Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010
Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning eller et skoleslag, men en kvalifiseringsform, et undervisningstilbud av en bestemt art for et bestemt personellsjikt.» (Sven Persson, leder av fagskoleutredningen av 1963) Vel 40 år etter etableringen er fagskolene fremdeles en litt diffus mellomutdanning for de fleste, både hva gjelder kvalifiseringsform og personellsjikt Forskningsmessig er fagskolene svært interessant, men relativt upløyd mark: utfordrer tradisjonelle forestillinger om klare forbindelser mellom et hierarkisk utdanningssystem og en hierarkisk virksomhetsstruktur
Mye vi vet lite om Oversikten over hvilke fagskoleutdanninger som har NOKUT-godkjenning viser et svært heterogent felt Raskt oppsummert inneholder listen mange tilbud innen tradisjonelle tekniske fag, inklusive mesterbrevskurs i håndverksfagene, helse og sosialfag, kontor, økonomi, regnskap, markedsføring, ledelse, IT, lyd, foto, design, samt en del kunstfagskoler, noen bibelskoler og jernbaneskolen En rekke tilbud i skjæringsfeltet mellom videregående og høyere utdanning Siden vi mangler god statistikk, blir det antallet tilbud som danner grunnlaget for vårt bildet av hva som er stort og smått. Dette behøver ikke avspeile den egentlige størrelsen på tilbudene, og sier heller ikke noe om søkningen
Utdanningsforskning et mangfoldig felt Pedagogiske tilnærminger Økonomiske Sosiologiske Statsvitenskapelige Ulike perspektiver og ofte flerfaglige
Studier av relasjonene mellom arbeid og utdanning Utgangspunkt i egen forskning: fag- og yrkesutdanning Et lite opparbeidet felt. Forskningssenter under etablering Studert mønstre for rekruttering til arbeid og utdanning i pleie og omsorg Rekrutteringsmønstrene er ofte langt mer komplekse enn normalmodellen for 16-19 åringer i videregående med 2 år i skole og 2 år i lære, eller via studiekompetanse til høyere utdanning, og deretter ut i arbeid Relasjonen mellom arbeid og utdanning går oftere enn man tenker seg i nettopp den her angitte retningen. For pleie og omsorg er rekrutteringen nedenfra minst like viktig som rekrutteringen fra utdanningssystemet
Eksempler: det tekniske og det pleiefaglige feltet For fag- og yrkesutdanningen: Fagskolen som en praksisbasert karrierevei for fagarbeidere i tekniske yrker For helse og sosial, særlig pleie- og omsorgsfeltet: Fagskolen som en praksisbasert karrierevei for pleiere under sykepleiernivå med foreløpig uvisst utfall
Fagskolene som resultat av omstruktureringer og turbulens Historisk sett kan opprettelsen av de tekniske fagskolene ses som en reaksjon på tendensen til å plassere alle yrkesutdanningene inn under en felles videregående skole. Videreførte trekk fra den gamle tekniske fagskolen og lærlingskolene. Fagskolene i helse og sosial kan på lignende vis tolkes i stor grad som en reaksjon på profesjonsdominansen i sektoren samt av måten pleierutdanningene er blitt strukturert i videregående og høyere utdanninger, begge rettet inn mot ungdom. Mange av tilbudene viderefører trekk fra hjelpepleierskolene, trolig også med lærere herfra Samtidig skal fagskolene tilføre noe nytt, rettet mot tomrommet akademiseringen av ingeniør- og sykepleierutdanningene etterlater seg. En forskningsutfordring å undersøke hva dette betyr i det enkelte arbeidsfelt
Forskning og forskningsutfordringer Til nå lite forskning på fagskolene og deres betydning Sakslind og Halvorsen, AHS/UiB (1991): Praktisk profesjonalisme: om teknikeryrket og den tekniske fagskolens reformer. Tekniker ikke blitt en distinkt kategori i norsk arbeidsliv slik den er i for eksempel Danmark og Tyskland. I stedet ulike tendenser når det gjelder hva teknisk fagskoleutdanning fører til: en avansert fagarbeider, formann, mellomleder, tekniker, konkurrent til ingeniørjobbene.
Forskning og forskningsutfordringer Brandt, NIFU STEP (2008) har belyst ett felt i sin studie av maritime utdanninger: Fagskoleutdanningen er her svært viktig. Nesten alle som tar maritime fagbrev (motormann og matros) sikter mot denne. Tallene Brandt har innhentet viser at fagskoleveien på dette feltet fullstendig har utkonkurrert allmennveien via høyskole som karrierevei til offisersstillingene på skip Hva blir fagskoleutdanningen i helse og sosial? Hvor vil kandidatene havne, hva vil de bety for pleierhierarkiet? Hva vil fagskolekandidatene bety for (ny)organiseringen av pleie- og omsorgssektoren i den gigantiske opprustningen som må skje for å kunne møte eldrebølgen? Dette har i stor grad også med antallet kandidater å gjøre. På lignende måte kan en stille spørsmål i forhold til mange ulike felt fagskolene retter seg mot. Hvilke fagskoleutdanninger får en samfunnsmessig betydning utover at noen enkeltindivider får mer utdanning?
Yrkesdanning som kretsløp Visse betingelser må være til stede for at en arbeidstakerkategori skal etableres og stabiliseres (Drexel 1989): Det må etableres en konfigurasjon av faglige og sosiale kvalifikasjoner som kan løse virksomhetenes utfordringer på alternative og bedre måter, fortrinnsvis organisert gjennom en egen utdanning Det må finnes en tydelig og avgrenset plass i virksomhetens organisasjon og arbeidsdeling Kategorien må forankres samfunnsmessig: I tillegg til en utdanning, aksept i arbeidsmarkedet, transparente veier inn og karrierebaner, og en stabil sosial basis for rekruttering I tillegg kollektiv organisering for å skape identitet Fagskolen og fagskolestatistikken vil kunne være et prisme for studier av slike prosesser
Hvor er skolene?
Hvilke kurs tilbys på de ulike skolene?
Elevtall
Kjønn
Elevenes geografiske tilhørighet
Elevenes bakgrunn: tidligere utdanning og arbeidspraksis
Kursavgift, hvem betaler
Varighet av utdanning, heltid eller deltid
Avlagte og beståtte eksamener
Yrke
Hva slags jobber/yrker får de? Høringsnotatet: skal det spesifiseres hvilket yrke den enkelte fagskoleutdanning retter seg mot? Men retter den enkelte fagskoleretningen seg mot en bestemt arbeidskraftkategori, eller bidrar til etablering av en ny? Dette kan neppe fastlegges i skolestatistikken. Det er i stedet en utfordring for forskerne å finne ut av gjennom å kombinere fagskolestatistikk med studier av enkeltfelt
Forskning på fagskolesektoren Vil være et viktig tilskudd til utdanningsforskning, og særlig fag- og yrkesutdanning som forskningsfelt Viktig for samfunn og politikk å få frem mer kunnskap om dette skoleslagets betydning Vil kunne heve fagskolens status Til dette trenger vi en god statistikk