Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes

Transkript

1 Juli 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Vestnes Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov.

2 Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skolen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Spesialundervisning Resultat frå kartleggingsprøver Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Økonomi System for oppfølging (internkontroll)...1 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

4 1. Samandrag Ei kort oppsummering av funn og vurderingar: q Lærartettleik Talet på årsverk til undervisning i perioden , er redusert prosentvis meir enn nedgangen i elevtalet. Gruppestorleiken på barnesteget (elevar per lærar) er høgre i Vestnes enn i kommunane det er naturleg å samanlikne seg med. Dette gjeld særleg gruppestorleiken på årssteg. Her er gruppene større enn det som er gjennomsnittet for landet. På ungdomssteget er gruppene litt mindre enn i dei kommunane det er naturleg å samanlikne seg med. q Læringsmiljøet Resultata er henta frå Skoleporten.no og viser resultata for 7. og 10. årssteg. Elevane på 7. årssteg i Vestnes trivst godt på skulen, men registreringa våren 2011 viser litt lågare trivsel enn gjennomsnittet for fylket og landet. På 10. årssteg er tivselen som gjennomsnittet for landet. Undersøkinga viser også at det førekjem mobbing i skulane våre, men utviklinga har vore positiv det siste skuleåret. Mobbinga har avtatt. q Fagleg rettleiing Elevane både på 7. og 10. årssteg rapporterer at dei får litt dårlegere fagleg rettleiing enn det som er det nasjonale gjennomsnittet. q Læringsresultat For 5. årssteg viser resultata i rekning og lesing ein framgang frå Resultata er lik gjennomsnittet for landet. For engelsk blei det ikkje registrert resultat for 5. årssteg i 2011 på grunn av tekniske vanskar med gjennomføringa. Resultata for 8. årssteg viser derimot ein svak tilbakegang i engelsk og rekning samanlikna med resultata i 2010, medan vi har framgang i lesing. Vi ligg under gjennomsnittet for fylket og landet. Avviket er størst i rekning. Standpunktkarakterane til avgangselevasne viser godt samsvar med gjennomsnittsresultata for landet i dei fleste faga, men eksamensresultata ligg under gjennomsnittet for fylket og landet. Unnataket er engelsk der resultatet ligg over gjennomsnittet for landet. q Gjennomføring Dei aller fleste avgangselevane i Vestnes startar i vidaregåande opplæring, men fråfallet (elevar som ikkje fullfører til rett tid, eller som sluttar) er framleis for stort. q Resultat frå kartleggingsprøver Side 4 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

5 Resultata frå kartleggingsprøvene i lesing og matematikk, viser at vi framleis har for stor del av elevane som scorar under kritisk grense. Når det gjeld lesing, har lesefarten (leste ord i minuttet) betra seg medan leseforståinga er under ønska nivå. q Spesialundervisning Andelen av elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak, er høgare i Vestnes enn gjennomsnittet i fylket og landet. Vi har hatt ein markant auke i talet på elevar som får spseialundervisning skuleåret 2011/2012. Størst auke på ungdomssteget. q System for oppfølging av skulane Det er utarbeidd plan for kvalitetsvurdering av grunnskulen. Planen er ein reiskap i arbeidet med kvalitetssikring. I tillegg er det laga eit system for skulebasert vurdering innan for sentrale område som blir regulert av lov og forskrift. Administrasjonssjefen og kommunalsjefen for oppvekst har gjennomført skulebesøk. q Økonomi Netto driftskostnader per elev er no under gjennomsnittet for fylket og godt under dei nabokommunane det er naturleg å samanlikne seg med. Side 5 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

6 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskular per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskuleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Talet på årsverk med undervisningspersonale skal tilpassast utviklinga i elevtalet og haldast innanfor rammene som blir regulert av opplæringslova, forskrift til opplæringslova og avtaleverket Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,2 80,4 81,1 85,2 79,4 78,2 77,5 74,5 Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole Side 6 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

