%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG

%%%Trykk F11 for å plassere markøren der du skal begynne å skrive%%% SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Moshaug Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 09/1366-11 Saken skal sluttbehandles av: Driftsutvalget INTEGRERINGSPLAN FOR FLYKTNINGER I STANGE KOMMUNE Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saken legges fram til orientering. Stange, den 29.04.2011 Stein Erik Thorud rådmann ::: Sett inn innstillingen over denne linja

... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Statusrapport om integreringssituasjonen i Stange kommune i hovedsak basert på data innhentet fra perioden 2000-2009. Evaluering av norskferdigheter Saksbehandling særskilt språkopplæring... Sett inn saksutredningen over denne linja

Statusrapport om integreringssituasjonen i Stange kommune i hovedsak basert på data innhentet fra perioden 2000-2009. Rapporten er innhentet av personale ved flyktningtjenesten og andre aktuelle virksomheter og ført i pennen og analysert av kultursjefen. Den gir data om følgende forhold: 1. Bosetting i perioden 2000-2009. 2. Boliger 3. Barnehager 4. Helse 5. Fritidsaktiviteter 6. Voksenopplæringen og flyktningenes språkbeherskelse 7. Jobb og utdanning 8. Elever i skolen 1. Bosetting i perioden 2000-2009 Basert på politiske vedtak har flyktningtjenesten i hele 10-årsperioden 2000-2009 arbeidet med følgende utgangspunkt for bosetting: År Bosettingsvedtak: Faktisk bosatt: Kjønn (m og k) Herav barn 18 år Etnisk bakgrunn 2000 30 16 + 14 = 30 12 m/18k 13 30 Somalia 2001 20 16 + 13 = 29 15m/14k 13 23 Somalia 4 Kosovo 1 Irak 1 Serbia 2002 40 16 + 27 = 43 21m/22k 28 35 Somalia 5 Kosovo 2 Hviterussland 1 Slovenia 2003 0 1 + 12 = 13 9m/4k 9 13 Somalia 2004 20 21 + 4 = 25 17m/8k 11 8 Liberia 7 Afghanistan 5 Somalia 2 Iran 3 Bosnia 2005 20 13 + 2 = 15 10m/5k 4 9 Tsjetsjenia 2 Burundi 2 Liberia 1 Afghanistan 1 Kongo 2006 20 19 + 8 = 27 16m/11k 10 3 Rwanda 6 Serbia 4 Tsjetsjenia 3 Sudan 2 Kongo 2 Somalia 3 Afghanistan

1 Bosnia 3 Burundi 2007 20 13 + 12 = 25 15m/10k 12 8 Serbia 3 Afghanistan 4 Kongo 5 Burma 3 Somalia 1 Tsjetsjenia 1 Kosovo 2008 20 19 14m/5k 0 4 Afghanistan 4 Somalia 3 Burma 2 Irak 2 Tsjetsjenia 2 Palestina 1 Bosnia 1 Kongo 2009 20 33 20m/13k 6 20 Eritrea 3 Burma 2 Palestina 2 Irak 1 Somalia 1 Afghanistan 3 Etiopia 1 Iran Sum 210 259 149m/110k 106 I perioden har Stange bosatt i alt 248 flyktninger. 144 personer eller 58 % er menn, mao. en tydelig overvekt, mens kvinneandelen er på 42 %. I 8 av 10 år var det også overvekt av menn, og det var kun i 2000 og 2002 at det var færre menn enn kvinner som ble bosatt. Når det gjelder barn, så ble det bosatt 102 barn til og med 18 år eller 41 %. 146 personer var mao. voksne, dvs. 19 år og eldre (59 %), mens det i samme periode er bosatt 25 barn tom. 5 år gamle. Om vi øker tom. 6 år, er bosettingen 29 barn. Det kan se ut som det i perioden er bosatt 49 flere personer enn det forelå vedtak for, men dette er bare tilsynelatende; bakgrunnen for det er ganske enkelt at det f.o.m. 2004 kun er gjort vedtak om bosetting, og at familiegjenforeninger kommer i tillegg. Slik var det ikke de tre første åra. Det har ellers vært en bevegelse fra i all hovedsak å ha bosatt somaliere de første åra til en betydelig større grad av differensiering av etnisk bakgrunn. Dette avspeiles i vedtaket som ble gjort i januar 2007, da det etter forslag fra representanten Bjørnsen ble enstemmig vedtatt at det skal tas hensyn til demografiske forhold som er viktige for en god integreringsprosess. Likevel er somaliere helt klart den største gruppa som er bosatt i Stange i perioden 2000-2009 med 116 av 259 personer (45 %). Samlet er det bosatt flyktninger fra hele 19 ulike land. Om en splitter dette opp etter verdensdel, vil en se at det er bosatt 168 personer fra Afrika, 42 fra Asia og 49 fra Europa.. Det vises til nedenstående oppstilling:

Somalia: Eritrea Afghanistan: Tsjetsjenia: Serbia: Burma Kosovo: Liberia: Kongo: Irak: Burundi: Bosnia Palestina Iran: Rwanda Sudan Etiopia Hviterussland: Slovenia: Sum: 116 personer 20 personer 19 personer 16 personer 15 personer 11 personer 10 personer 10 personer 8 personer 5 personer 5 personer 5 personer 4 personer 3 personer 3 personer 3 personer 3 personer 2 personer 1 personer 259 personer 2. Boliger I henhold til den nylig framlagte boligsosiale handlingsplanen for perioden 2010-2015 viser oversikten over kommunale utleieboliger at Stange kommune disponerte i alt 540 utleieboliger. Av disse står 50 enheter i form av leiligheter og hus til disposisjon for flyktningtjenesten, som også har inntaksmyndigheten. Disse enhetene ligger i Stange, Ottestad, på Ilseng og Tangen. I tillegg til disse de som bodde i de egne flyktningboligene, bodde det ved utgangen av perioden vi snakker om, flyktninger i ytterligere mer enn 50 boliger, bla. gjelder det i hybler i Nybovegen i Ottestad. Samlet snakker vi derfor om at det bor flyktninger i mer enn 100 boliger i Stange. Ved bosetting kreves det en nitid planlegging og leting etter enheter som passer for den som skal ha bolig. Dette løses gjennom tett kontakt og godt samarbeid mellom eiendomsavdelingen og boligkontoret på den ene siden og flyktningtjenesten på den andre. Det er stor forskjell på å skaffe bolig til en familie med 7 barn fra Somalia og en enslig unggutt fra Afghanistan. Likeledes kreves det minst like mye arbeid dersom mor fra Somalia med to barn gjenforenes med far og fem andre barn og derfor må skaffes nytt husrom. Kommunen har et problem når det gjelder boliger og flyktninger, og det er vanskene med å sikre gjennomstrømning, slik at en får sirkulasjon i boligmassen også for flyktninger. Muligheten for å få dette til har sammenheng med hvor vellykket det øvrige integreringsarbeidet blir, eksempelvis å skaffe seg jobb slik at en kan betjene et lån. Uansett er det nå gjort slikt vedtak om strategier for tildeling av boliger til nyankomne flyktninger i boligsosial handlingsplan: Stange kommune må ha utleieboliger tilgjengelig i en periode. Integreringstilskuddet varer i 5 år, etter dette tidspunkt skal flyktningene være inkludert i det ordinære tjenestetilbud i kommunen. Senest etter 3 år i kommunen må det gis egen oppfølging

fra flyktningtjenesten for å vurderes å kunne flytte til egen bolig, eid eller leid, i løpet av de neste 2 år. Dette vil nok kunne bli krevende, av mange grunner. Det er bl.a. kjent at enkelte grupper vil ha religiøst begrunnede problemer med å ta opp ordinære lån. Målet for Stange kommune vil likevel være at en ved bruk av rådgiving, tydeliggjøring av kommunale krav og forventninger samt hjelp til å skaffe seg egen bolig å sørge for gjennomføring av dette målet. Det ble gjort et forsøk i 2009, da sju av 30 (33) nyankomne flyktninger ble bosatt direkte i privat bolig. Det viste seg at alle disse flyttet videre til ny privat bolig innen ett år. Tre familier har kjøpt bolig i de senere år innen femårsperioden ved hjelp av startlån fra Husbanken. Enda flere kjøpte egne boliger på begynnelsen av 2000-tallet (bosniere). Derfor bør ikke målsettingen ovenfor være helt umulig om det arbeides målrettet og med fokus på at det alltid vil være snakk om individuelle vurderinger av mulighetene den enkelte har.. 3. Barnehager: I Stange kommune har det i løpet av det første tiåret på 2000-tallet skjedd en betydelig utbygging av barnehagekapasiteten, slik at vi i dag har tilnærmet full barnehagedekning. Slik var det ikke da vi gikk inn i det nye årtusenet. Derfor var det også langt vanskeligere å planlegge eller forutsette barnehageplass når det ble bosatt flyktningefamilier med mindreårige barn og derfor behov for barnehager. Når det samtidig ikke var mulig å ha full kontroll med når på året bosettingen skulle skje, var det enda vanskeligere å sikre barnehageplass før løpende barnehageår var omme. I dag er dette helt annerledes, og barnehageadministrasjonen kan i dag rapportere at alle flerkulturelle barn som søker, også får plass. I dag er det også slik at alle som får plass, benytter denne plassen, og slik har det heller ikke alltid vært. I dag er det 53 minoritetsspråklige i Stanges barnehager av et antall på henimot 1000 barnehagebarn, dvs. at vi opererer med drygt 5 % minoritetsspråklige barn i Stanges barnehager, mens andelen av innvandrere etter vanlige definisjoner pr 1.1.2010 var på 6,2 % i Stange, som er litt over gjennomsnittet for Hedmark. Et viktig tema i hele integreringsarbeidet er knyttet til spørsmålet om innvandreres bruk av barnehagen for sine barn, eller om de heller velger å anvende kontantstøtte. Barnehageadministrasjonen mangler data om dette, men har inntrykk at det i enkelte grupper, særlig blant somalierne, er relativt vanlig å velge dette alternativet med den konsekvens at barnet kanskje begynner på skolen uten i det hele tatt å beherske norsk så godt som ønskelig. 4. Helse Da det ble rapportert om helsesituasjonen i slutten av 2010 fra helsesøster, var det 2,5 stillinger som arbeidet med flyktningenes helse, fordelt med 1,5 stillinger i helsesøstertjenesten og en stilling i avdeling for psykisk helse. De ansatte har tilleggsutdanning som helsesøster og innen psykisk helsearbeid og har også kvalifisert seg i ulike fagområder innen minoritetshelse. Helsesøstertjenesten disponerer en legeressurs på 2 timer pr uke for nyankomne flyktninger.

Helsesøstertjenesten: Mål for helsesøstertjenesten for flyktninger: Alle flyktninger skal bli selvhjulpne i forhold til å benytte seg av helsetjenesten på lik linje med øvrig befolkning. Det er utarbeidet egen prosedyre for helsetjeneste i forbindelse med mottak av alle nye flyktninger som bosettes i kommunen. Prosedyren gjelder også for familiegjenforeninger og i en viss grad for privatbosatte asylsøkere. Ved mottak gjennomføres kartlegging av fysisk og psykisk helse, andre helseproblemer, undersøkelse av smittsomme sykdommer, vaksinering samt hjelp til å velge fastlege og skaffe tannlege. Spesielle utfordringer når det gjelder flyktningers helse: Nyankomne flyktninger har ofte med seg uoppdagede sykdommer og sykdommer/skader de ikke har kunnet få behandling for i hjemlandet. Dette kan være sykdommer som også finnes i befolkningen for øvrig, men det kreves likevel stor innsats fra hjelpeapparatet innen flyktningtjenesten og helsevesenet når flyktninger bosettes i kommunen. Mange av barna som kommer hit, har ikke fått vaksiner på linje med norske barn på samme alder. Det tar tid å kartlegge og vaksinere disse barna. Flere av de voksne har heller ikke blitt vaksinert som barn, men disse får ikke tilbud om vaksinering i Stange med unntak av Hepatitt B-vaksine til personer under 25 år. Mange flyktninger har krevende utfordringer vedrørende hjelp innen psykisk helse, og på dette feltet er det ekstra utfordrende med lang ventetid til spesialisthelsetjenesten. I Stange har vi hatt flere nyankomne flyktninger med alvorlige tilstander, eksempelvis sykdom og krigsskader som har krevd oppfølging og behandling fra mange instanser så raskt som mulig etter bosetting. Det er åpnet mulighet for å søke særskilte tilskudd til dette arbeidet, og Stange har etter hvert utviklet gode rutiner for oppfølging innen dette feltet. Det gis undervisning i hvordan norsk helsevesen fungerer. Denne informasjonen må gis systematisk og gjentas ofte i forskjellige situasjoner. Det er spesielt viktig å kunne gi rask og riktig foreldreveiledning til nyankomne flyktninger med barn, bl.a. fordi personer med annen kulturell bakgrunn kan ha andre verdier og holdninger til barneoppdragelse enn hva som er kultur og lov i Norge. Det er utarbeidet egen prosedyre for å forebygge og oppdage kjønnslemlestelse. Det er i dag for dårlig kapasitet hos de kommunale jordmødrene til å gi nok og god nok svangerskapsomsorg til gravide flyktningkvinner, og foreldre trenger ofte bedre kunnskap innen familieplanlegging enn det helsestasjonstjenesten kan gi i dag. Flyktninghelsesøster fungerer som forsterkning for de andre helsesøstrene og andre ansatte i helsesøstertjenesten i forhold til barn og flyktningfamiliene. For øvrig er det usedvanlig viktig å sørge for at alle som møter innvandrere og flyktninger i sitt arbeid har eller skaffer seg god kompetanse innen minoritetshelse. 5. Fritidsaktiviteter: Stange kommune har helt siden 1990-tallet brukt egne tilskudd i de første åra etter bosetting for å bidra til at nyankomne flyktninger blir med i lokale organisasjoner,

spesielt innen idrett, ut fra en tanke om at møtet med norske kultur- og fritidsaktiviteter vil bidra positivt i integreringsarbeidet. Stange gir også årlige tilskudd til Røde Kors arbeid med flyktningguideordningen for på den måten å bidra til møte mellom etniske norske og flyktninger bosatt i kommunen. Dette programmet har siden oppstarten skaffet til veie 45 guider og gitt tilbud til 55 flyktninger. Det er en rimelig konklusjon at begge disse virkemidlene har fungert og fortsatt fungerer rimelig bra. Flyktningtjenesten har i tillegg samarbeidet med enkeltorganisasjoner, for eksempel svømmegruppa i Stange sportsklubb, for på den måten å legge til rette for spesielle tilbud for kvinnelige flyktninger, som det noen ganger har vært mer krevende å få med i lokale tiltak. Det har også vært arrangert svømmekurs for barn og ungdom siden sommeren 2009 i regi av svømmegruppa i SSK. Om lag 20 flyktningebarn har lært å svømme gjennom dette kurset, og det planlegges nye kurs sommeren 2011. Det er ellers naturlig i denne sammenheng å peke særskilt på den betydning biblioteket har spilt og fortsatt spiller i integreringsarbeidet, især etter at vi tok i bruk det nye, flotte folkebiblioteket i 2002. Her finner du koranskole for de minste, et eget bønnerom, flyktningbarn som bruker biblioteket til lekselesing eller surfing på nettet, her gis det leksehjelp, og her møter man venner. Møtet mellom etniske nordmenn og flyktninger og innvandrere er viktig for utvikling av den gjensidige tilpasning som er et mål når ulike grupper møtes. Ottestad Rotary Club har siden 2008 arrangert internasjonal møteplass 2-3 ganger i året og på den måten skapt egne møteplasser i nærmiljøet i Ottestad. Her har det vært stort oppmøte og ofte med innlegg og presentasjoner fra flyktningene. Men det er også viktig å la de nye borgerne ta vare på sin egen kultur, og her i Stange gis det derfor også støtte til etablering av egne organisasjoner, tilskudd til drift av trossamfunn (etter norsk lovgivning), feiring av nasjonale høytidsdager m.m. I 2004 ble det etter politisk initiativ fra Gunn Fjæstad fra AP opprettet et internasjonalt råd i Stange med representasjon fra politikere, organisasjoner i kommunen og de viktigste etniske gruppene blant flyktninger. Rådet har bidratt til å trekke flyktninger med i vurderingen av mage kommunale tiltak, de har tatt initiativ til opprettelse av integreringspris i Stange og i samarbeid med flyktningkontoret, kulturskolen og biblioteket fått på plass internasjonal uke flere år på høsten i tida rundt FN-dagen. 6. Voksenopplæringen og voksne flyktningers språkbeherskelse Stange kommune samarbeider i dag med voksenopplæringen (VO) på Hamar, som gir undervisning i norsk med samfunnskunnskap til voksne flyktninger mellom18 og 55 år etter bestemmelsene i introduksjonsloven. Undervisningstilbudet skal være tilpasset den enkelte deltakers mål og bakgrunn, og alle i introduksjonsprogrammet har en individuell plan, som også er bestemt i introduksjonsloven. VO gir norskopplæring på flere nivåer. Resultatet de siste 4 år viser nedenstående tall for beståtte prøver (norskprøve 2 og 3). Her mangler data fra før 2007 i NIR, men antallet beståtte prøver var gjennomgående lavt i perioden før 2007 2007 2008 2009 2010 8 29 43 46

Den økte gjennomstrømningen henger selvsagt sammen med at Stange har hatt flere og til dels sterkere elever på VO de siste åra, samtidig som norskopplæringen/ introduksjonsprogrammet har fungert bedre for hvert år. Et annet eksempel på at det har gått seg til er det forhold at av 19 personer som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2009 gikk hele 84 % videre ut i sysselsetting eller utdanning, og dette er et meget høyt tall, for landsgjennomsnittet var samtdig på 57 %. Hovedtilbudet på VO er norsk med samfunnskunnskap, men det har de senere år også vært utviklet en del andre tilbud. En suksessfaktor for VO har vært kursene for viderekomne som angitt nedenfor: Renhold og kantine Det er yrkesrettet norsk for arbeid på kjøkken og kantine for minoritetsspråklige. Helsekurs Læreverket er fra Helse- og sosialfag "vg1". Yrkesrettet norsk for arbeid innen helsesektoren. Utfordringer: For voksne med bakgrunn i hjemlandet fra skole eller høyere utdanning, har resultatene på VO vært akseptable. Det er på kursene for nybegynnere og for analfabeter vi ikke ser den framgangen kommunen ønsker. Ca 1/3 av våre deltakere på VO faller gjennom og blir aldri ferdig kvalifisert. De fyller dermed heller ikke de vilkårene som NAV setter for videre kvalifisering og opplæring, og blir derfor oftest sosialhjelpsmottakere livet ut. Kommunale tiltak Stange kommune v/flyktningtjenesten og NAV har pga. de erfaringer som er nevnt i forrige avsnitt de siste 2 årene gjennomført et eget kvalifiseringsprogram på Meierihjørnet i Stange. Der har tidligere VO-elever som ikke har klart norskprøver i løpet av opptil 3 år på VO fått et individuelt tilpasset opplæringstilbud. Ved individuell tilpasset opplæring og med stor vekt på praktisk tilnærming har disse elevene vist stor fremgang. I samarbeid med NAV har vi fått flere langtidsledige kvinner ut i tiltak, videregående opplæring og noen i ordinært arbeid. Noen av deltakerne hadde mottatt sosialhjelp i 12-13 år før vi satte i gang dette tiltaket. På bakgrunn av de erfaringer vi har gjort og de utfordringer vi står overfor, ønsker Stange kommune å utrede muligheten for å starte opp eget kvalifiseringssenter/vo. Dette faller i tid sammen med at Hamar kommune i disse dager planlegger flytting av VO fra Sangens og Musikkens hus til Folkets Hus. En utredning av dette spørsmålet er godkjent av kommunens overordnede ledelse og utredningsarbeidet vil bli satt i gang før ferien. 7. Jobb/utdanning Det har vært et mål både før introduksjonsloven trådte i kraft i høsten 2004, men også før den tid, å benytte opplegg omkring norskopplæringen og samtaler/veiledning for å få flyktningene inn i det norske samfunnet. Å beherske norsk er da svært viktig, men det er også viktig å finne ut om utdanningen eller kompetansen fra hjemlandet kan benyttes i

Norge, med eller uten tilpasninger, eller om en må planlegge et løp for å skaffe seg aktuelle kvalifikasjoner i tråd med interesser og planer i Norge. For å forsøke å finne svar på hvor godt dette har lykkes, har flyktningadministrasjonen i samarbeid med NAV sett på hvordan voksne flyktninger bosatt i perioden 2000-2009 skaffer seg utkomme eller inntekt pr 1.1.2010. Det foreligger i denne undersøkelsen kun opplysninger for de ordinært bosatte, mens vi mangler data for ektefeller og andre familiegjenforente. I denne sammenheng er det naturlig at de sist bosatte fortsatt vil ha sitt hovedutkomme ved introduksjonsstønad. Av andre kategorier opereres det med lønn, ulike former for trygd, eller om hovedinntekten kommer fra sosialhjelp. Fra 2000 og ut 2009 er det primærbosatt i alt 155 personer. 30 av dem har flyttet ut av Stange og bor i annen kommune ved slutten av perioden. Vi mangler statistikk for hvordan de greier seg i tilflyttingskommunen. Det er 17 barn/unge under 20 år ved utgangen av 2009. Av disse mangler opplysninger for 13 personer, for tre er det opplyst at de ikke oppebærer sosialhjelp, mens en person mottar slik hjelp. Der det mangler informasjon, må vel tolkningen være at foreldrene har lønn eller trygd i en eller annen form fra NAV. De øvrige fordeler seg slik: Lønn: 25 personer Introduksjonsstønad: 37 personer Ulike former for støtte fra NAV: 26 personer Sosialhjelp: 30 personer (16 har sosialhjelp som eneste inntekt) Dette er tall som roper på nærmere tolking. Mellom 20-25 % i lønnet arbeid er åpenbart lavere enn et naturlig mål. Men når dette ses i sammenheng med at en like stor gruppe er inne i virkemiddelapparatet i NAV, og at om lag 35 % oppebærer introduksjonsstønad, blir det samlede resultatet til å leve med. En annen konklusjon kan muligens være at det alltid vil ta tid å kvalifisere personer med fremmedkulturell bakgrunn for deltakelse i det norske samsunns- og arbeidsliv, og lengre tid enn de 2 til 3 år som introduksjonsloven setter av til den første kvalifiseringen. I tallene vi har tilgang på her, mangler data for hvor mange som har gått over på utdanning. At noen har gjort det, vet vi, og en bør kanskje i framtida også framskaffe data for den siden av kvalifiseringsarbeidet i Stange. 8. Elever i skolen Hvordan flyktningbarn/barn av innvandrere møter skolen og hvordan skolen møter barna, har helt åpenbart stor betydning. I statusrapporten er det derfor hentet inn data for alle barn av flyktninger som har gått i grunnskolen i Stange i perioden 2000-2009. Dette gjelder i alt 87 barn, som er gruppert etter om de har bestått grunnskolen med vitnemål, om de har blitt tatt opp i videregående skole på særskilt grunnlag, om de fortsatt går i skolen uten, eventuelt med særlige problemer. Det kan settes opp følgende oversikt: Bestått grunnskolen med vitnemål: 36 elever Opptak i videregående skole på særskilt grunnlag: 7 elever Fortsatt i grunnskolen med utfordringer: 13 elever Fortsatt i grunnskolen uten særskilte utfordringer: 24 elever > 20 år uten informasjon: 7 elever

En analyse av disse tallene uten å gå nærmere inn i en kvalitetsvurdering av hva et vitnemål innebærer, tilsier at 36 + 24 = 60 elever må kunne klassifiseres slik at de ikke har særskilte problemer, som utfjør 69 % av elevene, mens 20 elever (7 + 13) eller 23 % må sies å ha faglige problemer. Det er vanskelig å si annet enn at dette siste er et relativt høyt tall. Dette tallet burde vært sammenlignet med tall for hvordan flerspråklige elever fra Stange greier seg i videregående skole, om de klarer å gjennomføre eller blir dropouts, men dette er tall vi ikke har klart å etablere. I tillegg til denne gjennomgangen av situasjonen i perioden 2000-2009, har vi også innhentet øyeblikksbilder og data fra situasjonen i de mest aktuelle skolene, dvs. skolene med flest flerspråklige elever, i inneværende skoleår. Dette gjelder Ottestad og Stange ungdomsskoler samt skolene Stange, Hoberg, Arstad og Breidablikk. Her er situasjonen: Stange skole: Skolen har 307 elever hvorav 48 er fremmedspråklige. Av disse er 32 fra Somalia, 9 fra Bosnia, 4 fra Vietnam, 2 fra Liberia og 1 fra Spania. 27 av dem har vedtak om særskilt norskundervisning. Skolen har fem morsmålslærere. Skolen har også to lærere knyttet til egen mottaksklasse for fremmedspråklige elever. Her kan det gå elever som er bosatt i andre skolekretser. Dette tilbudet finansieres av integreringstilskudd. En av fem skoleassistenter er tospråklige og jobber i forhold til de somaliske barna. Skolen har mange fremmedspråklige elever, flest i Stange kommune, og utgjør 15.6 % av den samlede elevmassen. Det er derfor naturlig at Stange skole er særlig opptatt av hvor viktig for disse elevenes framtidige skoleløp at de får et godt grunnlag, særlig når det gjelder norskopplæring og sosialisering/inkludering i skolemiljøet. Hoberg skole: Skolen er den største barneskolen i kommunen og har 321 elever. Det er 20 fremmedspråklige elever. De største gruppene er: Somalisk, polsk, thai, vietnamsisk og farsi (persisk). Skolen har 4 morsmålslærere. De største utfordringene består i å rekruttere kompetent, pedagogisk personale til morsmålsopplæringen. Grunnleggende norsk er godt ivaretatt av pedagoger ved skolen. Arstad skole: Skolen har 223 elever, og 19 elever med egne vedtak om særskilt norsk, men ingen egen morsmålslærer, begrunnet i at de har rimelig akseptabelt nivå i norsk. Andre barneskoler: De andre barneskolene, som Tangen, Stenby, Vallset, Åsbygda, Solvin og Breidablikk, har færre fremmedspråklige med variasjoner fra ingen til fem elever. De største gruppene har somalisk og polsk bakgrunn. Ungdomsskolene: På Ottestad u-skole er det 16 elever med fremmedspråklig bakgrunn, mens Stange har 20. Ottestad har 15 elever med vedtak om særskilt norsk, mens Stange har 10 slike vedtak. Forskjellen mellom antall fremmedspråklige og antall med egne vedtak henger sammen med at en del av de aktuelle barna anses å ha tilfredsstillende norskkunnskaper ervervet i barnehage eller lignende.

Samarbeid med Hamar katedralskole: Stange kommune startet i 2003 sammen med Hamar, Ringsaker og Løten kommuner samt fylkeskommunen et særskilt løp for elever i aldersgruppen 16-20 år ved Hamar katedralskole. Tanken var at flerspråklige elever som ikke var godt nok kvalifisert for direkte opptak i videregående opplæring skulle få undervisning ved en skole der deres jevnaldrende var elever. Elevtallet har variert sterkt gjennom årene, men er i inneværende skoleår nede på 6 personer. Dette innføringskurset er ett fullt grunnskoleløp med skriftlig/muntlig eksamener i flere fag. Gjennomsnittlig bruker elevene 3 år på å gjennomføre opplæringen. Virkemidler og opplegg: Det har vært arbeidet mye med tverrfaglige prosedyrer for å forberede ulike virksomheter så tidlig som mulig når det skal bosettes nye innvandrere, og her har det vært arbeidet mye med skolenes behov. Skolene har også egne kartleggingsverktøy, og dette skoleåret er det innført et nytt, detaljert skjema for evaluering av norskferdigheter, samtidig som det også er vedtatt egen prosedyre med hensyn til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter. Kunnskap om elevenes skolebakgrunn og andre data er naturligvis helt avgjørende for elevenes læringsutbytte og skolens arbeid med eleven. Arbeid med ØLU (økt læringsutbytte) i Stange og Løten har gjort alle skoler i Stange bedre rustet til å arbeide med begrepsutvikling og språk også for fremmedspråklige elever. For å gjøre starten best mulig, er det også opprettet egen mottaksklasse ved Stange skole der nye elever går den første tida de bor i kommunen. Utfordringer i skoleverket: Det er mange utfordringer i skolene på dette feltet. Flere av skolene nevner vansker med å rekruttere morsmålslærere med akseptabel kompetanse, især for små språkgrupper. Derfor planlegges det å starte samlinger for morsmålslærere fra høsten 2011 og etablere egen nettverkgruppe for lærere i særskilt norsk. Det gis også tilbakemelding om at mottaksklassen som ble startet i 2010 må videreføres og helst utvides, da dette er et godt virkemiddel når nye elever bosettes i kommunen. 9. Forsøk på konklusjon Integreringsarbeidet dekker over et bredt felt, og som vi har sett, berører det i kommunen iallfall skole, barnehage, helse og kultur. I Stange kommune har en arbeidet etter en ide om at flyktningtjenesten skal ha et koordineringsansvar, men ikke overta faglige virksomheters særlige ansvar innen de områdene som er nevnt ovenfor, og etter de fem årene en mottar integreringstilskudd, skal alle flyktninger prinsippielt betraktes som likestilt med etniske nordmenn når det gjelder rettigheter og plikter. Stange kommune har bosatt flyktninger siden slutten av 1970-tallet og har derfor naturligvis høstet mange erfaringer, erfaringer som hele tiden benyttes til å gjøre tilbud og arbeid bedre tilpasset de mål en setter seg. Om det skal arbeides med en ny integreringsplan, vil først og fremst være et politisk spørsmål som det er opp til politikerne i driftsutvalget å drøfte og eventuelt ta stilling til. For administrasjonen er det likevel naturlig å peke på noen områder som det kan være naturlig å se nærmere på,

enten en velger å behandle dette i en plansammenheng eller kun som en tilpasning til dagens praksis. Barnehagen som instrument for språkopplæring og forberedelse for skolen. Som en har sett, mangler barnehageadministrasjonen informasjon om hvor mange familier som velger kontantstøtte framfor barnehageplass. Det ser imidlertid ut til at det i enkelte grupper gjøres slike valg, og når det har som konsvekvens dårlig for ikke å si totalt manglende kjennskap til det norske språk ved skolestart, er det en situasjon en bør vurdere å gjøre noe med, dersom det lar seg gjøre. Det er iallfall kjent at enkelte andre kommuner har valgt å gi friplasser som virkemiddel ved siden av motiveringsarbeid. Erfaringer fra slike virkemiddelbruk bør eventuelt studeres før en går videre med spørsmålet. Kompetansebygging hos førstelinjepersonell. Dette spørsmålet påpekes fra helsesiden, men gjelder åpenbart også hos andre i kommunens tjenesteapparat. Samarbeid mellom tjenesteytende virksomheter. Dette samarbeidet er rimelig bra i dag, men det er hele tiden behov for å ha fokus på og spisse samhandlingen i kommunen for å gjøre integreringsarbeidet best mulig og sømløst. Fokus på skolen. Det bør vurderes som påpekt i samtaler med en rektor videre utbygging av mottaksskolen ved Stange skole som forberedelse til innfasing i skolen de hører hjemme på. Det er også umåtelig viktig at skolen arbeider enda bedre med kompetanse hos morsmålslærere og norsklærere. Det er derfor svært gledelig, som vi har sett, at skolen allerede fra høsten vil ta fatt i dette i form av egne samlinger med fagfokus og nettverksbygging. På aktuelle skoler er det også naturlig å peke på nødvendigheten for at iallfall noen lærere har særlig kompetanse i migrasjonspedagogikk, og eventuelt gi støtte til videreutdanning. Drop-out -problematikk. I arbeidet med denne rapporten har vi også flere ganger berørt temaet om drop-out-problematikk for elever med flyktning- og annen innvandrerbakgrunn. Alle som faller fra i videregående skole er et problem som samfunnet må ta alvorlig, og her er flyktningene ikke alene. Selv om videregående skole er et ansvar først og fremst for fylkeskommunen, har Stange kommune likevel tatt opp temaet i folkehelseplanen, og forholdet for våre flyktninger vil derfor kun måtte innpasses i det arbeidet en ellers gjør for målgruppen. Voksenopplæring. Som vi har berørt særskilt, starter Stange kommune nå med en egen utredning av spørsmålet om etablering av egen voksomopplæring i Stange. Fra administrasjonens side er dette nå besluttet i form av en igangsettingsbeskjed. Det bør kanskje vurderes om driftsutvalget skal være politisk styringsgruppe for dette arbeidet, og om det skal behandles særskilt eller bakes inn i en større plan. Stange, 29. april 2011 Terje Moshaug Vedlegg: Evaluering av norskferdigheter Saksbehandling særskilt språkopplæring

Saksbehandling særskilt språkopplæring Fase 1 før vedtak 1.1: Informasjon om rett til særskilt språkopplæring (felles mal i vedlegg ) sendes og gjøres kjent for alle foresatte til minoritetsspråklige elever. (Vedlegget finnes i tillegg til på norsk også på engelsk, vietnamesisk, somali og arabisk. Dersom foresatte behersker norsk godt nok til å forstå informasjonen, sendes den på norsk) Foresatte til nye elever får denne informasjon fortløpende. 1.2: Forhåndsvarsel med samtykkeerklæring (vedlegg) sendes til alle foresatte der elever skal vurderes i forhold til evt. vedtak om særskilt språkopplæring. Dersom foresatte selv har søkt om særskilt språkopplæring er det ikke nødvendig med forhåndsvarsel. 1.3.1: Foresatte samtykker i at det fattes vedtak: Kartlegging av elevens språkkompetanse 1.3.2 Forsatte samtykker ikke i at det fattes vedtak: Eleven kartlegges, men følger ordinær tilpasset opplæring 1.4: Elevene følger kommunens kartleggingsplan og deltar i alle kartlegginger han/hun har utbytte av å ta. I tillegg kartlegges norskkunnskaper systematisk gjennom skoleåret (Udir kartleggingssystem) Dersom elevens norskkunnskaper ikke er tilstrekkelige til å gjennomføre kartlegging på norsk, brukes tilgjengelig kartleggingsmateriell på elevens morsmål. Dersom skolen har tospråklig lærer i elevens morsmål deltar han/hun i dette arbeidet. Dersom det er behov for utredning for spesialundervisning følges Saksbehandling spesialundervisning. 1.5: Evaluering av norskferdigheter (samleskjema) sendes for hver elev til skoleeier. legges til grunn for timetildeling. Elever som får et gjennomsnitt på 4-5 faller utenom rettigheten til særskilt språkopplæring og følger ordinær opplæring. Elever som får et gjennomsnitt på 4: Trenger noe hjelp med grunnleggende norsk. Det kan gis timer til noe ekstra støtte i klassen, evt. i grupper. I utgangspunktet ikke morsmål/tospråklig fagopplæring. Elever som får et gjennomsnitt på 2-3 følger læreplan for særskilt norsk på sitt nivå. Det gis tospråklig fagopplæring og evt. morsmålsopplæring i forhold til begynneropplæring i lesing/skriving. Elevene kartlegges og følges opp i Udir kartleggingsmateriell. Elever som får et gjennomsnitt på 1-2 følger eget begynneropplegg i norsk, tilbud om mottaksklasse for elever på 2-10 trinn. Elevene kartlegges og følges opp i Udir kartleggingsmateriell. 1.6.1: 1.trinnselever: Kartlegging fra barnehage sendes skolen, (jfr prosedyre for overgang barnehage-skole) Elever som ikke har gått i barnehage kartlegges fortrinnsvis før skolestart. 1.6.2: Nye elever kartlegges umiddelbart. Det gjennomføres en samtale med foreldrene med utgangspunkt i barnets språkhistorie. (skjema) Tolk hvis nødvendig. 1.6.3: Overgang til ungdomstrinn: Evaluering av norskferdigheter (samleskjema) sendes skoleeier og ungdomsskolen. Ungdomsskolen melder behov for 8. trinnselever til skoleeier. 1.6.4: Overgang til videregående skole: 2.1: Det fattes enkeltvedtak etter 2.8 om at eleven skal ha særskilt norsk og evt. tospråklig fagopplæring/ Fase 2 - vedtak 2.2:Det fattes enkeltvedtak etter 2.8 om at eleven ikke skal ha særskilt norsk og evt. tospråklig fagopplæring/

Morsmålsopplæring (nivå 1-3) Vedtaket begrunnes, elevens opplæringstilbud beskrives (innhold, omfang, organisering, læreplan) Vedtak fattes i felles mal og skrives i sak/arkiv morsmålsopplæring (nivå 4-5) Vedtak fattes i felles mal og skrives i sak/arkiv. Vedtaket begrunnes. Følger ordinær opplæring. Fase 3 3.1: Planlegging og gjennomføringsfasen - Lærer i grunnleggende norsk utformer opplæringsplan og vurderingskriterier etter læreplan i grunnleggende norsk, i samarbeid med kontaktlærer - Tospråklig lærer utformer opplæringsplan og vurderingskriterier i morsmål etter læreplan i morsmål og/eller plan for tospråklig fagopplæring, i samarbeid med kontaktlærer og lærer i GNO. - Dersom eleven følger ordinær læreplan i norsk med tilpasninger, beskrives hvilke tilpasninger som gjøres. NB Ikke avvik fra læreplanmål! Fase 4 4.1:Vurdering Vurdering skjer fortløpende og følger skolens/kommunens vurderings- og kartleggingprosedyrer. For elever som følger læreplan i grunnleggende norsk, vurderes kompetanse med Udirs kartleggingsverktøy systematisk gjennom året. (GNO lærer) Elevens kompetanse i morsmål skal også vurderes. Det kreves nytt vedtak dersom det gjøres endringer som avviker fra det opprinnelige vedtaket. Lærer i GNO, tospråklig lærer og kontaktlærer samarbeider om elevvurderingen.

EVALUERING AV NORSKFERDIGHETER Elevens navn: Klasse: Skole: Dato: Begynt i norsk skole: Gått i mottaksklasse fra dato: 1.Uttale Dokumentasjon 5 Elevens uttale på norsk er adekvat i forhold til alder 4 Eleven har en tydelig uttale og er lett å forstå, men gjør noen feil som ikke forstyrrer forståelsen. 3 Visse avvik i lyder, rytme og tonefall kan føre til misforståelser. 2 Det er vanskelig å forstå eleven pga manglende uttaleferdigheter. 1 Svært mangelfull uttale. 2. Taleflyt Dokumentasjon 5 Eleven har tilnærmet like god taleflyt som norsktalende barn på alderstrinnet. God evne til å finne riktige ord og ordlegge seg spontant. 4 Taleflyten er preget av en del pauser. Eleven leter etter ord eller klarer ikke å uttrykke seg spontant. 3 Taleflyten er preget av mangler i språkferdighetene. Eleven kan stoppe opp for å lete etter ord, rette opp feil, starte på nytt. Hakkete tale. 2 Liten flyt. Snakker minst mulig på grunn av for dårlige språkferdigheter. 1 Svært liten flyt. Eleven uttrykker stort sett enkeltord og korte setninger, ingen bøyninger, stopper ofte og leter etter ord. 3. Ordforråd Dokumentasjon 5 Elevens ordforråd på norsk er funksjonelt i forhold til alder. 4 Ordforrådet er noe utilstrekkelig slik at omformulering må til. Dette kan av og til vanskeliggjøre forståelsen. 3 Feil bruk av ord kan føre til misforståelser. Samtalen går noe tregt. Samtalepartner må tilpasse språket for at eleven skal forstå. Men det er mulig å snakke om et tema en stund. 2 Ordforrådet er svært begrenset. Eleven bruker ofte feil ord, og det blir lett misforståelser. Lærere må føre enkelt språk. Tema skiftes ofte for å holde kommunikasjonen i gang. 1 Begynnerstadier. Eleven kan bare noen får ord. 4.. Grammatikk - språksystemet Dokumentasjon 5 Elevens ferdigheter i grammatikk og ordstilling er aldersadekvat 4 Eleven gjør noen feil, men det fører ikke til misforståelser.

3 Eleven gjør systematiske feil som fører til misforståelser. Eleven må ofte omformulere for å bli forstått. Lærer må ofte tilpasse sitt språk, bruke enklere strukturer og tydeligere forklaringer for at elven skal forstå. 2 Mange feil som fører til misforståelser. Eleven omformulerer ofte eller gir opp. Velger svært enkle strukturer. Det kan være vanskelig for eleven å uttrykke det han egentlig mener. 1 Eleven er helt på begynnerstadiet og/eller kan bruke og forstå noen få ord og fraser. 5. Forståelse Dokumentasjon 5 Eleven forstår det meste uten problemer. Eleven forstår fagtekster på sitt alderstrinn med godt utbytte. 4 Eleven kan forstå det meste av det som sies ved normal talehastighet. Noen gjentakelser kan være nødvendige. Eleven forstår hovedinnholdet i fagtekster tilpasset alderstrinnet. Enkelte forklaringer er nødvendige. 3 Eleven forstår det meste av det som sies hvis man snakker litt saktere enn normalt. Noen gjentakelser er nødvendige. Eleven trenger forklaringer og hjelp på norsk eller morsmålet for å ha utbytte av fagtekster. 2 Eleven har vanskelig for å forstå det som sies. Forstår hovedinnholdet ved langsom tale med enkle strukturer. Liten mulighet til å følge med på samtaler i klassen. Lite utbytte av fagtekster. 1 Eleven er nybegynner. 6. Tekstproduksjon muntlig og skriftlig Dokumentasjon 5 Eleven kan produsere en muntlig eller skriftlig tekst på samme nivå som en innfødt språkbruker på samme alder. 4 Eleven kan produsere tekster på egenhånd. Stort sett god sammenheng. Ved enkelte sekvenser er det vanskelig å forstå sammenhengen. 3 Eleven klarer til dels å referere, fortelle sammenhengende dersom lærer hjelper til underveis, spør og støtter. 2 Eleven har vansker med å gi en sammenhengende framstilling. Er helt avhengig av en samtalepartner som kan hjelpe. Må ha et enkelt tema, kjen innhold for begge, så lærer kan gi adekvat hjelp. 1 Eleven produserer kun enkle setninger. Klarer ikke å skape sammenhengen. 7. Deltakelse i klassen Dokumentasjon 5 Tar selv initiativ til å fortelle og stille spørsmål. 4 Er aktiv i spør/svar situasjoner

3 Er aktiv, men forholder seg ikke til tema. 2 Passiv i enkelte fagsituasjoner 1 Svært passiv 8. Norsk rettskriving Dokumentasjon 5 Beherskes godt ut fra elevens alder. 4 Har kunnskap om norske rettskrivingsregler, men er usikker på bruken av dem 3 Beherskes i liten grad. Ofte overføringsfeil fra morsmålet. 2 Beherskes i svært liten grad. 1 Har ikke grunnleggende skriveferdigheter. 9. Leseferdighet Navn på leseprøver/tester Resultat Kommentar Resultater Uttale Taleflyt Ordforråd Grammatikk språksystemer Forståelse Tekstproduksjon muntlig og skriftlig Deltakelse i klassen Norsk rettskriving Gjennomsnitt av resultatene Vurdering av kartleggingen som helhet Anbefales mottaksklasse?