Innkalling av Formannskapet

Transkript

1 Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik - Utvida låneramme formidlingslån - Husbanken -Startlån fullfinansiering av prosjekt Eventuelle forfall må meldast til Maud Sleire Holmaas per tlf , sms til eller per epost til maud.sleire.holmaas@masfjorden.kommune.no Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale. 016/2015 Godkjenning av innkalling og sakliste Side 1 017/2015 Godkjenning av møtebok Side 2 018/2015 Samordna syskenmoderasjon barnehage/sfo Side 3 019/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen Side 6 020/2015 Godkjenning av kommunedelplan for oppvekst Side /2015 Kjøp av bil til pleie og omsorgtenestene i Masfjorden kommune Side /2015 Godkjenning av planprogram for bru over Masfjorden Side /2015 Arbeidsgjevarpolitiske utfordringar - innspel til mellomoppgjeret 2015 Side /2015 Søknad om medfinansiering av idrett- og aktivitetsanlegg Matre Side /2015 Høyringsuttale på forslag om å statleggjere den kommunale skatteoppkrevjaren 026/2015 Side 193 Referatsak Side februar 2015 Karstein Totland, ordførar møteleiar Maud Sleire Holmaas sekretær

2 Side 1 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Maud Sleire Holmaas 15/52 Saknr Utval Type Dato 016/2015 Formannskapet PS Godkjenning av innkalling og sakliste Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjend Saksopplysningar:

3 Side 2 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Anne Kristin Rafoss 15/52 Saknr Utval Type Dato 017/2015 Formannskapet PS Godkjenning av møtebok 32T Protokoll - Formannskapet Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Møtebok vert godkjend. Saksopplysningar:

4 Side 3 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FE - 231, FA - A10 14/1137 Saknr Utval Type Dato 018/2015 Formannskapet PS Kommunestyret PS Samordna syskenmoderasjon barnehage/sfo Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Reglane for samordna syskenmoderasjon vert vedtekne slik det går fram av saksframstillinga. Saksopplysningar: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i sak 080/2014 følgjande: Dersom ein familie har born både i SFO og barnehage skal søskenmoderasjon gjelde for alle. Fakta Til no har det vore slik at syskenmoderasjon i SFO har vore rekna for seg og i barnehagen for seg. Då har ein fått fordelt det inntektstap som ordninga medfører på SFO og barnehage. Rådmannen har forhøyrt seg med Gulen som er den kommunen på våre kantar som har ei ordning med syskenmoderasjon på tvers. Ordninga i Gulen er slik: Berre born som har full plass i SFO(14 t og over pr. veke) kjem med i ordninga. Eldste barn i barnehagen betalar fullt. Barn nr. 2 i barnehagen/eldste barn i SFO får 30% moderasjon, barn nr. 3 i barnehagen/barn nr. 2 i SFO får 50 % moderasjon, osb. Dersom familien har berre eitt barn i barnehagen, får eldste barn i SFO 30 % moderasjon og neste barn i SFO 50%. Gulen har og 70% moderasjon for barn nr. 4. Vurdering Rådmannen tenkjer seg følgjande reglar for gjennomgåande syskenmoderasjon i barnehage og SFO: Ordninga gjeld berre born som har full plass i SFO og sysken i barnehage. Eldste barn i barnehage betalar fullt, neste barn i barnehage/sfo får 30 % moderasjon, 3. barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Neste barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Viss ein skulle ha ei ordning med syskenmoderasjon basert på alder, ville det føra til større inntektssvikt i barnehagen. Med 4 born, to i SFO og to i barnehage, ville inntekta til

5 Side 4 barnehagen bli meir enn halvert. Nedanfor følgjer ei utrekning som viser utslag den nye moderasjonsordninga vil få. Her er det teke utgangspunkt i at eldste barn i barnehagen betaler fullt. Døme 1: 1 familie har 1 barn med full plass i SFO og to born med full plass i barnehage. Dagens ordning: SFO 2020 Barnehage: 1. barn: 2325,- 2. barn: 1628,- I alt 5973,- Ny ordning: SFO 1010 (50 % moderasjon) Barnehage 1.barn 2325 (fullt) 2. barn 1628 (30 % moderasjon) I alt 4963,- Innsparing kr 1010,- Døme 2: Ein familie har to born i SFO og 1 barn i barnehage: Dagens ordning Ny ordning 1 barn i SFO barn i SFO Barn i barnehage I alt Innsparing kr Døme 3: Ein familie har to born i SFO og 2 barn i barnehage: Dagens ordning Ny ordning 1 barn i SFO barn i SFO barn i barnehage Barn i barnehage I alt Innsparing kr 1414 Det har ikkje vore sett på om desse reglane for syskenmoderasjon vil påverka kor mykje

6 Side 5 foreldra kan trekkja frå på utgifter til barnepass i sjølvmeldinga. Der er grensa for 1 barn og for neste barn. Det har heller ikkje vore rekna nøyaktig på kor mykje ordninga vil føre til i tapte inntekter for SFO. Dersom me tenkjer oss at dette gjeld 10 foreldrepar, vil det utgjera rundt rekna kr som SFO-budsjettet blir svekka med. Dette må då kommunestyret finna ei finansiering på. Konklusjon Reglane for samordna syskenmoderasjon vert slik: Ordninga gjeld berre born som har full plass i SFO og sysken i barnehage. Eldste barn i barnehage betalar fullt, neste barn i barnehage/sfo får 30 % moderasjon, 3. barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon. Neste barn i barnehage/sfo får 50 % moderasjon.

7 Side 6 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand 15/74 Saknr Utval Type Dato 019/2015 Formannskapet PS Kommunestyret PS Tilstandsrapport for grunnskulen T Tilstandsrapport for grunnskolen Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunestyret har gjort seg kjend med tilstandsrapporten for grunnskulen i Masfjorden for skuleåret og tek rapporten til orientering med følgjande merknader: Saksopplysningar: Bakgrunn Det er fastsett i Opplæringslova at skuleeigar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. Denne tilstandsrapporten skal omhandla læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret. (Opplæringslova 13-10). Masfjorden kommunestyre gjorde i møte 11. desember 2014, sak 89/14 vedtak om at det vert innarbeidd nye lokale mål i neste tilstandsrapport. Desse måla er ein del av den vedlagde rapporten. Fakta Tala i tilstandsrapporten er henta frå dei offentleg tilgjengelege statistikkane som finst i og som byggjer på innrapporterte tal frå skulane, kommunane og fylkesmannen. Elevane sitt syn på læringsmiljøet kjem fram i elevundersøkelsen. Tala for fråfall i vidaregåande skule er henta frå statistikk som Hordaland fylkeskommune har utarbeidd. Vurdering Rådmannen sine vurderingar kjem fram i tilknytning til kvart punkt i rapporten Konklusjon

8 Tilstandsrapporten vert lagt fram for kommunestyret til drøfting. Side 7

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 8 Mandag 26. januar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Desse har ansvar for å utarbeide ein årleg tilstandsrapport: Kommunar Fylkeskommunar Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova 2-12 Private skolar med rett til statstilskott Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd).den årlege rapporten skal drøftast av skolereigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova 13-10, andre ledd. Det er fastsett i privarskolelova 5-2, andre ledd, bokstav k, at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolane. Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skoleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skoleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skoleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeigarar og skolar blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 9 læringsmiljø, må skoleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hos elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skoleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Skoleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Den plikta skoleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd.ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skoleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 2 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 10 Innhald 1. Samandrag Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Talet på elevar og lærarårsverk Lærartettleik Læringsmiljø Vurdering for læring Støtte frå lærarane Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk sidemål Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Eget kapittel System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Samandrag Hovudutfordringane knytta til skuleområdet i åra framover kan kort oppsummerast slik: 1) Økonomi: Klara å oppretthalda eit rammetimetal på nokolunde same nivå som i dag. 2) Elevtal: Framskriving av elevtalet viser at me i beste fall kan klara å halda på det elevtalet me har. 3) Lærarkrefter og kompetanse: Å rekruttera lærarar med solida fagleg tyngde til erstatning for dei som gjev seg, vil verta ei viktig oppgåve framover. Rekrutteringstiltak vil kosta pengar. 4) Skulemiljø: Trivsel, faglege utfordringar, meistring og læring er faktorar som verkar inn på læringsmiljøet. Dette er viktige emne for skulane å arbeida med. Eit av dei viktigaste arbeidsområda vil verta å halda den heilskaplege planen levande. Side 4 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Hovudområder og indikatorar 2.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning. Lokale mål Mål 1: Auka elevtal gjennom å skapa gode læringsmiljø Mål 2: Rammetimetal og gruppestorleik på 2013-nivå. Mål 3: Sikra talet på lærarar med godkjend utdanning, også etter dei nye krava. Mål 4: Ta vare på dei nyutdanna lærarane gjennom gode fadederordningar, og at ein evaluerer bruken av ordninga med fadder. Mål 5: Styrking av PPT-tenesta Side 5 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 13 Masfjorden kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 31,8 31,8 29,8 30,7 32,3 Masfjorden kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering Elevtalet er like høgt som året før. Talet på lærarårsverk har auka, vesentleg fordi det vart bruk for meir spesialundervisning Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål Mål 1: Auka elevtal gjennom å skapa gode læringsmiljø Mål 2: Rammetimetal og gruppestorleik på 2013-nivå. Mål 3: Sikra talet på lærarar med godkjend utdanning, også etter dei nye krava. Mål 4: Ta vare på dei nyutdanna lærarane gjennom gode fadederordningar, og at ein evaluerer bruken av ordninga med fadder. Mål 5: Styrking av PPT-tenesta Side 6 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 14 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering I Masfjorden er det 8,0 elevar pr. lærar på barnesteget og 7,7 elevar pr. lærar på ungdomssteget. Begge deler er under gjennomsnittet for både kommunegruppe 6, Hordaland og nasjonalt Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elever på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skolen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Side 7 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Side 8 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 16 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 9 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 17 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse føler dei får litt betre vurdering for læring enn gjennomsnittet for dei grupper me vert samanlikna med. Elevane i 10. klasse skuleåret ligg eit godt stykke under gjennomsnittet. Det viser att i alle spørsmål som gjeld læringsmiljøet Støtte frå lærarane Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 10 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 18 Lokale mål Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 11 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 19 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse meiner dei får god støtte frå lærarane, både fagleg og sosialt/emosjonelt. Dei ligg på linje med dei gruppene me vert samanlikna med. Elevane på 10. steg ligg også her under gjennomsnittet Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Side 12 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 21 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Det same biletet teiknar seg her: Elevane i 7. klasse er meir nøgde enn gjennomsnittet i dei gruppene me vert samanlikna med, medan elevane i 10. klasse er mindre nøgde enn gjennomsnittet Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål Side 14 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 22 Mål 1: Talet på elevar som seier dei vert mobba, skal vera 0. Mål 2: Talet på elevar som trivst på skulen, skal vera over landsgjennomsnittet. Mål 3: Talet på elevar som seier dei får god fagleg rettleiing, skal vera høgare enn no. Mål 4: Elevane skal ha eit inkluderande og trygt skulemiljø Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 23 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane i 7. klasse meiner dei meistrar om lag på lik linje med dei andre elevgruppene dei vert samanlikna med, medan elevane i 10. klasse ligg litt under gjennomsnittet. Her er likevel ikkje skilnaden til dei andre særleg stor Elevdemokrati og medverknad Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 16 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 25 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Elevane på 7. steg ligg på gjennomsnittet når det gjeld spørsmål om medverknad og elevdemokrati. Elevane i 10. klasse ligg påfallande langt under gjennomsnittet Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 18 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 27 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Talet på elevar i 7. klasse som seier dei vert mobba, nærmar seg målet om 0. I 10. klasse derimot er det framleis fleire enn gjennomsnittet som seier dei vert mobba Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Side 20 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 29 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Ingen elevar i 7. klasse opplevde å bli mobba 2-3 gonger i månaden eller oftare. Derimot seier 15% av elevane i 10. klasse at dei opplevde å bli mobba så ofte. Det tilsvarer 3 elevar. Me må vera klar over at denne undersøkinga er gjort før me var komne skikkeleg i gang med prosjektet betre læringsmiljø Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. steget i lesing og rekning Side 22 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 30 standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. steget Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 23 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 31 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 26,2 % av elevane i 5. klasse kjem på høgste meistringsnivå i lesing hausten Tilsvarande prosentdel var i ,1 %, så årets 5.-klassingar er betre lesarar Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 24 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 32 Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesingpå dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 25 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 33 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 42,1 % av elevane i 8. klasse kom på nivå 4 og 5 i lesing hausten Det er godt over dei kommunane me kan samanlikna oss med. Tilsvarande tal i fjor var 42,9. 52,4 % av elevane i 9.klasse kompå nivå 4 og 5 i lesing hausten Tilsvarande tal i fjor var 42,9. Då desse elevane gjekk i 8. klasse skuleåret , var 42,9 % av dei på nivå 4 og 5. I og med at det er same prøva i 8. og 9. klasse, er det blitt fleire gode lesarar i løpet av skuleåret. Samanlikna med andre kommunar har me litt for få lesarar på nivå Nasjonale prøver rekning 5. steget Side 26 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 34 Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 27 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 35 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Berre 15,8 % av elevane oppnådde resultat som tilsvarar meistringsnivå 3 i haust. Det er likevel ein framgang frå året før, då berre 9,5 % av elevane var på same nivå. Framleis har me for mange elevar på meistringsnivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege Side 28 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 36 kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 29 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 37 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 50 % av elevane i 8. klasse kom på nivå 4 og 5 i rekning hausten Det er svært godt, landsgjennomsnittet er 31%. Tilsvarande resultat for våre elevar i fjor var 33,3 %. 47,6 % av elevane i 9. klasse kom på nivå 4 og 5. Då dei same elevane gjekk i 8. klasse, kom 33,3 % av dei på nivå 4 og 5. Tilsvarande resultat for 9. klasse i fjor var 37,1 % Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: Side 30 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 38 finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25 % av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Side 31 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 39 28,6 % av elevane i 5. klasse kom på høgste meistringsnivå hausten Målet er dermed oppfylt. Resultatet er betre enn landsgjennomsnittet. Me har også færre på nivå 1 enn landsgjennomsnittet Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lokale mål Minst 25% av elevane oppnår å komma på dei høgaste meistringsnivåa i lesing, rekning og engelsk lesing på dei nasjonale prøvane i 5., 8. og 9. klasse. Side 32 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 40 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering 36,8 % av elevane i 8. klasse kom på meistringsnivå 4 og 5 hausten Tilsvarande tal året før var 19,1 %. Av det kan me lesa at årets kull er betre i engelsk lesing enn tilsvarande kull sist skuleår. Landsgjennomsnittet er 31,1 % Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget Side 33 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 41 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Lokale mål Det skal vera godt samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterar. Side 34 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 42 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Avgangselevane i Masfjorden hadde skriftleg eksamen i norsk og matematikk våren Her er samsvaret mellom standpunkt og eksamenskarakter om lag som dei kommunane me samanliknar oss med. Legg merke til at karakteren til eksamen i matematikk hjå oss er noko høgare enn landsgjennomsnittet Grunnskolepoeng Side 35 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 43 Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål Masfjorden skal vera mellom dei 15 beste kommunane i landet når det gjeld grunnskulepoeng. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 36 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 44 Vurdering Også i 2014 ligg me høgt over landsgjennomsnittet når det gjeld grunnskulepoeng. I Hordaland er det Ulvik (46,9) og Fedje (45,4) som har betre resultat. Lista over dei 15 beste kommunane ser slik ut: Aurland 47,7 Ulvik 46,9 45,4 Fosnes 45,0 44,9 Bokn 44,7 Masfjorden 44,5 Balestrand 44,4 Bindal Gulen 44,0 Fedje Lurøy43,9 43,8 Måsøy Standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk sidemål Lokale mål Det skal vera godt samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterar. Side 37 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

46 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 45 Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 38 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

47 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 46 Vurdering Det ser ut til at det er litt større utslag på skilnader mellom standpunkt- og eksamenskarakter i norsk sidemål. Men det slår begge vegar, eit år er eksamenskarakteren betre enn standpunkt i faget Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Elevane frå Masfjorden skal vera godt rusta til å komma inn på og å gjennomføra vidaregåande skule. Tabellen nedanfor viser kor stor del av dei elevane som starta på vidaregåande skule eit gitt år som har slutta undervegs eller som ikkje har bestått eit eller fleire fag og dermed ikkje har oppnådd studiekompetanse eller fagbrev. Masfjorden har betre resultat enn dei kommunane me har samanlikna oss med i tabellen. Gjennomsnittet for periosen er 18 % for elevane frå vår kommune, det vil seia at av dei som årleg begynner i vidaregåande, er det 3-4 som ikkje fullfører. Masfjorden kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Masfjorden kommune skoleeier Kommunegruppe 06 Hordaland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år 100,0 98,0 97,9 som avsluttet grunnskole Masfjorden kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Vurdering Kommune Side 39 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

48 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side 47 Hordaland 22,8 23,1 23,2 23,2 22,9 23,3 Masfjorden 19,8 16,2 16,4 13,1 19,9 22,6 Lindås 21,7 21,6 23,6 24,7 24,0 22,9 Bergen 23,9 24,2 24,4 24,6 24,1 24, Eget kapittel Om Eget kapittel Side 40 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

49 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side System for oppfølging (internkontroll) Denne tilstandsrapporten er ein del av skuleeigar sitt system for oppfølging av grunnskulen når det gjeld læringsmiljø, resultat og gjennomføring. Rådmannen har jamlege møte med rektorane der tema som har med dei tre nemnde områda å gjera, blir diskuterte. Hausten 2014 vart prosjektet "Betre læringsmiljø" avslutta. Kvar skule har no fått sin eigen plan, kalla "Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø". Resultata frå dei nasjonale prøvane er ein del av tilstandsrapporten. Rådmannen ser til at rektorane følgjer opp resultata på eigen skule. Arbeidet med tilstandsrapporten blir i stor grad utført på kommunenivå utan at den einskilde rektor er med. Resultata frå munnleg og skriftleg eksamen blir diskuterte mellom rektor og rådmann. I 2014 laga ikkje rektorane ei pedagogisk årsmelding då dei hadde nok arbeid med "Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø". Dette arbeidet var også rådmannen med på, slik at det har vore ei god oppfylging av skulane. Side 41 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

50 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Side Konklusjon Tilstandsrapporten viser at elevane i Masfjorden jamnt over oppnår gode resultat på nasjonale prøver og når det gjeld grunnskulepoeng, sjølv om ein kunne ynskt betre resultat på dei nasjonale prøvane. Læringsmiljøet er godt for dei aller fleste, men framleis er det nokre elevar som kjenner seg mobba. Sist skuleår var det påfallande negative svar frå elevane i 10. klasse. Side 42 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen januar 2015

51 Side 50 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Alf Magnar Strand FE /1061 Saknr Utval Type Dato 020/2015 Formannskapet PS Kommunestyret PS Godkjenning av kommunedelplan for oppvekst T Handlingsplan oppvekst Kommunedelplan for oppvekst Utkast etter høyringsrunde Formannskapet Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Kommunedelplan for oppvekst med handlingsplan vert godkjend slik han ligg føre, med dei endringar som har vorte gjort etter høyringsrunden. Saksopplysningar: Bakgrunn Formannskapet vedtok i møte , sak 97/2014 å senda Kommunedelplan for oppvekst ut på høyring. Høyringsfristen vart sett til 7. januar, seinare utvida til 11. januar, ei høyringstid på 11 veker. Planprogrammet som vart vedteke den og revidert gjev rammer for arbeidet. Det er der sagt at planen skal omhandla både innhald og kvalitet, vurdera struktur og samarbeid og innehalda ei analyse for ulike alternativ knytt til skulestruktur (s. 3 og 4). Fakta Planen er utarbeidd etter bestilling frå kommunestyret med vedtak av planprogrammet nemnd ovanfor. Masfjorden har vald å utarbeida planen med eigne ressursar. Arbeidet har vore organisert med ei eiga prosjektgruppe og med formannskapet som styringsgruppe. Ei eiga ressursgruppe vart og oppnemnd, breitt samansett av personar frå ulike fagområde, brukargrupper og tillitsvalde. I høyringsperioden vart det halde 3 folkemøte om planen. Rådmannen deltok òg på folkemøte som FAU på Matre skule inviterte til før planen vart lagd ut på høyring. Kommunedelplan for oppvekst er bygd opp med eit hovuddokument og ein handlingsplan. I hovuddokumentet er det lagt vekt på overordna mål og strategi. Utifrå hovuddokumentet er det laga ein handlingsplan for perioden , i praksis vil den gjelda for perioden Handlingsplanen konkretiserer nokre satsingsområde som heng saman med dei overordna måla i sjølve planen. Handlingsplanen skal vera eit arbeidsverktøy for prioritering. Han skal rullerast årleg, reviderast kvart 4. år og forankrast i kommunen sin gjeldande økonomiplan. Kommunedelplan for oppvekst byggjer på kommuneplanen sin

52 Side 51 samfunnsdel. Vurdering Rådmannen har lese og kommentert alle innspel som har kome i høyringsrunden. Samandrag av innspela med rådmannen sine kommentarar følgjer nedanfor. Dei endringane som rådmannen gjer framlegg om i plandokumentet og i handlingsplanen, er merka med raud skrift i dokumenta. Både plandokumentet og handlingsplanen ligg som vedlegg til saka. Innleiande merknader Reisetid Reisetid er omhandla i notatet 1,2, eller 3 ungdomsskular på s.10, kap 6.2 der det står at det er teke utgangspunkt i dei som får lengst reisetid og i dei gjeldande bussrutene. Med dei gjeldande bussrutene er meint Skyss sitt rutehefte frå august Her er det sett opp 55 min frå Duesund til Matre og 15 min frå Kjetland til Matre, i alt 70 min. (Linje 372) Kombinasjonen 372/380 gjev 85 min reisetid mellom Furebotn og Ostereidet dersom det skulle vera eit alternativ. (Furebotn Matre 30 min, Matre - xe39 25 min, xe9 Ostereidet 30 min). Rute 380

53 Side 52 Neste skuleår har 60% av ungdomsskuleelevane på Matre adresse 5983 Haugsvær og vil få frå 45 min og nedover i reise ein veg til Nordbygda skule, i følgje Skyss sine rutetider. Elevtal Når det gjeld elevtal, byggjer tabellane i heftet på dei offisielle tala frå Statistisk sentralbyrå pr Desse tala viser kor mange som er registrert i folkeregisteret for kvar einskild kommune i aldersgruppa 0-16 år og har med fødslar og flytting så langt i året. Ferskare tal var det uråd å henta inn då planen vart send til formannskapet i oktober. Desse tala vert justert minst 4 gonger årleg. Rekruttering I følgje statlege styresmakter vil det med dagens søkjartal til lærarutdanning og dei store kulla som vil bli pensjonistar dei næraste åra, mangla mellom og lærarar i norsk skule i Det er sannsynleg at også Masfjorden kommune vil merka dette, sjølv om det går fram av nokre av innspela at ein ikkje har tru på at det er slik tendensen er. Verdien av å ha ein ungdomsskule i nærmiljøet Dette vert understreka av mange og er eit synspunkt det er lett å vera samd i. Administrasjonen vil peika på at dette synspunktet må vektleggjast opp mot kostnader og kva pedagogisk tilbod det er mogeleg å oppretthalda med noverande ungdomsskulestruktur. Nye krav til fagleg kompetanse hjå lærarar som skal undervisa i sentrale fag i ungdomsskulen må vera med i vurderinga. Ein må òg sjå på utfordringar som er knytt til rekruttering av lærarressursar til skular med få tilsette. Planprogrammet «Planprogrammet skal liggja til grunn for utarbeiding av sjølve planforslaget for kommundelplan oppvekst » (Vedteke planprogram, s.3). Her ligg grunngjevinga for at framtidig skulestruktur er omhandla i planen. HØYRINGSINNSPEL TIL KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Dei ulike innspela (Talet i parentes vise til journalpostnummeret i saka)

54 Side 53 1 Råd for menneske med nedsett funksjonsevne (2) Har 9 konkrete punkt i sitt innspel,m.a idrettsskule for funksjonshemma og arbeidstilbod for funksjonshemma. Rådet peikar òg på at det er viktig å ha ei dør å gå til med spørsmål for denne gruppa. Tverrfagleg samarbeid viktig. Rådmannen sin kommentar: Punktet om å skapa meistringsarenaer for alle born og unge uavhengig av funksjonsnivå vert teke inn i planen som eit delmål under det overordna målet: Born og unge Masfjorden opplever meistring og utvikling gjennom ei tilpassa opplæring 2 Fylkesmannen i Hordaland (5) Tykkjer at Masfjorden kommune har lagt ned eit godt stykke arbeid i kommunedelplanen for oppvekst og har ingen merknader. 3 Britt og Atle Nordland (6) Stiller seg positive til ein felles ungdomsskule. Ser det som positivt at ein vil få større klassar der elevane vil få fleire ulike personar å spela på lag med, både fagleg og sosialt. Lettare å rekruttera lærarar. Opplæringa i framandspråk kan bli mindre sårbar enn i dag. Viktig at kommunen satsar på kompetanseheving slik at det blir attraktive arbeidsplassar for dei beste lærarane. Kommentar frå rådmannen: Synspunkta vert tekne til orientering. 4 Grete Urdal (7) Innspel til punktet skulestruktur (i handlingsplanen). Meiner det er særs viktig at nærskulane vert som no, pga. av reisetid. Med lang reisetid får elevane lite tid til å vera med på fritidsaktivitetar. Ser eit større læringsmiljø som positivt for elevar og lærarar. Når det gjeld rekruttering, må ein ha faste stillingar å tilby. Bør venta med diskusjonen kring skulestruktur til kommunestrukturen er avgjort. Rådmannen sin kommentar: Tek synspunkta på reisetid og deltaking i fritidsaktivitetar til orientering. Posistivt at ein ser fordelar med eit større læringsmiljø. Talet på faste stillingar vert avgjort av vedteke rammetimetal til skulane. Dersom ein skal ha fleire faste stillingar å lysa ut, må rammetimetalet aukast. I den økonomiske situasjonen ein er i no, må ein vera glad om ein klarer å halda på det timetalet ein har. Men når tilsette i faste stillingar sluttar, må slike stillingar lysast ut som faste. Viser elles til dei generelle kommentane til rekruttering. 5 FAU Matre skule (8) Har merknader til prosess/medverknad og plandokumentet Økonomi var ikkje eit tema i bestillinga frå politikarane og må heller ikkje nyttast som argument i behandling av saka. Kommentar frå rådmannen: Økonomi er ikkje brukt frå rådmannen si side som argument i denne saka, men økonomi er drøfta i planen. Ein kan ikkje lata som om økonomi ikkje betyr noko. Skulestruktur har ikkje vore tema på dei to møta i referansegruppa. Forundra over at samanslåing av ungdomsskulane vert framført som løysing på utfordringane i

55 Side 54 oppvekstplanen. Rådmannen sin kommentar: Rådmannen har heile tida lagt vekt på at dette skal vera ein heilskapleg plan for oppvekstsektoren i Masfjorden og at ei evt. endring av ungdomsskulestrukturen må komma som ei eiga sak. I handlingsplanen har formannskapet sagt at skulestrukturen skal vurderast i Det vil skje i ei eiga sak med ein eigen prosess. Kommunestyret tok alt i 2012 initiativ til at skulestrukturen skal vurderast i den perioden som no går ut, så slik sett er ein no ute i siste liten. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra etter høyringsrunden. Elevrådet ved Matre skule har ikkje hatt saka oppe til handsaming eller uttale. Kommentar frå rådmannen: På møtet på Matre 5. januar uttalte elevrådsmedlem som svar på spørsmål i plenum at elevrådet har hatt saka oppe fleire gonger. Og protokollen for elevrådet stadfestar dette: I to møte har elevrådet drøfta denne saka. Så her er FAU feilinformert. Oppvekstplanen slik han no ligg føre manglar ein god struktur og kapittelinndeling. Kommentar frå rådmannen: Arbeidsgruppa bør gå gjennom planen og sjå om det kan gjerast endringar som vil gjera planen lettare å finna fram i. Kapittelet «Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren», er dette meint som rådmannen si vurdering eller ein formell del av plandokumentet? Kommentar frå rådmannen: Kommunestyret har bede plangruppa om faglege vurderingar omkring samanslåing av ungdomsskular. I dette kapittelet finn ein dei faglege vurderingane. Konklusjonen står på s. 20 og 21, der ein legg fram fordelar og ulemper med samanslåing, og der politikarane skal ha siste ordet. Ein bør venta med å slå saman skular til ein har teke stilling til framtidig kommunestruktur. Reisetida frå Indrefjorden er for lang. Kommentarar frå rådmannen: Viser til det som er sagt om reisetid framanfor. FAU har 5 krav som dei meiner må oppfyllast dersom arbeidet med samanslåing går vidare. Til dette vil rådmannen merka at det som gjeld elevtal og reisetid er dokumentert ovanfor. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 6 Arne Berg (9) Ber om at skulestrukturen må takast ut av handlingsplanen, då dette spørsmålet må sjåast i samanheng med debatten om ny kommunestruktur. Reisetida mellom Indrefjorden og Hosteland er uakseptabelt lang, vil høgst sannsynleg føra til fråflytting og manglande tilflytting. Lokalmiljøet vil bli svekka dersom ungdomsskulen blir lagt ned. Andre tiltak ( enn skulestruktur) for å sikra kompetanse og nye tilsette må vurderast. Komme ntarar frå rådmannen: Når det gjeld reisetid, viser ein til utgreiinga i starten av dokumentet. Det same gjeld elevtal. At einskildpersonar stiller spørsmål ved SSB sine tal, kan rådmannen vanskeleg gjera noko med. 7 Elevrådet Nordbygda skule (10) Meiner at det bør bli ein felles ungdomsskule for Nordbygda og Sandnes og at denne bør liggja på Nordbygda sidan der er flest elevar. Positivt med fleire valfag. Elevrådet trur det vil

56 Side 55 bli mindre mobbing. Rådmannen: Tek innspela til orientering. 8 Klubben av Utdanningsforbundet ved Nordbygda skule (11) Har innspel til 5 av punkta i handlingsplanen: Skule og barnehage bør ha ein eller fleire planleggingsdagar i lag i løpet av året. Ynskjer ei vaktmeisterteneste med nok tilsette. Meiner det er viktig at tillitsvalde er med når ein skal utarbeida strategi for rekruttering. Bør stå at elevane skal kunne symje etter 4. klasse. Må sjå på om ein kan nytta ressursane meir effektivt på den einskilde skulen i staden for å slå saman einingar. Barnehage og skule bør vera delte einingar. Rådmannen sine kommentarar: Framlegget om felles planleggingsdagar mellom skule og barnehage er interessant, men bør utgreiast nærare før det vert vurdert innført. Det er sjølvsagt at tillitsvalde må vera med når strategi for rekruttering skal utarbeidast, men ein ser det ikkje som nødvendig å ta det inn i sjølve dokumentet. Vaktmeisterteneste står i handlingsplanen. Handlingsplanen går vidare enn kompetansemåla for 4.kl når det gjeld symjeopplæring. Me tek òg med kompetansemåla for 10. klasse. Synspunkta på skulestruktur og leiarressursar vert tekne til orientering. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 9 Albert Kjetland (12) Innspelet er også gått som lesarinnlegg i lokalavisene og er ei politisk ytring som handlar om ei samfunnsutvikling som avsendar ikkje er fornøgd med. Det er lite konkrete innspel til planen, innlegget handlar om skulestruktur og at det ikkje er rette tida til å gjera endringar i den strukturen me har og som fungerer. Reisetida talar òg imot ei endring. Rådmannen sine kommentarar: Innsendaren viser til at «leiande spørsmål og halvsanningar blir brukte i ei utgreiing for å argumentera for eit bestemt syn». Det er ikkje dokumentert kva innsendaren siktar til her, og då er det heller ikkje råd til å kommentera det. Vidare skriv han: «Reisetida er også pynta på, og er difor misvisande og urealistisk». Rådmannen viser til det som er sagt om reisetid i starten på denne utgreiinga. Det gjeld også reisetida til Ostereidet. Eventuelle avvik mellom Skyss sitt rutehefte og realitetane må ein ta opp med Skyss. «Det undrar meg at kommunen, slik det politiske landskapet for tida er, får det så travelt med å drøfta skulestruktur». Skulestruktur vart teke opp av det nye kommunestyret i 2012, så etter aministrasjonen si vurdering har dette teke lang tid. Kommunestyret hadde nok sett føre seg ei raskare framdrift, men ulike tilhøve gjorde at spørsmålet om skulestruktur fyrst vart teke med i den nye oppvekstplanen det vart gjort vedtak om å utarbeida. Ordlyden i pkt. 7 i handlingsplanen vil bli endra. 10 Liv Dyregrov (13) Tek opp kor viktig det er med to vidaregåande skular i Nordhordland. Meiner vidare at planen må seia noko om korleis me vil integrera minoritetsspråklege barn og unge i lokalmiljøet. Til slutt stiller ho spørsmål om kva ein kan gjera for å få til eit innføringskurs i norsk for nyinnvandra ungdomsskuleelevar i Nordhordland. Rådmannen sine kommentarar: To vidaregåande skular i Nordhordland er ei sak Masfjorden kommune har arbeidd aktivt for. Rådmannen legg ei setning om dette inn i handlingsplanen.

57 Side 56 Det same gjeld integrering. Det siste innspelet vert teke til orientering. 11 Odd Birkestrand (14) Peikar på tre «objektive og saklege»grunnar for å slå saman ungdomsstega på Sandnes og Nordbygda og leggja ungdomsskulen til Sandnes: reisetid, god plass ute og inne og lettare å skaffa kvalifisert arbeidskraft. Rådmannen sine kommentarar: Når det gjeld reisetid, er det viktig at ein legg dei same kriteria til grunn uansett skule. Er min for lang reisetid i ein krins, må det vera det også i ein annan. Synspunkta elles vert tekne til orientering. 12 Elevrådet på Sandnes skule (15) Opptekne av at MOT-arbeidet må halda fram. Planen legg for lite vekt på fysisk aktivitet og helse for ungdomssteget. Treng betre vedlikehald av uteområdet. Mange fordelar med samanslåing av ungdomssteg, men ser at det blir lang reise for dei med lengst veg. I tilfelle samanslåing av Nordbygda og Sandnes vil d ei ha ungdomsskulen til Sandnes. Ulike oppstartstider på skulane gjer samarbeid vanskeleg. Kommentarar frå rådmannen: Innspela blir tekne til orientering. Ulike oppstartstider på skulane og kva ein kan gjera med det, må opp som eiga sak i fyrste omgang på eit rektormøte. Utvida samarbeid mellom skulane kan verta ei utfordring pga. praktiske tilhøve som skyss, oppstartstider, lærarressursar. Det vil også handla om økonomi. I løpet av ein valperiode må ungdomsskuleelevane på kvar skule få vera til stades på eit kommunestyremøte og stilla spørsmål til politikarane. 13 Elevrådet på Matre skule (16) Referat frå møte med rådgjevar og ordførar. Ingen spesielle synspunkt, men spørsmål og svar frå møtet. 14 Elevrådet på Matre skule (17) Oppsummering frå det same møtet som ovanfor. Elevrådet gjev uttrykk for at dei kan tenkja seg å vera saman med elevane frå dei andre skulane nokre dagar. Det blir lang skuledag med så lang reise. Kommentarar frå rådmannen: Innspela blir tekne til orientering. (Gjeld både 16 og 17). 15 Jon Hope (18) Meiner at oppvekstområda skal ha dei funksjonane dei har i dag. Argumenterer med sitat frå planen for at skulestrukturen bør vera som i dag. Punktet om skulestruktur og leiarresursar bør ut av planen. Rådmannen sine kommentarar: Innspela blir tatt til orientering. Rådmannen vil ikkje ta punkt 7 ut av handlingsplanen, men endra ordlyden, jfr. kommentarar til andre innlegg. 16 Aileen Fin og Morten Flaterås (19) Ser føre seg samanslåing av Nordbygda og Sandnes. Meiner at ungdomssteget kan samlast

58 Side 57 på Sandnes og barnesteget på Nordbygda eller omvendt. Rådmannen sine kommentarar: Innspelet blir teke til orientering. 17 Solveig Grimsland og Tore Trodal (20) Argumenterer for å venta med å slå saman skular til kommunestrukturen er avgjort. Reisetida frå Indrefjorden til Hosteland er for lang og Masfjordvegen er ikkje trygg. Lang reisetid får konsekvensar for læring og fritidsaktivitetar. Rådmannen sine kommentarar: Når det gjeld reisetid til Hosteland og Ostereidet, viser ein til utgreiinga i starten. 18 Masfjorden KrF (21) Meiner at 55 min er for lang reisetid for ungdomsskuleelevar i Masfjorden. Det vil seia at det ikkje er aktuelt å leggja ned ungdomsskulen på Matre eller Sandnes. Vil vidare ha pkt 7 i handlingsplanen ut av planen. Tiltak for å løysa utfordringar innan PPT bør visa att som tiltak i handlingsplanen. Vil ha tillegg til siste felles delmål (s.16): «og behandla saker innan rimeleg tid». Ynskjer nytt tiltak i handlingsplanen under «Masfjorden har høg kvalitet i opplæringa»: «Ordførar skal årleg ha dialog med våre ungdomsskular og formidla kva yrke Masfjorden kommune har trong for i åra framover, og kva andre yrke som det er trong for i nærområdet». Partiet vil ha ein gjennomgang på planprosessen for å sikra betre prosessar i ettertid. Rådmannen sine kommentarar: Tek synspunkt på reisetid til orientering. Rådmannen vil ikkje ta punkt 7 ut av planen, men tilrår at ordlyden vert endra slik at denne strukturdrøftinga først kjem etter at spørsmålet om nye kommunegrenser er avgjort. Det er godt mogeleg at ordførar kan ta seg ein årleg runde på skulane og snakka med ungdomsskuleelevane om framtida, men yrkesorientering er det rådgjevar på den einskilde skulen som tek seg av, og ansvaret bør liggja der framover også. Siste felles delmål på s. 16 i Oppvekstplanen vert utvida slik KrF gjer framlegg om19 Foreldregruppe på Haugsvær (22) Meiner at skulestrukturen bør trekkast ut av planen og behandlast som eiga sak etter at kommunestrukturen er avgjort. Planen er for lite nyansert og inneheld faktafeil som reisetid, rekrutteringsproblem av lærarar, elevar sine uttalelsar og økonomi. Meiner det ikkje vil vera vanskeleg å få søkjarar til faste stillingar. Reisetida er for dårleg utgreidd. Stiller spørsmål ved om det som står i planen er rett, at elevane er positive til ei skulesamanslåing. Økonomi må ikkje takast med i handlingsplanen. Kan ikkje akseptera at saksutgreiinga på side 18 og utover er ein del av kommunedelplan for oppvekst «sidan den er forutinntatt, baserer seg på feile fakta og er etter vår meining svevande.» Meiner at endringar i skulestrukturen vil påverka næringsutviklinga og bygdene negativt. Rådmannen sine kommentarar: Det vert ikkje sagt noko om kva som er faktafeil i framstillinga. Det er difor ikkje lett å ta stilling til dette. Når det gjeld reisetid viser ein til det som er sagt i starten av framstillinga. Viss ein hadde lese planen litt nøye, ville ein sett at framstillinga er noko meir nyansert enn denne gruppa gjev uttrykk for. Det står t.d om elevane sitt syn (s.18) : «Frå elevane er det fleire gonger og i ulike samanhengar blitt peika på at dei synest miljøet i klassane og på skulane blir litt lite, og at dei ynskjer å vera meir saman med jamaldringar frå dei andre skulekrinsane.» Altså ikkje eit ord om at dei ynskjer skulesamanslåing. For at ein handlingsplan skal vera realistisk og noko ein kan bruka å styra etter, må den innehalda ein økonomidel. Økonomi er difor med som eit punkt i alle dei sju satsingsområda

59 Side 58 og i alle kommunale handlingsplanar, sjå Planprogrammet pkt FAU Indre Masfjorden barnehage (23) Fornøgde med planen, men har kommentarar til skulestruktur. Det handlar om lang reiseveg, mindre tid til fritidsaktivitetar, fare for meir mobbing på skulevegen. Mindre attraktivt å busetja seg i Indre Masfjorden og dermed vanskelegare å rekruttera arbeidskraft. Bør venta med skulestruktur til ein veit meir om framtidig kommunestruktur. Barnehagen bør ha eigen styrar også i framtida. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt. 7 vert endra, jfr. kommentar til innspel ovanfor. 21 Merethe Engelsen/Erik Larsen (24) Ynskjer at idrettsskulen held fram i kommunal regi og at det blir lagt opp til kurs for å få eit variert aktivitetstilbod. Skulesamanslåing bør venta til ny kommunestruktur og bru er på plass. Med tanke på reisetid bør ungdomsskulen leggjast til Sandnes. Ser at elevane har godt av eit større sosialt miljø. Samstundes misser ein viktig kompetanse om ein skule misser ungdomsskulen. Mogleg med meir samarbeid på tvers av skulane. Ein attraktiv skule og eit godt nærmiljø er viktig for å sikra tilflytting. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt. 7 vert endra, jfr. kommentar til innspel ovanfor. 22 FAU Sandnes barnehage (25) Ynskjer at førskulen er nemnd i handlingsplanen. Årshjul for førskuleaktivitetar. Vil ha ei konkretisering av «vaktmeisterteneste». Strategiar og konkrete tiltak for rekruttering må på plass. Kvar barnehage må ha eigen styrar. Rådmannen sine kommentarar: Årshjul for førskuleaktivitetar vert innført som tiltak i handlingsplanen. Vaktmeisterteneste er oppført som tiltak i handlingsplanen, men må drøftast politisk som eiga sak. Dei andre synspunkta vert tekne til orientering. 23 Ida Lillejord (26) Ynskjer ikkje endringar i skulestrukturen pga lang reisetid. Ser likevel at eit større ungdomsskule kan vera positivt. Bør venta med skulstrukturen til etter at kommunestrukturen er avgjort. Reknar med at nærleik til ungdomsskule er viktig når barnefamiliar avgjer kvar dei skal busetta seg. Rådmannen sine kommentarar: Tek synspunkta til orientering. 24 Torill og Kåre Storsæter (27) Vil ikkje at ungdomsskulen på Matre skal bli lagt ned. Matre har vore ein god skule. Viktig med ungdomsskule i nærmiljøet for dei som skal etablera seg. Lang og dårleg reiseveg til Hosteland. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering.

60 Side Kathrine Storsæter (28) Barnehage, barneskule og ungdomsskule i nærmiljøet er viktig for dei som skal flytta heim. Saka bør utsetjast til etter at ny kommunestruktur er på plass. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering. 26 Utdanningsforbundet Masfjorden (29) Ynskjer tiltak for å prøva å løysa utfordringane med ventetid i PPT. Trur det på sikt vil verta vanskeleg å rekruttera også lærarar til barnesteget. Vil ha ein styrar i kvar barnehage også dersom ungdomsskular blir samanslegne. Bør stå noko i planen om at kvalitet og utdanning høyrer saman. Utdanningsforbundet bør vera med på styrarmøte, rektormøte og felles styrar- /rektormøte. Kva strategiar har kommunen for rekruttering til skule- og barnehage? Rådmannen sine kommentarar: Dette er synspunkt som kommunen må ta med når ein skal setja handlingsplanen ut i livet. Kompetanseplanen er under arbeid. 27 Personalet i Indre Masfjorden barnehage (30) Skulestruktur og skulesamanslåing tek for stor plass. Saknar ei oversikt over bemanning i barnehagane. Attraktivt med ungdomsskule i kvar krins. Bør legga meir vekt på aldersblanding i skulen slik ein gjer i barnehagen. Utfordringar innanfor barnehagen bør komma tydelegare fram. Barnehagen som ein viktig arena for å byggja sosial kompetanse bør få plass i planen. Ynskjer ein styrar i kvar barnehage. Rådmannen sine kommentarar: Oversikt over bemanning i barnehagane blir lagt inn i planen. Barnehagen som viktig arena for å bygga sosial kompetanse kjem inn som eit delmål under Masfjorden kommune har gode, trygge læringsmiljø og høg trivsel innan oppvekst. Aldersblanding/ fådeltpedagogikk vert teke inn i handlingsplanen. Dei andre synspunkta vert tekne til orientering. 28 Masfjorden Framstegsparti (31) Ser at ungdommar ynskjer større undervisningsgrupper. Reisetida for Indrefjorden for lang langs dårleg veg. Enklare med samanslåing Sandnes Nordbygda. Skulestrukturen bør venta til etter at ny kommunestruktur er på plass. Stiller spørsmål ved kva som skjer med fagmiljøa når ungdomssteget vert flytta. Rådmannen sine kommentarar: Synspunkta vert tekne til orientering og ordlyden i pkt 7 i handlingsplanen vert endra. 30 Arnold Matre (32) Opplever det som utfordrande å uttala seg. Argumenterer mot at skulestruktur skal vera ein del av planen. Skulestruktur må venta til etter at dei nye kommunegrensene er på plass. Punkt 7 i handlingsplanen må ut av planen. Kapitlet «Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren?» må ut av planen. Plandokumentet bør omarbeidast. Rådmannen sine kommentarar: Skulestruktur har vorte drøfta i planen, jfr. planprogrammet. Det står tydeleg i pkt 7 i handlingsplanen at skulestrukturen skal vurderast i No skal ein berre ta stilling til om skulestruktur skal diskuterast. Når det gjeld reisetid m.m. viser ein til

61 Side 60 det som er sagt i starten av dette dokumentet. Dersom det ikkje er samsvar mellom Skyss sine ruter og medgått reisetid, må det takast opp med Skyss. Rådmannen meiner at planen er eit balansert dokument og at tunge faglege vurderingar ligg til grunn for handlingsplanen. Det er viktig at alle synspunkt kjem fram når viktige planar er på høyring. Rådmannen viser elles til at ordlyden i pkt 7 i handlingsplanen vil bli endra, jfr. kommentarar lenger oppe i saka. 31 FAU Nordbygda barnehage (33) Har ingen synspunkt på planen. Høyring/ Uttale Planen låg ute på høyring i 11 veker fram til 11. januar. Det kom inn i alt 28 merknader i høyringsperioden. Prosjektgruppa har handsama alle innkomne framlegg og vil etter vedtak i kommunestyret arbeida endringane inn i plandokumentet og/eller handlingsplanen. Alle innspel frå høyringsrunden ligg ved saka. Konklusjon Kommunedelplan for oppvekst med handlingsplan vert godkjend slik han ligg føre, med dei endringar som har vorte gjort etter høyringsrunden.

62 Side 61 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST Handlingsplan for : Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for oppvekst er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen tar for seg saker som gjennom arbeidet med planen har peika seg ut som område ein må arbeida vidare med. Handlingsplanen skal vera eit arbeidsverktøy for prioritering og utføring. Planen skal rullerast årleg, reviderast kvar 4.år og forankrast i kommunen sin gjeldande økonomiplan. I høve til oppfølging av aktuelle saker er det fastsett ein tidsperiode, der det vidare er skissert bakgrunn for saka, tiltak, ansvar, resultatmål og økonomi. Handlingsplanen er tydeleg og konkret, slik at den gjev ei god oversikt i det vidare arbeidet med oppfølginga av dei saker som føreligg. Pkt.1 HEILSKAP OG IDENTITET FOR BARN OG UNGE GJENNOM SAMARBEID OG SAMHANDLING BAKGRUNN Barnehage og skule skal gje eit likeverdig tilbod i alle tre oppvekstområda. TILTAK Gjensidig forpliktande samarbeid mellom barnehage og skule i kvart oppvekstområde. Felles styrar- og rektormøte ein gong i halvåret. Kulturskulerektor er med ved behov. Sammøte mellom rektorar, kulturskulerektor og idrettsskulen om samkøyring av tilbodet når planlegging av skuleåret tek til. Barnehage og skule har forpliktande årshjul for det formelle samarbeidet med foreldra. Eit aktivt oppvekstteam i kvart oppvekstområde Forpliktande samarbeid mellom skule og barnehage om tidleg tiltak SFO, kultur- og idrettsskule har faste møtepunkt med foreldre. TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar, styrarar, kulturskulerektor, rådgjevar RESULTATMÅL Tidleg tiltak er på plass i alle oppvekstområda frå skule- og barnehageåret Årshjul for alle førskuletiltak. Barn i barnehage og skule har eit likeverdig tilbod. ØKONOMI Midlar til frikjøp av pedagogiske leiarar og kontaktlærar i 1. klasse til samarbeid ligg inne i budsjettet. Pkt. 2 MASFJORDEN KOMMUNE HAR GODE, TRYGGE LÆRINGSMILJØ MED HØG TRIVSEL BAKGRUNN Barna har krav på eit mobbefritt oppvekstmiljø. I barnehage og skule, kultur- og idrettsskule og frivillig arbeid treng ein trygge og tydelege vaksne og engasjerte foreldre. Barn og unge har krav på gode bygningar og tilpassa uteområde. TILTAK Oppfølging av «Heilskapleg plan for eit godt læringsmiljø». Tilbod om foreldrekurs, t.d. «De utrolige åra» frå 0 år. Vidareføring av «Zippys venner» på småskulesteget og nytta det på mellomsteget når det er ferdig utvikla for dette steget.

63 Side 62 Vidareføring av MOT for ungdomssteget Arbeida for å halda på to vidaregåande skular i Nordhordland Tidsperiode ANSVAR RESULTATMÅL ØKONOMI Rådmann, rektorar, styrarar, kontaktlærarar, helsesøster og leiarar. Barnehagar og skular er mobbefrie. Konfliktar blir gripne tak i og løyste snarast råd. Bygningar og uteområde stettar krava i «Forskrift om miljøretta helsevern». Vaktmeisterteneste i kvart oppvekstområde Investeringar i bygningar og anlegg må inn i økonomiplanen. Må setjast av midlar i årsbudsjettet Pkt. 3 MASFJORDEN HAR HØG KVALITET I OPPLÆRINGA BAKGRUNN Me treng ein kompetanseplan og ein strategi for rekruttering. TILTAK Utarbeida kompetanseutviklingsplan for tilsette innan oppvekst og kultur. Satsa på kombinerte stillingar mellom skule og barnehage og kultur- og idrettsskule Satsa meir på fådeltpedagogikk Utarbeida strategi for rekruttering til skule og barnehage TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rådgjevar og leiarar RESULTATMÅL Personalet i oppvekst har høg fagleg kompetanse i fag og leiing av arbeidet i klassar og grupper. Når elevane forlet grunnskulen er dei godt rusta for å gjennomføra vidaregåande utdanning og til å bli aktive samfunnsborgarar Kommunen gjev høve til vidare- og etterutdanning slik at barnehage og skule har tilstrekkeleg kompetanse i høve gjeldande krav. ØKONOMI Må setjast av midlar i årsbudsjettet kvart år Pkt. 4 BARN OG UNGE I MASFJORDEN OPPLEVER MEISTRING OG UTVIKLING GJENNOM EI TILPASSA OPPLÆRING BAKGRUNN Alle barn har rett på tilpassa opplæring. Me treng spesialpedagogisk kompetanse i alle oppvekstområda. Barn med særlege behov vert fanga opp og får hjelp tidleg TILTAK Sikra at spesialpedagogisk kompetanse vert brukt der det er størst behov Sikra at ped.leiar og kontaktlærar får tid til leiing og å samordna arbeidet for det einskilde barnet TIDSPERIODE ANSVAR Rådmann, rektorar, styrarar RESULTATMÅL Spesialpedagogisk kompetanse i kvart oppvekstområde Auka kompetanse i skule og barnehage Alle barn har fått eit tilpassa tilbod gjennom barnehage og grunnskule ØKONOMI Det må setjast av planleggingstid for kontaktlærar og pedagogisk leiar

64 Side 63 Pkt. 5 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG TIL RETTE FOR FYSISK AKTIVITET OG STIMULERER TIL KULTURELL KREATIVITET OG MANGFALD BLANT BARN OG UNGE BAKGRUNN Barn og unge treng eit fysisk og sosialt miljø som stimulerer til aktivitet og læring, kulturell kreativitet og mangfald. TILTAK Samarbeid mellom skule, barnehage, kulturskule, frivillige lag, bibliotek og andre for å stimulera kulturell kreativitet og mangfald Sørgja for at barn og unge har eit fysisk miljø som stimulerer til aktivitet og læring Felles bading for førskulegruppa i barnehagane Sikra at alle som går ut av grunnskulen kan symja, jfr. læreplanen Utedag i skule og barnehage Leirskule Halda fram med satsinga på «Ungt entreprenørskap». Vurdera form og organisering av idrettsskulen Bruka metoden : Læring gjennom fysisk aktivitet TIDSPERIODE ANSVAR Rådgjevar, styrarar, rektorar, leiarar i frivillige lag RESULTATMÅL Barn som har ein aldersadekvat motorisk dugleik og som sjølve vel å vera fysisk aktive Sikra stabile vaksne ressursar ØKONOMI Investera i vedlikehald av anlegg Pkt. 6 MASFJORDEN KOMMUNE LEGG VEKT PÅ TVERRFAGLEG SAMARBEID OG SAMORDNING AV PLANAR FOR Å OPPNÅ KVALITET OG EFFEKTIV RESSURSBRUK BAKGRUNN Treng gode samhandlingsrutinar og møteplassar. TILTAK Sikra at oppvekstteam, leiarsamlingar og felles styrar- og rektormøte vert brukte effektivt Felles planleggingsdagar for skulane og barnehagane Plangruppene møtest to gonger årleg på tvers av skulane Sikra kvalitet i IOP og IP gjennom bruk av SAMPRO TIDSPERIODE ANSVAR Rektorar/styrarar/rådgjevar RESULTATMÅL Felles styrar- og rektormøte to gonger i året. Tiltaka viser i skulane og barnehagane sine planar. Felles strategiar og målsetjingar i utviklingsarbeidet SAMPRO vert brukt ØKONOMI Fører ikkje med seg økonomiske krav Pkt. 7 SKULESTRUKTUR OG LEIARRESSURSAR BAKGRUNN Skulestrukturen skal vurderast. Reisetida vil verta vektlagt. TILTAK Avgjera ungdomsskulespørsmålet Vurdera felles leiing av barnehage og skule i dei krinsane som evt. vert utan ungdomsskule TIDSPERIODE Når ny kommunestruktur er vedteken

65 Side 64 ANSVAR RESULTATMÅL ØKONOMI Rådmann Høg fagleg standard og effektiv økonomisk drift av barnehagar og skular Innsparingar på rundt kr årleg

66 1 Side 65

67 Side 66 INNHALDSLISTE Innleiing s.3 Om planarbeidet s.4 Nasjonale mål og føringar s.5-6 Status og utfordringar i dei ulike områda innan oppvekst - Barnehage s.7 - Skule og SFO s PPT s.10 - Idrettsskulen s.11 - Kulturskulen s.12 - Kultur og frivillig arbeid s.13 - Barnevernstenesta s.14 Slik vil me ha det i oppvekst i Masfjorden s.15 Overordna mål og delmål s Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren s Me er stolte av eit oppvekstmiljø der s.22 2

68 Side 67 INNLEIING I kommuneplanen har me gripe tak i dei viktige utfordringane for Masfjorden. Me har sett mål for samfunnet vårt i framtida og formar strategiar og tiltak for å nå måla. Kommuneplanen sin samfunnsdel skal fortelja korleis me meiner me kan skapa eit best mogleg samfunn både for oss og dei som kjem etter oss. Kommuneplanen sin samfunnsdel er ein langsiktig plan, med brei samfunnsmessig tilnærming, som konkretiserer politiske mål og visjonar for utviklinga av Masfjorden kommune. Planen trekkjer opp visjonar og mål for kommunen både som samfunn, som myndigheit og som tenesteytar. Kommuneplanen skal vera ein lokalpolitisk styringsreiskap i samspel med nasjonale og fylkeskommunale planar og føresegner. Plan for oppvekst er ei vidareføring av denne og skal hjelpa oss å gå i djupna på korleis me skal bruka denne sektoren for å nå måla våre. I tillegg skal me sjå på kva politiske mål me skal ha for området og kva faglege problemstillingar som er dei viktigaste i åra som kjem. Også arealdelen gjev grunnleggjande føringar for Masfjorden som kommune å veksa opp i. Tilrettelegginga av stader å leike, samlast og driva fysisk aktivitet, ikkje berre gjennom organisasjonane våre, men òg som uformelle og uorganiserte møtestader, har innverknad på det endelege resultatet og for korleis Masfjorden kommune er å bu i. Fleire av utfordringane oppvekstsektoren møter er felles med kommunen og regionen elles. Både nedgang i elevtal og vanskar med rekruttering og små fagmiljø er knytt til manglande vekst i folketalet. Transport og kommunikasjon internt i kommunen kan styrkast ved hjelp av bru over Masfjorden og betre vegar. På nokre område er oppvekst ein god støttespelar for å nå høgare politiske mål. Eit viktig spørsmål i arbeidet med Oppvekstplanen må vera: Korleis kan oppvekstsektoren gjennom sitt faglege arbeid gjere noko for å nå det lokalpolitiske mål om folketalsauke? Kva strategiar skal me ha for å nå overordna mål, gitt dei ressursane som me har? Kva er moglege handlingsalternativ? Planen er bygd opp slik: På sidene 7 til 14 finn ein oversyn over status og utfordringar på dei ulike områda som er med i planen: Barnehage, skule og SFO, PPT, tverrfagleg samarbeid, idrettsskulen, kulturskulen, kultur og frivillig arbeid og barnevernstenesta. Frå side 15 til 18 handsamar me dei fem overordna måla i planen. Side er ei fagleg drøfting av dei utfordringane me ser innanfor sektoren. Handlingsplanen med 7 punkt kjem som eit vedlegg til kommunedelplanen. 3

69 Side 68 OM PLANARBEIDET For alle kommuneplanar er det krav om utarbeiding av planprogram, jmf. plan- og bygningslova sin 4-1 og Planprogramma skal gjera greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen med fristar og deltakarar, opplegg for medverknad særskilt for grupper som vert omfatta og kva som skal utgreiast i planarbeidet. Planprogram vart utarbeida før ein starta opp det formelle arbeidet med kommunedelplan for oppvekst. Hovudmålsettingane som kom med i planprogrammet vart teke ut frå kommuneplanen sin samfunnsdel, i tillegg vart det formulert ulike faglege mål og strategiar. Formannskapet drøfta framlegg til planprogram i eiga sak 085/13 den 03. desember 2013, og gjorde vedtak om å senda dette ut på høyring. Planprogrammet for kommunedelplan for oppvekst vart godkjent i kommunestyret den 6. februar 2014 som sak 005/14. Her bestemte kommunestyret at ein ville synleggjera målet om å laga ein heilskapleg og overordna plan for oppvekst. Det vart samstundes gjort tydeleg at ein ønskte ein brei medverknad i planprosessen. Både det som vart omfatta av planen, og det som ikkje skulle vera tema vart gjort klårt i planprogrammet. I planprogrammet vart det slått fast at formannskapet skulle vera styringsgruppe for planarbeidet, og at hovudtyngda av arbeidet skulle verta organisert og leia i ei prosjektgruppe på 7 personar samansett av administrative fagpersonar og rådmann. I tillegg vert det oppnemnt ei ressursgruppe med deltakarar frå fleire fagmiljø, tillitsvalde og brukargrupper, mellom anna representantar frå FAU frå alle skulane. Framdriften til planarbeidet vart skissert, og målet var ferdig godkjent plan i laupet av

