UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule"

Transkript

1 UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret

2 Krav om årleg rapportering Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 ( ) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte. Rapport om tilstanden i opplæringa Rapporten om tilstanden i opplæringa skal omhandle læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Aurland kommune har valt å kalla tilstandsrapporten Utviklingsmelding, fordi ein ikkje berre ønskjer å fokusera på tilstanden, men òg på utviklinga i notid og framtid. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleeigaren, dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane (jf. opplæringslova andre ledd). Det følgjer av forarbeida til føresegnene - Ot.prp.) nr. 55 ( ) s at det skal vere mogleg å tilpasse arbeidet med å utarbeide ein årleg tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skuleeigaren. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er eit sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringa har fastsett mål knytte til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringa, jf. St.meld. nr 31 ( ). Til dei nasjonale målsetjingane har regjeringa sett opp indikatorar som skal gi grunnlag for å vurdere kor langt skuleeigaren er kommen i å nå måla. Krav til innhald i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men kan byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. Det er data frå Skoleporten.no som hovudsakleg skal brukast som grunnlag for skuleeigaren si vurdering av tilstanden, men det følgjer av St.meld. nr. 31 ( ) at skuleeigarar og skular blir oppmoda til å føre opp konkrete målsetjinger for kva dei skal oppnå innanfor dei målområda som er sette opp. Det følgjer av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje særskilde data om vaksne dvs.deltakarar som får opplæring etter kapittel 4A i opplæringslova. I vurderinga av om rettane til vaksne blir tekne vare på når det gjeld områda læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, må skuleeigaren derfor bruke andre kjelder for datainnhenting. I St.meld. nr. 16 ( ) går det fram at tidleg innsats er vesentleg for å betre ferdigheiter og fagleg utvikling hjå elevane. Kartlegging av ferdigheitsnivået til elevane må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om spesialundervisning, og skuleeigaren må derfor også på dette området bruke andre kjelder for datainnhenting. Problemstillingar rundt dette temaet vert i denne meldinga særleg drøfta under punkt 6. Konklusjon. Skuleeigaren står elles fritt til å utvide innhaldet i tilstandsrapporten. Side 2 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

3 Det generelle systemkravet Den plikta skuleeigaren har til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i opplæringa, er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringslova andre ledd og privatskolelova 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll, omfattar alle pliktene som ligg til skuleeigaren etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor vidare enn det tilstandsrapporten dekkjer. Personvern Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde opplysningar som kan identifiserast indirekte. Dette kan vere teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova 13 og/eller personopplysningar etter personopplysningslova 2 nr. 1. Tilsvarande kan òg gjelde for lokale indikatorar. Derfor ei påminning om at desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformene, kan likevel vere på bokmål. Side 3 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

4 Innhald 1. Føreord Innleiing Samandrag... 7 A. Status... 7 B. Utvikling Hovudområde og indikatorar Elevar og undervisningspersonale Lærartettleik Talet på elevar og lærarårsverk Læringsmiljø Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Resultat Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver engelsk 5. steget Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Grunnskulepoeng Gjennomføring Overgang frå grunnskule til VGO Aurland kommunale barnehagar Barnetal og personalressursar Hovudområde og indikatorar... Feil! Bokmerke er ikke definert. 6. Aurland musikk- og kulturskule Bemanning: Undervisningstilbod og undervisningsmetode... Feil! Bokmerke er ikke definert Elevtal og dekningsgrad... Feil! Bokmerke er ikke definert Framtida, målsettingar... Feil! Bokmerke er ikke definert. 7. Eige kapittel Den gode skuleeigaren System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 4 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

5 1. Føreord Det er det som skjer i klasserommet som avgjer om skulen endrar seg. (Michael Fullan (2001) Det må leggjast endå større vekt på å utvikle skulane og skuleeigarane si evne til å ta i bruk den kunnskapen som er tilgjengeleg i målretta utviklingsprosessar. (Stortingsmelding nr På rett vei, Kvalitet og mangfold, s. 146) Side 5 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

6 2. Innleiing Denne utviklingsmeldinga er den tredje med denne tittelen, og byggjer på tilsvarande melding for grunnskulen for dei to føregåande driftsåra. Som før vert det nytta mal/ verktøy frå Skoleporten for å vise ulike statistiske verdiar, men i tillegg til å omfatta grunnskulen, gjeld meldinga frå og med driftsåret også for barnehagen og kulturskulen i Aurland. Rapporten fylgjer ikkje kalenderåret, men driftsåret for einingane. Det generelle kravet til skuleeigar om å utarbeide ein årleg tilstandsrapport for grunnskulen, er som namnet tilseier - tenkt å skildra tilstanden, korleis det står til, basert på resultata som kjem fram i ulike prøvar, undersøkingar og kartleggingar (Opplæringslova 13-10). Lovteksten pålegg mellom anna kommunen som skuleeigar å ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Som sagt innleiingsvis i denne meldinga, kan tilstandsrapporten byggjast ut med annan omtale som skuleeigaren meiner er føremålstenleg ut frå lokale behov. I Aurland kommune har politisk og administrativt ansvarsnivå drøfta og valt å kalle rapporten utviklingsmelding. Tanken med dette er at ein ikkje berre ønskjer å skildra tilstanden, men å reflektere over kvifor tilstanden er som han er, og seia noko om vegen vidare. Ut frå det som er sagt, er denne meldinga delt i to hovudbolkar; A. Status og B. Utvikling. Del A inneheld hovudsakleg statistikkar og tal, men gjev og korte vurderingar knytte til dei tala som kjem fram. Del B fokuserer meir på kva utvikling kommunen ønskjer for einingane. Det er berre for grunnskulen det er lovpålagt å lage tilstandsrapport, og difor er det frå dette området ein har mest detaljar og målingar / vurderingar. I arbeidet med å lage meldinga, vert det lagt vekt på at prosessen er dialogbasert. Dette inneber m.a. at det er etablert møteplassar der elevar, foreldre, lærarar, skuleleiarar og skuleeigar (administrasjon og folkevalde) får høve til å drøfta sentrale tema innafor skuleutvikling. Det vert vurdert som viktig at det ikkje vert oppretta eit nytt møteforum for dialogmøta, og hjå oss har me difor peika på samarbeidsutvalet (SU) som ein høveleg arena. Side 6 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

7 3. Samandrag A. Status Utviklingsmeldinga rapporterer frå fylgjande einingar: Barnehage: o Kommunale barnehagar Aurland Kulturskule: o Aurland musikk- og kulturskule Grunnskule: o Flåm skule (fådelt klasse) o Aurland barne- og ungdomsskule (fulldelt klasse) Barnehage og grunnskule jobbar systematisk med dei satsingsområda som er nedfelte i utviklingsplanane for einingane. Sentralt for grunnskulen her har vore Læringsmiljøet ( 9 i Opplæringslova), Klasseleiing og Lesing i alle fag, medan barnehagen har jobba med dei sju fagområda i Rammeplanen (forskrift til barnehagelova). Grunnskule og barnehage deltek i regionale nettverk både på einings- og kommunenivå. Kulturskulen samarbeider med kulturskulane i Årdal og Lærdal. Tettast er samarbeidet med Lærdal, der ein har hatt felles utlysingar og deler på stillingar. Ut frå undersøkingar, nasjonale prøvar og eksamensresultat i grunnskulen for skuleåret , ser ein at: Læringsmiljøet i grunnskulen er godt Talet for mobbing er rekordlågt i høve tidlegare undersøkingar (både eigne og andre grupper ein vert samanlikna med). Ingen av elevane (!) gjev opp at dei har opplevd mobbing 2-3 gonger i månaden eller oftare (prosent). Skårar svært godt på trivsel med lærarane Karakterane for avgangselevane i form av Standpunkt Både Norsk, engelsk og matematikk ligg godt over snittet for dei gruppene ein vert samanlikna med. Eksamen Skriftleg: Resultatet i engelsk ligg langt over snittet for samanlikna grupper, og til og med litt høgre enn standpunkt. Dette er uvanleg, m.a. fordi standpunktkarakteren omfattar både munnleg og skriftleg prestasjon. Nasjonale prøver 5. klasse Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Statistikkane seinare i meldinga viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Side 7 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

8 Lesing,rekning og engelsk: Berre mindre endringar på dei tre meistringsnivåa i høve tala sist, men sjå avsnittet Vurdering etter kvar statistikk. 8. Klasse Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Statistikkane seinare i meldinga viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa. Lesing, rekning og engelsk: Berre mindre endringar innan dei fem meistringsnivåa, men sjå avsnittet Vurdering etter kvar statistikk. Grunnskulepoeng Godt over både kommunegruppe 16, nasjonalt og fylket. Skulestruktur og eit minkande elevtal gjev relativt høg snittverdi på vaksentettleik. B. Utvikling Del B tek føre seg utviklingstrekk i det aktuelle driftsåret, og skal i tillegg seie noko om ønska utvikling. Overgangen mellom a) barnehage og skule, Det er laga overgangsplanar mellom barnehagane og skulane. Desse er vedtekne av dei føresette som del av årsplanen. b) barneskulen og ungdomssteget Førungdomsskuledagar Felles tur like etter skulestart i 8. klasse c) ungdomsskulen og vidaregåande opplæring Ungdomstrinnsatsinga er eit framhald av Ny GIV, men her får heile kollegiet tilbod om skulebasert kompetanseutvikling med støtte frå Høgskulen.I Ny GIV fekk to lærarar ved kvar skule tilbod om opplæring. Svært mange av skulane som har vore inne i pulje 1 og 2, nyttar NY GIV lærarane til ressurslærarar i denne satsinga fordi dei har fått denne opplæringa. Aurland har to lærarar som har denne utdanninga, og dei vil få tilbod om opplæring i ungdomstrinnsatsinga når dei er inne i pulje (4). Det er læresentera som står ansvarlege for denne opplæringa på same måte som i NY GIV. Det finst eit omfattande system på samhandling mellom grunnskule og vgs, der siktemålet er å leggja best mogeleg til rette for alle elevane i vidaregåande opplæring, og der det er eit særskilt fokus på dei elevane som treng særleg oppfølgjing. d) Nulltoleranse for mobbing Begge skulane har eigne mobbeplanar (Zero) som blir brukte systematisk og målretta. Elevundersøkinga viser svært gode resultat for driftsåret , som denne meldinga dekkar. e) Skulevegring Side 8 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