7 Vurdering I perioden har talet på årsverk til undervisning blitt redusert med 10,7 årsverk. Elevtalet er redusert med 92. Reduksjonen i lærarårsverk er større enn det elevtalsnedgangen skulle tilseie på grunn av innlagte sparetiltak i budsjettet. Til samanlikning har Rauma kommune hatt ein auke på 5 årsverk til undervisning i same periode, sjølv om dei også har hatt ein nedgang i elevtalet. Tilbakemeldinga frå alle skulane i Vestnes er klar: Årsverk til undervisning er på eit minimumsnivå, og på grunn av dette har skulane vanskar med å oppfylle kravet om tidleg innsats og god tilpassa opplæring Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skulenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. (Henta frå opplæringslova) Side 7 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

8 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole KOSTRA - tal Vestnes Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna Gjennomsnittleg gruppestørrelse årssteg 12,8 12,9 13,4 11,8 12,0 14,7 13, årssteg 14,1 12,4 12,9 11,2 11,3 13,8 13, årssteg 12,1 12,2 12,9 11,1 11,0 13,6 11, årssteg 12,4 14,1 14,5 13,0 13,8 16,9 14,0 Vurdering Paragrafen i opplæringslova som det er vist til nedanfor, blei gjeldande : 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. På grunn av denne presiseringa i opplæringslova, har vi delt oversika over utviklinga i lærartettleiken på barnesteget på og 5 7. årssteg. Lærartettleiken på årssteg er svakare i Vestnes enn gjennomsnittet for fylket og landet, og samsvarer dårleg med krava i Side 8 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

9 opplæringslova. Skulane har vanskar med å styrke lærartettleiken på dei lågaste årsstega. Dette skuldast den totale reduksjonen i årsbudsjetta dei siste åra. Oppfølging Kommunestyret sette i 2011 ned ein komité med følgjande mandat: a. Vurdere verknaden sparetiltaka i grunnskulen har på kvaliteten i opplæringa b. Legge fram forslag til framtidig skuledrift som er berekraftig både økonomisk og fagleg c. Foreslå nødvendige investeringar med kostnadsoverslag Komitéen skal legge fram innstilla for kommunestyret innan utgangen av Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skuleeigarar og skuleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Skulane i Vestnes skal arbeide kontinuerleg for skape eit positivt læringsmiljø med høg trivsel Side 9 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

10 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 10 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

11 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Grafane er henta frå Skoleporten.no, og bygger på den obligatoriske elevundersøkinga våren 2012 i 7. og 10. klasse. Vi ser at trivselen med lærarane er svært god og på høgde med resultata i fylket og landet. Trivselen har auka sidan målingane starta i Det same gjeld den sosiale trivselen mellom elevane. Oppfølging Det er grunn til å tru at oppfølging av Ungdomsstegmeldinga, der mellom anna valfag kjem inn att, vil bidra til å auke trivselen på ungdomssteget ytterlegare. Trivselsprogrammet vi har innført i skulane, er med på å auke trivselen og dermed styrke læringsmiljøet Mobbing på skulen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Side 11 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

12 Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Lokale mål Det er nulltoleranse mot mobbing i skulane i Vestnes. Om mobbing blir oppdaga, skal metodikken i den kommunale handlingsplanen følgjast. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 12 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

13 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Den beste indikatoren på læringsmiljøet finn vi i elevundersøkinga. Her var vi spente på utviklinga når det gjeld trivsel og graden av mobbing etter at skulane tok i bruk Trivselsprogrammet. Undersøkinga viser at trivselen blant elevane har auka i perioden og ligg på same nivå som gjennomsnittet for landet. Talet på elevar som oppgir at dei blir mobba, har vore rimeleg konstant og litt over gjennomsnittet for landet. Den siste elevundersøkinga viser ei gledeleg utvikling, og det er grunn til å tru at Trivselsprogrammet verkar. MOT Vestnes kommune har vore MOT kommune sidan MOT informantane besøkjer alle ungdomsskuleelevane etter ein oppsett plan og arbeider med å gjere dei bevisste på å ta eigne val og vise mot. Evaluering viser at skular med MOT over tid reduserer mobbing og trakasering. MOT arbeidet får svært gode tilbakemeldingar frå både lærarar og elevar. Side 13 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

14 Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane i Vestnes skal kjenne kunnskapsmåla i læreplanen og få god rettleiing i kva dei må legge vekt på i arbeidet for å nå måla. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 14 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

15 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane både på 7. og 10. årssteg rapporterer at den faglege rettleiinga er svakare enn gjennomsnittet på nasjonalt nivå. Oppfølging Elevvurdering med fokus på vurdering for læring, har vore eit satsingsområde for alle skulane i Vestnes dei siste åra. I dette arbeidet blir det lagt vekt på tilbakemelding til elevar og føresette om resultat på kartleggingsprøver, nasjonale prøver og andre testar. I desse tilbakemeldingane skal det også leggast vekt på rettleiing om korleis elevane kan betre læringsresultata - famovermelding. Vi har utarbeidd lokale retningsliner for dette arbeidet. Vi må framleis ha fokus på rettleiing av elevane Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Side 15 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

16 Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Skulane i Vestnes skal tilpasse opplæringa slik at alle elevane får oppleve best mogleg meistring. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane rapporterer at dei opplever meistring i om lag same grad som landskgjennomsnittet viser. Side 16 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

17 Oppfølging Administrasjonssjefen vil arbeide for auke lærartettleiken særleg på dei lågaste årsstega tidleg innsats. Det er vanskeleg å tilpasse opplæringa optimalt til elevane sine føresetnader med noverande ressurstilgang. Arbeidet med å betre vurderingskulturen må halde fram. Skuleeigar vil, gjennom tilsyn, sjå til at dei kommunale retningslinene blir følgt, og at krava i kapittel 3 i Forskrift til opplæringslova blir oppfylt Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Elevane skal få tilpassa arbeidsoppgåver, men også oppgåver der dei møter utfordringar Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

18 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Undersøkinga viser at elevane på 7. og 10. årssteg møter faglege utfordringar på om lag same nivå som nasjonalt gjennomsnitt, litt under for 7. årssteg. Oppfølging Her handlar det også om tilpassing av opplæringa, og om å gje elevane oppgåver der dei må yte litt ekstra. Elevane må møtast med høge, men realistiske forventningar om kva dei kan prestere. Satsinga på betre elevvurdering må halde fram. Elevane vil på den måten få ei meir realistisk oppfatning av kva dei kan meistre Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: Side 18 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

19 nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn Side 19 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

20 Lesing 1,8 1,7 1,9 1,9 2 Resultat, Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn, Vestnes kommune Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Lesing Vurdering Elevane på 5. årssteg har framgang i lesing og er no oppe på same nivå som gjennomsnittet i fylket og landet. Det er ein klar auke i talet på elevar som scorar på det høgste nivået nivå 3. Det er grunn til å tru at stsinga på leseopplæringa og verktyet SOL begynner å virke Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Side 20 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

21 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn Lesing 3, ,8 2,9 Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn, Vestnes kommune Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Lesing 2,9 3 3,1 3,1 Vurdering Resultatet er svakare enn ønska, og vi har for mange elevar på dei lågaste meistringsnivåa. Side 21 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

22 Oppfølging Vi er i gang med ei tettare oppfølging av leseopplæringa på alle årssteg ved å bruke verktyet SOL (Systematisk oppfølging av lesing). Bruken av vektyet gjer at vi kan følgje utviklinga i leseferdigheita til kvar elev gjennom heile skuleløpet. Vi abonnerer på kartleggingsportalen VOKAL der resultata blir registrerte. SOL har også tilvising til ulike metodar for lesetrening alt etter kva resultat eleven får Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Side 22 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

23 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn Rekning 1,9 1,8 1,9 1,9 2 Resultat, Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn, Vestnes kommune Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Rekning 2 2 1,9 2 Vurdering Framgang også i rekning for 5. årssteg. Elevane scorar litt betre enn gjennomsnittet i fylket og likt med gjennomsnittet for landet Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i Side 23 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

