative buformer, m.a. vurdere behovet for fleire omsorgsbustader. Utvalet skal også kome med framlegg om kva type institusjonsplassar det behov for (t.d. ordinære, kort tids plassar, avlastning, spesialplassar), samt vurdere i kva grad tiltak i heimetenestene kan redusere behovet for institusjonsplassar og sikre at den einskilde kan få hjelp til å leve og bu sjølvstendig. c) Utvalet skal kome med framlegg om ulike alternativ til lokalisering av nye institusjonsplassar. Etter vedtak i investeringsbudsjett for 2013 har utvalet til disposisjon kr til denne delen av arbeidet. 4. Tiltaksdelen i planen skal vere realistisk og berekraftig i forhold til kommunens økonomi, og kostnader ved nye tiltak skal bereknast for økonomiplanperioden. 5. Planen skal utarbeidast som temaplan. Planen skal sendast til offentleg høyring. Utvalet sjølv avgjer elles korleis medverknad skal gjennomførast. Arbeidsmåte: Side49

50 Helse- og omsorgsutvalet hadde eit såkalla kick-off-seminar i september 2013, før planarbeidet tok til. Konsulentselskapet Deloitte var innleigd til formålet. Dette var eit heildagsseminar med vekselsvis føredrag og samtalar. Konferansen hadde brei deltaking, og fokus var samhandlingsreforma. Vi hadde deltakarar frå Eldreråd, rådet for funksjonshemma, pensjonistlaga, tilsette, politikarar, fagfolk/leiarar og tillitsvalte. Helse- og omsorgsutvalet har etter dette hatt mange arbeidsmøte der struktur og innhald i planen har blitt gjennomarbeidd i møte. Utvalet har innhenta synspunkt frå fagfolk og leiarar undervegs. Desse har delteke i utvalet sine møte. Framlegg til plan vart lagt ut til offentleg høyring den 31.mars Høyringsdokumentet vart lagt ut på Vestnes kommune sine heimesider. Framlegg til plan vart også lagt ut i papirformat i Servicekontoret. Det vart annonsert i lokalavisene. Høyringsfrist vart sett til 29.april Eldrerådet og Rådet for funksjonshemma fekk framlegg til plan lagt fram som sak i møte. Pensjonistlaga fekk høyringsbrev og plan direkte tilsendt pr papirpost. Høyringssvar Utanom vedtaka i Eldrerådet og i Rådet for funksjonshemma har det kome inn eitt høyringssvar. Dette er ein uttale frå Vestnes Pensjonistlag på vegne av alle pensjonistlaga i kommunen. Alle tre høyringssvara ligg vedlagt saka. Eldrerådet: Eldrerådet sluttar seg til hovudlinjene i planen. Eldrerådet seier i tillegg følgjande: Eldrerådet vil i tillegg påpeike at mange eldre, både hjelpetrengande og friske, ofte kjenner einsemd og utryggleik når dei vert buande aleine. Dei fleste eldre er også utrygge på bruk av ny teknologi, og ikkje minst sårbarheit ved denne teknologien i beredskapssituasjonar. Helse- og omsorgsutvalet har drøfta dette innspelet og meiner det er ei viktig påminning. Teknologi kan aldri erstatte menneskeleg kontakt. Rådet for funksjonshemma: I uttalen heiter det: Rådet for funksjonshemma har på møte mandag behandla nevnte plan og vil komme med følgende spørsmål: 1. Kvifor vart ikkje brukarorganisasjonane inviterte til å delta i planarbeidet. Stikkord: Brukarmedverknad. 2. Er dette ei plan for «seniorar»? Ein kan ikkje se at det i særleg grad er teke omsyn til yngre behovstrengande. Ein tenkjer her på t.d. tilrettelagte boligar. Jfr vedteke Budstadsosial handlingsplan frå 2010 som ikkje er sett i verk. 3. Kva med flyktningar med opphaldsløyve? Er deira særskilte behov ivareteke? Ein kan ikkje sjå at spørsmålet er drøfta i det heile. Helse- og omsorgsutvalet har drøfta innspelet og har følgjande merknader/kommentarar: Til pkt 1: Brukarorganisasjonane var med på oppstartkonferansen og kom med innspel då. I det vidare arbeidet har Helse- og omsorgsutvalet vurdert det slik at det kunne bli for mange å involvere i sjølve arbeidet, og at det såleis vart vanskeleg å sette grenser for mulige deltakarar. Dessutan ønskte ein at brukarorganisasjonane ikkje skulle bli gislar, men heller kome med frie og uavhengige innspel i høyringsprosessen. Til pkt 2: Helse- og omsorgsutvalet er usamd i at dette er ein seniorplan. Tvert imot har ein ved å ta utgangspunkt i tenestene/tenestetrappa, unngått å peike på at tenestene er knytta til bestemte aldersgrupper. Helse- og omsorgsutvalet er godt kjent med at til dømes brukarar under 67 år no utgjer nesten halvparten av tenestemottakarane for Heimetenestene. Side50

51 Når det gjeld iverksetting av bustadsosial handlingsplan viser Helse- og omsorgsutvalet til tilrådinga pkt 3. Til pkt 3: Busette flyktningar har krav på hjelp som andre innbyggarar i kommunen. Det er tilsett personell som særleg skal ha fokus på deira livssituasjon. Vi ser difor i denne omgang at dette skal ha ytterlegare fokus. Uttale frå pensjonistlaga: Sjå vedlegg 4. Helse- og omsorgsutvalet meiner at pensjonistlaga i sin felles uttale peikar på mange vesentlege moment. Kommentarar til kap 6 demografi, kap 9 bygningsmessige forhold og kap 11 -demens: Pensjonistlaga meiner at planlegginga går for seint. Helse- og omsorgsutvalet meiner at ein må ha ei trinnvis forankring i kommunestyret når det gjeld planverk for denne store sektoren. Det er ikkje eintydig korleis kommunen bør satse for framtida. Det å ta stilling til korleis prioriteringane skal vere mellom satsing på heimetenester, omsorgsbustader, bufellesskap og institusjonsplassar er særs krevande, og det må gjerast eit grundig forarbeid. Feilinvesteringar kan koste dyrt både i kroner og feil dimensjonerte tenester. Investeringar knytta til utbygging av institusjonsplasser kan bli den tyngste økonomiske investeringa nokon gong i Vestnes kommune. Då gjeld det at satsinga er basert på grundig forarbeid med trinnvis forankring av behov og økonomiske prioriteringar. Kommentarar til kap 8 førebygging og folkehelse: Pensjonistlaga vil ha satsing på Helsestasjon for eldre som lavterskeltilbod. Helse- og omsorgsutvalet er enig i behovet for dette tiltaket, og har lagt det inn i framlegg til vedtak. Kommentarar til kap 10 alternative buformer for framtida: Pensjonistlaget seier: Vi rettar spesielt fokus på følgjande formulering: Mest sannsynleg vil ein stor del av framtidige buløysingar ha meir fokus på brukarstyring og private initiativ. Kommunane kan her få ei endra rolle. Frå å planlegge, bygge, etablere og drifte, kan kommunane meir bli ein tilretteleggar. Er dette eit ønske om at andre aktørar skal ta frå politikarane, og dermed kommunen, den oppgåva dei har? Dette samsvarar dårleg med at brukarane må oppleve kommunen som ein samla tilbydar av tenester. Helse- og omsorgsutvalet merkar seg at det synast å vere tverrpolitisk semje om å ha ei vid, breispektra og mangfaldig portefølgje av tenestetilbod. Dette for å møte framtidige krav til omsorgstenestene. Dessutan er det i dag fleirtal i Stortinget for eit auka samarbeid med private aktørar. Trass dette står det framleis heilt klart i lovverket at kommunen har ansvaret. Vi viser der til Helse- og omsorgslova 3-1 der det heiter: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommentarar til kap 12 rus/psykiatri: Pensjonistlaget stiller seg undrande til at Helse- og omsorgsutvalet forstår at Heimetenestene prioriterer yngre menneske med bistandsbehov. Helse- og omsorgsutvalet forstår i betydning av at tenesta har knappe ressursar. Yngre menneske er det vanskeleg å finne kompenserande tiltak til. Det er noko lettare for ein del eldre ved t.d. å gi tilbod om plass i dagsenter, evt støttekontakt. Utvalet har likevel valt å endre ordlyden i denne teksten noko. Kommentarar til kap 13 og 15 -IKT og Velferdsteknologi Side51

52 Pensjonistlaga seier: Vi advarer mot ordet velferdsteknologi som kan bli oppfatta som ei løysing på alt til ein lav pris. Helse- og omsorgsutvalet er samd i at velferdsteknologi ikkje løyser alt til ein lav pris. Utvalet vil påpeike semje med pensjonistlaget på dette punktet. For å unngå misforståingar her vil helse- og omsorgsutvalet presisere kva velferdsteknologi er. Velferdsteknologi skal ikkje erstatte menneskeleg kontakt eller bistand. Velferdsteknologi kan bli ein noko annan måte å yte omsorg på. Her legg omsorgstenestene til rette for eigenmestring og sjølvstende. Målet er at enkeltmennesket får livskvalitet på eigne premissar. Sjå planen side 41. Vurdering: Tilrådinga frå Helse- og omsorgsutvalet bygger på at framtida for omsorgstenestene i Vestnes vil krevje store investeringar. Dette gjer at prosessen må forankrast trinn for trinn i kommunestyret. Vi bør ikkje kome i ein situasjon der det til dømes seint i prosessen blir stor usemje om plasseringsalternativ for institusjonsplassar. Det bør nok også tilrådast at ad hoc utvalet som no blir oppnemnt får ei politisk forankring både frå fagutval og formannskap. Prosessen bør forankrast også hos politikarar i sentrale verv. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Framlegg til Omsorgsplan 2020 for Vestnes kommune 2 Særutskrift frå rådet for funksjonshemma sak 3/ Omsorgsplan Høyring 3 Særutskrift frå eldrerådet sak 3/ Omsorgsplan høyring 4 Omsorgsplan Høyringsnotat Side52

53 Foto: Kjartan Holseter Foto: Siri Halvorsen Foto: Rigmor Gjelstenli Side 53

54 Innhald: 1. Innleiing side 3 2. Lovgrunnlag og nasjonale føringar side 4 3. Visjon og mål for tenestene i Vestnes kommune side 7 4. Oversikt over administrativ organisering av tenestene side 8 5. Omsorgstrappa - Oversikt over Vestnes kommune sine omsorgstenester side 9 6. Vestnes kommune demografisk utvikling side Styrke og utfordringar i planperioden side Førebygging og folkehelse, samarbeid med frivillige side Bygningsmessige forhold ved institusjonane side Alternative buformer for framtida side Særlege forhold demensutvikling - demensplan side Særlege forhold rus, psykiatri og unge med bistandsbehov side Utfordringar og løysingar innan IKT og tenesteutvikling side Kompetanse i framtidige omsorgstenester side Framtidig bruk av velferdsteknologi i omsorgstenestene side 41 2 Side54

55 1 Innleiing Bakgrunn Vestnes kommunestyre vedtok gjeldande Omsorgsplan 2015 den 11.desember I Kommunal planstrategi for Vestnes kommune som vart behandla av kommunestyret den 28. juni 2012, vart det vedteke at omsorgsplanen skulle rullerast i Vestnes kommunestyre gjorde så den 7. februar 2013 vedtak om prosess og mandat for utarbeiding av omsorgsplan. I vedtaket heiter det: Mandat/gjennomføring av planarbeid: Vestnes kommunestyre vedtek at planarbeidet med Omsorgsplan skal gjennomførast slik: 1. Helse- og omsorgsutvalet skal stå for utarbeiding av omsorgsplanen og kjem med innstilling til kommunestyret mars Aktuelle råd og organisasjonar blir invitert til dialog med Helse- og omsorgsutvalet. 3. MANDAT: a) Planen skal ha hovudfokus på utfordringane Samhandlingsreforma stiller kommunen overfor, og korleis desse skal møtast på kort og lang sikt. Av tema kan nemnast: førebyggande arbeid, interkommunalt samarbeid, samarbeidsavtale med HF, medfinansiering, kortare liggetid i sjukehus, auka ansvar for rehabilitering, framtidig ansvar for øyeblikkeleg hjelp (døgntilbod). For evt framlegg til førebyggande tiltak bør det takast utgangspunkt i Folkehelseplanen for Vestnes som vart vedteken av kommunestyret i september b) Utvalet skal vurdere forholdet mellom heimetenester og institusjonsplassar, samt evt gi innspel til alternative buformer, m.a. vurdere behovet for fleire omsorgsbustader. Utvalet skal også kome med framlegg om kva type institusjonsplassar det behov for (t.d. ordinære, kort tids plassar, avlastning, spesialplassar), samt vurdere i kva grad tiltak i heimetenestene kan redusere behovet for institusjonsplassar og sikre at den einskilde kan få hjelp til å leve og bu sjølvstendig. c) Utvalet skal kome med framlegg om ulike alternativ til lokalisering av nye institusjonsplassar. Etter vedtak i investeringsbudsjett for 2013 har utvalet til disposisjon kr til denne delen av arbeidet. 4. Tiltaksdelen i planen skal vere realistisk og berekraftig i forhold til kommunens økonomi, og kostnader ved nye tiltak skal bereknast for økonomiplanperioden. 5. Planen skal utarbeidast som temaplan. Planen skal sendast til offentleg høyring. Utvalet sjølv avgjer elles korleis medverknad skal gjennomførast. Avgrensning av planarbeidet: Med bakgrunn i at Vestnes kommune er ein stor vertskommune etter HVPU- reforma, har Helse og omsorgsutvalet vurdert det slik at det skal utarbeidast ein delplan til Omsorgsplanen, for Bu- og habiliteringstenestene. Denne delplanen må ta omsyn til: - Tenesteyting i vertskommuneoppdraget kommunen har teke på seg 3 Side55

56 - Tenesteyting til andre innbyggarar i kommunen med habiliteringsbehov, fort kortare eller lengre periodar av livet. - Best mogleg nytting av ressursar og kompetanse. - Bidra til at kommunen kan gje individuelt tilpassa og heilskaplege/ koordinerte tenester til rett tid, på rett nivå og med rett kompetanse. Det meste av denne planen vil og gjelde tenester til innbyggarar med eit habiliteringsbehov. 2 Lovgrunnlag og nasjonale føringar Det har skjedd store endringar sidan førre plan vart utarbeidd, og dette pregar mandatet som kommunestyret har gjeve. Den grunnleggande helse og omsorgslovgivinga vart endra i 2011 ved at : Lov om helsetenestene i kommunane (kommunehelsetenestelova) av 19.nov.1982 og Lov om sosiale tenester m.v. (sosialtenestelova). av 13.des.1991 vart slegne saman til Lov om Kommunale helse- og omsorgtenester mm (helse og omsorgtenestelova) LOV Den nye lova freistar å inkorporere begge lovene og definerer eit vidare helse og omsorgsomgrep. Lova sitt formål, 1-1, er særlig å: 1. forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne, 2. fremme sosial trygghet, bedre levevilkårene for vanskeligstilte, bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer, 3. sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre, 4. sikre tjenestetilbudets kvalitet og et likeverdig tjenestetilbud, 5. sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov, 6. sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet og 7. bidra til at ressursene utnyttes best mulig. Samhandlingsreforma og påfølgjande lovendringar legg grunnlaget for all planlegging i kommunane. Stortingsmelding nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid. Denne stortingsmeldinga la grunnlaget for samhandlingsreforma. I meldinga blir hovudutfordringane i helse- og omsorgstenestene skissert slik: Brukarane sine behov for koordinerte tenester vert ikkje besvart godt nok. Ofte er det brukaren sjølv eller pårørande som må ivareta den praktiske koordineringa mellom tenestenivåa. Det kan medføre unødige belastningar, forsinkingar og auka ventelister, det er dårleg offentleg ressursforvaltning. Tenestene er prega av for liten innsats for å begrense og førebygge sjukdom. 4 Side56