9 Det har ikkje vore aktuelt med særskilte tiltak i samband med skulevegring. f) Kompetansekartlegging for alle tilsette ved skulane (lærarar, fagarbeidarar og assistentar ) i høve behov for etter- /vidareutdanning Vidare- og etterutdanning blir planlagd og gjennomførd systematisk etter føregåande kartlegging av behov. Vurdering for læring er under gjennomføring i inneverande driftsår g) Aktiv bruk av nettstaden til skulane til formidling av informasjon Begge skulane har eigne nettstader, og desse blir i aukande grad brukt aktivt som ledd i samarbeidet heim-skule og som informasjonsarena mot omverda generelt. h) Vidareutvikle arenaer for dialogmøte mellom dei ulike aktørane i barnehage- og skulesamfunnet I perioden er det hausta erfaringar med ein modell der samarbeidsutvalet (SU)/skulemiljøutvalet (SMU) er arena for dialogmøte. Det må jobbast meir med å få til ei kommunikasjonsform som legg til rette for at alle deltakarane i møtet kan bidra aktivt og meiningsfylt i dialogen. Dei vaksne har eit særskilt ansvar for å ordleggja seg på ein måte som er forståeleg for elevane Det må setjast av tid i skulen slik at elevane får høve til å førebu seg til det som skal drøftast i dialogmøtet. Kompetansemål i norsk og samfunnsfag vil vera aktuelle her. i) System for styrka læring, regionalt prosjekt i samarbeid med Statped Vest Prosjektet har tre overordna mål (les meir om dette i kapittel 5): Auka tilpassa opplæring Styrka læringsutbytte for alle Redusert bruk av spesialundervisning Rammeavtale om samarbeid mellom Statped og kommunen vart behandla og vedteken i OOK i møte 1. september I prosjektet skal kommunane i regionen ta stilling til om det kan vera aktuelt å oppretta ei felles PP-teneste for regionen. Tre av kommunane i regionen har alt sagt at det ikkje er aktuelt for dei å delta i hovudprosjektet, medan resten, inkludert Aurland, har vedteke å bli med vidare. Sak om dette skal leggjast fram for kommunestyret før sommarferien Avtalen som me har med Voss PPT blir forlenga ut skuleåret Side 9 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

10 4. Hovudområde og indikatorar 4.1. Elevar og undervisningspersonale Om Elevar og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med desse indikatorane i tilstandsrapporten: talet på elevar og lærarårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærartettleik (lærartettleik steget, lærartettleik steget) Lærartettleik Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lærartettleik steget Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik på steget ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar. Lokale mål: Vaksentettleiken må vera stor nok til å arbeida førebyggjande i høve behov for spesialpedagogisk hjelp og tilpassa opplæring. Aurland kommune deltek aktivt i det regionale prosjektet System for styrka læring. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 10 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

11 Vurdering For å kunne gjera ei samanlikning mellom kommunar der det er teke omsyn til økonomiske rammevilkår, har Statistisk Sentrabyrå gruppert kommunane etter innbyggjartal, bundne kostnader og frie inntekter. Kommunegruppe 16 er dei ti kommunane i landet med høgast frie disponible inntekter per innbyggjar. Aurland er den einaste kommunen frå Sogn og Fjordane som er med i denne gruppa. Grunnskulen i Aurland er no to skular. Begge har elevar på 7. steget, og barne- og ungdomsskulen har elevar på 10. steget. Samanstillinga i den øvste statistikken viser ein snitteverdi for skulane samla. Det er viktig å leggja merke til at undervisningstimar til spesialundervisning / enkeltvedtak også inngår i framstillinga. Aurland kommune har ein fulldelt skule (kvart årssteg for seg) og ein fådelt skule (fleire årsteg samla i same gruppe/ klasse). Dette gjer at ein har noko ulike pedagogiske utfordringar for å tilfredstille lover, reglar og forventningar, noko som igjen tilseier at ein ikkje berre kan skjele til tal elevar pr. lærar, men også må sjå på alderssamansetjing og andre utfordringar i elevgruppa. Eit viktig kriterium som ikkje vert vist i tabellen, er tal elevar pr. kontaktlærar. Dette er eit område som det er god grunn til å sjå nærare på. I forhold til krav og forventningar til kontakt skule heim, samt tid til å sjå kvar elev, er det viktig at elevtalet her ikkje vert for høgt. I kommunen vår og region Sogn elles, er det eit uttrykt mål å vri ressursbruken frå spesialundervisning (som kan skje enkeltvis, i gruppe og/eller klasse) over på tilpassa opplæring (som skjer i klasse). Etter kvart som me lukkast i å frigjere ressursar som blir brukte til spesialundervisning, er det avgjerande viktig for å kunne lukkast, at desse ressursane blir verande i systemet og sette inn i den tilpassa opplæringa Talet på elevar og lærarårsverk Talet på elevar Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Lokale mål: Alle tilsette i lærarstillingar i grunnskulen i Aurland skal ha godkjend lærarutdanning. Alle tilsette som assistentar og i SFO skal ha fagutdanning som barne- og ungdomsarbeidar eller tilsvarande. Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Side 11 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