24 LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Side 24 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

25 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn Rekning 2,9 3 2,9 2,9 2,8 Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn, Vestnes kommune Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Rekning 2,8 3,1 3,1 3,1 Vurdering For 8. årssteg opplever vi ein svak tilbakegang i resultetet på rekneprøva, og vi scorar dårlegare enn gjennomsnittet for fylket og landet. Side 25 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

26 Oppfølging To lærarar frå kvar ungdomsskule har fått metodikk-kurs gjennom satsinga i Ny GIV. Dennemetodikken må vi spreie internt i alle skulane. Meir praktisk tilnærming til faget står sentralt Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 5. trinn, Begge kjønn Side 26 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

27 Engelsk 2 1,8 1,9 1,8 Vurdering På grunn av teknisk svikt blei det ikkje registrert resultat på den elektroniske prøva i engelsk for 5. årssteg hausten Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Elevane i Vestnes skal ha betre resultat enn gjennomsnittet for landet. Vi skal ha færre elevar på lågaste meistringsnivå. Side 27 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

28 Vestnes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn Engelsk 2,8 3 3,1 3 2,8 Resultat, Nasjonale prøver 8.trinn, Begge kjønn, Vestnes kommune Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Engelsk 2,8 2,9 3 3 Vurdering For 8. årssteg opplever vi ein svak tilbakegang i resultetet på engelskprøva, og vi scorar dårlegare enn gjennomsnittet for fylket og landet. Side 28 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

29 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Karakterane til avgangselevane skal vere litt betre enn gjennomsnittet for landet. Side 29 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

30 Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Resultata er frå våren Vi ser at det ikkje er godt nok samsvar mellom standpunktkarakterar og eksamenskarakterar i dei skriftlege faga. Det er størst avvik i matematikk. Med unnatak av engelsk, er karakterane noko svakare enn gjennomsnittet for landet. Oppfølging Vi må oppmode lærarane til å melde seg som sensorar ved skriftleg eksamen. Sensorerfaring er god kompetanseheving i elevvurdering. Dei siste åra har ingen lærarar i Vestnes deltatt i sensorarbeid ved skriftelg eksamen. Elles følgjer vi sentrale føringar i satsinga på ungdomssteget slik desse kjem fram i Stortingsmeldinga Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Side 30 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

31 Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Resultata skal ikkje vere under gjennomsnittet for landet. Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Vi har hatt ein svak tilbakegang dei tre siste åra. Det er vanskeleg å finne klare grunnar til tilbakegangen, men i tillegg til naturleg variasjon på grunn av elevsamansetjinga, er det grunn til å peike på reduksjonane i budsjetta og dermed dårlegare lærartettleik. Oppfølging Betre oppfølging som eit resultat av grundigare elevvurdering, betre tilbakemelding om resultat og betre rettleiing. Side 31 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

32 2.4 Spesialundervisning Lokale mål Redusere talet på elevar som får spesialundervisning etter enkeltvedtak. Bruke dei innsparte ressursane til å gje elevane tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet. Prioritere tidleg innsats. År Vestnes Fylket Landet ,14 10,67 11,48 7,58 9,59 11,94 12, ,27 15,00 11,76 8,72 8, ,69 13,11 4,48 6,94 10,29 13,43 14,46 8,18 13,27 8,08 9,96 8,60 8, ,67 4,41 7,14 11,43 12,12 12,35 9,38 12,63 9,28 11,54 10,29 7,74 7, ,94 7,35 14,71 15,38 10,13 11,58 10,99 9,00 10,89 10,89 10,41 6,66 7, ,35 11,43 3,12 6,25 9,00 12,09 8,16 9,80 8,91 6,52 8,43 5,81 6, ,52 1,52 2,90 5,56 13,19 7,14 5,15 8,08 5,62 8,40 7,24 5,90 6,22 Vurdering Det er ein større del elevane i Vestnes som får spesialundervisning enn det som er gjennomsnittet for fylket og landet. Auken er særleg stor på ungdomssteget. Oppfølging Skal vi nå målet, må vaksentettleiken på dei lågaste årsstega aukast slik at vi oppfyller lovkravet om tidleg innsats. Jf. utviklinga i gruppestorleiken i tabellen på side 8. Hausten 2012 startar vi eit prosjekt i samarbeid med Rauma kommune, eit prosjekt som har desse delmåla: - Auke læringsutbyttet innafor rammene av tilpassa opplæring - Bevisstgjere og auke kompetansen i skulen om forskningsbaserte funn om innhald og organisering av spesialundervisninga kva fungerer, og kva har liten eller ingen effekt på opplæringa - Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak - Skape auka lokalt handlingsrom for effektiv og fleksibel ressursdisponering Side 32 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

33 - Videreutvikle rutiner/prosedyrer med tanke på å kvalitetssikre den spesialpedagogiske opplæringa i grunnskulen - Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument på det spesialpedagogiske feltet i barnehage og skule - Videreutvikle interkommunalt samarbeid bl.a. gjennom felles skulering, erfaringsutveksling og nettverkbygging på skulenivå og i respektive PP-tenester Prosjektet har kickoff 22. august 2012 i Rauma kulturhus med professor Thomas Nordahl som fagleg ansvarleg. Prosjektet skal gå over to år, og vi skal ha faglege dialogar med kommunar som arbeider med same problematikken. Deltakarar blir lærarar, PPT tilsette og skulefagleg ansvarlege i dei to kommunane. 2.5 Resultat frå kartleggingsprøver Lokale mål Gode registreringsverkty som gjer at vi kan følgje den faglege utviklinga til kvar elev gjennom heile skuleløpet. Vi gjennomfører kartleggingsprøver i matematikk og lesing haust og vår i tillegg til dei obligatoriske kartleggingsprøvene frå Utdanningsdirektoratet og Nasjonale prøver. Vi abonnerer på eit digitalt verkty, kartleggingsportalen VOKAL, der resultata skal registrerast. Her kan lærarane, skuleleiinga, skuleeigar og PPT følgje den faglege utviklinga til kvar enkelt elev Vurdering Kartleggingsprøvene og dei registrerte resultata gjev oss god oversikt over situasjonen. Oppfølging Skuleåret 2011/2012 tek vi i bruk verktyet SOL (Systematisk oppfølging av lesing). Vi skal ha ekstra fokus på leseopplæringa på alle årssteg. Dette har første prioritet fordi lesing er ei grunnleggjande ferdigheit som er viktig i alle fag. Når det gjeld matematikk, har vi ikkje ressursar eller kapasitet til å sette inn ekstra tiltak no, men vi vil ha fokus på metodikk, konkretisering og meir praktiske tilnærmingar til faget innanfor dei rammene vi rår over. I framtida bør lærartettleiken på dei lågaste årsstega aukast (tidleg innsats). 2.6 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Side 33 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

34 Lokale mål Fleire elevar skal fullføre vidaregåande opplæring Vestnes kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vestnes kommune skoleeier Kommunegruppe 10 Møre og Romsdal fylke Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Vestnes kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering 99,1 97,4 97,9 96,6 Så godt som alle avgangselevane i grunnskulen i Vestnes startar i vidaregåande opplæring året etter, men det er ikkje alle som fullfører. Skuleåret 2011/2012 er 8 elevar frå Vestnes registrerte som slutta i vidargåande opplæring. Oppfølgingstenesta (OT) rapporteter slik status på desse ungdommane: 1 begynt som lærling, 2 har arbeidslivspraksis i regi av NAV, 2 er i ordinært arbeid, 1 har opplæring under rettleiing og 2 har ukjent status. Totalt har OT 46 ungdommar på si liste. Denne lista inkluderer ungdonmmar i alderen år og som av ulike grunnar har slutta i vidaregåande opplæring dei siste 4-5 åra. Oppfølging Vi har god kontakt med oppfølgingstenesta som i samarbeid med NAV prøver å få desse ungdommane i aktivitet. Vestnes kommune er også inne i eit prosjekt i samarbeid med KREM (kreativt og mangfoldig arbeidsliv) der eit tverrfagleg team skal følgje opp familiar der familiemedlemmar av ulike grunnar fell utanfor arbeidsliv eller skulegang. Dette prosjektet kan hjelpe oss med å få dropout-elevar tilbake til skulebenken eller i arbeid. Elles har Vestnes kommune deltatt i Ny-GIV-satsinga dette skuleåret. Gjennomm denne satsinga har ca. 10 % av elevane i 10. klasse fått styrka opplæring i norsk og matematikk. Dette er eit frivillig tilbod som elevane kan delta på for å bli betre rusta til å fullføre vidaregåande opplæring. To lærarar frå kvar ungdomsskule har gjennomført metodiske kurs, og dei har tatt seg av denne opplæringa. Side 34 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