70 Side 69 NASJONALE MÅL OG FØRINGAR Tenesteområdet oppvekst er i stor grad styrt av nasjonale føringar. Lov om grunnskulen og vidaregåande opplæring (Opplæringslova) av 1998, sist endra i 2014, legg dei sentrale føringane for grunnskulen og vidaregåande opplæring. Læreplanen Kunnskapsløftet frå 2006 er vedteken som forskrift og er styrande for den daglege verksemda i klasserommet. Til læreplanverket høyrer også «Prinsipp for opplæringa» som er som eit bindeledd mellom Generell del av læreplanen og fagplanane. Lov om barnehagar (barnehagelova) av 2006, sist endra i 2013, er på same måten saman med «Rammeplanen» styrande for verksemda i barnehagane. Forskrift til Opplæringslova og fleire forskrifter til barnehagelova gjev meir detaljar om korleis grunnskule og barnehage skal drivast. Regjeringa har vidare gjennom stortingsmeldingar omtalt dei utfordringar ein ser på visse område innanfor dette feltet. Dei mest aktuelle stortingsmeldingane er St.meld 24, 2013 «Framtidens barnehage», St.meld 22, 2013: «På rett vei» (om grunnopplæringa), St. meld 22, 2011«Motivasjon, mestring, muligheter» (om ungdomssteget). I «Framtidens barnehage» vert måla for barnehage formulert slik: Retten til plass blir innfridd. Det skal være likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Alle barnehager skal være en god arena for omsorg, lek, læring og danning. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap. Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage 5

71 Side 70 Vidare vert det lagt vekt på både barnehagen som velferdsordning og barnehagen som barndomsarena og fyrste steg i utdanninga. I «Motivasjon, mestring, muligheter» seier regjeringa at det er nokre område som er særleg sentrale for å få til ei fornying og ei styrking av ungdomssteget. Desse områda er: auka valfridom gjennom innføring av valfag, god læring og godt læringsmiljø gjennom betre klasseleiing og betre opplæring i rekning og lesing. I «På rett vei» seier regjeringa at grunnopplæringa står overfor fire hovudutfordringar i åra framover. Desse utfordringane er: 1 Betre læringsutbyte for alle: «I årene framover er det viktig å heve både elever med faglig svake og elever med sterke forutsetninger samtidig». 2 Høgare gjennomføring i vidaregåande opplæring: «eksisterende tiltak for økt gjennomføring av videregående opplæring må videreføres og forsterkes, særlig knyttet til elevenes læringsutbytte i grunnskolen» 3 Meir relevante utdanningstilbod i vidaregåande opplæring: «selv om grunnopplæringen i stor grad utdanner ungdom med kompetanse som verdsettes av arbeidsmarkedet, fungerer ikke overgangen til arbeidsmarkedet godt nok for alle deler av fag- og yrkesopplæringen». 4 Inkludering, meistring og det breie samfunnsmandatet: «Et godt læringsmiljø for alle elever er både et mål i seg selv og et middel for å oppnå betre læringsutbytte og gjennomføring av videregående opplæring». Desse styringssignala frå statleg hald har me prøvt å ta omsyn til i planarbeidet. 6

72 Side 71 STATUS OG UTFORDRINGAR Barnehage: Masfjorden har 3 kommunale barnehagar ; Indre Masfjorden barnehage 2 avdelingar, Sandnes barnehage 3 avdelingar og Nordbygda barnehage 3 avdelingar. Totalt har 89 barn plass frå august Me har 100 % barnehagedekning og Masfjorden kommune har fortløpande opptak. Barnehagane har i alt 26,43 årsverk. Av desse er 10,8 barnehagelærarar (inkl. styrarar), 5,6 barne- og ungdomsarbeidarar, 1 annan fagarbeidar og 9,03 assistentar Nordbygda Matre Sandnes Nordbygda Matre Sandnes Barnetal krinsvis pr aug-14 Tal barn i barnehagane pr aug-14 Vi har ein barnehageplan for Masfjorden kommune sine barnehagar som beskriv mål og tiltak for satsingsområda våre Barnehagane treng auka fagkompetanse i personalet. Det er satsa på å lage gode uteområde i alle barnehagane dei siste åra Nordbygda barnehage brukar lokale på Nordbygda skule til førskulegruppa fram til Barnehagane brukar lokalmiljøet aktivt. Godt samarbeid med kulturskulen. Barnehagane har eit godt samarbeid med helsesøster, barnevern, PPT og BUP i saker som gjeld enkeltbarn. Foreldrekontakten er god og brukarane er fornøgd med tilbodet dei får. UTFORDRINGAR : 7 Utviklinga i barnetalet (varierer frå oppvekstområde til oppvekstområde år for år) Barnehagebygga treng kontinuerleg vedlikehald/tilpassing til dagens behov Nordbygda barnehage treng utvida areal for å kunne ta imot barn fortløpande gjennom året. Alle barnehagane har behov for lydisolert møterom, rom for spesialpedagogikk/språktrening, lagerplass og kontorarbeidsplassar for tilsette Utarbeide kompetanseutviklingsplan Med fortløpande opptak vert det vanskeleg å rekruttere pedagogar i små stillingar. Det faglege miljøet vert lite i dei barnehagane som manglar både pedagogar og fagarbeidarar. Det vert viktig at pedagogar med særskilt kompetanse innan eit fagområde jobbar i dei barnehagane der kompetansen trengs. I Masfjorden skal vi ha eit etablert samarbeid tidleg tiltak, varig verknad i alle dei 3 oppvekstområda våre. Det er ei utfordring at dette ikkje fungerer like godt i alle oppvekstområda

73 Side 72 Sjå på organiseringa av barnehagesektoren, for å få ned utgiftene med 10% totalt sett, slik at vi kjem på same nivå som kommunar vi kan samanlikne oss med. Skule og SFO : Masfjorden kommune har tre 1-10-skular med til saman 198 elevar skuleåret Det er SFOtilbod på kvar skule. Skulane har til saman 48 tilsette i pedagogiske stillingar(3850 %), av desse er 3 ufaglærte i til saman 122 %. I assistentstillingar har me 8 tilsette i 685%. Personalet har høg utdanning. Kommunen har satsa mykje på vidareutdanning med 30 studiepoeng i viktige fag; engelsk, matematikk, norsk, naturfag, spesialped. og mat og helse. Lærarar frå alle skulane har delteke på denne vidareutdanninga. Me opplever stor stabilitet i lærarstaben, svært liten gjennomtrekk. Masfjorden bruker meir ressursar enn gjennomsnittet på skule. Auka bruk av ressursar til spesialundervisning. For skuleåret er det sett av 91 timar pr. veke til spesialundervisning. Det utgjer 12 % av det totale timetalet. I tillegg kjem assistenttimar. Utgifter pr. elev i grunnskulen 2013: Modalen Masfjorden Fedje Lindås Austrheim Radøy Meland Osterøy Gj.snitt Ein stor del av tilsette i assistentstillingar har fagbrev. Masfjorden ligg i toppsjiktet når det gjeld grunnskulepoeng. Elevane våre presterer under lands- og fylkesgjennomsnittet på nasjonale prøvar i 5. klasse, medan dei ligg rundt og litt over i 8. og 9. Skulebygga er mellom 40 og 50 år gamle. Store investeringar i vedlikehald dei siste åra. Uteområda er av ulik storleik og ulikt tilrettelagt. Masfjorden kommune er med i «Lokalsamfunn med MOT» og har gjennom dette oppnådd betra trivsel for elevane våre. Skulane er aktive deltakarar i lokalsamfunnet. Godt samarbeid med kulturskulen. Bibliotek og Den kulturelle skulesekken blir brukt for å gje elevane våre gode kulturopplevingar. Barnehage og skule ligg nær kvarandre og har eit godt samarbeid, m.a om overgang frå barnehage til skule. Tverretatleg samarbeid både på systemnivå og om einskildelevar. Også godt samarbeid med lokale bedrifter og lag og organisasjonar. Aktive og engasjerte foreldre, godt samarbeid heim-skule både om einskildelevar og i formelle fora som FAU og skulemiljøutval. 8

74 Side 73 UTFORDRINGAR Nedgang i elevtalet. Små elevgrupper gjer at elevmiljøet av somme vert opplevd som «for lite». På den andre sida gjer små grupper det overkomeleg for læraren å sjå kvar einskild elev. Hovudmålet i kommuneplanen: Livskraftige bygder og auka folketal krev at me har attraktive oppvekstmiljø med kvalitet i undervisninga og eit breitt tilbod av aktivitetar på fritida. Stigande gjennomsnittsalder på dei tilsette. Vanskar med å rekruttera pedagogar. Det faglege miljøet blant dei vaksne vert lite. Fagmiljøet på kvar skule er lite og sårbart. Nødvendig å bruka rett fagkompetanse på rett plass. Masfjorden kommune har etter måten mange barn og unge med store, særskilde behov. Samstundes som desse representerer ein viktig ressurs i oppvekst- og lokalmiljøet, er det ei utfordring å få gitt denne gruppa den tilrettelegginga dei har krav på. Dette gjeld både spesialpedagogisk kompetanse, kulturell stimulering og ikkje minst fysisk tilrettelegging av både bygningar og uteområde. Små elevgrupper gjer det vanskeleg å organisera eit valfagtilbod utover minimum. Kan det vera ein ide å samla ungdomsskuleelevane til «valfagdag» ein dag i veka gjennom heile skuleåret. 9

75 Side 74 PPT Sidan 2007 har Masfjorden kommune vore med i PPT-samarbeidet i Ytre Sogn og Sunnfjord saman med kommunane Gulen, Solund, Høyanger, Balestrand, Hyllestad, Fjaler og Askvoll og Sogn og Fjordane fylkeskommune. Dei to «hovudkontora» ligg i Gulen og i Fjaler. Det er tilsette i alle kommunane. Fagkompetansen i samarbeidet er slik: Psykolog: 200 % Sosionom: 100 % Logoped: 290 % Spesialpedagog: 450 % Master i pedagogikk: 100 % Vakant spes.ped.stilling: 60 % Kvar kommune har arbeidsgjevaransvar for sine tilsette. Masfjorden kommune har logoped i 50 % stilling. Elles nyttar me oss av fagpersonane både ved kontoret i Gulen og i Fjaler. Masfjorden lønnar logoped i full stilling og får refusjon på 50% stilling frå Gulen kommune. Elles betalar me årleg kr til Fjaler kommune som ein del av finansieringa av PP-tenesta. Kvar skule og barnehage har sin kontaktperson i PP-tenesta. Denne har hovudansvaret for kontakten mellom PPT og skule/barnehage. Med få unntak vert arbeidet med nytilmelde saker starta opp innan 4 veker. UTFORDRINGAR Vakanse i stillingar har til tider medført ventetid. Det har vist seg vanskeleg å rekruttera personale til ledige stillingar. Det fører til stor arbeidsbelastning på personalet i periodar med vakanse/sjukmeldingar. Utfordringa har ikkje vore oppstart av saker innan fristen på 4 veker, men for ein del saker å klara å få behandla dei innan rimeleg tid. Samarbeidet mot helse/bup Tilmelding til BUP skjer gjennom helse eller barnevern. PPT må gjera eit grundig arbeid før saka vert send til helse til vidare tilmelding til BUP. Også i høve til kartlegging/utgreiing hjå StatPed trengst det eit grundig førehandsarbeid frå PPT. Dette vil nødvendigvis ta tid, og denne ventetida vil kjennast lang både for dei som treng hjelp og for deira næraste. Tverrfagleg samarbeid Oppvekst er representert i tverrfagleg støtteteam der me elles finn representantar for helse, omsorg, barnevern, kyrkja, politiet og NAV. Den einskilde skule og barnehage samarbeider tverrfagleg med helse, barnevern og PPT om enkeltbarn. MOT er eit tiltak som også går på tverrfagleg samarbeid Oppvekstteam er oppretta i kvart oppvekstområde. Utfordringar 10

76 Side 75 Å komma tidleg nok i gang med tiltak som gjeld einskildbarn og grupper av born. Tilrettelegging av tilbod for ungdommar med spesielle behov etter at dei er ferdige med vidaregåande opplæring. Samarbeid om tilbod til elevar som droppar ut av vidaregåande opplæring. Interkommunale tilbod Kommunen samarbeider med instansar utanfor kommunen om tiltak for barn og unge med særskilte behov. Læringssenteret i Lindås kommune er brukt ein del. Kommunen har òg samarbeidsavtale med StatPed. Utfordringar Det vil alltid vera ei utfordring med økonomien. Ein må sjå det opp mot det faglege tilbodet eleven får. Idrettsskulen STATUS Tilbod for 2.-7.klasse. 74 elevar pr Mellom 55 og 75% av elevane i aktuell alder deltek. Desentralisert undervisning. 2 grupper på kvar av skulane får tilbod om 1,5t fysisk aktivitet kvar veke. Undervisning ettermiddag i flukt med skule/sfo + to laurdagar pr.halvår etter utarbeidde årsplanar. Dei fleste faste instruktørane er også lærarar i grunnskulen. Innleigde instruktørar til laurdagskurs. Her samarbeider ein også med Idrettsrådet. UTFORDRINGAR Utvikla kvalitet i tilbodet. Å rekruttera instruktørar med kompetanse og personlege eigenskapar som stimulerer til allsidig læring, trivsel og stabilitet. Organisering: Ein del aktivitetar krev meir tid enn 1,5 t. å iverksetja Transport: Ein del aktivitetar føreset transport til/frå «arena». Laurdagssamlingane gir logistikkutfordringar Målgruppe: Oppslutning: Drift/administrasjon: Utvida tilbodet til fleire? Barnehage? Ungdomsskule? Oppretthalda elevtalet/prosentvis oppslutnad Kvar og korleis skal skulen driftast? Kulturskulen STATUS 132 elevplassar pr Dei siste ti åra har elevtalet vore mellom 130 og

77 Side timelærarar. Ca 4 årsverk. Individuelle og gruppetilbod til 2.klasse 3.vid. Nytta tidsressurs er 20 minutt pr veke for individuell undervisning og gruppetimar minutt pr. veke. Høg deltakingsprosent. Kulturskulen er ein av bærebjelkane i det lokale kulturlivet. Solid fotfeste i kommunen sin kulturelle kvardag og stor leverandør av «kulturelle tenester» lokalt. Etablert samarbeid med skule, barnehage, lag og organisasjonar om fellestiltak, arrangement, kurs, lokalitetar, utstyr, sal av instruksjons- og dirigenttenester til lag, og underhaldningsbidrag. UTFORDRINGAR Oppretthalda og utvikla breidde og kvalitet i tilbodet. Vera attraktiv for brukarane. Ikkje berre musikktilbod, men tilby fleire kunstuttrykk, gjerne i samarbeid med andre ( td. skule.) Utvikla ein meistringsarena for fleire, ma. uorganisert ungdom og ungdom med særskilde behov. Kulturskulen er ei lita eining med relativt stor breidde i tilbodet, og difor svært personavhengig. 12

78 Side 77 Få til prosjektbasert undervisning i praksis. Utvikla samarbeid med heimane. Lærarressursar er nøkkelen til kvalitet: Halda på kvalifisert arbeidskraft. Å rekruttera lærekrefter med høg fagleg kompetanse og personlege eigenskapar Sikra kombinasjonsstillingar med grunnskulen. Oppvekstområde med stabilitet i kombinasjonsstillingar har størst kulturskuleoppslutning Samarbeid med lag og andre einingar: Stimulera rekruttering til lagslivet. Hjelpa til med å skapa kvalitet. Meir systematisk tenking rundt fellestiltak Faste møte haust/vår? ( Musikkrådet nedlagt ) Oppgradera undervisningslokale Utstyr/rom-samarbeid. Kultur og frivillig arbeid STATUS Fordeler årleg rundt i ordinære kulturmidlar til om lag 40 lag og organisasjonar. Støtte til tiltak/arrangement. Meir enn halvparten av laga som får kulturmidlar er barne- og ungdomslag eller har mange barn og unge som medlemmer. Hovudaktivitetar innan idrett, song og musikk og kyrkjeleg relaterte aktivitetar. Laga driv kulturelle aktivitetar og er kulturbidragsytarar, om enn i ulik grad. Kommunen samarbeider med dei friviljuge laga om drift, arrangement, støtteordningar og anlegg. Barne og ungdomslag bidreg kunstnerisk og som tekniske arrangørar. Regionalt og nasjonalt samarbeid: UKM, Rikskonsertene, Den kulturelle skulesekken Hovudmålsetjinga til kommunen er å støtta opp om dei aktivitetane som laga sjølv ser er liv laga. UTFORDRINGAR Lågt folketal. Nedgang i barnetal gjer laga små. «Tordenskjolds soldatar». Fare for slitasje på foreldrenivå 13

79 Side 78 Involvering av aldersgruppa Oppretthalda dugnadsånd Kompetente/ engasjerte lærekrefter/leiarar. Opplæring av instruktørar Kor mykje kan ein oppretthalda i ein så liten kommune? Barnevernstenesta STATUS Barnevernstenesta har per i dag ei bemanning som sikrar at lovpålagte tidsfristar for gjennomgang av meldingar og gjennomføring av undersøkingar vert haldne. Dei tilsette har både formell kompetanse, vidareutdanning og erfaring innan fagfeltet. Tenesta har bestått av 100% stilling som leiar og 80% stilling som barnevernskonsulent. Frå januar 2014 har me eigd 50% av ei 100% stilling som barnevernskonsulent saman med Gulen. Barnevernstenesta i Masfjorden tek i mot meldingar pr. år. Kven som melder varierer litt. Barnevernstenesta er ein del av det kommunale tverrfaglege støtteteamet og kriseteamet. Utfordringar Barnevernstenesta kjem for seint inn i ein del saker. Det går for lang tid frå bekymring til melding blir gitt til barneverntenesta. Barnehage og skule har lågare terskel for å kontakte helsetenesta enn barnevernet. Ikkje så tett jobbing inn mot skule, barnehage og PPT som ein kunne tenkt. Klarer ikkje å jobba nok generelt førebyggjande saman med dei nemnde instansane. Å få utnytta kompetansen godt nok. Framtidig organisering ut frå storleik, kompetanse Komma tidleg inn med tiltak for risikoutsette born Tilby målretta, varierte og samtidige tiltak. Finne meir effektive treffpunkt enn det me har per i dag mellom dei ulike etatane. 14

80 Side 79 SLIK VIL ME HA DET I OPPVEKST I MASFJORDEN: Overordna verdiar for arbeidet med barn og unge: - kvar einskild vert sett og verdsett som unike og likeverdige individ - barn og unge vert møtt med varme, omsorg og respekt - barn og unge vert møtt av trygge og tydelege vaksne som er profesjonelle i oppdragarrolla - barn og unge vert møtt av trygge og føreseielege rammer - barn og unge vert møtt av vaksne som har tid til dei - barn og unge vert utfordra og får utvikla eigen styrke og eigne talent - barn og unge opplever at tilsette i barnehage og skule samarbeider tett med føresette - både i barnehage, skule og fritid blir barn og unge møtte av vaksne som har felles syn på læring og utvikling og som har same reaksjonsmåtar på uønska åtferd. 15

81 Side 80 OVERORDNA MÅL OG DELMÅL Overordna mål (Dei overordna måla er formulerte i presens, som eit glansbilete på korleis me vil ha det.) 1 I Masfjorden kommune skaper me heilskap og identitet for barn og unge gjennom å samarbeida og samhandla. Felles delmål for alle områda innan oppvekst Det er godt samarbeid og høg grad av samhandling mellom dei ulike instansane som er involverte i oppvekstmiljøet til barn og unge: helsetenesta, barnehage, skule og SFO,PPT, barnevern, kultur- og idrettsskule og det frivillige arbeidet i lag og organisasjonar 16

82 Side 81 Alle dei nemnde instansane har eit godt samarbeid med heimane. Foreldre har reell innverknad på kvardagen til barna også i den tida andre enn foreldra har ansvar for opplæring og aktivitetar som vert tilbydd Helsetenesta har saman med barnehage/ skule og PPT eit samordna system for å avdekke hjelpebehov og setje inn tiltak tidleg Barnehage, skule og SFO: Det er gode overgangar mellom banehage og skule, mellom hovudstega i skule og mellom grunnskule vidaregåande skule Barn og unge lærer å kvarandre å kjenne på tvers av skular og bygdelag Både i skule og barnehage er det ein aktiv bruk av nærmiljøet. Lokalhistorie og lokale tradisjonar har ein viktig plass i årsplanane, likeeins samarbeid med det lokale næringslivet SFO er ein viktig lærings- og utviklingsarena med eigenverdi, men byggjer samstundes på dei same verdiane som skulen Unge i Masfjorden er godt budde til vaksenlivet og har sjølvstendige og bevisste haldningar til bruk av rusmiddel Kulturskulen Masfjorden kommune sikrar kombinasjonsstillingar med grunnskulen 2 Masfjorden kommune har gode, trygge læringsmiljø og høg trivsel innan oppvekst Felles delmål for alle områda innan oppvekst Masfjorden kommune har mobbefrie oppvekstmiljø Barn og unge møter trygge og tydelege vaksne i barnehage, skule, SFO og i andre organiserte fritidsaktivitetar Barn og unge har eit fysisk miljø som stimulerer til aktivitet og læring Kulturskule, bibliotek, idrettslag, helselag og andre lag og organisasjonar samarbeider med barnehage og skule for å stimulera til kulturell aktivitet og mangfald. Masfjorden har engasjerte foreldre som samarbeider aktivt med barnehage, skule, SFO, lag og organisasjonar både om det sosiale og fysiske miljøet til barn og unge 17

83 Side 82 Barnehage, skule og SFO Barn og unge har bygningar og uteområde som stettar krava i forskrift om miljøretta helsevern Barnehagen er ein viktig arena for å byggja sosial kompetanse Skulane i Masfjorden har aktive og engasjerte elevråd med reell medverknad i skulesamfunnet Kulturskulen Godt samarbeid med skulane for å sikra gode undervisningslokale 3 Masfjorden har høg fagleg kvalitet i opplæringa av barn og unge Felles delmål for alle områda innan oppvekst Tilsette i Masfjorden som arbeider med barn og unge, har høg fagleg kompetanse Med fagleg kompetanse meiner ein både fagspesifikk -, metode- og relasjonskompetanse Alle med leiaroppgåver i det offentlege tenestetilbodet har formell og reell kompetanse innan leiing Masfjorden kommune har gode vilkår for etter- og vidareutdanning Det vert arbeidd systematisk med oppdatering og vidareutvikling innan IKT både når det gjeld kompetanse og utstyr Barnehage, skule og SFO Styrarar og rektorar har tid til både administrativ og pedagogisk leiing Det er barnehagelærarar og fagarbeidarar på kvar avdeling i barnehagen Barnehage og skule har eit systematisk samarbeid om språkstimulering og førebuande lese-, skrive- og rekneopplæring Det vert arbeidd systematisk med dei grunnleggjande dugleikane på alle stega i grunnskulen Kulturskulen Rektor har tid til både administrativ og pedagogisk leiing Idrettsskulen * Det må finnast ein meir effektiv administrasjonsmodell for idrettsskulen 4 Barn og unge i Masfjorden opplever meistring og utvikling gjennom ei tilpassa opplæring 18

84 Side 83 Felles delmål for alle områda innan oppvekst Alle tenestene innan oppvekst har eit nært og tett samarbeid når det gjeld å ivareta det einskilde barnet sine behov. Ut frå sitt kompetanseområde skal kvar teneste åleine og i samråd med foreldre og andre instansar innan oppvekst gjere sitt beste for at kvart barn får utvikla seg optimalt ut frå eigne føresetnader. Skape meistringsarenaer for alle born og unge uavhengig av funksjonsnivå Barnehage, skule og SFO Det er spesialpedagogisk kompetanse i barnehage og skule i alle oppvekstområda Barn med særlege behov vert fanga opp og får hjelp tidleg 5 Masfjorden kommune vektlegg tverrfagleg samarbeid og samordning av planar for å oppnå kvalitet og effektiv ressursbruk Felles delmål for alle områda innan oppvekst Alle områda innan oppvekst samhandlar internt og eksternt for å nytta tilgjengelege ressursar til å oppnå høg kvalitet på tilbodet. Korleis løyser me problemstillingane som finst i sektoren? Me har dei seinare åra hatt få søkjarar til ledige lærarstillingar. Det er stor etterspørsel etter nyutdanna lærarar, og me konkurrerer med kommunar i meir sentrale strok. Det er ikkje noko som tyder på at den konkurransen vil bli mindre i åra som kjem. Kommunen må ha ein strategi for korleis ein kan ha nok kompetanse i skulen. Ei samanslåing av ungdomssteg vil gjere oss mindre sårbare når det gjeld rekruttering og kompetanse. Me har i dag lærarar med fordjuping i alle viktige fag. Med den rekruttering me har, er det ikkje sikkert me klarer det i framtida. Ved å slå saman to eller tre skular, vil me kunne halda oppe det faglege nivået, sidan me vil trenga færre lærarar i kvart einskilt fag. Der me i dag må utdanne til dømes seks lærarar i norsk, kan ein ved felles ungdomsskule klare seg med to. Dette vil løyse noko av problemet me har med rekruttering i skulane. Rekruttering av pedagogisk personale til barnehage vil framleis vere utfordrande. Skulane våre er i dag fådelte, men me har i liten grad opplæring og utdanning som er retta mot slike skular. Høgskulen i Bergen og Norsk lærerakademi er per i dag samarbeidspartnarane våre for etter og vidareutdanning. Om ein tek sikte på ein litt annan modell med større samarbeid mellom skule og barnehage og tilrettelegging for aldersblanding på klassetrinna, kan samarbeid med Høgskulen i Sogndal og Høgskolen i Nesna, som begge har undervisning retta mot små oppvekstmiljø, vere tenleg. I tråd med dette kan ein òg sjå nærare på å rekruttera direkte og meir målretta frå desse utdanningsinstitusjonane for å få den kompetansen me treng. 19

85 Side 84 For ungdom i Masfjorden er oppvekstmiljøa framleis små og sårbare. Overgangen til vidaregåande vert stor når ein kjem frå 10 års skulegang med under 10 klassekameratar. Frå elevane er det fleire gonger og i ulike samanhengar blitt peika på at dei synest miljøet i klassane og på skulane blir litt lite, og at dei ynskjer å vera meir saman med jamaldringar frå dei andre skulekrinsane. Dette er eit moment som politikarane må ta med seg når dei skal ta stilling til eventuelle endringar i skulestrukturen. I våre små miljø på kvar skule er det lett for at nokre elevar fell utanfor og har vanskar med å finna venner. Sjølv om me slår ungdomssteget saman, vil det berre vera mellom 15 og 25 elevar i kvar klasse, men sjansane er likevel større for at ein elev kan finna likesinna i ein slik klasse enn når det er 5-7 elevar i klassen. Statistikken fortel oss at me vil ha tre små skular med til saman 187 elevar skuleåret Ungdomssteget på kvar av skulane Matre og Sandnes vil då ha under 20 elevar totalt. Elevtalet på fleire klassesteg vil vera nede i 2 elevar. Det er ikkje sikkert at det er godt å vera elev i eit slikt lite miljø. Ungdomssteget vil utgjera berre ein klasse pga elevtalet. Valfag i ungdomsskulen vart innført på nytt frå og med skuleåret 2012/13. Valfag blir innført trinnvis. Frå og med skuleåret skal alle elevar på ungdomssteget ha 57 timar valfag kvart år, i alt 171 timar over 3 år. Skuleeigar avgjer kva valfag den einskilde skulen skal tilby. Skuleeigar pliktar å setja i gang to ulike valfag pr. skuleår ved kvar skule. Det er utvikla nye læreplanar til valfaga. Timane som er sette av til valfag kan i staden brukast til å ta fag frå vidaregåande opplæring. (Rundskriv frå Udir). Kravet om at kvar skule skal setja i gang to ulike valfag pr. skuleår skaper vanskar for våre små skular. I tillegg er det ei dyr ordning. Ein må då i utgangspunktet bruka 4 lærartimar kvar veke på kvart klassesteg på kvar skule til valfag i grupper som er svært små, i alt 12 timar. Det vil bli lettare og billigare å ha eit godt valfagtilbod på ein større skule. I prosjektet «Betre læringsmiljø» arbeider kvar skule med å skapa eit trygt og inkluderande miljø for alle elevar. Korleis vil det arbeidet bli påverka av ei endring i skulestrukturen? Dei skulane som vert utan ungdomssteg, vil få eit mykje «fattigare» miljø både for elevar og lærarar. Ungdomssteget er utan tvil ein miljøskapar på kvar skule. Det spørst òg kor attraktivt det vil vera å vera barneskulelærar på ein liten barneskule med få tilsette. Dersom kommunestyret vedtek ei samanslåing av ungdomssteget, vil det vera naturleg å samordna leiing av skule og barnehage i dei krinsane som vert utan ungdomssteg. Det kan òg vera aktuelt å leggja administrasjon av idrettsskulen til ein av rektorane. Kulturskulen er ein viktig part i skulemiljøet og kulturlivet i vår kommune. Vil ei sentralisering av ungdomssteget òg føra til ei sentralisering av kulturskuletilbodet? Alle skulane våre er med i prosjektet «Betre læringsmiljø». Kvart år deltek 7. og 10. klasse i «Elevundersøkinga» som er eit nasjonalt verktøy for å kartleggja ulike sider læringsmiljøet, m.a. trivsel og mobbing. I desse undersøkingane har skulane hatt forholdsvis høge mobbetal i prosent. I elev- og utviklingssamtalar melder likevel dei aller fleste elevane om god trivsel. Masfjorden kom bra ut på Ungdata undersøking blant 8. og 10.-klassingar i 2013 samanlikna med landet elles. Likevel ser barnevernstenesta at det er barn og unge i Masfjorden med utfordringar me burde jobba meir tverrfagleg rundt. Når dei er i kontakt med familiar og samarbeidspartnarar får dei inntrykk av at me har barn og unge som slit med: Einsemd, å finne venner og kjenne seg sosialt inkludert, uro i klassesituasjonen, sinneproblematikk, utfordringar med sosial kompetanse, ungdom som strevar med overgang til vidaregåande, ungdom som fell ut av vidaregåande, prestasjonspress vere best i alt (spesielt for jenter), lita tiltru til og interesse for faglege prestasjonar og lesing (spesielt for gutar). 20

86 Side 85 Fagleg og sosial utvikling vert på mange måtar to sider av same sak fordi den sosiale utviklinga er med på å prege den faglege. Tidleg innsats er avgjerande for korleis barn utviklar seg, lærer å lesa og skriva, og klarer å gjennomføre eit skuleløp ut vidaregåande. Tidleg innsats er òg avgjerande for å oppdaga og gjera noko med sosialt samspel og åtferdsvanskar. Den kartlegginga og oppfylginga borna får i barnehagen er avgjerande for kva hjelp dei får vidare i skulen. Her kan samarbeid mellom oppvekst og helse, og utvikling og bruk av standardiserte opplegg vera til hjelp. Samarbeid mellom skule, barnehage, helse, barnevern og PPT er viktig. Også den fysiske omverda har innverknad. Den fysiske utforminga av areala våre verkar inn på både folkehelse og på korleis ein kan samle lokalsamfunnet, ikkje minst born og unge. Er me ein god kommune å veksa opp i, der det òg er rom for uorganisert aktivitet? Korleis er dei fysiske areala lagt opp og planlagt? Legg dei til rette for at områda skal kunne brukast flittig og vere både møtestader og område for fysisk aktivitet? Kan det å ha godt utforma areal vere med på å redusere behovet for organisert aktivitet i skuledagen? Omsynet til elevane sitt sosiale liv, trong for personale med rett og tilstrekkeleg fagleg kompetanse og økonomi talar for å samla ungdomssteget i kommunen på ein skule. Det som talar mot, er avstandar og reisetid. Er ei reisetid på 40 min kvar veg akseptabel? Er ei reisetid på 55 min kvar veg for lang? Dette må politikarane drøfta og ta stilling til. Barnehagar, skular og lokalsamfunnet Barneskular og barnehagar er i ei særstilling i at dei når breie grupper av innbyggjarane våre: born, foreldre, tilsette og i noko grad besteforeldre, og dei har ei særskilt rolle som møtepunkt for lokalsamfunnet. For attraktiviteten til dei ulike bygdene er desse to institusjonane nærast for grunnsteinar å rekne og dei har stor innverknad på om folk ønskjer å flytte heim eller ikkje. Folk kan gjerne bu desentralt så lenge desse tilboda finst i nærområdet (Distriktssenteret). Det er ikkje forska 21

87 Side 86 på kva effekt nedlegging av ungdomssteg har på skulen eller lokalsamfunnet. Det er heller ikkje forskingsdata som viser i kva grad nedlegging av skular verkar inn på tilflytting til ein stad eller om folk flyttar vekk. Eit av dei viktigaste måla i samfunnsdelen av kommuneplanen er folketalsauke. Kor attraktive er våre lokalsamfunn for barnefamiliar? Har me eit barnehage- og skuletilbod som får unge familiar til å velja å slå seg til her? Vil ein annleis skulestruktur føra til endringar her? Korleis tenkjer skular og barnehagar om seg sjølve som ein del av lokalsamfunnet og korleis er dei medvitne på si rolle til å skape band mellom næringsliv og utdanning? Kommunar som har lukkast med dette, har større grad av tilbakeflytting etter avslutta utdanning. Dette er eit felt der skulane må meir på bana. Me er stolte av eit oppvekstmiljø der * barn og unge får veksa opp i trygge og stimulerande omgjevnader heime, i barnehagen, i skulen og på fritidsarenaer * barn og unge får høve til å samarbeida og samhandla med andre, både jamaldringar og på tvers av aldersgrupper * heim, barnehage og skule samarbeider for at kvart barn skal få utvikla eigne evner og læringspotensiale * tilsette i barnehage og skule samarbeider tett med føresette, framhevar ressursane deira, ansvarleggjer dei og gir dei støtte og oppfølging etter behov * barn og unge opplever at praktisk og teoretisk dugleik vert verdsett like høgt * barn og unge møter utfordringar og opplever meistringsglede på ulike arenaer innan kultur og idrett * dei ulike offentlege tenestene knytt til barn og unge sine oppvekstvilkår har eit nært og godt samarbeid i både det førebyggjande arbeidet og i situasjonar som krev spesielle tiltak * dei unge som går ut av grunnskulen har kunnskap, sjølvtillit og mot til å ta fatt på vidaregåande utdanning og dei beste føresetnadane for å fullføre denne 22

88 Side 87 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Helga Ellingsen 14/1213 Saknr Utval Type Dato 021/2015 Formannskapet PS Kjøp av bil til pleie og omsorgtenestene i Masfjorden kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune kjøper bil til pleie og omsorgstenestene. Kommunal bli blir finansiert med midlar som er avsett til fond i Saksopplysningar: Bakgrunn Masfjorden kommune har søkt, og fått tilskot for å etablere dagtilbod til heimebuande demente sidan Midlane er ein del av den statleg styrte satsinga gjennom Omsorgsplan 2015 og Demensplan Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvalitet, kompetanse og kapasitet til personar med demens og deira pårørande. Målsetinga er mellom anna at kommunane i 2015 skal kunne gje eit dagaktivitetstilbod til personar med demens. Målet er å innføra ei lovfesta plikt for kommunane til å tilby dagtilbod til personar med demens når tilbodet er bygd ut. Tildelingskriterier for tilskot til dagtilbod for heimebuande demente: Kommunen vurderer sjølv korleis tilbodet skal organiserast og lokaliserast. Dette kan vere i institusjon, dagsenter, kulturhus, omsorgsbustad, eldresenter, eigen heim eller som ambulerande teneste. Inn på tunet/grøn omsorg er og eit alternativ. Opningstida, transport og aktivitetar må kommunen sjølv ta stilling til. Tilskotet skal dekke utgifter knytt til den daglege drifta av dagaktivitetstilbodet. Dette kan omfatte utgifter som til dømes aktivitetar, mat, transport, husleige og driftskostnader m.m. Kostnader til personell er forutsatt finansiert over rammetilskot som ein del av Omsorgsplan 2015 si målsetjing om nye årsverk fram til Vurdering Tilskotet kommunen har fått gjennom denne satsinga er brukt til blant anna innkjøp av utstyr, transport, og kjøp av tenester frå private. Pleie og omsorgstenestene ynskjer å bruke noko av desse midlane til innkjøp av ein kommunal bil. I 2013 vart midlar som kommunen har fått gjennom denne satsinga sette av på fond med kr.

89 Side ,- for vurdering av å kjøpe ein kommunal bil. Pleie og omsorg vurderer at ein slik bli bør vere lagt til rette for rullestol, fordi det vil føre til at bilen har eit større bruksområde og kan nyttast av fleire. Kommunen har kontakta helsedirektoratet med spørsmål om dette tilskotet kan brukast til kjøp av bil. Svaret frå helsedirektoratet er at kommunen kan disponere tilskotet som ein vil, så lenge ein fylgjer kriteria for tildeling av tilskot. Kriteriet er blant anna at tilskotet skal brukast til driftsutgifter, og ikkje til lønsutgifter. Utifrå dette har kommunen tolka det som at innkjøp av bil ligg innanfor kriteriet, så lenge tal plassar for dagtilbod til demente er oppfylt er siste året kommunen kan søkje om midlar til dette prosjektet, etter 2015 blir midlane innlemma i det ordinere rammetilskotet til kommunen. Det kan medføre at den ekstra ressursen som kommunen har fått i oppbyggingsfasen fell vekk. For å sikre at kommunen kan fortsette med tilbod etter prosjektperioden vil ein kommunal bli kunne bidra. Dagtilbod til demente er noko kommune pliktar å tilby, men kva omfang og korleis tilbodet skal vere lagt til rette er det kommunen som vurderer. Dagtilbod til demente er organisert på fleire ulike måtar pr. i dag. Det kan vere små samlingar i regi av heimetenestene, heime hjå den demente, på sjukeheimen m.m. Det er ei stor utfordring i Masfjorden kommune å legge til rette dagtilbod på grunn av avstand og transport til/ frå. I dag brukar kommunen mange løysingar, som private bilar, heimetenestene sine bilar og i enklete tilfeller drosje. Ein kommunal bil til pleie og omsorgstenesta vil kunne ivareta fleire funksjonar enn transport i høve dagtilbod. I dag brukar dei tilsette sine eigne bilar når dei skal på tur med pasientar/ brukarar i helgane. I avlastningstenesta er det behov for å kunne reise på blant anna kino, by tur, tilstellingar i nærområde for å tilby eit betre variert tilbod. Det kan og vere aktuelt å køyre på t.d. ein søndagstur med pasientar som bur på sjukeheimen/ heimetenestene for å gi dei opplevingar og stjernestunder. Viss kommunen ikkje har disponibel bil til slike aktivitetar, er ikkje dette aktivitetar ein kan prioritere. Den bilen som kommunen eventuelt kjøper må kunne køyrast på vanleg kl. B sertifikat. Kostnadsramme opp til ,-. Konklusjon Masfjorden kommune kjøper bil til pleie og omsorgstenestene. Kommunal bli blir finansiert med midlar som er avsett til fond i 2013.

90 Side 89 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FA - N00, FA - Q31 14/704 Saknr Utval Type Dato 022/2015 Formannskapet PS Godkjenning av planprogram for bru over Masfjorden 32T Planprogram for bru over Masfjorden oktober revidert Fråsegn til oppstart og planprogram for reguleringsplan for bru over Masfjorden - Masfjorden kommune Planprogram-Bru over Masfjorden, brev fra Jon og Anne Birkeland Brev til Masfjorden Kommune Oppstart av planarbeid og framlegg til planprogram Innspel til varsel om oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for bru over Masfjorden - Masfjorden kommu Merknader plan Til uttale - Oppstart - Bru over Masfjorden Uttale om oppstart av reguleringsplan - bru over Masfjorden Merknad til oppstart planarbeid og framlegg til planprogram for bru over Masfjorden Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Planprogram for områdeplan bru over Masfjorden dagsett 2.februar 2015 vert i medhald av plan- og bygningslova sin 12-9, jf. 4-1 godkjent med følgjande endringar: Planområdet vert utvida langs fylkesveg 570 til grensa for områdeplanen for Sandnes, for å sikra framtidig areal til fortau/gang/ sykkelveg. Endring av framdriftsplan på i kap 4.3 sidan planområdet vert utvida. Saksopplysningar: Framlegg til planprogram for bru over Masfjorden vart handsama i formannskapet den

91 Side , sak 071/14. Vedtaket var samrøystes med følgjande tekst : Framlegg til planprogram for områdeplan bru over Masfjorden vert i medhald av plan- og bygningslova sin 12-9, jf. 4-1 sendt på høyring i 6 veker frå kunngjeringsdato. Same frist vert gjeve for å koma med innspel til planoppstarten. Den vart planprogrammet kunngjort med frist 5. desember 2014 for å koma med merknad. Grunneigarar og naboar fekk eigne brev, samt offentlege etatar m.fl. Nedunder vert saksutgreiinga i formannskapet den vist i kursivtekst. Etter dette vert innkomne merknader kort referert og rådmannen sine vurderingar kjem under kvar merknad. Fakta: F. sak 071/14: «Masfjorden kommune skal starte opp den formelle planprosessen for å erstatte kabelferja frå 2002 mellom Sandnes og Duesundøy med ny bru, og få ferjefri kryssing av Masfjorden. Prosjektet er hovudmål i kommuneplanperioden for Prosjektet kjem innanfor regelverket til plan- og bygningslova si forskrift om konsekvensutgreiing. Asplan Viak AS har vore engasjert av kommunen i eit forprosjekt som har hatt som føremål å avklare kva som vil vere den mest tenlege planprosessen i planarbeidet, plannivå, og behov for/krav til utgreiingar. Dette framlegget til planprogram er i stor grad basert på arbeidet til Asplan Viak, og foredla vidare av Masfjorden kommune. Masfjorden er med heimel i Hamne- og farvasslova 16 klassifisert som bi-lei i Forskrift av om farleier. For bi-leier som Masfjorden er tilrådd seglingshøgde 40 meter. På bakgrunn av lokale tilhøve og dagens trafikk i leia vert det sett på som realistisk å kunne vurdere seglingshøgde ned mot 30 meter. Hausten 2013 og våren 2014 har Masfjorden kommune hatt nær dialog med privat prosjekteringsføretak som meiner det kan byggjast ny type flytebru over Masfjorden, med sluse eller svingarm som kan opnast når større båtar skal passere. Ei slik flytebru kan sannsynlegvis byggjast rimelegare enn ei hengebru, og konseptet vil difor vera viktig få utgreidd i samband med ein reguleringsplan. Masfjorden kommune meiner at planarbeidet tidleg skal føra til at ein får hovudfokus på ein type bruløysing, og at dette må avklarast med grundige drøftingar med ulike fagmiljø både innan veg, brubygging og skipstrafikk m.fl. For vegtilknyting er det fastslått følgjande krav Vegstandard skal fastsettast etter ny handbok 017, U-Hø2 (tidlegare S1) Det skal dimensjonerast for maks 60 km/t skilta fart Skal ta omsyn til framtidig tunnel på Sandnessida Gang/sykkelvegtrase Prosjekt og planarbeid kjem innanfor regelverket til plan- og bygningslova om

92 Side 91 konsekvensutgreiing. Med grunnlaget som er lista over meiner Masfjorden kommune at alternative trasear og brutypar er tilstrekkeleg utgreidd til at ein kan gå direkte vidare med reguleringsplan, utan ytterlegare alternativsvurdering og eventuell kommunedelplan. Kommuneplan for Masfjorden vart vedteken i kommunestyret 31. mai Masfjorden kommune sitt hovudmål i planperioden er: «Bru over Masfjorden innan 2020» Prosjektet inneber å erstatte mellom Sandnes og Duesundøy med ny bru, og få ferjefri kryssing av Masfjorden for fylkesveg 570. Bru over Masfjorden har vore tema i fleire periodar heilt sidan traseen for noverande E39 vart utgreidd. I 1989 vart det utarbeidd fleire rapportar for alternative kryssingsmåtar og gjort ein trafikkog konsekvensanalyse. Dagens vegsamband med ferje frå Masfjordnes til Duesund er frå siste del av 80-talet. I 2002 vart den tradisjonelle ferja erstatta med kabelferje og ferjekaien flytta frå Duesund til Duesundøy. Løysinga har vore meir tenleg enn det gamle ferjesambandet, men har likevel ikkje svara til forventningane til innbyggjarane, og dei behov innbyggjarane og næringslivet i deler av Gulen og Masfjorden kommune har for effektiv fjordkryssing over Masfjorden. Sidan 2006 har kommunen på ny sett ferjefri fjordkryssing på dagsorden, denne gong med kommunen si hovudutfordring som bakgrunn: Korleis snu den negative folketalsutviklinga i kommunen? I tillegg til dei lokale målsettingane vil brusambandet ha regionale verknader i aksen Gulen/Masfjorden Nordhordland/Bergen: Bru over Masfjorden vil venteleg: Binde saman Masfjorden kommune der ferjesambandet i dag er ein stor barriere for vidare utvikling og vekst Styrke kommunesenteret ved å auke tilgjenge til denne delen av Masfjorden. Bidra til betre vegsamband mellom Nordhordland / ytre Sogn og Bergensregionen Bidra til utvikling i næringsliv, arbeidsmarknad, sosialt og kulturelt samfunnsliv i Masfjorden / Gulen/ Ytre Sogn gjennom betre og ferjefritt vegsamband Etablere ferjefri avlasting og omkøyringsveg for E39 ved hendingar/stenging på strekninga Ostereidet Sognefjorden Styrke kvaliteten på offentlege tenestetilbod, og oppretthalde viktige tenestetilbod i denne delen av Hordaland og Ytre Sogn. Masfjorden kommune godkjente både kommuneplanen sin arealdel og samfunnsdel i kommunestyremøte den 31. mai Planstrategi for Masfjorden vart vedteke den Det vedlagde framlegget til planprogram inneheld detaljar knytt til sjølve planarbeidet, planavgrensing, planprosess og seier kva utgreiingsbehov som er naudsynt å sikra i

93 Side 92 planlegginga. VURDERING Områdeplanar, som ikkje er i samsvar med overordna kommuneplan eller som vil medføra kostnader over terskelverdiar, skal handsamast etter forskrift om konsekvensutgreiing. Det er i plan- og bygningslova sin 4-1 krav om planprogram som skal avklare føremål, rammer og premisser for arbeidet, og skildre konsekvensar av eventuell utbygging. Det skal i planprogrammet gjerast greie for planarbeidet og skildre verknadene av ny utbygging og arealdisponering. Alternativ skal vurderast, og ein skal skildre kva for utgreiingar ein meiner er naudsynte for å kunne ta ei avgjerd. Det er dei delane av planen som set rammer for framtidig utbygging og som medfører endringar i forhold til eksisterande plan, som skal utgreiast. Planprogrammet skal og skildre opplegg for medverknad og informasjon kring planprosessen. Planprogrammet skal leggjast ut til offentleg høyring, i samband med kunngjering om oppstart av planarbeid, før programmet vert endeleg fastsett av kommunen. Det vert vist til plan- og bygningslova sin 12-9, med krav om minimum 6 veker uttalefrist til planprogram. I samband med høyringa av planprogrammet er det føremålsteneleg å varsla oppstart av planarbeidet. slik at begge desse prosessane går samstundes. Når planprogrammet har vore på høyring vil formannskapet få saka attende som eiga sak, og planprogrammet kan då korrigerast/ endrast om det er naudsynt. Det er ikkje knytt klagerett til endeleg vedtak om planprogram. Rådmannen vil vise til at planarbeid for bru over Masfjorden er teke med i planstrategien som vart vedteke i kommunestyret den , og at det hastar å få på plass ein reguleringsplan, for å sikra at kommuneplanen si hovudsatsing kan verta realisert. KONKLUSJON Rådmannen viser til at kommunestyret i møtet den 19.juni 2014 har gjort vedtak om oppstart av områdeplan og rår til at framlegg til planprogram for områdeplan bru over Masfjorden vert lagt ut til høyring. Det vert vist til plan- og bygningslova sin Merknader i samband med oppstart av planarbeidet: Det er i høyringsperioden kome inn følgjande merknader til oppstart av planarbeidet og til innhaldet i planprogrammet, og som nedunder vert kort referert. Breva vert lagt ved saka i sin heilskap. Rådmannen sine vurderingar kjem etter kvar merknad i kursivtekst. 1. Brev frå BKK dagsett , som ber om at det vert teke omsyn til deira anlegg som ligg innanfor planområdet, og nemner spesielt 22 kv sjøkabelen som går over fjorden i dette området.

94 Side 93 Rådmannen tek merknaden til orientering, og meiner at dette vil verta ivareteke på vanleg måte. 2. Brev frå Fiskeridirektoratet av , som skriv om sitt ansvar og kjem med opplysningar om fiskeressursar i fjorden, og ber om at fiskeinteressene vert høyrt i planprosessen. Vidare ber ein om at ein kartlegg kva konsekvensar etablering av eit brusamband vil ha for akvakulturnæringa, då det er ei rekkje matfiskanlegg i fjorden, samt at det vert lagt til rette for at desse interessene får ta del i planleggingsarbeidet. Rådmannen tek merknaden til orientering, og meiner dette vil verta ivareteke slik planprogrammet er formulert. 3. Brev frå Fylkesmannen i Hordaland av , som skriv om folkehelseperspektivet og at alle planar krev god medverknad, og minner om naturmangfaldlova. Det vert og vist til at ROS analysen må nytta akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10), og at ein må vurdera risiko både utanfor og innanfor planområdet. Rådmannen tek merknaden til orientering, og meiner at dette vil verta ivareteke slik planprogrammet er utforma. 4. Brev frå Statens Vegvesen av , som skriv at ei bru over Masfjorden truleg vil ha positive verknader både for busetnad og næringsverksemd i kommunen og omlandet i kring. Vidare skriv dei at prosjektet har ein slik dimensjon at det må gjennomførast ei konsekvensutgreiing. Dei meiner at innhald og omfang av områdeplanen og konsekvensutgreiinga krev eit tett samarbeid med Statens Vegvesen, slik det også har vore tidlegare. Dei vurderer difor å kunna vera representert i ulike møtesamanhengar og i vurdering av ulike tekniske moment i planprosessen. Ut over dette har dei ikkje økonomiske midlar eller ressursar til å gå djupare inn i prosjektet. Sidan dette er ein fylkesveg er det Hordaland fylkeskommune som eventuelt må stilla med økonomiske midlar til prosjektet. Vidare skriv dei at Statens Vegvesen ikkje kan vera del av ei prosjekt der det berre er ein aktør som kan gje tilbod på ei vare. Dei rår til at ein i reguleringsplanen set av ein korridor til flytebru i planen, og at ein ved ei slik tilnærming opnar for ulike

95 Side 94 alternative løysingar på konseptet bru over Masfjorden. Dei skriv vidare at ei eventuell realisering av Masfjordbru vil det medføra ei trafikkauke, og at då vil ikkje den eksisterande vegen gjennom Sandnes sentrum vera tenleg. Difor meiner dei at ein må setja av ein korridor for framtidig tunnel aust for Sandnes sentrum, og at denne korridoren må vera ein del av områdeplanen. Rådmannen har vurdert innhaldet i brevet til Statens Vegvesen, og forstår synspunktet frå Statens Vegvesen om behovet for å sikra mjuke trafikantar forbi Sandnes. På bakgrunn av dette rår ein til at planområdet vert utvida i ei stripe langs fylkesvegen til grensa for den godkjente områdeplanen for Sandnes. Korridor for tunnel meiner ein er ivareteke i planområdet som alt er teikna inn i samband med planoppstarten. Dei andre merknadane frå Statens Vegvesen tek ein til orientering. Utvidinga av planområdet må i medhald av plan- og bygningslova kunngjerast i medhald av reglane gjeve i plan- og bygningslova sin Endringa av planområdet er vist på side 24 i planprogrammet av Brev frå Odin Utbygging av , som skriv at areal til bru og vegutbetring kan verka forringande for eigedomane innanfor byggjeområdet på Duesundøy, og meiner at spesielt ei høgbru vil verta øydeleggjande og skjemmande for dette området. På bakgrunn av dette rår føretaket til at ei planlegg for flytebru, og at tilkomstvegen her bør gå over parkeringsplassen og deretter gå inn på eksisterande veg over Duesundøya. Rådmannen har forståing for synspunkta og tek merknaden til orientering. 6. Brev frå NVE av , som skriv at dei ikkje har merknad til planframlegget. Rådmannen tek brevet til orientering.

96 Side Brev frå Kystverket Vest av , som skriv at dei ikkje har spesielle merknader til sjølve planprogrammet, og legg vekt på at det skal skje ei grundig drøfting med omsyn på bruløysing og det som gjeld omsynet til skipstrafikk med meir. Rådmannen tek merknaden til orientering og vil leggja vekt på god medverknad i høve Kystverket. 8. Brev frå Jon & Anne Birkeland av , som skriv at dei rår til 0-alternativet (ikkje bru), då det vil gjera at dei får behalda hytta si på gnr. 30 bnr. 13. Det nest beste alternativet er bru som går til eksisterande ferjekai på Sandnes. Dei meiner at alternativet med landingstad deira hytte vil vera det verste, og peiker på at då vil dei krevja økonomisk kompensasjon. Til slutt kjem dei med mange argument mot å byggja bru, og viser til planar om ytre kystveg via Leirvåg/Sløvåg og opprusting av E39 m.m. Rådmannen forstår at det kan vera vanskeleg å få ei bru over hytteeigedomen sin, eller i nærleiken av denne. Likevel meiner ein det er rett å vektleggja dei målsettingane som er nedfelt i kommuneplanen til Masfjorden om å byggja bru over Masfjorden, og at ein på denne staden bør prioritera viktig infrastruktur for heile lokalsamfunnet framføre private arealinteresser. Den vidare planprosessen vil visa kva trase som vert vald, og her må samfunnsøkonomiske interesser verta vegd opp mot andre arealinteresser og andre ønskjer. Ut frå dette ser ein ikkje grunn til å gjera endring på planprogrammet i høve denne merknaden. 9. Brev frå Hordaland fylkeskommune av , som skriv at planarbeidet må vektleggja verknaden for akvakulturaktiviteten i området, med hovudvekt på lokalitetar innanfor brua. Vidare må det leggjast vekt på landskapstilpassing, på born og unge sine interesser, på friluftslivet og kulturminneverdiane i området. Med omsyn på kulturminneverdiane vert det peikt på at freda kulturminne bør visast på plankartet, og at undersøkingsplikta knytt til kulturminnelova må utførast i samband med planarbeidet. Fylkeskommunen skriv vidare at ei bru er i samsvar med målsetingar gjeve i Regional næringsplan for Hordaland , samt at ein er positiv at ein har fokus på kollektivtransporten i planarbeidet. Dei ber om

97 Side 96 at Skyss vert involvert i planarbeidet. Rådmannen meiner at fylkeskommunen kjem med mange gode innspel og tek dette til etterretning, slik at det vert følgt opp vidare. Konklusjon Etter høyringsrunden ser rådmannen at framlegget til planprogrammet kan gå uendra til godkjenning i formannskapet, med to unnatak. Det eine er at plangrensa vert utvida langs fylkesveg 570 fram til grensa for områdeplanen for Sandnes. Ein rår til at ei planområdet her omfattar naudsynt areal til å utbetra eksisterande fylkesveg med areal til gang/sykkelveg eller fortau. Utvidinga av planområdet må kunngjerast på vanleg måte til dei det gjeld, jf. reglane i plan- og bygningslova sin Den andre endringa er at framdriftsplanen i kap 4.3. må justerast noko på grunn av utvidinga av planområdet.

