Tilstandsrapport for Åmli skule

Transkript

1 Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

2 læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

3 Innhald For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

4 1. Samandrag Rapporten syner at vi på mange parameter har hatt god framgang dei siste åra. Vi arbeider dagleg med å få resultata til å bli stabile og gode. Vi har i desse dagar gjort ein avtale med utdanningsdirektoratet om rettleiing. Målet med dette arbeidet er at skuleeigar og skulane skal bli betre i stand til å drive eige utviklingsarbeid ut frå eigne behov. Område som vert avdekka gjennom ulike kvalitetsindikatorar slik som resultata frå dei nasjonale prøvene, elevundersøkjingane og andre undersøkjingar. Utviklingsarbeidet til skuleeigar og skulane skal rotfeste ein god kultur. På det viset vil vi ha eit godt grunnlag for kontinuerleg, evaluerande utvikling. Rapporten gjev i hovudsak dette biletet. Lærartettleiken i kommunen er ikkje like tett som gjennomsnittet for kommunar i kommunegruppe 05. Læringsmiljøet på skulen er bra, men det er utfordringar med å kvalitetssikre gjennomføringa og oppfylgjinga av desse. Vi ligg kring landsgjennomsnitt, men her skal vi arbeide målretta for å bli endå betre. Resultat Vi har styrkt fagkompetansen i kollegiet. Samtlege tilsette ved skulane i Åmli har gode faglege kvalifikasjonar og utdanning i tråd med tildelte oppgåver. Dette har, slik eg ser det, vore med på å få til ei god utvikling. Vi er ein liten skule og har framleis utfordringar med å utnytte fagkompetansen optimalt og bli betre på erfaringsutveksling. Nasjonale prøver: Norsk: Leseprosjektet ber synlege frukter. Vi har ei sterk gruppe som syter for god kvalitetsutvikling og resultata er betre enn nokon gong. Ein stor del av elevane presterar på høgste meistringsnivå. Vi har utfordringar med å få fleire opp i midtsjiktet. Rekning: God utvikling på dei høgste nivåa. Elevar som presterar på meistringsnivå 1 i 5. klasse har gått ned med vel 60 % samanlikna med føregåande år. 8. klasse syner og ei utvikling i rett lei samanlikna med prøvene dei hadde i 5. klasse. Det blir satsa godt på rekning gjennom prosjektet "økt læringsutbytte" Engelsk Styrking av fagkompetansen i personalet har vore positivt for resultatutviklinga. I 5. steg har det vore ein framgang på omlag 100% på dei som presterar på høgste nivå. 8. steg syner og ei utvikling i rett lei samanlikna med dei resultata klassa hadde for tre år sidan. Karakterar Vi ligg framleis litt under landsgjennomsnittet, men gapet har blitt mindre. Ein må og sjå at det kan førekome ein del feilkjelder på landsbasis, spesielt med standpunktkarakterar. Det som er særs gledeleg er at eksamenskarakterane for norsk skriftleg hovudmål ligg omlag 10% over lands og fylkesgjennomsnittet. Dette tyder på at vi arbeider godt. Grunnskulepoeng Vi er i ferd med å tette gapet til landsgjennomsnittet. Vi har stor framgang og ligg tett oppunder landsgjennomsnittet. Side 4 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale ,2 25,5 26,2 26,4 30,5 29,5 31,2 27,6 Åmli kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

6 Nedgang i stillingar kjem av mindre spesialundervising og færre grupper med språkdeling Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

7 Vi har god dekning her, men på grunnlag av levekårsundersøkjinga finn ein at dette er viktig om ein skal halde fram med ei god utvikling Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Ha gode evaluerande system som heile tida utvikler samhandlinga mellom lærarar og elevar, og soleis kontinuerleg betre rammene for læring og utvikling. Mål: Ligge godt over gjennomsnitt for landet. Side 7 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

8 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 8 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

9 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Få svar gir store utslag og noko variasjon frå år til år. I 2012 vart ikkje testen teken alvorleg nok av einskildelevar i 10. klasse. Det kjem klart fram av svara. For seinare gjennomføringar er det viktig at skuleleiinga motiverer for å ta undersøkjinga på alvor og kvalitetssikre ei god gjennomføring. 7. klasse er veldig bra! Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Mål: Vere godt over gjenomsnitt for landet. I våre planar har vi 0-toleranse for mobbing. Dette har vi god fokus på og her skal vi vere blant dei beste. Side 9 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

10 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

11 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Sidan vi har få elevar på stega vil vi få større variasjonar frå år til år, enn om vi hadde hatt mange elevar. Om ein tek gjennomsnitt av dei fire siste åra ligg vi nær gjennomsnitt for landet. Variasjon i resultata kjem truleg av at undersøkjinga ikkje har blitt gjennomført grundig nok. Spørsmålsstillingane i undersøkjinga er krevjande og det trengs grundig forklaring for at elevane sine meiningar skal kome godt fram Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Mål: Syte for å utvikle eksisterande system innan vurdering for læring. Dette vil sikre god fagleg rettleiing. Side 11 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

12 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 12 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

13 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vi ligg nær snittet for fylket og landet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Realistisk mål vil vere å kome over 4. Side 13 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

14 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Sjølv om skuleresultata ligg under gjennomsnitt så opplever elevane i Åmli meistring på line med elevane elles i landet. Dette trur eg kjem av gode relasjonar og tett oppfylgjing av lærarane. Dette er vidare eit godt utgangspunkt for å utvikle skuleresultata Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Side 14 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

15 Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Utarbeide interne system som sikrer elevane optimale utfordringar. Kvalitetssikre gjennomføringa av elevundersøkjinga. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

