M u l i g h e t s s t u d i e D e s j ø n æ r e a r e a l e r i G r i m s t a d s e n t r u m Revisjon: 1 2011-01-06
DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Grimstad kommune Rapportnavn: Mulighetsstudie Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Oppdrag: 524565 Grimstad havn, områderegulering Oppdragsbeskrivelse: Områderegulering av næringsarealene knyttet til Grimstad havn. Oppdragsleder: Johan Nyland Skrevet av: Johan Nyland og Per Arnt Carlsen Kvalitetskontroll: Johan Nyland og Per Arnt Carlsen Asplan Viak AS Tollbodgaten 40 4614 Kristiansand www.asplanviak.no
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie FORORD Grimstad har gjennom mange år arbeidet med å utvikle og styrke sentrumsområdene, deriblant havneområdene. Forslag til ny kommuneplan har næringsutvikling og utvikling av Universitetsbyen som to av fire satsingsområder. For å møte de kommende utfordringene, er det viktig å angi en retning og et ambisjonsnivå for byens utvikling i havneområdet. For å få til dette er det særdeles viktig å oppnå god sammenheng mellom funksjoner i de ulike delene av byen. Det innebærer blant annet en samlet vurdering av havneområdene, gamle sentrum, Campus Grimstad og hovedaksene ut av byen. Vedtatt kommunedelplan for Grimstad sentrum (Byplanen) gir oversikt og en sammenhengende beskrivelse av arealbruken i sentrumsnære områder. Byplanen angir utviklingsretninger, prinsipper for boligfortettingsprosjekter, utvider bevaringsområdene og legger opp til at all utbygging skal skje gjennom reguleringsplanprosesser. Som en videreføring av Byplanen ble det den 18.12.2008 varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for havneområdet fra Østerbukt til Grømbukt avgrenset av Rv 420 og Vessøya. Etter en utsettelse ble det i desember 2010, meldt ny oppstart av planarbeid, som områderegulering etter ny plan og bygningslov. Planprogram for områdereguleringen ble fastsatt mai 2010. Som innledende del av planarbeidet ble syntesen fra verkstedet sommeren 2008 drøftet og videreført i nytt 2 dagers verksted 23. - 24. november 2010 på Rica Hotel Grimstad. Arbeidstittel for verkstedet var Der byen møter havet. Resultatet fra verkstedet ble presentert i åpent folkemøte på Rådhuset torsdag 25. november 2010. Denne mulighetsstudien representerer neste steg i prosessen og bygger blant annet videre på ideer og tanker som fremkom på verkstedet. Mulighetsstudien har hatt som arbeidsmål å utarbeide 3 alternative plangrep for utvikling av de sentrale havneområdene i Grimstad. Det er lagt vekt på å få frem ulikheter i løsningene på overordna nivå, samtidig som de også skal vise ulike løsninger innenfor de ulike delområdene. Presenterte løsninger er ikke absolutte og det er mulig å trekke deler fra en løsning inn i en annen løsning og dermed skape nye alternativ. Men formålet med mulighetsstudien er å utarbeide 3 alternativer som grunnlag for valg av retning og prioritering for det videre planarbeidet frem mot utforming av konkret planforslag. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 1
Grimstad kommune 2 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN, MÅL OG INTENSJONER... 5 1.1 BYPLANEN... 5 1.2 PLANPROGRAM FOR OMRÅDEREGULERINGEN... 6 1.3 KOMMUNEPLANEN... 8 1.4 ANDRE FØRINGER... 10 2 EKSISTERENDE SITUASJON... 12 2.1 ØSTERBUKT... 12 2.2 VESTERBUKT... 13 2.3 TORSKEHOLMEN... 14 2.4 ODDENOMRÅDET... 15 2.5 GUNDERSHOLMEN... 16 2.6 BARK SILAS VEI... 16 2.7 GRØMBUKT... 17 3 ALTERNATIV A: FRA BUKT TIL BUKT... 18 3.1 HOVEDGREP... 18 3.2 DELOMRÅDER... 20 4 ALTERNATIV B: HELT TIL GRØMBUKT... 24 4.1 HOVEDGREP... 24 4.2 DELOMRÅDER... 26 5 ALTERNATIV C: ODDEN I SENTRUM... 30 5.1 HOVEDGREP... 30 5.2 DELOMRÅDER... 32 6 OPPSUMMERING... 37 6.1 BYPLANENS VIRKEMIDLER FOR Å STYRKE SENTRUM... 37 6.2 STRATEGIER ( SLIK VIL VI LYKKES ) FRA FORSLAG TIL NY KOMMUNEPLAN... 38 Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 3
Grimstad kommune 4 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie 1 BAKGRUNN, MÅL OG INTENSJONER 1.1 Byplanen Byplanen (Kommunedelplan for Grimstad byområde) er et viktig premissdokument for denne områdereguleringen. Her vises det til utfordringene for Grimstad, og det foreslås en rekke virkemidler for å kunne styrke sentrum: Handelstilbudet i sentrum bør utvides gjennom en styrking av handelen i gamle sentrum og tilrettelegging for storhandel på Oddenområdet Bosettingen i og rundt sentrum bør økes De offentlige rom bør rustes opp Kulturtilbudet i sentrum bør styrkes Nye parkeringsanlegg i fjell bør etableres Det foreslås en byutviklingsmodell med fortetting i sentrum og en næringsakse mot vest og en bolig-/kollektivakse mot øst Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 5
Grimstad kommune 1.2 Planprogram for områdereguleringen Målsettinger Hovedmålsettingen med områdereguleringsplanen er gjennom en styrking av sentrumsfunksjonene, å videreutvikle Grimstad til en attraktiv by å bo, studere og arbeide i. Planarbeidet har følgende delmål/intensjoner: Prosessmål Å lage en plan som bidrar til at de muligheter som havneområdene i Grimstad sentrum representerer, identifiseres og synliggjøres. Havneområdene skal utvikles med urbane kvaliteter som både er tilpasset historiske sentrumsstrukturer, og som samtidig kan tilføre nye byplanmessige impulser som representerer samtiden. Arbeidet skal bidra til å styrke hele sentrumsområdet, slik at de ulike delene gjensidig styrker hverandre. Det legges vekt på å etablere gode forbindelser og attraktive møte-/oppholdsplasser med tilgjengelighet for alle. Planarbeidet skal ivareta kommunestyrets vedtak 3.2 i sak 079/09 Hovedprinsipper for arealdisponering, legge de estetiske retningslinjene for Grimstad kommune og prinsippskissen til grunn for planarbeidet. Områdereguleringen skal være resultat av en bred medvirkningsprosess, og planprosessen skal skape engasjement fra befolkning og fra aktører som kan være med på å realisere planen. Resultatmål Resultatet av prosessen skal være en vedtatt områdeplan etter plan og bygningslovens 12-2. Planen skal gi funksjonsavklaring på ulike delområder, og samtidig sørge for samvirke mellom disse delområdene som et ledd i å realisere intensjonen med planarbeidet. Områdereguleringen skal gi grunnlag for detaljreguleringer etter plan og bygningslovens 12-3. Planavgrensing Områdereguleringen dekker området fra Grømbukt til Østerbukt, avgrenset av fv420, Vessøya og Biodden. Varslet planavgrensning var angitt i planprogrammet. Som del av mulighetsstudien har det fremkommet behov/ønske om følgende justeringer av planavgrensningen: Helmershus og kollen mot Vesterled tas med for å se området i sammenheng med foreslått regulert arealbruk i Grømbukt, samt ønske om å regulere inn gangforbindelser i grøntdraget i vest. Planområdet innsnevres til moloen i Grømbukt og justert slik at grøntområder langs Grømbukt sikres i områdereguleringen, men at byggeområdene på Jonåsen og Sonaåsen holdes utenfor. Planområdet justeres langs fv420 slik at hele kjørebanen og tilhørende veiareal inngår i planområdet. Planområdet utvides ved Felleskjøpet slik at det kan vurderes regulert inn byggeområde inn i skråningen mot Vessøya. Kommunen har fått forespørsel om regulering av disse arealene. Ytterligere utvidelse av planområdet kan være hensiktsmessig for å oppnå en helhetlig arealdisponering i området. Det foreslås at styringsgruppen tar stilling til justeringene av planområdet i forbindelse med behandling av mulighetsstudien, slik at endringene kan varsles. Justeringene vil ikke f å fremdriftsmessige konsekvenser da varsling vil kunne utføres i god tid før behandling av endelig planforslag. 6 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 7
Grimstad kommune 1.3 Kommuneplanen I forslag til Kommuneplan for Grimstad (2010 2018) er det satt fokus på følgende fire satsingsområder: Næringsutvikling Universitetsbyen Folkehelse og levekår Kommunen som organisasjon I tillegg er klimautfordringen et gjennomgående tema for satsingsområdene og for kommuneplanens arealdel. Temaene Næringsutvikling og Universitetsbyen griper inn i hverandre, og må derfor leses i sammenheng. Utdrag av delmål og strategier er gjengitt under. Næringsutvikling Universitetsbyen Grimstad har et attraktivt sentrum med særpreg Mens de fleste byer har sitt kjøpesenter utenfor sentrum, har Grimstad i over 30 år hatt sitt i sentrum. Den tidligere konflikten mellom den historiske del av sentrum og Odden, har mer og mer stilnet av. Sentrum, fra Øvre Storgata til Odden/Grømbukt, fremstår i dag med felles interesser. Slik vil vi lykkes: a) Sikre Grimstad bysentrum som kommunens senter for detaljhandel og tjenesteyting. b) Bevare det historiske sentrum som byidentitet og konkurransefortrinn gjennom god oppfølging av de estetiske retningslinjene c) Skape god kontakt mellom byen og sjøen, og ferdigstille strandpromenade fra Østerbukt til Saulebukt og videre som gang og sykkelvei gjennom Grømbukt, over Sonaåsen til Groos d) Etablere parkering i fjell for å frigjøre arealer til utvikling av tjenesteytende næring og boliger i havneområdene e) Skape en ny og helhetlig arkitektonisk utvikling av havneområdene fra rutebilstasjonsområdet mot Grømbukt f) Skape et byrom og sosial møteplass med bibliotek på området mellom Odden og sorenskrivergården g) Legge til rette for studenter i sentrum og for god forbindelse mellom sentrum og Campus h) Etablere Vesterled som hovedinnfartsåre til sentrum, og samtidig sikre en begrenset biltrafikk gjennom sentrum (fv420) i) Sikre god tilgjengelighet for gående og syklister til og gjennom sentrum, og skape et sentrum med god tilgjengelig for alle (universell utforming) Grimstad er en attraktiv universitets- og studentby Det er ikke gitt at Universitetet vil forbli i Grimstad i all framtid. Det vil blant annet avhenge av framtidig organisering av høyere utdanning i Norge, av hvordan universitetet i seg selv lykkes, om studentene trives, om tilstrømningen av studenter er god og om samspillet mellom universitetet og omgivelsene lykkes. Grimstad kommune har en sentral rolle når det gjelder å tilrettelegge for at universitetet kan lykkes. Slik vil vi lykkes: a) Utvikle attraktive tilbud til studenter og ungdom i sentrum b) Bidra til god tilgang på leiligheter til studenter, blant annet ved å legge til rette for at det kan etableres studentboliger både i sentrum og på Campusområdet c) Etablere samarbeidsprosjekter mellom Grim-stad kommune og universitetet d) Delta aktivt i forhold til UiAs prosjekt Åpent Campus e) Ha gode gang- og sykkelforbindelser i Cam-pusområdet og mellom Campus og sentrum f) Etablere en kollektivterminal med god bil til bussparkeringskapasitet langs Vesterled 8 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 9
Grimstad kommune 1.4 Andre føringer I tillegg til å forholde seg til dagens situasjon har følgende føringer vært lagt til grunn ved utforming og vurdering av alle alternativene. Fv 420 i dagen gjennom sentrum Fylkesvei 420, som tidligere hadde status som riksvei, utgjør hovedåre for trafikk til og fra sentrum. Det forutsettes at eksisterende trasé opprettholdes. Utforming, samt mindre justeringer av horisontal- og vertikalgeometri, vurderes som del av planarbeidet. I følge Statens vegvesen er grunnforholdene øst for lyskrysset så vanskelige at det er uaktuelt å legge deler av parsellen i kulvert under bakken. Dette har derfor ikke vært vurdert som alternativ. Sykkelbyen Grimstad, fv420 som hovedrute Fv 420 er i hovedplan for sykkelruter (sak 104/08) definert som hovedrute, dvs. binder sammen viktige målområder. Foreslåtte tiltak er å bygge sammenhengende gang-/sykkelvei mellom Statoil og Felleskjøp-tomta, sykkelfelt (eget sykkelfelt i kjørebanen på begge sider av veien) fra Felleskjøp-tomta til Lyskrysset og videre som blandet trafikk (30-km sone) til bunnen av Vossbakke. P-anlegg i Vardeheia Reguleringsplan for parkeringshus i fjell i Vardeheia ble vedtatt av Grimstad kommunestyre i møte 27. oktober 2008 (sak 091/81). Reguleringsplanen forutsetter atkomst via planområdet for havneområdene. Etablering av parkeringsanlegg ligger som forutsetning for alle alternativene. Justering og tilpasning av atkomstforholdene kan være aktuelt. Minimum byggehøyde satt til kote +3 I forbindelse med utarbeiding av nytt forslag til kommuneplanens arealdel har kommunen vedtatt at all ny bebyggelse i Grimstad av hensyn til fremtid havnivå, ikke skal bygges med gulvnivå hovedetasje under kote +3. Terrenget innen store deler av planområdet ligger i dag på rundt kote +2. Terreng mellom kote +2 og +3 er vist med gult på temakart på neste side. Terreng over kote +3 er vist med