Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å

2 føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

3 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Trivsel med lærarane Mobbing på skolen Fagleg rettleiing Meistring Fagleg utfordring Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Vedlegg: Verksemdsplan for Stordal skule 2012/2013 Oppsummering av foreldreundersøking 2012 (eiga sak) Side 3 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

4 1. Samandrag Samla sett; både basert på Elevundersøkinga, karakterstatistikkar både for Nasjonale prøver og for avgangskarakterar, lokale elevundersøkingar og foreldreundersøkingar, ser det ut som om Stordal skule er inne i ein god periode og ei fin utvikling. Dette skuldast ikkje berre at vi har fått oss eit fantastisk nytt skulebygg, men også at vi har fått til eit godt samspel mellom elevar, foreldre og lærarar. Lærarane gjer ein solid og samvitsfull jobb, elevane er lærevillige og positive, og foreldra er fornøgde og gir god tilbakemelding til elevar og lærarar, dette skaper samla sett ei oppdrift i skulemiljøet. Det er rektor/skulefagleg ansvarleg Bjørnar Midtbust som er ansvarleg for å føre denne tilstandsrapporten i pennen. Side 4 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

5 2. Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 14,4 15,5 14,9 16,2 15,3 17,6 16,8 17,2 Stordal kommune skoleeier, Grunnskole Side 5 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

6 Elevtalet vårt har vore aukande over tid, og vil ligge omtrent på det nivået vi er no i nokre få år framover. Men når dei "store" klassene (med i underkant av 20 elevar) på mellomtrinnet gjer seg ferdig med 10.klasse, vil elevtala i dei nye førsteklassene ikkje vere like store. Då vil elevtalet gå merkbart ned, men vi håper det likevel blir slik at vi i hovudsak kan klare å halde på ei klasse pr. årstrinn. Det kan sjå ut som om vi vil vere avhengig av tilflytting for å kunne klare det... Dei siste åra har vi gått med eit litt før høgt tal åpå lærarårsverk i høve til budsjettet, og det har vore utfordrande. No har vi tatt grep for å kome meir i balanse, og dette talet vil truleg endre seg noko til neste år. Samtidig har vi dei siste åra prioritert å bruk lærarar framfor assistentar i ein del nye tiltak som regjeringa har innført, ford vi meiner den pedagogiske kompetansen gir betre kvalitative tenester - dette gjeld leksehjelptilbodet på småskulen og fysisk aktivitet på mellomtrinnet. Dette har også bidratt til å auke talet på årsverk noko. Vi har elles hatt ein spesiell situsjon med vidaregåande tilbod for funksjonshemma elev lagt til Stordal skule dei siste fire åra, og noko av årsverksauken kan også skuldast dette Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 6 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

7 Vi ligg omtrent på fylkesgjennomsnittet i gruppestorleik på barnetrinnet. På ungdomstrinnet har vi dei siste åra hatt små klasser, men dette vil endre seg no når dei store klassene på melllomtrinnet kjem opp. Samanlikna med andre små kommuner, kjem vi litt annleis ut - dette kan skuldast den ekstremt enkle skulestrukturen vår Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elevar og lærlingar skal inkluderast og oppleve meistring. Skoleeigarar og skoleleiarar er pålagde å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og Vg1. Eit utval av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som ligg i Skoleporten. Resultata frå Elevundersøkinga er viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: trivsel mobbing på skolen fagleg rettleiing meistring fagleg utfordring Trivsel med lærarane Indeksen viser elevane sin trivsel med lærarane knytt til fag og i kva grad elevane opplever at lærarane er hyggelege. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 7 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

8 Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Det generelle bildet er at elevane trivst godt saman med lærarane sine på Stordal skule. Det er det same bildet både i 7. og 10.klasse Mobbing på skolen Indikatoren viser den delen av elevane som fortel at dei har blitt mobba dei siste månadene. Skala: 1-5. Låg verdi vil seie liten forekomst av mobbing. Side 8 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

9 Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

10 Vi skal huske på at det er eit svært lite elevgrunnlag som svarar på Elevundersøkelsen hos oss kvart år. Det blir derfor ikkje så lett å samanlikne med landsgjennomsnittet alltid. Men tala signaliserer at det er lite mobbing på Stordal skule. Det viser også våre eigne undersøkingar. Arbeidet mot mobbing foregår kontinuerleg. Vi kjem nok neppe i ein situasjon der vi kan seie at vi er kvitt all mobbing, men å ha eit klart mål om skulen som ei mobbefri sone, det skal vi aldri gi opp! Fagleg rettleiing Indeksen viser i kva grad elevane føler at dei får god rettleiing. Denne indeksen inkluderer i kor stor grad dei får vite korleis dei kan forbetre seg, og kva for krav det faglege arbeidet set. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 10 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

11 Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Med enkelte årlege variasjonar, ser det ut som om elevane får ei normalt god fagleg rettleiing ved skulen. Side 11 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

12 Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.,skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevane ved Stordal skule gir positive tilbakemeldingar om mestring i skulesituasjonen. Det er viktig - både for sjølvbildet og for læringa. Side 12 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

13 Fagleg utfordring Indeksen viser elevane si oppleving av faglege utfordringar i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Elevane våre gir uttrykk for at dei får faglege utfordringar. Side 13 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

14 2.3. Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Side 14 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

15 Vi har gjennomgåande litt for mange elevar på Meistringsnivå 1 i 5.klasse, og har eit kontinuerleg arbeid for å prøve å redusere dette. M.a. ser vi på om dei lærebøkene vi brukar, får elevane nok trening i det dei blir spurt om på nasjonale prøver...? Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

16 Gjennomgåande presterer elevane våre godt over gjennomsnittet i 8.klasse - sjølv om dei same elevane kan ligge litt under gjennomsnittet i 5.klasse. Dette tyder på svært grundig og godt arbeid med grunnleggande ferdigheiter på mellomtrinnet Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole lustrasjonen er henta frå Skoleporten Il Side 16 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

17 Årlege variasjonar skuldast i hovudsak lave elevtal i klassene og dermed lett for å få store prosentvise variasjonar. Vi har også laga våre eigne oversikter som følgjer årskulla gjennom dei nasjonale prøvene og heilt fram til avgangskarakterane. På denne måten får vi god oversikt over det enkelte kull si utvikling Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Side 17 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

18 Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Ved starten av ungdomstrinnet har vi vanlegvis tyngda av elevane plassert i dei 3 høgaste meistringsnivåa. Av andre tabellar/samanlikningar ser vi også at elevane har ei positiv utvikling i løpet av ungdomsskuletida Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i Side 18 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

19 bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vi har ikkje vore heilt fornøgd med resultata i engelsk på 5.klasse dei siste åra, og har gjort diverse tiltak som vi håper vil ha effekt over litt tid. Dette gjeld både endringar timetalet til engelsk, plasseringa av timane, læreverket som vi brukar og diskusjonar i lærargruppa omkring undervisning og læreplanmål Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Side 19 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

20 Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Stordal kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Når det gjeld engelskresultata for 8.klasse, så er dei gjennomgåande betre enn for 5.klasse. Årlege variasjonar skuladast i hovudsak lite elevgrunnlag. Side 20 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

21 Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Side 21 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

22 Elevane ved Stordal skule får gjennomgåande bra karakterar når dei går ut av skulen i 10.klasse. For å sikre seg at vi ikkje gir elevane for gode karakterar, kan det vere lurt å sjå på forholdet mellom standpunkt og eksamenskarakter i dei faga dei kjem opp i til skriftleg eksamen. Viss eksamenskarakteren ligg vesentleg lavare enn standpunktkarakteren, så bør det blinke ein varsellampe. Men det er heller ikkje eit krav at snittet skal vere heilt likt - det kan vere variasjonar mellom ein standpunktkarakter som måler stor breidde i faget, og ein enkeltkarakter som berre måler det aktuelle arbeidet. Dette er noko som vi kontinuerleg snakkar om og følgjer med på. Vurdering er eit av dei mest sentrale utviklingsområda ved skulen Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Side 22 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

23 Vurdering Elevane ved Stordal skule får gode resultat ved utgangen av 10.klasse. Variasjonar i dei klassevise resultata kan likevel forekomme, og er nok i hovudsak eit resultat av av vi har svært små klasse som er sårbare i høve til variasjonar i elevgruppa. Vi praktiserer stor grad av lærarsamarbeid og utveksling av idear og kunnskap. Vi vurderer ikkje resultata for dei siste 4 åra som ein negativ trend. Vi har mål om å kome høgare igjen! 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Stordal kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Stordal kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Møre og Romsdal fylke 100,0 97,2 97,9 96,6 Nasjonalt Stordal kommune skoleeier, Grunnskole, Elevane våre får god og individuell oppfølging/rådgiving ved overgangen til vidaregåande skule. Alle elevane våre søkjer seg til vidaregåande skule. Andre undersøkingar viser også at Stordal kommune har svært liten fråfallsprosent i løpet av den vidaregåande skulen. Det ser med andre ord ut som om våre elevar både er motivert til å stå i skuleløpet og at dei har den nødvendige ballasten til å klare det. Side 23 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013

24 3. System for oppfølging (internkontroll) Stordal skule er einaste grunnskulen i Stordal kommune. Rektor fungerer også som skulefagleg ansvarleg for Stordal kommune. I tillegg har administrasjonen ved skulen kommunalt ansvar for SFO, kulturskulen og vaksenopplæringa. Alt kommunalt ansvar for all undervisning er med andre ord samla ved administrasjonen på Stordal skule (rektor og undervisningsinspektør). Dette betyr at vi i stor grad er sjølvstyrte og at det i liten grad er nivå over oss som kontrollerer og styrer oss. Det kan naturlegvis oppfattast både som ein fordel og som ei ulempe. Vi har likevel godt samarbeid med etaten og rådmannen. Vi prøver å legge opp til rutiner som gjer at vi har god oversikt over klassene; arbeid, planar og oppfølging. Vi har etablerte rutiner for samarbeid mellom lærarar - både på klasser, team og kollegium. Dette gir oss gode høve til å diskutere utfordringar og resultat. Vi er opptatt av å ha eit støttande arbeidsmiljø der vi viser stor tillit til den faglege autoriteten til lærarane, og gir lærarane høve til å vere lærarar - samtidig som vi er tydelege på at det er viktig med felles kollegiale rammer for arbeidet, og at vi også har orden på det formelle, tidvis byråkratiske arbeidet. Stor stabilitet i personale, relativt lavt sjukefråver og gjennomgåande god tilbakemelding på trivsel i kollegiet er gode signal som gir oss eit godt grunnlag for vidare utvikling. 4. Konklusjon Det er ei hovduoppgåve å arbeide for at den driven og det gode samspelet som vi har fått til over tid mellom partane i skulemiljøet, blir ført vidare i åra framover. Side 24 av 24 - Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune januar 2013