35 3. Økonomi Lokale mål Vestnes kommune skal, gjennom vedtak i budsjett og økonomiplan, sikre grunnskulane berekraftig utvikling både økonomisk og fagleg. KOSTRA tal Vestnes Møre og Romsdal Landet eks. Oslo Rauma Haram Molde Fræna Nto. Utgifter grunnskule, pr. innb Nto. Utg grunnskule, pr innb 6-15 år Vurdering Utgiftene per elev ligg lågare i Vestnes enn i Rauma, Haram og Fræna. I 2011 er utgiftene per elev for første gong lågare enn gjennomsnittet i fylket. Auken i prosent frå 2010 til 2011 utgjer 2,2 % for Vestnes, 4.1 % for Møre og Romsdal fylke og 4,7 % for heile landet. Auken frå år til år skuldast i hovudsak lønsoppgjeret. Auken på berre 2,2 % for Vestnes, betyr innstramming i budsjetta til skulane. Oppfølging Kommunalsjef for økonomi følgjer opp skulane og innhentar kommentarar frå driftsleiarane kvart kvartal i samband med rekeskapsrapportane. Hausten 2011 sette kommunestyret ned ein komité som er i gang med å vurdere verknadene sparetiltaka i skulen har hatt på kvaliteten. Nemnda skal også vurdere framtidig skulestruktur som skal vere berekraftig både fagleg og økonomisk. Komitéen skal også vurdere behovet for investeringar. Administrasjonssjefen samarbeider med denne komitéen og skaffar fram nødvendig grunnlagsmateriale for vurderingane. Komitéen skal legge fram innstilling for kommunestyret innan utgangen av System for oppfølging (internkontroll) 4.1 Plan for kvalitetsvurdering i grunnskulen Opplæringsliva krev at skuleeigar har eit heilskapleg system for kvalitetsvurdering av verksemda i grunnskulen. I tillegg til at systemet skal vere forsvarleg, skal det også kunne vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringstilbodet verkar slik at ein når dei måla som er fastsette i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) Dette systemet blei utvikla i 2009 og er lagt under Skulebasert vurdering på PedIT. 4.2 Plan for kvalitetutviklinga med delplan for kompetanseutvikling Kommunestyret vedtok Plan for kvalitetsutviklinga i grunnopplæringa i Vestnes kommune med kompetanseutviklingsplan 10.mai System for skulebasert vurdering Det er utvikla ein plan for skulebasert vurdering Plan for skulebasert vurdering Side 35 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012

36 Planen er utvikla for å stette krava i Forskrift til opplæringslova 2-1 : Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 4.4 Skulebesøk Administrasjonssjefen og kommunalsjefen for oppvekst har besøkt alle dei kommunale grunnskulane våren I drøftingane med skuleleiinga og plangruppene ved skulane tok vi utgangspunkt i sentrale område i Plan for skulebasert vurdering. Rapportane etter skulebesøka er lagt ut på PedIT 4.5 Årsmelding Årsmeldinga for grunnskulen er ein del av Vestnes kommune si årsmelding for 2011 Side 36 av 2 - Tilstandsrapport for grunnskolen - 2. juli 2012