12 Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. Aurland kommune skoleeier, Grunnskole I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Elevtal og Årsverk til undervisning. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Indikator og nøkkeltall Elevtal Årsverk for und.personale 30,5 28,9 26,3 28,5 30,3 29,1 27,9 26,4 25,7 Vurdering Aurland kommune skoleeier, Grunnskole Nedgangen i elevtalet speiglar nedgangen i folketalet i kommunen. Det er eit prioritert politisk mål å snu denne utviklinga. Nedgangen i tal lærarårsverk er forholdsvis noko større enn det minkande elevtalet skulle tilseie. Årstimar til undervisning Driftsår Kva timane vert brukte til steg ABU + Flåm steg Sum Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak ,8 Tal elevar med enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak 0 0 SUM årstimar undervisning Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak ,5 Tal elevar med enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak SUM årstimar undervisning Ordinære undervisningstimar Spesialundervisning enkeltvedtak ,7 Tal elevar med enkeltvedtak Særskild norskoppl. enkeltvedtak SUM årstimar undervisning % spesialunderv. av total Side 12 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

13 Vurdering Tabellen viser ein viss nedgang i ressursbruken frå 2011/2012 til 2013/2014. I denne perioden er reduksjonen på om lag 1153 årstimar, dvs 6,7 %. Spesialundervisninga er redusert med 883 årstimar i perioden. Dette er 3. året på rad med reduksjon, og det lægste i denne perioden også i høve forholdstalet mellom timar brukt til spesialundervisning og sum undervisning. Er reduksjonen stor eller liten? Årsverka som er nemnde tidlegare i meldinga, vert rekna ut ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget, dvs ein snitt på om lag 700 timar. Ein reduksjon på 1153 årstimar tisvarar då om lag 1,7 årsverk. Når det gjeld spesialundervisning, registrerer me her ein reduksjon i både timetal og elevtal. Her er det verdt å merka seg den store reduksjonen i talet elevar som har enkeltvedtak. Dette er ei ønska utvikling for å nå måla som ligg i prosjektet System for styrka læring; oppnå auka læringsutbyte ved å vri ressursbruken frå spesialundervisning til tilpassa opplæring. Sagt med andre ord; dei ressursane som skulen sparar på å redusera volumet på spesialundervisninga, må setjast inn på tilpassa opplæring for at målet om auka læringsutbyte kan oppfyllast Læringsmiljø Om Læringsmiljø Det er obligatorisk for skuleeigarar og skuleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga kvar haust for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske: Støtte frå lærarane Vurdering for læring Læringskultur Meistring Elevdemokrati og medverknad Mobbing på skulen Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Utdanningsdirektoratet har innført fleire læringsmiljøindeksar i tilstandsrapporten og endra innretninga på dei som var der før Støtte frå lærarane Lokale mål: Kvar elev opplever å få hjelp og støtte frå læraren på ein slik måte at han/ho forstår det som skal lærast. Indeksen i tabellane under viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå Side 13 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

14 lærarane. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Resultata frå den store elevundersøkinga for 2013 syner at elevar her i fylket meiner læraren oftare hjelper dei med å forstå det dei skal lære, enn det elevar andre stadar i landet opplever. Elevar i både grunnskule og vidaregåande skule vart konfronterte med denne påstanden i elevundersøkinga: «Læraren hjelper meg slik at eg forstår det eg skal lære». Dei skulle så Side 14 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

15 seie kor einige eller ueinige dei var i denne påstanden på ein skala frå ein til fem. Positiv samanheng mellom læringsmiljø og resultat På alle spørsmål omkring læringskultur og støtte frå lærarane, svarar elevane i Sogn og Fjordane konsekvent 0,1 og 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Elevane våre i 7. klasse ligg på same nivået som gjennomsnittet for fylket, medan elevane på trinn 10 ligg vesentleg høgare. Det er påvist ein positiv samanheng mellom læringsmiljøet til elevane og resultata dei oppnår Vurdering for læring Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Dei fire prinsippa for vurdering for læring: 1: Elevane forstår kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3: Elevane får råd om korleis dei kan forbetra seg 4: Elevane er involverte i eige læringsarbeid ved mellom anna å vurdera eige arbeid og eiga fagleg utvikling Lokale mål: Kvar elev lærer å vurdera sitt eige arbeid og den faglege utviklinga si på ein realistisk og konstruktiv måte. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 15 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

16 Aurland kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vurdering for læring er ein av dei nye indeksane på læringsmiljø, og resultata av den første undersøkinga er gode for både 7. og 10. klasse. Aurland kommune har etter søknad kome med i eit landsomfattande prosjekt på temaet, og har inngått avtale med Senter for livslang læring (SELL) ved Høgskulen i Lillehammer om å stå for gjennomføringa av opplegget skuleåret Læringskultur Indeksen viser om elevane opplever at skulearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål: Elevane opplever at læringskulturen i klassen oppmuntrar til og fremjar læring, helse og trivsel, og bidreg til sosialt tilhøyr og tryggleik. Side 16 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

