Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Vestn es 2014

Transkript

1 Mai 2015 Tilsta ndsra pport fo r grunnskulen i Vestn es 2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årle g tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandl e læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd). Den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilsta nden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan -, budsjett - og rapporteringsarbeidet hos skol eeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten ska l som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje

2 særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Side 2 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Tiltak - redusere mobbing og auke trivselen Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Tiltak oppfølging av resultat- skulane i Vestnes Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Spesialundervisning System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

4 1. Samandrag o Talet på elevar og lærarårsverk Nedgang i elevtalet med 77 elevar i grunnskulen sidan Nedgang årsverk undervisningsstillingar, med ein reduksjon på 7,6 årsverk i perioden Dette er status pr o Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i , viser at gruppestorleiken på barnesteget (elevar pr. lærar) er tilnærma lik kommunane det er naturleg og samanlikne seg med. Der er og berre små forskjellar samanlikna med gruppestorleiken på fylke- og nasjonalt nivå. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her. Dette fordi indikatoren inkluderer timar med spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. På ungdomssteget er gruppene litt lågare når ein samanliknar seg med andre. Noko av forklaringa her er at Tomrefjord skule også inneverande skuleår er styrka med 2 lærarstillingar gjennom tilskottsordning frå utdanningsdirektoratet. Årsak til slik auke er at skular med ungdomssteg der gruppestorleiken var på over 20 elevar pr. lærar skuleåret og som hadde grunnskulepoeng under snittet for landet, skulle bli styrka med lærartettleiken. Dette er ei tilskottsordning som skal gå over fire år i perioden august 2013 og som vil bli avslutta juni I tillegg er lærarressurs til elevar buande på Kollen Ungdomsbase og med å redusere den totale gruppestorleiken på ungdomssteget. Dette er elevar som dei seinare åra har fått si undervisning i ei mindre gruppe og ikkje i basisgruppene ved Helland skule. o Læringsmiljø Resultata viser at elevane i grunnskulane i Vestnes kommune trivst godt. Felles satsingsområde i grunnskulane for å styrke både læringskvaliteten og det psykososiale miljøet i skulen, viser gode resultat. Dette kjem og fram i årsmeldinga for grunnskulen som blei presentert i kommunestyret mai Det er utarbeidd styringsindikatorar innan opplevd - og objektiv kvalitet, med mål for 2014/2015. Dette for å sikre ei systematisk oppfølging av mål og resultat i grunnskulen. Resultat frå brukarundersøkinga haust 2014 viser høg trivsel blant elevane både på barne- og ungdomssteget i Vestnes kommune. Det er ei positiv auke i andel elevar som opplever fagleg støtte frå lærarane, som opplever at det er ein god læringskultur i klassen og meistring i samband med undervisning. Meistring er ein viktig faktor for at elevane skal utvikle motivasjon for å lære. Ved å satse på tidleg innsats, auka lærartettleik på dei lågaste klassestega og tilpassa opplæring vil vi legge eit godt grunnlag for oppleving av meistring tidleg i eleven sitt møte med skulen i Vestnes. Elevane melder og om godt miljø i skulane med lite mobbing. Skulane har system for oppfølging av mobbing. I kapittel er det vist til kva tiltak skulane har som skal vere med å redusere mobbing og auke trivselen ved skulen. o Resultat nasjonale prøver karakterar basisfaga grunnskulepoeng I lesing, rekning og engelsk lesing er resultatet på 5.årssteg under nasjonalt nivå. Dette gir skulen utfordringar i sitt vidare arbeid med tidleg innsats. Ei fellessatsing mellom skulane i Vestnes der ein no er inne i andre året med tiltak for å styrke leseferdigheitene gjennom opplæringsprogrammet Skrive seg til lesing (STL). Dette er ei tekstskaping på datamaskin som blei innført i 1.klasse ved skuletart Frå skuleåret 2015/2016 vil både 1.-, 2.-og 3.klasse ta del i denne opplæringa. Målet er at alle fire årsstega på småskulesteget får slik opplæring i løpet av 2016/2017. Resultata viser og kor viktig det blir å halde fram med å satse på kompetanseheving og vidareutdanning av lærarar. Vidare må og skulane arbeide for å ha lærarar i dei grunnleggande faga på småskulesteget med god fagkompetanse. Det er på småskulesteget grunnlaget blir lagt og som blir kartlagt i bl.a. dei nasjonale prøvene på 5.årssteg. Side 4 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

5 På ungdomssteget er det noko nedgang i resultatet samanlikna med 2013/2014. I kapittel Tiltak oppfølging av resultat skulane i Vestnes er det vist til tiltak som dei kommunale grunnskulane i Vestnes har for å følgje opp resultat i faga norsk, engelsk og matematikk. Vi har noko lågare grunnskulepoeng samanlikna med resultatet 2013/2014. Om ein ser resultata frå tidlegare år er der små endringar. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her. o Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevar i Vestnes startar i vidaregåande opplæring. Status viser at det var 2,6 % av alle elevane i vidaregåande opplæring frå Vestnes som av ulike årsaker slutta på VGO i 2014/2015 i løpet av første skuleåret. Dette er lågare enn resultatet samla for Møre og Romsdal, der det i alt var 4,5 % av elevane som slutta. Elevar som sluttar i VGO får oppfølging og rettleiing gjennom NAV og OT-kontakt (oppfølgingstenesta) for Vestnes. Frå skuleåret 2014/2015 har Vestnes felles OT-kontakt med Rauma kommune. o Spesialundervisning Det er ein større andel av elevane som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Vi ser at ein stor andel av elevar som får spesialundervisning går på mellom- og ungdomssteget. Skuleåret 2014/2015 starta vi opp med å implementere 1.standard Tidleg innsats og tilpassa opplæring. Gjennom felles grunnleggande forståing, lik praksis og kompetanse forankra i teori og forsking er målsetjinga at fleire av elevane skal få tilpassa opplæring og at færre då har behov for spesialundervisning. Det er inneverande skuleår gjennomført fleire møter med leiarane i skulen og PPT der bl.a. presentasjon av analyse og drøfting av handlingsrom har vore tema. Ut i frå dette arbeidet vil det vere ei klar forventning at andel elevar som får ordinært opplæringstilbod aukar frå skuleåret 2015/2016. o System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er ein reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. I tillegg er det laga eit system for skulebasert vurdering innanfor sentrale område som blir regulert av lov og forskrift. Det er gjennomført skulebesøk i 2014, der tema var skulebasert vurdering og kvalitetsarbeid i skulen, med hovudfokus på skulen sin utviklingsplan status for gjennomføring av gjeldande plan og satsingsområda vidare. Målet med skulebesøket: Sikre at skulen oppfyller krava i Forskrift til opplæringslova 2-1, Skulebasert vurdering. Kvalitetsutvikling i tråd med kommunen og skulen sin utviklingsplan. Plan for vidareutvikling i tråd med skulen sine kompetansebehov. I tillegg til tilstandsrapporten er det utarbeidd ei årsmeldinga for grunnskulen, som er ein del av Vestnes kommune si samla årsmelding I årsmeldinga er grunnskulesektoren sine utviklingstrekk og utfordringar, kva vi har oppnådd i 2014, utval av KOSTRA - tal og andre nøkkeltal, økonomisk resultat, resultatmål og rekruttering og kompetanse omtala. Kommunestyret handsama årsmeldinga i kommunestyremøte mai Side 5 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

6 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverk. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 77,5 74,5 72,4 70,6 69,9 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering I perioden har talet på årsverk i undervisninga blitt redusert med 7,6 årsverk. Elevtalet er redusert med 77. Side 6 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

7 Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosial tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleikmessig forsvarleg. Ingen vedtekne lokale mål. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 7 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

8 KOSTRA tal Møre og Landet - skule, Vestnes Romsdal Gjennomsnittleg gruppestørrelse eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna årstrinn 12,7 13,2 13,6 12,0 11,8 14,9 13,8 - Gj snitt gruppest årstrinn 12,8 12,7 13,3 11,4 11,8 14,7 14,2 - Gj. Snitt gruppest årstrinn 12,6 12,5 13,0 12,5 10,6 13,8 13,9 - Gj. snitt gruppest årstr 12,7 14,3 14,3 12,2 13,0 16,1 13,3 Vurdering Paragrafen i Opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversikta som viser lærartettleiken på dei tre hovudstega. Vi ser at gruppestorleiken i snitt er lik mellom hovudstega på barnesteget og vi ligg no likt med gjennomsnittet for fylket og litt under gjennomsnittet landet. På ungdomssteget ligg vi under gjennomsnittet både for fylket og landet. Viktig å merke seg at indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og andre lærartimar som blir tildelt på grunnlag av individuelle elevrettar. I praksis vil grupper med elevar ha ein anna storleik enn det som kjem fram her Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 8 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

9 2.2.1.Tiltak - redusere mobbing og auke trivselen Tresfjord oppvekstsenter - FAU får presentert resultat frå elevundersøkinga. - Skulen har og eigen trivselsundersøking for elevar 1.-4.klasse klasse er i lag når ein har uteskule, musikk og verkstadarbeid klasse er i lag når ein har fysisk aktivitet, musikk, kunst og handverk og gymnastikk. - Fokus på samhandling og respekt klasse har friminutt samtidig. - Varmlunsj. - Felles kantine for elevane. - Felles fjellturar. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Helland skule - Trivselsundersøkinga blir gjennomført på alle steg, haust. Tid avsett i plenumsmøte kvar haust til presentasjon av funn frå hovudstega, og informasjon om status/tiltak. - Resultat presentert og drøfta i plenumsmøte for lærarar, med elevar på dei aktuelle stega samt i SMU kvar haust. - Elevkantine, sosiallærarar og aktive kontaktlærarar med fokus på førebygging. - Skulen fattar enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Tomrefjord skule - Ved skulestart samlast heile personalet kvart år med fokus på felles tema trivsel og læringsmiljø. - Har auka lærartettleiken dette skuleåret i friminutta og vaksne til stades i klasserommet under måltidet/matfriminutt. Fokus på at vaksne skal vere synlege der elevane er. - Lærarane skal vere i klasserommet når undervisningstimen startar. - Resultat frå elevundersøkinga blir presentert og drøfta i plenumsmøte for lærarar, med elevar på dei aktuelle stega samt i rådsorgana kvar haust. - Felles måltid - Aktivitetsplan for fagdagar, turar, overnattingar m.m. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Fiksdal oppvekstsenter - Resultata frå elevundersøkinga blir presentert i rådsorgana. Resultata må vurderast over tid. - Skulen fattar enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. - Skulen prioriterer stor vaksentettleik i friminutta. - Arbeider med tema i elevrådet, foreldrerådet og skulemiljøutvalet. - FAU har som eit trivselstiltak varmt måltid kvar fredag til elevane. - Skulen har ordensreglar og trivselsreglar. Klassereglar er utarbeidd på kvart årssteg. Andre fellestiltak i grunnskulane i Vestnes som fremjar godt læringsmiljø: Haldningsskapande klassemiljøprogram Det er mitt val, Trivselsleiarordninga, MOT. Vestnes kommune har signert Manifest mot mobbing, med skulevise markeringar. Fagleg kompetanseheving av lærarar. Samarbeid heim-skule. Samarbeid med andre instansar som t.d. PPT, barnevern og helsesøster. Sjå resultat over tid, arbeide systematisk og langsiktig. Skulane har system for å fatte enkeltvedtak med tiltaksplan, dersom det kjem varsel om mobbing. Skulane har leirskuletilbod der 7.klasse frå barnesteget som skal gå på ungdomssteget i lag deltek. Side 9 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

10 Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 7, Begge kjønn Vestnes Møre og Indikator og nøkkeltall Nasjonalt kommune Romsdal fylke Trivsel 4,4 4,3 4,4 Støtte fra lærerne 4,5 4,4 4,4 Støtte hjemmefra 4,2 4,3 4,4 Faglig utfordring 4,0 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,9 3,9 4,0 Læringskultur 4,1 4,0 4,1 Mestring 3,9 4,1 4,1 Motivasjon 3,9 3,9 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,9 3,7 3,8 Felles regler 4,3 4,3 4,3 Mobbing på skolen 1,3 1,3 1,2 Utdanning og yrkesveiledning Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). 5,3 4,7 Skoleporten - Elevundersøkelsen Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsmiljø, Elevundersøkelsen , Offentlig, , Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Vestnes kommune Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Trivsel 4,2 4,2 4,2 Støtte fra lærerne 3,9 4,0 4,0 Støtte hjemmefra 3,7 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,9 4,2 4,2 Vurdering for læring 3,0 3,2 3,2 Læringskultur 3,5 3,8 3,7 Mestring 3,8 4,0 4,0 Motivasjon 3,5 3,6 3,5 Elevdemokrati og medvirkning 2,9 3,2 3,2 Felles regler 3,7 3,9 3,8 Mobbing på skolen 1,1 1,2 1,2 Utdanning og yrkesveiledning 3,9 3,9 3,8 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent). 3,8 4,7 Side 10 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

11 Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

12 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Ei positiv utvikling der 7.årssteg skorar over fylkes- og nasjonalt nivå. 10 årssteg har og eit positivt resultat som ligg nært opp til fylkes- og nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Målet er at elevane rapporterer at dei opplever støtte frå lærar som på nasjonalt nivå. Side 12 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

13 Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Gjennom arbeidet vurdering undervegs, så skal eleven få tilpassa arbeidsoppgåver, der dei møter utfordringar tilpassa sitt kunnskapsnivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

14 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Skulane i Vestnes har fleire kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs. Resultatet viser ei positiv utvikling der 7.årssteg skorar likt med fylkesnivå og nært opp til kommunegruppe- og nasjonalt nivå. 10 årssteg har og ei positivt resultat som ligg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå, men det er små forskjellar det her er vist til. Side 14 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

15 Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever ein god læringskultur som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

16 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her er ei positiv utvikling samanlikna med resultatet 2013/2014. Vestnes er på 7.årssteg lik nasjonalt nivå. På 10.årssteg har det og vore ei positiv utvikling og resultatet viser at ein her skorar nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 16 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

17 Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat Lokale mål Målet er at elevane skal rapportere at dei opplever meistring som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

18 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Inneverande skuleår skorar 7.- og 10.årssteg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 18 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

19 Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målet er at elevane rapporterar at dei opplever elevdemokrati og medverknad som på nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

20 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Her skorar 7.årssteg over kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. 10.årssteg har same resultat som skuleåret 2013/2014 og ligg nært opp til kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Side 20 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

21 Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

22 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Det er i snitt god trivsel og lite mobbing i grunnskulane i Vestnes. Skulane har i samband med skulebesøk frå kommunalsjef for oppvekst og administrasjonssjefen vist til ulike tiltak som er med å redusere mobbing og auke trivselen ved skule jf Tiltak redusere mobbing og auke trivselen. Side 22 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

23 Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Det er nulltoleranse på mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, så skal prosedyrane i plana Overordna system for oppfylling av krava i Opplæringslova Kap.9a følgjast. Dette er eit dokument som er utarbeidd i det regionale samarbeidet mellom dei 9 kommunane i Romsdalsregionen, Kunnskapsnettet Romsdal. Målet er at det ikkje skal vere mobbing i skulane i Vestnes. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 23 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

24 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Inneverande skuleår vil vi ikkje få presentert resultatet i dette delspørsmålet for grunnskulane i Vestnes. Andel elevar er prikka på kommunenivå fordi vi ikkje skal kunne identifisere enkeltelevar på skulenivå. Dette er ei sikring som utdanningsdirektoratet har lagt inn for å sikre personvernet til elevane Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Side 24 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

25 Tiltak oppfølging av resultat- skulane i Vestnes Tresfjord Oppvekstsenter Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra over nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetode som skulen har på 1.årssteg. Norsklærarar vil få kompetanseopplæring i arbeidsmetoden, våren 2015, slik at også 2.klasse kan få timeplanfesta dette frå skuleåret 2015/ SOL (systematisk observasjon i lesing) er eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs på 1.-7.årssteg. - Språkverkstad for 1.-og 2.klasse 3 stasjonar med ulike arbeidsmetodar der STL er ein av desse. - Nytt læreverk er innført i 1.-og 2.klasse inneverande skuleår, Zeppelin. Det blir vurdert å innføre dette læreverket også på 3.- og 4.årssteg for komande skuleår. Matematikk - Elevane på 5.årssteg skåra tett opp til nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. - Er godt nøgd med lærarverket Grunntal og har inneverande skuleår hatt fokus på arbeidsmetodar i faget t.d. å nytte konkretiseringsmateriale. - Utprøving og erfaringsdeling mellom faglærarar Engelsk - Elevane på 5.årssteg skåra tett opp til nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. - Heva fagkompetansen 1 lærar ( ). - Er nøgd med lærarverket Stairs og har fokus på å tilpasse innhaldet ved å bruke ulike kjelder i tillegg til lærarverket Felles for faga oppfølging av resultat - Resultat frå nasjonale prøver blir drøfta mellom rektor og faglærar. Drøftinga tek føre seg resultat både på klasse- og elevnivå. - Det blir sett av tid på personalmøta, planleggingsdagar m.m. til erfaringsdeling og drøftingar. - Årshjul er utarbeidd med tidfesting av kartleggingsarbeidet og når resultat skal registrerast i t.d. VOKAL. - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår. - Elevane har eigenvurdering på slutten av kvart temaarbeid. Vurderingsskjema og kapitteltest blir underskrive av føresette. - Vurdering undervegs blir lagt ut på Pedit i elevmappene. Helland skule Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve, medan elevar på 8.årssteg skåra over nasjonalt nivå. Skulen vurderer som eit tiltak å auke lærartettleiken ved gjennomføring av nasjonal prøve, då spesielt på 5.årssteg. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetode som skulen har på 1- og 2. årsstega. Målet er at 1.-3.klasse skal ha timeplanfesta dette frå skuleåret 2015/ SOL (systematisk observasjon i lesing) er eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet vurdering undervegs på årssteg. - Lær deg å lære, der elevane lærer å tileigne seg ulike studieteknikkar i faget norsk. Skulen har tilbod om lesekurs for elevar på 1.-4.klasse som eit tiltak for tidleg innsats og ei vidare hjelp i arbeidet med tilpassa opplæring. Matematikk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. Tiltak som skulen har sett inn for å betre læringsresultatet i matematikk: - Fornya læreverk steg (Grunntal) og 8. steg (Faktor), m.a. etter felles vurderingar i faggrupper. Det blir nye lærebøker for også 9. og 10.årssteg innan 2 år. - Kurs/innkjøp konkretisering Numicom. - Kompetanseheving 2 lærarar inneverande skuleår i matematikk 1. - Geogebra, kurs for faglærarar på mellom- og ungdomssteget er gjennomført. - Utprøving og erfaringsdeling, grunnleggande rekning på mellomsteget Side 25 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

26 - Tema på teamsamtalen om utprøving, erfaringsdeling, val av satsingsområde m.m. Engelsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing, medan elevar på 8.årssteg skåra nesten på nasjonalt nivå. Skulen opplever det som positivt at prøvene er blitt endra. Lærar kan frå skuleåret 2014/2015 få henta ut meir detaljar i resultatet om eleven sine utfordringar og styrke. Dette er til stor hjelp i det vidare arbeidet med tilpassa opplæring. - Viktige tiltak som skulen gjer for å styrke elevane si læring i faget: - Heva fagkompetanse 1 lærar ( ) - Fornya læreverk steg (Quest) - Meir bevisst bruk av faglærarar på barnesteget inneverande skuleår - Drøftingar om eventuell framtidig omdisponering av fag- og timefordeling, for auka prioritet til engelsk på småskulesteget. Felles for faga oppfølging av resultat - Oppstart, teamsamtalar vår Arbeid i faggrupper, erfaringsdeling og drøfting - Lærarar melder funn/behov til skuleleiing fortløpande - I årshjul okt./nov.: teamarbeid resultat NP og samla informasjon i Vokal; kartlegge undersøkje tiltak - I årshjul: Etterarbeid SOL i team desember og juni - Tidleg stadium av planlegging mot eigne språk- og reknerom ved skulen, samt eigne ressurslærarar til dette - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår Tomrefjord skule Norsk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 i lesing nasjonal prøve. Tiltak som skulen har sett inn for å auke læringsutbytte i faget er: - Auke lærartettleiken og organisere elevane i mindre grupper ved gjennomføring av nasjonal prøve. - Drøftingar i faggrupper. - Resultat på klassenivå blir drøfta på aktuell klasseteam, som planlegg nødvendige tilpassingar i undervisninga både på klasse- og elevnivå. - Undervegsvurdering der elevsamtalen er ein viktig del i prosessen. Eleven deltek aktivt med å vurdere eigen forståing i faget og vidare målsetting i eiga arbeid. - STL (skrive seg til lesing), undervisningsmetoden er no implementert på 1.- og 2.årssteg. Undervisningsmetoden blir og nytta til elevar med låg målkompetanse på høgare klassesteg. - SOL (systematisk observasjon i lesing) eit viktig kartleggingsverktøy i arbeidet med vurdering undervegs på årssteg. - Lesekurs - Skulen vil endre praksis skuleåret 15/16, der resultatet frå nasjonal prøve også skal presenterast og drøftast nedover i klassestega. Matematikk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve rekning. Tiltak som skulen har sett inn for å betre læringsresultatet i matematikk: - Vil prioritere nytt læreverk på ungdomssteget. - Prioriterer kompetanseheving/kurs for denne faggruppa inneverande skuleår. - Kompetanseheving 1 lærarar inneverande skuleår i matematikk 1 - Geogebra, kurs for faglærarar på mellom- og ungdomssteget er gjennomført. - Matematikk er tema på personalmøta. Leiinga presenterer resultat og analyse frå t.d. eksamen. Lærarane arbeider i refleksjonsgrupper og drøftar reelle utfordringar i faget. - Faggrupper er etablert på mellom- og ungdomsskulestega våren Har kjøpt inn konkretiseringsmateriale. Engelsk - Elevane på 5.- og 8.årssteg har skåra under nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. Skulen opplever det som positivt at prøvene er blitt endra. Lærar kan frå skuleåret 2014/2015 få henta ut meir detaljar i resultatet om eleven sine utfordringar og styrke. Dette er til stor hjelp i det vidare arbeidet med tilpassa opplæring. Viktige tiltak som skulen gjer for å styrke elevane si læring i faget: - Heva fagkompetansen 1 lærar ( ). Side 26 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

27 - Planlegg å bruke faglærar i engelsk også på småskulesteget til komande skuleår. - Småskulesteget arbeider i faggrupper der dei vurderer organisering, metodikk og læremiddel. Felles for faga oppfølging av resultat - Oppstart, teamsamtalar vår Resultat og utfordringar blir presentert og drøfta i personalmøta, i faggrupper, med Kontaktlærar og med leiinga ved skulen. - Resultatet på klassenivå blir presentert i dei ulike rådsorgana. - Arbeid i faggrupper, erfaringsdeling og drøfting. - Lærarar melder funn/behov til skuleleiing fortløpande. - Teamarbeid resultat NP og samla informasjon i Vokal: kartlegge undersøkje tiltak. - Elevsamtale og 2 utviklingssamtalar pr.skuleår. - Skulen arbeider systematisk med tidleg innsats og tilpassa opplæring, der flytskjema som er utarbeidd for alle skulane i kommunen blir tatt i bruk. Rettleiing og refleksjon med bl.a. PPT er døme på korleis skulen sett fokus på tidleg innsats. Fiksdal Oppvekstsenter Norsk - Elevane på 5.årssteg har skåra under nasjonalt nivå gjennom fleire år på nasjonal prøve, lesing. Resultat haust 2014 viser ei positiv endring der 5.årssteg skåra på nasjonalt nivå. Ei årsak er at elevane inneverande skuleår er meir homogen i fagkompetansen. - Skulen har tatt i bruk læreverket Leseforståing av Hanne Solheim. Strategien i det nye lærarverket er bygd opp etter same mal som nasjonale prøver, som gjer at elevane kjenner godt til arbeidsmetodane. - Skulen har implementert STL (Skrive seg til lesing) i timeplanen til 1.-og 2.årssteg. Matematikk - Resultatet på nasjonal prøve i rekning 2014 for 5.klasse viser at dei ligg over nasjonalt nivå. - Skulen har også i dette faget godt kvalifiserte lærarar. Ein av lærarane tok vidareutdanning i matematikk 1, skuleåret Når skulen gjennomfører digitale prøver i matematikk prioriterer ein å ha høg lærartettleik. Engelsk - Elevane på 5.årssteg skåra over nasjonalt nivå i 2014 på nasjonal prøve, engelsk lesing. - Skulen har godt kvalifisert faglærar og har valt å prioritere at faglærar underviser 4.-7.årssteg i faget. - Sidan 2013 har skulen tatt i bruk nytt lærarverk i faget, Stairs. - Når skulen gjennomfører digitale prøver i engelsk prioriterer ein å ha høg lærartettleik. Felles for faga oppfølging av resultat - Resultat og utfordringar blir presentert og drøfta i personalmøta, i faggrupper, med kontaktlærar og med rektor ved skulen. - Resultata blir registret i VOKAL. - Resultatet på klassenivå blir presentert i dei ulike rådsorgana. - Resultat på elevnivå blir tatt opp i utviklingssamtalen som skulen har 2 gonger pr. skuleår. - Ved skulen brukar ein refleksjonsgrupper og i tillegg gjennomfører rektor skulevandring. - Skulen arbeider systematisk med tidleg innsats og tilpassa opplæring, der flytskjema som er utarbeidd for alle skulane i kommunen blir tatt i bruk. Rettleiing og refleksjon med bl.a. PPT er døme på korleis skulen sett fokus på tidleg innsats. Side 27 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

28 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn anbefalt nasjonalt nivå (75 %) grunna lågare resultat over fleire år. Vi har sett som mål at 65 % av elevane på 5.årssteg skal vere på nivå 2 og 3 i lesing i løpet av skuleåret 2014/2015. Totalt er det 3 nivå, der 3 er det høgste. Langsiktig mål er at elevane skal skore på anbefalt nasjonalt nivå (75 %). Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 28 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

29 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering 64,8 % av elevane på 5.årssteg er på nivå 2 og 3. Dette er nært opp til lokalt oppsette mål. Vidare arbeid blir å få fleire av elevane som skorar på meistringsnivå 1 opp på eit høgare nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes. Side 29 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

30 Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er låga st. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elev ar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Resultatet i 2013/2014 var over anbefalt nasjonalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa og vi hadde same mål for skuleåret 2014/2015. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 30 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

31 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering 8.steg skora litt under anbefalt nasjonalt nivå, 68,4 % på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste. Det er ein nedgang samanlikna med resultatet 2013/2014. Vi finn det meir realistisk å ha som mål å ligge på anbefalt nasjonalt nivå (70 %) og vil ha dette som lokalt mål frå skuleåret 2015/2016. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: Side 31 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

32 tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis ele vane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for en kel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Her har vi sett oss litt lågare mål enn anbefalt nasjonalt nivå (75%) grunna lågare resultat over fleire år. Lokalt m ål for 2014/2015 var at 60 % av elevane på 5.årssteg ska l vere på nivå 2 og 3 i rekning. Langsiktig mål må vere at elevane skal skore på anbefalt nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 32 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

33 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Vi har som mål at fleire av elevane kjem opp på nivå 2 og 3. I dag er der ei for stor gruppe med elevar som ligg på nivå 1. Resultatet for 2014/2015 viser at 57 % av elevane på 5.årssteg er på nivå 2 og 3. Dette er noko lågare enn det vi sette som lokalt mål. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Side 33 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

34 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine sk alapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 mei stringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Lokalt mål er å skore på nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 34 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

35 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Her scorar 8.steg 69,7 % som er nært opp til nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Totalt er der 5 nivå, der 5 er det høgste.tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 35 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

36 Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Målet er å få fleire elevar opp på nivå 2 og 3. Vi har som mål å skåre på anbefalt nasjonalt nivå (75 %). Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 36 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

37 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering 59,2 % av elevane på 5.årssteg skorar på nivå 2 og 3.. Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 25 %, nivå 2 = 50 % og nivå 3 = 25 %. Vi ligg lågare enn nasjonalt anbefalt nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 37 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

38 Lokale mål Vi har som mål å skåre på nasjonalt anbefalt nivå (70 %) på dei 3 høgaste nivåa. Engelsk nasjonale prøver blir gjennomført av 8.steg på ungdomsskulen. Resultatet for 2014/2015 viser at vi ligg under kommunegruppe-, fylkes- og nasjonalt nivå. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 38 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

39 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Nasjonalt er det anbefalt andel elevar fordelt på dei ulike nivåa slik: nivå 1 = 10 %, nivå 2 = 20 %, nivå 3 = 40 %, nivå 4 = 20 % og nivå 5= 10 %. Resultatet for 2014/2015 viser at vi ligg under kommunegruppa-, fylkes- og nasjonalt nivå. Tiltak som er sett inn for å følgje opp resultat er skulevis presentert i kapittel Tiltak oppfølging av resultat - skulane i Vestnes Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget Side 39 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

40 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Mål for standpunktkarakterar i faga: I norsk hovudmålskriftleg 4,0. I norsk sidemål, skriftleg 4,0. I engelsk, skriftleg 3,9. Matematikk, skriftleg 3,5. Skoleporten - Standpunktkarakterer Enhet: Vestnes kommune Vestnes kommune, Grunnskole, Læringsresultater, Standpunktkarakterer, Alle eierformer, Trinn 10, Begge kjønn Indikator og nøkkeltall Engelsk skriftlig standpunkt 3,7 3,8 3,7 3,7 3,8 Matematikk standpunkt 3,4 3,5 3,5 3,1 3,1 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,6 3,5 3,8 3,8 Norsk sidemål standpunkt 3,9 3,7 3,5 3,9 3,8 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 40 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

41 Vurdering Resultata er frå våren Vi ser at det ikkje er godt nok samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i dei skriftlege faga. Det er størst avvik i matematikk. Det er spesielt låg skore i faget matematikk. Skulane vil gjennom kartleggingsprøver, vurdering undervegs og tidleg innsats setje inn nødvendige tiltak for å styrke dei grunnleggande ferdigheitene i faget. Vidareutdanning av lærarar er og eit viktig tiltak for å heve kompetansen hos faglærar. Inneverande skuleår har vi 3 lærarar som tek vidareutdanning i matematikk Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Vi har sett som mål å kome opp på 40,0 grunnskulepoeng. Side 41 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

42 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi har noko lågare grunnskulepoeng samanlikna med resultatet 2013/2014. Om ein ser resultata frå tidlegare år er der små endringar. Variasjon i elevsamansetjinga vil vere ei forklaring på dette. Vi har etablert rutinar i skulane med kartlegging, vurdering undervegs, samarbeid heim/skule som legg forholda til rette med å kunne setje inn nødvendige tiltak på eit tidleg tidspunkt. Eleven sin eigeninnsats er og viktig for å få ei positiv endring her Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Side 42 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

43 Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Målet er at flest mogleg som startar opp i vidaregåande skule skal halde fram. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vestnes kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Nasjonalt Romsdal fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 98,8 98,3 99,1 98,0 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Side 43 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015

44 Vurdering I den første tabellen viser den grå lina status elevar og lærlingar som fullfører og består innan fem år etter at dei begynte på vidaregåande opplæring. Nasjonalt har ein sett seg som mål at 75 % av elevane som startar opp i vidaregåande opplæring i Noreg skal ha fullført innan fem år. I den andre tabellen er status for elevar som starta vidaregåande opplæring i I 2013 har ein andel på 75,99 av elevane i Vestnes gjennomført vidaregåande opplæring, der ein andel på 19,31 fullførte vidaregåande opplæring på meir enn normert tid. Totalt har OT (oppfølgingstenesta) 40 ungdommar frå Vestnes kommune på si liste. Denne lista inkluderer ungdommar i alderen år, og som av ulike grunnar har slutta i VGO dei siste 4-5 åra eller ikkje har begynt på vidaregåande skule. Elevar som midlertidig bur på Kollen ungdomsbase og skulle ha delteke på vidaregåande opplæring er og med i dette reknestykket. Det som ein må merke seg er at elevar som ikkje har eit ordinært opplæringstilbod kan i staden ha valt: studieår i utlandet eller privat skule, starta i ordinært arbeid og utsett lærlingtida, privatistar (ofte flinke ungdommar). Det er også ei anna gruppe som blir registret på OT si liste og det er elevar med lærlingplass i anna fylke, elevar som får oppfølging av NAV/OT-kontakt, elevar i arbeidspraksis og elevar som har slutta på VGO med psykososiale utfordringar Spesialundervisning Om Spesialundervisning Lokale mål Mål: Redusere andel elevar med behov for spesialundervisning. Mål for 2014/2015 var å redusere andel elevar med spesialundervisning til 10 %. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) Grunnskole - D. Spes.underv. - andel pr. årstrinn Enhet: Vestnes Filter: Alle enheter 5 stk. Side 44 av 48 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes mai 2015