57 Behandlinga skjer ofte i spesialisthelsetenestene når dei kroniske sjukdomane har kome langt. Helsetenestene har sterkt fokus på behandling av sjukdom og seinkomplikasjonar, og har for lite fokus på førebygging og helsefremmande tiltak. Demografisk utvikling og endring i sjukdomsbiletet gir utfordringar som vil kunne true samfunnet si økonomiske bereevne. Det er dei same manglar og svakheiter både i høve dei samfunnsøkonomiske utfordringane og dei meir pasientretta/ brukarretta utfordringane. Samhandlingsreforma Samhandlingsreformen vart gjennomført frå 1. januar Lovgrunnlaget for reforma finn ein i Lov om helse- og omsorgstenester av 24. juni Samhandlingsreforma skal ha eit sterkt fokus på førebygging og folkehelse, og lovgrunnlaget vart lagt i Lov om folkehelsearbeid av 24. juni Målet for reforma er betre samhandling til beste for innbyggjarane - førebyggje meir, behandle tidlegare og samhandle betre. Reforma etablerte fleire økonomiske incentiv for å kunne snu helse- og omsorgstenestene mot meir førebyggande tiltak: Innførte kommunal medfinansiering av spesialisthelsetenesta Kommunane må dekke 20% av kostnadene ved ein del innleggingar (ein del unntak) overføre det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasientar ved sjukehusa til kommunane (betale døgnpris for utskrivingsklare pasientar) Demensplan 2015 Revidert handlingsprogram for perioden Lagt fram av Helse- og omsorgsdepartementet, I 2007 la Noreg, som det første land i verda, fram ein eigen plan for tenestetilbodet til menneske som er ramma av demens. I åra framover vil stadig fleire ramma av sjukdommen. Difor vart Demensplan 2015 «Den gode dagen» oppdatert med eit revidert handlingsprogram. Planen skal sikre eit godt og verdig tenestetilbod gjennom tre hovudgrep: Eit styrka aktivitetstilbod på dagtid, auka kunnskap og kompetanse i omsorgstenesta og i samfunnet elles, samt utbygging av tilrettelagte omsorgsbustader og sjukeheimar. 5 Side57

58 Morgendagens omsorg - Meld.St.29 ( ) Meldinga har tre hovudsiktemål: 1. Få kunnskap om, leite fram, mobilisere og ta i bruk samfunnet sine samla omsorgsressursar på nye måtar. 2. Utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglege metodar og endringar av organisatoriske og fysiske rammer. 3. Støtte og styrke kommunane sine forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Folkehelsemeldinga Meld.St. 34 ( ) Regjeringa sine mål for folkehelsearbeidet er at: Noreg skal vere mellom dei tre landa i verda som har høgst levealder. Befolkninga skal oppleve fleire leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjellar. Vi skal skape eit samfunn som fremmer helse i hele befolkinga. 6 Side58

59 3 Visjon og mål for tenestene i Vestnes kommune Mål for omsorgstenestene: Vestnes kommune sine innbyggarar skal lengst mogeleg få kunne leve og bu sjølvstendig og ha eit aktivt tilvære i fellesskap med andre. Kva kan kommunen sin visjon ha å seie for omsorgstenestene? Tenestene skal vere Midt i blinken ved at dei er TREFFSIKRE ; Treffsikre i den forstand at tenesta etter ei individuell vurdering skal vere på rett nivå, vere innvilga til rett tid og bli gitt med rett kompetanse Vestnes kommune sine tenester skal vere tufta på brukarmedverknad og høg etisk kompetanse hos dei tilsette. 7 Side59

60 4 Oversikt over administrativ organisering på området Adm.sjefen si leiargruppe Sentraladministrasjon med tenestekontor Helsetenestene (legetenesta) Sjukeheim Trygdeheim Sentralkjøkken Hellandtunet - Mariebo - Ivartun - Oppigarden Heimetenesten Heimesjukepleie - Dagsenter - Fysio/ergo - Psykiatri/rus NAV - Rus/psyk -Myra Aktivitetssenter Bu- og habiliteringstenestene Helse- og omsorgstenestene er organisert som dei andre sektorane med driftseiningar leia av driftsleiar direkte underlagt adm.sjefen. Til skilnad frå oppvekstsektor og teknisk sektor har førebels ikkje helse- og omsorg kommunalsjef i administrasjonssjefen si leiargruppe. Dette har vore etterlyst av fleire; både politikarar og administrative leiarar. I sentraladministrasjonen vart det i 2013 etablert eit tenestekontor. Tenestekontoret vil kunne svare på spørsmål, gi rettleiing og ta imot søknader om helse- og omsorgstenester. Fagpersonell behandlar søknaden, driftsleiar fattar vedtak. Tenestekontoret har ansvar for informasjon, kartlegging og saksbehandling av helse- og omsorgstenester for alle over 18 år unntak personar med utviklingshemming der Bu- og habiliteringstenesta fattar vedtak for dei under 18 år der Barne- og ungdomstenesta fattar vedtak. Tenestekontoret mottek meldingar om pasientar som er innlagt i sjukehus, og tek imot melding om ferdigbehandla / utskrivingsklare pasientar.tenestekontoret fungerer som koordinerande eining for personar over 18 år, med unntak av personar med utviklingshemming der Bu- og habiliteringstenestene er koordinerande eining. Alle kommunar skal ha ei koordinerande eining for habilitering og rehabilitering som skal ha det overordna ansvaret for arbeidet med individuell plan, og for oppnemning, opplæring og rettleiing av koordinatorar. For å oppnå ei tverrfagleg og saumlaus teneste vert søknader om bistand behandla i fagråd som er samansett av fagfolk frå alle einingane som er med i den administrative organisasjonsmodellen som det er vist til ovanfor.denne organiseringa freistar å oppnå synergieffekter ved å nytte dei faglege og økonomiske ressursane, med eit løysingsfokus for den einskilde. 8 Side60

61 5 Tenestetrappa Oversikt over Vestnes kommune sine omsorgstenester Tenestene kan beskrivast ut frå administrativ struktur i kommunen. Like vanleg er det å sjå på dei samla tenestene med utgangspunkt i ei Tenestetrapp Det har vore eit prinsipp at tenester skal gjevast ut frå LEON-prinsippet. LEON = Lavaste Effektive OmsorgsNivå. Ved innføring av samhandlingsreforma har eit nytt omgrep blitt nytta: BEON = Beste Effektive OmsorgsNivå. Sjå Vestnes kommune - MIDT i BLINKEN: Rett teneste til rett tid på rett stad med rett kompetanse! Grunnlag for begge prinsippa: Det er lovfesta at hjelpetilbodet skal gjevast ut frå individuelle behov. I helse- og omsorgstenestelova 3-1 heiter det: Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Behovet for hjelp vil for dei fleste utvikle seg frå å vere relativt enkelt til sidan å bli meir omfattande. For andre som vert ramma av ulukke og/eller alvorleg og brå sjukdom, kan hjelpebehovet vere omfattande og samansett frå første dag. For einskildmennesket kan altså hjelpebehov og tilbod endre seg over tid. Endringa kan vere av permanent karakter, eller midlertidig, til det verre eller til det betre. Dette gjer også at tenestetilbodet må vere fleksibelt og godt organisert. For dei fleste brukarar av offentlege tenester kan ein difor gjennom livet ha behov for tenester på fleire av trinna i omsorgstrappa. Omsorgstrappa illustrerer korleis tilboda i ei kommune må differensierast. Utfordringar med tenestetrappa: Helse- og omsorgsutvalet vil påpeike følgjande: Tenestetrappa gjer greie for tenestene i eit hierarktisk system, og ei av forutsetningane er at det er god samanheng i tenestene, at tenestene samhandlar internt, og at tenesteytinga går på tvers av driftseiningar, budsjett og administrative inndelingar. For å få gode tenester må dei i størst mulig utstrekning vere saumlause, og brukarane må 9 oppleve kommunen som ein samla tilbydar av tenester. Side61

62 OMSORGSTRAPPA FOR VESTNES KOMMUNE Langtidsopphald i institusjon Skjerma eining/demensavd. Palliativt rom Korttidsopphald i institusjon: o utredning/behandling o rehabilitering o avlastningsopphald o rullerande avlastning Heildøgns tenester i heimen Dagsenter / avlastning på dagsenter / Myra Heimesjukepleie Omsorgsbustad Demensteam Kortidsopphald / rehabilitering Praktisk bistand Brukarstyrt personleg assistent (BPA) Omsorgsløn Fysioterapi / kvardagsrehabilitering Ergoterapi Heimehjelp / praktisk bistand Støttekontakt Rehabiliteringsteam Fotterapi Middagsombringing frå sentralkjøkkenet Frisklivsentral Frivilligsentral Frivillige lag og organisasjonar og kyrkja Tryggleiksalarm Legetenester/helsestasjon Krisesenter Heimevaktmeisterteneste / hjelpemiddel Transporttenesta for funksjonshemma Kulturtilbod 10 Side62

63 Trinn 1 i trappa Kyrkja og frivillige organisasjonar arrangerer sosiale treff og kyrkja yter diakonalt arbeid etter behov. Kulturskulen er aktiv når det gjeld å tilby tenester til institusjonane. Transporttenesta for funksjonshemma er tildeling av drosjelappar for ein viss sum pr år. Det er fylket som fastset talet på brukarar i kvar kommune. Frivilligsentralen Frivilligsentralen har ulike sosiale arrangement, bistår med skyss til kulturarrangement, gir hjelp til mindre vaktmeistertenester, skaffar besøksvenn, og arrangerer lettare turar. Vestnes Frivilligsentral skal bidra til å gjere Vestnes kommune til ein endå betre stad å bu ved å kartleggje, synleggjere og ta i bruk dei frivillige ressursane i kommunen. Vestnes Frivilligsentral skal fungere som møteplass og brubyggjar mellom menneske, frivillige organisasjonar og det offentlege. Frisklivssentralen Etablert i Vestnes i Frisklivssentral: Tilbod for personer med høg risiko for å utvikle livsstilssjukdommar. Frisklivssentralen gir hjelp til å endre levevanar knytt til fysisk aktivitet, kosthald og tobakk, samt kurs i mestring av angst og depresjon. Heimevaktmeister: Det er tilsett 1,4 årsverk med heimevaktmeister fordelt på 2 personar. Heimevaktmeisterordninga er ei praktisk teneste for å køyre ut og hente inn ulike hjelpemiddel som t.d. rullestol, tryggleiksalarmar, sjukehusseng, toalettstol og dusjstol. Vaktmeistrane er med på tilpassing og utprøving i lag med ergoterapeut. Dei utfører også småreparasjonar på utstyr /hjelpemiddel. Heimevaktmeister har også ansvar for leasingbilane som heimetenestene nyttar (servise og dekkskift). Tryggingsalarm Heimevaktmeistrane har ansvar for 158 tryggleiksalarmar. Dei monterer alarmane og utfører kontroll 2 ganger pr år. Brukaren ber tryggingsalarmen på seg for å kunne tilkalle hjelp i akutte situasjonar. Tryggingsalarmen er knytt til ein vaktsentral, som formidlar kontakt vidare til heimesjukepleia. Det er stort sett heimesjukepleien som rykkjer ut heile døgeret dersom alarmen går. Eldre, funksjonshemma og andre som kan kjenne seg utrygge ved å bu aleine får alarm. Trinn 2 i trappa Sentralkjøkkenet: Sentralkjøkkenet er tilrettelagt for produksjon av både varm og kald matproduksjon, og leverer i dag ut varm middag til alle institusjonane, dag/eldresenter og etter behovsprøving til dei som bur heime. Totalt produserer ein i dag omlag 250 porsjonar middag m/suppe eller dessert yrkedagane. Ca 130 porsjonar vert utlevert på helg. Kaffimat lager ein til ca halvparten dagleg. Mellom personar, som bur heime mottek middag dagleg gjennom veka i overkant av 20 på laurdag / søndag. Ut frå ressursar i sentralkjøkkenet / lav bemanning helg, klarer ein ikkje å halde same produksjonen på helg som på kvardagane. 11 Side63

64 Utkøyringa i veka vert utført av Dagsenter Strandbo (klienttiltak ), og på helg er det eit privat firma som har oppdraget. Sentralkjøkkenet fungerer dessutan som avdelingskjøkken for sjukeheimen med all tørrmat og oppvask. Sentralkjøkkenet har etablert eit HACCP-basert IK-Mat system ( Mattilsynet innførte nytt Hygienereglement ), og står no framføre store utfordringar i høve lovpålagt merking av all mat som vert servert. Vi skal frå og med desember 2014 kunne oppgi kva maten inneheld ( nye felles merkeregler i EU og Norge ) Heimehjelp/ praktisk bistand Etter Helse- og omsorgstenestelova kan dei som har eit hjelpebehov av reint praktisk eller personleg art få innvilga hjelp til noko husarbeid. Vedkommande må vere omsorgstrengande eller heilt avhengig av praktisk eller personleg hjelp. Praktisk bistand kan gjevast i ulik grad, og på fleire nivå på omsorgstrappa. Støttekontakt Kan tildelast etter Helse- og omsorgstenestelova til personar som av ulike grunnar treng hjelp til ei meiningsfull fritid. Det går ofte på å kunne delta i sosialt samvær og delta på ulike fritidsaktivitetar. Rehabilitering kan gjevast på ulike nivå; alt frå enklare rådgjeving frå ergoterapeut og fysioterapeut til forholdsvis krevjande tiltak i sjukeheim på det høgste trinnet i omsorgstrappa. Vestnes kommune har eit rehabiliteringsteam der fysioterapeut, ergoterapeut og sjukepleiar arbeidar tverrfagleg kring den enkelte brukar. Rehabiliteringsteamet samarbeider med sjukehusa, behandlingsinstitusjonane i fylket, og dei ulike einingane i kommunen. Fysioterapitenesta i Vestnes har både kommunalt tilsette og privatpraktiserande fysioterapeutar. Vestnes kommune har eigen ergoterapeut. Han/ho skal hjelpe menneske som på grunn av sjukdom, skade eller anna funksjonsnedsetjing har vanskar med fungere i kvardagen. Ergoterapi inneber mellom anna: trening av daglege gjeremål, kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemiddel, tilrettelegging for aktiv fungering i heimen. Vestnes kommune har også tilsett eigen fotterapeut som gir hjelp både til heimebuande og institusjonsbebuarar. Tekniske hjelpemiddel - utlån Personar med medfødte tilstander, erverva skade, eller redusert funksjonsevne på grunn av sjukdom får, ut frå individuell vurdering, låne tekniske hjelpemiddel for ein kortare eller lengre periode. Ny teknologi montert i heimen kan vere eit supplement til den menneskelege omsorga og gjere at den hjelpetrengande kan kjenne seg trygg og godt ivaretatt for å kunne bu lengst mogeleg i eigen heim. På dette feltet har eit auka fokus og ei sterk utvikling bidrege til mykje nytt og framtidsretta. I dag kan teknologien t.d gi hjelp til å kunne styre både lys, varme, vindu, dører, komfyr, tv og kunne minne på medisin, døgnrytme og mat. I tillegg kan kontakt med andre kompletterast gjennom bruk av teknologi. Dette er hjelpemiddel som hjelper, styrer og erstattar ved funksjonsnedsetting. Fysioterapi Tenesta er ein del av helsetilbodet i kommunen og blir gjeven i samband med førebyggjande helsearbeid og ved behandling av sjukdom eller skade. Tenesta kan hjelpe til med mellom anna: undersøkingar funksjonsutgreiingar / motorisk vurdering utforming og oppfølging av tiltak behandling gruppetrening opplæring og fagleg undervisning 12 Side64

65 Fysioterapitenesta i Vestnes har både kommunalt tilsette og privatpraktiserande fysioterapeutar.det er tilsett 2 kommunale fysioterapeutar, i tillegg til % driftsavtaler for privat praktiserande fysioterapeutar fordelt på 5 fysioterapeutar. Dei kommunalt tilsette fysioterapeutane har kontor i Helland sentrum, Aktivitetsbygget 1. etasje. Elles har dei kontor på ulike stader i Vestnes. Ergoterapi Ergoterapi skal hjelpe menneske til å fungere i kvardagen når dei har problem med å klare daglege gjeremål på grunn av sjukdom, skade eller anna funksjonsnedsetjing. Ergoterapi inneber mellom anna: trening av daglege gjeremål eller andre oppgåver tilpassing av aktivitetar, f.eks. arbeidsvanar kompensering for tapt funksjon med tekniske hjelpemiddel tilrettelegging for aktiv fungering i heim, barnehage, skole og arbeidsplass rettleiing, informasjon og undervisning Kommunen vil gjere ei undersøking og ei fagleg vurdering av behovet for ergoterapi. Det er tilsett % stilling som ergoterapeut. Dag-aktivitetstilbod: Ein sosial treffstad som skal aktivisere og stimulere, gi gode opplevingar og meiningsfulle kvardagar. Kommunen har mange ulike tilbod, tilrettelagt med tanke på kva brukarar det gjeld, og deira behov. Fysisk aktivitet, fellesskap, matlaging, og sosialt samvær er ofte rammer rundt innhald i kvardagen som gjev god livskvalitet. Individuelt tilpassa aktivitetar er avgjerande for å kunne oppleve meistring, det gjeld i alle aldrar. f.eks. personar med utfordringar innan psykiatri og rus, og personar med fysisk funksjonshemming. Aktivitetssenteret - dagtilbod til heimebuande eldre Tresfjord trygdeheim dagsenter både for pasientar i institusjon i heimebuande i bygda. Myratun dagsenter - dagtilbod til heimebuande med demenssjukdom. Myra Aktivitetsenter dagtilbod rus/psykisk helse/samansette behov - med auka fokus på unge som står utan skule/arbeid/aktivitet - dagtilbodet organisert frå Nav - Vestnes Trinn 3 i trappa Kommunalt demensteam: Det består i dag av ein sjukepleiar frå Oppigarden og ein hjelpepleiar frå heimetenestene. Demensteamet har vore i gang med kartlegging/ tidleg oppfølging av heimebuande med demenssjukdom i over 2 år no. Viser til kap 11 - demensplan Heimesjukepleie Tenesta vert ytt for å dekke kravet til nødvendig helsehjelp. Aktuelle tiltak gjennom heimesjukepleia er: Personleg hjelp, observasjon, råd og rettleiing Bistand til administrering av medisin Sårbehandling oppfølging av ernæringstilstand 13 Side65

66 Tilrettelegging og tilpassing av hjelpemiddel kan gi hjelp til sjølvhjelp. Spesielt i rehab-fasen er motivasjon og tid viktige faktorar for å nå målet for tenesta. Når ein utfører pleie og stelleoppgåver har ein også høve til å observere sjukdomsutvikling og eventuelle biverknader av medisin. Stelle- og pleieoppgåver til personar som er i ei demensutvikling er særs krevjande. Vestnes kommune har eigne kreftsjukepleiarar som i samarbeid med spesialisthelsetenesta gir pasientar god oppfølgjing i heimen. Dette gjer at kreftpasientar kan bu heime sjølv om sjukdommen er alvorleg. Mange får også bu heime i sluttfasen av livet. Vestnes kommune har ikkje eigen diabetessjukepleiar. Dette er p.t. kompensert ved eit prosjektsamarbeid med Rauma kommune. Gjennom prosjektet har tilsette i Vestnes har fått rettleiing og undervisning. Utfrå sjukdomsbiletet i samfunnet bør Vestnes for framtida ha eigen diabetessjukepleiar. Medikamenthandtering Legen forordnar resept og medisin, medan heimesjukepleia ofte får i oppdrag å sørge for at medisin blir henta på apoteket, istandgjort, kontrollert og bringa ut til rett tid. Det er legen som vurderer kven som er i stand til å administrere medisinen sin sjølv. Heimetenestene har utarbeidd eigne retningslinjer for medikamenthandtering i tråd med regelverk på området. I dag har heimetenestene ansvar for medikamenthandtering til ca 120 personar. Medisin bringast ut og bli tatt til rett tid. Motivasjon /støttesamtalar/mat Sjukdomsutvikling og aldring gjer at det er stort behov for daglege besøk og støttesamtalar i løpet av ei veke. Demens og psykiske lidingar kan ofte føre til redusert matlyst. God og næringsrik mat er viktig for å kome til krefter, og mange strevar med dårleg matlyst. Derfor vert også tilbereding av tørr mat også ei helseoppgåve når ein ser det i samanheng med observasjon og oppfølging. BPA-Brukarstyrt personleg assistent: Ei ordning der den hjelpetrengande ofte sjølv har eit hovudansvar for organisering av tenesta. Vi forventar ein auke i etterspurnaden av slike tenester. BPA nyttast ofte på trinn 3, på ei tid dei er betre istand til å medverke i ordninga sjølv. Omsorgsløn: Lønn til personar som har eit særleg tyngande omsorgsarbeid. Utfrå søknad og vurdering kan slik løn bli gitt. Vestnes kommune nyttar Sosial- og helsedepartementet sitt Rundskriv I-42/98 som framleis er gjeldande for omsorgslønn. Omsorgsbustad Vi har totalt 38 husvære i Senior Plaza og Aktivitetssenteret Etterspurnaden er stor etter omsorgsbustad i Vestnes. Tenestetilbodet varierer stort frå tryggleik og trivsel ved å bu samlokalisert, til nokre timar heimehjelp og vidare til omfattande pleie og omsorgstenester på linje med sjukeheimstilbod. Etter kvart er det mange som har omfattande behov for tenester. Ein omsorgsbustad med husbankfinansiering er tilpassa rørslehemma og ofte lagt til rette slik at bebuaren skal kunne ta imot heildøgns omsorg. Bustaden er bebuaren sin eigen heim, og heimetenester blir tekne imot på same vilkår som for andre heimebuande. 14 Side66

67 Trinn 4 i trappa Avlastning og korttidsopphald i institusjon. For heimebuande kan det vere avgjerande for å kunne å bu heime at ein periodevis har tilbod om plass i institusjon. Dette kan vere korttidsopphald, t.d. etter sjukehusopphald, eller avlastningstilbod som kan gi pårørande litt pusterom. Ein har no ein auka fokus på bruken av korttidsopphald. Vedtak om avlastningsopphald vert gjeve for å gi omsorgspersonar avlastning. Alt etter behov kan ein ha tilbod om faste rullerande avlastningar, eller ein kan søke og få innvilga etter meir individuelle ynskjer og behov. Vedtak om korttidsopphald vert gjeve ut frå tenestemottakaren sine behov. Det kan vere ulike observasjons- og utredningsbehov, samt behov for rehabilitering. Ved korttidsopphald får ein også vurdert medisinering, ernæringstilstand eller anna behov for rehabilitering etter ulike skade-/ sjukdomstilstandar. Ein tenkjer ofte på rehabiliteringsopphald etter sjukehusinnlegging, men ein kan og bør like gjerne tenke opphald for å unngå sjukehusopphald. For mange gamle er det ei belastning å kome på sjukehus. Heimetenestene Omfattande tiltak i heimen på trinn 4: Vi har ein del omsorg med omfattande tiltak heime hos brukaren. Tilbod med eit høgt timetal vert utført i heimen, ofte i omsorgsbustad. Det er to hjelpeordningar som er alternative til ordinær heimeteneste. Dette er ordninga med Brukarstyrt personleg assistent og Omsorgsløn : Trinn 5 i trappa Heimeteneste og institusjonsomsorg: På dette trinnet i omsorgstrappa vert det gitt hjelp til dei sjukaste heimebuande og heildøgns omsorg i institusjon. Det kan vere ulik oppfatning om heildøgns omsorg berre skal gjelde for institusjonsomsorg, eller om det også kan femne om omsorgsbustader der det blir gitt hjelp heile døgnet for dei med størst hjelpebehov. Det finst ingen nasjonal eller allment akseptert definisjon her. Med heildøgns omsorg kan det vere eit spenn frå ein situasjon der det er nokon på vakt i bygninga (t.d. omsorgsbustader) heile døgnet, til ein situasjon det det er fleire tenesteytarar saman med brukaren kontinuerleg. Dette kan gjelde både institusjon og omsorgsbustad. Ein kan ofte sjå at dess yngre brukarane er, dess vanlegare er det å gi heildøgns omsorg i omsorgsbustad, medan det for eldre brukarar er vanlegare å gi institusjonsplass ved behov for heildøgns omsorg. Det kan hende at dette kan endre seg i framtida. Vestnes kommune har bygd opp eit tilrettelagt tilbod for alvorleg sjuke og døyande; eit såkalla palliasjonsrom. Vestnes kommune har over tid hatt fokus på kreftomsorg, gjennom samarbeidsprosjekt mellom Heimetenesta og Vestnes sjukeheim. Prosjektet er gjennomført m.a. via prosjektmidlar frå Helsedirektoratet. Det er lagt vekt på internundervisning på dette feltet. Tidlegare har palliasjon/ lindring mykje vore knytta til kreftomsorg. Det er i dag meir snakk om lindring på tvers, og gjeld lindring uavhengig av diagnose. Opphald i palliasjonsrommet kan gjevast både som avlastning til pårørande i kortare periodar og som eit tilbod til døyande. 15 Side67

68 6 Vestnes kommune demografisk utvikling Innbyggjartal pr var Av dette er 46 bebuarar ved Vestnes asylmottak som har fått opphaldløyve i Norge, men enno ikkje fått tildelt bustadkommune. Dette var ein auke på 87 siste året. Det er 216 fleire menn enn kvinner. Innbyggjartal sidan Fram til år 2000 var det ein liten vekst i folketalet, det stoppa opp og nedgang til Etter det har folketalet auka att. Noko av denne auken har samanheng med at det asylmottaket er bebuarar som har fått opphaldsløyve i Norge, men enno ikkje er tildelt bustadkommune. Ser ein over ein periode på 10 og 20 år (fram til 2012) har utvikling i folketalet vore som følgjer: Auke i % Siste Siste 10 år 20 år Vestnes kommune 1,8 1,5 Gj. snitt Møre og Romsdal 5,2 7,5 Landsgjennomsnitt 10,2 16,6 Vestnes har hatt ein svært liten auke i folketalet samanlikna med snittet i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt. Nedgang i fødselstal og ikkje minst ei netto utflytting internt i Norge er årsak til år med nedgang i folketal og også årsak til at folketalet ikkje har auka meir. Siste åra har det vore stor innflytting frå utlandet og det er grunnen til at folketalet no aukar litt att. 16 Side68

69 Fødselstal Fødselstalet i ein kommune har stor innverknad på utviklinga i kommunen og det tilbodet kommunen må gje og planlegge for framtida. Først og fremst har det betydning for barnehage, grunnskule, SFO og barne og ungdomstenestene. Det kan også ha relevans for planlegging på heilt andre område, som t.d. i ein omsorgsplan År Antall * Dette er antal born under 1 år i aktuell år. I all hovudsak samstemmer dette med fødselstalet, men til- og fråflytting kan ha ei mindre påverkning. Fødselstal Oppsummering Åra 1990 og 1991 var dei åra med høgst fødselstal på lenge i kommunen. I mange år etterpå låg fødselstalet på rundt 100 pr. år. I 1998 kom det ein reduksjon, og sidan har fødselstalet hatt eit snitt på under 70, med 2011 som lågast med 54 fødde. Det store kulla frå tidleg på 1990 talet er no gått ut av ungdomsskulen og nye kull på 70 kjem inn. Det fører til at barnetalet i grunnskulen vert redusert frå 1000 elevar til snart under 700 elevar. Dersom fødselstalet auar, noko vi sjølvsagt ynskjer, vil ein ganske umiddelbart merke det på auka behov for barnehageplassar. 17 Side69

70 Innbyggjartal fordelt etter kjønn og alder pr 2013 Årsklasse Menn Kvinner Totalt 0-5 år år år år år år over 90 år Innbyggjartal fordelt på aldersgrupper Menn Kvinner år år år år år år år år år over 90 år Oppsummering I barneskulealder er det om lag likt med jenter og gutar. Frå 16 år ser vi at det vert færre jenter enn gutar. Det kan tyde på at fleire jenter i den alderen flyttar frå kommunen. Fram til om lag 70 år er det fleire menn enn kvinner. I dei elste aldergruppene er det flest kvinner. Det gjenspeglar nok også at det gjennomsnittleg levealder er høgst blant kvinner. I yrkesaktiv alder (20 67 år) er det over 10 % fleire menn enn kvinner. 18 Side70

71 Aldersamansetjing Alderssamansetjinga har hatt følgjande utvikling siden år 2000: År over 80 år. Sum Utvikling i alderssamansetjing over 80 år Oppsummering I aldersgruppene under 15 år har det har vore stor reduksjon. Det som kanskje er like bekymringsfullt er at ant. innbyggjarar i aldergruppa år er mykje redusert. I denne gruppa er det no 1038 menn og 940 kvinner, dvs. nesten 10 % færre kvinner. Reduksjonen her har nok også samanheng med redusert fødselstal i perioden. I aldersgruppene år aukar befolkninga mykje, over 20 % sidan år Dette er ei aldergruppe der flyttinga er liten og vi må rekne med at auken fortsetter i kommande år. Etterkvart vil dette føre til behov for auka helse- og omsorgstenester. Talet på innbyggjarar over 80 år har vore stabilt. 19 Side71