17 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 17 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

18 Vurdering I ei skuleklasse vil det utvikla seg normer for kva som er viktig, korleis ein skal førehalda seg til medelevar og lærarar, og kva arbeidsinnsats som vert forventa eller er akseptabel. I klassen som sosialt system vert det skapt sosiale strukturar og mønster for samhandling som har innverknad på elevane sin konsentrasjon, merksemda og deltakinga deira. Alt dette skapar grunnlag for at det utviklar seg ein læringskultur i klassen. Læraren leier klassen, og vil med vala og handlingane sine ha sterk innverknad på utviklinga av dei normene og verdiane som skapar læringskulturen i klasserommet. Denne indeksen er også ny i meldinga, og me ser at resultatet for vår del ligg om lag på snittet for kommunegruppa og fylket Meistring Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skulen. Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Lokale mål: Alle elevar får minst ei oppleving av meistring kvar dag. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 18 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

19 Aurland kommune skoleeier Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering I Læreplan for kunnskapsløftet (LK06) er kompetansemåla definerte slik at elevane kan ha ulik grad av meistring i forhold til desse. For å synleggjera ulike grader av meistring, må me definere kriterium for meistring. På alle nivåa er det viktig at kriteria er formulerte positivt, slik at dei fortel noko om kva eleven meistrar. Kriteria bør òg vera formulerte i eit språk som elevane kan førehalda seg til, og dei må vera så spesifikke som råd er. Vidare bør dei vera knytte til den aktiviteten elevane skal arbeida med. Nivåa på meistring er meint å vera til hjelp undervegs i læringsarbeidet. Dei skal ikkje forståast som statiske storleikar, men vera skildringar av ei retning elevane utviklar seg i. Både læringsmåla og kriteria på meistring skal vera kjende og tilgjengelege for elevane. Resultata over fortel at elevane vår i større grad enn gjennomsnittet opplever meistring Elevdemokrati og medverknad Kommunikasjon mellom lærer og elev, og utviklinga av ein dialog om eleven si læring, er vesentleg for eleven sin motivasjon. Dysthe (2009) peikar på kor viktig dialogisk vurdering er i lys av eit sosiokulturelt læringsperspektiv. Dysthe skriv: Side 19 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

20 "Dialogisk vurderingspraksis handlar om vurderingsformer som gjev rom for elevens kreativitet og utfoldingsevne, og som er dialogiske i den forstand at elevane ikkje berre responderer på det andre har bestemt, men som gjev dei innverknad på utforminga." Eit av måla med elevmedverknad er altså at elevane skal kunne ha ei aktiv rolle i vurderingsprosessen. Når elevane er aktivt involverte i vurderingsprosessen, vert ikkje berre motivasjonen styrka, men læringsutbytet blir også betre (Smith, 2009). Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål: Alle elevane opplever at dei blir lytta til og tekne på alvor når dei deltek i vurdering og drøfting av eiga og skulen si utvikling. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 20 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

21 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Mobbing på skulen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skulen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. Side 21 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

22 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Side 22 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

23 Vurdering I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Indikatorane for både 7. og 10. klasse gjev eit snitt på 1,0 for våre skular Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skulen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skulen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba. Lokale mål Det er nulltoleranse for mobbing i grunnskulen i Aurland. Alle barn/ elevar skal oppleve eit trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing. Alle tilsette, foreldre og barn/elevar skal gjerast kjende med Manifest mot mobbing og målsettinga med dette. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 7 Begge kjønn Grunnskule Side 23 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

24 Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Trinn 10 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Ein score på 0,0 i statistikkane over fortel at det har blitt jobba særdeles godt med klassemiljøet i dei klassane som er omfatta! Resultata vitnar om systematisk og grundig arbeid med dei mellommenneskelege aspekta ved læringsmiljøet, og det vil vera interessant å få kartlagt kva konkrete verkemiddel som er tekne i bruk for å få fram dette resultatet Resultat Om Resultat Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er desse resultatindikatorane obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. steget i lesing og rekning standpunkt- og eksamenskarakterar i norsk hovudmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med følgjande indikatorar i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget Side 24 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

25 Nasjonale prøver lesing 5. steget Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt: Elevane skal vise at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Det er ingen elevar på barnetrinnet som skårar på meistringsnivå 1. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Nasjonale prøver lesing ungd. steg Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget. Side 25 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

26 Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Det er ingen elevar på ungdomssteget som skårar på meistringsnivå 1, og det er nedgang i talet elevar som skårar på meistringsnivå 2. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 26 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

