Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016.
Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29 600 29 400 29 607 29 382 104 102 100 102,9 29 200 98 29 000 96 28 800 94 28 600 92 Folketall Nässjö Folketall indeksert Folketallet i Nässjö har økt med 844 siden 2000. Veksten tilsvarer 2,9 prosent. På samme tid har Jönköpings län hatt en vekst på 6,3 prosent, mens landet har hatt en vekst på 11,2 prosent. 08.11.2016 2
Demografi 2000 2001 2015 2000 2001 2015 2 Nettoflyttingprosent Befolkningsvekst prosent Fødselsoverskuddprosent 1 Fødsel, relativ Nettoflytting, relativ Befolkningsvekst prosent relativ 1,5 1 0,5 0,5 0 0-0,5-0,5-1 -1-1,5 Folketall dekomponert Nässjö har et fødselsunderskudd på omtrent 0,2 prosent årlig. Den innenlandske flyttebalansen, inklusive innvandringen, har vært positiv. Folketall dekomponert relativt Den relative nettoflyttingen (inkludert innvandring) har vært negativ opp til. Et hopp i og 2015. Relativ nettoflytting blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet.
Demografi 2000 2001 2015 Sverige har stabilt fødselsoverskudd. Netto innvandring er økene siden. 1,2 1 Nettoinnvandringsprosent Befolkningsvekst prosent Fødselsoverskuddprosent 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Befolkningsendringer Sverige, dekomponert 08.11.2016 4
Arbeidsplasser Offentlig Privat Sverige Jönköpings län Nässjö 14 000 12 000 115 113 114,7 10 000 8 000 8 654 9 058 9 256 8 730 8 964 8 932 9 263 9 371 9 393 8 727 9 252 9 379 9 288 9 162 9 267 111 109 107 105 107,8 6 000 4 000 103 101 99 102,3 2 000 0 4 006 2000 4 091 2001 4 133 4 191 4 247 4 150 4 232 4 196 4 032 3 947 3 555 3 482 3 418 3 575 3 680 97 95 2000 2001 Arbeidsplasser i Nässjö Flere arbeidsplasser i næringslivet på slutten av enn det var i 2000. Færre arbeidsplasser i det offentlige. Arbeidsplassutvikling indeksert Samlet antall arbeidsplasser er bare 2,3 prosent høyere på slutten av enn det var i 2000. Jönköpings län har hatt vekst på 7,8 prosent. Riket har hatt vekst på 14,7. 08.11.2016 5
Arbeidsplasser 2001 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst 600 400 200 366 Den relative arbeidsplassveksten i Nässjö har vært negativ i årene fra til. 0-200 97-299 40-170 83-275 -191-88 -199-275 -367-332 107 Det betyr at antall arbeidsplasser økte mindre i Nässjö enn i resten av landet. -400-600 Dersom Nässjö hadde hatt samme prosentvise vekst som landet etter 2000, ville det vært 1 573 flere arbeidsplasser i dag. Den relative arbeidsplassveksten har direkte effekt på flyttetallene, og blir brukt i analysene av bostedsattraktivitet. -800-1 000 Relativ arbeidsplassvekst. Endring i antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting, fratrukket endringen i landet. 08.11.2016 6
Arbeidsplasser 2000 2001 Offentlig Privat Næringsliv - offentlig 110 105 Når vi splitter opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor, ser vi at arbeidsplassutviklingen i forhold til landet ellers i begge sektorer har vært ganske likt. 100 95 90 89,8 88,0 Næringslivet har hatt 10,2 prosentpoeng lavere vekst enn landet. 85 80 I offentlig sektor er veksten 12 prosentpoeng lavere. 75 Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet. 08.11.2016 7
Arbeidsplasser 2001 Relativ arbeidsplassvekst næringsliv 600 400 Relativ vekst Nasjonal vekst Total vekst Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet forteller om det har vært sterkere eller svakere vekst i næringslivet enn i resten av landet. Nässjö har hatt svakere vekst i næringslivet enn resten av landet siden 2000 tilsvarende en tap på 1 057 arbeidsplasser. Det var en positiv utvikling i noe enkelte år som i og. I disse årene var det positiv relativ vekst i næringslivet. Det betyr at veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Nässjö var sterkere enn i resten av landet. Relativ vekst i næringslivet vil være en sentralt mål for analysene av næringsattraktivitet. 200 0-200 -400-600 -800 328 116-349 35-83 78-123 -246-382 221 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet -210-219 -217 08.11.2016 8 47
Næringsstruktur 2000 2001 Næringstyper 120 115 110 105 100 95 90 85 80 75 Basis Besøk Landbruk og fisk Regional Arbeidsplassutvikling indeksert og normalisert mot landet Basisnæringene har nedgang. Besøksnæringene har vokst, men mindre enn ellers i landet. De regionale næringene vokste omtrent like mye som på landsbasis. 103,4 100,5 90,6 87,2 Møbler Trevare Metallvarer Transport Annen industri Landbruk og fisk Maskiner Gummi og plast Andre transportmidler Handel Bygg og anlegg Lokal Agentur og engros Diverse Gruver Aktiviteter Forr tjenesteyting Næringsmiddel Finans, eiendom, Overnatting Teknisk/vitenskap Servering Tele og IKT Prosessindustri 2,0 1,7 0,9 1,5 1,2 1,0 0,0 1,0 1,0 0,8 0,8 0,7 0,4 0,5 0,6 0,8 0,4 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 Lokaliseringskvotienter. Samme andel som landet =1. Møbler og trevarer er de dominerende bransjer i Nässjö. Begge bransjer er større i enn i 2000. 8,2 2000 08.11.2016 9 14,2 0,0 1,5 3,0 4,5 6,0 7,5 9,0 10,5 12,0 13,5 15,0
Pendling Innpendling Utpendling 4 500 4 220 4 000 Nässjö har vekst både i antall personer som pendler ut og som pendler inn. 3 500 3 000 3 213 3 301 Utpendling har vært høyere enn innpendling i alle årene. 2 500 2 405 2 000 1 500 2001 2000 Antall personer som pendler ut og inn av Nässjö. 08.11.2016 10
Pendling Innpendling Utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Habo-43 Mullsjö-64 39,1 37,1 47,7 58,3 Aneby-93 32,0 46,1 Nässjö har under middels arbeidsmarkedsintegrasjon. Gnosjö-133 Eksjö-143 Vaggeryd-144 38,4 36,0 25,3 24,4 25,1 35,8 Utpendling er noe større enn innpendling. Nässjö-162 Sävsjö-187 25,5 22,0 30,4 29,3 Arbeidsmarkedsintegrasjonen får betydning for analyser av bostedsattraktivitet. Tranås-210 Gislaved-218 Värnamo-220 23,1 22,4 21,8 22,0 21,1 19,9 Vetlanda-245 17,0 18,3 Jönköping-262 17,9 12,7 0 20 40 60 80 100 120 Arbeidsmarkedsintegrasjon, rangeringsnummer blant de 290 kommunene til høyre for kommunenavnet. 08.11.2016 11
Bostedsattraktivitet Analyser av drivkrefter for flytting
Hva er normal nettoflytting til Nässjö? Landets nettoinnvandring Befolkningsvekst Fødselsbalanse Relativ arbeidsplassvekst Relativ nettoflytting Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner
2001 500 20 400 300 0-6 -11 2-19 200 366-20 -50-50 -46 100 0-100 -200 97-299 40-170 83-191 -199-275 -275-332 -367-88 107-40 -60-80 -95-78 -90-92 -65-300 -400-100 -500-120 Relativ arbeidsplassvekst i Nässjö Arbeidsplassvekstens effekt på nettoflyttingen Den relative arbeidsplassveksten påvirker nettoflyttingen i samme år, og i noe mindre grad de to neste årene. Effekten blir mindre i kommuner/regioner som har høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Nässjö tapte 19 innbyggere i på grunn av svak arbeidsplassvekst i, og. 08.11.2016 14
Strukturelle forhold som påvirker nettoflyttingen til Nässjö: Størrelse: Nässjö er en relativ stor region. Størrelse påvirker nettoflyttingen til Nässjö positiv. Nabovekst: Arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til, har en negativ effekt for nettoflyttingen til Nässjö. Arbeidsmarkedsintegrasjon: Negativ. Trekker nettoflyttingen ned. Jönköping Habo Nässjö Värnamo Gislaved Eksjö Vetlanda Mullsjö Tranås Vaggeryd Sävsjö Aneby Gnosjö Størrelse Nabovekst Arbeidsmarkedsintegrasjon - 4,0-3,0-2,0-1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Strukturelle flyttefaktorer 2000-08.11.2016 15
Bostedsattraktivitet: Innvandring 1,5 Sveriges innvandring påvirker nettoflyttingen til alle steder. 1,0 Gjennomsnittlig nettoflytting inkludert innvandring blir i sum positiv. Utgangspunktet for analysen er at alle steder har innvandring lik landets. 0,5 0,0 0,3 0,3 0,3 0,6 0,6 0,6 0,7 0,5 0,5 0,5 0,7 0,8-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting. Enhet prosent av folketallet. 08.11.2016 16
Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktureffekt Nässjö har strukturelle betingelser (størrelse, arbeidsmarkedsintegrasjon, nabovekst) som tilsier at nettoflyttingen blir litt lavere enn landsgjennomsnittet. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 17
Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktureffekt Nettoflyttingen til Nässjö er blitt dratt ned av at arbeidsplassveksten er svakere enn gjennomsnittet. 1,5 1,0 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Forventet nettoflytting til Nässjö blir da lavere enn gjennomsnittet for landet. 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 18
Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktureffekt Nettoflyttingen til Nässjö har vært bedre enn forventet i de fleste årene. I noen år som i langt over forventet. 1,5 Arbeidsplasseffekt Forventet nettoflytting Relativ nettoflytting 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 19
Bostedsattraktivitet: Innvandring Struktureffekt Nässjö har hatt «unormalt» gode flyttetall fra til. 1,5 Arbeidsplasseffekt Relativ nettoflytting Bostedsattraktivitet Forventet nettoflytting Det er en indikator for at Nässjö har vært attraktiv som bosted. 1,0 0,5 0,2 0,3 0,2 0,1 0,2 0,1 0,7 0,0 0,0 0,0-0,1-0,5-0,1-0,5-1,0 Drivkrefter for nettoflytting 08.11.2016 20
Næringsattraktivitet
Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Aktivitet Handel Overnatting Servering Befolkningsvekst Nasjonal vekstbidrag + = Normal arbeidsplassvekst + Faktisk arbeidsplassvekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Uforklart vekst = Næringsattraktivitet = + Normal vekst i næringslivet er basert på tre faktorer: 1. Nasjonal vekst 2. Bransjeeffekten 3. Befolkningsveksten
Næringsattraktivitet 2001 Nasjonalt bidrag Nasjonalt vekstbidrag 400 300 Nasjonalt bidrag er et uttrykk for konjunkturer. I oppgangstider vil alle steder ha lettere for å få vekst. I nedgangstider vil det være vanskelig å oppnå vekst. 200 100 0-100 -200 123 143-169 250 40 331 346 50-384 332 329 177 119 103 For Nässjö er det nasjonale bidraget den endringen i antall arbeidsplasser som Nässjö ville ha hatt, dersom den prosentvise veksten i næringslivet er den samme som i landet. -300-400 -500 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 23
Næringsattraktivitet 2001 Strukturelle forhold De strukturelle forholdene består av to faktorer. 1. Bransjeeffekten 2. Befolkningseffekten 400 300 200 100 0-100 -200-300 Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Struktureffekt Summen av det nasjonale bidraget og de strukturelle forholdene er den forventede veksten i næringslivet. -400-500 -600 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 24
Næringsattraktivitet 2001 600 Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Struktureffekt Arbeidsplassvekst Faktisk og forventet arbeidsplassvekst Hvordan har den faktiske veksten i næringslivet vært? Har den vært sterkere enn den forventede? Eller svakere? 400 200 0-200 -400-600 -800-1000 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. 08.11.2016 25
Næringsattraktivitet 2001 Nasjonalt bidrag Struktureffekt Næringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Nässjö har hatt over «normal» vekst i og. 800 600 Dette er en positiv endring i forhold til de foregående årene med negativ næringsattraktivitet. Siden har omtrent 498 arbeidsplasser i næringslivet gått tapt uten at vi finner noen strukturell forklaring. 400 200 0-200 -400-600 -800 462 49-267 92-128 143-193 35-210 -105-178 -197 36 157-1000 Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringslivet. Enheten er antall arbeidsplasser. 08.11.2016 26
Næringsattraktivitet 2001 Besøk Basis Regional Landbruk og fisk Næringsattraktiviteten kan også splittes opp i de ulike næringstypene. 500 400 300 Antakelig ulike forhold som påvirker attraktiviteten, og ulike tiltak som kan gjøres. 200 100 0 21 59 69-23 I Nässjö har næringsattraktiviteten vært positiv i alle næringstypene unntatt de regionale næringer i. -100-200 -300-400 Fra til har Nässjö vært mest attraktiv for basisnæringene, mens Nässjö har vært minst attraktiv for de regionale næringene i samme perioden. -500 27
Scenarier
Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Fra SSBs 4m Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Arbeidsplasser Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Befolkning
Den strukturelle utviklingen i Sverige Elektronikk får sterk nedgang. Andre bransjer får utvikling lik trend. Bransje Vekstrate 2000- Vekstrate 2015-2030 Landbruk og fisk 2,6 2,5 Gruver 1,8 1,5 Andre transportmidler -2,1-3,1 Annen industri 0,8-2,5 Bil -1,5-2,8 Elektronikk -5,1-6,6 Gummi og plast -2,6-3,7 Maskiner -1,1-2,2 Metallvarer -1,2-1,8 Møbler -3,8-5,3 Næringsmiddel -1,6-2,4 Prosessindustri -1,9-3,6 Trevare -2,0-3,6 Tele og IKT 1,2 1,1 Teknisk/vitenskap 3,5 2,6 Handel 1,3 0,4 Overnatting 2,3 1,2 Servering 4,3 3,2 Aktiviteter 1,3 0,3 Agentur og engros 0,9 0,5 Bygg og anlegg 3,0 1,9 Finans, eiendom, uteie 1,1 0,4 Forr tjenesteyting 3,7 2,6 Transport 0,2-0,5 Diverse 0,8 1,0 Lokal 8,0 4,6 Kommune 0,3-0,5 Stat 0,3-0,1 Fylke 0,5-0,1 Gjennomsnittlige vekstrater 08.11.2016 30
Bostedsattraktivitet 15,0 10,0 5,0 Attraktiv for bosetting, men ikke næringsliv Attraktiv for både næringsliv og bosetting 0,0-5,0-10,0 Lite attraktiv for både næringsliv og bosetting Attraktiv for næringsliv men får ikke befolkningsvekst, bare mer innpendling -15,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Næringsattraktivitet 08.11.2016 31
2000 2001 Steder med bostedsdrevet vekst får som regel fallende sysselsettingsandel. 102 101 100 99 100,9 100,3 100,1 100,3 99,5 100,0 99,6 99,6 99,6 98,4 Neppe bærekraftig. 98 98,2 97,8 97,8 97,5 97 97,1 Enten stopper befolkningsveksten, elles må arbeidsplassveksten opp. 96 95 Andel sysselsatte i Nässjö som prosent av andel sysselsatte i Sverige. 08.11.2016 32
Bostedsattraktivitet 12 Alle kommuner Kommuner i Jönköpings län 10 Lomma Strömstad 8 6 Knivsta 4 Nykvarn Åre Trollhättan Varberg 2 Nässjö 0 Laxå Eda Karlsborg -2 Pajala -4 Täby -6 Upplands Väsby -8-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Næringsattraktivitet Periode: - 08.11.2016 33
Bostedsattraktivitet Fire scenarier for Nässjö: 12 10 Strömstad 8 6 4 2 Trollhättan Åre Knivsta Nykvarn Høyvekst Varberg Historisk 0 Laxå Normal Eda Karlsborg -2-4 -6 Lavvekst Upplands Väsby Täby -8-40 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Næringsattraktivitet Periode: - Pajala 08.11.2016 34
2000 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 Arbeidsplassvekst 16 000 Normal Historisk Hoy Lav Faktisk 15 000 15 103 Mulighetsrommet er mellom: 14 000 Nedgang til 10 609 13 000 Vekst til 15 103 12 926 12 000 12 660 12 947 12 539 11 000 10 609 10 000 9 000 8 000 Scenarier for arbeidsplassvekst. 08.11.2016 35
2001 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Arbeidsplassvekst i høyvekstscenariet I scenariene antar vi Nässjö vil fortsatt ha en negativ bransjeeffekt. Nässjö har hatt enkelte år med høyere næringsattraktivitet enn i høyvekstscenariet som i 2001, og. Høyvekstscenariet forutsetter en sterk forbedring av næringsattraktiviteten i forhold til de siste fem årene. Og at næringsattraktiviteten er jevn og positiv i hele perioden. 800 600 400 200 0-200 -400-600 -800 Privat uten Lokal Nasjonalt Bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Naringsattraktivitet Arbeidsplassvekst Drivkrefter for arbeidsplassvekst i næringsliv. 08.11.2016 36
2000 2001 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Befolkningsvekst Mulighetsrommet er mellom: Vekst til 34 011 Nedgang til 29 893 35 000 34 000 33 000 32 000 31 000 30 000 Normal Historisk Hoy Lav Faktisk 30 451 34 011 32 148 31 932 29 893 29 000 29 607 28 000 27 000 26 000 Scenarier for befolkningsvekst. 08.11.2016 37
2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Befolkningsvekst i høyvekstscenariet 700 Nasjonal Innvandringsbidrag Fodselsoverskudd Bostedsattraktivitet Struktureffekt Arbeidsplasseffekt Befolkningsvekst 600 Forutsetning om høyere bostedsattraktivitet i høyvekstscenariet. 500 400 300 Struktureffekten vil forbli litt negativ. 200 100 0-100 -200-300 -400 Befolkningsendringer, dekomponert. 08.11.2016 38
Takk for meg Knut Vareide