grønt. Kravene om universell utforming og pålagte krav for gulvnivå i ny bebyggelse, vil gi utfordringer for all planlegging og utbygging i planområdet. Forurenset grunn på Odden Det har vært drevet industriell virksomhet, deriblant skipsopphugging, på Odden fra 1700-tallet og frem til 1971. Miljøtekniske undersøkelser har blitt gjennomført i to omganger. Det er utført tiltak i form av tildekking, slik at forurenset masse fremdeles ligger igjen i grunnen. Det er tinglyst rådighetsbegrensning på berørte eiendommer. Det forutsettes at det må ryddes opp i forurensede masser i forbindelse med tilrettelegging for større byutvikling i området. Bevaring av eksisterende kulturmiljø i Østerbukt Byplanens bestemmelse 4 gir følgende føringer for bevaring: For områder merket med vertikal skravur er formålet å bevare eksisterende bygninger, gatestruktur, murer, hager, vegetasjon og andre elementer med kulturhistorisk verdi. Det medfører at fortettingsmulighetene i Østerbukt er begrenset. Frigjøring av havnearealer Kommunestyret vedtok (sak 079/09 Hovedprinsipper for arealdisponering) at: Havneområdet i Grimstad sentrum planlegges uten større arealer til trafikkhavn. Dette innebærer at det ikke skal avsettes større arealer til trafikkhavn i områdereguleringen. Bymessig utvikling Plan og økonomiutvalget vedtok i møte 2. desember 2009 (sak 106/09) blant annet følgende målsetting for fysisk utforming av havnearealene: Havneområdene skal utvikles med urbane kvaliteter som både er tilpasset historiske sentrumsstrukturer, og som samtidig kan tilføre nye byplanmessige impulser som representerer samtiden. Grønnstruktur Byplanen og kommuneplanens arealdel gir arealmessige føringer for regulering av grønnstruktur i tilknytning til Saulebukt og Grømbukt, etalbering av tilstrekkelig lekeareal i tilknytning til nye boliger, samt opprusting av viktige forbindelseslinjer og etablering av bryggesleng fra Østerbukt til Saulebukt. 10 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 11
Grimstad kommune 2 EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Østerbukt Østerbukt er byens gamle havneområde og er avsatt som hensynssone bevaring i kommunedelplanen for sentrum (Byplanen). Området består i hovedsak av utfylte arealer som benyttes til bilparkering. Gjestehavna gjør dette til et aktivt brukt område i sommersesongen. Smith Pettersens brygge Området har ved flere anledninger vært benyttet til større arrangementer, noe det er godt egnet til ved at det både er nær sjøen og sentrum. Mange kunne nok likevel ønske at det bar mindre preg av bilparkering. Dampskipsbrygga, gjestehavna Brygga og bygningen har i dag få gjenværende kvaliteter fra sin storhetstid, men det representerer en viktig tidsepoke, da dette var byens travle sentrum. Det bør kunne vurderes å gjenskape noe av kvaliteten og attraktiviteten i området fra den gang, ved at bygningsmassen kan fornyes. I sommermåneden er Dampskipskaia en attraksjon, med livet i gjestehavna. Denne virksomheten trenger mer plass til gjestebåter, og til fasiliteter på land. Bioddgate 2-4 I dette området er det planer for fornyelse / fortetting. Det er dessuten nå også meldt om planer for utbygging også på oversiden av Bioddgaten. Det vil være naturlig å vurdere å etablere nærlekeplass der det i dag er offentlig parkering. HiFi-klubben til Haven Området har vært gjennom en omfattende fornyelse, men har beholdt preget med småskala bebyggelse. 12 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie 2.2 Vesterbukt Området er preget av rutebilstasjonen, og plassareal i tilknytning til Posthuset osv. Det at rutebilstasjonen skal erstattes av busstopp langs gata, gir området nye muligheter. Opp mot lyskrysset er det i dag pent opparbeidet. Det er opparbeidet lave bryggekanter å ferdes på langs sjøen. Omkring Sorenskrivergården Sorenskrivergården er et viktig offentlig bygg, som også i fremtida vil forbeholdes publikumsrettet virksomhet. Dens grønne omgivelser er redusert over tid, slik at det er blitt mer harde flater, monumenter og lekeplass, samt preget av en del parkering i området mot veien ut til Torskeholmen. Bukta og vannet I østre del av bukta er det i dag småbåthavn, mens det i vestre del av bukta, mot Odden, er åpne gjesteplasser for besøkende. Bibliotekstomta Prosjektet for bibliotek er kommet langt, men siden det ikke er endelig vedtatt, vurderes det flere muligheter. Lokalisering av bibliotek ved kulturhuset i det historiske sentrum har vært diskutert, men er ikke lagt inn som alternativ da det ikke er i samsvar med foreslåtte strategier i kommuneplanen. Biblioteksfunksjonen er lokalisert i tilknytning til busstasjonen i alle alternativene. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 13
Grimstad kommune 2.3 Torskeholmen Torskeholmen skiller Østerbukt og Vesterbukt og deler det store landskapsrommet i to mindre landskapsrom. Fra gammelt av foregikk utskiping av props til britiske gruver. Jernbanen var ført hit ut. Den biten av jernbanesporeet som fortsatt er synling på Torskeholmen anses som kulturminne. Fiskemottaket holder til i et enkelt funksjonalistisk bygg. Vikrsomheten gir liv til havna. Få byer har et slikt fiskemottak med utsalg. For byens befolkning og for sommergjester har mottaket betydning. Fiskerne har det de trenger på Torskeholmen, med unntak av liggehavn for fiskebåter. Denne funksjonen ligger på Odden. 14 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie 2.4 Oddenområdet Oddenområdet og Gundersholmen har hatt stor betyding for Grimstads næringsliv og befolkning. Virksomhetene har spent fra skipindustri til handel, transport og spedisjon. Oddensenteret dominerer. Handelssenteret skaper liv og røre og begrenser handelslekkasjen. Senteret fungerer også som møteplass for mange. Frie parkeringsplasser øker attrasjonsverdien til handlesenteret, men legger beslag på store utearealer. Mot Vesterbukt har Oddensenteret i dag en viktig fasade, men den har også en noe uklar overgang, med den store glassbaldakinen som rager ut framfor inngangspartiet. Bygget med den påbygde 3. etasjen med kontor og bolig har mønehøyde på kote +14,3m. Nede ved vannet er det her en attraktiv plass, med bryggeplass for besøkende båter. På Odden ligger det også to båtsentre og Safemar. Sistnevnte driver med undervisning og kursing rettet mot sikkerhet innen Offshore. Utearealene på Odden preges av parkering og oppstilling/lagring av båter. Arealene er utflytende og lite innbydende eller tilrettelagt for uteopphold. I Odden- området er det nå ikke lenger aktuelt å legge til rette for rene næringsbedrifter, som transport- og spedisjonsfirma, byggevarebedrifter eller bilforretninger. Frigjøring av sentrale havnearealer åpner for nye muligheter. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 15