72 Gjennomsnittsalder Utvikling i gjennomsnittsalderen i kommunen gjev viktige signal om helsetilstanden til kommunen. Er snittalderen konstant eller synkande er det eit positivt tegn som viser ein kommune som er i utvikling og som oftast også har auke i innbyggjartal. Aukar snittalderen kan det være tegn på stagnasjon og tilbakegang, det skjer ei forgubbing av befolkninga. Uansett kva retning snittalderen har er det signal som vi må bruke i den langsiktige planlegginga av kommunen sine tenester. Gjennomsnittalder i Vestnes kommune År Oppsummering I 1990 var gjennomsnittsalderen blant alle innbyggjarane i kommunen knapt 38 år. I åra fram til 2013 er den auka med 3,7 år til 41,7 år ved inngangen til Dette er ein auke på 0,16 pr. år. Auken var ikkje så stor på 90 talet, det er først frå år 2000 at gjennomsnittsalderen har vore stor. Frå år 2000 og fram til i dag har den auka med 3,2 år, eller 0,25 pr. år. Dette er mykje. Auken i gjennomsnittsalderen har m.a. samanheng med nedgang i fødselstal/ barnetal og nedgang i den voksne befolkninga under 45 år. Dette er eit alvorleg signal for kommunen si framtid og forhold vi må ta med i den vidare planlegginga av kommunen sine tenester i kommande år. 20 Side72

73 Busetjingsmønster Befolkninga bur spredd i heile kommunen, men likevel med Helland og Tomrefjord som dei klart største bygdene. Folketal er fordelt slik på dei einskilde krinsane: Endring % Skulekrets/ år andel i % Fiksdal/Rekdal ,8 0,3 Tomrefjord ,6 0,4 Øverås ,0-2,4 Helland ,3 8,1 Skorgen ,3-5,4 Tresfjord ,5-10,8 Daugstad ,1-6,9 Vike ,0-2,7 Adr. ikkje oppgitt , ,0 1,5 Innbyggjartal pr ,0 40,0 35,0 30,0 prosent 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike Oppsummering Helland krins er den klart største med over 40 % av innbyggjarane i kommunen. Andelen som bur i Helland er aukande. I Helland og Tomrefjord bur over 60 % av innbyggjarane i kommunen. 21 Side73

74 Endring i busetjingsmønster 10,0 Endring i innbyggjartal ,0 0,0 Prosent -5,0 Fiksdal/Rekdal Tomrefjord Øverås Helland Skorgen Tresfjord Daugstad Vike -10,0-15,0 Oppsummering Innbyggjartalet i den vestre del av kommunen, Rekdal, Fiksdal, Tomrefjord og Øverås har vore helt stabilt sidan år Helland krins har auka med 200, eller 8,1 %. Heile auken i innbyggjartal i kommunen sidan år 2000 er komme i Helland krins. Det som er meir spesielt, og negativt, er at heile den austre del av kommunen har nedgang i innbyggjartal. Tresfjord har ein nedgang på nesten 11 %. Dette er mykje på så kort tidsperiode. Vi ser ein klar trend i busettingsmønsteret i kommunen. Helland aukar, stabilt i vestre del av kommunen og ein klar reduksjon i austre del. Det vert spennande å sjå om Tresfjordbrua vil ha noko innverknad på busettingsmønstret og den trenden som har vore siste åra. 22 Side74

75 Prognose for folketalsutvikling Statistisk sentralbyrå utarbeidar prognoser for folketalsutvikling. Prognosene for utvikling i folketal er eit av kriteria kommunane bør bruke i framtidsplanlegginga. Prognosen viser folketal fordelt på aldersgrupper og byggjer på middels nasjonal vekst, som er den mest vanlege forutsetninga. År I alt 0-5 år 6-15 år år år år år over 80 år Endring i tal og % 7,0 13,7-5,4-2,5-5,0 50,1 123, Folketalsutvikling år 6-15 år år år år år over 80 år 1500 Antall Side75

76 Oppsummering Prognosen viser ein liten jamn vekst i folketalet i Vestnes kommune. Dette byggjer på forutsetninga om generell vekst i folketalet i landet og er nok den mest usikre delen av prognosen. Her er det heilt avhengig av utviklinga lokalt. Det er forventa liten endring i innbyggjartalet under 20 år. Det vil ligge rimeleg stabilt. Talet på vaksne i aldersgruppa år vil og være stabilt, kun ein mindre nedgang. Dette er den aldersgruppa som etablerer seg og stiftar familie. Det hadde vore ynskjeleg at denne gruppa auka, helst mykje. For gruppene under 44 år kan nok både lokale og meir sentrale forhold spele inn slik at utviklinga kan bli noko anna. Her vil moglegheitene for arbeid, barnehagetilbod, utbygging av infrastruktur i regionen og økonomiske forhold generelt spele inn. Klarer vi å legge forholda til rette slik at unge flyttar tilbake til kommunen og etablerer seg, vil det kunne påverke både barnetal og utviklinga elles. Det er aldersgruppa over 67 år, dvs. pensjonistane, som aukar og det svært mykje. For gruppa over 80 år er det meir enn ei fordobling. Denne delen av prognosen er nok også den mest sikre. Auken i eldre må vi ta omsyn til når vi planlegg kommunen sitt tenestetilbod i åra som kjem. Det er i den sektoren at behovet vil auke kraftig. 24 Side76

77 7 Styrke og utfordringar i tenestene Samhandlingsreforma Reforma stiller kommunane overfor ein del utfordringar: Kortare behandlingstid i sjukehus. Auka krav til kva typer medisinske tilstandar som skal behandlast i kommunen Førebuing til at ein frå 2016 får ansvar for kommunal ø-hjelp døgnopphald Utfordringar av økonomisk og systemisk art: Økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasientar Medfinansiering av sjukehusinnlegggingar og ein del poliklinisk behandling Systemansvar for å følgje opp statens krav til IKT-løysingar som skal samhandle med andre delar av hjelpeapparatet. Styrken til Vestnes kommune er at mange, både tilsette og leiarar, har vore aktive og motiverte for å møte dei krava som samhandlingsreforma stiller kommunen overfor. Vi har fått på plass eit tenestekontor som tek imot meldingar om utskrivingsklare pasientar, som behandlar søknader om bistand, og som stettar kravet om å vere ei koordinerande eining i kommunen. Det vil gå for langt å kome inn på alle sidene ved samhandlingsreforma. Reforma har på mange måtar gått seg til. Dei store utfordringane som gjenstår er: 1. Innlemming av rus og psykiatri (sjå kap om dette temaet i kap 11) 2. Kommunalt ansvar for ø-hjelp døgnopphald frå 2016 I Helse- og omsorgslova 3-5 heiter det: Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp. Plikten gjelder kun for de pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til. 1 Kommunen må i løpet av 2014 avgjere korleis dette tilbodet skal organiserast og tilretteleggast. Det ser pr. i dag ut til at dei fleste kommunar går inn i eit interkommunalt samarbeid om dette. Ofte ser vi at denne tenesta er kopla mot legevakttenesta. denne saka må behandlast av Vestnes kommunestyre som eiga sak. Vi vil vidare i planen omtale nokre av dei hovudutfordringane vi står overfor: KAP 8: Førebyggande tiltak, folkehelse, samarbeid med frivillige KAP 9: Bygningsmassen, (institusjonar, dagsenter, heimeteneste, kontor KAP 10: Alternative buformer for framtida KAP 11: Er tenestetilbodet innan demensomsorga forsvarleg og framtidsretta? KAP 12: Er tenestetilbodet innan rus og psykiatri forsvarleg og framtidsretta? KAP 13: Kan vi møte dei utfordringane vi blir stilt overfor innan IKT? KAP 14: Korleis løyser vi kompetanseutfordringane? KAP 15: Har vi nok fokus på framtidige løysingar innan velferdsteknologi? 25 Side77

78 8 Førebygging og folkehelse Vestnes kommunestyre vedtok i september 2012 Temaplan for folkehelsearbeidet i Vestnes kommune. Omsorgsplanen bygger på denne temaplanen når det gjeld folkehelsearbeid og førebygging. Fleire av tiltaka i planen er gjennomførte; m.a. oppretting av Frisklivsentral og oppretting av stilling som folkehelsekoordinator. Sist tilgjengelege folkehelsestatistikk (2014) seier dette om Vestnes kommune: Styrke: 1. Andel som døyr av lungekreft og KOLS er lavare enn i landet som heilheit. 2. Hjerte- og karsjukdom ser ut til å vere mindre utbreidd enn i landet som heilheit, vurdert etter sjukehusinnleggingar. 3. Andel uføretrygda i alderen år er lavare enn landet som heilheit. Utfordring: 1. Andelen born og unge med overvekt/fedme er høgare enn i landet elles (tall frå obligatorisk veging og måling på 3. og 8. trinn). 2. Andel eldre over 80 år i 2020 er estimert til å vere høgare enn i landet som heilheit 3. Overvekt ser ut til å vere meir utbreidd enn i landet som heilheit, vurdert etter andel menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. 4. Andelen med psykiske symptom og lidingar er høgare enn i landet som helheit, vurdert etter data frå fastlege og legevakt. 5. Sjukdommar og plager knytta til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å vere meir utbreidd enn i landet som heilheit, vurdert etter data frå fastlege og legevakt. 6. Talet på kvinner i Vestnes som røyker ligg over gjennomsnittet for fylket 7. Sjukefråveret er høgare enn i landet som heilheit. Helse- og omsorgsutvalet vil ha fokus på følgjande satsingsområde: Viser til side 8 der tilboda i kommunen på det lavaste trinnet i omsorgstrappa er omtala. Friluftsområde: Vestnes kommune har satsa på helsefremmande tiltak ved utbygging av turstiar og parkeringsområde ved turstiar. Dette arbeidet må det fokuserast vidare på gjennom arealplanarbeidet i kommuneplanen. Frivilligsentral og samarbeid med frivillige skal vere kommunen sin hovudarbeidsmåte. Det bør prioriterast å arbeide for å få oppretta ein Helsestasjon for eldre som eit lavterskeltilbod til denne gruppa. Dette mellom anna for å motverke einsemd og lettare psykiske plager. Kommunen sine tilsette og politikarar skal i ord og handling vise stor respekt og støtte til lag og organisasjonar som vil bidra på sjølvstendig grunnlag i arbeidet for å fremme folkehelsa. Auka kunnskap om førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikar, leiarar og tilsette i helse og omsorgssektoren Utvikle førebyggjande tiltak til born og unge med overvekt/ fedme og deira foreldre (interkommunalt samarbeidsprosjekt Vestnes/Rauma) Utvikling av tilbod til personar som står 26i fare for eller som har utviklet diabetes type 2 (interkommunalt samarbeidsprosjekt Vestnes/Rauma) Side78

79 9 Bygningsmessige forhold ved institusjonane Tenestene som er omhandla i denne planen har følgjande bygg: Aktivitetssenteret, ferdigstilt i 2002, huser kontor til heimetenesta, fysioterapi, ergoterapi, fotterapi, dagsenter, rehabiliteringsavdeling med 7 pl (no brukt som korttidsavdeling), i tillegg til to omsorgshusvære i same etasje. 5 husvære for menneske med psykiske lidingar. Stor del av 3.etg er utleigd til fylkeskommunen si tannhelseteneste. Senior Plaza vart bygt i 2002 og har 31 omsorgshusvære. Bygget inneheld 31 tilrettelagte omsorgsbustader med nær tilknyting til aktivitetssenteret og sjukeheimen.10 husvære med 1 soverom og 21 husvære med to soverom Hellandtunet: Mariebo, Oppigarden og Ivartun Mariebo og Oppigarden er institusjonar med tilrettelagte plassar for personar med demens, totalt 16 plassar. 1plass er definert til avlastning, og 1plass til utredning. For å få plass ved institusjonane skal ein vere under utredning for demens eller ha fått diagnosen. Avdelingane består av eigne rom m/ dusj/ wc og felles stue/kjøkken for 8 personar. I tillegg til vaskerom og kontor /arb rom. Mariebo og Oppigarden arbeider etter smått er godt prinsippet. Der tek ein utgangspunkt i eit lite fysisk miljø, med få stabile personar ikring seg. Veranda og uteområdet er godt tilrettelagt for å kunne nyttast, med fin sansehage, kvileplassar, blomster, rennande vatn, opplagte gangvegar og lysthus. I same område er dagsenteret Myratun Målet er å sikre ein god livskvalitet og tryggleik for personar med demens. Ivartun er sjukeheim for menneske med utviklingshemming. Ovanfornemnde institusjonar er bygde og/eller nyrenoverte ved starten av 2000 talet. Dei er såleis i god stand, og blir difor ikkje bygningsmessig omtala meir. Vestnes sjukeheim Sjukeheimen post 2 og 3 vert i dag drive med 38 plassar. I tillegg er det kommunalt vedtak på bruk av 3-4 plassar på korttidsavdelinga i aktivitetssenteret, organisert under post 2. Defineringa av plassar i sjukeheimen er slik: 5 korttidsplassar: 2 avlastningsplassar,2 rehabiliteringsplassar og 1 palliativt rom /m eige bad/wc. I tillegg kjem plassane ved korttidsavdelinga ved aktivitetssenteret. Institusjonen vart teken i bruk i 1982 og er forholdsvis nedsliten. Mange av romma er små utan tilfredstillande bad og toalett. Ved tusenårsskiftet førelåg det mange planar for nybygg og oppgraderingar av kommunal bygningsmasse. Bygga som er omtala ovanfor vart prioriterte. Det same gjeld legesenter, helsestasjon og sentralkjøkken. Det var også lagt planar for ombygging av sjukeheimen. Etter planane skulle både post 2 og 3 ombyggast med tanke på meir moderne drift med enkeltrom med toalett og bad. Imidlertid vart desse planane ikkje gjennomførte grunna manglande finansiering. 27 Side79