27 Vurdering Som sagt tidlegare, er resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser den prosentvise fordelinga av elevar på meistringsnivåa. Ideelt sett ynskjer ein sjølvsagt færrast mogleg på nivå 1, og flest mogleg på nivå 5. Samstundes er det i denne samanhengen grunn til å minna om at me har relativt små årskull i Aurland. I eit årskull på t.d. 20 elevar, vil to elevar på eit bestemt meistringsnivå vise att i oversikta som 10 %. Lokale mål for nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. steget, har i førre og tidlegare utviklingsmeldingar hatt slik ordlyd: Elevane på og 9. klassetrinn skal i nasjonale prøver i lesing og rekning, og i 5. og 8. klasse i engelsk, oppnå resultat som ligg på nivå med, eller over snittet for fylket og landet. For å oppfylle ei slik målsetting, ligg det som ein nødvendig føresetnad at det er mange elevar i fylket og nasjonalt som må prestere dårlegare enn våre elevar. Rådmannen gjer framlegg om å skifte ut denne med ei lokal målsetting som i større grad heng saman med dei (objektive) kriteria som dei nasjonale prøvene blir vurderte etter. I ein slik samanheng blir det då naturleg å sjå på meistringsnivåa, tre på 5. årssteget og fem for dei andre, der 1 alltid representerer det lægste kompetansenivået. Målet må då bli å få færrast mogeleg på dette meistringsnivået. Ingen elevar på meistringsnivå 1 kan oppfattast som eit urealistisk mål, men eit lokalt mål bør etter rådmannen si meining ha noko av visjonen i seg, noko å strekkje seg etter, og då kan dette målet fungere som ei god og tydeleg leiestjerne Nasjonale prøver rekning 5. steget Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at elevane forstår korleis dei: kan løyse ei gitt utfordring kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar Side 27 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

28 kan vurdere om svara er rimelege kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Det er ingen elevar på barnetrinnet som skårar på meistringsnivå 1. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Svært positive resultat! Her ligg nesten 2/3 av elevane på meistringsnivå Nasjonale prøver rekning ungd. steg Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde: tal måling statistikk Side 28 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

29 Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei: forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring, kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar kan vurdere om svara dei får er rimelege kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Det er ingen elevar på ungdomssteget som skårar på meistringsnivå 1, og det er nedgang i talet elevar som skårar på meistringsnivå 2. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Vurdering Minimale endringar frå førre prøve. Side 29 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

30 Nasjonale prøver engelsk 5. steget Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar forstå vanlege ord og uttrykk knytte til daglegliv og fritid forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster Resultata til elevane på nasjonale prøver på 5. steget er presenterte ved ein skala med tre meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 5 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Små endringar, men gledeleg med fleire på nivå 3 i høve nivå Nasjonale prøver engelsk ungd. steg Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene: finne informasjon Side 30 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

31 forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar Resultata til elevane på nasjonale prøver på ungdomssteget er presenterte ved ein skala med fem meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser ei oversikt over prosentvis fordeling av elevar på meistringsnivåa. Lokale mål Det er ingen elevar på barnetrinnet som skårar på meistringsnivå 1. Aurland kommune skuleeigar Fordelt på periode Offentleg Trinn 8 Begge kjønn Grunnskule Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Vurdering Me registrerer eit lita betring frå førre måling, der det særleg er gledeleg å sjå at det er færre elevar på nivå 2, og fleire på nivå Karakterar - matematikk, norsk og engelsk Side 31 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

32 Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren: 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget Lokale mål a) Læringsmiljøet blir opplevd som trygt, godt og læringsfremjande. b) Elevane blir opplyste om dei konkrete kompetansakrava som ligg i læreplanen og korleis dei må jobba for å nå desse. c) Elevane får vist kva kompetanse dei har oppnådd gjennom ulike skriftlege og munnlege presentasjonar. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Norsk hovudmål Skriftleg eksamen Norsk hovudmål Standpunkt Matematikk skriftleg Eksamen Matematikk skriftleg Standpunkt Engelsk skriftleg Eksamen Engelsk skriftleg standpunkt henta frå Skoleporten Vurdering Sjå vurdering av eksamensresultat og standpunkt etter Grunnskulepoeng. Side 32 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

33 Grunnskulepoeng Grunnskulepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar. Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskulepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10. Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for eleven Grunnskulepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal. Lokale mål d) Læringsmiljøet skal bli opplevd som trygt, godt og læringsfremjande. e) For å oppnå dette, må elevane bli opplyste om dei konkrete kompetansakrava som ligg i læreplanen og korleis dei må jobba for å nå desse. f) Dette inneber m.a. at elevane kan få vist kva kompetanse dei har oppnådd gjennom ulike skriftlege og munnlege presentasjonar. g) Elevane som går ut frå grunnskulen i Aurland, skal ha eit best mogleg fagleg og sosialt grunnlag for den vidare utviklinga si. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Fordelt på periode Offentleg Alle Begge kjønn Grunnskule Aurland kommune, skuleeigar. Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Kommunegruppe 16- Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Sogn og Fjordane fylke Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Nasjonalt Grunnskulepoeng, gjennomsnitt Illustrasjonen er henta frå Skoleporten Side 33 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