Grimstad kommune 2.5 Gundersholmen Lengst ut mot havet ligger Gundersholmen. Utfyllinger har omgjort holmen til halvøy. Øya er delvis sprengt flat. Her er det etablert dypvannskai. Men kaia er lite brukt og de planerte arealene ligger tidvis brakk. Mot vest er deler av holmen inntakt og sikrer et vakkert og naturlig innløp til Saulebukt. 2.6 Bark Silas vei Bark Silas vei preges av næringsbebyggelse som store selvstendige enheter. Virksomheten er blandet og spenner fra detaljhandel til kontor og bolig. Et fellestrekk ved bebyggelsen er at den har relativ lukket fasade ut mot offentlig vei/gate, og dermed fremstår som lite innbydende. Saulebukt, som er delvis opparbeidet som parkareal, representerer viktig kvalitet i området. Bark Silas vei ender i Oddensenteret i øst og i Felleskjøpbygget i vest. Flytting av Felleskjøpet gir nye muligheter i vest. Her er det spesielt behov for å rydde opp i vei og atkomstsituasjonen, både til deler av boligene på Vessøya og atkomsten videre til Grømbukt. 16 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie 2.7 Grømbukt Ved Grømbukt er det grøntområde ned mot vannet. Helmers-hus er bygd om fra hotell til bolig og representerer et positivt bidrag i området som vinterstid preges av båtopplag fra det gamle Felleskjøpet og ned til båthavna. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 17
Grimstad kommune 3 ALTERNATIV A: FRA BUKT TIL BUKT 3.1 Hovedgrep Utvikling av delområder med egne og tydelige strukturer og karakter. Kanal og interne bygater binder sammen delområdene. Arealstrategi Byområdet mellom Østerbukt og Vesterbukt utvikles med fokus på kultur, historie og bevertning. Oddenområdet utvikles som ny urban bydel med kvartaler og gatenett med siktakser ut mot sjøen. Sammenbinding av Bark Silas vei og nye byggeområder i Grømbukt. Gradvis overgang fra forretning, kontor og bolig i nord til mer rene urbane boområder i syd. Trafikk og parkering Fv420 som hovedåre med direkte mating ut i delområdene. Fv 420 oppgraderes med sammenhengende sykkel- og gangfelt. Alternativ A forutsetter fjerning av eksisterende tunnel. Parkering i kjeller som hovedprinsipp for all bebyggelse i tillegg til parkeringhus i fjell. Presentasjon av grepet i delområdene: Østerbukt. Alternativ A deler opp bryggeområdet med noe bygningsmasse, utvider gjestehavna og har servicebygg ved Bioddgaten. Torskeholmen. Alternativ A har en begrenset utbygging, med god plass mot ettermiddagssol i vest. Vesterbukt. Alternativ A har en utvidet plass/ park med mulighet for arrangementer ut mot et fritt vannspeil mot Torskeholmen. Odden. Alternativ A har et utvidet Odden senter, satt inn i en bymessig utbygging med et større bykvartal ut mot sjøen. Gundersholmen. Alternativ A legger til rette for en større offentlig attraksjon som bad og hotell. Bark Silas vei. Alternativ A viderefører eksisterende bruk i området. Grømbukt. Alternativ A har boligområde med leilighetsbygg. 18 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 19
Grimstad kommune 3.2 Delområder Østerbukt Alternativ A deler opp bryggeområdet med noe bygningsmasse, utvider gjestehavna og har servicebygg ved Bioddgaten. Smith Pettersens brygge Det legges til rette for byutvikling ved at det bygges ett eventuelt to nye bygg, ved å gjenta grepet mellom HiFi-Klubben og DnB med mellomrom med parkering og parkmessig opparbeiding. Byggene må unngå å blokkere for siktlinjer ut fra gatene bakenfor. Alternativ A etablerer nytt bygg for forretning, kontor og eventuelt bolig ovenpå. Dampskipsbrygga, gjestehavna I alternativ A er gjestehavna utvidet utover, med plassering av bølgebryter. Det er legges til rette for at det kan etableres servicebygg som del av området Bioddgaten 2-4, ved plassen mot Bioddgaten 2. Bioddgaten 2-4 I alternativ A er det boligformål, mens bebyggelsen ut mot parkeringsplassen har formål tjenesteyting, og benyttes til servicebygg for gjestehavna. HiFi-klubben til Haven Området har vært gjennom en omfattende fornyelse, men er forutsatt å bevares. I alle tre alternativer foreslås det ikke å endres videre, og får blandet formål forretning/ kontor/ bolig. Torskeholmen Alternativ A har en begrenset utbygging, med god plass mot ettermiddagssol i vest. Det legges til rette for at Fiskemottaket og Fiskeutsalget flyttes, men at det satses videre på en sjørettet bruk av området, med marina, lokaler for maritim historie, og uteservering mot Vesterbukt. Bebyggelsen holdes i de høydene som er i området i dag. 20 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Vesterbukt Alternativ A har en utvidet plass/ park med mulighet for arrangementer ut mot et fritt vannspeil mot Torskeholmen. Omkring Sorenskrivergården Alternativ A har mulighet for et større sammenhengende byrom med plass- og parkopparbeiding. Dette kan utvikles for større arrangementer. Pharos vei utvides fra lyskrysset og vestover, og i den forbindelse etableres det gatetun på veiarealet, hvor gang og sykkelsti fra Vesterled/ Pharos gate får en overgang til en mer blandet trafikk i det trange partiet øst for lyskrysset. Bukta og vannet Alternativ A har i tilknytning til et utvidet park-/ plassrom mulig for direkte kontakt med vannet, både i hverdagen når man oppholder seg der med ulike gjøremål, og i forbindelse med arrangementer, hvor det vil være mulig ta i bruk installasjoner i vannet. Småbåthavn er derfor flyttet lenger mot vest i bukta. Forbindelsen over til Torskeholmen snevres inn og det etableres bro over passasjen. Bibliotekstomta Alternativ A har biblioteket trukket lenger mot vest. Slik vil det være mulig å etablere en åpning ut fra Pharos vei, hvor det kan være park/ plass med sammenheng mot sjøen og området ved Sorenskrivergården. Denne kan heves og ha direkte kontakt med Pharos vei, ved at det etableres parkeringskjeller under, og under biblioteksbygget. Biblioteket gis direkte atkomst via opparbeidet gatetun i Pharos vei. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 21
Grimstad kommune Odden- området Alternativ A er delt av en gate i retning mellom Saulebukt og Torskeholmen. Oddensenteret Alternativ A har en utvidelse av kjøpesenteret, mot Oddenområdet, mot Vesterbukt, og mot Vesterled. Utviklingen her kan eventuelt også ses i sammenheng med kvartalet over gata, mot sjøsiden. For å etablere gaterom i området, bør det over kjøpesenteret bygges kontor- og boligetasjer med ulik henvendelse til de forskjellige gaterommene. Noe avhengig av mulige byggehøyder kan Oddensenteret bygges ut med 1 eller 2 handelsetasjer. Dette er vist på snitt- tegning ved at alternativet har en lav og en høy versjon. I den lave er det i tillegg til 1 kjøpesenteretasje vist 2 boligetasjer. I den høye versjonen er det vist med 5 etasjer, med kontor- og bolig ut mot Vesterbukt i tillegg til kjøpesenter i 2 etasjer. Odden for øvrig Alternativ A har et større område som kan bli en kvartalsdannelse mot sjøen. Det kan få handel og service, i større eller mindre kombinasjon med bolig. Dette kan det tas stilling til etter hvert. Mot sjøen er det her fiskemottak og utsalg. I en lav versjon med hensyn på tetthet, er det på snitt vist at dette kvartalet kan bygges ut med boligbebyggelse i 3-4 etasjer, med gårdsrom i mellom. I en høy versjon kan kvartalet ha 2 fulle næringsetasjer, med for eksempel boliger oppå. Disse er vist med høyest side mot sjøen. En kan da tenke seg at flest mulig boliger da vil ha kontakt med sjøen, og samtidig ettermiddagssol inn fra vest. 22 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Gundersholmen Alternativ A legger til rette for en større offentlig attraksjon som bad og hotell. En større eller mindre del av holmen benyttes til byggetomt. Ut mot sjøen bør en eventuelt kunne beholde det som er igjen av fjell, men det kan legges til rette for å benytte terrenget der, og eventuelt legge gangpassasje rundt holmen. Mot Saulebukt bør det vurderes å planere ned terrenget, og etablere uteområde mot bukta, grøntområdene, og ettermiddagssola.vist med grønt i kartet. Adkomsten vil kunne etableres fra en plass i enden av veien fra rundkjøringen ved tunnelen, hvor fra det vil være visuell kontakt med sjøen. Bark Silas vei Alternativ A viderefører eksisterende bruk i området. Veitraséen legges om i endene og strekkes til Vesterbukt i øst og Grømbukt i vest. Det gis rom for høyere utnyttelse gjennom fortetting av bebygde tomter og ubebygd tomt ved kryss Bark Silas vei / Guldmandsveien. Ved nybygg og ombygging bør bebyggelsen forholde seg tydeligere til offentlig gate enn det dagens bygg gjør. Saulebukt Omleggingen av kryss Bark Silas vei / Odden medfører reduksjon av uteområdene ved Remabygget og gir rom for utvidelse / ombygging av Expertgården. Remabygget fremstår i dag som lukket og bør åpne opp og legge til rette for økt bruk av arealene i solsiden ut mot Saulebukt. Opprusting av arealet mellom Remabygget og Gundersholmen. Alternativ A viderefører Saulebukt som småbåthavn. Tverrforbindelse Alternativ A ruster opp eksisterende plass mellom Interiørgården og Løkengården som byrom og tverrforbindelse / kobling mellom boligområdene i vest og grøntarealene i og rundt. Dette gir ferdende på fylkesveien et gløtt til sjøen. Felleskjøpstomta I alternativ A foreslås det at byggeområdet knyttet til Felleskjøpet flyttes inn mot Vessøya slik at Bark Silas vei kan fortsette / videreføres helt til Grømbukt. Det etableres da et tydeligere kryssområde mellom Bark Silas vei og Guldmandsveien. Ny byggetomt foreslås utviklet med forretningsetasje i første etasje og boliger over. Forretningsdelen etableres med henvendelse ut mot offentlig gate, mens boligene kan vurderes etablert med intern atkomst fra Vessøysiden. Mellom bygget og fylkesveien foreslås anlagt parkering i dagen. Denne vil både kunne fungere som parkering for handlende i Bark Silas vei og som parkering for småbåthavna i Grømbukt. Grømbukt Alternativ A har boligområde med leilighetsbygg. Bebyggelse Pågående transformasjon til boligområde videreføres. Helmers Hus er bygd om fra hotell til bolig. På nabotomta er det nytt leilighetsbygg under oppføring. Alternativ A legger opp til ny boligbebyggelse langs forlengelsen av Bark Silas vei. Kollen beholdes som grønn buffer mot fylkesveien. Småbåthavna Grømbukt videreutvikles som småbåthavn i alle alternativene. Slippen beholdes. Båtopplag foreslås regulert bort. Det legges opp til parkering langs med havna, men de store parkeringsarealene innerst i bukta reduseres. Det foreslås parkering i et belte mot eksisterende eneboliger på Vessøya og ved hovedkrysset med fv 420. Felles parkering for småbåthavn og handlende for bedre utnyttelse og fleksibel bruk. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 23
Grimstad kommune 4 ALTERNATIV B: HELT TIL GRØMBUKT 4.1 Hovedgrep Sammenhengende byutvikling fra Sentrum til Grømbukt. Etablering av forbindelse/parallellgate med påkobling til Storgata. Styrking av bebyggelse / kvartaler langsetter parallellgate. Arealstrategi Blandede byfunksjoner (handel, kontor, bolig og tjenesteyting) langs bybåndet. Hotell som del av bystrukturen på Odden. Maritim virksomhet sikres utviklingsmulighet og direkte tilgang til sjø. Etablering av marina på Torskeholmen, sammen med videreutvikling av eksisterende fiskeutsalg og mottak. Videreutvikling av eksisterende maritim virksomhet på Odden-området. Gundersholmen beholdes og videreutvikles som trafikkhavn med havnefunksjoner, eventuelt sammen med utvikling av et allment og publikumsrettet prosjekt, eksempelvis bad. Trafikk og parkering Fv420 som hovedåre med mating ut i delområdene via sekundærgate. Sekundærgate opprustes som hovedgate for gang- og sykkelåre gjennom sentrum. Tunnelen beholdes slik den er. Parkering i kjeller som hovedprinsipp i tillegg til parkering i fjell. Presentasjon av grepet i delområdene Østerbukt. Alternativ B deler opp bryggeområdet med noe bygningsmasse for servicebygg, og utvider gjestehavna. Bark Silas vei. Alternativ B oppruster og forlenger Bark Silas som bygate og hovedtrasé for gangog sykkeltrafikk gjennom sentrum. Grømbukt. Alternativ B legger til rette for kontorbygg kombinert med bolig. Torskeholmen. Alternativ B har midten fri for god adkomst, og virksomhet ut mot kai mot Vesterbukt. Vesterbukt. Alternativ B har et fritt vannspeil i øst og småbåthavn trukket lengre vest, mot en utfylt plass. Hele bussoppstillingen er erstattet med bebyggelse. Odden. Alternativ B er delt av en gate langs Oddensenteret mellom Saulebukt og innerst i Vesterbukt. Gundersholmen. Alternativ B videreutvikler området ved dypvannskaia som trafikkhavn, med tilhørende næringsbebyggelse eller kombinert med bad. 24 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 25
Grimstad kommune 4.2 Delområder Østerbukt Alternativ B deler opp bryggeområdet med noe bygningsmasse for servicebygg, og utvider gjestehavna. Smith Pettersens brygge Det legges til rette for byutvikling ved det bygges 1 eventuelt 2 nye bygg, ved å gjenta grepet ved HiFi- Klubben og DnB med mellomrom med parkering og parkmessig opparbeiding. Byggene må unngå å blokkere for siktlinjer ut fra gatene bakenfor. Alternativ B etablerer bygg for tjenesteyting, som servicebygg i tilknytning til gjestehavna. Dampskipsbrygga, gjestehavna I alternativ B er gjestehavna utvidet utover. Det er lagt til rette for at det på Smith Pettersens brygge kan etableres servicebygg. Bioddgaten 2-4 I alternativ B er det boligformål, med forretninger på gateplan mot plassen der det i dag er parkering. HiFi-klubben til Haven Området har vært gjennom en omfattende fornyelse, men er forutsatt å bevares. I alle tre alternativer foreslås det ikke å endres videre, og får blandet formål forretning/ kontor/ bolig. Torskeholmen Alternativ B har midtdelen ubebygd for å sikre god adkomst, og virksomhet er lagt ut mot kai mot Vesterbukt. Fiskemottak og Fiskeutsalg beholdes og videreutvikles, f. eks ved at det legges til rette for en marina, og området får lokaler for formidling av maritim historie. Det beholdes tilgjengelighet for transport og varelevering, med snumulighet mellom bebyggelsen. Bebyggelsen kan få en noe større byggehøyde enn der er i dag. 26 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Vesterbukt Alternativ B har et fritt vannspeil i øst og småbåthavn trukket lengre vest, mot en utfylt plass. Hele bussoppstillingen er erstattet med bebyggelse. Omkring Sorenskrivergården Alternativ B har foran Sorenskrivergården og videre vestover sammenhengende torvareal med grøntareal. Hele området mellom Politiet, Sorenskrivergården, Sparebanken og Sam Berg samles til et nytt torv, hvor biltrafikken ledes over i et fotgjengerprioritert område. Bukta og vannet I alternativ B er småbåthavna flyttet enda lenger ut, på vestsiden av bukta. Her er det indre hjørnet av bukta mot Oddensenteret fylt ut, og det vil da være naturlig å også ha direkte kontakt med vannet, Bibliotekstomta I alternativ B er hele rutebiloppstillingens område bebygd med et næringsbygg, hvor bibliotek kan inngå. Det bør nok vurderes å dele dette bygget opp, da det blir en lang sammenhengende fasade mot Pharos vei. Under vil det være mulig å ha parkeringskjeller, og ev. forbindelse inn til parkeringsanlegg i Vardeheia. Parkeringskjeller vil bety at sonen mot vannet må trappes ned med parkmessig bearbeiding. Direkte atkomst fra Pharos vei på ulike nivåer mot Odden-senteret og Sorenskrivergården. Odden- området Alternativ B er delt av en gate langs Oddensenteret mellom Saulebukt og innerst i Vesterbukt. Oddensenteret Alternativ B har noe utvidelse av kjøpesenteret, slik at det begrenses mot en gate langs dagens vegg mot sørøst. Det utvides mot Vesterbukt og mot Vesterled. Utviklingen her kan eventuelt også ses i sammenheng med kvartalet over gata, mot sjøsiden. For å etablere gaterom i området, bygges det over kjøpesenteret kontor- og boligetasjer med ulik henvendelse til de forskjellige gaterommene. Noe avhengig av mulige byggehøyder kan Oddensenteret bygges ut med 1 eller 2 handelsetasjer. Dette er vist på snitt- tegning ved at alternativet har en lav og en høy versjon. I dette alternativet er det i den lave, i tillegg til 2 kjøpesenteretasjer ikke vist ytterligere påbygging. I den høye versjonen er det vist med 3 kontoretasjer ut mot gata, og med tilsvarende høyde på motsatt side av gata, hvor det kan bygges hotell mot Vesterbukt. Nødvendig høyde på hotellet vil ha sammenheng med hvor mye grunnflate av kvartalet det skal oppta. Kvartalet kan ev. deles i to av interngate mellom hotellet og øvrig del. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 27
Grimstad kommune Odden for øvrig Alternativ B har utenfor gata langs dagens Oddensenter et større område som kan bli en kvartalsdannelse mot sjøen. Det kan få handel og service, i større eller mindre kombinasjon med bolig. Dette kan det tas stilling til etter hvert. I en lav versjon med hensyn på tetthet, er det på snitt vist at dette kvartalet kan bygges ut med næringog boligbebyggelse i 3-4 etasjer, med gårdsrom i mellom. I en høy versjon kan kvartalet ha 4 kontoretasjer mot gata, med boliger oppå. Og på Oddensenteret er det vist 3 nye kontoretasjer ut mot gata. Kvartalet er trappet ned mot sjøen. Ut mot sjøen er det beholdt et område hvor det ikke blir offentlig tilgjengelig kaikant, men fremdeles tilrettelagt for maritim virksomhet. Gundersholmen Alternativ B har beholdt trafikkhavn, men legger til rette for at det samtidig kan etableres en attraksjon som bad, eventuelt næring. Det legges til rette for at havnevirksomheten fremdeles kan benytte dypvannskaia, ved tilstrekkelig areal på land, blant annet til snuplass. En nytt bygg inn mot fjellskjæringen vil kunne danne nødvendig avgrensning av havnearealet. Bygget kan romme havnerelatert virksomhet. Eller det kan være plass til et badeanlegg, som er stengt mot havnearealet, men har inngang fra en plass mot Remabygget, og utgang på terreng ut mot sjøen. Siden maritim virksomhet beholdes i bukta innenfor, vil også dette innebære en nødvendig avgrensning. Bark Silas vei Alternativ B oppruster og forlenger Bark Silas som bygate og hovedtrasé for gang- og sykkeltrafikk gjennom sentrum. Veitraséen legges om i endene og videreføres langs Oddensenteret i øst og til Grømbukt i vest. Det gis rom for høyere utnyttelse gjennom fortetting av bebygde tomter og ubebygde 28 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie tomter mot fv 420. Ved nybygg og ombygging bør bebyggelsen forholde seg tydeligere til offentlig gate enn det gjør i dag. Saulebukt Omleggingen av kryss Bark Silas vei / Odden for videreføring av Bark Silas vei som gate sydøst for Oddensenteret. Medfører reduksjon av uteområdene ved Remabygget og gir rom for utvidelse / ombygging av Expertgården. Remabygget fremstår i dag som lukket og bør åpne opp og legge til rette for økt bruk av arealene i solsiden ut mot Saulebukt. Opprusting av arealet mellom Remabygget og Gundersholmen. Tettere bebyggelse mot fv 420 styrker Saulebukt som byrom. Alternativ B viderefører Saulebukt som småbåthavn. Tverrforbindelse Alternativ B har kobling mot boligområdene og fv 420 lagt inn som smau mellom bebyggelsen. Mulig og naturlig med etablering av flere tverrforbindelser. Felleskjøpstomta I alternativ B foreslås det at byggeområdet knyttet til Felleskjøpet flyttes inn mot Vessøya slik at Bark Silas vei kan fortsette / videreføres helt til Grømbukt. Det etableres da et tydeligere kryssområde mellom Bark Silas vei og Guldmandsveien. Ny byggetomt foreslås utviklet med forretningsetasje i første etasje og boliger over. Forretningsdelen etableres med henvendelse ut mot offentlig gate, mens boligene kan vurderes etablert med intern atkomst fra Vessøysiden. Mellom bygget og fylkesveien foreslås anlagt parkering i dagen. Denne vil både kunne fungere som parkering for handlende i Bark Silas vei og som parkering for småbåthavna i Grømbukt. Grømbukt Alternativ B legger til rette for kontorbygg kombinert med bolig. Bebyggelse Alternativ B tilrettelegger for næringsbebyggelse i form av kontorbygg kombinert med leiligheter ut mot fv 420. Atkomst via forlengelsen av Bark Silas vei. Småbåthavna Grømbukt videreutvikles som småbåthavn i alle alternativene. Slippen beholdes. Båtopplag foreslås regulert bort. Det legges opp til parkering langs med havna, men de store parkeringsarealene innerst i bukta reduseres. Det foreslås parkering i et belte mot eksisterende eneboliger på Vessøya og ved hovedkrysset med fv 420. Felles parkering for småbåthavn og handlende for bedre utnyttelse og fleksibel bruk. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 29
Grimstad kommune 5 ALTERNATIV C: ODDEN I SENTRUM 5.1 Hovedgrep Utvikling av Oddenområdet som sentralt byområde funksjonelt og urbant. Arealstrategi Kanalisering av tyngre byfunksjoner til Oddenområdet. Utvidelse av Oddensenteret mot øst og samling av maritime virksomheter øst på Odden. Flytting av fiskemottak og utsalg til Odden frigjør arealer og muliggjør etablering av hotell med bevertningsfunksjoner på Torskeholmen. Gundersholmen frigjøres for byutvikling utvikles som signalprosjekt. Mindre tunge byfunksjoner i nord og sør. Utvikles med byboliger. Trafikk og parkering Fv420 som hovedåre med mating ut i delområdene via sekundærgate. Fv 420 oppgraderes som gang- og sykkeltrasé, men deler legges via Bark Silas vei. Tunnelen beholdes. Parkering i kjeller som hovedprinsipp i tillegg til parkering i fjell. Presentasjon av grepet i delområdene Østerbukt. Alternativ C har gjestehavn som i dag, arrangementsplass og boligutbygging. Torskeholmen. Alternativ C har hotell på hele eller deler av området. Vesterbukt. Alternativ C har biblioteket der det er tenkt til nå og avgrenser småbåthavna til området i vest. Odden. Alternativ C er delt av en gate i retning mellom Vesterbukt og Gundersholmen. Gundersholmen. Alternativ C åpner for byutviklingsprosjekt. Bark Silas vei. Alternativ C beholder eksisterende gatestruktur. Tunnelen fremheves og tydeliggjøres som landskapselement. Grømbukt. Alternativ C viderefører arealbruken i Byplanen med boliger og større areal på land i tilknytning til småbåthavna. 30 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 31
Grimstad kommune 5.2 Delområder Østerbukt Alternativ C har gjestehavn som i dag, arrangementsplass og boligutbygging. Smith Pettersens brygge I alternativ C beholdes området som åpen plass med mulighet for arrangementer, med tilrettelegging for mindre parkering etter som parkeringshus i Vardeheia blir etablert. Dampskipsbrygga, gjestehavna I alternativ C er gjestehavna som i dag. Det kan vurderes om det skal være mulig å rive og gjenreise bygg på Dampskipsbrygga. Bioddgaten 2-4 I alternativ C er det boligformål i hele området. Den østre parkeringsplassen mot Bioddgaten 2, vurderes som lekeplass, for å oppfylle kravet om nærlekeplass på 1,5 daa. Dette vil det være behov for i forbindelse med at det er planer om boligutbygging på begge sider av inngangen til Bioddgaten. HiFi-klubben til Haven Området har vært gjennom en omfattende fornyelse, men er forutsatt å bevares. I alle tre alternativer foreslås det ikke å endres videre, og får blandet formål forretning/ kontor/ bolig. Torskeholmen Alternativ C har hotell på hele eller deler av området. Det kan være plass for hotell på den vestre delen, med annen virksomhet på den østre delen som i dag. Eller så kan det benyttes større deler av området til hotell, ved at bygningsmassen gjøres mer sammenhengende mot sjøen. Bygningsmassen kan da tenkes å bygge seg opp fra 2 etasjer mot vest, via et mellombygg til en 3 etasjes bygningsmasse mot øst. Eller med et 4 eller 5 etasjers hotellbygg mot øst, og en lavere bygningsmasse mot øst. 32 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Vesterbukt Alternativ C har biblioteket der det er tenkt til nå og avgrenser småbåthavna til området i vest. Omkring Sorenskrivergården Alternativ C har foran Sorenskrivergården en ny opparbeidelse, også mot nytt bibliotek, når det lange lave terminalbygget rives. Vest for biblioteket vil mot Oddensenteret kunne opparbeides en grønn lunge. Bukta og vannet I alternativ C er småbåthavna redusert og trukket mot vest slik at det sjøarealene mot Torskeholmen frigis for felles bruk og arrangementer. Det etableres ikke bro over til Torskeholmen. Bibliotekstomta I alternativ C ligger biblioteket der det er prosjektert. Vest for bygget er det lagt opp til en park, hvor det vil være kontakt med vestre del av bukta. Odden- området Alternativ C er delt av en gate i retning mellom Vesterbukt og Gundersholmen. Oddensenteret Alternativ C har en utvidelse av kjøpesenteret mot Vesterbukt og mot en gate ut mot Gundersholmen. Mot sjøsiden er det et mer åpent kvartal med sjørelatert bruk. For å etablere gaterom i området, bygges det over kjøpesenteret kontor- og boligetasjer med ulik henvendelse til de forskjellige gaterommene. Noe avhengig av mulige byggehøyder kan Oddensenteret bygges ut med 1 eller 2 handelsetasjer. Dette er vist på snitt- tegning ved at alternativet har en lav og en høy versjon. I den lave versjonen med 1 etasje kjøpesenterutvidelse er det mot Vesterbukt vist 4 etasjers byggehøyde, med kontor/ bolig. I den høye versjonen er det 5 etasjer mot Vesterbukt, som et motsvar overfor en tilsvarende høy bebyggelse over bukta, med hotell på Torskeholmen. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 33
Grimstad kommune Odden for øvrig Alternativ C har et mer åpent kvartal mot sjøen, for sjørelatert virksomhet, for båtforretninger, Safemar osv. På begge sider av gata er det 3 etasjes bebyggelse. Den sjørelaterte bebyggelsen mot sjøen har også 3 etasjer. I den høye versjonen er det vist med 4 næringsetasjer ut mot gata, og med 3 boligetasjer på en utvidelse med 2 kjøpesenteretasjer. Slik er det en opptrapping fra sjøen og inn mot det høyeste inne på området. Gundersholmen Alternativ C åpner for byutviklingsprosjekt på Gundersholmen. Området knyttes til Vesterbukt og Sentrum med en gate til en ny sentral plass, hvor det etableres park i knutepunket, og eventuelt bro over til Gundersholmen. Herfra vil en grønn korridor knyttes videre til grøntområdene rundt Saulebukt. Det kan bygges en lavere, kompakt boligmasse med henvendelse til Saulebukt, eventuelt på en sokkel med næringsvirksomhet. Det kan for eksempel være tre eksponerte boligtårn i 6-7 etasjer ut mot dypvannskaia. Dette bør i tilfelle vies særlig oppmerksomhet som byutviklingsprosjekt, hvor første trinn innledes med arkitektkonkurranse. 34 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie Bark Silas vei Alternativ C beholder eksisterende gatestruktur. Tunnelen fremheves og tydeliggjøres som landskapselement. Saulebukt Alternativ C legger opp til opprustning og urbanisering av Saulebukt. Kaifronten utvides og rustes opp mot Bark Silas vei og rundt Remabygget. Pirene legges om. Remabygget fremstår i dag som lukket og bør åpne opp og legge til rette for økt bruk av arealene i solsiden ut mot Saulebukt. I alternativ C legges det opp til at Løkengården på sikt flyttes mot Interiørgården slik at tunellen kan synliggjøres og fremheves som kulturhistorisk landskapselement. Tunnelen knytter sammen grønnstrukturen i Saulebukt med eneboligområdene innenfor. Tverrforbindelse Alternativ C utnytter nytt grøntområde ved tunellen som tverrforbindelse. Alternativt kan også hovedtraséen for gang- og sykkel føres gjennom her og videre rundt Expertgården for så å koble seg tilbake på fylkesveien igjen. Felleskjøpstomta I alternativ C foreslås Felleskjøpstomta videreutviklet innenfor eksisterende tomt. Det gir en tydelig avslutning av Bark Silas vei ved Guldmandsveien. Grømbukt Alternativ C viderefører arealbruken i Byplanen med boliger og større areal på land i tilknytning til småbåthavna. Bebyggelse Alternativ C viderefører eksisterende arealbruk. Helmers Hus er bygd om fra hotell til bolig. På nabotomta er det under oppføring nytt leilighetsbygg. Det er mulig med noe boligfortetting i tilknytning til eneboligen mot Vesterled. Småbåthavna Grømbukt videreutvikles som småbåthavn i alle alternativene. I alternativ C beholder også arealene på land sin opprinnelige arealbruk og muliggjør at areal kan benyttes til båtopplag. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 35
Grimstad kommune 36 Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 Asplan Viak
De sjønære arealer i Grimstad sentrum - Mulighetsstudie 6 OPPSUMMERING Sammenstillingen under oppsummerer hvordan alternativene svarer på virkemidler angitt i vedtatt kommunedelplan for sentrumsområdet ( Byplanen ) og (på neste side) forslag til strategier ( slik vil vi lykkes ) i forslag til ny kommuneplan for Grimstad 2010 2022. For å bedre lesbarheten er det brukt følgende fargekoder: Mørk grønn Lys grønn Gul Alternativ i tråd med strategi. Unikt svar. Alternativ i tråd med strategi. Likt svar med minst ett av de andre alternativene. Alternativ delvis i strid med strategi. Som det fremgår av sammenstillingen er alle alternativene i samsvar med foreslåtte og vedtatte strategier, med unntak av et punkt. Alternativ A og B har noe avvik mht. forutsatt arealdisponering i Grømbukt gitt i Byplanen, da det for begge alternativene foreslår omregulering fra småbåthavn land til byggeområde da båtopplag ikke er forenlig med en bymessig sentrumsutvikling. For øvrig er begge alternativene i tråd med foreslått byutviklingsmodell med fortetting i sentrum og en næringsakse mot vest. Strategier Alternativ A Fra bukt til bukt Alternativ B Helt til Grømbukt Alternativ C Odden i sentrum 6.1 Byplanens virkemidler for å styrke sentrum Handelstilbudet i sentrum bør utvides gjennom en styrking av handelen i gamle sentrum og tilrettelegging for storhandel på Oddenområdet. Handelen økes i tilknytning til Odden, og vest til Felleskjøpet. Handelen økes, strekkes fra Rutebilstasjonen til Felleskjøpet. Handelen økes i tilknytning til Odden og Gundersholmen og vest til Felleskjøpet. Bosettingen i og rundt sentrum bør økes. De offentlige rom bør rustes opp. Kulturtilbudet i sentrum bør styrkes. Nye parkeringsanlegg i fjell bør etableres. Det foreslås en byutviklingsmodell med fortetting i sentrum og en næringsakse mot vest og en bolig- /kollektivakse mot øst. Byboliger ved funksjonsblanding. Rene leilighetsbygg i Grømbukt. Plasser og kaifront rustes opp. Byboliger ved funksjonsblanding. Bolig kombinert med kontor i Grømbukt. Plasser og kaifront rustes opp. Byboliger ved funksjonsblanding. Byutviklingsprosjekt med bolig på Gundersholmen. Bolig i Grømbukt. Plasser og kaifront rustes opp. Bibliotek i Vesterbukt. Bibliotek i Vesterbukt. Bibliotek i Vesterbukt. Forutsetter nytt p-anlegg i Vardeheia. Fortetting i sentrum og i næringsaksen mot vest. Båtopplag i Grømbukt omreguleres til bolig ifht. arealdisponering forutsatt i Byplanen. Forutsetter nytt p-anlegg i Vardeheia. Fortetting i sentrum og i næringsaksen mot vest. Båtopplag og grønt i Grømbukt omreguleres til bolig og kontor ifht. arealdisponering forutsatt i Byplanen. Forutsetter nytt p-anlegg i Vardeheia. Fortetting i sentrum og i næringsaksen mot vest. Arealdisponering i Grømbukt i samsvar med Byplanen. Asplan Viak Revisjon/dato: 1 / 2011-01-06 37