80 Kommunen starta oppgradering av sjukeheimen i 2008 i tråd med politiske vedtak. Følgjande vart gjennomført: 8 større og betre tilrettelagde pasientrom (3 rom + palliasjonsrommet i post 3 og 4 pasientrom i post 2). Hovudbad og dusjrom vart renovert. Stova vart ombygt for å betre kunne legge til rett for daglege gjeremål og aktivitetar, m.a. arbeidssituasjon kring matservering. Det vart lagt til rett for at det i personalrom/ arbeidsrom kan nyttast data som arbeidsverktøy, i tråd med vedtekne fagprogram for pleie og omsorg i kommunen. Golvbelegg vart skifta i korridorar og stove. Nokre lagerrom skulle byggast om med tanke på lagring av utstyr og hjelpemiddel. Dette vart ikkje gjennomført. Seinare kom det ytterlegare branntekniske krav i høve overrislingsanlegg i institusjonen. Dette vart utført samtidig med anna ombygging. 30 pasientrom er ikkje renovert sidan opning av sjukeheimen i Det er berre utført flikking / måling av vegger og reperasjonar av golvbelegg. 1 av romma i kvar avdeling har dusj på rom. Sentralkjøkkenet: Vart ombygt i Der er nokre bygningsmessige utfordringar også knytta til sentralkjøkkenet. Dette gjeld vass-skade rundt kokesone, og arbeidet knytta til dette kan gjere at kjøkkenet må stenge ein periode under reparasjon. Sjå elles side 11 for orientering om sentralkjøkkenet sin funksjon. Tresfjord Trygdeheim Institusjonen vart teken i bruk i Arkitektfirmaet Kosberg kom med ei vurdering av bygninga i midten av 90-talet. Konklusjonen var at bygningskroppen/konstruksjonen vanskeleggjer ombygging til ein moderne institusjon. Utfrå dette har det berre blitt gjort oppgraderingar tilpassa dette faktum. Ei arbeidsgruppe nedsett av administrasjonssjefen kom med ei vurdering sommaren Konklusjonane gjekk på to forhold: Utbetringar det er behov for dersom institusjonen skal brukast i eit 5årsperspektiv: Golvbelegg: bør skiftast i storparten av hovudetasjen, både pasientrom og gangar Dette er utført: Golvbelegg skifta i korridor, fellesstuer og kontor i hovudetg. Pasientromma, mange av romma bør malast og få ein generell oppussing Vert gjennomført alt etter vaktmeisterressurs Alarmanlegg, må utskiftast. Ikkje gjennomført / Ligg no i investeringsbudsjett 2014 El. anlegg, feste ledningar og supplere kontakter så langt det let seg gjere utan omfattande tiltak/kostnad. Vert teke fortløpande alt etter vaktmeisterressurs Bad / hovudetg. Gjennomført Utbetringar det er behov for dersom institusjonen skal brukast i eit 10årsperspektiv: Nytt ventilasjonsanlegg. Dette er omfattande og kostbart tiltak. Ikkje gjennomført. Bad m/dusj på pensjonærromma. Dei fleste romma har berre eit lite toalett. Skal trygdeheimen brukast i ein lengre periode er utviding av toalett til bad m/dusj eit av tiltaka som må gjerast. Reint praktisk går det truleg å få til ved at ein tek vekk ein liten kjøkkenkrok på pasientromma og reduserer gangareal. Ikkje gjennomført. Elektrisk anlegg, det må nok til ei større utbedring av det elektriske anlegget inkl. alarmanlegg og bedra belysning på pasientromma. Ikkje gjennomført. Utskifting av vindu. Ikkje gjennomført. 28 Side80

81 Golvbelegg og maling, golvbelegga skiftast og mykje innvendig maling. Generell opprusting, i tillegg til det som er nemnt ovanfor må det gjerast mykje generell vedlikehald/oppussing, også ein del på varme og vassanlegget. Tak og utvendig bygning. Har ikkje vurdert tak og utvendig anlegg, truleg må det gjerast tiltak her også. Sprinkling av bygget. Kostbart. Ikkje gjennomført. Avløp / vannledningsnett. Var delvis med i arbeidsgruppa si vurdering. Må med ved framtidig bruk av institusjonen. Ikkje utført Fellesbad i uetg. Må utbedrast. Ikkje utført. Lekkasje tak nordre fløy (vatnet renn i vegg / skap) Lekkasje vindu/glass- byggerstein i trappeoppgang (hovudinngang) Forhold mellom bruk av institusjon og tilbod i heimen Vestnes kommune har i dag ein dekningsgrad på institusjonsplassar som er over 20 % sett i forhold til innbyggartalet på personar over 80 år. Om ein i framtida skal gå utfrå talet på innbyggarar 80+ er usikkert. Leveralder aukar stadig og helsa til innbyggarane blir betre. Dette vil i framtida kanskje kunne muliggjere at innbyggarane kan bu lenger i eigen heim. Nye løysingar innan velferdsteknologi og nye arbeidsmåtar vil kanskje ytterlegare gjere innbyggarane i stand til å bu lenger heime. I Vestnes har vi i dag: Tresfjord Trygdeheim Vestnes sjukeheim Oppigarden Mariebo Ivartun 26 plassar plassar 8 plassar 8 plassar 12 plassar Helse- og omsorgsutvalet si vurdering: Det må vurderast om Vestnes sjukeheim er egna som framtidig moderne sjukeheim. Kan vi ved ombygging og renovering få ein moderne sjukeheim? Det må også vurderast om det kan/bør føretakast ombyggingar for å bruke bygget annleis enn i dag. Det kan t.d. vurderast om bygget kan renoverast og byggast om til bufellesskap for eldre med bistandsbehov. Bufellesskap er samansett av små bueiningar med meir fellesareal enn det som er vanleg ved omsorgshusvære. Det må også vurderast om kapasiteten i bygget kan utvidast ved å utnytte loftsetasjen til institusjonsplassar, bueiningar og/eller fellesareal. Desse forholda gjer at utvalet ikkje finn å kunne svare fullt ut på kommunestyret sitt mandat, pkt 3b. Kommunen må leige inn ekstern ekspertise til dette utgreiingsarbeidet. Helse- og omsorgsutvalet vurderer Tresfjord trygdeheim som ein god stad å bu og ein heim der omsorg-, pleie og tryggleik er god og forsvarleg. Likevel er dette ikkje ein institusjon for framtida. Institusjonen bør nedbyggast gradvis. Det må utarbeidast ein eigen plan for nedbygging. Denne planen må samordnast med bruk av våre andre institusjonsplassar og utvikling/bygging av nye plassar. Når Tresfjord trygdeheim vert nedlagt, må han anten kompenserast ved nye institusjonsplassar, nye typer bufellesskap, eller ein kombinasjon, ein pakke av ulike omsorgsformer kombinert 29med moderne velferdsteknologi. Side81

82 10 Alternative buformer for framtida I møte med omsorgsutfordringane i framtida blir det naudsynt å mobilisere samfunnet sine samla omsorgsressursar og sjå nærmare på oppgåvefordelinga mellom omsorgsaktørane. Dei offentlege omsorgstenestene har vore i kontinuerlig vekst i fleire tiår. Dei demografiske utfordringane gjer at vi må mobilisere alle dei ressursane som ligg hos brukarane sjølve, pårørande, sosiale nettverk, lokalsamfunnet i ideelle organisasjonar og næringslivet slik at alle tek sin del av samfunnsansvaret. Det vil kreve omstilling av den faglege verksemda, med større vekt på nettverksarbeid, tverrfagleg samarbeid, førebygging, tidlig innsats og habilitering- /rehabilitering. Det forutset også at innbyggarane tek ansvar for best mulig tilrettelegging av eigen bustad, og at vi i fellesskap legg til rette dei fysiske omgjevnadene slik at dei blir tilgjengelige for alle og for alle generasjonar. Det føregår ei spanande utvikling i den kommunale pleie- og omsorgstenesta, der to ulike tradisjonar er i ferd med å smelte saman. På den eine sida liknar romma i moderne sjukeheimar meir på fullverdige omsorgsbustader. På den andre sida blir moderne omsorgsbustader nytta både som supplement og alternativ til sjukeheim. Framtida vil nok by på eit mangfald av buformer der følgjande moment blir vesentlege: Individuelt: Tenestetilbod og ressursinnsats blir knytta til den einskilde innbyggar sine behov uavhengig av buform. Eit tydeleg fysisk og juridisk skilje i areal: Eit tydeleg fysisk og juridisk skilje mellom privat areal, fellesareal, offentleg areal og tenesteareal i alle bygg med helse- og sosialtenesteformål. Eit fagleg og organisatorisk skilje mellom helsetenester på den eine sida og matservering, kulturaktiviteter og andre servicetenester på den andre sida. Privatareal med naudsynte bufunksjonar: Bustadløysingar som har tilgang til alle naudsynte bufunksjonar (bad/toalett, kjøkkenkrok, soveplass og opphaldsareal) innanfor privatarealet. Velferdsteknologi: Bustader som har infrastruktur tilrettelagt for bruk av ny velferdsteknologi Helse- og omsorgsutvalet vil ha fokus på følgjande satsingsområde: I den vidare planlegginga av institusjonsbygg, omsorgsbustader og alternative buformer må Vestnes kommune har fokus på nytenkjing. I planlegginga må vi ha ei brei tilnærming med fokus på fysiske, teknologiske, kulturelle, sosiale og helsemessige forhold. Mest sannsynleg vil ein stor del av framtidige buløysingar ha meir fokus på brukarstyring og private initiativ. Kommunane kan her få ei endra rolle. Frå å planlegge, bygge, etablere og drifte, kan kommunane meir bli ein tilretteleggar. 30 Side82

83 11 Særlege forhold demensutvikling - demensplan Regjeringa sin Demensplan 2015 er ein delplan av Omsorgsplan Her blir kommunane rådd til å ha ein eigen demensplan. Dette for å ha fokus på tenestetilbodet tilpassa det aukande talet på personar med demens. Kommunane skal ha hovedfokus på: Demensplan Demensteam Dagaktivitetstilbod Pårørandesatsing Stortingsmelding nr 25 Mestring, muligheter og mening peiker på kor viktig det er å styrke heile tiltakskjeda frå heimetenester og avlastning for pårørande, til tilbod frå spesialisthelsetenesta. I St.m nr.25 heiter det elles: En helhetlig plan for en styrket demensomsorg skal vektlegge tiltak som kan gis før det er aktuelt med et heldøgnstilbud og sette fokus på å lette pårørendes omsorgsbyrde. Fylkesmannen godkjenner at Vestnes kommune let demensplanen bli ein del av omsorgsplanen, og då i eige kapittel Førekomst av demens: I dag er det ca menneske med demens i Norge. Ca personar vert ramma årleg, og det er den tredje mest kostbare sjukdommen i landet. Ein reknar ca 4 pårørande til kvar dement, slik at talet på pårørande dreier seg om ca Det er rekna med at førekomsten av demens er 15 % av personar eldre enn 75 år og 2-3% av personar i alderen Ut i frå dette kan ein rekne at det i dag er ca 90 demente i Vestnes kommune. Ein kan forvente ein auke av talet på demente personar i Vestnes på 116 % fram mot Dette gjeld dersom ein ikkje i mellomtida finn ein tilstrekkelig god behandling av demens sjukdommen. Estimert tal på personar over 75 år med demens fram til år 2040: År 2011 År 2020 År 2025 År 2030 År I tillegg kjem tala på personar med demens under 75 år som også er aukande. Definisjon på demens: Demens er: en irreversibel kronisk progredierende svikt i intelektuelle, emosjonelle og viljemessige funksjoner. Kjennetegnet er nedsatt hukommelse, svekket orienterings-, lærings-, kommunikasjon-, tenke- og vurderingsevne. En del utvikler personlighetsforandringer med manglende innsikt og dårlig dømmekraft, hemningsløshet, aggressivitet og mangel på empati. Andre symptomer er angst, depresjon, mistenksomhet, vrangforestillinger og tvangsmessig adferd. Mennesker med demens er ingen ensartet gruppe. God demensomsorg handler om å møte den enkelte der han eller hun er, og iverksette individuelle tiltak utfra den enkeltes livsfortelling og sykdomshistorie. Dei vanlegaste typane demens er Alzheimer 60% Lewy Body demens 3 5 % 31 Side83

84 Vaskulær ( hjerneslag) demens % Frontallapps demens 3 5 % Parkinson demens 3 5 %. Utvikling av sjukdommen: Det kan gå mellom år før ein har utvikla ein alvorleg demens. Her er ein oversikt som beskriv dei forskjellige fasane av sjukdommen: 1. Klarer seg sjølv, begynner å bli gløymsk og avbryt ofte aktivitetar i dagleg livet. 2. Kan utføre vanlege aktivitetar, men personen blir ofte forvirra. 3. Kan klare seg i kjente omgivelsar og situasjonar, men hukommelsesproblema er ofte store og personen treng påminning og er ofte initiativlaus. 4. Har handlingsvikt og språkvanskar. 5. Kan ikkje kommunisere verbalt på ein meiningsfull måte 6. Motoriske funksjonar er betydeleg nedsatt og personen må sitje i stol eller ligge til sengs Under trinn 1 og 2 kan personen klare seg sjølv, på trinn 3 kan det verte behov for dagtilbud, heimesjukepleie/ avlastning/ korttidsopphald. Trinn 4 omfattande tilbod som omsorgsbolig og tettare heimesjukepleie. Trinn 5 og 6 bør den demente ha døgnkontinuerleg tilsyn i sjukeheim eller skjerma avdeling for personar med demens. Tenestetilbod for demente i Vestnes kommune: Demensteam: Vestnes kommune har eige demensteam som starta opp i Teamet har ein fast dag annakvar veke og nyttar kontor ved heimetenesta. Teamet består av ein sjukepleiar med vidareutdanning i geriatri og demens, og ein hjelpepleiar med auka kompetanse innan demens. Ressurs for teamarbeid er til saman på 20 %. Teamet har samarbeid oppimot den enkelte fastlege til demenspasientane, spesialisthelsetenesta, einingar i kommunen, tenestekontor, brukar og pårørande. Demensteamets oppgåver: Etter henvisning frå fastlege ta ein hukommelse test (mms) av personar med mistanke om demens sjukdom. Testresultatet blir vurdert av legen, og vedkommande avgjer om henvisning til spesialisthelsetenesta er naudsynt. Oppfølgingssamtale mellom lege og team. Foreta samtale med pårørande. Organisere pårørandeskule. Vestnes kommune har samarbeid med Molde og omegn demensforening. Støtte og rettleie personar med demens og deira pårørande. Observere behov og være rådgjevar for å sette inn nødvendige tiltak. ( t.d ergoterapeut) Spreie kunnskap om demens til innbyggarane og tilsette i kommunen gjennom informasjonsskriv og undervisning. Dag tilbod: Ein reknar med at 50% av alle med demens bor utanfor institusjon. Vestnes kommune har eit dagsenter som er tilrettelagt for heimebuande personar med demens. Myratun ligg oppe på Myra i sansehagen. Dagsenteret starta opp i 2003, talet på plassar har vorte auka med åra. Har pr. i dag 8 brukarar, og kan auke til 10. Opningstid: fire dagar i veka, kl Ressursen som vert nytta pr. i dag er totalt 1,45 årsverk, fordelt på 75% hjelpepleiar med vidareutdanning i geriatri og psykiatri, 40%+30 % aktivitør. 32 Side84

85 Tilrettelagt dag tilbod kan bety svært mykje for den demente og deira pårørande Dagsenteret tilbyr ulike aktivitetar, der aktivitet og stimulering vil gje gode opplevingar og meiningsfulle kvardagar. Dette kan igjen vere med å førebyggje isolasjon, angst og depresjon. Demens fører til aukande behov for hjelp og den demente vert avhengig av sine næraste, og pårørande vil ha behov for avlastning. Dagtilbodet er også eit førebyggjande tiltak der ein kan utsette behov for institusjonsplass. Støttekontakt:- kan vere eit alternativ. Støttekontakten kjem heim til den demente, slik at pårørande kan få moglegheit til å gjere ting dei ynskjer. Det er viktig at den som kjem har kunnskap om demens, og blir godt kjent med personen. Kommunen opplever at det til tider er vanskelig å få tak i støttekontaktar. INSTITUSJONSOMSORG. Forsking viser at 80 % av bebuarane ved landets sjukeheimar har demens, 45% i alvorleg grad. Vestnes kommune har Mariebo og Oppigarden som er tilrettelagde institusjonar for personar med demens; totalt 16 plassar. Vestnes sjukeheim og Tresfjord trygdeheim er institusjonar som også gir tilbod til demente. Avlastning/kortidsopphald: - Brukt til observasjon og medisinsk vurdering, med kartlegging av brukarens funksjonsnivå. Dette kan være nødvendig for å finne rett omsorgsnivå - Avlastningsopphald til pårørande med tyngande omsorgsoppgåver - Rullerande avlastningsplassar Langtidsopphald ved tilrettelagde avdelingar: Den som får opphald ved Mariebo og Oppigarden skal ha diagnosen dement eller vere under utredning. Institusjonen arbeider etter smått er godt prinsippet og har små avdelingar med 8 plassar på kvar avdeling. Tilrettelegging har som mål at den enkelte sine funksjonar skal bevarast lengst mogleg. Personalet skal observere samhandling og den einskilde si muligheit for mestring. Ut frå gir ein den hjelpa som passar best for den einskilde. Som behandlingsmetodar kan ein nemne: stimulering/aktivitet, skjerming, individuell støttebehandling, realitetsorientering, musikk, massasje, sansehage. Langtidsopphald ved sjukeheims avdeling: Dersom bebuaren ikkje har nytte av plassen ved Mariebo og Oppigarden lengre på grunn av at vedkommande har kome i siste fase av demenssjukdommen, og at vedkomande har behov for somatisk pleie og omsorg, blir overflytting vurdert. Pårørande skal være informert om dette ved førstegongs vedtak. Demente med utfordrande adferd: Overfor desse pasientane må det settast inn tiltak for å førebygge adferdsproblem. Kartlegging over kva som er årsaka til, eller som utløyser angst og aggressiv adferd, er heilt nødvendig for å kunne sette inn målretta tiltak. Kunnskap og haldningar hos dei tilsette og leiing, bemanning, fysisk utforming, tal på bebuarar og tilrettelegging av miljø og aktivitetar er variablar som må sjåast i lag. Den demente vil her kunne trenge auka bemanning, og ein tilsett pr. bebuar kan være nødvendig. Det er viktig at personalet får muligheit til veiledning og fagleg kompetanse via spesialhelsetenesta. 33 Side85

86 Den som yter helsehjelpa skal vurdere om den demente har samtykkekompetanse. Dette skal være dokumentert i journal. Definisjon: Med samtykke kompetanse meiner ein pasienten sin kompetanse til å ta avgjersle i spørsmål om helsehjelp. Pasient- og brukarrettighetslova kap. 4 A gjev moglegheit for helsehjelp til pasientar utan samtykkekompetanse som motsett seg helsehjelpa mv. Før det kan ytast helsehjelp som pasienten motsett seg, må tillitsskapande tiltak vore prøvd ut. Kunnskap og opplæring hos personalet er ein viktig føresetnad for å unngå bruk av tvang. Ved bruk av tvang skal vedtak fattast, her krevst svært god dokumentasjon. Pårørande skal være informert. Sansehage: Mariebo, Oppigarden og dagsenteret Myratun er omgitt av sansehagen. Sansehagen er utforma og tilrettelagt for å fungere best mulig i forhold til kva behov demente personar har. Hagen skal hjelpe dei til å stimulere alle sansar. Utforminga av element og val av planter i hagen, hjelper til å kunne oppleve lukter, lyder, sanseinntrykk og smak. Det å få være ute i hagen gje den demente augneblikk opplevingar, og aktivitetane vert tilrettelagt med rekreasjon eller aktivitet utifrå dagsform. Kompetanse: Vi har i dag 16 tilsette som har gjennomført, og 32 som er under gjennomføring, av ein studiering i kompetanseutvikling: Demensomsorgens ABC. Denne opplæringa er utarbeidd av Nasjonalt Kompetansesenter for demens. Studiet går over 2 år, og den gjennomførast tverrfagleg. Dei som gjennomfører denne utdanninga vil få ein styrka kompetanse innan demens, og dette vil også kome til nytte for andre tilsette, brukarar og pårørande. Kommunen har fleire sjukepleiarar med vidareutdanning innan geriatri og demens og hjelpepleiarar med vidareutdanning i psykiatri og demens. Viser elles til kommunens Kompetanseplan. Økonomiske utfordringar og mål: 1. Auka bruk av tekniske innretningar i heimen, velferds teknologi, slik at personar med demens kan bu lengre heime. 2. Demensteamet må styrkast med 20 % stilling. Slik kan det nyttast 1 dag pr. veke til teamarbeid og betre kunne rekke over alle arbeidsoppgåvene. Dette gjeld oppfølgingssamtalar med pårørande og gruppesamtalar. 3. Tilbod om pårørandeskule må oppretthaldast i samarbeid med Molde. 4. Utarbeide eiga nettside på kommunen si heimeside, der kommunen informerer innbyggarane om teneste tilbodet til personar med demens. 5. Dagtilbod for heimebuande demente må styrkast med å utvide opningsdagar. Det er i dag ope fire dagar pr. veke. Det er frå eit fagleg synspunkt hevda at tilbodet bør vere ope 5-6 dagar, evt ope på kveldstid og i feriar ved behov. Målet må vere å kunne gje tilbod til fleire brukarar. Med utgangspunkt i noverande lokale kan 12 brukarar få tilbod pr. dag ved auke av ressurs med 100 % st. 6. Ei utfordring for drift av dag tilbodet er transport til og frå heimen. Den demente er ikkje alltid lett å få med seg, difor ville det vere ein stor fordel at personalet som kjenner brukaren føljer brukaren inn og ut av transport tur retur dagsenteret. Samstundes kan denne nyttast til aktivitetar/turar. Eigen bil til for transport kan vere tenleg og denne løysinga bør utgreiast. 7. Kommunen vil ha behov for fleire avlastningsplassar enn vi har i dag. Dette er svært viktig med tanke på pårørande og deira livssituasjon, og kan bidra til at den demente kan bu lenger heime. 8. Det vil også bli behov for fleire institusjonsplassar, små einingar med 6-8 plassar. 34 Side86

87 12 Særlege forhold rus og psykiatri samt unge med bistandsbehov Psykisk helsearbeid for vaksne er i dag organisert under Heimetenesta. Det vert gitt individuell oppfølgjing. Tenesta har ein lavterskelprofil og blir tildelt etter lov om kommunale helse- og omsorgstenester. På grunn av stor pågang har Heimetenesta prioritert yngre innbyggarar med bistandsbehov. Dette er ei vanskeleg fagleg vurdering då også mange eldre menneske slit med ulike grader av psykiske lidingar. Det er samarbeid med Friskklivsentralen om gruppetiltak. Dette gjeld mestringsgrupper relatert til depresjon. NAV Vestnes har hovudansvaret for oppfølginga av vaksne som har utfordringar med rus/psykisk helse eller har andre samansette behov. Ein stor del av denne oppfølginga er knytt opp mot yngre vaksne som er utan skule/arbeid/aktivtet. Tenestene inkluderer mellom anna oppfølging og tilrettelegging av aktivitet, arbeid og utdanning. Mange (av desse manglar bustad og) har bistandsbehov på fleire livsområder, samt behov for habilitering og bustad. Ein del av denne brukargruppa har også store økonomiske utfordringar og treng bistand til å ordne opp i ein ofte kaotisk økonomisk situasjon. Dette som konsekvens av Til dømes manglande grunnleggjande ferdigheiter, eller andre grunna rusmisbruk. Myra Aktivitetssenter er eit lågterskeltiltak underlagt NAV Vestnes. Tilbodet vert gitt til både unge og eldre, men vert i aukande grad brukt av unge som for ein periode er utanfor utdanning og arbeid. Skal ein makte å tilby denne ueinsarta gruppa forsvarlege tenester og samstundes arbeide mot auka livskvalitet og sjølvstende i eige liv, så er ein heilt avhengig av samarbeid på tvers av alle einingar i kommunen. Det er store forskjellar i målgruppa med omsyn til alder, familieforhold, kognitiv fungering, bustadhøve, økonomi, utdanning og arbeidserfaring. Oppfølgingsteamet i NAV har utstrakt samarbeid med legesenteret, bustadkontoret, heimetenestene, BUT, berre for å nemne nokre. I tillegg tett samarbeid med eksterne aktørar som arbeidsgjevarar, arbeidsutprøving, utdanningsinstitusjonar, politi, psykisk helsevern og rusinstitusjonar i Midt Norge. Vidare er samarbeid opp mot pårørande, noko som vert sett på som særs viktig. I 2014 vert det sett i verk eiga kursrekke for pårørande i samarbeid med Helseforetaket, KoRus. I 2013 hadde NAV-teamet oppfølging av totalt 114 personar derav 77 personar med oppfølging for rus/psykisk helse og/eller samansette behov. Av dei 77 fekk 28 av personane oppfølging av person med spisskompetanse på økonomi- og gjeldsrådgjeving. Nye brukargrupper Kommunen har dei siste åra erfart at nye brukargrupper melder sine behov. Det er yngre menneske der dei fleste, i varierende grad, har fått tenester frå Barne- og ungdomstenestene grunna særskilte behov. Talet på diagnostiserte barn og unge har auka i heile landet, også i Vestnes. Det er grunnlag for å skape auka samarbeid og betre plan rundt denne brukargruppa, først og fremst internt i kommunen, men og eksternt med andre kommunar. Tilsette i Heimetenestene og NAV peikar på den kompetanse som finst i kommunen med å yte hjelp i heimen. Det er mange formar for tenester å gi, utfordringa er å tilpasse til ei brukargruppe som står på terskelen mellom ung og vaksen. Fleire kjem frå eit omfattande tilbod frå Barne- og ungdomstenestene, til eit vaksenliv der dei også kan seie nei til hjelp. Overgangar gjev ofte ekstra utfordringar, men når overgangane ligg innafor kommunen sine tenester må ein finne gode strategiar og løysingar. Dette kan utfordre dei måtane vi arbeider på i dag. Det kan være sprik mellom ungdomane sine ønskjer og deira behov. Desse utfordringane krev auka samarbeid på tvers av tradisjonelle budsjetteinigar i kommunen, helst nedfelt i 35 Side87

88 plan. Kommunen må vidareutvikle kompetanse og tiltak for å kunne møte brukargruppene med tanke på bustad og miljøarbeid (bustadsosialt arbeid). Bustadsosial handlingsplan meir enn bustad Kommunestyret vedtok Bustadsosial handlingsplan i november Planen har i liten grad vore iverksett når det gjeld oppfølging av butilbod for brukargruppa unge rusmisbrukarar og den gruppa av unge som manglar grunnleggande buevne. Vestnes kommune har ikkje heildøgnstilbod eller tilbod på kveld og helg. Det er vanskeleg å vurdere kva bustader som skal nyttast til denne gruppa. Vi ser at dette er personar som nærmiljøet har vanskeleg for å ta imot og integrere. Derfor opplever dei gjerne utstøytingsmekanismar frå nærmiljøet. For at vanskelegstilte personar skal få ein sjanse til å etablere seg i eigen bustad, må det i starten oftast skje via eit kommunalt målretta tilrettelagt tilbod. Dette seier Bustadsosial handlingsplan, side 47: Eit vellykka bustadsosialt arbeid krev ei heilskapleg tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Det bustadsosiale arbeidet er omfattande og omhandlar alt frå kommunen sin innsats for å skaffe den vanskelegstilte bustad og tiltaka som kan auke den enkelte sine evne til å meistre buog livssituasjonen. Arbeidet vil derfor omfatte eit breitt spekter av verkemiddel og tiltak. Dei verkemidla og tiltaka kan vi med eit samleomgrep kalle bustadsosialt arbeid. Dette vil gjelde bruk av verkemidlar, kunnskap og lovverk frå ulike sektorar og fagfelt for å bidra til å auke enkeltpersonar sine evne til sjølv å kunne etablere seg i ein bustad, behalde den og meistre eige liv. Kommunen må vurdere bruk av kommunale bustader til formålet. Personane i målgruppa er i sterk konkurranse med andre vanskelegstilte som har behov for husvære. Kommunen har ikkje øyremerka eller bemanna bustader for personar i målgruppa. For at vanskelegstilte personar skal få ein sjanse til å etablere seg i eigen bustad, må det i starten oftast skje via eit kommunalt målretta tilrettelagt tilbod. Eitt av tiltaka i Bustadsosial handlingsplan er trinnvis etablering med pålagt tilsyn og gradvis meir sjølvstendig tilvære. Mange av personane kjem seg ikkje inn på den ordinære bustadmarknaden, eller over frå å leige til å eige, utan kommunale verkemiddel. Mange vert buande permanent i kommunale bustadar. Ei utfordring er å kunne tilby egna bustad og at det vert spredt busetting av nokolunde lik problematikk for å unngå uheldige samansettingar. Modellen frå Bustadsosial handlingsplan er ikkje sett i verk. Samhandlingsreforma rus og psykiatri Stadig meir ansvar for desse tenestene blir overført til kommunane. Det er noko uklart når samhandlingsreforma sine verkemiddel blir iverksette på området rus og psykiatri. I Prop. 146 S ( ) Kommuneproposisjonen heiter det: Det tas sikte på en gradvis innføring av kommunal medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter innenfor psykisk helsevern og rus så snart det lar seg gjennomføre. Det tas forbehold om at ambisjonene tilpasses erfaringene med innfasing av samhandlingsreformen og kvaliteten på dataene som må legges til grunn for oppgjørsordningen. Helsedirektoratet har utredet mulige modeller for kommunal medfinansiering av psykisk helsevern og rus. Helse- og omsorgsutvalet vil påpeike følgjande: Det er kan vere forståeleg utfrå ressursomsyn at Heimetenestene i noko grad prioriterer yngre menneske med behov for bistand p.g.a psykiske lidingar. Imidlertid ser vi dei store behova, gjerne udiagnostiserte, som kan ligge hos eldre menneske. Vestnes kommune må utarbeide eigen plan for området rus og psykiatri når innfasing i samhandlingsreforma blir tydelegare. Det er oppretta eit eige politisk ad hoc utval som skal vurdere bruken av Vestnes kommune si eigedomsmasse/utleigehusvære. 36 Her må iverksetting av Bustadsosial handlingsplan ha eit sterkt fokus. Side88

89 13 Utfordringar innan IKT og tenesteutvikling Ei heilskapleg satsing på IKT blir av mange vurdert som det mest verknadsfulle tiltaket for styrka kvalitet og effektivitet i helse- og omsorgssektoren. Legekontor, sjukeheimar, tannklinikkar og helseføretak er heilt avhengige av IKT for å fungere. Samstundes har internett blitt ein naturleg kanal for dialog med ein veksande andel av befolkninga. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tenesteyting og førebyggande arbeid er også aukande. Stortingsmelding 47 ( ) skisser sentrale utfordringar for omsorgstenestene i dag og for framtida. Utfordringane skal løysast gjennom meir og betre samhandling, og det er ei målsetting at samhandlinga i hovudsak skal skje elektronisk. ehelse er med andre ord ei forutsetning for samhandlingsreforma. Elektronisk samhandling er ikkje heile løysinga på dei utfordringane vi står overfor. Implementering av elektronisk samhandling er ei utfordring i seg sjølv. Mange ulike system vanskeleggjer kommunikasjonen på tvers av tenester og forvaltningsnivå. Behovet for at det blir stillt krav til IKT-standardisering har difor vore stort. Utfrå dette vart det oppretta eit eige føretak for dette som skal styre og sette standardkrav for heile helse- og omsorgsektoren. Det er utarbeidd ein eigen strategi for elektronisk samhandling, Samspill 2.0, som Helse- og omsorgsdepartementet står bak. I denne strategien går ein inn på ei rekke område som det skal satsast på framover. Vi vil ta føre oss dei mest sentrale i denne planen: Elektronisk pasientjournal og elektronisk meldingsutveksling Vestnes kommune nyttar CosDoc som eit pasientadministrativt system til bruk i helse- og omsorgssektoren. Systemet inkluderer journalføring av pasientopplysningar etter gjeldande reglar for elektroniske pasientjournalar og krava i samhandlingsreforma rett behandling på rett stad til rett tid. Utviklinga av fagsystem som skal handtere sensitive person- og pasientopplysningar, krev mykje kunnskap om normer, standardar og retningslinjer. Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen) er eit sett av krav til informasjonssikkerheit, basert på lovverket som er styringskrav for elektronisk meiningsutveksling. Sentralt lovverk er Forskrift om pasientjournal og Lov om Helseregister. Det er organisatoriske og tekniske krav til elektronisk meldingsutveksling. For Vestnes kommune har prosessen vore lang men vi har nådd målet om å være tilknytt Norsk HelseNett i Dette betyr at kommunal pleie- og omsorgsteneste no kan motta meldingar frå Helseføretaka. Legesenteret har eige system som samhandlar med Helseføretaka, og har sendt og motteke e-meldingar lenge. Sending av e-reseptar frå legesenter til apotek har fungert i meir enn eitt år. Etter planen skal legesenter og pleie- og omsorgstenesta vere kommunikasjonspartar frå mars/april Pleie- og omsorg samhandlar no elektronisk med NAV. Her er trekkmeldingar for vederlagsberekning ved institusjonsopphald ei standard melding. 37 Side89

90 Utfordringar: Meldingsutveksling : pleie- og omsorgsmeldingar, planlagt i drift frå sommaren Dette krev auka journalkvalitet sidan elektroniske meldingar er standardiserte. Utveksling av e-meldingar krev kompetanseheving blant dei som skal ha ansvar for meldingsutveksling, unngå sårbarheit ved fråver, systemoppsett til alle mottakarar av e-meldingar. Sikkerheit: systemet vårt må overvakast på døgnbasis. Prosedyrar og rolleavklaring blir viktige. Risikovurderingar når det gjeld personvern, tilgangsstyring, backupsystem rutinar på kvar eining og felles for kommunen. Tenestene må sikrast tilgang til naudsynt datautstyr og nettverk, oppdatert utstyr etter krav om standardmeldingar, strøm og linjebrot, virusinfisert utstyr Utfordringane er i stor grad knytt til sikkerheit og personvern, både på teknisk og organisatorisk nivå. Krav om forankring i toppleiing, med rolleavklaring i alle nivå. Her må vi gjennom ROS-analyser sikre interne rutinar og beredskapsplan. Det må også lagast ROS-analyser i forhold til personvern. Implementering av systemet i ein sektor med svært mange tilsette vil vere krevjande. Det vil bli stilt store krav til journalkvalitet kva som skal dokumenterast og korleis. I dette systemet er vi heilt avhengige av interkommunalt samarbeid. Vestnes kommune har difor gått inn i eit større IKT-samarbeid der kommunane Vestnes, Rauma, Aukra, Midsund og Molde har etablert felles IKT-teneste. Her vil det spesielt vere fokus på å løfte kommunane saman inn i den digitale framtida. Tilsette innan IKT frå kvar av kommunane er såleis førte over i èi felles eining som er organisert under Molde kommune som eit vertskommunesamarbeid. Rådmennene i dei ulike kommunane utgjer styret for det felles IKT-samarbeidet. Helse- og omsorgsutvalet vil påpeike følgjande: Vestnes kommune må i denne store digitaliseringsreforma sikre at det vert gjennomført ROS-analyser både på det tekniske området og på området for personvern. Det er sett av midlar på budsjetta for inneverande og neste år til opplæring og sikring av journalkvalitet mm. Opplæring av tilsette må ikkje undervurderast i denne prosessen. 38 Side90

91 14 Kompetanse i våre framtidige omsorgstenester Kommunal sektor vil fram mot 2035 ha behov for så mange som nye helsefagarbeidarar og nye sjukepleiarar. Det kan bli ein kamp om personell mellom kommunar, og mellom kommunar og helseføretak. Den demografiske utviklinga gir fleire eldre samstundes som mange av dagens dyktige medarbeidarar går av med pensjon. Den kommunale helse- og omsorgssektoren står framfor store endringar, m.a. som følgje av samhandlingsreforma, teknologisk utvikling og nye aktørar i velferdsområdet. Dette gir spennande rom for fagleg utvikling og tverrfagleg samarbeid, men også utfordringar. For å møte desse utfordringene vil det vere behov for nytenking både i korleis en utfører tenestene, rett bruk av kompetanse, tverrfaglig samarbeid i kommunen og med spesialisthelsetenesta, med brukarar og pårørande, samt frivillige organisasjonar. Vestnes kommunestyre godkjente Strategisk kompetanseplan for pleie- og omsorg i april Planen er lagt ut på våre heimesider og har 5 strategiske kvalitetsmål: 1) Innbyggjarane skal kunne bu lengst muleg i eigen heim 2) Effektivisere og kvalitetssikre tenestene med betre bruk av IKT 3) Styrke leiarkompetansen 4) Styrke samhandling internt og mellom tenestenivå 5) Styrke nærværet gjennom systematisk arbeid med IA & HMS I dette kapitlet vil vi ha fokus på følgjande som avgjerande faktorar for å kunne sikre innbyggarane våre bistand frå kompetente tenesteytarar i Vestnes kommune: Rett kompetanse til rett tid Dei ulike yrkesgruppene i helse- og omsorgstenestene har ei fagutdanning med ein spesialitet: omsorgsarbeidarar, sjukepleiar med og utan tilleggsutdanning, vernepleiarar, fysioterapeutar etc. Tildeling av teneste på rett nivå og til rett tid er avgjerande for å ha effektive tenester. Det kan gjelde tidspunkt for NÅR ein t.d vert innvilga heimesjukepleie eller institusjonsplass, og kva institusjonsplass ein får tildelt. Bevisst bruk av omsorgstrappa og nivåa der er avgjerande. Alternative turnusordningar Vestnes kommune har vore i eit toårig prosjekt med utprøving av ulike typer turnusordningar. Vi har ein stor omsorgssektor i kommunen, og bør satse på å ha einingar med meir tradisjonelle turnusar, men også einingar der nye ordningar vert utprøvd. Ei av ordningane inneber langvakt i helgane der dette vert kompensert med færre arbeidshelgar. Dette har vist seg å gi betre fagkompetanse på kvar vakt og samtidig mindre bruk av deltidsstillingar. Satsing på utdanning av eigne tilsette Vestnes kommune skal vere ein attraktiv arbeidsgjevar, og det vert satsa på grunnutdanning av tilsette utan formell utdanning. Dette har hittil gitt gode resultat. Vi har også stor fokus på vidareutdanning av høgskuleutdanna og meir interne kurs som etterutdanning. 39 Side91

92 I framtida blir det nok endå viktigare for arbeidsgjevar å kunne styre kva utdanning det vert gitt støtte til. Vi må sikre oss grunnleggande kompetanse på område der vi er sårbare, og der nye reformer stiller nye krav til kommunane. Det vil føre for langt her å gå inn på enkeltutdanningar vi har behov for, men dei siste åra har vi sett at vi treng fagfolk med etter/vidareutdanning innan IKT. Dette for å møte krava til elektronisk samhandling. Vi treng også generell auka kompetanse for alle tilsette innan dette området. Alle tilsette må no nytte IKT for dokumentering. Interkommunalt samarbeid Føringane for framtidig kommunestruktur er enno uklart i samhandlingsreforma har gitt kommunane utvida ansvar for helse- og omsorgstenester. Dette har sett nye krav til kompetanse. Kompetansekravet kan løysast ved interkommunalt samarbeid om dei mest kompetansekrevjande oppgåvene. Pr i dag ser ein dette innan rus og psykiatri, innan spesialutdanningar for å bistå med forsvarleg helsehjelp ved livsstilssjukdommar, rehabilitering, kreft. Det ligg føringar frå ny regjering om at tenesteomfanget og kompetansekrav knytta til dette må innebere robuste kommunar. I regjeringa sin terminologi vil robuste kommunar innebere større kommunar. Kva dette inneber for Vestnes kommune vil kanskje den neste fireårsperioden seie noko om. Helse- og omsorgsutvalet vil påpeike følgajnde: Vestnes kommune vil styrke kompetansen ved å framleis gi alle assistentar innan omsorgstenestene tilbod om grunnutdanning som helsefagarbeidar. Tilsette innan helse- og omsorgstenestene skal få styrka sin IKT-kompetansen slik at dei kan bli sikre brukararar av våre fagprogram. 40 Side92

93 15 Innovasjon og velferdsteknologi i omsorgstenestene Omgrepet innovasjon har for fullt kome inn i helse- og omsorgsektoren. Innovasjon er: Kjent eller ny viten kombinert på ein ny måte, eller brukt i ein ny samanheng Idèar omsett til ein ny praksis som skaper meirverdi Driftig og eksperimenterande i forma Ein prosess der resultatet ikkje er kjent på førehand Eit aukande tal på eldre og færre i arbeidstakarar som ønskje å gå inn i helse- og omsorgsyrke gjer at kommunane må tenkje nytt. Nytenkning i den kommunale organisasjonen må omfatte følgjande: Innovativ leiing: våge å tenke nytt og eksperimenttelt i forhold til organisering, turnus og nye måtar å samarbeide på med brukarar, pårørande, frivillige organisasjonar og enkeltmenneske som vil gjere ein samfunnsinnsats. Innovasjon har dei siste åra vore kopla mot velferdsteknologi. Dette er eit relativt nytt omgrep og beskriv teknologiske løysingar som enkeltindivid kan nyttiggjere seg for å oppnå auka eigenmestring, samfunnsdeltaking og livskvalitet. Velferdsteknologiomgrepet har også ein pårørandedimensjon og en tenestedimensjon. KS uttalar følgjande: KS mener økt bruk av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene kan være et viktig bidrag i møtet med samfunnets omsorgsbehov. For å kunne løse framtidens omsorgsutfordringer må kommunene finne nye løsninger, både i organiseringen av tjenestene og i bruken av ny teknologi. Velferdsteknologi er ikke et mål i seg selv, men kan være et virkemiddel i arbeidet med å gi gode pleie- og omsorgstjenester. Både innovasjon og velferdsteknologi er omhandla i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Her blir det slått fast at omsorgstenestene har eit stort uutnytta potensial for å ta i bruk eksisterande og ny velferdsteknologi. Utvalget legger fram en 3-trinns plan for utbredelse og praktisk bruk av velferdsteknologi: Trinn 1 videreutvikler trygghetsalarmen til en trygghetspakke som inkl. tilrettelegging for smarthus. Trinn 2 tar i bruk moderne kommunikasjonsteknologi og sosiale medier for å ta kontakt med helse- og sosialtjenesten, redusere ensomhet, holde kontakt med familie og venner og delta i brukerfora. Trinn 3 tar i bruk teknologi som stimulerer, underholder, aktiviserer og strukturerer hverdagen. Planen legger stor vekt på opplæring og kompetansetiltak, organisasjonsutvikling og utvikling av samarbeidsarenaer for innovative kommuner og fagmiljø. Helse- og omsorgsutvalet set her fokus på følgjande: Vestnes kommune skal støtte leiarar som er innovative og som kan sjå nye muligheiter for organisering og utvikling av omsorgstenestene våre. Vestnes kommune vil i budsjettsamanheng og ved etablering av nye bufellesskap og institusjonløysingar ha fokus på å ta i bruk nye teknologiske verkemiddel i omsorgstenestene. Velferdsteknologi skal ikkje erstatte menneskeleg kontakt eller bistand. Velferdsteknologi kan bli ein noko annan måte å yte omsorg på. Her legg omsorgstenestene til rette for eigenmestring og sjølvstende. Målet er at enkeltmennesket får livskvalitet på eigne premissar. 41 Side93

94 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 2013/4 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Omsorgsplan Høyring Utval Møtedato Utvalssak Rådet for funksjonshemma /2014 Saksprotokoll i Rådet for funksjonshemma Vedtak: Uttalelse angående Omsorgsplan 2020-Vestnes kommune. Rådet for funksjonshemma har på møte mandag behandla nevnte plan og vil komme med følgende spørsmål: 1. Kvifor vart ikkje brukarorganisasjonane inviterte til å delta i planarbeidet. Stikkord: Brukarmedverknad. 2. Er dette ei plan for «seniorar»? Ein kan ikkje se at det i særleg grad er teke omsyn til yngre behovstrengande. Ein tenkjer her på t.d. tilrettelagte boligar. Jfr vedteke Budstadsosial handlingsplan frå 2010 som ikkje er sett i verk. 3. Kva med flyktningar med opphaldsløyve? Er deira særskilte behov ivareteke? Ein kan ikkje sjå at spørsmålet er drøfta i det heile. Rådsmedlemmane forventar at deira innspel vert teke omsyn til i det vidare arbeidet med plana. Behandling: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte. Uttalelse angående Omsorgsplan 2020-Vestnes kommune. Rådet for funksjonshemma har på møte mandag behandla nevnte plan og vil komme med følgende spørsmål: 4. Kvifor vart ikkje brukarorganisasjonane inviterte til å delta i planarbeidet. Stikkord: Brukarmedverknad. 5. Er dette ei plan for «seniorar»? Ein kan ikkje se at det i særleg grad er teke omsyn til yngre behovstrengande. Ein tenkjer her på t.d. tilrettelagte boligar. Jfr vedteke Budstadsosial handlingsplan frå 2010 som ikkje er sett i verk. Side94

95 6. Kva med flyktningar med opphaldsløyve? Er deira særskilte behov ivareteke? Ein kan ikkje sjå at spørsmålet er drøfta i det heile. Rådsmedlemmane forventar at deira innspel vert teke omsyn til i det vidare arbeidet med plana. Avrøysting: Framlegg til vedtak utarbeidd i møte samrøystes vedteke. Administrasjonssjefen si innstilling Rådet for funksjonshemma sluttar seg til hovudlinjene i Omsorgplan 2020 og støttar dei vurderingane som er gjort av Helse- og omsorgsutvalet under kvart kapittel. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre gjorde den 7.februar 2013 vedtak om å få utarbeidd ein omsorgsplan for Vestnes kommune. I KST sak 10/2013 vedtok kommunestyret følgjande mandat: 1. Helse- og omsorgsutvalet skal stå for utarbeiding av omsorgsplanen og kjem med innstilling til kommunestyret mars Aktuelle råd og organisasjonar blir invitert til dialog med Helse- og omsorgsutvalet. 3. MANDAT: a) Planen skal ha hovudfokus på utfordringane Samhandlingsreforma stiller kommunen overfor,og korleis desse skal møtast på kort og lang sikt. Av tema kan nemnast: førebyggande arbeid,interkommunalt samarbeid, samarbeidsavtale med HF, medfinansiering, kortare liggetid i sjukehus, auka ansvar for rehabilitering, framtidig ansvar for øyeblikkelig hjelp (døgntilbud). For evt framlegg til førebyggande tiltak bør det takast utgangspunkt i Folkehelseplanen for Vestnes som vart vedteken av kommunestyret i september b) Utvalet skal vurdere forholdet mellom heimetenester og institusjonsplassar, samt evt gi innspel til alternative buformer, m.a. vurdere behovet for fleire omsorgsbustader. Utvalet skal også kome med framlegg om kva type institusjonsplassar det behov for (t.d. ordinære, kort tids plassar, avlastning, spesialplassar), samt vurdere i kva grad tiltak i heimetenestene kan Side95

96 redusere behovet for institusjonsplassar og sikre at den einskilde kan få hjelp til å leve og bu sjølvstendig. c) Utvalet skal kome med framlegg om ulike alternativ til lokalisering av nye institusjonsplassar. Etter vedtak i investeringsbudsjett for 2013 har utvalet til disposisjon kr til denne delen av arbeidet. 4. Tiltaksdelen i planen skal vere realistisk og berekraftig i forhold til kommunens økonomi, og kostnader ved nye tiltak skal bereknast for økonomiplanperioden. 5. Planen skal utarbeidast som temaplan. Planen skal sendast til offentleg høyring. Utvalet sjølv avgjer elles korleis medverknad skal gjennomførast. 6. Dette vedtaket erstattar vedtak i sak 137/12, pkt 5 (sjå saksutgreiinga) Arbeid med planen: Helse- og omsorgsutvalet har arbeidd med heile planen, frå oppsett og struktur, til innhald og målsettingar. Administrasjonen har vore med i arbeidet, skrive planen og bidrege med faktaopplysningar og vurderingar. Driftsleiarar og andre fagpersonar har gitt sine faglege vurderingar og innspel. Helse- og omsorgsutvalet bestemte tidleg at dei ville gjennomføre høyring etter at første utkast til planen var ferdigbehandla av utvalet. Vesentlege trekk ved planen: Tenestetrappa Tenestene overfor menneske med hjelpebehov kan settast saman som ei trapp. Tenestene på lavaste trappetrinn vert gitt ved begynnande hjelpebehov eller som førebyggande tiltak. Tenestene oppover i trappa vert meir fagleg avanserte og er meint å dekke eit aukande tenestebehov. Planen beskriv tenestene i Vestnes utfrå tenestetrappa. Fokus er å gi hjelp på rett nivå i trappa i rett tid og på rett stad. Det kan vere ei politisk vurdering kva tenestekombinasjon som skal byggast opp. Folketalsutvikling Folketalsutvikling er eit sentralt tema i ein plan for oppbygging av omsorgstenester. Her har ein analysert fødselstala for kommunen, alderssamansetjinga, busettingsmønster og prognose for folketalsutviklinga i dei ulike aldersgruppene fram til Styrke og utfordringar særlege tema Styrke og utfordringar er fokusert på når det gjeld følgjande tema: Bygningsmessige forhold, folkehelse, alternative buformer, demensomsorg, rus/psykiatri, IKT, kompetanse. Her er det lagt inn eigne kapittel for kvart av temaene. Velferdsteknologi Det har vore viktig for helse- og omsorgsutvalet å prøve å sjå inn i framtida med dei teknologiske og bygningsmessige løysingar som kan finnast for å gjere livet til eldre, sjuke og funksjonshemma enklare. Det er difor teke med eit eige kapittel om velferdsteknologi. Side96

97 Bygningsmessige forhold Helse- og omsorgsutvalet har gjennom arbeidet med planen fått erkjenne at nokre av institusjonsbygga våre ikkje lenger held dagens krav til kvalitet. Dette gjeld spesielt Tresfjord trygdeheim og Vestnes sjukeheim. Dei tilfredstiller ikkje krav som må settast til det fysiske arbeidsmiljø for dei tilsette, og heller ikkje sanitære forhold for bebuarane. Berre få rom har eige toalett/dusj knytta til rommet. Sjå faktaopplysningar om dette på side 27, 28 og 29. Vurdering: Dette framlegget til plan kan vurderast som første steg i utarbeiding av omsorgsplan. Kommunestyret må nok, når saka vert behandla der, gi nye mandat som går på bruken av t.d. sjukeheimen. Kan denne institusjonen byggast om til ein moderne sjukeheim, eller kan han bli ombygt til bufellesskap? Må der byggast ny sjukeheimsfløy med morderne facilitetar? Dette er svært krevande spørsmål å svare på, og mykje er avhengig av kva svar ein får på tekniske faglege vurderingar av bygningskropp etc. Denne delen av planlegginga må altså kome i neste runde. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Høyringsdokument - førebels omsorgsplan 2020 Side97

98 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: F00 Arkivsaksnr.: 2013/4 Saksbehandlar: Tone Roaldsnes Dato: Omsorgsplan høyring Utval Møtedato Utvalssak Eldrerådet /2014 Saksprotokoll i Eldrerådet Vedtak: Eldrerådet sluttar seg til hovudlinjene i Omsorgplan 2020 og støttar dei vurderingane som er gjort av Helse- og omsorgsutvalet under kvart kapittel. Eldrerådet vil i tillegg påpeike at mange eldre, både hjelpetrengande og friske, ofte kjenner einsemd og utryggleik når dei vert buande aleine. Dei fleste eldre er også utrygge på bruk av ny teknologi, og ikkje minst sårbarheit ved denne teknologien i beredskapssituasjonar. Eldrerådet ber om det vert teke omsyn til dette i den vidare planlegginga. Behandling: Framlegg til vedtak utarbeidd i møtet: I tillegg til innstillinga frå administrasjonssjefen vil ein ha med følgjande tillegg: Eldrerådet vil i tillegg påpeike at mange eldre, både hjelpetrengande og friske, ofte kjenner einsemd og utryggleik når dei vert buande aleine. Dei fleste eldre er også utrygge på bruk av ny teknologi, og ikkje minst sårbarheit ved denne teknologien i beredskapssituasjonar. Eldrerådet ber om det vert teke omsyn til dette i den vidare planlegginga. Avrøysting: Innstillinga frå administrasjonssjefen med tillegg utarbeidd i møte vart samrøystes vedteke. Side98

99 Administrasjonssjefen si innstilling Eldrerådet sluttar seg til hovudlinjene i Omsorgplan 2020 og støttar dei vurderingane som er gjort av Helse- og omsorgsutvalet under kvart kapittel. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre gjorde den 7.februar 2013 vedtak om å få utarbeidd ein omsorgsplan for Vestnes kommune. I KST sak 10/2013 vedtok kommunestyret følgjande mandat: 1. Helse- og omsorgsutvalet skal stå for utarbeiding av omsorgsplanen og kjem med innstilling til kommunestyret mars Aktuelle råd og organisasjonar blir invitert til dialog med Helse- og omsorgsutvalet. 3. MANDAT: a) Planen skal ha hovudfokus på utfordringane Samhandlingsreforma stiller kommunen overfor,og korleis desse skal møtast på kort og lang sikt. Av tema kan nemnast: førebyggande arbeid,interkommunalt samarbeid, samarbeidsavtale med HF, medfinansiering, kortare liggetid i sjukehus, auka ansvar for rehabilitering, framtidig ansvar for øyeblikkelig hjelp (døgntilbud). For evt framlegg til førebyggande tiltak bør det takast utgangspunkt i Folkehelseplanen for Vestnes som vart vedteken av kommunestyret i september b) Utvalet skal vurdere forholdet mellom heimetenester og institusjonsplassar, samt evt gi innspel til alternative buformer, m.a. vurdere behovet for fleire omsorgsbustader. Utvalet skal også kome med framlegg om kva type institusjonsplassar det behov for (t.d. ordinære, kort tids plassar, avlastning, spesialplassar), samt vurdere i kva grad tiltak i heimetenestene kan redusere behovet for institusjonsplassar og sikre at den einskilde kan få hjelp til å leve og bu sjølvstendig. c) Utvalet skal kome med framlegg om ulike alternativ til lokalisering av nye institusjonsplassar. Etter vedtak i investeringsbudsjett for 2013 har utvalet til disposisjon kr til denne delen av arbeidet. 4. Tiltaksdelen i planen skal vere realistisk og berekraftig i forhold til kommunens økonomi, og kostnader ved nye tiltak skal bereknast for økonomiplanperioden. 5. Planen skal utarbeidast som temaplan. Planen skal sendast til offentleg høyring. Utvalet sjølv avgjer elles korleis medverknad skal gjennomførast. 6. Dette vedtaket erstattar vedtak i sak 137/12, pkt 5 (sjå saksutgreiinga) Side99

100 Arbeid med planen: Helse- og omsorgsutvalet har arbeidd med heile planen, frå oppsett og struktur, til innhald og målsettingar. Administrasjonen har vore med i arbeidet, skrive planen og bidrege med faktaopplysningar og vurderingar. Driftsleiarar og andre fagpersonar har gitt sine faglege vurderingar og innspel. Helse- og omsorgsutvalet bestemte tidleg at dei ville gjennomføre høyring etter at første utkast til planen var ferdigbehandla av utvalet. Vesentlege trekk ved planen: Tenestetrappa Tenestene overfor menneske med hjelpebehov kan settast saman som ei trapp. Tenestene på lavaste trappetrinn vert gitt ved begynnande hjelpebehov eller som førebyggande tiltak. Tenestene oppover i trappa vert meir fagleg avanserte og er meint å dekke eit aukande tenestebehov. Planen beskriv tenestene i Vestnes utfrå tenestetrappa. Fokus er å gi hjelp på rett nivå i trappa i rett tid og på rett stad. Det kan vere ei politisk vurdering kva tenestekombinasjon som skal byggast opp. Folketalsutvikling Folketalsutvikling er eit sentralt tema i ein plan for oppbygging av omsorgstenester. Her har ein analysert fødselstala for kommunen, alderssamansetjinga, busettingsmønster og prognose for folketalsutviklinga i dei ulike aldersgruppene fram til Styrke og utfordringar særlege tema Styrke og utfordringar er fokusert på når det gjeld følgjande tema: Bygningsmessige forhold, folkehelse, alternative buformer, demensomsorg, rus/psykiatri, IKT, kompetanse. Her er det lagt inn eigne kapittel for kvart av temaene. Velferdsteknologi Det har vore viktig for helse- og omsorgsutvalet å prøve å sjå inn i framtida med dei teknologiske og bygningsmessige løysingar som kan finnast for å gjere livet til eldre, sjuke og funksjonshemma enklare. Det er difor teke med eit eige kapittel om velferdsteknologi. Bygningsmessige forhold Helse- og omsorgsutvalet har gjennom arbeidet med planen fått erkjenne at nokre av institusjonsbygga våre ikkje lenger held dagens krav til kvalitet. Dette gjeld spesielt Tresfjord trygdeheim og Vestnes sjukeheim. Dei tilfredstiller ikkje krav som må settast til det fysiske arbeidsmiljø for dei tilsette, og heller ikkje sanitære forhold for bebuarane. Berre få rom har eige toalett/dusj knytta til rommet. Sjå faktaopplysningar om dette på side 27, 28 og 29. Vurdering: Dette framlegget til plan kan vurderast som første steg i utarbeiding av omsorgsplan. Kommunestyret må nok, når saka vert behandla der, gi nye mandat som går på bruken av t.d. sjukeheimen. Kan denne institusjonen byggast om til ein moderne sjukeheim, eller kan han bli ombygt til bufellesskap? Må der byggast ny sjukeheimsfløy med morderne facilitetar? Dette er svært krevande spørsmål å svare på, og mykje er avhengig av kva svar ein får på tekniske faglege vurderingar av bygningskropp etc. Side100

101 Denne delen av planlegginga må altså kome i neste runde. Særutskrift til: Vedlegg: 1 Høyringsdokument - førebels omsorgsplan 2020 Side101

102 Dato: Vestnes kommune Administrasjonssjefen Rådhuset 6390 Vestnes OMSORGSPLAN 2020 HØYRINGSNOTAT Innleiing Først vil Vestnes Pensjonistlag takke for tilsendt høyringsutkast til Omsorgsplan 2020, og like eins for invitasjonen til å kunne få komme med ein uttale om nemnte plan. Vår uttale vart vedteken på styremøte etter ein intern prosess. Dei andre pensjonistlaga i kommunen er kjent med vår uttale og sluttar seg fullt og heilt til den. Så vil vi seie at planen er velskriven og informativ i høve dagens situasjon. Gjennom tabellar og grafar får lesaren også vite noko om kva ein ser for seg i utvikling av folkevekst i kommunen. Layout er også god. Einskilde kapittel i planen Av praktiske årsaker går vi ikkje like grundig inn i kvart kapittel i planen, men vil her ta for oss nokre av dei. Helse- og omsorgsutvalet konkluderer nedst på s. 9 med følgjande: For å få gode tenester må dei i størst mulig utstrekning vere saumlause, og brukarane må oppleve kommunen som ein samla tilbydar av tenester. Eit godt utgangspunkt for å få til ein god plan. 6 Vestnes kommune demografisk utvikling På side 24 i Omsorgsplan 2020 står ei oppsummering av heile kapitlet. Prognosen i folketalsutvikling er heilt klar. Her synleggjer planen ei utvikling som politikarane i Vestnes kommune må gripe fatt i og starte planarbeid, for å møte denne utviklinga praktisk og økonomisk, frå dag 1. 7 Styrke og utfordringar i tenestene I følgje plannemnda kan det sjå ut som Vestnes kommune har handtert rimeleg bra dei utfordringane som Samhandlingsreforma har ført med seg så langt. 8 Førebygging og folkehelse Vi er glade for å signalisere støtte til Helse- og omsorgsutvalet som vil prioritere arbeidet for å få oppretta ein Helsestasjon for eldre som eit lavterskeltilbod til denne gruppa. Dette mellom anna for å motverke einsemd og lettare psykiske plager. Like eins for at dei vil Auka kunnskap om førebygging og kvardagsrehabilitering hos politikar, leiarar og tilsette i helse og omsorgssektoren. Dette vitnar om ein samkøyrd organisasjon. 9 Bygningsmessige forhold ved institusjonane Vedrørande bygningsmasse i Vestnes kommune ved institusjonane, hadde vi venta meir målretta utspel frå nemnda. For eksempel ein framtidsretta totalplan med bygningsmessige Kaare Lervik, leiar Tlf.: Bankgiro: Åsbygda e-post: vestnes.pensjonistlag@gmail.com Org. nr.: Vestnes Side102