34 Vurdering Tala for grunnskulepoeng er ekstremt gode. Grunnskulepoeng og eksamensresultat/ standpunkt heng nøye saman. Det er grunn til å merka seg at i faget engelsk, der det me kan samanlikna karakterane, ligg eksamensresultatet faktisk høgare enn standpunkt. Det er såleis ingen grunn til å tru at lærarane har vore snille med standpunkt. Kva kan så desse tala fortelja oss om elevane og læringsmiljøet i 10. klasse dette skuleåret? h) Elevane som gjekk ut frå grunnskulen i Aurland i 2014, har fått eit svært godt fagleg grunnlag. Dette vitnar om at det har vore jobba godt og systematisk opp gjennom skulegangen. i) Elevane har fått ut potensialet sitt gjennom eksamen. Det å få vist kva ein kan gjennom eksamen, er ein prestasjon i seg sjølv, og seier noko om at elevane har vorte trygge også i prøvesituasjonen. j) Pedagogane og skulen har gjort ein god jobb gjennom det å skapa eit godt og trygt læringsmiljø, der elevane har blitt opplyste om og har jobba mot dei konkrete kompetansakrava som ligg i læreplanen. Grafane i diagramma over viser at resultata gjer eit byks frå skuleåret til I utgangspunktet må me vere varsame med å trekkja forhasta konklusjonar basert på eit så kort tidsspenn. I Aurland utgjer kvart årssteg relativt få elevar, og svingingar i prestasjonane kan difor slå ganske sterkt ut på gjennomsnittet Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skuleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO Overgang frå grunnskule til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen. Lokale mål Alle elevane som går ut frå 10. klasse, vert registrerte i vg1 same hausten. Aurland kommune skuleeigar Samanlikna geografisk Offentleg Alle Begge kjønn Periode Grunnskule Skuleår Gjekk ut frå 10.kl Registrerte i Vg1 % overgang Side 34 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

35 5. Aurland kommunale barnehagar 5.1. Barnetal og personalressursar Kommunale barnehagar for omfatta 3 einingar etter nedlegging av Dalen barnehage. Frå er det 2 einingar att i tråd med kommunal plan: Flåm barnehage Vangen barnehage Det totale barnetalet utvikla seg slik (inkludert Spiren gardsbarnehage): Barnetal Komm.årsverk/ komm.tilsette 20,8/ 24 19,2/ 25 17,9/23 15,5/20 Barnetalet ser ut til å avta. SSB sin prognose ligg litt høgare, og dekningsgraden (tal barn i barnehage/tal barn 1-5år i kommunen) er ca 97%. Barnehagen føler ein tendens av at kommunen opplever tilflytting og tilbakeflytting av yngre par med småbarn. Dette har vi ikkje statistikk på enno, og det kan òg vera utslag av følt søknadspress på avdelingane. Per i dag er situasjonen som vist under: VBH år 3-5år FBH år 3-5år Bemanna for 9 18 Bemanna for 9 18 Plassar tildelt 9 18,5 Plassar tildelt 9 14 Utnyttingsgrad 100 % 103 % Utnyttingsgrad 100 % 78 % Tabellen viser at kapasiteten er veldig godt utnytta. I perioden frå mars 2015 til august 2015 vil det vera 12 barn på småbarn ved Vangen barnehage. Frå august 2015 vil vi truleg oppleva venteliste. Men dei som har rett til plass vil få det, slik det ser ut no. Barnehagen har vanskar med fleksibel drift ved Vangen barnehage, og det er veldig viktig at den nye barnehagen blir realisert raskt. Flaskehalsen vil vera småbarnsavdelingane. Det er ikkje fysisk kapasitet til å ha fleire enn 12+9 småbarn Hovudområde og indikatorar Barnehagen sine indikatorar baserer seg på rapporterte data om kommunen sin innsats av investeringar, personalresursar og driftsressursar. Personalressursen er redusert med litt over 5 årsverk frå til i dag. Utdanningsnivået er framleis det same høge. Bemanninga er etter forskriftene, men barnehagane har for lite areal ute og inne. Me har ikkje mannlege tilsette, ikkje tilstrekkeleg del av barn med minoritetsspråkleg bakgrunn og ikkje opningstid utover 10 timar. Dette går fram av Kommunebarometeret, som er ei kommunevis samanlikning av desse indikatorane. Kommunebarometeret 2013, Karakter Landsrangering Kommunal Rapport 1 Høgaste karakter = Delen av styrarar og pedagogiske leiarar med godkjent utdanning 6,0 6,0 2, Side 35 av 44 - Utviklingsmelding for barnehage, kulturskule og grunnskule i Aurland kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

kulturskule grunnskule Aurland kommune

kulturskule grunnskule Aurland kommune UTVIKLINGSMELDING for barnehage kulturskule grunnskule Aurland kommune driftsåret 2011-12 Føreord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skuleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014

Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskulen i Aurland kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskulelova at skuleeigarar pliktar å utarbeida ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011

Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport

Detaljer

Evenes kommune Tilstandsrapport

Evenes kommune Tilstandsrapport Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN I SURNADAL Rådmannen sitt framlegg til vedtak april Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2016/852 7525/2016 A20 SVK/ UNNISTRA 21.06.2016 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for Åmli skule

Tilstandsrapport for Åmli skule Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

UTVIKLINGSMELDING for barnehage grunnskule kulturskule

UTVIKLINGSMELDING for barnehage grunnskule kulturskule UTVIKLINGSMELDING for barnehage grunnskule kulturskule i Aurland kommune AURLAND KOMMUNE driftsåret 2014 2015 Den årlege utviklingsmeldinga (tilstandsrapporten) inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011

Levanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at

Detaljer

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret

VOLDA KOMMUNE Servicekontoret VOLDA KOMMUNE Servicekontoret Opplæring og oppvekst Grunnskulane i Volda Fylkesmannen i Møre og Romsdal Arkivsak nr. Løpenr. Arkivkode Avd/Sakshandsamar Dato 2017/815 6819/2017 A20 SVK/ SONHAV 29.05.2017

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

Lagt fram: Luster kommune

Lagt fram: Luster kommune Lagt fram: Luster kommune Luster kommune INNHALD 1. Samandrag 3 2. Hovudområde og indikatorar 4 2.1 Elevar og undervisingspersonale 4 2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk 4 2.1.2. Lærartettleik 5 2.2.