98 Planprogram for områdeplan bru over Masfjorden Framlegg av 13.oktober 2014, revidert den Side 97 Fotomontasje frå LMG Marine som viser døme på bruløysing over Masfjorden

99 Bakgrunn Side 98 Masfjorden kommune skal starte opp den formelle planprosessen for å erstatte kabelferja frå 2002 mellom Sandnes og Duesundøy med ny bru, og få ferjefri kryssing av Masfjorden. Prosjektet er hovudmål i kommuneplanperioden for Prosjektet kjem innanfor regelverket til plan- og bygningslova si forskrift om konsekvensutgreiing. Asplan Viak AS har vore engasjert av kommunen i eit forprosjekt som har hatt som føremål å avklare kva som vil vere den mest tenlege planprosessen i planarbeidet, plannivå, og behov for/krav til utgreiingar. Dette framlegget til planprogram er i stor grad basert på arbeidet til Asplan Viak, og foredla vidare av Masfjorden kommune. Eksisterande kabelferje mellom Duesundøy og Sandnes i Masfjorden 2

100 INNHALD Side 99 Samandrag Innleiing Bakgrunn og føremål Planprosessen til no Brualternativ Flytebru (vanleg type) Hengebru Flytebru med skipssluse Vegtilknyting Oppsummering Framlegg til vidare planprosess Planprosess og plantype Planavgrensning Planprogram og konsekvensutgreiing (KU) Mål for planarbeidet Framlegg til planprogram Plantype og vertikalnivå Planprosessen og deltaking/ roller i planarbeidet Framdrift Andre overordna planar som gjeld innanfor planområdet Lovgrunnlag og formål Lovgrunnlag Planprogrammet Informasjon og medverknad Rammer og føringar Nasjonale dokument og retningsliner Regionale planar med mogleg verknad for planarbeidet Konsekvensutgreiing Samla vurdering og tilråding Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Konsekvensutgreiing

101 7.1 Forskrift om konsekvensutgreiing... Side Tema i konsekvensutgreiinga Oppsummering av utgreiingsbehov Innhald i endeleg godkjend plan Kjelder og grunnlagsmateriale

102 Side 101 SAMANDRAG Masfjorden kommune skal starta opp den formelle planprosessen for å erstatta kabelferja frå 2002 mellom Sandnes og Duesundøy med ny bru, med formålet å få til ferjefri kryssing av Masfjorden. Prosjektet er hovudmål i kommuneplanperioden for Følgjande grunnlag for planprosessen er utarbeidd: Kartlegging av sjøbotn (kotekart) og lausmassar. Geomap as, januar 2011 Kostnadsoverslag for flytebru og hengebru over Masfjorden. Statens vegvesen Vegdirektoratet, notat Skisser for flytebru og hengebru, teikning K101 og K102. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Bruavdelinga Skisse for hengebru, vurdering av veglinje, teikning K110. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Bruavdelinga Skisser av mogleg vegtilknyting på Duesundøy og Masfjordnes. Statens vegvesen Region vest, mars 2012 Trafikk- og finansieringsanalyse, forprosjekt Masfjordsambandet. Innspel til Regional Transportplan for Hordaland Siv.ing. Helge Hopen, mai 2012 Utteikning og vurdering av vegstandard og vegalternativ. Asplan Viak januar 2013 Rapport med framlegg til program for vidare planarbeid. Asplan Viak mai 2013 Masfjorden er med heimel i Hamne- og farvasslova 16 klassifisert som bi-lei i Forskrift av om farleier. For bi-leier som Masfjorden er tilrådd seglingshøgde 40 meter. På bakgrunn av lokale tilhøve og dagens trafikk i leia vert det sett på som realistisk å kunne vurdere seglingshøgde ned mot 30 meter. Hausten 2013 og våren 2014 har Masfjorden kommune hatt nær dialog med privat prosjekteringsføretak som meiner det kan byggjast ny type flytebru over Masfjorden, med sluse eller svingarm som kan opnast når større båtar skal passere. Ei slik flytebru kan sannsynlegvis byggjast rimelegare enn ei hengebru, og konseptet vil difor vera viktig få utgreidd i samband med ein reguleringsplan. Masfjorden kommune meiner at planarbeidet tidleg skal føra til at ein får hovudfokus på ein type bruløysing, og at dette må avklarast med grundige drøftingar med ulike fagmiljø både innan veg, brubygging og skipstrafikk m.fl. For vegtilknyting er det fastslått følgjande krav Vegstandard skal fastsettast etter ny handbok 017, U-Hø2 (tidlegare S1) Det skal dimensjonerast for maks 60 km/t skilta fart Skal ta omsyn til framtidig tunnel på Sandnessida Gang/sykkelvegtrase Prosjekt og planarbeid kjem innanfor regelverket til plan- og bygningslova om konsekvensutgreiing. Med grunnlaget som er lista over meiner Masfjorden kommune at alternative trasear og brutypar er tilstrekkeleg utgreidd til at ein kan gå direkte vidare med reguleringsplan, utan ytterlegare alternativsvurdering og eventuell kommunedelplan. For vidare planprosess vert det rådd til å starte opp utarbeiding av offentleg områdereguleringsplan med konsekvensutgreiing. Konsekvensutgreiinga bør nytte Statens vegvesens handbok 140, Konsekvensanalysar, som metode. 5

103 Side INNLEIING 1.1 Bakgrunn og føremål Kommuneplan for Masfjorden vart vedteken i kommunestyret 31. mai Masfjorden kommune sitt hovudmål i planperioden er: «Bru over Masfjorden innan 2020» Prosjektet inneber å erstatte mellom Sandnes og Duesundøy med ny bru, og få ferjefri kryssing av Masfjorden for fylkesveg 570. Bru over Masfjorden har vore tema i fleire periodar heilt sidan traseen for noverande E39 vart utgreidd. I 1989 vart det utarbeidd fleire rapportar for alternative kryssingsmåtar og gjort ein trafikkog konsekvensanalyse. Dagens vegsamband med ferje frå Masfjordnes til Duesund er frå siste del av 80-talet. I 2002 vart den tradisjonelle ferja erstatta med kabelferje og ferjekaien flytta frå Duesund til Duesundøy. Løysinga har vore meir tenleg enn det gamle ferjesambandet, men har likevel ikkje svara til forventningane til innbyggjarane, og dei behov innbyggjarane og næringslivet i deler av Gulen og Masfjorden kommune har for effektiv fjordkryssing over Masfjorden. Sidan 2006 har kommunen på ny sett ferjefri fjordkryssing på dagsorden, denne gong med kommunen si hovudutfordring som bakgrunn: Korleis snu den negative folketalsutviklinga i kommunen? I tillegg til dei lokale målsettingane vil brusambandet ha regionale verknader i aksen Gulen/Masfjorden Nordhordland/Bergen: Bru over Masfjorden vil venteleg: Binde saman Masfjorden kommune der ferjesambandet i dag er ein stor barriere for vidare utvikling og vekst Styrke kommunesenteret ved å auke tilgjenge til denne delen av Masfjorden. Bidra til betre vegsamband mellom Nordhordland / ytre Sogn og Bergensregionen Bidra til utvikling i næringsliv, arbeidsmarknad, sosialt og kulturelt samfunnsliv i Masfjorden / Gulen/ Ytre Sogn gjennom betre og ferjefritt vegsamband Etablere ferjefri avlasting og omkøyringsveg for E39 ved hendingar/stenging på strekninga Ostereidet Sognefjorden Styrke kvaliteten på offentlege tenestetilbod, og oppretthalde viktige tenestetilbod i denne delen av Hordaland og Ytre Sogn. 1.2 Planprosessen til no Forprosjektet Bru over Masfjorden I kommunestyremøte vart det oppnemnt ei arbeidsgruppe for bruprosjektet. I møte juni same år vart det løyvd 1 mill. kr. til å gjennomføre forprosjekt og engasjere konsulentar til å gjere naudsynte avklaringar før planarbeidet vert sett i gang. Følgjande grunnlag for planprosessen er så langt utarbeidd: Kartlegging av sjøbotn (kotekart) og lausmassar. Geomap as, januar 2011 Kostnadsoverslag for flytebru og hengebru over Masfjorden. Statens vegvesen Vegdirektoratet, notat

104 Side 103 Skisser for flytebru og hengebru, teikning K101 og K102. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Bruavdelinga Skisse for hengebru, vurdering av veglinje, teikning K110. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Bruavdelinga Skisser av mogleg vegtilknyting på Duesundøy og Masfjordnes. Statens vegvesen Region vest, mars 2012 Trafikk- og finansieringsanalyse, forprosjekt Masfjordsambandet. Innspel til Regional Transportplan for Hordaland Siv.ing. Helge Hopen, mai 2012 Utteikning og vurdering av vegstandard og vegalternativ. Asplan Viak januar 2013 Geologiske undersøkingar Kommunen starta opp arbeidet med 2 alternative hovudløysingar for fjordkryssing mellom Sandnes og Duesundøy; undersjøisk tunnel eller bru. Tunnelalternativet vart skrinlagt etter at kartlegginga av sjøbotnen i 2011 viste at ein eventuell undersjøisk tunnel vil måtte ligge på kote minus 200 eller lågare. Alternativet er vanskeleg å gjennomføra, både teknisk og økonomisk. I tillegg vil undersjøisk tunnel vere ei dårleg løysing for den lokale gangog sykkeltrafikken. I mai 2013 vart det engasjert konsulent for å gjera nærare geotekniske vurderingar av områda kring brufeste, brutårn, samt innfesting av kablar for ei eventuell hengebru. Dette for å sikre at ein gjekk vidare med realistiske og teknisk gjennomførlege alternativ i planprosessen. Rapporten vart ferdigstilt 11. juni Konklusjonen i denne er at det er berg av god kvalitet på begge sidene av fjorden, og at ein ikkje ser større utfordringar knytt til geologien. Trafikk- og finansieringsanalysen 2012 I samarbeid med Statens vegvesen Vest avd. Bergen og bruavdelinga i Vegdirektoratet har kommunen fått utarbeidd teikningar og grove kostnadsoverslag for to ulike bruløysingar; hengebru eller flytebru. Desse alternativa vart lagt til grunn for Trafikk- og finansieringsanalysen datert mai I trafikkanalysen er det gjort berekningar som konkluderer med at trafikkgrunnlaget for Masfjordsambandet er stort nok til å kunne finansiere brua gjennom ulike bompengeløysingar. Det er då berekna ei gjennomsnitts trafikkmengd i opningsåret på ca. 800 ÅDT(årsdøgntrafikk 1 ). På sikt er det berekna at trafikken i 2040 kan vere oppe i over 2000 ÅDT, med nedbetalt bru og gratis passering. Det er utført finansieringskalkylar ved hjelp av Statens vegvesen sin modell for berekning av bompengefinansiering. Analysen legg til grunn ei tradisjonell bompengeløysing med 15 års nedbetalingstid, og konkluderer med at Masfjordbrua innafor ein bompengeperiode på 15 år kan fullfinansierast med fleire moglege modellar for fylkeskommunale løyvingar. Alternativet med ny type flytebru, og finansiering med bidrag frå ferjeavløysingsmidlar, samt avtale om tilbakebetaling av meirverdiavgifta frå fylkeskommunen kan medføra at den fylkeskommunale løyvinga vert kraftig redusert. Analysen konkluderer med at Masfjordsambandet kan ha byggjestart i 2018 dersom prosjektet vert prioritert av fylket. Det vil seie at prosjektet må inn i og prioriterast i ny Regional transportplan for Hordaland for perioden Årsdøgntrafikk (ÅDT) er summen av køyretøy som passerer eit punkt på ei vegstrekning i begge retningar gjennom året, delt på årets dagar, og er eit gjennomsnittstal for trafikkmengde. ÅDT vert normalt rekna ut fra trafikktellingar på ulike dagar gjennom året. ÅDT er grunnlaget for klassifisering av ny veg i vegnormalsystemet til Statens vegvesen, dvs. kva standard vegen skal ha (breidde, utforming, tryggleikskrav etc.). ÅDT vert også nytta som grunnlag for å kalkulere drift- og vedlikehaldsutgifter, og for å vurdere behovet for omleggingar, utvidingar og standardendringar. 7

105 Kommuneplanen I kommuneplanen sin arealdel er det avsett to trasear for brukryssing like aust for kabelferjetraseen, ei rett line tilpassa hengebru, og ei boga line for flytebrualternativ. Kommuneplanen legg vidare opp til at det skal utarbeidast områdeplan for bru og vegtilknyting. På bakgrunn av kommuneplanen vart det i formannskapsmøte fatta vedtak om mellombels byggje- og deleforbod etter plan- og bygningslova 13-1 i områda for brufeste på Duesundøy og Masfjordnes. Side 104 Forbodet betyr at det ikkje gjerast nye tiltak som kan hindre planarbeidet for ny bru på dei eigedomane som er omfatta av vedtaket. Forbodet mot nye tiltak gjeld til planane for brua er endeleg avklart. Plan- og bygningslova 13-2 slår likevel fast at forbodet fell bort dersom planane for brua ikkje er avgjort innan fire år etter at forbodet er lagt ned. Kommunen kan forlenge fristen i særlege tilfelle. Det er likevel viktig at ein legg grunnlaget for ein god planprosess og søkjer å få avklart plansituasjonen så tidleg som mogleg slik at både grunneigarar og andre som vert råka har ein føreseieleg og oversiktleg situasjon. I samband med kommuneplanen er det utarbeidd verdi- og temakart som vil vere viktig grunnlag for planarbeidet. Temakartet omfattar funksjonell strandsone, kjerneområde landbruk, biologisk mangfald, verneområde, friluftsområde, kulturminne og inngrepsfri natur. Figur 1 Utsnitt frå verdi- og temakart for kommuneplanen Utbetring av fylkesveg 570 Masfjorden kommune arbeider parallelt med planar for utbetring av fylkesveg 570 på heile strekninga frå Sandnes til kommunegrensa med Lindås kommune. I samarbeid med vegvesenet er det utarbeidd grunnlag for utbetring på fleire delstrekningar, og eit stort reguleringsarbeid skjer no langs vegstrekninga frå Einestrand til Nordre Kvinge. På lengre sikt, og sett i lys av forventa trafikkauke når Masfjordbrua er bygd, er det ønskjeleg å leggje fylkesvegen i tunnel utanom kommunesenteret på Sandnes. 8

106 2.1 Brualternativ Side 105 Kommunen har i samarbeid med Statens vegvesen Region Vest og Bruavdelinga i Vegdirektoratet fått utarbeidd skisser for 2 alternative hovudkonsept for bru; hengebru eller flytebru. Viktige avklaringar som vegvesenet har påpeika bør gjerast i planarbeidet er Krav til seglløp føresetnad for val av brutype og kostnader Geologi kring aktuelle brufeste føresetnad for val av brutype og kostnader Brualternativa, utforming av vegtilknyting, konsekvensar og behov for vidare avklaringar har vore vidare drøfta i felles møte og dialog mellom kommunen, vegvesenet og plankonsulent (Asplan Viak as). Det har også vore uformell kontakt med Kystverket for å drøfte krav til seglingshøgde, og prosess for fastsetting av krav til seglingshøgde. Dette arbeidet legg til grunn for vurderinga av alternativ. Krav til farlei og seglløp Masfjorden er med heimel i Hamne- og farvasslova 16 klassifisert som bi-lei i Forskrift av om farleier. I forskrifta vert det ikkje fastsett standard for farleiene med omsyn til krav til høgde, breidde og djupne på seglløpa. Kystverket arbeider med ein slik farleistandard. Farleistandarden vil ikkje verte fastsett gjennom forskrift, men få status som intern instruks med tilrådingar til bruk for Kystverket si handsaming av plansaker og søknader eller Hamne- og farvasslova. For bi-leier som Masfjorden er tilrådd seglingshøgde 40 meter. På bakgrunn av lokale tilhøve og dagens trafikk i leia vert det sett på som realistisk å kunne vurdere seglingshøgde ned mot 30 meter. Lågare seglingshøgde vil kunne vurderast i samband med planarbeidet dersom det er viktige omsyn som talar for det, men signala er at i eit langsiktig perspektiv (100 år) vil det ikkje vere tilrådeleg. Kystverket viser for eksempel til enkelte brønnbåtar, som krev seglingshøgde på minst 25 m. Det vil og kunne vere eit behov for større fartøy som for eksempel kranbåtar i samband med tiltak, reparasjonar og nybygg knytt til kraftstasjonane i Matre Flytebru (vanleg type) Vegdirektoratet har gjort ei innleiande grovvurdering av flytebrukonseptet. Det er lagt til grunn ei lengde på ca. 750 meter. Anleggskostnaden er grovt rekna til ca. 750 mill kr. Tilførselsvegar kjem i tillegg. Brua er lagt på ca. kote k+10, og landar i same høgd på kvar side av fjorden. Konseptet vil gje ei seglingshøgde på under 10 meter, noko som heilt klart vil vere problematisk i høve til farleistandarden og trafikken på fjorden. I møte med vegvesenet vart det drøfta om det kunne vere mogleg å nytte Duesundet som seglingslei for høgare fartøy, ev. med ei heve/seinkebru. Dette på bakgrunn av at kommunen meinte ei seglingshøgde på meter kan vere tilstrekkeleg for det som er dagens trafikk på fjorden. Det vart fort klart at Duesundet vil krevje omfattande tiltak, inklusive utsprenging, for å tilfredstille krav til seglingsløp. Samla vil eit slikt konsept krevje omfattande prosess knytt til utgreiing av seglingskrava, og også vere kostnadsdrivande og teknisk krevjande. Det er ikkje arbeidt vidare med kombinasjonen flytebru seglingslei i Duesundet etter møtet. 9

107 Side 106 Figur 2 Skisser for flytebru, teikning K102. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Hengebru Vegdirektoratet har gjort ei innleiande grovvurdering av hengebru over fjorden. Det er lagt til grunn ei spennvidde på ca. 710 meter. Viadukter kjem i tillegg. Anleggskostnaden er grovt rekna til ca. 730 mill kr. Tilførselsvegar kjem i tillegg med ca. 30 mill.kr. Det er vurdert både 40 og 30 meters seglingshøgde for hengebrukonseptet. I teikning K110 Bru over Masfjorden, Oversikt ( ) er det vist eit seglløp på 80 x 30 meter. Kotehøgde på vegbana ved tårna er k+21, og høgde på vegbana midt i seglløpet ca k+35. Brua er dimensjonert etter dimensjoneringsklasse S2 i Statens vegvesens handbok 017:2008, veg og gateutforming. Det er ikkje vurdert andre landingspunkt for bruene, som for eksempel å gå skrått over fjorden for å lande på dagens ferjekai på Sandnes. Bakgrunnen er i hovudsak kortast mogleg fjordkryssing og omsyn til kostnader, men også vurderingar av plass til kryss og lokalvegtilknyting, og krav til kurvatur på veg ved landkara. 10

108 Side 107 Figur 3 Skisse for hengebru, teikning K110. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Flytebru med skipssluse Det tekniske utgangspunktet for dette prosjektet er å utforme ei flytebro som er innfesta etter tradisjonelle metodar på begge sidene av fjorden. Det vil bli nytta eit mobil opningssystem for flytebrua, i form av en skipssluse, slik at skipstrafikken kan passere når det er aktuelt. Breidda på skipspassasjen må dimensjonerast ut frå forventa skipstrafikk og storleik på passerande skip. Skipsslusa vil vere ein integrert del av flytebrua og kan plasserast der det er best for trafikken. Slusa må overvakast og fjernstyrast, t.d. frå skipstrafikksentralen på Fedje eller anna tenleg stad. Resten av flytebrua vil vera fast innsveisa i heile brulengda, for å danna ein kontinuerleg strukturell brubjelke mellom dei to landfestene, utan fleksible ledd Grunnlaget for mogeleg prisreduksjon er justering av design-parametre, bruk av standardiserte modular, kort installasjonstid og forenkla marine operasjoner. Den føreslåtte flytebrua vil bli fullt ut basert på samanstilling av modular, der stålet vert pre-fabrikkert på verft og flytebrua vert samanstilt lokalt. Ei slik flytebru vil bli delvis forankra med tradisjonelle djupvasssliner, etter same prinsipp som vert nytta for offshore installasjonar. Figur 4: Skisse flytebru med sluse frå føretaket LMG Marin. 11

109 2.2 Vegtilknyting På bakgrunn av bruteikningane utarbeidde Statens vegvesen Region vest handteikna skisser av mogleg vegtilknyting på Duesundøy og Masfjordnes alt i mars Asplan Viak har digitalisert og arbeidt vidare med vegalternativa, og vurdert vegtilknyting både for flytebru og hengebru. Det er også gjort ei vurdering av vegstandard i høve til gjeldande vegnormalar i handbok 017:2008 og framlegg til ny handbok (høyringsutgåve). Vegstandard og vegalternativ vart presentert og drøfta i arbeidsmøte mellom kommunen, vegvesenet og Asplan Viak den Møtet landa nokre viktige føresetnader for vegtilknytinga: Vegstandard skal fastsettast etter ny handbok 017, U-Hø2 (tidlegare S1) Det skal dimensjonerast for maks 60 km/t skilta fart Skal ta omsyn til /sette av korridor for framtidig tunnel på Sandnessida Side 108 Figur 5 Tverrprofil U-Hø2 Øvrige hovedveger, ÅDT , fartsgrense 60 km/t. Kjelde: Ny handbok 017, Statens vegvesen (høyringsutgåve). Gang/sykkelveg kjem i tillegg. Avsnitta under presenterer og kommenterer dei ulike bru- og vegalternativa som vart gjennomgått i møtet Flytebru vegalternativ 1 rundkøyring I dette flytebrualternativet er vegsystemet på Sandnes-sida knytt saman i ei rundkøyring på ca k+10. Fv570 er utvida nordover frå ferjekaien og kurvaturen på vegen retta ut. Vegen kan koplast mot Fv374 i rundkøyring. Vegen følgjer terrenget dei første 75 metrane, men må løftast opp på fylling for så å gå i skjering dei siste 50 metrane før rundkøyringa. Vegen oppfyller geometrikrav i vegnormalane, handbok 017. Veggeometrien på nordsida av rundkøyringa må rettast ut for å oppfylle krava i handboka. Vegen går i skjering dei første 100 meterne frå rundkøyringa og nordover. Dei resterande 130 meterne følgjer vegen terrenget. Vegen oppfyller geometrikrava. Hyttene som ligg ved landføringa av brua på Sandnes-sida vil måtte rivast som følgje av tiltaket. 12

110 Side 109 Figur 6 Utsnitt over flytebru alternativ 1, rundkøyring ved landkar på Sandnes-sida Figur 7 viser vertikalgeometrien til vegene i flytebru alternativ 1. Veg er vegen på Duesund, Veg er Fv570og Veg er Fv374. På Duesundøy må vegen leggast inn mot byggjefeltet på nordsida av vegen for å få akseptabel kurvatur i overgangen mot brua. Det vil bety skjering over ca. 200 meters lengde, og på det høgaste vil skjeringa verte ca. 10,5 meter høg. Dei siste 50 meterane før brua, må vegen leggast ca. 7 meter over eksisterande terreng på dagens parkeringsplass. Dersom ikkje det kan aksepterast at dagens ferjekaiområde vert fylt ned, må ein inn med ein konstruksjon for å avgrense fyllingsutslaget. 13

111 På Duesundøy oppfyller ikkje vegen alle geometrikrav. Vegen har for høg radius i overgangen Side 110 mellom kurvaturen på veg og bru. Alternativet får konsekvensar for hytte/bustadfeltet, med det at tilkomstveg til dei næraste hyttene vert råka og hyttene vert liggande tett på høg skjering mot vegen. Ingen hytter vert direkte råka. Gang-/sykkelveg vil kunne følgje hovudvegane Flytebru alternativ 2 T-kryss I dette flytebrualternativet er vegsystemet på Sandnessida knytt saman med eit T-kryss på ca. k+10. Fv570 frå dagens ferjekai mot brua er lagt inn mot fjellet i tunnel eller høg skjering. Høgdeskilnaden er på det meste ca. 35 meter mellom veglinja og terrenget. Vegen stig heile strekket til den kjem ut på brua. Geometrikrav i vegnormalane er oppfylt. Fv374 vidare langs fjorden er knytt til Fv570 i eit T-kryss. Vegen må utvidast og utbetrast noko, men følgjer stort sett dagens veg. Høgdemessig følgjer vegen terrenget men må løftast opp mot krysset for å knytte seg til Fv570. Vegen oppfyller geometrikrava frå vegvesenet. Hyttene som ligg ved landføringa av brua må mest sannsynleg rivast som følgje av tiltaket. På Duesundøy er veggeometrien lik flytebru alternativ 1. Gang/sykkelveg vil kunne følgje hovedvegane, alternativt i eigen trase på Sandnessida. Figur 8 Flytebru alternativ 2, T-kryss på Sandnes-sida 14

112 Side 111 Figur 9 viser vertikalgeometrien til vegene i flytebru alternativ 2. Veg er vegen på Duesund, Veg er Fv 570 og Veg er Fv Hengebru alternativ 1 rundkøyring ved landkar I dette hengebrualternativet er vegsystemet på Sandnes-sida knytt saman i rundkøyring ved ilandføring av brua. Fv570 mellom dagens ferjekai og bru/rundkøyring må utvidast og rettast ut for å tilfredsstille vegnormalkrav. Det er stor høgdeforskjell mellom landføringa av brua på ca. kote +20 og dagens veg, som ligg på ca. kote +10. Dette medfører at det vil verte store fylling- og skjeringsutslag. Det bør byggjast støttemurar for å avgrense utslaga. Ved rundkøyringa vert det minst 11 meter høg skjering i terrenget på innsida, endå høgare dersom ein ønskjer å trekke rundkøyringa lengre inn i terrenget for å unngå for høge fyllingar og murar mot fjorden. Å flytte rundkøyringa lengre inn er imidlertid problematisk grunna innfesting av berekablar for brua i fjellet, og plass for framtidig tunnel forbi Sandnes. Veggeometri vil kunne oppfylle krav i vegnormalane. Fv374 vidare langs fjorden vert kopla til Fv570 i rundkøyringa. FV374 må utbetrast i breidde og kurvatur i ca. 200 meters lengde. Pga. av bratt stigning opp mot rundkøyring og bru vil vegarmen likevel ikkje kunne oppfylle krav til stigning i vegnormalane. Hyttene ved landføringa av brua på Sandnes-sida blir liggande under brua, og vil mest sannsynleg måtte rivast. På Duesundøy må vegen også i hengebrualternativa leggast inn mot byggjefeltet på nordsida av vegen, for å få akseptabel kurvatur i overgangen mot brua. Det vil bety skjering inntil meter over ca. 200 meters lengde. Dei siste 50 meterane før brua, må vegen leggast ca. 20 meter over eksisterande terreng på dagens parkeringsplass. Dersom ikkje det kan aksepterast at dagens ferjekaiområde vert fylt ned, må vegen byggjast som viadukt for å avgrense fyllingsutslaget. Vegen vil her tilfredsstille krav til stigning og kurvatur i vegnormalane. 15

113 Alternativet får konsekvensar for hytte/bustadfeltet på Duesundøy, med det at tilkomstveg Side til dei 112 næraste hyttene vert råka og hyttene vert liggande tett på høg skjering mot vegen. I tillegg kjem krav til av-isingssone under brufesta og innfesting av berekablar som vil beslaglegge eit større areal midt inne i feltet. Gang/sykkelveg vil kunne følgje hovudvegane. Figur 10 Utsnitt med hengebru alternativ 1 rundkøyring ved landkar på Sandnes-sida. Figur 11 viser vertikalgeometrien til vegane i hengebru alternativ 1. Veg er vegen på Duesund, Veg er Fv 570 og Veg er Fv

114 2.2.4 Hengebru alternativ 2 I dette hengebrualternativet er vegsystemet på Sandnes-sida knytt saman i rundkøyring like ved dagens ferjekai. Fv570 opp mot brua er lagt inn i terrenget mot fjellet. Høgdeskilnadene mellom veg og terreng vert store, ca 37 meter, og det bør vurderast nærare om vegen skal leggast i tunnell eller djup skjering, eller korleis terrenget skal formast rundt tiltaket. Alternativet tilfredsstiller stigningskrav, men har litt for krappe kurver til å tilfredsstille krav til horisontalkurvatur i vegnormalane. Side 113 Fv314 vidare langs fjorden kan følgje dagens trasè under brua med små justeringar, men der enkelte kurver vil verte for knappe til at alle geometrikrava i vegnormalane vil kunne verte oppfylt, dersom ein ikkje skal gjere store inngrep. På Duesundøy blir veggeometrien lik som i hengebrualternativ 1. Konsekvensane og usikkerheit når det gjeld innfesting av berekablar for brua er også dei same, på begge sider. Gang/sykkelveg vil kunne følgje hovedvegane, alternativt i eigen trase opp mot brua på Sandnessida. Eigen gangvegtrase er særleg aktuelt dersom delar av vegen vert lagt i tunnel. Figur 12 Utsnitt med hengebru alternativ 2 rundkøyring ved dagens ferjekai på Sandnes-sida. 17

115 Side 114 Figur 13 viser vertikalgeometrien til vegane i hengebru alternativ 2. Veg er vegen på Duesund, Veg er Fv 570 og Veg er Fv Framtidig tunnel forbi Sandnes Det vert stilt strenge tryggleikskrav til tunnel, både i forhold til geometrien i tunnelen og i veggeometri og avstandskrav før og etter tunnelpåhogget. Det er ikkje sett i detalj på korleis ein kan løyse dei geometriske utfordringane knytt til ei tunnelløysing, og det er også på dette tidspunktet usikkerheit i forhold til dei geologiske forholda i fjellet. Ein vurderer det førebels slik at ei framtidig løysing med tunnel best kan ivaretakast med ei løysing med rundkøyring rett ved ilandføring av brua på Sandnes-sida, dvs. flytebru alternativ 1 og hengebru alternativ 1. Det skuldast i hovudsak at ei rundkøyring kan ivareta alle svingerørsler og koplingane til lokalvegnettet på eit relativt lite areal i forhold til andre kryssløysingar Krav til vegstandard og veggeometri Tabellane under viser geometrien som veglinjene er teikna ut og vist med her i rapporten i kolonna «teikna geometri». Geometrikrava som Statens vegvesen stiller til denne type veg står i kolonna «Geometrikrav frå Handbok». I geometrikrava har vi sett på kva krav som vert stilt i gjeldande handbok, og kva som vil verte gjeldande krav når høyringsutgåva til ny handbok vet vedteken. Grøn merking av felta betyr at det er innafor krava til vegvesenet, rød merking betyr at det ikkje tilfredsstiller krava. 18

116 Flytebru alternativ 1 rundkøyring Sandnes-sida Side 115 Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Duesund Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 2, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 Horisontal Vertikal Stigning (maks) % 2, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 374 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 3, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Flytebru alternativ 2 T-kryss Sandnes-sida Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Duesund Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 2, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok 19

117 Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) Side 116 HB 017 (ny) U-H ø 2 Horisontal Vertikal Stigning (maks) % 2, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 374 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 3, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Hengebru alternativ 1 Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Duesund Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 Horisontal Vertikal Stigning (maks) % 5, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 374 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok 20

118 Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) Side 117 HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 8, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Hengebru alternativ 2 Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Duesund Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 570 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 Horisontal Vertikal Stigning (maks) % 5, Nabokurve (maks) Nabokurve (min) Fv 374 Teikna geometri Geometrikrav frå Handbok Masfjordnes Geometri HB 017 (S1) HB 017 (ny) U-H ø 2 horisontal Vertikal Stigning (maks) % 5, Nabokurve (maks) Nabokurve (min)

119 2.3 OPPSUMMERING Side 118 Den største skilnaden på brualternativa når det gjeld utforming av tiltaka, er mogelegheitane til å tilfredsstille krav til seglløp. Med dei krava som vil verte stilt til Masfjorden som bi-lei, vil hengebru vere det mest realistiske alternativet om ein ikkje får til ei flytebru med svingarm eller sluseopning. I utsjekkinga av korleis vegtilknytinga kan gjerast i dei to hovudbru-alternativa, ser ein at hengebrualternativet får størst konsekvensar for eksisterande hus, hytter, terreng og landskap. Der flytebrua landar på kote 10, om lag i eksisterande terrengnivå, vil hengebrua kome i land på ca. kote 20, langt over eksisterande terreng på kvar side av fjorden. Dette gjer at hengebrualternativet vil gje store endringar i nærområda til brua. Inngrepa skuldast kravet til seglingshøgde og med det kva høgde brua landar på, men også viaduktar og innfesting av berekablar, som vil gje konsekvensar for omgjevnadene og beslaglegge areal. Det same gjeld val av løysingar for tilknytingsvegar til lokalvegnettet, som pga. stigninga opp mot brua krev større lengder og areal enn i flytebrualternativet. Tabellane i kapittel syner at vegtilknyting kan løysast utan avgjerande fråvik frå vegnormalkrav, både i forhold til gjeldande vegnormalar og krava i høyringsutgåva for ny handbok 017. Realismen knytt til å byggja flytebru med svingarm eller sluseopning må avklarast i planarbeidet. 22

120 Side FRAMLEGG TIL VIDARE PLANPROSESS 3.1 Planprosess og plantype Vurderingane gjort av Statens vegvesen og konsulentane som har bidratt til forprosjektet har klarlagt at av dei først to vurderte alternativa var hengebru det mest realistiske, både teknisk, økonomisk, og av omsyn til Masfjorden som seglingslei. Ny kunnskap om flytebruløysing basert på moderne teknologi og med teknologi med svingarm eller sluseopning har vist at ei flytebru kanskje kan byggjast på ein meir kostnadseffektiv måte enn tradisjonell hengebru. Ei slik flytebru kan og gje enklare løysingar med omsyn på tilkopling/ kryssløysingar opp mot eksisterande vegsystem. Det er også gjort avklaring av krav til vegstandard, og dei geotekniske undersøkingar som er naudsynt ligg og føre. Med desse avklaringane meiner Masfjorden kommune at grunnlaget er godt nok til å gå vidare med utarbeiding av offentleg områdeplan med konsekvensutgreiing for bru med vegtilknyting, utan å gå vegen om ytterlegare alternativsvurdering i ein kommunedelplan. I den grad det er behov for å vurdere ulike variantar av brutypar, kan dette gjerast som ein silingsprosess innanfor rammene av planarbeidet. Som innleiing til planarbeidet bør det difor gjerast ei tung drøfting om prinsippet flytebru med sluseopning, der det vert sett på utformingar og løysingar, som både kan ivareta krava til seglingslei, driftstryggleik, vedlikehaldskostnader og tryggleiken til trafikken på brua og båttrafikken forbi. Om det ikkje vert sett på som realistisk må val av meir tradisjonell brutype drøftast og konklusjonar leggjast. Arbeidet må ta utgangspunkt i følgjande grunnlag: 1. Krav til seglingsbreidde og djupne. 2. Vegklasse etter ny handbok 017, U-Hø2 (tidlegare S1) 3. Sjøkotekart (kartlagt 2011) 4. Grunntilhøve på land, fundamentpunkt/forankringspunkt 5. Grunnfilhøve i sjø (kartlagt 2011) 6. Skisserte vegløysingar og eit mål om å minimalisere negative konsekvensar i nærområda og for andre interesser. På bakgrunn av samtalar med Statens Vegvesen og andre erfarne prosjekteringsmiljø har ein grunn til å tru at ein slik innleiande fase i reguleringsplanarbeidet er svært viktig for det endelege resultatet. For vegtilknyting er det førebels vist til at vegalternativa med rundkøyring ved brufestet har best føresetnader for å tilpasse seg ein framtidig tunnel forbi Sandnes. Alternativet er også det som ser ut til å gi minst inngrep i landskap og terreng, fordi det ligg i eksisterande trasear og ikkje råkar nye areal, slik alternativet med rundkøyring ved ferjekaien gir. Forprosjektet har vist at kopling til lokalvegnettet let seg gjennomføre innanfor sentrale vegnormalkrav til stigning og kurvatur. Samstundes er det peika på enkelte utfordringar, særleg knytt til å sikra trase til framtidig tunnel. For vegnormalkrav som ikkje vert tilfredsstilt, må det søkjast fråvik som ein del av reguleringsplanprosessen. Fråvikshandsaming for fylkesvegar er delegert til Statens vegvesen. 23

121 Side Planavgrensning Det vert vist til plankart nedunder som nærmare definerer planområdet. Utviding av planområdet langs fylkesveg 570 sørvest til områdeplan for Sandnes, slik at ein kan planleggja fortau langs denne. 3.3 Planprogram og konsekvensutgreiing (KU) Tiltaket og utarbeiding områdeplan krev konsekvensutgreiing etter forskrift om konsekvensutgreiing. Kravet vert utløyst av investeringskostnadane, jf. vedlegg I til forskrifta, Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, pkt. 28 Infrastrukturtiltak: Veier med investeringskostnader på mer enn 500 millioner kr. Dette planprogram skal sendast på høyring samtidig med melding om oppstart av planarbeid. Planprogrammet og omfang av utgreiingar skal fastsettast endeleg av Masfjorden kommune etter høyringsperioden. 24

122 3.4 Mål for planarbeidet Planarbeidet skal gjennom plan og konsekvensutgreiing avklare utforming av bru og vegtilknyting for hovudveg, lokalvegnett, gang/sykkelveg, og konsekvensane av tiltaka. Områdereguleringsplanen skal konkludere når det gjeld utforming og plassering av bru og veg, trase for nye veglenker, samt kryssløysingar for kopling til eksisterande vegnett på begge sider av fjorden. Planen må vise bru-trase og geometri med breidde og høgde, fyllingar, skjeringar og naudsynte konstruksjonar som murar, viadukter, og overgangane mellom veg og bru. Mulegheitene for realisering av ein eventuell framtidig tunnel forbi kommunesenteret Sandnes skal inngå i vurderingane. Tiltaka skal teiknast ut og visualiserast i 3d. Side

123 Side PLANPROGRAM 4.1 Plantype og vertikalnivå Planen skal utarbeidast som ein offentleg reguleringsplan. Planen skal innehalda fleire nivå; vertikalnivå under og på trafikkareala. I hovudsak er det trafikkareala som vert regulert. 4.2 Planprosessen og deltaking/ roller i planarbeidet Hordaland fylkeskommune er tiltakshavar for bruprosjektet. Masfjorden kommune er initiativtakar og pådrivar i planarbeidet, i tillegg er kommunen planmyndigheit. Formannskapet i Masfjorden kommune vedtek i samsvar med reglane i plan- og bygningslova offentleg ettersyn av planframlegg, og tilrår vedtak av endeleg plan til kommunestyret i Masfjorden. Vedtak om oppstart av planarbeid vart gjort i kommunestyret den 19. juni Planen må utarbeidast gjennom eit samarbeid mellom fagmiljøa i Hordaland fylkeskommune (samferdselsavdelinga), Statens vegvesen og Masfjorden kommune (representert ved ass. rådmann og andre fagpersonar). Formannskapet vert styringsgruppe. I tillegg skal Kystverket inviterast aktivt med i planarbeidet i den fasen der type bru vert avklart. 4.3 Framdrift Masfjordbrua er eit viktig prosjekt for Masfjorden kommune og for deler av Gulen. Reguleringsplanen må difor vere vedteken i god tid før Hordaland fylkeskommune skal vedta ny regional transportplan for perioden Framdrifta er vist i tabell nedunder: Fase 1: Førebuande arbeid Tidsfrist Utarbeiding av framlegg til planprogram Avtale med konsulentfirma Fase 2: Oppstart Høyringsperiode (innspel planarbeidet og merknad til planprogrammet) Planprogram vedteke Fase 3: Planutforming Ta stilling til brutype Utarbeide plankart, planmateriell, 3D skisse og føresegner Utarbeide planomtale med ROS og KU Førebuing av sak til formannskapet

124 Fase 4: Formell handsaming av planen Side 123 Plan til første gongs handsaming i formannskapet Offentleg ettersyn Plan til andre gongs handsaming i PMU Kommunestyret vedtek reguleringsplanen Fase 5: Eventuell klagehandsaming Formannskapet tek stilling til eventuell klage Fylkesmannen tek avgjerd Fase 1 er eit førebuande arbeid der plangruppa arbeider. Formannskapet tek stilling til planprogrammet i fase 2. I samband med at formannskapet vedtek oppstart av planarbeidet, i fase 2, skal planprogrammet leggjast til offentleg ettersyn. Melding om oppstart vert sendt offentlege instansar, og grunneigarar. Gjennom denne høyringa er det mogleg å påverke innhaldet i planprogrammet. Planprogrammet vert fastsett med eller utan endringar når formannskapet på nytt har handsama dette etter høyringa. I fase 3, planutformingsfasen, vil konsulentfirmaet saman med plangruppa arbeide fram eit planframlegg i samsvar med føringane som ligg i planprogrammet. Innkomne merknader til planoppstart skal og vurderast i denne fasen. Når det ligg føre eit planframlegg, vert dette i fase 4 lagt til formannskapet som tek stilling til om planen skal leggjast til offentleg ettersyn (første gongs handsaming). Grunneigarar, lokale og regionale instansar vert tilskrive ved offentleg ettersyn, kunngjeringa vert lagt inn i lokalavis, og på kommunen si heimeside. I tillegg vert dokumenta lagt på braplan. Når plangruppa har vurdert merknadene, eventuelt har fått utført ev. tilleggsutgreiingar som er førelagt regionale mynde, vert eit (revidert) planframlegg på nytt lagt fram for formannskapet til andre gongs handsaming. Formannskapet skal leggje framlegg til endeleg plan fram for kommunestyret som kan eigengodkjenne planen om det ikkje ligg føre motsegn. Når kommunestyret har vedteke planen vert dette kunngjort, samstundes som grunneigarar og offentlege instansar vert tilskrive om vedtaket og får informasjon om klageretten etter plan- og bygningslova. Ved eventuell klage, fase 5, skal fylkesmannen ta endeleg avgjerd i saka. 4.4 Andre overordna planar som gjeld innanfor planområdet Kommunedelplan for trafikksikring, høyring hausten Strategisk næringsplan for Masfjorden, vedteken 2012 Samfunnsdelen til kommuneplanen, vedteken Arealdelen til kommuneplanen, vedteken

125 Side LOVGRUNNLAG OG FORMÅL 5.1 Lovgrunnlag Plan- og bygningslova med forskrifter og rettleiingsmateriell skal leggjast til grunn for arbeidet med områdeplanen. Følgjande dokument skal òg leggjast til grunn for det føreståande planarbeidet: Statens vegvesen sine vegnormaler: o Håndbok 017 Veg- og gateutforming, mai 2008 o Håndbok 021 Vegtunneler, mars 2010 Forskrift: T-1442: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging Jf. plan- og bygningslova 1-4, Planprogrammet Planprogram skal utarbeidast for reguleringsplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn. Føremålet med planprogrammet er å leggje rammene for planprosessen og sikre ei tidleg avklaring av kva tema som skal utgreiast og skildrast i planarbeidet. Jf. plan- og bygningslova 4-1, og forskrift om konsekvensutredning Informasjon og medverknad Det vert halde informasjonsmøte når planen vert lagt til offentleg ettersyn. Dette vert gjort i samsvar med kravet om medverknad i plan- og bygningslova, jf. 5-1 og 1-1. Grunneigarar med eigedom innanfor plangrensa og med eigedom som grensar til planområdet vert varsla direkte om planarbeidet i brev, jf. plan- og bygningslova

126 Side RAMMER OG FØRINGAR 6.1 Nasjonale dokument og retningsliner Norsk Transport Plan (NTP) Stortingsmeldingar: o Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, st.meld. 26 ( ) o Leve med kulturminner, st.meld. 16 ( ) Rikspolitiske retningsliner og rundskriv o Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging o Rikspolitiske retningsliner for universell utforming o Om barn og planlegging 6.2 Regionale planar med mogleg verknad for planarbeidet Fylkesplan for Hordaland, Fylkesdelplan for kulturminne, Fylkesdelplan for kystsona, Fylkesdelplan, deltaking for alle universell utforming, Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel Råd om planlegging og forvalting av strandsona i Hordaland Klimaplan for Hordaland, Regional planstrategi for Hordaland Hordaland skaper verdier Handlingsplan for trafikksikring i Hordaland, Regional Transportplan for Hordaland Vurderte alternativ Planprogrammet bør ha med ein omtale av prosessen fram mot oppstart av formelt planarbeid, kva alternativ som har vore vurderte, og silingsprosessen/kvifor alternativ er forkasta. Alternativ som skal utgreiast 0-alternativet 0-alternativet er dagens situasjon i trafikk, vegsystem og arealbruk, og sannsynleg utvikling dersom nytt brusamband ikkje vert bygt. Det vil seie at tiltak som alt ligg inne i vedtekne planar og løyvingar av midlar, forventa trafikk, befolkningsutvikling og arealutvikling mm skal vere ein del av 0- alternativet. 0-alternativet er samanlikningsgrunnlaget, og i konsekvensutgreiinga skal sannsynleg utvikling av dagens situasjon vurderast opp mot konsekvensane av å byggje ny bru. Dagens situasjon/0-alternativet bør skildrast for alle utgreiingstema. Ny bru skildring av tiltaket og viktige plantema Planprogrammet må skildre tiltaket så langt som det er kjent ved utarbeiding av planprogrammet, og stille krav til kva som skal avklarast gjennom planarbeidet: 29

127 Tekniske løysingar Side 126 o Bru, utforming, geometri, breidde, høgde, gang/sykkelveg, overgang til veg o Vegstandard og dimensjonering, kryss og avkøyrsler, eventuelle behov for søknad om fråvik o Gang/sykkelveg o Grunntilhøve på land og i sjø o Handtering av massar, massebalanse Kostnadsoverslag (ANSLAG) Gjennomføring / anleggsperiode Det bør utarbeidast kostnadsoverslag for anleggskostnader som kan nyttast som grunnlag i utrekninga av prissette konsekvensar. For 0-alternativet skal kostnadene berre omfatte vedtekne investeringar som vil bli gjort uavhengig av om det vert ny bru eller ikkje. Utarbeiding og kvalitetssikring av kostnadsoverslaget vert vanlegvis gjort med bruk av dataverktøyet ANSLAG, etter Statens vegvesens handbok 217, Anslags-metoden. Planprogrammet bør ha med at det for eventuelle vegnormalkrav som ikkje vert tilfredsstilt, må søkjast fråvik som ein del av planprosessen. 6.3 Konsekvensutgreiing Statens vegvesen ønskjer at konsekvensutgreiinga skal følgje vegvesenets metodikk for konsekvensanalysar. Utgreiinga bør omfatte både prissette konsekvensar og ikkje prissette konsekvensar 2. Konsekvensutgreiinga bør omtale Metode Prissette konsekvensar o EFFEKT-berekningar Ikkje prissette konsekvensar Prissette konsekvensar Med prissette konsekvensar vert meint samfunnsøkonomiske endringar som kan verdsettast og bereknast i kroner. Prissette konsekvensar vert utrekna i programmet EFFEKT, som er Statens vegvesen sitt verktøy for samfunnsøkonomiske analysar av veg- og trafikktiltak. Ikkje prissette konsekvensar Dei ikkje prissette konsekvensane omfattar endringar i landskap, nærmiljø/friluftsliv, naturmiljø, kulturmiljø og naturressursar som ikkje kan bereknast i kroner, men som skal vere ein fullverdig del av den samfunnsøkonomiske analysen. I samband med kommuneplanen er det utarbeidd verdi- og temakart som vil vere viktig grunnlag for planprogram og planarbeid. Temakartet omfattar funksjonell strandsone, kjerneområde landbruk, biologisk mangfald, verneområde, friluftsområde, kulturminne og inngrepsfri natur. Mykje informasjon kan hentast frå eksisterande databasar og kjelder. Framlegg til planprogram og høyringa av programmet må avklare om det skal stillast krav til ytterlegare undersøkingar, eller om kunnskapsgrunnlaget for å vurdere konsekvensar er tilstrekkeleg. Konsekvensutgreiinga bør omfatte konsekvensar i anleggsperioden. 2 Statens vegvesen handbok 140, Konsekvensanalyser. 30

128 Landskap Side 127 Landskapstypar i heile Hordaland fylke er kartlagt og verdivurdert i fylkeskommunal regi. I overordna, regional samanheng er Sandnesosen klassifisert som middels bredt fjordløp, og plassert i verdiklasse 2, vanleg førekomande landskap. På den bakgrunnen er det rimeleg å anta at konfliktgraden i hovudsak er knytt til lokale landskapssamanhengar, og at det er konsekvensane av nær- og fjernverknad lokalt som bør vektleggast. Fordi høgda på brua vil ligge over eksisterande veg og terreng, vil tilførslevegane krevje til dels store terrengendringar lokalt. Kabelfester og konsktruksjonar vil og krevje areal. Det bør derfor utgreiast korleis bru og tilførslevegar kan formast med størst mogleg omsyn til omgjevnadene. Det omfattar både konkrete fysiske inngrep og arealbruksendringar, og visuelle konsekvensar. Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø kan i denne samanhengen definerast som det daglege opphaldsmiljøet knytt til bustader og fritidshus på begge sider av fjorden, der veg og bru vert liggande tett på. Nokre bustadar vil verte råka av tiltaket. Område for barn og unge er særleg viktig og bør omtalast særskilt. Friluftsliv er definert som opphald og fysisk aktivitet / rekreasjon i friluft og på fritid. Friluftsaktivitet i planområdet vil vera båtliv, fjellturar, bading, fiske, men også innfallsportar til område som vert nytta til dette. Viktige område bør kartleggast og konsekvensane av tiltaka skildrast. Naturmiljø Det er ikkje kjente registreringar av biologisk mangfald i området. Planprogrammet bør avklare om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg, eller om det bør gjerast supplerande undersøkingar. Det gjeld også område i sjø, der anleggsarbeid, utfylling, endringar i straumforhold og trafikk kan få konsekvensar. Kulturminne og kulturmiljø Det er fleire kjente kulturminne i området. På Sandnes-sida omfattar dette kyrkja, kyrkjegarden, og hamneområdet, som utgjer eit heilskapleg miljø. Det er også fleire SEFRAK-registrerte bygningar. På andre sida av fjorden er det kjent eit fjerna busetnadsfunn på Duesundøy. Det er og registrert marine kulturminne; skipsvraket D/S Masfjord. Planprogrammet bør avklare om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg til å vurdere konsekvensane av plan og tiltak, eller om det bør gjerast supplerande undersøkingar. Det gjeld både på land og område i sjø. Naturressursar Temaet omhandlar landbruk, fiske, havbruk, vatn, berggrunn og lausmassar som ressursar, og omfattar for eksempel akvakulturlokalitetar og landbruksområde i området som kan verte påverka. Viktige ressursområde bør kartleggast og konsekvensane av plan og tiltak skildrast. Lokal og regional utvikling I vegvesenets metodikk handlar temaet om synleggjering av konsekvensar for befolkning, lokalsamfunn, kommunar eller regionar. Det kan for eksempel vere mål eller problemstillingar som ikkje kjem fram under prissette og ikkje prissette konsekvensar i den samfunnsøkonomiske analysen. Både lokal utvikling i Masfjorden og nabokommunane og regional utvikling i aksen Bergen Nordhordland er ein del av bakgrunnen for bru-prosjektet, både når det gjeld folketal, busetnad og næring. Planprogrammet bør omtale ønska og forventa utvikling og ringverknader, og seie noko om korleis ein skal drøfte måloppnåing og konsekvensar av plan og tiltak. 31

129 Farlei og maritime forhold Side 128 Masfjorden er klassifisert som bi-lei i Forskrift av om farleier. Planarbeidet skal fastsette krav til høgde, breidde og djupne på seglløpet. Planprogrammet bør vurdere om det er andre forhold som kan ha innverknad på val av bruløysing og som bør utgreiast, for eksempel straum- og vindforhold. Vidare bør planprogrammet stille krav til at eventuelle konfliktar med annan arealbruk og/eller trafikk i sjø skal avdekkast, og konsekvensar for seglingslei/maritime forhold skildrast. Støy og ureining Retningsline for handsaming av støy i arealplanlegging. T-1442/2012. krev i prinsippet støyfagleg utgreiing av alle reguleringsplanar. Retningslina har også krav til bygg- og anleggsstøy for nærliggande busetnad. Planarbeidet bør omfatte utarbeiding av overordna støyutgreiing med støykotekart for tiltaket Fare for annan ureining og utslepp vil i hovudsak vere knytt til anleggsverksemd og etablering av fyllingar og eventuelle brufundament i sjø. Planprogrammet bør vurdere om det er behov for eigne utgreiingar. Samfunnstryggleik risiko- og sårbaranalyse 4-3 i plan- og bygningslova stiller krav om risiko- og sårbaranalyse ved utarbeiding av alle arealplanar. For planarbeidet er trafikktryggleik på land og fjord sjølvsagt viktig, i tillegg er skredfare aktuelt på Sandnes-sida. Det bratte terrenget gjer at planområdet her er omfatta av aktsemdsområde for snøog steinskred i nasjonal skreddatabase ( 6.4 Samla vurdering og tilråding På grunnlag av utarbeiding av områdeplanen med konsekvensutgreiing bør det gjerast ei oppsummering av tiltaket, konsekvensar, og eventuelle avbøtande tiltak for å motverke negative konsekvensar. Det bør og seiast noko om vidare planprosess, eventuelle plankrav og behov for oppfølgjande undersøkingar. 6.5 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) I samsvar med plan- og bygningslova 4-3 skal det i samband med utforming av planar for utbygging gjennomførast risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunestyret i Masfjorden vedtok i sak 094/10, i møte , akseptkriterie og matrise som skal leggjast til grunn ved risiko- og sårbarheitsanalyse. Denne vert lagt til grunn for områdeplanen. Omsynet til samfunn, miljø og økonomi skal vurderast. 32

130 Side KONSEKVENSUTGREIING 7.1 Forskrift om konsekvensutgreiing I følgje plan- og bygningslova 4-3 skal det for reguleringsplanar som kan ha vesentlege verknader for miljø og samfunn utarbeidast ei konsekvensutgreiing; ei vurdering og skildring av planens verknader for miljø og samfunn. Forskrift om konsekvensutredninger (KU) 2 og 3 omtalar nærare kva tiltak som utløyser kravet om konsekvensutgreiing, jf. plan- og bygningslova Det føreståande planarbeidet medfører krav om konsekvensutgreiing fordi det omfattar: Planlegging av nytt Masfjordsamband I arbeidet med reguleringsplanen vil ulike brutypar verta vurdert for å få den best tilpassa løysinga og med omsyn på kostnader. Veganlegget som skal planleggast kjem nær opp til tettstaden Sandnes. Difor er det viktig å synleggjere konsekvensar for tettstaden og miljøet ved kyrkja. I planprogrammet skal verknadene av planen skildrast og vurderast. Datagrunnlag og metodane som ligg til grunn for arbeidet skal og synleggjerast jf. KU vedlegg III. Kva alternativ som er vurdert skal gjerast greie for. Behovet for nærare undersøking skal vurderast. 7.2 Tema i konsekvensutgreiinga Følgjande tema skal vurderast i konsekvensutgreiinga: Helse Synleggjera kva redusert køyretid kan bety for helsetenestene i området Støy Det må utarbeidast ny støyrapport for den nye situasjonen. Dette skal gjerast i samsvar med T Universell utforming (UU) Synleggjering av løysingar for UU spesielt i gangog sykkelvegnettet. Tilgjengelig uteområde og gangog sykkelvegnett Synleggjering av tilkomst til uteområda som kan verte råka av tiltaka i planen. Trafikk avvikling Det skal utarbeidast prognosar for framtidig trafikk. Ein trafikkanalyse skal m.a. synleggjere framkomsten på vegnettet. Endringar for kollektivtrafikken skal synleggjerast. Beredskap og ulukkesrisiko Brua med tilførselsvegar skal òg vurderast med omsyn til beredskap og ulukkesrisiko. Forholdet til godkjende planar Eventuelle konfliktar med godkjende planar skal tydeleggjerast. Landskap arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Løysingar, vurderingar og prioriteringar som vert gjort skal synleggjerast. Nærmiljø barn- og unges oppvekstvilkår 33

131 Støyutsette område skal synleggjerast saman med tiltak for om mogleg å redusera Side 130 verknader. Kulturminne Det er registrert automatisk freda kulturminne i planområdet. Omsynet til desse må synleggjerast og drøftast. Samferdsle Ei synleggjering av data for reisande med kollektiv transportmidlar må liggje føre. Den nye situasjonen må vise til gode løysingar for kollektiv transportmidlar. Situasjonen for skipstrafikken må analyserast og drøftast Trafikktryggleik Det vert lagt til rette for at køyrande på vegane skal kome raskare fram. I løysingane som vert valt skal omsynet til tryggleik for dei køyrande, gåande og syklande synleggjerast. Nærleiken til Sandnes Planområdet er nært tettstadsmiljøet på Sandnes. Løysingane som viser overgangen til kulturlandskapet skal visast. Kostnader Gjennom anslagsmetoden vil vi få fram kostnader knytt til Masfjordbrua. Natur Ved planlegging av tiltak i område der det ikkje er gjennomført tiltak tidlegare, skal verknader av evnt. tiltak vurderast i forhold til biologisk mangfald. 7.3 Oppsummering av utgreiingsbehov Tema Moglege verknader Kjent kunnskap Utgreiingsbehov Helse Brua vil gje raskare responstid til helsetenester Enkel drøfting Støy Auke i støybelastninga som konsekvens av anlegga, for eigedomar som grensar til brua Støyrapport for den nye situasjonen i samsvar med T Gang-/sykkelveg Gang- og sykkelveg over fjorden. Synleggjering av gangog sykkelvegsystemet gjennom kart og illustrasjonar. Trafikk avvikling Endring i trafikkmønster. Auka trafikk på fylkesveg 570 når brusambandet er etablert Trafikkprognose må utarbeidast. Beredskap og ulukkesrisiko Nytt veganlegg må planleggast for å sikre tryggleik både for trafikkantar på brua og for båtar på sjøen Akseptkriterie og matrise godkjent av kommunestyret Gjennomføre ROS analyse. Skipstrafikk på fjorden Bru kan påverke farleia negativt for God og trygg passasje er viktig for båt/ Drøfta behovet samfunnet har for god 34

132 båttrafikken skipstrafikken Side 131 og trygg tilgjenge for skipstrafikk no og i framtida. Definere behova til farleia, og drøfte driftsform/ driftsrutinar om ein vel bru med sluseopning. Landskap, arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet Bru med tilhøyrande veganlegg vil kunne gje området eit nytt uttrykk. Skildring av den nye situasjonen gjennom 3D illustrasjonar med tekst. Nærmiljø, barn- og unge sine oppvekstvilkår Bustadområda som grenser til fylkesveg 570 kan gjennom auka trafikk få ulemper Meir biltrafikk medfører ulemper for barn og unge Synleggjering av den nye situasjonen. Kulturminne Kjente og ukjente kulturminne kan verte påverka av veganlegget. Kjente kulturminne er registrert av riksantikvaren i databasen Askeladden. Avklara behovet for eventuelle undersøkingar. Ved funn må omsynet til kulturminna utgreiast. Samferdsle Tiltaket kan gje konsekvensar for reisande med kollektivtransport. Statistikk frå Skyss Skildring av kollektivløysing i den nye situasjonen. Trafikktryggleik Den nye situasjonen kan gje dei mjuke trafikantane dårlegare vilkår. Drøfting av trafikksituasjonen på fylkesveg 570 gjennom tettstaden Sandnes Natur Det nye veganlegget kan påverka naturmiljøet rundt seg Ulike databasar: Miljøstatus i Hordaland, naturbasen, artsdatabanken Synleggjering og vurdering, jf. naturmangfaldslova Kostnader Samfunnet sine kostnader med tiltaket knytt til bygginga av tiltaket, innløysing av areal, tiltak for å redusera støy m.m. Gjennomføra anslagsmøte for å rekne ut anleggskostnader. Byggherrekostnadane må avklarast Finansiering Høg brukarbetaling kan gje ulemper. Høg grad av fylkeskommunale vegmidlar kan utsetja prosjektet. Momskompensasjon frå fylket Ferjeavløysingsmidlar Kommunal eigenfinansiering Avklara nasjonale og regionale rammer for finansiering. Drøfte realistiske finansieringsmodellar med ulik grad av brukarbetaling og lokal medverknad. 35

133 8 INNHALD I ENDELEG GODKJEND PLAN Side 132 Den godkjende planen skal setjast saman av plankart i samsvar med regelverket, planføresegner og planomtalen. Planomtalen skal innehalde følgjande: Samandrag Bakgrunn Skildring av planprosessen Planstatus og rammeføresetnader, eventuelt avvik frå overordna plan Skildring av planområdet, eksisterande tilhøve Skildring av framlegg til plan o Vurderingar og val som er gjort i arbeidet, med vektlegging av korleis ein kom fram til brutype o Skildring av planløysingane o Illustrasjonar og detaljutforming Verknader av planforslaget ROS analyse og konsekvensutgreiing Innkomne merknader og innspel Konklusjonar

134 9 KJELDER OG GRUNNLAGSMATERIALE Side 133 Kommuneplan for Masfjorden Kartlegging av sjøbotn (kotekart) og lausmassar. Geomap as, januar 2011 Kostnadsoverslag for flytebru og hengebru over Masfjorden. Statens vegvesen Vegdirektoratet, notat Teikning K101 og K102, Skisser for flytebru og hengebru. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Teikning K110, Bru over Masfjorden, Oversikt. Statens vegvesen Vegdirektoratet, Skisser av mogleg vegtilknyting på Duesundøy og Masfjordnes. Statens vegvesen Region vest, mars 2012 Trafikk- og finansieringsanalyse, forprosjekt Masfjordsambandet. Innspel til Regional Transportplan for Hordaland Siv.ing. Helge Hopen, mai 2012 Geologisk rapport for kommunedelplan Masfjordsambandet, ilandføring av bro. Sweco rapport av Skisser frå LMG Marine (2013) 37

135 Side 134 REGIONALAVDELINGA Planseksjonen - REG AVD Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Dato: Vår ref.: 2014/ Saksbehandlar: pernord1 Dykkar ref.: Fråsegn til oppstart og planprogram for reguleringsplan for bru over Masfjorden - Masfjorden kommune Vi viser til brev datert om oppstart av arbeid med områderegulering for bru over Masfjorden med planprogram. Hovudføremålet med reguleringa er å få ferjefri kryssing av Masfjorden. Føremålet er i hovudsak i samsvar med kommuneplan der bru over Masfjorden er eit hovudtema i planperioden Kommunen har vurdert at planen utløyser krav om konsekvensutgreiing. Hordaland fylkeskommune vurderer planprogrammet og oppstartmeldinga ut i frå fylkeskommunens sektoransvar og målsettingar i regionale planar. Flyfoto av planområdet. Kjelde: Finn.no Vurdering og innspel Relevante planfaglege innspel Planprogrammet beskriv planprosessen med utgreiingsbehov og utgreiingstema på ein oversiktleg måte. Sentrale tema er tatt med. I det følgjande gjer vi nokre presiseringar. Akvakultur Planarbeidet må synleggjera verknader for akvakulturaktivitet i området, med hovudvekt på lokalitetar innanfor brua.

136 Side 135 Side 2/3 Landskap, arkitektur og estetikk Ei bru over Masfjorden vil uansett løysingsalternativ vera eit stort landskapsinngrep. Utforming, materialval og fargeval, med tilknyting til landskapet på begge sider må tilleggjast stor vekt. Planen bør presenterast med gode og realistiske illustrasjonar av løysingar med påverknad, inngrep og endring av landskapsbiletet. Barn og unges interesser Det er viktig å sikra barn og unge sine interesser ved å utvikla trafikksikre løysingar, men løysingar som og gjer det lett for barn og unge å ferdast i sitt nærmiljø, utan store barrierar. Ei bru over fjorden bør utformast slik at den ikkje vert ein barriere for barn og unge, og at vert mogeleg å kryssa fjorden til fots og ved bruk av sykkel. Friluftsliv Områda vest for ferja og for vegen på Duesundøy er definert som regionalt viktig friluftsområde. Dette er eit moment som må tilleggjast vekt ved val av løysing og ved utforming. Kulturminne Viser til brev av med vedlegg, med melding om oppstart av arbeid med områdeplan og høyring av planprogram for bru over Masfjorden mellom Duesundøy og Sandnes. Planprogrammet viser på s. 7 under Kulturminne og kulturmiljø til at det er kjent fleire kulturminne i området: På Sandnes-sida omfattar dette kyrkja, kyrkjegarden, og hamneområdet, som utgjer eit heilskapleg miljø. Det er også fleire SEFRAK-registrerte bygningar. På andre sida av fjorden er det kjent eit fjerna busetnadsfunn på Duesundøy. Det er og registrert marine kulturminne; skipsvraket D/S Masfjord. Planprogrammet bør avklare om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkeleg til å vurdere konsekvensane av plan og tiltak, eller om det bør gjerast supplerande undersøkingar. Det gjeld både på land og område i sjø. Planproduktet, spesielt arealplankartet og føresegner/retningsliner, bør vera konkret og oversiktleg slik at det er minst mogleg konflikt med kulturminneinteresser. Freda kulturminne bør visast på plankart som bandlagt areal. Vi vil rå kommunen til å bruka dei databasane og kjeldene som er tilgjengeleg når det gjeld arealdisponering i forhold til kulturminneinteresser. Her kan nemnast Riksantikvaren sin database Askeladden ( når det gjeld automatisk freda kulturminne, vedtaksfreda kulturminne og listeførte kyrkjer/gravplassar. SEFRAK-registeret over nyare tids bygningar/ruinar. I tillegg er det viktig å få fram informasjon om kulturminne som t.d. steingardar, vegar, vegfar, sjøbruksmiljø, marine kulturminne etc.). I samband med at oppstartsmeldinga for områdeplan og høyring av planprogram omfattar store areal i sjø, må saka oversendast Bergen sjøfartsmuseum (BSM) for vurdering. Undersøkingsplikta etter 9 i Kulturminneloven skal utførast i samband med reguleringsplan. I utgangspunktet ser det ut til at slik det vert skissert i oppstartsmeldinga vil alternativet med flytebru og rundkjøring på kote +10 vera det mest skånsame for kjende kulturminne og kulturlandskap på Sandnessida på landarealet. Avstand til ilandføringspunkt er over 300 meter og ein unngår oppbygging og høge skjeringar i terrenget. Næringsutvikling Effektiv transport er eit viktig element for effektiv drift og produksjon både i offentleg og privat regi. Regional næringsplan for Hordaland «Næring til fortrinn» har som ein av tre hovudstrategiar: «Ein velfungerande bergensregion og attraktive regionale senter.» Under dette: «Sikre at infrastrukturen er tilpassa næringslivet sine behov.» Vi vurderer ny bru som eit tiltak i samsvar med desse målsetjingane. Når det gjeld medverknad er det i planprogrammet lagt opp til eit informasjonsmøte og brev til dei som er direkte råka av tiltaket. Vi vil tilrå at ein legg opp til litt breiare medverknad, t.d. ved å sikra dialog med næringsinteresser. Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

137 Side 136 Side 3/3 Samferdsel Fylkeskommunen er positiv til at ein under 7.2 Tema i konsekvensutgreiinga nemner at ein under Trafikkavvikling og Samferdsle set fokus på gode løysingar for kollektivtransporten. Vi ber om at det under planarbeidet vert tatt kontakt med Skyss for innplassering av eventuelle busshaldeplassar både på Sandnessida og Duesundøy. Vi gjer merksam på at det er tatt inn følgjande om bru over Masfjorden i framlegget til Regional Transportplan som skal handsamast på fylkestinget i desember 2014: «Kostnadane (ved brua) vert truleg av ein slik storleik at tiltaket vanskeleg kan late seg gjennomføre utan ekstern medfinansiering. Tiltaket ligg på det øvrige fylkesvegnettet.» Meir informasjon Meir informasjon om plantema, rettleiarar og statistikk/kart kan ein finne på nettsidene våre Oppsummering Hordaland fylkeskommune peikar på at brua som del av fylkesvegnettet truleg krev ekstern medfinansiering. Vi ber om at Skyss vert involvert i planarbeidet med tanke på tilrettelegging for kollektivtilbod. Vi rår til at næringslivet i regionen vert tatt aktivt med i medverknadsprosessen. Det er viktige kulturmiljø i innanfor planområdet, dette må vektleggjast og utgreiast og undersøkjast tilstrekkeleg. Tiltaket har vesentlege verknader på landskapet og dette må få stor vekt, og illustrerast godt i planprosessen. Vi ønskjer Masfjorden lukke til med dette omfattande planarbeidet. Marit Rødseth plansjef Per Morten Ekerhovd fylkeskonservator Brevet er godkjent elektronisk og har derfor inga underskrift. Sakshandsamar: Per Nordmark, planseksjonen, regionalavdelinga Lars Øyvind Birkenes, kulturminnevern og museum, kultur- og idrettsavdelinga Nils Egil Grude, transportplanseksjonen, samferdselsavdelinga Kopi til: Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Hordaland fylkeskommune Agnes Mowinckels gate 5 PB Bergen Tlf: e-post: hfk@hfk.no Foretaksnr. NO mva. Kontonr. [ ]

138 Side 137 Fra: Jon Birkeland Sendt: 4. desember :56 Til: Post Masfjorden kommune Kopi: Sveinung Toft; Emne: Fw: Planprogram-Bru over Masfjorden, brev fra Jon og Anne Birkeland Vedlegg: Brev til Masfjorden Kommune pdf SENDER PÅ NYTT, DA OPPGITT MAILADRESSE ( I DERES BREV ) IKKE FUNGERER! Original Message From: Jon Birkeland To: postmottak@masfjorden.kommune.no Cc: birkanne@online.no Sent: Thursday, December 04, :39 PM Subject: Planprogram-Bru over Masfjorden, brev fra Jon og Anne Birkeland Viser til mottatt brev fra Dere med referansenummer 14/704-14/4061. Vi har lest gjennom Planprogrammet og registrerer at vi blir sterkt skadelidende dersom broen blir realisert. Vi vedlegger brev datert som gir vårt klare syn på saken. Brevet blir sendt som e-post og også som brevpost. Vi ber om Deres skriftlige tilbakemelding på at brevet er blitt mottatt og registrert. Mvh Jon & Anne Birkeland

139 Side 138 Masfjorden Kommune Austfjordvegen Masfjordnes Mail : postmottak@mastjorden. kommune Dato: 03j Deres referanse : A61 VEDR.: PLANPROGRAM. BRU OVER MASFJORDEN Viser til Deres brev datert 17.10,2014. Vi har na lest gjennom dokumentet " Planprogram for omr6deplan bru over Masfjorden". Folgende 3 alternativer skissert: 1. lkke bvsqinq av bro. ( O-alternativet ) Dette alternativet er det aller beste for oss, da vi far beholde v6r kjere hytte og vdrt landsted (Frihavn, /1 3). 2. Bvgqinq av bro - med landinqspunkt pa daqens ferqekai pa Sandnes. Dette alternativet er den nest beste losning for oss. Dersom dette blir realisert, vil vi undersske muligheter for okonomiskompensasjon. PA forste side i Planprogrammet er det en fotomontasje fra LMG Marine som viser at landingspunktet er pd dagens fergekai pa Sandnes.. Men vi stiller oss undrende til at det i beskrivelsen pa side 10 er oppgitt at dette landingspunkt ikke er vurdert. Er fotomontasjen en feilakt$ informasjon? 3. Bvqqing av bro - med landinqspunkt pi vir hvtte/eiendom. Dette alternativet er den verste oq mest sorgeliqe losning for oss, da v6r hytte vil bli revet og vi vil miste virt landsted Dersom dette blir realisert, vil vi rettslig kreve skonomisk kompensasjon, slik at erstatningsbelop gir oss mulighetil A erverve tilsvarende landsted enten i Mastjorden kommune eller ovrig kommune i Hordaland.

140 Side 139 Med referanse til Regional Transportplan , var broprosjektet ikke medtatt. Hvordan broprosjektet nd kan f6 et storre fokus til Regional Transportplan 2017-Z0ZB, er vanskelig 6 forstd, basert pa folgende aktuelle faktorer :. Opprustning av " indre hovedvei " - E39 via Romarheim.. Opprustning av " ytre hovedvei '- RV 57 via LeirvAg/Slovig. o Forventet kommune-sammenslsing med Lindds og Gulen.. BomPelgefinansiering av kommunens innbyggere.( 156r eller mer ) o Antatt AOf 16rsdogntrafikk ) pa ca S00.( ljtgjar 5}o/o av kommunens innbyggere ) o Totalkostnad over 1.0 milliard kroner. o Prioritering fremfor ovrige fylkeskommunale vegplaner De oppgitte faktorer / realiteter vil sannsynligvis g)are prosjektet vanskelig A realisere. S6ledes er vi fortsatt "optimister ", og hiper at vdrt kjare landsted vil kunne anvendes og v@re ubersrt bade for oss og vare barn - i mange tisr fremover. Med vennlig hilsen 7" /,,/,/,..y' / Jon & Anne 60 car.ns- B*tbr,t""tJ" Bergen

141 Side 140

142 Side 141

143 Side 142 Masfjorden kommune Austfjordvegen MASFJORDNES Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 323 Dykkar dato: Dykkar ref.: 14/704-14/3981 Sakshandsamar: Toralf Otnes 1 Innspel til varsel om oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for bru over Masfjorden - Masfjorden kommune Vi syner til brev datert Saka gjeld varsel om oppstart av arbeid med områdereguleringsplan for bru over Masfjorden. Føremålet med planarbeidet er å legge til rette for bygging av bru over fjorden. Det er utarbeidd framlegg til planprogram for planarbeidet. NVE har ingen merknader til planframlegget. Med helsing Brigt Samdal regionsjef Toralf Otnes senioringeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

144 Side 143

145 Side 144

146 Side 145 Fra: Sendt: 17. november :58 Til: Post Masfjorden kommune Emne: Til uttale - Oppstart - Bru over Masfjorden - Områdeplan - PlanID Vi syner til brev dagsett og melding om oppstart av planarbeid til planprogram for bru over Masfjorden. Fylkesmannen legg til grunn at planarbeidet er i samsvar med overordna plan og at det ikkje er i strid med nasjonale føringar for arealpolitikken. Fylkesmannen poengterer at alle planar etter plan- og bygningslova skal inkludere vurdering av folkehelseperspektivet, jf. plan- og bygningsloven 3-1. Planlegginga skal vere helsefremjande gjennom å fremje faktorar som styrkjer helsa og livskvaliteten, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova 4. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. Regional plan for folkehelse Alle planar krev god medverknad og barn og unge skal vere høyrd og teke omsyn til i planprosessen. Vi minner vidare om at dei konsekvensane reguleringsplanen har for endra arealbruk skal vurderast i høve til naturmangfaldet, og at dette må kome tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova 7 til 12. Fylkesmannen vil elles gjere merksam på at ROS-analysen må nytte akseptkriteria som er i tråd med byggteknisk forskrift (TEK 10). Analysen må vidare, som presisert i plan- og bygningslova, sjå på risiko både innanfor og utanfor planområde som kan påverke tiltaket, og eventuell endra risiko som følgje av tiltaket. På nettsida kan ein hente nyttige tips til planlegging. Vi ønskjer lykke til vidare med planarbeidet. mvh Jan Vidar Voster Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Fylkesmannen i Hordaland

147 Side 146

148 Side 147

149 Side 148

150 Side 149

151 Side 150

152 Side 151

153 Side 152 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FE - 49, FE /101 Saknr Utval Type Dato 023/2015 Formannskapet PS Arbeidsgjevarpolitiske utfordringar - innspel til mellomoppgjeret T Debatthefte% Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune har fylgjande tilbakemelding til spørsmåla i debattheftet «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret 2015»: 1. Fordeling av eventuelle lønsmidlar: Intensjonen med lokale forhandlingar er mellom anna å rette opp skeivheiter og å prioritere enkelte grupper/ stillingar ut frå lokale utfordringar og behov den enkelte kommunen har. Det krev store ressursar å gjennomføre lokale forhandlingar; spesielt i kapittel 4. Me meiner at lokale forhandlingar annan kvart år (i kap. 4) stettar kommunen sine behov for lokale tilpassingar på løn. Eventuelle lønsmidlar til disposisjon i mellomoppgjeret 2015 kan difor fordelast sentralt. 2. Endringar i hovudavtalen: Ingen spesielle merknader til dette punktet. 3. KS` bidrag i prosessen: a. Viktig at KS bidrar til å at det vert reelle forhandlingar. Partane sentralt må formidle tydeleg kva som er mogeleg å forhandle om, og bidra til å tydeleggjere handlingsrommet for dei som skal forhandla lokalt. KS bør vidare laga utfordringsdokument der lærarane sin situasjon og behov, samt skuleeigarane sine utfordringar vert drøfta særskilt, og forslag til tiltak vert sendt på høyring til kommunane. b. Ha oversyn over- og formidle gode døme på lokalt inngåtte avtalar, samt evalueringar/ resultat i ettertid. 4. Pensjon: a. Mange kommunar har utfordringar med rekruttering, jf. deltidsstillingar og helgeproblematikk. Det er difor viktig med pensjonsordningar som gjer at medarbeidarar har interesse av å jobba så lenge som mogeleg. b. Pensjonsordninga er svært dyr for kommunane. Arbeidsgjevar sine kostnadar har auka mykje dei siste åra, medan medlemmene sitt bidrag er konstant, noko debattheftet omtalar. I utgangspunktet må ein jobbe for at pensjonskostnadane til kommunen ikkje vert auka. Om det likevel vert innført ordningar som medfører auka pensjonskostnad, må det vurderast om medlemane sin del også skal aukast. I utgangspunktet bør ein prøva å vidareføra novererande pensjonsystem sine hovudtrekk.

154 Side Leiing: Det er viktig at KS støtter opp om lokale initiativ med planlegging og gjennomføring av leiarutvikling. KS-konsulent bør vera ein viktig ressurs for kommunane når det gjeld opplæring og leiarutvikling. Denne ressursen må vidareførast, saman med ei fleksibel ordning for bruk av OU-midlar. Saksopplysningar: Bakgrunn: I samband med mellomoppgjeret i 2015 har KS sendt ut debattheftet Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og mellomoppgjøret 2015» til medlemane (kommunane). Medlemane vert gjennom dette invitert til dialog om mål og prioriteringar i forkant til strategikonferansane som vert arrangert fylkesvis. I forkant av strategikonferansane og fylkesmøta ynskjer derfor KS at politisk nivå i kommunane handsamer spørsmåla/ tema i debattheftet, som grunnlag for vidare arbeid. KS ønskjer spesielt at del 1 i heftet vert handsama politisk i kommunane. Vurdering: Rådmannen vil visa til at det er viktig at medlemspolitikken til KS vert forankrast godt, for at KS skal kunna ha ein trygg og god forhandlingsposisjon. Vidare er det viktig at det ikkje oppstår tvil om det mandatet KS har i samband med forhandlingar, og at dette attspeglar medlemskommunane sine behov og ønskjer. For Masfjorden kommune er lokale forhandlingar svært ressurskrevande, sett opp mot andre viktige oppgåver som må gjerast innanfor arbeidsgjevarfunksjonen, og ein rår difor til at ein opprettheld ordninga med lokale forhandlingar i kap. 4 berre kvart andre år. Samstundes ser ein at forankringa KS hadde i samband med det siste hovudoppgjeret i 2014 kunne vore langt betre, og at prosessane for å sikra godt eigarskap til KS sitt mandat før forhandlingar skjer er viktig i framtida.rådmannen meiner difor at på område med stort politisk engasjement t.d. det som gjeld nye arbeidstidsavtalar og liknande bør KS sikre forankringa betre i kommunane. Til dømes kan det lagast eigne utfordringsdokument der alle sider vert drøfta grundig med forslag til tiltak. Desse dokumenta må sendast på høyring frå KS til kommunane, og til slutt drøftast og forankrast både fylkesvis og sentralt. Tilrådinga sitt punkt 3 fangar opp dette. Mange kommunar har utfordringar med rekruttering, jf. deltidsstillingar og helgeproblematikk. Det er difor viktig med pensjonsordningar som gjer at medarbeidarar har interesse av å jobbe så lenge som mogeleg. Men pensjonsordninga er svært dyr for kommunane. Arbeidsgjevar sine kostnadar har auka mykje dei siste åra, medan medlemmene sitt bidrag er konstant, noko debattheftet omtalar. I utgangspunktet må ein jobbe for at pensjonskostnadane til kommunen ikkje vert auka. Om det likevel vert innført ordningar som medfører auka pensjonskostnad, må det vurderast om medlemane sin del også skal aukast. I utgangspunktet meiner likevel rådmannen at ein bør vera forsiktig med å gjere store endringar med eksisterande pensjonssystem, då dette har vore eit viktig gode for mange som arbeider i kommunal sektor, og har vore viktig for å behalda og rekruttera personar til kommunale stillingar. Konklusjon Ein rår til at formannskapet drøftar innhaldet i det arbeidsgjevarpolitiske heftet og gjer vedtak punktvis, slik at alle spørsmål vert handsama.

155 Side 154 Invitasjon til dialog om Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015 Debattgrunnlag Kommuneforlaget

156 Omslag: MacDama Omslagsbilde: Shutterstock Sats: MacDama Trykk: Merkur-Trykk as Side 155

157 Side 156 Mellomoppgjøret 2015, ledelse på dagsorden Debattgrunnlag Til kommuner og fylkeskommuner KS formål er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser. God dialog med medlemmene er en forutsetning og avgjørende for å utforme en god medlemspolitikk. Strategikonferansene er de viktigste arenaene for denne dialogen. Fra fylkesmøtene som gjerne legges i tilknytning til strategikonferansene, får vi også innspill til KS prioriteringer det kommende året. Foto: Johnny Syversen 2014 KS sender ut debattheftet til medlemmene for at den enkelte kommune/fylkeskommune kan behandle det i forkant av strategikonferansene og fylkesmøtene. Medlemspolitikken må forankres godt for at KS skal ha en sikker og god forhandlingsposisjon. Derfor anbefaler KS at spørsmålene i debattheftet behandles og vedtas politisk. Det gjelder spesielt del 1 i heftet. De fylkesvise tilbakemeldingene på debattheftet framlegges for hovedstyret når forhandlingsmandatet vedtas. Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

158 Side 157 Innhold Del 1 Forhandlinger Mellomoppgjør pr Lønnsutvikling Økonomiske rammer Hovedavtalen revisjon pr SFS 2213 arbeidstidsavtale for undervisningspersonalet Pensjon... 9 DEL 2 - Ledelse på dagsorden...12 Dagens situasjon...12 Policy for god ledelse videre arbeid Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

159 Side 158 Del 1 FORHANDLINGER 1. Mellomoppgjør pr Tariffoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør der de sentrale parter i utgangspunktet kun skal forhandle om lønnsreguleringer. Som forklaringen under viser, vil det være lite penger igjen å forhandle om. 1.1 Lønnsutvikling 2014 Som følge av streiken ble lønnsveksten i KS-området redusert fra 3,3 prosent til om lag 3 prosent i 2014, som er lavere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet (3 ¼ prosent) for norsk arbeidsliv. 1.2 Økonomiske rammer 2015 I forbindelse med meklingen i 2014 konstaterte partene at utsiktene for lønnsutviklingen i frontfaget i 2014 var usikre. Partene ble enige om følgende: «Dersom rapporten «Grunnlaget for inntektsoppgjørene i 2015» fra Det tekniske beregningsgrunnlag for inntektsoppgjørene viser en høyere lønnsutvikling i frontfaget enn i KS-området fra 2013 til 2014 skal differensen legges til et troverdig anslag for lønnsveksten i frontfaget. Disse elementene vil være grunnlaget for rammen for oppgjøret 2015 i KS-området.» I tillegg har partene gjennom bestemmelsen om regulering 2. avtaleår i Hovedtariffavtalen på vanlig måte avtalt at forhandlingene skal føres på grunnlag av den alminnelige økonomiske situasjonen og utsikter for Det tas hensyn til lønnsutvikling for arbeidere og funksjonærer i LO/NHO-området, øvrige offentlige ansatte og andre sammenlignbare tariffområder. Nasjonalbudsjettet for 2015 anslår en lønnsvekst i norsk arbeidsliv på 3 ¼ prosent. Resultatet fra tariffoppgjøret i 2014 gir virkninger inn i mellomoppgjøret gjennom et stort overheng. Sammen med antatt lønnsglidning og allerede avtalte tillegg er derfor om lag 3,4 prosent av årslønnsvekstrammen allerede bundet opp før forhandlingene starter. Dette skyldes at overhenget, på grunn av lærerstreiken, blir om lag 0,4 prosentpoeng høyere enn beregnet under meklingen. Uansett vil det være lite å forhandle om ved oppgjøret i KS spør: 1. Skal eventuelle lønnsmidler til disposisjon i 2015 fordeles sentralt eller lokalt?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

160 Side Hovedavtalen revisjon pr Hovedavtalen er inngått for to år til og skal reforhandles høsten De to foregående avtaleperiodene var 4-årige. Ved siste revisjon ble avtalestrukturen i Hovedavtalen endret slik at hovedtariffavtalene for KS Bedrifts medlemmer i hhv. energiverk og konkurranseutsatte bedrifter har selvstendig konfliktadgang. Dette som en tilpasning til KS Bedrifts mer selvstendige posisjon. I Hovedavtalen del B, som gjelder kommuner og fylkeskommuner, ble det avtalt en ny bestemmelse om samhandling mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte ved kommunal samhandling. Denne blir særlig aktuell i prosesser med kommunestruktur. Generelt legger Hovedavtalen til rette for et best mulig samarbeid mellom partene på alle nivåer og viderefører prinsippet om at arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt finner hensiktsmessige løsninger for å ivareta gode prosesser for reell medvirkning gjennom ordningen med tillitsvalgte. Hovedavtalen regulerer videre tillitsvalgtes rettigheter og plikter, herunder tillitsvalgtes rett til permisjoner. KS spør: 2. Bør KS foreslå endringer i Hovedavtalen? I så tilfelle; på hvilke områder kan dette være aktuelt?? 3. SFS 2213 arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet Som et resultat av meklingen under tariffoppgjøret 2014, kom KS og forhandlingssammenslutningene fram til et anbefalt forslag om en ny sentral arbeids tidsavtale som ville gitt stort lokalt handlingsrom med gode ytre rammer for arbeidstid. Bakgrunnen for det anbefalte forslaget var enighet mellom partene om behov for mer systematisk samarbeid, evaluering og kunnskapsdeling blant lærerne, slik at skolen i større grad utvikler seg som en lærende organisasjon. Det anbefalte forslaget ble nedstemt av Utdanningsforbundets medlemmer, med påfølgende konflikt. Partene ble til slutt enige om en ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonale med virkning fra 1. august I ny arbeidstidsavtale er verken arbeidsårets lengde eller arbeidstid på skolen sentralt regulert, dette skal det forhandles om lokalt, ut fra lokale behov. Avtalen skal bidra til en positiv samhandlingskultur. Forhandlingene skal ta utgangspunkt i skolens og lærernes behov og de oppgavene som skal løses individuelt og i fellesskap for å ivareta elevenes læringsbehov og for å utvikle skolen. 8 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

161 Side 160 På nyåret gjennomfører de sentrale parter felles skolering i alle fylker. Hovedhensikten er å inspirere og oppfordre til tillitsbygging og gode lokale prosesser slik at man kan etablere en arbeidstidsordning som ivaretar den enkelte skoles behov til elevenes beste. KS spør:? Partene på kommunalt/fylkeskommunalt nivå må bidra til videre skolering på skolenivå slik at gode prosesser kan gjennomføres på alle nivåer i kommunen/fylkeskommunen, hvor behovene og målene på den enkelte skole legger grunnlaget for fastsetting av arbeidsår og arbeidstid. 3. Lokale forhandlinger om arbeidsårets lengde og arbeidstid på skolen forutsetter gode lokale prosesser og konstruktiv dialog knyttet til lokale utfordringer og lokale behov for organisering av lærernes arbeidstid til elevenes beste. På hvilken måte kan KS bidra til at prosessene og resultatet blir best mulig? 4. Pensjon Pensjonsordningen i offentlig sektor vil være et sentralt tema framover. Dette er en meget viktig sak - både for arbeidsgivere og arbeidstakere - og det er en sak som kommunene og KS har engasjert seg i og fortsatt vil engasjere seg sterkt i. KS mener det er behov for en ordning som bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden begrenser kostnadsveksten er tilpasset arbeidslinjen legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor gjør kostnadene mer forutsigbare Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har det vært ansett som ønskelig både av kommuner, stat og arbeidstakerne. For det andre er dette formalisert gjennom forskrift og overføringsavtale som forutsetter et felles pensjonsprodukt. KS mener dette bør fortsette. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. KS vil/har tatt initiativ overfor staten for å få igangsatt drøftinger om prosess og fram drift for å utvikle en pensjonsordning tilpasset folketrygden. Regjeringen har i sin politiske plattform uttalt at den vil fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen, arbeide for løsninger som minsker forskjellen mellom ordningene i privat og offentlig sektor, samt å gjennomgå alle lovbestemte aldersgrenser. Statsråden varslet i september at han nå vil sette fart på dette arbeidet i samspill med partene. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

162 Side 161 Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. Tjenestepensjonen i kommunesektoren er fastsatt i Hovedtariffavtalen, og må endres gjennom forhandlinger med arbeidstakerorganisasjonene. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, da lærere og sykepleiere er medlemmer av lovfestede ordninger. I kommunesektoren øker bekymringen knyttet til arbeidsgivers stigende og ufor ut sigbare pensjonsutgifter. Dette skyldes andre forhold enn endringer/forbedringer i pensjonsregelverket for de ansatte, hovedsakelig sterk reallønnsvekst, svært lave renter og økt levealder. I kommune sektoren er levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner innført for å motvirke økningen i pensjonskostnader etter hvert som folk lever stadig lenger. KS mener en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: Offentlige ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. Tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. Arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. Pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. KS forutsetter at det i tilknytning til arbeidet med å utvikle pensjonsordningen også ses på gjeldende særaldersgrenser. KS mener særaldersgrensene bør økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for særaldersgrenser. Hvorvidt ordningen vil innebære en økonomisk innsparing for kommunene, vil avhenge av hvilket ytelsesnivå den tar sikte på å gi. Gevinsten som følger av tilpasningen til arbeidslinjen i ny folketrygd tilfaller staten i form av økte skatteinntekter, og vil bare havne i kommunesektoren gjennom inntektene staten stiller til disposisjon for sektoren. Nærmest uansett hvordan pensjonsordningene utformes, vil det være store kostnadsutfordringer som må tas hensyn til når de KS spør:? 4. Er det spesielle forhold KS må statlige økonomiske overføringene til prioritere i arbeidet med pensjon? kommunesektoren fastsettes. De vil ikke kunne løses gjennom forhandlinger med 10 Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

163 Side 162 arbeidstakerorganisasjonene. Unntaket er fastsettelsen av arbeidstakernes bidrag til pensjonspremien som er fastsatt i Hoved tariffavtalen. I offentlig sektor har dette bidraget ligget konstant på 2 prosent, selv om arbeidsgivers bidrag er mangedoblet Faktaboks! Hovedavtalen. Tariffavtale mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene om grunnleggende spilleregler bl.a om forhandlingsordning, partsforhold, tillitsvalgtordning og samarbeid / medvirkning i arbeidslivet. HTA er forkortelsen for Hovedtariff avtalen i KS området. Hovedtariff avtalen er inngått mellom KS og arbeidstakerorganisasjonene med utløp 30. april 2016 og regulerer lønns- og arbeidsvilkår. Hovedtariffoppgjør. HTA inngås for 2-årige avtaleperioder fra 1. mai «partall år». I hovedtariffoppgjør er hele HTA oppe til revisjon og det føres samtidig sentralt lønnsoppgjør. Lønnsglidning er den delen av lønnsveksten som i sentrale tariffavtaler ikke kan tilskrives tariffmessige tillegg. Eksempelvis ansiennitetsopprykk og endringer i lønn ved skifte av stilling. Glidningen regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Overheng er en prosentvis beregning som beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av et år ligger over gjennomsnittsnivået for hele året. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg gitt tidlig i året. Overhenget regnes inn i den økonomiske rammen for lønnsoppgjøret. Pott. Sentralt avtalt beløp til rådighet for lokale forhandlinger (hjemlet i HTA pkt. 4.A.1) om lønnstillegg. Frontfagmodellen/forhandlings modellen innebærer at lønnsveksten koordineres i hele arbeidslivet. Lønnsveksten for industrien (front faget) brukes som «normalutvikling» og legger premissene for lønnsvekst i skjermede næringer/sektorer. Profilen på oppgjørene bestemmes innenfor den enkelte sektor. SFS 2213 er særavtalen som regulerer bestemmelser for undervisningspersonalet i kommunal og fylkeskommunal grunnopplæring og omtales gjerne som «Arbeidstidsavtalen». De sentrale forbundsvise særavtalene forkortes «SFS» og har en firesifret nummerserie innledet med 2* nummerserien er særavtaler for skole, barnehage m.m. Det er fire generelle særavtaler (SGS) og 14 forbundsvise særavtaler i KS-området. Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

164 Side 163 DEL 2 LEDELSE PÅ DAGSORDEN KS styrker arbeidet med ledelse i kommunesektoren. Det videreutvikles nå en policy for god ledelse og samspill mellom politikk og administrasjon. KS ønsker gjennom årets debatthefte konkrete innspill til det videre arbeidet. Dagens situasjon Kommunesektorens arbeidsgivermonitor viser arbeidsgiverutfordringer i kommuner og fylkeskommuner. I fylkeskommunen er rekruttering av virksomhetsledere og toppledere den største arbeidsgiverutfordringen. Faktaboks! Skodd for framtida KS lanserte i 2014 den arbeidsgiverpolitiske satsingen «Skodd for framtida». Vi viser fram sektorens arbeidsgiverutfordringer i framtida og hvilke strategier som kan møte dem. «Skodd for framtida» er et verktøy som kan stimulere og bidra til at flere utvikler egne framtidsrettede arbeidsgiverstrategier. Det er også en stor utfordring i kommunene, men her er det større utfordringer med sykefravær, deltidsarbeid, og evne til nyskaping og innovasjon. Alle fylkeskommuner og over 90 prosent av kommunene har iverksatt tiltak for å styrke lederkompetansen, og flertallet opplever at lederutvikling gir gode resultater. Toppledere og sektorledere er i stor grad menn, mens det er klart flest kvinner blant virksomhetsledere. Turnover blant rådmenn holder seg høy, fra 2011 til 2013 var den på 34 prosent. Rådmenn går ofte til rådmannsstillinger i andre kommuner. For sektorledere og virksomhetsledere er turnover også relativt høy, men disse går sjelden inn i tilsvarende stillinger i andre kommuner. 15 Ledere på ulike nivåer i kommuner og fylkeskommuner KVINNER MENN Antall Andel (%) Antall Andel (%) Totalt Toppledere ,4% ,6% 428 Sektorledere ,0% ,0% 2300 Virksomhetsledere ,3% ,7% 6231 Totalt , ,9% 8959 Kilde: PAI Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret 2015

165 Side 164 Drøye 80 prosent av fylkeskommunene og over 60 prosent av kommunene har vedtatt en arbeidsgiverstrategi. Styrket samarbeid og bedre ledelse trekkes fram som effekter. Kommunereformen stiller kommuner og fylkeskommuner overfor særskilte utfordringer knyttet til ledelse og arbeidsgiverpolitikk. Der kommunestyrer vedtar å utrede, plan legge eller gjennomføre sammenslåings prosesser, må kommunens rolle som arbeidsgiver fremstå på en god måte. Samspill og rolleforståelse mellom politisk og administrativ ledelse, gode prosesser for informasjon og medbestemmelse samt kunnskap om lov og avtaleverk er sentralt. Faktaboks FoU-prosjekt om «Arbeidsgiverpolitiske utfordringer ved kommunesammenslåinger»! I januar 2015 kommer en FoU-rapport om arbeidsgiverpolitiske spørsmål ved kommunesammenslåinger. Rapporten gir et kunnskapsgrunnlag med erfaringer fra norske kommuner som har slått seg sammen eller forsøkt å slå seg sammen, samt eksisterende forskning og erfaringer fra andre nordiske land. Samtidig publiserer KS Advokatene og KS Forhandling oppdaterte veiledninger om lov- og avtaleverk. Policy for god ledelse videre arbeid Samspillet mellom politikk og administrasjon er en vesentlig ramme for utøvelse av ledelse i kommunal sektor. En god forståelse og håndtering av arbeidsgiverrollen er sentralt, både i kommunestyret som øverste ansvarlige arbeidsgiver (som kollegialt organ), og av rådmannens administrative ledelse. Delegasjonsreglementet er særdeles viktig for samspillet og den daglige utøvingen av arbeidsgiveransvaret. Verktøyet fra KS for utvikling av lokale arbeidsgiverstrategier «Skodd for framtida», løfter fram god ledelse som nøkkelen for å nå felles mål. KS har definert god ledelse som å utfordre, støtte og stille krav til medarbeidere. Dette er lederverdier som er uavhengige av hvilket nivå eller hvilken sektor man jobber innenfor. Hensikten med å videreutvikle en policy for god ledelse er å støtte medlemmenes arbeid for godt samspill mellom politikk og administrasjon samt styrke arbeidet med å utvikle og rekruttere gode ledere. KS ønsker at policyen skal ta opp i seg det som kjennetegner god ledelse i kommunal sektor og hvordan kommuner og fylkeskommuner gjennom å rekruttere og utvikle gode ledere blir skodd for framtida. Policyen for god ledelse vil ha særlig oppmerksomhet på lederes betydning, utfordringer og muligheter for å nå mål i omstillings- og endringsprosesser. KS spør: 5. På hvilke områder er det nødvendig å styrke ledere i kommunal sektor, og hvilke rolle bør KS ha?? Til debatt Arbeidsgiverpolitiske utfordringer og Mellomoppgjøret

166 Side 165 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Svein Helge Hofslundsengen FA - D11, FE /498 Saknr Utval Type Dato 024/2015 Formannskapet PS Kommunestyret PS Søknad om medfinansiering av idrett- og aktivitetsanlegg Matre 32T Søknad kommunen underskriven VS Søknad om finansiering av Matre Idrettsanlegg Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg Vedlegg 2. Teknisk beskrivelse Matre Idrettsanlegg Vedlegg 3. Presentasjon av Bjørn West Idrettslag Vedlegg 4. MASFJORDEN FOTBALLAG Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1.Masfjorden kommune gjev eit tilskot med kr ,- over kraftfondet som medfinansiering av idretts- og aktivitetsanlegg Matre, til delprosjekta friidrettsbane, fleirbruksanlegg og fotballbane. 2. Masfjorden kommune tek ansvar for oppføring og finansiering av nærmiljøanlegg med ein brutto kostnad på kr ,-, og nettokostnad kommunen med Tiltak vert innarbeidd i investeringsbudsjettet ved saldering av 2015 budsjettet 3. Masfjorden kommune stiller garanti for lån, fordelt med inntil kr IL Bjørn West og inntil kr Masfjorden fotballag (spesifisering av KS vedtak 86/14) 4. Det vert sett ned ei prosjektgruppe med medlemmar frå Bjørn West IL, Masfjord Fotballag og Masfjorden Kommune for å styre og gjennomføra prosjektet jf. elles kommunen sitt økonomireglement vedk. investeringsprosjekt. 5. Masfjorden kommune kan forskottere nokre av delkostnandene til il/fotballaget etter nærare avtale mellom partane Saksopplysningar: Bakgrunn Søknad frå Masfjord fotballlag og IL Bjørn West om medfinansiering av

167 Side 166 anlegg/idrettsanlegg Matre av 18.mars 2014 tidlegare framlagt som skriv- og melding overfor formannskap, drøfta i fleire formannskap og arbeidsmøter utover i 2014 med sikte på å bidra til realisering av prosjekta. Det vart søkt om medfinansiering på kr ,- + eigenandel nærmiljøanlegg ved Matre skule, kr ,-, samla nær 1,2 mill.kr., justert litt opp ved siste kostnadsoverslag. Vurdering Det har i lang tid vore jobba med å få på plass finansiering og reelt talgrunnlag for prosjekta, og dermed grunnlag for å få realisert av 4 idrett- og aktivitetsanlegg Matre. Framleis usikkerheit kring kalkylane sidan desse ikkje er basert på anbod, samt at ein del av prisane er i Euro, og valutasvingingnane kan gjere sine utslag. Uttale Mange ønskjer at prosjekta vert realisert og realisering vil gje eit løft for område, og legg inn her svar frå rådmann til Elevrådet Matre skule som svar på e-post av 18.november; Hallo Malin og elevrådet ved Matre skule. Meldinga di vart lagt fram for formannskapet som hadde møte i går. Det føreligg planar og løysing for i alt 4 prosjekt i og rundt Matre skule. Samla sett medfører desse prosjekta store kostnader, og det vert arbeidd med finansiering, og pr. dato er ein ikkje heilt i mål med å få på plass fullfinansiering. Eg reknar med at dette kjem på plass i løpet av året. Masfjorden kommune fekk søknad om medfinansiering av tiltaka tidleg i 2014, og skal ta stilling til si medverknad når søknad om støtte BKK er klargjort vedtok formannskapet , og fått signal om at dette vert klargjort 5.12., og då kan kommunen ta stilling til medverknad i des.14/jan.15. Planane og skissene for løysingar er fine, og eg forstår at det er ønskeleg å få desse realisert, og noko eg trur vil skje i løpet av 2015 i samarbeid med Masfjord fotballag og IL Bjørn West. Høyring Fakta Kommunen har mottatt søknad datert om medfinansiering av div. anlegg Matre frå Masfjord fotballag og IL Bjørn West.

168 Justert oppstilling av investeringsprosjektet pr. utgangen av januar 2015; Side 167

169 Side 168 I januar 2013 vart det søkt om kr til aktivitetsområde på Matre skule. Søknaden gjaldt klatreanlegg i den halvsirkelen på idrettsbana som ligg nærast skulen. Kostnaden i alt i skriv av fekk ein tildelt i spelemidlar slik det var søkt om. Helselaget er inne med , dugnad og den kommunale delen er kr , kor av i momskompensasjon. Tilsegn om spelemidlar gjeld til juni Samla finansiering av dei 4 prosjekta utgjer pr. utgangen av januar 2015; Som inneber at ein manglar om lag 1,3 mill.kr. for å fullfinansierie anlegga. I samsvar med søknaden er Il BW og fotballlaget villig til å gå inn med ein del midlar, desse er primmært basert på lånefinansiering. Tilrådinga i denne saka tilseier at kommunen går inn med ein del midlar, og samla

170 Side 169 sett ser ein for seg slik restfinansiering av anlegga Masfjorden kommune IL Bjørn West Masfjord fotballag Sum finansiering Kommunestyre har tidlegare gitt lånegaranti jf. Kommunestyremøte , KS 86/14 Il Bjørn West/Masfjord fotballag har fått tilsagn om tilskot til å oppgradere Matre idrettsbane med kunstdekke. For å kunne sende søknad om spelemidlar i januar 2015, vil Høgre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslå at det i forbindelse med invisteringsbudsjett 2015 vert gitt tilsagn om ein kommunal garanti for kr 3 mill til forskotering av mva. og spelemidlar. Kommunestyret forutset at fylkesmannen godkjenner garantitilsagnet. Kommunelova 51 nr 1. Røysting: Framlegg frå H vart samrøystes vedteke. Konklusjon Masfjorden kommune går inn med eit tilskot med kr ,- over kraftfondet som medfinansiering av idretts- og aktivitetsanlegg Matre, til delprosjekta friidrettsbane, fleirbruksanlegg og fotballbane og at dette tilskotet dannar grunnlag for realisering av prosjektet. Masfjorden kommune tek ansvar for oppføring og finansiering av nærmiljøanlegg med ein brutto kostnad på kr ,-, og nettokostnad kommunen med Tiltak vert innarbeidd i investeringsbudsjettet ved saldering av 2015 budsjettet Masfjorden kommune stiller garanti for lån, fordelt med inntil kr IL Bjørn West og inntil kr Masfjorden fotballag (spesifisering av KS vedtak 86/14) Det vert sett ned ei prosjektgruppe med medlemmar frå Bjørn West IL, Masfjord Fotballag og Masfjorden Kommune for å styre og gjennomføra prosjektet jf. elles kommunen sitt økonomireglement vedk. investeringsprosjekt. Masfjorden kommune kan forskottere nokre av delkostnandene til il/fotballaget etter nærare avtale mellom partane, for å avhjelpe situasjonen kan kommunen forskottere mva.komp. og spelemidlar, og redusere behovet for bruk av eksterne lån

171 Side 170

172 Side 171

173 Side 172 Fra: Svein-Helge Hofslundsengen Sendt: 8. april :54 Til: Gerd Allis Håheim Emne: VS: Søknad om finansiering av Matre Idrettsanlegg Vedlegg: Søknad kommunen underskriven.pdf; Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg.docx; Vedlegg 2. Teknisk beskrivelse Matre Idrettsanlegg.pdf; Vedlegg 3. Presentasjon av Bjørn West Idrettslag.ppt; Vedlegg 4. MASFJORDEN FOTBALLAG pptx; Vedlegg 1. Finansiering Matre Idrettsanlegg.xlsx Opprettar du sak? Fra: Daae Ståle [mailto:stale.daae@bkk.no] Sendt: 20. mars :53 Til: Alf Magnar Strand; Svein-Helge Hofslundsengen Emne: Søknad om finansiering av Matre Idrettsanlegg Hei Her er søknad om for- og medfinansiering av Matre Idrettsanlegg. Vedlagt er finansiering (både som doc og xls), teknisk beskrivelse, og presentasjon av Bjørn West IL og Masfjord Fotballag. Har de spørsmål, ring meg på tlf Med helsing Ståle Daae This message and any attachment is intended for the person(s) named above only. It may contain information that is confidential or legally privileged. If you have received this communication in error, please erase all copies of the message and its attachments and notify us immediately. Thank You. This footnote confirms that the and attachment(s) has been swept by our anti-virus solution for the presence of known computer viruses.

174 Side 173 Matre idrettsanlegg Jfr Spillemiddelsøknader Tabell 2. Spelemiddelsøknad og finansieringsplan med fordeling av kostnader Kostnader Søknad 1 Søknad 2 Søknad 3 Hva f Løpebane Sektor Total friidrett Fleirbruksanlegg Fotballbane Fellesanlegg TOTALT Dekke Asfalt Skraping Utstyr Annet Sum eks mva mva 0, Sum utgift inkl mva Dugnad Rabatter/gaver Totalkostnad Finansiering - - Spillemidler 0, Kommunen IL BW Fotballaget Andre - - Dugnad Gaver/rabatt Mva ref SUM Finansiering Merknadar: Kostnadar og finansiering til klatrenett og fallunderlag er ikkje med i kostnadsoppsettet Felleskostnadar med asfaltering, skraping, lys og drenering er fordelt likt mellom partane

175 Side 174 Teknisk beskrivelse Matre Idrettsanlegg 1. Generelt Matre Idrettsanlegg består i dag av ei grusbane med høve for fotball og friidrett. Bana vart bygd i samband med at Matre Skule vart bygd på slutten av 1960 talet. 30 år seinare vart bana oppgradert der grunn- og underlag vart retta opp. Denne opprettinga gjer at me i dag kan leggja kunstgras og kunstdekke på bana utan å måtta gjera noko grunnarbeid. 2. Ombygging av Matre Idrettsanlegg Matre Idrettsanlegg er planlagt ombygd til fire delanlegg, sjå Figur 1. Situasjonsplan Matre Idrettsanlegg. 1. Fotballbane o 95 x 58 meter kunstgrasbane o 120 m fangnett o Fotballmål 2. Løpebane med tartandekke. o 4 stk 100 m løpebaner o 2 stk rundbaner 3. Nærmiljøanlegg i sektor øst på bana o Tartandekke o Tennis- og volleyballnett o Basketstativ 4. Leikeanlegg i sektor vest. o Tartandekke o Klatrenett med fallunderlag Det skal og monterast tre nye lysmaster, leggjast drenering og asfalterast rundt anlegget. Dette er felles for delanlegga.

176 Figur 1. Situasjonsplan Matre Idrettsanlegg Side 175

177 Side Målsette teikningar Figur 2. Målskisse Matre Idrettsanlegg viser ei målsett teikning av anlegget. Figur 2. Målskisse Matre Idrettsanlegg

178 Side 177 Bjørn West Idrettslag Bjørn West Idrettslag

179 Side 178 Om laget Stifta i 1961 Matredal Idrettslag Skifta namn i 1964 til Bjørn West Idrettslag Har i dag 260 medlemmar Nesten 60 % av innbyggjarane i indrefjorden er medlemmar Har hatt 20 leiarar Over 100 styremedlemmar

180 Side 179 Grupper og aktivitetar Skigruppe Langrenn Karusell, Klubbmeisterskap Trening Slalåm Karusell Klubbmeisterskap Trening

181 Side 180 Grupper og aktivitetar Friidrettsgruppe Utandørs og innandørs friidrett Terrengløp Motbakkeløp Symjegruppe Offentleg bading

182 Side 181 Grupper og aktivitetar Fjelltrimgruppe 20 fjellpostar årlege registreringar Skisentergruppe Drift av skisenteret Vakter

183 Side 182 Grupper og aktivitetar Andre aktivitetar Bjørn West Triatlon Allidrett Trening for 1 10 klasse. Kvar veke i skuleåret Volleyball Trening for ungdomskulen og vaksne Sirkeltrening

184 Side 183 Grupper og aktivitetar Andre aktivitetar Innebandy Trimrom Bjørn West IL driv trimrom i bassengbygget Bjørn West marsjen Bjørn West IL er medarrangør i Bjørn West marsjen

185 Side 184 Anlegg Idrettsbane på Matre Lysløype, langrenn, i Haugsdalen Medeigar i Stordalen Skisenter AS Slalåmanlegg

186 Side 185 STIFTA 1968 FELLES SENIORLAG FOR HEILE KOMMUNEN ALDERSBESTEMT FOTBALL I 40 ÅR ARENAER: BREKKE GRAS MATRE GRUS NORDBYGDA GRUS NORDBYGDA GRAS GJE FOTBALLTILBUD TIL JENTER OG GUTAR I ALLE ÅRSKLASSAR FAIR PLAY

187 SESONGEN 2012 Side LAG PÅMELDT I HORDALAND FOTBALLKRETS SERIE 4 SAMARBEIDSLAG MED GULEN FK 2 TRENINGSMILJØ NORDBYGDA/SANDNES OG BREKKE/INDREFJORDEN 2 GRASBANER, 1 GRUSBANE, SNART 7-ER KUNSTGRAS OG 2 KUNSTGRAS 5-ER BANER

188 168 AKTIVE JENTER OG GUTAR I ALDERSGRUPPA 7 19 ÅR 50 AKTIVE DAMER OG HERRER OVER 19 ÅR INKL. TRENARAPPARATET LERUMCUP I SOGNDAL VINTERTURNERINGAR I NH HALLEN TINE FOTBALLSKULE MINITURNERINGAR KRAFTSPELA Side 187

189 ANLEGGSUTBYGGING / FINANSIERING Side 188 MASFJ. FOTB.LAG DUGNAD MASFJ. FOTB.LAG GÅVER/ RAB. MASFJ. KOMM. MVA. MASFJ. KOMM. INVEST. SPELE- MIDLER SUM GARDEROBEBYG G NORDBYGDA KLUBBHUS NORDBYGDA KUNSTGRAS NORDBYGDA KUNSTGRAS SANDNES KUNSTGRAS MATRE - behov KUNSTGRAS DALSØYRA (48.000) utlån traktor ( ) (60.000) ( ) ( ) ( ) ( ) SUM

190 Garderobe og klubbhus Side 189

191 KULTUR - MARKNADSFØRING Side 190 Årleg utgjeve av Masfjorden FL

192 Side 191 Matre idrettsanlegg Jfr Spillemiddelsøknader Tabell 2. Spelemiddelsøknad og finansieringsplan med fordeling av kostnader Kostnader Søknad 1 Søknad 2 Hva f Løpebane Sektor Total friidrett Fleirbruksanlegg Dekke Asfalt Skraping Utstyr Annet Sum eks mva mva 0, Sum utgift inkl mva Dugnad Rabatter/gaver Totalkostnad Finansiering - Spillemidler 0, Kommunen IL BW Fotballaget Andre - Dugnad Gaver/rabatt Mva ref SUM Finansiering Merknadar: Kostnadar og finansiering til klatrenett og fallunderlag er ikkje med i kostnadsoppsettet Felleskostnadar med asfaltering, skraping, lys og drenering er fordelt likt mellom partane

193 Side 192 Søknad 3 Fotballbane Fellesanlegg TOTALT ed i kostnadsoppsettet delt likt mellom partane

194 Side 193 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Svein Helge Hofslundsengen 15/50 Saknr Utval Type Dato 025/2015 Formannskapet PS Høyringsuttale på forslag om å statleggjere den kommunale skatteoppkrevjaren Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommune rår i frå statleggjering av skatteoppkrevjaren frå , og me meiner at dagens løysing gjev dei beste resultata og framstår som ei effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er mest naturleg å handsama i den kommande kommunereforma. Forslaget inneberer ei uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjøn og lokalkunnskap er mykje av forklaringa på dagens gode resultat. Saksopplysningar: Bakgrunn Forslag om å statleggjering av skatteoppkrevjarane har vore oppe som sak ved fleire høve, men har aldri fått fleirtal i Stortinget. No vert det gjort eit nytt forsøk, og viser til høyringsbrev frå Finansdepartementet med uttalefrist 02. mars Vurdering Skatteoppkrevjarfunksjonen er viktig for heile vår lokale økonomistyring. Skatteoppkrevjaren inngår i det totale økonomiske fagmiljøet i kommunen, og bidrar med viktig kompetanse. Vår erfaring er at vi fangar opp avvik frå forventa skatteinngang langt raskare enn ein klarer på nasjonalt plan. Dette gir oss høve til å justere drifta tidligare enn dersom vi måtte venta på dei offisielle justerte skattetala. Vi meiner vidare at dagens kommunale løysing er den beste då den gir svært gode resultat og framstår som ein effektiv organisering. Statleggjering i tråd med den svært stramme skisserte tidsramma inneberer risiko for provenytap, reduksjon av nødvendig kompetanse i vår kommune og eit uheldig personalløp med fare for tap av nøkkelpersonell, og elles vil ein peike på at spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er naturleg å handsama opp i mot kommunereformarbeidet. Uttale Høyring

195 Side 194 Høyringsfrist: Finansdepartementets høyringsbrev: Fakta Dagens organisering av skatteoppkrevjarfunksjonen har ei løysningsgrad som ligger heilt i verdstoppen. Vår eigen skatteoppkrevjar har ei imponerande løysningsgrad Og får stadig gode tilbakemeldingar, som «Rapporteringen er mottatt (2014). Gratulerer med gode resultat, Skatt vest - SKO Styring og oppfølgning». Vi ser ingen grunn til å statleggjere skatteoppkrevjaren og har lita tru på at resultata vil bli betre dersom desse oppgåvene vert utført på sentralt eller regionalt hald. Lokal kunnskap og kjennskap til skattesubjekta er viktig i kampen mot svart økonomi, og kommunal kontrollinstans har ein klar preventiv effekt. Dersom funksjonen vert statleggjort og sentralisert vil avstanden mellom kontrollinstansen og kontrollsubjekta auke i vesentleg grad. Mange kommunar vil ikkje ha nokon kontrollinstans i det heile. Me ser auka avstand som ein betydeleg risikofaktor for økt svart økonomi og arbeidslivskriminalitet. Forslaget om statleggjering kjem midt i kommunereforma. Eit uttalt mål i kommunereforma er å «flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner».

196 Side 195 Regjeringa sier den vil «vise mer tillit til lokalpolitikerne og gi kommunene mer handlingsrom. Alternativet er fortsatt sentralisering.» Å statleggjere skatteoppkrevjaren er derfor i strid med dei uttalte måla for kommunereforma. Stortinget ga si tilslutning i Prop. 95 S ( ) til retningsliner for oppgåvefordeling mellom stat og kommunar. Departementet trekkjer særleg frem punkt 3, om at: «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Dette er derfor i tråd med oppgave- og ansvarsfordelingen som skal vurderes i kommunereformen.» som eit argument for statleggjering no. Fleire av dei andre prinsippa, for eksempel punkt 1: «Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå.» trekkjer imidlertid i den andre retninga og talar for fortsatt kommunal organisering. Samla sett er det lite ved skatteoppkrevjaren sine oppgåver som tilseier at dei, etter nemnde retningsliner, fell utanfor dei områda som skal handsamast i kommunereforma. Forskotsordninga spesielt og skatteinnkrevjinga generelt er og bør være påverka av lokale- og lokalpolitiske forhold. Etter vårt syn er organiseringa av skatteoppkrevjaren ein naturleg del av den totale gjennomgangen av den samla oppgåve- og ansvarsfordelinga mellom stat og kommunar i kommunereforma, og me meiner derfor det er uheldig å forsere ei avgjerd om dette no og tilrår at spørsmålet vert teke opp i ei samla handsaming i kommunereforma. Konklusjon Masfjorden kommune rår i frå statleggjering av skatteoppkrevjaren frå Me meiner at dagens løysing gjev dei beste resultata og framstår som ei effektiv organisering. Spørsmålet om organiseringa av skatteoppkrevjaren er mest naturleg å handsama i den kommande kommunereforma. Forslaget inneberer ei uhensiktsmessig sentralisering, når lokal skjøn og lokalkunnskap er mykje av forklaringa på dagens gode resultat.

197 Side 196 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Maud Sleire Holmaas 15/52 Saknr Utval Type Dato 026/2015 Formannskapet PS Referatsak 32T 1, BRØYTING OG STRØING KOMMUNALE VEGAR - PRESISERING AV VILKÅR I BRØYTEKONTRAKTANE MED MEIR 2, Gjennomføring av kommmunereforma i Gulen kommune - vedtak frå kommunestyret 3, Høyringsuttale klinikkstrukturplan tannhelsetenesta 4, Motsegn - Masfjorden kommune sin kommuneplan, arealdelen 5, Vedtak i klagesak som gjeld dispensasjon for frådeling av bustadtomt på gbnr 27/3 i Masfjorden kommune Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering Saksopplysningar:

198 Masfjorden kommune Teknisk, miljø og landbruk Side 197 Einekavane AS 5984 MATREDAL Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Harald Midtbø Vår: 14/345-15/119 BRØYTING OG STRØING KOMMUNALE VEGAR - PRESISERING AV VILKÅR I BRØYTEKONTRAKTANE MED MEIR Brøytesesongen er no godt i gang. For å unngå usikkerheit og evt frustrasjon i samband med dette, så ynskjer vi her å presisere fylgjande: Pkt. 1: RETNINGSLINJER FOR BRØYTING; Brøyting skal gjennomførast slik at roden er gjennombrøyta etter verdiane som er gitt nedanfor: Snødybde max 8 cm ved våt snø. Ved tørr nysnø kan denne dybden aukast til 12 cm. Desse verdiane kan fråvikast under: Spesielt vanskelige kjøreforhold som slapseføre eller drivsnø samt stort snøfall. Etter nærmare beskjed frå teknisk etat. Kommunen vert gitt melding til når ein ikkje klarer å halde desse verdiane. RETNINGSLINJER FOR STRØING; Brøytekontraktørar eller andre aktørar som vert tilbydd arbeidet med strøing av kommunale vegar må sjølv syte for å ha naudsynt utstyr til dette, dvs. eigna køyretøy med strøapparat. Dette arbeidet er aktuelt når: Det vert omslag frå kaldt vær med snø og isdekte vegar til mildvær og regn Etter nærmare beskjed frå teknisk etat Kommunen forbeheld seg retten til sjølv å utføre strøing på vegar som er omfatta av kontrakten i tillegg til andre vegar/snuplassar enn dei som står opplista i anbodsdokumentet. Post Austfjordvegen Masfjordnes Kontakt Telefon: Faks: postmottak@masfjorden.kommune.no Heimeside: Org.nr Bankkonto:

199 Side 198 Pkt. 2: Kontraktør pliktar å halde avløysar når han sjølv ikkje kan utføre arbeidet han har inngått avtale om. Dette må kommunen få melding om. Kostnaden med dette må kontraktør sjølv ta ansvar for. Pkt 3: Brøytekontraktørane skal brøyte/strø slik at tilsette i heimetenesta skal kome seg fram til brukarane av kommunale tenester jmf tilsendt liste over brukarar. Andre brukarar må sjølve inngå privat avtale med brøytemannskap om brøyting/strøing av sine vegar. Masfjorden kommune vil derfor presisere at brøyting ut over heimetenesta sitt behov for brøyta/strødd veg ikkje er ei kommunal oppgåve. Med helsing Roald Kvingedal Harald Midtbø Fung. teknisk sjef fagarbeidar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Kopi til: Heimetenestene i Masfjorden Drosjane i Masfjorden Gulen og Masfjorden brann og redning v/brannsjef Sigvald Kvinge Side 2 14/345-3

200 Side 199 Mottakarar: Einekavane AS 5984 MATREDAL Hans Magne Haukeland Indre Haugsdal 5984 MATREDAL Hroar Matre Yndesdalsvegen HOSTELAND Ingve Dyrøy Engesetvegen BREKKE Knut Audun Areklett Areklettvegen HOSTELAND Nortrans AS Kvassnesvegen ISDALSTØ Øyvind Ekren Transport 5981 MASFJORDNES Side 3 14/345-3

201 GULEN KOMMUNE Rådmannsavdelinga Side 200 Masfjorden kommune 5981 MASFJORDNES Vår referanse Dykkar referanse Saksansvarleg telefon (saksbehandlar) Dato 10/ JP 15/1071 Reidun K. Halland (RKH) Gjennomføring av kommunereforma i Gulen kommune Gulen kommunestyre behandla sak om gjennomføring av kommunereforma i møte den Vedlagt fylgjer saksutgreiing med vedtak. Med helsing Reidun K. Halland Rådmann Dette brevet er godkjent elektronisk i Gulen kommune og har derfor ingen signatur. Vedlegg: Prosjektplan for gjennomføring av kommunereforma i Gulen kommune Adresse Telefon Bankgiro Org.nr. E-post Heimeside Eivindvikvegen postmottak@gulen.kommune.no Eivindvik

Vise mer