NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen

NAV Arbeids- og velferdsforvaltningen Administrasjon og ledelse for samfunnsmedisinere 2. Februar 2017/Sjeflege Grete Damberg, Arbeids- og velferdsdirektoratet

Innhold Bakgrunn for NAV NAV organisering og styring Arbeidsområder Arbeidsmarkedet Sosialområdet Helseområdet Folketrygdloven Sykefravær Digitalisering

Arbeids- og velferdsforvaltning 1895 ulykkesforsikring for fabrikkarbeidere, senere for sjømenn og fiskere 1911 obligatorisk syketrygd for deler av befolkningen, utbygges etterhvert 1936 behovsprøvd alderstrygd, blinde- og vanførehjelp 1939 arbeidsløshetstrygd 1957 obligatorisk syketrygd for alle 1961 alminnelig uføretrygd 1965 enke- og morstrygd 1967 folketrygdloven 1978 full lønn under sykdom 1842 Tilsyn med bergverk 1892 Lov om tilsyn i fabrikker 1936 Arbeidervernlov 1977 - Arbeidsmiljøloven

Bakgrunnen for NAV-reformen v Aetat v Trygdeetat v Sosialetat

Kontinuerlig økning i forsørgerbyrden i mange år framover 3,4 3,2 3 2,8 2,6 2,4 2,2 2 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 2021 2023 2025 2027 2029 Låg yrkesdeltaking Middels yrkesdeltaking Høg yrkesdeltaking HØY yrkesdeltakelse: Kvinner samme yrkesdeltakelse som menn (i dag) i 2030. Menn over 60 tar igjen det tapte fra 1980. Fra 3.3 til 2.8 yrkesaktive pr pensjonist MIDDELS yrkesdeltakelse: Samme yrkesdeltakelse som i dag Fra 3.3 til 2.4 yrkesaktive pr pensjonist LAV yrkesdeltakelse: Kvinners yrkesdeltakelse som i dag alle aldersgrupper. Menns deltakelse fortsetter å falle. Fra 3.3 til 2.3 yrkesaktive pr pensjonist

Tapte årsverk på grunn av helsesvikt 700000 600000 500000 Årsverk sykefravær 400000 Årsverk yrkeshemmede 300000 200000 100000 0 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 2013 2016 2019 2022 2025 2028 2007 515 000 årsverk tapt 2030 610 000 årsverk tapt Årsverk rehabiliteringspenger Årsverk uføreytelser

Utfordringer - helsesvikt Aldring av befolkningen fører til flere tapte årsverk på grunn av helsesvikt Aldrende befolkning økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester Økt press på knappe arbeidskraftressurser Et inkluderende arbeidsliv er en viktig utfordring. I fremtidens arbeidsmarked vil vi være avhengig av at eldre og personer med helsemessige begrensinger i langt større grad deltar i arbeidslivet.

Hvordan Bringe en større del av arbeidsstyrken inn i aktivt arbeid Få en mer brukerrettet arbeids- og velferdsforvaltning Veien fram mot NAV

Veien fram til ny arbeids- og velferdsforvaltning Stortinget ba Regjeringen utrede én felles etat for sosial-, arb.markedsog trygdeetaten St.mld.: ikke én felles etat, men to statlige etater og lokalt samarb. med sos.kont. Avvist av Stortinget, ny utredning én etat Rattsø utv.: én etat for arbeid og inntekt, en etat for pensjon Høybråten: én felles statlig etat for arbeid og velferd, kom.ansvar sos.saker, felles 1.linje NAV 21.12.2001 13.12.2002 13.05.2003 15.08.2003 31.05.2005 01.07.2006

NAV-reformen - Hovedmål Flere i arbeid og aktivitet færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer og redusere innelåsning på stønadsordninger

NAV 1. juli 2006 o NOU 2004:13 En ny arbeids- og velferdsforvaltning. Om samordning av Aetats, trygdeetatens og sosialtjenestens oppgaver. o St.meld. nr. 9 (2006-2007): Arbeid, velferd og inkludering.

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAVloven) 1. Formål: Å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Skal møte det enkelte menneske med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet

NAVs vil oppnå Flere i arbeid Bedre brukermøter og aktive brukere Økt kompetanse og kunnskap Pålitelig forvaltning

Organisering - NAV Politisk styring Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og sosialdepartementet Fylkesmannen (plikter) Statens helsetilsyn (faglig) Arbeids- og velferdsetaten + Kommunale tjenester i NAV kontor

Tildelingsbrevet fra Arbeids- og sosialdepartementet Styringsdokument overfor Arbeids- og velferdsetaten Gir konkrete politiske, økonomiske og strategiske føringer Inneholder blant annet Satsingsområder Mål Styringsparametere Budsjetter fullmakter Rapporteringskrav Ligger til grunn for utarbeidelsen av etatens interne styringsdokumenter

Oppdraget på området levekår og sosiale tjenester Embetsoppdraget: Arbeids- og sosialdepartementets oppdrag til fylkesmannsembetene Målsettinger Oppgaver Resultatkrav Rapporteringskrav Finansiering Kommunebrevet: Brev til alle kommuner fra Arbeids- og velferdsdirektoratet: Med nasjonale mål Hovedprioriteringer Tilskuddsmidler innenfor sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

En førstelinje Et NAV-kontor i alle kommuner brukernære tjenester Formelt partnerskap mellom stat og kommune på lokalt plan felles ansvar for driften av NAV-kontoret reguleres av den lokale samarbeidsavtalen som er inngått mellom kommunen og NAVs fylkesdirektør avtalen inneholder blant annet bestemmelser om hvordan staten og kommunen skal drive kontoret sammen, og hvilke kommunale tjenester som skal inngå KOMMUNE NAV STAT

Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og tjenestelinjen Ytelseslinjen Økonomilinjen Partnerskap med 426 kommuner NAV Fylke med spesialenheter som f.eks. ALS, ARK NAV-kontor i kommuner og bydeler NAV Kontaktsenter NAV Hjelpemidler NAV Arbeid og ytelser NAV Familie- og pensjonsytelser NAV Kontroll NAV Klageinstans + + + = NAV Innkreving NAV Økonomi pensjon NAV Økonomi stønad NAV Økonomitjeneste = Arbeids- og velferdsforvaltningen Arbeids- og velferdsetaten

Den rådgivende legetjenesten i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet Sentral faggruppe/sjeflege Arbeids- og tjenestelinjen Ytelseslinjen Rådgivende leger/krol NAV Fylke med spesialenheter som f.eks. ALS, ARK NAV-kontor i kommuner og bydeler NAV Kontaktsenter NAV Hjelpemidler NAV Arbeid og ytelser NAV Familie- og pensjonsytelser NAV Kontroll NAV Klageinstans Rådgivende leger/krol Rådgivende lege Rådgivende leger/krol Ø Rådgiver for saksbehandlere/ veiledere Ø Internt opplæring Ø Eksternt samarbeid og opplæring

Arbeids- og velferdsforvaltningen Forvalter ca. 430 milliarder kroner årlig ca.14.000 kroner i sekundet Mer enn 50 ulike stønader 400.000 inngående saker i måneden 2,8 millioner brukere Partnerskap med 428 kommuner i 455 NAV kontorer Mer enn 100 forvaltningskontorer og spesialenheter 280.000 brukermøter per dag 19.000 ansatte totalt Ca. 5000 kommunalt ansatte Ca. 14000 statlig ansatte

Hvordan jobber vi Bruker i sentrum Brukermedvirkning Individuell oppfølging virkemidler på tvers av ytelser Likebehandling standarder og arbeidsevnevurderinger Fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter, mer enn på sykdom og hindringer Stortingsmelding med en tydelig retning Større myndighet og handlingsfrihet til NAV-kontorene Tydeligere arbeidsretting av NAV-kontoret Offensiv kanalstrategi

Trinn i arbeidsevnemetodikken Behovsvurdering Identifisere brukere som kan ha behov for mer omfattende bistand rettet for arbeid. Egenvurdering Sikre aktiv brukerdeltakelse i hele prosessen fram til gjennomført arbeidsevnevurdering. NAV-loven 14a Ressursprofil Systematisk kartlegging og framstilling av brukerens muligheter og hindringer. Sikre at alle nødvendige faktaopplysninger og vurderinger blir veid opp mot hverandre. Aktivitetsplan Hvilke tiltak er nødvendige/hensiktsmessige for å komme fra nåsituasjon til ønsket situasjon

Kompetansestrategi i NAV 2013-2020 Kunnskap ferdigheter - evner - holdninger Veilederkompetanse viktig Opplæring internt kompetanseteam i fylket Rådgivende leger har en viktig rolle Samarbeid med høyskole- og universitetsmiljø for å utvikle studier som vil kunne ivaretar NAVs behov for kunnskap og kompetanse Økt kompetanse hos alle ledere i NAV Vi jobber kunnskapsbasert.

Arbeidsområder Arbeidsmarkedet Sosialområdet Helseområdet

Arbeidsmarkedet Arbeidssøkere skal få tilbud om bistand til jobbsøking fra NAV: Informasjon og veiledning om arbeidsmarkedet, ledige stillinger, bygge nettverk, CV søknadsskriving etc. NAV har utviklet flere verktøy og metoder som skal hjelpe veiledere i bistand til jobbsøking Eures rekruttering fra EU/EØS-området Arbeidslivssentrene bistand til IA-virksomheter Jobbstrategien for personer <30 år med nedsatt funksjonsevne: prioritering av tiltaksplasser til jobbstrategiens målgruppe bruk av tilretteleggingsgaranti styrking av funksjonsassistentordningen og arbeids- og utdanningsreiser innføring av mentorordning og tilretteleggingstilskudd for arbeidssøker

Sosialtjenesteområdet Overført fra (Sosial- og) Helsedirektoratet i 2008 www.nav.no/kommune

Lov om sosiale tjenester i NAV (Lov 2009-12-18 nr 131) Regulerer de kommunale, sosiale tjenestene som obligatorisk inngår i NAV-kontoret Formål: Å bedre levekårene for vanskeligstilte Bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud Bidra til likeverd og likestilling Bidra til å forebygge sosiale problemer

Sosiale tjenester i NAV-kontoret Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning (mange har også gjeldsrådgiver, rusveileder) Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Generelle oppgaver som: Generell forebyggende virksomhet Informasjon til kommunens innbyggere Samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner Boliger til vanskeligstilte Sosialberedskapsplan Kommunale pleie- og omsorgstjenester inngår ikke

Kvalifiseringsprogrammet Målgruppe: Personer i aldersgruppen 19-67 år Med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne Som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden Ofte personer som uten et slikt program ville vært avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. Målet er å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging

Et eksempel på innhold og forløp Andel av full tid (prosent) 100 80 60 40 20 30 5 5 10 20 30 Kvalifiseringsprogrammet - forløp som kan ta tid innholdselementer - skisse (12-24 mnd.) 10 5 5 10 20 50 5 5 5 10 80 95 0 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. 3-6 mnd. Arbeidstrening/arbeid Aktivitet & gruppetiltak Individuell sosial trening Helse/beh./avklaring Programveiledning Tid til disposisjon

Helseområdet

NAV ønsker å være med på å forebygge og redusere sykefraværet å styrke jobbnærværet å bedre arbeidsmiljøet å hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet NAV har behov for kunnskap om medisin og helse og bistand fra og samarbeid med helsepersonell for å kunne bidra

Hva betyr medisin og helse for NAVs måloppnåelse NAVs mål Inkluderende arbeidsliv Folketrygdloven

Hva betyr medisin og helse for NAVs måloppnåelse NAVs mål Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid Inkluderende arbeidsliv Folketrygdloven

Hva betyr medisin og helse for NAVs forvaltning av folketrygdloven NAVs mål Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid Inkluderende arbeidsliv Folketrygdloven Gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet Bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig

Hva betyr medisin og helse for NAVs deltakelse i IA-arbeidet Reduksjon i sykefraværet Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne Økt sysselsetting for yrkesaktive over 50 år Inkluderende arbeidsliv NAVs mål Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid Folketrygdloven Gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved svangerskap og fødsel, sykdom og skade, uførhet Bidra til hjelp til selvhjelp med sikte på at den enkelte skal kunne forsørge seg selv og klare seg selv best mulig til daglig

Lov om folketrygd

Folketrygden Folketrygden er et obligatorisk, nasjonalt, sosialt forsikringssystem som er rettighetsbasert Finansiering av folketrygden skjer ved: medlemspremie (trygdeavgift) arbeidsgiveravgift tilskudd fra staten Folketrygdloven forvaltes av NAV under ledelse av Arbeids- og sosialdepartementet som er ansvarlig for utøvende forvaltningsmyndighet

Lov om folketrygd (folketrygdloven) Loven består av 26 kapitler, fordelt på ni hoveddeler: I Formål, definisjoner, medlemskap mv II Pensjonspoeng og beregning av pensjoner III Ytelser ved arbeidsløshet IV Ytelser ved sykdom V Ytelser på grunn av familiesituasjon VI Ytelser ved nådd pensjonsalder VII Forvaltningsmessige bestemmelser VIII Finansielle bestemmelser IX Avsluttende bestemmelser Stønader hvis hele eller deler av arbeidsevnen faller bort på grunn av sykdom, skade eller lyte www.nav.no/rettskildene

Folketrygdloven Del IV - ytelser ved sykdom: Kap 5 Stønad ved helsetjenester Kap 6 Grunnstønad og hjelpestønad Kap 8 Sykepenger Kap 9 Stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom Kap 10 Stønad for å kompensere for utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet Kap 11 Arbeidsavklaringspenger og tilleggsstønader Kap 12 Uføretrygd Kap 13 Yrkesskadedekning

Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken Ca. 2,5 mill. Sykmeldte Ø 830 000 personer 40% muskel/skjelettlidelse 20% psykisk sykdom Ø Ca. 25 mill. tapte dagsverk Ø Tilsvarer kostnad på 38 milliarder kroner Arbeidsavklaringspenger 143 000 (desember 2016) Ca. 60 000 psykisk sykdom Ca. 45 000 muskel/skjele= Uføretrygd Uføretrygd 317 000 308 678 (september 2016) (september 2014) 9,5% av aldersgruppen 18-67 år Én av åtte i yrkesaktiv alder står langvarig utenfor arbeidslivet

NAVs forvaltning av folketrygdloven ARBEID Sykepenger Arbeidsavklaringspenger (AAP) Uføretrygd Saksbehandler benytter lover, regelverk og skjønn når det vurderes hvem som har rett på en ytelse Legeerklæringer er en del av grunnlaget ved vedtak, og ved oppfølging av bruker

Det medisinske vilkåret i Folketrygdloven SYKDOM, skade, lyte ü Legens vurdering ü Et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis FUNKSJONSNEDSETTELSE NAV fatter vedtak ARBEIDSUFØRHET

Klagemuligheter

Klagemuligheter - folketrygden NAV Klageinstans Behandler klagesaker Forbereder saker for Trygderetten og domstolene Behandler erstatningskrav Trygderetten Behandler klager på vedtak etter folketrygdloven Ble opprettet ved egen lov i 1967,samme året som folketrygdloven trådte i kraft Saken kan eventuelt bringes videre til Lagmannsretten og eventuelt til Høyesterett Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden Klager på området levekår og sosiale tjenester (tildeling av f. eks. økonomisk sosialhjelp) rettes til Helsetilsynet

Inkluderende arbeidsliv og sykefravær

Egen- og legemeldt sykefravær, sesong- og influensajustert. 4. kvartal 2011 3. kvartal 2016. Prosent. Totalt 6,3 % Legemeldt sykefravær 5,4 %

Legemeldt sykefravær, etter diagnose

Avtale mellom partene i arbeidslivet og myndighetene 3. Oktober 2001 inngås Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv Gjelder for hele arbeidslivet Den enkelte virksomhet kan inngå en samarbeidsavtale med NAV Målsettingen er å finne løsninger på den enkelte arbeidsplass Intensjonsavtalen er evaluert og fornyet flere ganger Videreføring av IA-avtalen 4.mars 2014 31. desember 2018

IA-avtale for perioden 4.mars 2014 31. desember 2018 Mål: Å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet Delmålene: Redusert sykefravær med 20 % Hindre frafall og øke sysselsetting for personer med nedsatt funksjonsevne Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder Vekt på forebyggende HMS-arbeidet i virksomhetene

Aktørene i IA-arbeidet Ø Fokus på muligheter og løsninger

Oppfølging av sykmeldte

Virkemidler og tiltak

Virkemidler og tiltak til hjelp i oppfølgingen NAV har en rekke virkemidler som kan være hjelpemiddel for sykmeldere, sykmeldte/arbeidstakere, arbeidsgivere, bedriftshelsetjenesten og NAVkontoret i sykefraværsarbeidet og annen oppfølging, eksempelvis: Eksempler: forebyggings- og tilretteleggingstilskudd hjelpemidler og ombygging av maskiner på arbeidsplassen arbeid med bistand Formål: å styrke den enkeltes muligheter til å beholde arbeid eller få innpass i arbeidslivet

Forskrift om arbeidsrettede tiltak Arbeidsrettede tiltak som NAV henviser til, slik som: arbeidsrettet rehabilitering (dag- og døgntilbud) avklaring og oppfølging behandling for lettere psykiske og sammensatte lidelser Tiltakene må være nødvendige og hensiktsmessige for at deltakeren skal skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid Ofte etter initiativ fra fastlege eller annen behandlende lege

Verktøy for sykmelder Sykmeldingen Dialogmeldinger Sykmelderveileder med beslutningsstøtte Statistikkportal

Sykefraværet i Norge er ressurskrevende og kostbart 3,8 millioner sykmeldinger 371 000 sykmeldinger over 4 uker 832.000 hvert år Sykemeldt 371.000 231.000 173.000 131.000 89.000 59.000 4 uker 8 uker 12 uker 17 uker 26 uker 39 uker 45.252 52 uker 850 000 brev til bruker og arbeidsgiver hvert år 50.000 dialogmøter initiert av NAV hvert år 6,5 % sykefravær 1,4 mill sykefraværstilfeller per år fordelt på 830.000 personer 55 prosent av nye tilfeller på AAP kommer fra sykepenger 36,6 milliarder i utbetalinger 28,0 31,4 +5% p.a. 36,3 34,6 34,7 34,8 36,6 100 mrd NOK utbetalt til uførhet og arbeidsavklaring årlig i tillegg til sykepenger Kilde: SSB, NAV

Modernisert sykmelding og dialogmeldinger

Bedre helseopplysninger gjennom målrettede spørsmål med vekt på arbeidsevne

Enklere og mer effektiv kommunikasjon med dialogmeldinger Sykmelderen og NAV kan sende hverandre spørsmål og beskjeder. Dialogmeldinger legger seg direkte inn i sykmelders journalsystem, og NAV får umiddelbart tilgang til disse meldingene i sitt interne system. ü Arbeidsgiveren kan sende oppfølgingsplanen elektronisk til sykmelderen via NAV.

Videre digitalisering av sykefraværsoppfølgingen

Digitalisering - alle bruker ressursene sine riktig. og er mer tilgjengelige for hverandre

Se sykmeldingen Første release (mai 2016): Den sykmeldte kan logge inn på Ditt NAV og se sykmeldingen sin digitalt Gjelder de sykmeldingene som kommer i siste versjon (avhengig av journalleverandørene)

Ditt Sykefravær Andre release (juni 2016): «Landingsside for personbruker»

Informasjon til rett tid Tidslinjen gir generell informasjon om oppgaver og milepæler i et sykefravær Tilpasset den enkelte sykmeldte Brukeren finner varsler på tidslinjen

Varsel om ny sykmelding Fra 29. september : Den sykmeldte får et varsel når legen har skrevet en sykmelding. Varselet fra NAV sendes via Altinn. Derfor vil det se ut som om Altinn er avsender.

Arbeidsgiveren henter sykmeldingen på Altinn

Noe viktig som gjenstår Selve kravet om sykepenger, det vil si del D av sykmeldingen, kan foreløpig ikke sendes elektronisk. Del D fylles ut på vanlig måte og leveres enten til arbeidsgiveren eller NAV, avhengig av hvem som betaler ut sykepengene. Vi arbeider med å digitalisere hele sykmeldingen!

Sykmelderveileder med beslutningsstøtte Statistikkportal over sykmeldingspraksis

Sykmeldinger årlig Allmennleger Sykehusleger/ spesialister Kiro./man.ter. 3,8 mill. sykmeldinger 84,6 % fra allmennpraktiserende 13,8 % fra sykehusleger/ spesialister/andre 1,3 % fra kiropraktorer 0,3 % fra manuellterapeuter Tannleger - minimalt Samfunnets forventning: Kortest mulig sykefravær, mest mulig gradert

Beslutningstøtte for sykmelder Statsrådene Anniken Hauglie og Bent Høie introduserte beslutningsstøtteverktøyet 12. april 2016 på fastlege Egil Johannesens kontor på Fornebuklinikken.

Hensikten med beslutningsstøtte Mer kvalitet i sykefraværsarbeidet Større forutsigbarhet Mer likebehandling Akutt hjerteinfarkt Kunnskapsbasert støtte i dialogen med pasienten i sykmeldingsprosessen, bl a med hensyn på sykmeldingslengde Bistand til sykmelder i dialog med arbeidsgiver Økt forståelse for helseeffekter av å komme tilbake til arbeid Bedre kunnskap om egen sykmeldingspraksis

Hva består Beslutningsstøtten av Utgangspunktet er faglig veileder til sykmelder (2011, revidert 2016) Supplert med diagnosebasert beslutningsstøtte Konkrete medisinskfaglig råd om behovet for avlastning og belastning ved ulike diagnoser med drøfting av konsekvenser for sykmeldingslengde Videreutviklet Statistikk for sykmelder med statistikk i forhold til beslutningsstøttens anbefalte sykmeldingslengder

Sykmelderveileder med beslutningsstøtte https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sykmelderveileder

Hvordan ser det ut

L84 ryggsyndrom uten utstråling

L84 Ryggsyndrom uten utstråling

Gjennomsnittlig varighet for avsluttede tilfeller 2014 med diagnose Dager 60 L84 Ryggsyndrom uten smerteutstråling 50 40 30 Menn 20 Kvinner 10 0

Statistikk for sykmelder https://www.nav.no/no/nav+og+samfunn/samarbeid/lege+og+sykmelder

Statistikk for sykmelder lansert 23. juni 2016 Sykmelder får kunnskap om egen sykmeldingspraksis: Ø Hvordan sykmelder jeg i forhold til andre? Ø Hvordan sykmelder jeg i forhold anbefalte sykmeldingslengder (diagnosespesifikk beslutningsstøtte)? Ø Hva kjennetegner min sykmeldingspraksis? Ø Hvordan utvikler den seg over tid? Et verktøy for: egen refleksjon refleksjon i gruppe utvikling av egen sykmeldingspraksis

Omverdenanalyse

Utvikling, trender og konsekvenser frem til 2025 Omverdensanalyse For bidrag i strategiplanlegging og ved vurdering av effektive tiltak i framtiden

Omverdensanalyse betydning for NAV: Betydelige demografiske endringer: Flere brukere, økning i antall mottakere av stønader og økt fokus på effektivisering som følge av befolkningsvekst Endringer i arbeidsmarkedet: Økt konkurranse om arbeidsplasser som NAV tidligere kunne tilby ufaglært ungdom Kan bli behov for å endre tiltak og virkemidler rettet mot brukere uten fullført utdanning og/eller med sammensatte problemer (f. eks. rus, psykisk lidelse) Endringer i levekår: Personer og husholdninger med levekårsutfordringer har behov for samordnet bistand fra både NAV og andre hjelpeinstanser. Dette krever etablering av konkrete og forutsigbare samarbeidsmodeller mot skoleverk, helsesektor og den enkelte tiltaksarrangør og arbeidsgiver

Endringer i brukeradferd og teknologi: Konsekvenser for NAV Flere tjenester må automatiseres og gjøres selvbetjente Økte krav og forventninger til at NAV gjenbruker informasjon og i større grad muliggjør effektiv digital kommunikasjon Den teknologiske utviklingen vil gi NAV mulighet til å utføre en større andel brukermøter uten fysisk møte, og til å bruke mindre ressurser på en stadig større andel av brukerne

70 prosent av henvendelsene til NAVkontoret handler om inntektssikring 78 prosent av alle møter i NAV-kontoret varer under 10 minutter 10 prosent av møtene på NAV-kontoret er planlagt Både brukerne og de ansatte forventer gode, digitale tjenester fra NAV

Framover

Økt innsats for å inkludere utsatte grupper på arbeidsmarkedet Gi arbeidsrettet oppfølging med utgangspunkt i brukerens behov. Vi skal særskilt prioritere brukere under 30 år og innvandrere utenfor EØS. Bruken av tiltak og virkemidler skal gi best mulig resultat for inkludering og overgang til arbeid. Bidra til mer helhetlige tjenester og effektiv ressursbruk gjennom samarbeid mellom enheter og bruk av ressurser på tvers i fylket.

Økt innsats for at flere arbeidsgivere får dekket sitt behov for tjenester Rykke nærmere arbeidslivet og videreutvikle arbeidsgiverkontakten.? Bidra til økt mobilitet og rekruttering til ledige stillinger. Bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.

Myndige og løsningsdyktige NAV-kontor skal gi et bedre tjenestetilbud Endringsledelse og kompetanseheving innen områdene arbeidsmarked, inkludering og veiledning. Mer oppfølging i egen regi fremfor kjøp fra eksterne aktører. Tilrettelegge for brukermedvirkning og bedre brukermøter.

Kanalstrategien skal bedre tjenestetilbudet, og frigjøre tid til oppfølging NAV-kontor skal veilede brukerne til informasjon og tjenester som leveres i andre kanaler. Det skal henvises til nav.no som hovedkanal, med telefoni som støttekanal.? Veilederne må få sikret nødvendig kompetanse i bruken av digitale tjenester og løsninger. Skal bidra til bedre service og kvalitet i brukeroppfølgingen.

Gode brukeropplevelser Flere i jobb

Forsøk og forskning på arbeids- og velferdsområdet

FoU i NAV NAV har ansvar for å sikre at tjenestene og virkemidlene i arbeids- og velferdsforvaltningen i størst mulig grad er kunnskapsbaserte NAV finansierer derfor forsøk, evalueringer og forskning på arbeids- og velferdsområdet Hensikten er å fremme kunnskapsbasert praksis og politikkutvikling Forskningsmiljøer, organisasjoner og virksomheter kan søke om støtte til forsknings- og forsøksprosjekter som bidrar til ny kunnskap innen området

De tematiske satsingsområdene i 2017 er: Ø interaksjon med brukere Ø innovasjon og læring Søknadsfrist 15. februar 2017 www.nav.no/fou fou@nav.no

Takk for meg Lege-/behandlertelefonen 55 55 33 36, tastevalg 2 Våre nettsider www.nav.no Vi er også på Twitter @NAVnorge