16 For Læring må endå sterkare inn i skulekvardagen, då trur eg vi vil oppleve framgang her og Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Mestringsnivå 3: % Mestringsnivå 2: 60 % Mestringsnivå 1: % Side 16 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

17 Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Det har blitt arbeidd godt med leseprosjektet. Vi er no inne i ei god utvikling med sterk fokus på lesing. Resultata i år viste stor framgang på høgste nivå, der vi har 1/3 av elevane. Vi må arbeide hardt for å få fleire elevar opp på nivå Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Mestringsnivå 5: 10 % Side 17 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

18 Mestringsnivå 4: 30 % Mestringsnivå 3: 50 % Mestringsnivå 2: 10 % Mestringsnivå 1: 0 % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Leseprosjektet gjev resultat. 37 % av elevane er på nivå 4 og 5 og imgrn på nivå 1. Vi må halde fram med å arbeide hardt for å få fleire opp på nivå Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Side 18 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

19 Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Nivå 1: % Nivå 2: 50 % Nivå 3: % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

20 Gjennom godt og målretta arbeid har ein hatt fin utvikling i resultata. Fleire på mestringsnivå 2 ligg tett oppunder Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Mestringsnivå 1: 0 % Mestringsnivå 2: 10 % Mestringsnivå 3: 48 % Mestringsnivå 4: 30 % Mestringsnivå 5: 12 % Side 20 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

21 Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vi er i god utvikling. Vi må arbeide målretta for å få fleire opp på høgre nivå og færre på dei lågaste nivåa Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Side 21 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

22 Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Mestringsnivå 3: 25 % Mestringsnivå 2: 60 % Mestringsnivå 1: 15 % Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Det har vore merkbar heving av høgste nivå. Vi ligg over eiga målsetjing. Vi må arbeide hardt vidare for å få ein endå større del opp på eit høgare nivå. Vi har styrkt fagkompetansen i engelsk Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar Side 22 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

23 forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Mestringsnivå 5: 10 % Mestringsnivå 4: 25 % Mestringsnivå 3: 50 % Mestringsnivå 2: 15% Mestringsnivå 1: 0% Åmli kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 23 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

24 Vi har god utvikling på fleire nivå, men har utfordringar med å få endå fleire opp på høgare nivå Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. a skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Arbeide målretta for optimale resultat for den einskilde elev. Side 24 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

25 Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vi presterer mykje kring snittet på fleire parameter. Det er verdt å merke seg at i eksamen i norsk hovudmål ligg vi godt over gjennomsnitt for fylket og resten av landet! Det blir arbeidd godt og vi har høg fagkompetanse i kollegiet Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Side 25 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

26 Innan 2015 kome opp på 40p. Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Vi har siste år hatt fin framgang her. Resultata vil nok likevel kome til å svinge litt framover, men vi er i ferd med å utvikle gode system for kvalitetsutvikling og har godt håp om å stabilisere oss på høgare nivå enn i dag. Det må og nemnast at den norske skulen er den skulen i norden som i dag viser best utvikling. Det blir gjort mykje godt arbeid Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Side 26 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

27 Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. 100% Åmli kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Åmli kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Aust-Agder fylke 90,3 96,3 97,7 96,6 Nasjonalt Åmli kommune skoleeier, Grunnskole, Få elevar gjev store utslag på resultatet. For Læring og systematisk kvalitetsutvikling med å treffe den enkelte elev der eleven er vil hjelpe. Vi er på rett veg. Prosjektet Ny Giv viser gode resultat. Side 27 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

28 3. System for oppfølging (internkontroll) Vi arbeider med ulike satsingsområde innanfor læringsmiljø. Eg nemner. 1 Økt læringsutbytte - Klasseleiing - Leiing på alle nivå - Rekning 1 for læring: Elevane skal: - Kva dei skal lære og kva som blir forventa. - Få tilbakemelding som fortel om kvaliteten på arbeid og prestasjon. - Få råd om korleis dei kan utvikle seg. - Vere involvert i og vurdere eige læringsarbeid og utvikling. 3 Ny Giv: Tilbod til primært elevar med under 30 grunnskulepoeng i matematikk og norsk siste halvdel av 10.kl. Dette for å hindre fråfall i vidaregåande opplæring. 4 Leseprosjektet ( Prosjektet er avslutta, men skulen har etablert gode system for vidareutvikling) 5 Nettverksamlingar i regionen. 6 Deltaking i ulike styringsgrupper. 7 Gjennomføring av tilsyn 8 Lovpålagte undersøkjingar og prøver 9 Ulike kartleggingsprøver 10 Skulerettleiing fra utdanningsdirektoratet frå 1. januar 2013 til 1. august GNIST: Arbeid mot eit meir praktisk ungdomssteg frå august Ulike kommunale og interne planverk og styringsdokument. Utvikling og evaluering gjennom: 1 Personalmøte 1 x pr. veke 2 Møte med teamleiarane kvar veke. 3 Møte med HTV og skuleadministrasjon. 4 Team-møte 2 x pr. veke. 5 Jamnlege møte ulike støttefunksjonar. Side 28 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013

29 4. Konklusjon Sjølv om ein ikkje er nøgd med resultata ser ein likevel optimistisk på framtida for Åmli-skulen. Vi scorer godt på det at elevane opplever meistring og opplevinga av tilbakemelding frå lærarane. Dette er eit godt utgangspunkt for utvikling. Vi har ein god stab, og om rammene ikkje vert endra, så har eg god tru på at vi kan oppnå dei målsetjingane vi har sett. Side 29 av 29 - Tilstandsrapport for Åmli skule januar 2013