Detaljer

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune

Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Overgangsplan barnehage - skule i Stord kommune Planen er administrativt vedteken og gjeldande frå 01.01.2013 Innleiing Bakgrunn for overgangsplanen Kunnskapsdepartementet tilrår at o Barnehagen vert avslutta

Detaljer

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur

Rapport om Balestrandskulen Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur . Rapport om Balestrandskulen 2015 Elevar og tilsette frå Sagatun skule på fjelltur Tilstandsrapport for grunnskolen i Balestrand Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-,

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler

Levanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 13. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger

Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Samnanger 2013-2014 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING

3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING 3. MÅLEKART FOR BARNEHAGE, GRUNNSKULE, KULTURSKULE OG VAKSENOPPLÆRING PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring Kvart barn/elev møter forventningar om

Detaljer

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011

Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Giske kommunestyre 20. september 2012 Tilstandsrapport for skulen i Giske 2011 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AUKRA Mars 2013 Rådmannen Forord Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Fredag 28. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hareid kommune 2017 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017

Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012

Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Onsdag 13. juli, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Norddal 2015 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012

Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Torsdag 22. august, 2013 Giske kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Vedlegg sak 08/11 til KU 21.02.11 Tilstandsrapport for grunnskulen i Bømlo kommune 2010 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Innkalling av Formannskapet

Innkalling av Formannskapet Masfjorden kommune Innkalling av Formannskapet Møtedato: 10.02.2015 Møtestad: Kommunehuset Møtetid: 10:00 ADM-utval startar kl 09.00 Det vert servert lunch Ettersending av saker: - Skredsikring Andvik

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for Vinjeskulen

Tilstandsrapport for Vinjeskulen Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tysdag 22. november, 2016 Tilstandsrapport for Vinjeskulen 2015-2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty. uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Tilstandsrapport for grunnskulen i wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

Detaljer

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014

ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 ÅRSMELDING VIGRESTAD SKULE 2013-2014 PRINSIPP 1 Barna/elevane får eit variert, aktivt og stimulerande tilbod med fokus på læring 1. Opplæringa er allsidig og legg vekt på a. Høgt fagleg nivå b. Utvikling

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011

TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Tilstan TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE 2011 Elever ved Sør-Tustna skole på tur på Knubben høsten 2011. : Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide

Detaljer

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule

Rutinar for overgangen frå. barnehage til skule Rutinar for overgangen frå barnehage til skule FORORD Hausten 2008 oppretta Lindås kommune ei gruppe Tidleg innsats, som mellom anna skulle utarbeida rutinar for overgangen frå barnehage til skule. Gruppa

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016

Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Olweusarbeid i Luster kommune Felles årshjul 2015 2016 Systemarbeid ligg i botnen. Arbeid mot mobbing med gode system og god struktur, vert gjennomført der vaksne er i posisjon inn mot elevane, og har

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR

GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE GODE SAMANHENGAR OG OVERGANGAR FOR BARN I BARNEHAGEN OG ELEVAR I GRUNNSKULEN I KLEPP Siktemålet

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013

Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Torsdag 15.mai 2014 Kvalitetsrapport for Fræna kommune- grunnskolen 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Målselv kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Rapport om tilstanden i balestrandskulen

Rapport om tilstanden i balestrandskulen - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen september 2012 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s. 2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014

KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 KVALITETSPLAN OLWEUS ÅGOTNES SKULE 2014 1 INTRODUKSJON AV VERKSEMDA Ågotnes skule ligg på Ågotnes, og er ein av seksten skular i Fjell kommune i Hordaland fylke. Skulen er ein middels stor barneskule om

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Tilstandsrapport for:

Tilstandsrapport for: Vik kommune Oppvekst Tilstandsrapport for: Kulturskule Barnehage Grunnskule i Vik kommune driftsåret 2010-2011 Innhald 1. Innleiing... 4 2. Samandrag... 5 3. Barnehage... 6 3.1. Barn og tilsette... 6 3.1.1.

Detaljer

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Kenth Rune T. Måren, Opplæringsavdelinga Sak nr.: 15/8496-4 Høyringsfråsegn - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser Fylkesdirektøren rår

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure 2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure kommune 2010 1 Inoldsfortegnelse 1. Sammendrag... 5 2. Organisering og mål... 6 2.1. Organisering... 6 2.2. Overordna utviklingsmål for grunnskolen i Aure:... 6

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer