TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Nissedal kommune Langmyr og Hellebrotet GNR. 11, BNR. 2 Figur 1: Overflateregistrering ved Frovatn. Tatt mot NV.
R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K R E G I S T R E R I N G Kommune: Nissedal Gardsnavn: Grimstveit nedre Gardsnummer: 11 Bruksnummer: 2 Tiltakshaver: Abraham Grimstveit Adresse: Nissedal 385 Navn på sak: Langmyr og Hellebrotet Saksnummer: 08/2719 Registrering utført: 08.06.11-09.06.11 Ved: Geir Sørum, Volker Demuth Rapport utført: 10.06.11 Ved: Volker Demuth Undersøkelsestype Maskinell sjakting Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk x Autom. fredete kulturminner i området: Fornminnetype Askeladden id. Nyere tids kulturminner i området: Naturvitenskaplige prøver ( 14 C) Faglige konklusjoner: x Planen er ikke i konflikt med kulturminner Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyeretids kulturminner Planen er i konflikt Antall dagsverk: 5 Merknader: - 1 -
INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN... 2 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 3 Datering... 4 OMRÅDET... 5 Terrenget... 6 Tidligere registrerte kulturminner... 6 STRATEGI OG METODE... 6 UNDERSØKELSEN... 7 deltagere og tidsrom... 7 Automatisk fredete kulturminner... 7 Nyere tids kulturminner... 7 KONKLUSJON... 8 Bakgrunn Detaljreguleringsplanen omfatter bygging av veier og hytter i et område som har spredt bebyggelse med fritidshus. Denne bebyggelsen skal fortettes med et større antall nye hytter og flere nye veier skal anlegges. Planområdet er delt opp i to separate områder, del A og del B. I delområde A skal det bygges 15, i delområde B ca. 60 nye hytter. Det er ikke gjennomført arkeologiske undersøkelser i planområdet før. - 2 -
Figur 2: Planområde del A. Utsikt mot adkomstveien, i bakgrunn skymtes Nisser. Tatt mot SV. Begrepene kulturminne/kulturmiljø og grunnlaget for registrering Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10% av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, - 3 -
Askeladden (http://askeladden.ra.no/sok/), er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter 1536. Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet. Eldre steinalder 10 000-3 800 fvt Yngre steinalder 3 800-1 800 fvt Bronsealder 1 800-500 fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år 570-1050 Middelalder år 1050-1536 Nyere tid år 1536-2007 Figur 3: Hovedperiodene fra istidens slutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) - 4 -
Området Planområdet ligger i Nissedal kommune, i Kyrkjebygdheia, omtrent 6 km vest for Kyrkjebygda, på 700-780 meter over havet. Det er omtrent 3 kilometer til nærmeste gårdsbebyggelse ved Grimstveit. Egentlig er det to planområder, som imidlertid går under samme saksnummer. Delområde A ligger ved Langmyr mellom Kyrkjebygdheiaveien og Frovatn. Delområde B ligger omtrent 1 kilometer øst for delområde A på begge sider av Kyrkjebygdheiaveien. Den omfatter Huvtjonnleiken og avgrenses av Langemyrtjønna i vest, Hellebrotet i nord og Huvtjønn i sør. Figur 4: Kart over planområdets beliggenhet i fylket Figur 5: Detaljkart over planområdets delområder - 5 -
TERRENGET Terrenget er småkupert og preget av bergknauser, myr, lyng og glissent skog. Høydeforskjellene er størst i delområde A, mens delområde B ligger hovedsakelig mellom 720 og 760 meter over havet. Furu og bjørk er den dominerende treslag, men i delområde B finnes det også områder som domineres av store gran. Her er det også et tydelig innslag av blåbær, som tyder på en dypere og frodig undergrunn. Figur 6: Inntrykk fra delområde A. I forgrunnen slitasje i bakken etter maskinelt kjørt skiløype. TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Det er ikke tidligere registrert kulturminner i planområdet. Imidlertid er det blitt funnet kullgroper fra jernalderen (Askeladden ID 101901-101908; 101251) omtrent 2 kilometer sørvest for planområdet, mens det er funnet spor etter jernfremstilling ved Kleppsvatn, omtrent 4 kilometer nordøst for planområdet (Askeladden ID 51992). På denne bakgrunnen måtte det antas at det var potensiale for automatisk fredete kulturminner som kull- og jernfremstillingsanlegg i planområdet. Strategi og metode Hovedfokus for undersøkelsen var å oppdage kull- og jernframstillingsanlegg fra jernalder og middelalder, som er synlige kulturminner i terrenget. Undersøkelsen ble derfor gjennomført som visuell overflateregistrering. er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Hvis en finner detaljer i terrenget som kan være spor etter automatisk fredete kulturminner blir det gravd med spade for å avklare om det finnes rester etter kull eller andre menneskeskapte strukturer i undergrunnen. Alle hyttetomter og traseer for planlagte veier ble nøye saumfart, resten av terrenget ble undersøkt der hvor potensiale for jern- og kullfremstillingsanlegg var til stede. Myrer og bratte bergknauser ble - 6 -
derfor utelatt. Området og fremgangsmåten ble dokumentert med digitale fotografier. Imidlertid ble det ikke tatt mange digitale bilder den andre dagen, ettersom det regnet så kraftig at kameraet ville tatt skade av fuktigheten ved hyppig bruk. Gjennom hele undersøkelsen var GPS sporlog slått på, slik at det var mulig å holde oversikt over områder som var blitt undersøkt. Figur 6: Geir Sørum undersøker om en uvanlig formasjon i bakken er en kullgrop. DELTAGERE OG TIDSROM Undersøkelsen Undersøkelsen pågikk 08.06.11-10.06.11. Geir Sørum og Volker gjennomførte feltarbeidet 08. 06. og 09.06., mens etterarbeidet pågikk 10.06.2011. Det var planlagt 6 dagsverk i felt, men det ble bare brukt 4 dagsverk. Forkortelsen ble mulig ettersom alle områder som blir berørt av utbyggingsplanene og alle andre deler av planområdet, som ut i fra terrenget hadde potensiale for kulturminner ble undersøkt i løpet av disse dagene. Det ble ansett som svært lite sannsynlig at det kunne forekomme kulturminner i resterende deler av planområdet, som sort sett består av myr og bar berg. AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Ingen automatisk fredete kulturminner ble oppdaget i planområdet. NYERE TIDS KULTURMINNER Ingen nyere tids kulturminner ble oppdaget i planområdet. - 7 -
Konklusjon Det ble ikke oppdaget kulturminner i det undersøkte planområde. Planen er derfor ikke i konflikt med kulturminner SKIEN 10.06.2011... Feltleder / Saksbehandler - 8 -