Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no
Innhold En betraktning om Vurdering for læring som reformidè Et innspill om betydningsfulle sider ved forandringer i skolen En innspill om læreres læring Og muligens et perspektiv på ideer på reise i skolen
Global ide Vurdering for læring! PISA/TALIS resultater Kunnskaps dep U-dir Program Vurdering for læring Den enkelte skole Lærl bedrift Skoleiere og lærebedrifter Utviklings Grupper Ledere og lærere Instruktører Lærere NETTVERK!!!!!!!!!!!!!!! Elever og foresatte
Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder utviklingsgruppen Skoleeier Foresatte elevene kollegiet
Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger
Elevens deltakelse Tilbakemeldinger Mål og kriterier Fremovermeldinger
Det formative gjennombruddet Den sorte MÅL boksen RESULTAT
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. -Flink gutt, du har alt rett
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Feedback på prosessen underveis Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Feedback for å styrke selvregulering Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Fra oppgave, til prosess og til selvregulering er effektiv feed back Feedback på person Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar.
4 områder å være oppmerksom på i feed back prosesser Feedback på oppgaver Feedback på prosessen underveis Feedback for å styrke selvregulering Feedback på person Retter seg mot selve oppgavens innhold: -Her bør du ta mer med om Eller om svaret er rett eller galt fordi Rettet mer mot prosessen mot info, dvs hvordan eleven håndterer info: -Der må du nok redigere noe av teksten slik at leser forstår hva -Denne siden blir bedre om du bruker de strategier du kan for å sette opp Rettet mot å aktivisere kunnskap som finnes hos eleven: -Du kan jo noe om hvordan du åpner en tekst -Du vet jo noe om hvordan du løser dette Retter seg mot eleven som person: -Du er en flink elev! -Flott, Kari, du er flink! -Det er et intelligent svar. For mye feed back på et område, eks prosesser, kan hindre lysten til å lære mer
Skoleutvikling handler stort sett om å pakke ut og oversette reformer og andre idèer til den lokale kontekst Skoleutvikling har en a) naturlig utviklingsside (hverdagens forandringer i stort og smått) (Rammer ny vurderingspraksis beinhardt!!!!) b) en prosjektorientert side( eks reformer, K 06- Fra ord til handling,, satsinger som Vurdering for læring, u-trinnsatsingen osv) (Gir en mulighet, men er strategiene rett???)
Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?
3 metaforer for læring Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen) Deltakermetaforen (Eks observere andres praksis,) Skapingsmetaforen (eks undersøkende praksisutvikling)
To ulike, men lignende perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s. 84-85).
Å lede utviklingsarbeid i en skole, et organisasjonspedagogisk problem Å ta lærernes hverdagsarbeid på alvor Å organisere et samarbeid om hverdagsarbeidet Å lære av hverdagsarbeidet sammen
Hva kjennetegner skolen som arbeidsplass? Løst koblet system Organisasjonsanarki Minikulturer
Organisering av læring i skolen Handler om noe så enkelt og vanskelig som å få mennesker til å spille på lag.
Skolekulturer, skolekoder og samspill som utfordringer Krav om økt samarbeid skaper ofte motstand, den individuelle tradisjonen i læreryrket er vanskelig å få has på Ulike skolekulturer etableres og ulike org strukturer kan hindre det lokale samarbeidet Mangel på kompetanse i å lede forandringsarbeid Usikkerhet omkring forandring
Ulike skolekulturer Det sitter i veggene klima Skolekoder
Skolekulturbegrepet De underliggende kollektive forestillinger og mønster som gjelder for samhandling, planlegging og forandring, dvs for lærersamarbeid, arbeidsmåter, elevinnflytelse
Gi et eksempel på et kulturelt særtrekk ved en skole du arbeider med som enten fremmer eller hemmer utviklingsarbeid
Kritikken mot skolekulturbegrepet Overser makt og interessekonflikter i personalet Fanger ikke opp spenninger, latente og uttalte
Skolens infrastruktur; Ulike systemer i kontinuerlig bevegelse; Normsystemet (Eks.hva man tillater av utvikling) Makt og ansvarsfordelingssystem (ledelse, lærere, elever og makt) Grupperingssystemet (organisering av elever/lærere osv) Det indre kommunikasjonssystemet (oppbygging og håndtering av info/kommunikasjon) Evalueringssystemet (eks bruk av evalueringsdata) Målhåndteringssystemet (måldiskusjonene) Ekholm 1989
Refleksjonens betydning Utgangspunktet er den lokale skolens betydning for lærernes profesjonelle utvikling Dvs hvordan lærere tenker om sine handlinger og hva som ligger bak deres handlinger Hvorfor man gjør som man gjør er det sentrale spørsmålet, her ligger dypkulturen, eks fra avsluttende til underveisvurdering
Lærernes refleksjoner Lærernes refleksjoner må knyttes opp mot noe som har betydning, eks elevers læring Zeichner 1996 Lærernes refleksjoner må knyttes opp mot etiske sider ved lærernes arbeid Calderhead 1987
Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)
En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill
Erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært)
Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk
Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.
Dialogkonferanser og Lærende organisasjoner Skal fremme endringsprosesser Utvikle kommunikative strukturer i organisasjonen og mobilisere ansatte i en brei skala for deltakelse i utviklingsarbeidet
Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike