Tilstandsrapport for grunnskulen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja X Nei Politikarar i kommunen/ fylkeskommunen Ja X Nei

2 Innhald 1. Innleiing Hovudområder og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Læringsmiljø Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati Mobbing på skulen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 ganger i månaden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. klasse etter mestringsnivå Nasjonale prøver lesing 8. klasse etter mestringsnivå Nasjonale prøver rekning 5. klasse etter mestringsnivå Nasjonale prøver rekning 8. klasse etter mestringsnivå Nasjonale prøver engelsk 5. klasse etter mestringsnivå Nasjonale prøver engelsk 8. klasse etter mestringsnivå Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Eget kapittel Skulane sine prioriterte indikatorar Utviklinga på ungdomsskulen 8. klasse til 9. klasse Foreldreundersøking februar Den gode skuleeigar Vidareutdanning av lærarar System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon- Oppsumering For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

3 1. Innleiing Det er lovpålagt å utarbeide ein årleg rapport for skuleeigar som viser status i skulen. Rapporten viser status basert på indikatorar målt gjennom Elevundersøkinga, Nasjonale prøver, Sluttvurdering, Foreldreundersøkinga og statistikk frå vidaregåande skule (Fylkeskommunen). Skuleeigar står fritt til å utforme rapporten slik han ynskjer, men det er nokre krav til områder som skal vere med i rapporten. Skuleeigar skal og sette lokale mål og vurdere i kva grad ein når måla. Rapporten er utarbeidd av skuleadministrasjonen i ein prosess der elevar, foreldre, tilsette, hovudutval og rektorar har kome med innspel. Rapporten tek utgangspunkt i malen frå tidlegare år, etter ynskje frå hovudutvalet. Dei endringane som er gjort er for å få fram dei viktigaste innspel som er komne inn og for å vere enno tydlegare på oppfølging av dei målsettingane som er fastsett. Der vi er på, eller over målsettinga, er resultatet markert med grøn farge. Der vi ligg under er det markert med gul farge 2. Hovudområder og indikatorar Det skal rapporterast på Rammer (Elevar og undervisningspersonale), Læringsmiljø, Resultat og Gjennomføring Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik er eit kvantifiserbart mål for situasjonen i skulen. Vi ser at Skjåk opp gjennom åra har hatt ei rimeleg god lærardekning. Men det er også viktig å sikre god kompetanse og at det blir arbeidd systematisk med rekruttering og kvalifisering av lærarar. Målet er å minst oppretthalde lærartettleiken på dagens nivå, og sikre ein effektiv og kompetent lærarstab. Skjåk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentleg Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 34,6 28,9 28,2 29,7 31,1 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 98,1 98,4 87,6 96,5 97,9 Skjåk kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn Side 3 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

4 Det er små endringar på elevtal og ressursbruk. Ser vi bort ifrå skuleåret 2013/14 så har vi greidd å oppretthalde ein nokså stabil ressursbruk. Vi ser og at bruken av ukvalifiserte lærarar har blitt redusert dei siste åra. Nye kompetansekrav til tross. Dette viser at satsinga på kompetanseutvikling og lærarane sin vilje til å ta vidareutdanning gjev resultat. Så veit vi at det er vanskeleg å erstatte kvalifiserte lærarar med kvalifiserte vikarar. Opplevinga av at det er mange ukvalifiserte læarar i periodar blir derfor likevel reel Lærartettleik Lærartettleik steget og steget Oppretthalde ein lærartettleik som er minst på same nivå som samanliknbare kommunar. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Lærartettleik er avhengig av skulestorleiken. Di høgare tal di fleire elevar pr lærar. Lærartettleiken i Skjåk i klasse er betre enn gjennomsnitt på fylke og i landet, men dårlegare enn for kommunegruppa. På ungdomssteget er lærartettleiken betre enn gjennomsnittet for dei andre gruppene Side 4 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

5 vi blir samanlikna med. Dersom vi ser på lærarressurs til ordinær undervisning så ligg kommunen samla sett på eller betre enn gjennomsnitt. Dette er eit utrykke for at vi ikkje har så stor del av lærarressursane bunde opp til andre oppgåver enn ordinær undervising Læringsmiljø Desse læringsmiljøområda er obligatorisk i Tilstandsrapporten Støtte frå lærar Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Del elever som har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent) Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent Støtte frå lærarane Nyare forsking viser at god lærarstøtte er viktig for elevane si læring. For at elevane skal meistre skulekvardagen sin er det eit mål at talet på elevar som opplever å ha god støtte frå lærar skal vere over gjennomsnittet for Oppland fylke. 7. Klasse Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Marlo skule - Nordberg skule (Høst 2015) 4,2 Oppland (Høst 2015) 4 Nasjonalt (Høst 2015) 4,1 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Marlo skule - Nordberg skule (Høst 2015) 4,4 Oppland (Høst 2015) 4,2 Nasjonalt (Høst 2015) 4,2 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Marlo skule - Nordberg skule (Høst 2015) 4,3 Oppland (Høst 2015) 4,2 Nasjonalt (Høst 2015) 4,2 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Marlo skule - Nordberg skule (Høst 2015) 4,3 Oppland (Høst 2015) 4,2 Nasjonalt (Høst 2015) 4,3 Side 5 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

6 10. Klasse Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Skjåk kommune - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,1 Oppland - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4 Nasjonalt - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4 Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Skjåk kommune - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,2 Oppland - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,1 Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Skjåk kommune - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,2 Oppland - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,1 Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Skjåk kommune - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,1 Oppland - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,2 Nasjonalt - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2015) 4,2 Bortsett frå «Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne» i 10. klasse ligg vi innafor målsettinga om å vere minst på snittet frå Oppland Vurdering for læring Skjåk kommune har vurdering for læring som eit av satsingsområda for arbeidet med veiledarkorpset. Som effekt av dette arbeidet er målet at Skjåk kommune skal liggje på snittet for Oppland fylke når det gjeld elevane si vurdering av den faglege oppfølginga. 7. klasse: Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,4 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,4 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,4 Side 6 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

7 Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,8 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,2 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,2 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,8 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) klasse Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 4,1 Oppland trinn (Høst 2015) 3,8 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,8 Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,7 Oppland trinn (Høst 2015) 3,8 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,8 Har læreren snakket om hva som kreves for å oppnå de ulike karakterene i halvårsvurderingen i fag? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 2,9 Oppland trinn (Høst 2015) 3,6 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,6 Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,4 Oppland trinn (Høst 2015) 3,6 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,6 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,1 Oppland trinn (Høst 2015) 3,5 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,5 Side 7 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

8 Vurdering for læring er satsingsområde for alle skulane i Vi ser at vi må forbetre vurderingsarbeidet i skulane. Elevane skal kjenne til kva som blir vektlagt og kva som skal til for at dei skal prestere betre. Dei skal få god rådgjeving frå pedagogane Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskulturen heng saman med mange faktorar. Samarbeid skule-heim, skulane si bevisstheit om læringskultur som grunnlag for god læring og gode elevresultat har innverknad her. Målet er å ha utvikle ein læringskultur som stimulerer elevane til gode læringsprosessar. Målet må vere ei gjennomnsnittskåre på mellom 4 og 5. 7.klasse: Det er god arbeidsro i timene. Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,2 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,7 3,6 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,3 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,6 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,5 10.klasse: Det er god arbeidsro i timene. Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,1 Oppland trinn (Høst 2015) 3,5 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,6 Side 8 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

9 I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,1 Oppland trinn (Høst 2015) 3,6 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,6 Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,9 Oppland trinn (Høst 2015) 4 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 4,1 På alle desse punkta her har vi dårlege resultat. Det er nødvendig å arbeide for å betre kulturen for læring. Her må det til styrking av klasseleiing og utvikle ein betre læringskultur Mestring Alle elevar skal oppleve høg gras av meistring i kvardagen, uavhengig av kva nivå dei er på i utgangspunktet. Dei skal også oppleve å få utfordringar som dei kan strekkje seg etter og som skal vere realistiske å nå. I gjennomsnitt bør kommunen ha ei skåre mellom 4 og klasse Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4 Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,9 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) klasse Side 9 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

10 Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 4 Oppland trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 4,1 Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 4 Oppland trinn (Høst 2015) 3,9 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,9 Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,7 Oppland trinn (Høst 2015) 3,7 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,8 Her ligg vi på snittet for dei vi samanliknar oss med. Med unnatak av spørsmålet om elevane forstår når lærarane forklarar nytt stoff ligg vi innafor målsettinga Elevdemokrati For å skape engasjement og ansvar for eiga læring skal elevane oppleve at dei har påverknad på læringssituasjonen. Resultatet må liggje på minst klasse Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,4 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,5 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 3,5 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,2 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,5 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 3,5 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,8 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,9 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 3,9 Side 10 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

11 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Hører skolen på elevenes forslag? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,6 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,8 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 3,8 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 4,3 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 4,1 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 4 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) 3,1 Oppland - 7. trinn (Høst 2015) 3,3 Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 3,4 10. klasse Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 2,7 Oppland trinn (Høst 2015) 2,6 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 2,6 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 2,5 Oppland trinn (Høst 2015) 2,4 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 2,5 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 2,6 Oppland trinn (Høst 2015) 3 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,1 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3 Oppland trinn (Høst 2015) 3,6 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,6 Hører skolen på elevenes forslag? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 2,8 Side 11 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

12 Oppland trinn (Høst 2015) 3,2 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,2 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3,2 Oppland trinn (Høst 2015) 3,3 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 3,4 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 3 Oppland trinn (Høst 2015) 2,9 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 2,9 Her ligg vi tett under gjennomsnittet på dei fleste spørsmåla, men langt under målsettinga Mobbing på skulen Mobbing skal ikkje finnast på skulane. Skulle det likevel skje, skal skulane ha gode rutinar for å ta tak i problema. 7. klasse: Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) Oppland - 7. trinn (Høst 2015) Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken , , ,8 10.klasse Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Skjåk ungdomsskule trinn (Høst 2015) 4,9 Side 12 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

13 Oppland trinn (Høst 2015) 4,7 Nasjonalt trinn (Høst 2015) 4,8 Vi ser av resultata frå spørsmåla her at det er mobbing i skulen i Skjåk. Sjølv om vi ligg på gjennomsnitt eller betre enn gjennomsnittet for Oppland og landet, er det likevel ikkje innafor null-toleransen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 ganger i månaden eller oftare (prosent) Det skal vere nulltoleranse for mobbing. Skulle det likevel skje, skal skulane ha gode rutinar for å ta tak i problema så tidleg som muleg, og også etablere eit godt samarbeid med foreldre. 7. klasse Har du blitt mobbet av Ikke i det hele tatt elever i gruppa/klassen? Marlo skule - Nordberg skule - 7. trinn (Høst 2015) Oppland - 7. trinn (Høst 2015) Nasjonalt - 7. trinn (Høst 2015) En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken , , ,7 10. klasse Ikke i det hele tatt En sjelden gang Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Skjåk ungdomsskule 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken ,9 Side 13 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

14 - 10. trinn (Høst 2015) Oppland trinn (Høst 2015) Nasjonalt trinn (Høst 2015) , ,8 Resultatet frå 10. klasse er 0. I 7. klasse er ikkje null, men talet er så lågt at det «blir prikka» i rapporten frå undersøkinga Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. Om lesing Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning Nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: Side 14 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

15 finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivå. Samla oversikt over Nasjonale prøver 5. klasse: Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 15 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

16 Samla oversikt over Nasjonale prøver 8. klasse Nasjonale prøver lesing 5. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane skal vere på mestringsnivå 2 eller betre på 5. trinn Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Målsetting 90 % på nivå 2 el betre Skjåk, Trinn 5 83,3 Kommunegruppe 69,7 Oppland 72,3 Landet 75,8 Side 16 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

17 Vi har framleis ein veg å gå før vi når målsettinga om 90% betre enn nivå 1. Samanlikna med 2014 er resultatet likevel eit steg framover. Frå 69,6% til 83,3 %. Det er serleg gledeleg å sjå at vi har så pass mange på nivå 3. Resultatet er over snitt for dei andre gruppene vi samanliknar oss med Nasjonale prøver lesing 8. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane på 8. trinnet skal vere på mestringsnivå 3, eller betre. Det er ynskjeleg at langt fleire av desse er på nivå 4. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Målsetting 90 % på nivå 3 el betre Skjåk, Trinn 8 69,2 Kommunegruppe 64,2 Oppland Landet 70,2 Side 17 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

18 69,2 % har betre enn nivå 2 på nasjonale prøver 8. klasse i lesing. På nivå 3 og 4 ligg vi over gjennomsnitt, men det er for mange på nivå 1. Resultatet er betre enn for kommunegruppa Nasjonale prøver rekning 5. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane skal vere på nivå 2 eller betre i rekning i 5. klasse. Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole frå Skoleporten Illustrasjonen er henta Målsetting 90 % på nivå 2 el betre Skjåk, Trinn 5 79,2 Kommunegruppe 70,6 Oppland 76 Landet 76,6 Sjølv om vi her ligg betre ann enn gjennomsnittet for dei vi samanliknar oss med, så er det framleis dårlegare enn målsettinga. Vi har og for mange på nivå 2. Side 18 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

19 Nasjonale prøver rekning 8. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane skal liggje på mestringsnivå 3 eller høgare. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Målsetting 90 % på nivå 3 el betre Skjåk, Trinn 8 69,2 Kommunegruppe 66,9 Oppland Landet 70,5 Resultatet i 2015 er svakare enn i Berre 69,2% på nivå 3 eller betre. Men vi ligg bra an i forhold til gjennomsnitt for kommunegruppe og landet, når det gjeld nivå 1 og 2. Vi ser at ein for stor del av elevane ligg på nivå Nasjonale prøver engelsk 5. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane skal liggje på nivå 2 eller høgare Side 19 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

20 Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Målsetting 90 % på nivå 2 el betre Skjåk, Trinn 5 87,5 Kommunegruppe 68,3 Oppland 71,8 Landet 74,7 Her ser vi at ni er nesten på målsettinga. 87,5 % betre enn nivå 1. Det er langt betre enn gjennomsnitt for dei andre gruppene vi samanliknar oss med. Vi har for mange på nivå 2 samanlikna med andre grupper og for få på nivå Nasjonale prøver engelsk 8. klasse etter mestringsnivå 90 pst av elevane skal liggje på nivå 3 eller høgare. Side 20 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

21 Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole henta frå Skoleporten Illustrasjonen er Målsetting 90 % på nivå 3 el betre Skjåk, Trinn 8 69,2 Kommunegruppe 66,3 Oppland Landet 72,3 Det er gledeleg å sjå at vi ikkje har nokon på nivå 1. Men vi har for mange på nivå 2 til å nå målsettinga. Det er for mange som ligg på nivå 2 og 3. Resultatet ligg over kommunegruppa Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget3,9 i Side 21 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

22 Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt. Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar skal samsvare med einannan. et skal liggje minst på landsgjennomsnittet, 3,8 i norsk, 3,5 i matematikk og 3,9 i engelsk. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Her ligg vi over målsettinga. Vi ser at i norsk hovudmål har vi svert gode resultat både i standpunkt og på eksamen.. Vi har tidlegare ofte set at standpunktkarakterane har vore låge samanlikna med eksamensresultat. No kan det sjå ut som at det er stor skilnad andre vegen. Samanlikna ein standpunkt og eksamen så er skilnaden på hovudmål i Skjåk 0,7 prosentpoeng, medan det for dei andre gruppene ligg på 0,4 i norsk hovudmål. Men vi ser og at det i matematikk er ein skilnad 0,7 prosentpoeng for kommunegruppe 2 og 0,6 for landet. Side 22 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

23 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Dette blir brukt som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Vi bør ligge på eit gjennomsnitt på 40,5 i grunnskulepoeng. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole er henta frå Skoleporten Illustrasjonen Her ligg vi godt over målsettinga i Gjennomføring Overgang frå grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Side 23 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

24 Alle elevane som går ut av grunnskulen bør gå vidare med utdanning for å kvalifisere seg til eit yrke eller for vidare utdanning. Skjåk kommune skoleeier Samanlikna geografisk Offentleg Alle trinn Begge kjønn Periode 2014 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Skjåk kommune skoleeier Kommunegruppe 03 Oppland Nasjonalt fylke Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole 100,0 98,2 98,0 Bestått i alle fag: Avslutta grunnskulen 2009 Avslutta grunnskulen 2010 Avslutta grunnskulen 2011 Avslutta grunnskulen 2012 Avslutta grunnskulen 2013 Avslutta grunnskulen 2014 Skjåk 72 % 83 % 89 % 72 % 85 % 71 % Oppland 79 % 78 % 83 % 82 % 85 % 85 % Alle elevane i Skjåk er registrert i vgo same året som avslutta grunnskulen. Fråfall i vidaregåande skule er ei stor utfordring nasjonalt og lokalt, og det vil vere viktig å fange opp ungdom som står i fare for å droppe ut. Dette er ei oppgåve for fylkeskommunen og vidaregåande skule sjølve og grunnskulen, men også generelt for heimkommunen og lokalt næringsliv Eget kapittel Skulane sine prioriterte indikatorar Elevrådm FAU og dei tilsette har kome med innspel til indikatorar dei ser som særskilt viktige. Dei indikatorane det er semje om er viktigast er: Side 24 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

25 Mobbing på skulen, («Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?») sjå Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,8 Oppland (Høst 2015) 4,8 Nasjonalt (Høst 2015) 4,8 Det er elevar som opplever å bli mobba på skulane i Skjåk. Utviklinga viser at dette har gått litt i bølger, men tendensen er likevel positivv. Sjølv om vi ser at dette ikkje skil seg frå gjennomsnitt frå Oppland og landet, så er ein som blir mobba ein for mykje. Motivasjon, («I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet») (3,8) Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 3,8 Oppland (Høst 2015) 3,9 Nasjonalt (Høst 2015) 3,9 Side 25 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

26 Motivasjon, målt på spørsmålet «I klassen min synest vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet» Dette er betydleg svakare i 2015 enn tidlegare. Vi ligg like under snitt for Oppland og landet. Trivsel, («Trives du på skolen?») Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Høst 2015) 4,2 Oppland (Høst 2015) 4,3 Nasjonalt (Høst 2015) 4,3 Trivsel på skulane, målt gjennom spørsmålet «Trivst du på skulen?» har vore stabilt dei 2 siste åra. Det ligg like under snittet for Oppland og landet Utviklinga på ungdomsskulen 8. klasse til 9. klasse Tabellar som ser på utviklinga det fyrste året på ungdomsskulen. Lesing 8. klasse klasse 2015 Målsetting 90% >2 79,4 79,4 Mestrings- nivå 1 8,8 5,9 Mestrings- nivå 2 11,8 14,7 Mestrings- nivå 3 38,2 29,4 Mestrings- nivå 4 32,4 23,5 Mestrings- nivå 5 8,8 26,5 Rekning 8. klasse klasse 2015 Målsetting 90% >2 76,5 85,3 Mestrings- nivå 1 8,8 2,9 Mestrings- nivå 2 14,7 11,8 Side 26 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

27 Mestrings- nivå 3 32,4 23,5 Mestrings- nivå 4 32,4 35,3 Mestrings- nivå 5 11,8 26,5 Vurdering: Her ser vi på utviklinga for ei klasse over to år. Vi ser at den delen av elevane som presterar på nivå 1 betrar seg i både lesing og rekning. For rekning så har klassa forbetra resultat frå 76,5% på nivå 3 eller betre i 2014, til 85,3 % i Likevel er resultatet framleis under målsettinga på 90% på nivå 3 eller høgare. I både lesing og rekning så har andelen elevar på nivå 5 forbetra seg kraftig Foreldreundersøking februar 2016 Mobbing Skolen håndterer mobbing av elever på en god måte Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Vår 2016) 4,2 Oppland (Vår 2016) 4,4 Nasjonalt (Vår 2016) 4 Trivsel, samla for skulane: Barnet mitt trives på skolen Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Vår 2016) 4,7 Oppland (Vår 2016) 4,8 Nasjonalt (Vår 2016) 4,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i å lære på skolen Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Vår 2016) 4,6 Oppland (Vår 2016) 4,7 Nasjonalt (Vår 2016) 4,7 Barnet mitt gleder seg til å gå på skolen Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Vår 2016) 4,3 Oppland (Vår 2016) 4,5 Nasjonalt (Vår 2016) 4,4 Barnet mitt fortsetter å jobbe selv om det som skal læres, er vanskelig Skjåk kommune - Marlo skule - Nordberg skule - Skjåk ungdomsskule (Vår 2016) 4,2 Side 27 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

28 Oppland (Vår 2016) 4,2 Nasjonalt (Vår 2016) 4, Den gode skuleeigar Deltaking i KS-programmet den gode skuleeigar har vore inspirerande og viktig for forståinga av dei ulike rollene og at heim, elevar, personalet på skulen, administrasjonen og skuleeigar (kommunestyret) deltek i utviklingsarbeidet i og for skulen. Skuleeigarrolla sitt ansvar for å prioritere, sette rammer, legge premissar og følgje opp vart understreka Vidareutdanning av lærarar Skuleåret var det tre lærarar på vidareutdanning i matematikk. Det er tre lærarar på vidareutdanning skuleåret Det gjeld Rådgjeving, Musikk og Norsk. I tillegg er tek to lærarar vidareutdanning i Norsk utanom ordninga Vidareutdanning for kvalitet. 3. System for oppfølging (internkontroll) Grunnlag: -sentrale føringar -kommuneplan -vedteken økonomiplan -felles satsingsområde for alle skulane /regionen -skulane sine eigne prioriteringar FØR HAUSTFERIEN Plan for skulevurdering / Eigenkontroll / Skulebesøk Hausten Skulebesøk (kommunalt tilsyn) med fokus på skulen sine satsingsområde og vurderingsområde. Deltakarar: kommuneadministrasjon, rektor, lærar, ordførar, leiar KO-utval, leiar i FAU og leiar i elevråd. Rapport til alle partar. Rapport blir lagt fram for KOutvalet. MARS -April Tilstandsrapporten Evaluering av satsingsområde frå førre Tilstandsrapporten VÅR Satsingsområda på bakgrunn av Tilstandsrapport og drøftingar etter denne. Økonomiplan budsjettarbeidet Side 28 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016

29 Rutinar for nasjonale prøver Marlo skule. Rutinar for nasjonale prøver Nordberg skule. Rutinar for nasjonale prøver Skjåk ungdomsskule (er under arbeid). 4. Konklusjon- Oppsumering Det er tydeleg av denne rapporten at det er utfordringar å ta tak i i grunnskulen i Sjåk. Dei fleste er utfordringar skulane og dei tilsette arbeider med kvar dag, saman med elevar og i samarbeid med heimen. I 2015 har skulane gjennomført ståstedsanalyse, hatt ekstern skulevurdering, gjennomført eigenkontroll gjennom skulebesøk og no utarbeidd Tilstandsrapport I tillegg er det og gjennomført UngData undersøking for alle elevane på ungdomssteget i Skjåk. Dette har gjeve oss mykje informasjon om utfordringar og styrkar. På nyåret no i 2016 er det og gjennomført foreldreundersøking. Svarfristen på denne er nettopp ute. Resultata frå denne er ikkje lette å bruke. Svarprosenten er ikkje høg. Summen av dette, saman med erfaringar og vurderingar som blir gjort dagleg kan lett bli overveldande. Vi kan ikkje ta tak i alle utfordringar samstundes. For å få til varige endringar må ein bruke tid til å utvikle og innarbeide ny kompetanse og nye rutinar. Vi må prioritere og velje satsingsområder og arbeide langsiktig. Arbeidet vi er i gang med under «Vurdering for læring»: Fagplanar og vurdering, saman med Klasseleiing som blir neste steg, er viktige for å få til dette. Tilstandsrapporten og mange av dei utfordringane vi ser i den, stadfestar dette. I tillegg må vi vidareføre arbeidet med å sikre kompetanseutvikling i samsvar med dei behov vi ser i skulen og dei nye kompetansekrava for undervisning. I eit lite fagmiljø som grunnskulen i vårt område er, samanlikna med andre større kommunar, blir det ofte sårbart. Derfor må vi vere aktive for å gjere det vi kan for å sikre at vi har den nødvendige kompetansen. Arbeidet med prosjektet «Skulen i sentrum» der «Vurdering for læring» er felles satsing for skulane med målsettinga om å etablere ein felles 1-10skule når den står ferdig er ei målretta satsing der vi arbeider med å vidareutvikle «best praksis», ta i bruk ny forskingsbasert kompetanse og erfaringar frå andre for å lukkast med å få til ein enno betre skule. I dette arbeidet er støtta frå Veilederkorpset kjerkomen. Dei bidreg med verdifull rettleiing i forhold til prosessar og stiller kritiske spørsmål til arbeidet vårt. Deltaking i KS-programmet «Den gode skuleeigar» har gjeve verdifull innsikt og merksemd på kor viktig det er med tydlege roller, og at skuleeigar involverer seg i det som skjer i skulen og set premissane og prioriteringar for utviklinga. I tillegg har heim-skulesamarbeidet som vilkår for utviklinga vore vektlagt. Side 29 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen - Februar 2016