KF Brukerkonferanse 2013 Oslo 22.03.2013 Kommuneforlagets ledelsesprodukter Bedrekommune.no - KF BedreStyring- KF Kvalitetsstyring
Program Sesjon 1 [10.00 10.55] Gode Styrings og kvalitetsindikatorer v/ Chriss Madsen, spesialrådgiver KS Sesjon 2 [11.10 12.00] Bedrekommune.no og kvalitetsforbedringer v/ Rådmann Geir Grimstad, Fagsjef Steinar Dahlen og Fagsjef Mariann Hjelle, Nesodden kommune Lunsj [12.00 13.00] Sesjon 3 [13.00 13.50] KF BedreStyring et verktøy for å oppnå heilskaplig perspektiv v/ Prosjektleiar Pål Sandal, Gloppen kommune Sesjon 4 [14.00 14.50] Er det mulig for rådmannen å ha «forsvarlig kontroll» når antallet forskrifter har nådd 3.280, pluss en rekke omfattende sentrale veiledninger? v/ Ove Monsen, Kommuneforlaget 22.03.2013 2 www.kommuneforlaget.no
Styrings- og kvalitetsindikatorer Chriss Madsen, Spesialrådgiver KS
DISPOSISJON: 1. Styring og mål på tjenestene Styringssystemer SMART-mål Eksempler på målekort mv. 2. KOSTRA 3. Kvalitet Kvalitetsbegrepene Opplevd og målt kvalitet Utvikling av nye indikatorer for målt kvalitet
1. Hva er styring? Kontroll av atferd gjennom regler, verdier og normer Styring skjer gjennom: Planlegging (hvor er vi? Hvor skal vi?) Kontinuerlig utvikling av mål Utprøving og gjennomføring Evaluering av måloppnåelse
De mest brukte modellene for virksomhetsstyring: COSO: Har sin opprinnelse i regnskap og revisjon og fokuserer på kontrollaktiviteter ISO 9001 Kvalitetssystem: Kvalitetssystem som har sin opprinnelse i produksjonsbedrifter, mest fokus på arbeidsprosesser Balansert Målstyring (BMS): Opprinnelse i praktisk ledelsesteori, mest fokus på mål og resultater
God styring hva skal til? Fastsette mål på hovedhensikten med tjenestene i økonomiplan/budsjett Både ressurser, målt og opplevd kvalitet Velge riktige indikatorer som også er påvirkningsbare av ansatte gjennom daglig praksis Etablere resultatledelse; dialog om planlagte og oppnådde resultater Etablere datastrøm slik at det kan rapporteres på resultater Gjennomføre målinger som forutsatt Korrigere praksis i lys av oppnådde resultater
Litt mer om hva som skal til. Riktig ambisjonsnivå Godt nok er godt nok, men må ha noe å strekke seg etter Avklar ønsket standard pr tjeneste Ha dialog med ansatte/brukere før ambisjonsnivå avklares Brukerundersøkelse; Ha dialog om resultater Hva var bra/kan vi gjøre bedre? Hvilket ambisjonsnivå skal vi ha? Hvordan kan vi få det til (tiltak)
Modell for bruk av fra Bedrekommune til strategisk Modell styring: for bruk av data til styring brukerundersøkelser Hovedhensikt: Mer fornøyde brukere I tjenesten: I kommunen: A K T I V I T E T E R Gjennomføre brukerundersøkelser Brukerdialogen Hva kan tjenesten gjøre bedre? Sette mål på forbedringer - temaer/score Gjennomføre tiltak Evaluering av resultat Ressursdisponering for å nå et ønsket resultat Resultatdialog mellom tjenesteleder og rådmann o Vurdere oppnådde resultater vs. planlagte resultater o Utforme nye mål Rådmann legger frem mål på alle tjenester Forslag til mål behandles av kommunestyret og innarbeides i sentrale styringsdokumenter (økonomiplan) Evaluering av resultatoppnåelse i årsmelding
Smartmål: Spesifiserte Målbare Akseptert blant de involverte Realistisk; noe å strekke seg etter Tidsbestemt; når målet skal nås + inn i styringsdokumenter
Barnehage Gjøvik 2. Opplevd kval. - resultat 3. Målt kval. - struktur 4. Målt kval. - resultat
Elverum Konkrete, målbare mål
Fremstilling av resultater:
.eller sånn?
2. KOSTRA Gi relevant informasjon til beslutningstakere i kommuner, fylkeskommuner og staten. Gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring i kommuner og fylkeskommuner. Gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås Ca 1500 indikatorer på tvers av tjenester og det er lett å gå seg vil Suksess = bruke de riktige indikatorene på en riktig måte
Den grunnleggende KOSTRA-modellen: Korrigerte br.dr.utg. institusjon pr kommunale plass Andel innb. 80 år + som er beboere på institusjon Netto dr.utg. PLO pr innb. 80 år +
HUSK Å SKILLE MELLOM. Politiske indikatorer: Avhengig av eget budsjettvedtak/ressurstilgang Egnet til å sammenligne med andre kommuner og seg selv/over tid Ikke egnet til å følge opp rådmannen/tjenesteledere Administrative indikatorer: Ønsket/planlagt resultat innenfor gitt budsjettramme Omhandler det som er påvirkningsbart, det man har ansvar og myndighet over
3. KVALITET
Hvorfor er det viktig med innsikt i kvalitet? For å gi kommunene relevant og god innsikt på hva som er kjernen med tjenestene og hva man må lykkes med for å oppnå gode resultater. For å bidra til beslutningsgrunnlag og bedre styring Virker pengene? Uten kjennetegn og informasjon på om ressursinnsatsen «virker», hvordan vet man om man når ønskede mål? For intern læring og utvikling
Kvalitet - definisjoner: Kvalitet er helheten av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille krav eller behov. En kvalitetsindikator viser status eller utvikling i disse egenskapene, og måles i kr, i % eller i score på en skala Vi snakker gjerne om: Opplevd kvalitet Målt kvalitet
Opplevd og målt kvalitet Opplevd kvalitet: Brukernes opplevelse av hvordan en tjeneste/vare leveres. Eksempler på opplevd kvalitet: Muligheten til å påvirke tilbudene på biblioteket? Behandler personalet deg med respekt? Målt kvalitet: Objektive målinger i henhold til en bestemt standard eller prosedyre Noen eksempler på målt kvalitet: Saksbehandlingstid Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner
Generelle krav til indikatorer: Relevant: Indikatoren må si noe viktig om aktiviteten, resultatet/kvaliteten på tjenesten den må treffe hovedhensikten Påvirkbar: Det må være mulig å påvirke resultatet - forbedre tjenesten gjennom egen praksis. Pålitelig: Må ikke påvirkes av feil og usikkerhet i datagrunnlag og metode Stabilt: Må være stabil, ikke endre seg hele tiden Sammenliknbar: Indikatoren må kunne brukes til å sammenlikne resultat og kvaliteten over tid og mellom kommuner Tolkningsbar: Det må være klart om en endring i tall er bra eller dårlig Målbarhet: Indikatoren må være en kvantitativ størrelse
Kvalitetsbegrepene: Strukturkvalitet er hva som settes inn i tjenesten i form av ressurser, årsverk, kompetanse m.v. Nivået som settes inn kan være avgjørende for om tjenesten får ønsket standard/kvalitet, men samtidig er dette ikke kvalitet som sier noe om sluttresultatet for brukeren. Prosesskvalitet er hva tjenesten gjør i løpet av året, hvordan tjenesten er organisert, hvem som samhandler, rutiner og metodebruk. God prosesskvalitet kan være en forutsetning for ønsket kvalitet og resultat, men tjenesten vet ikke om egen prosesskvalitet «virker» før man har innsikt i sluttresultatet for brukeren/kvalitet.
Forts. kvalitetsbegrepene: Resultater deler vi inn i to; produkt- og resultatkvalitet : Produktkvalitet er kjennetegn ved tjenesten som er viktige forutsetninger i kvaliteten for brukeren. Eksempler på dette kan være; saksbehandlingstid, enerom på institusjon og tilbud til fritidsaktiviteter for beboere på institusjon. Resultatkvalitet er sluttresultatet for brukeren, dvs den egentlige kvaliteten som brukeren får. Brukeren har fått oppfylt egne behov.
Innsats, prosess og resultat Ressurser Produksjon Resultater Strukturkvalitet Standard p å innsats - faktorene Andel beboere med trykksår Prosesskvalitet Hvordan vi arbeider Årsverk med fagutdanning i barnehagen Antall samarbeidsmøter Barnevern, PPT, Helse Andel plasser i enerom - institusjon Produktkvalitet Egenskaper ved tjenesten som er viktig for brukeren Resultatkvalitet Behovsdekningen som er oppnådd i tjenesten Andel elever som leser godt Lage handlingsplan for eldreomsorgen
På oppdrag fra KS har Senter for økonomisk forskning og Telemarksforskning laget en FoU: «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Formål med rapporten: Gi bedre indikatorer for kvalitet i kommunal tjenesteyting Vise objektiv resultat- og produktkvalitet Nyttig for kommunal tjenesteutvikling og styring På lengre sikt del av et nasjonalt rapporteringssystem (KOSTRA)
Rapporten omhandler følgende tjenesteområder: Pleie og omsorgstjenesten Helsestasjon og skolehelsetjenesten Sosialtjenesten Barneverntjenesten Barnehagetjenesten Skolefritidsordning Også et kapittel om teoretiske refleksjoner rundt produkt- og resultatkvalitet
Pleie og omsorg kvalitetsindikatorer i KOSTRA Lite om resultatkvalitet Pleie og omsorg: Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc System for brukerundersøkelser i institusjon * System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten * Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel legemeldt sykefrav. av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste Type kvalitet Struktur Struktur Produkt Produkt Produkt/struk. Produkt/struk. Struktur Struktur Struktur Struktur
Noen eksempler på indikatorer pleie og omsorg: Saksbehandlingstid på vedtak Iverksettingstid (fra vedtak til tjeneste mottatt) Avlyst besøk som skyldes tjenesten selv/brukeren Forskjøvede besøk skyldes tjenesten selv/brukeren Andel mottakere av praktisk bistand som har besøk av maksimum Y forskjellige tjenesteytere siste år Legemiddelhåndtering Ernæring Fall med alvorlig skade Antall tilfeller av utagering/vold fra beboere Med gradering (1-6) Liggesår/trykksår Bruk av beroligende medisiner og anti-depressiva
Gradering av avvik i pleie og omsorgssektoren
Barnehage: Måloppnåelse for barn med kartlagte behov for å bedre ferdigheter (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Pedagogisk læringsutbytte i barnehagen (språk, tallforståelse, sosiale ferdigheter og motorikk) Sykefravær Turnover Antall individuelle samtaler med foreldre/foresatte pr. barn Antall systematiske individuelle samtaler pr. barn
Helsestasjon- skolehelsetjenesten: Gjennomsnittlig ventetid for timeavtale Andel henvendelser som følges opp i løpet av et gitt antall dager Andel avlyste besøk som skyldes tjenesten selv Andel avlyste besøk som skyldes brukeren Andel barn som når avtalte vektmål Røykekutt blant gravide KOSTRA Helse: Åpningstid ved helsestasjon for ungdom. Sum timer per uke. Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Type kvalitet Produkt Resultat Struktur Struktur
Hva har skjedd og skjer videre. Utvikling av kvalitetsindikatorer ble tatt opp gjennom konsultasjonsordningen i april 2012 Presentasjon av FoU: «Bedre måling av kvalitet i kommunene» Samordningsrådet for KOSTRA har september 2012 besluttet å gi eksisterende KOSTRA-arbeidsgrupper oppdraget med utvikling av nye kvalitetsindikatorer Arbeidsgruppene skal også vurdere sanering av eksisterende indikatorer
Hva har skjedd og skjer videre. KOSTRA-arbeidsgruppene vil starte arbeidet våren-13, foreslå utvikling av kvalitetsindikatorer på kort og lang sikt KS vil fortløpende innhente erfaringer på aktuelle indikatorer gjennom Effektiviseringsnettverkene Ny FoU «Fagsystemer til nye kvalitetsindikatorer for folkevalgt styring»
Takk for oppmerksomheten!