Styring i Kommune-Norge

Transkript

1 Styring i Kommune-Norge Brukerkonferanse Oslo, 22. mars 2013 Ove Monsen Adm.dir.

2 3.280 forskrifter pluss alle lover og særlover pluss sentrale veiledere «Forskriftene blir mer og mer detaljerte» (Difi)

3 «NTB har gått gjennom 22 tilsynsrapporter. Bare fem av dem har gode nok systemer og rutiner.. Fylkesmennene fant lovbrudd ved 16 kontorer.»

4

5 Hva gjør KRD? Overveiende forståelsesfull for kommunenes ståsted Men vil «apparatet» høre?

6

7 Styrings kravene Kommuneloven 23.2: «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll» Avledede begreper Internkontroll, Kvalitetsstyring, Risikovurdering, Avviksrapportering, Informasjonssikkerhet, HMS-system Omfattende og ukoordinert tilsyn fra Fylkesmannen, Direktorater og Tilsyn forskrifter regulerer offentlig virksomhet Hver for seg legitime nok I sum blir det «uforsvarlig statlig kontroll»

8 Det store paradokset Minst 180 lovregulerte/-hjemlede tjenester som er like for alle kommuner, uansett størrelse og ressurser Men, ingen nasjonale standarder for prosesser, indikatorer eller hva som er god (nok) kvalitet Det må være 428 ulike variasjoner i organisasjon og mål, men like mange standarder er galskap

9 KFs rolle og strategi Å være en (selvoppnevnt) redaktør for en «nasjonalbank» av anbefalte kommunale indikatorer og prosesser I tett samarbeid med fagfolk i kommunene Å bygge en modulbasert verktøykasse som skal støtte opp under de ulike styringsprosessene Å gjøre det på en slik måte at vi ikke binder kommunene eller ekskluderer andre leverandører

10 Kvalitetsarbeid To perspektiver: Tilsynsberedskap (defensiven) og målstyrt kvalitetsutvikling (offensiven) Styring: o Finne ut hvilke kvalitetsindikatorer vi skal bruke og derfor måle i forhold til o Lage prosedyrebeskrivelser knyttet til indikatorene o Rapportere avvik o Ta ut og analysere statistikk fra avvikssystemet o Sette inn tiltak og ressurser o Vurdere risiko Beredskap: o Lister over alle dokumenter kommunen er pålagt å ha

11 Alt vedlikeholdes «Hjertet» og oppdateres av KF Med varslingsrutiner om alle endringer + avviksskjema Lister over «må + avviksbehandling ha» dokumenter ved ulike tilsyn + risikostyring Anbefalte prosedyrebeskrivelser + HMS-håndbok pr indikator, som kan redigeres og lagres som egne + interaktivt årshjul Anbefalte kvalitetsindikatorer pr tjenesteområde Sentrale lover, forskrifter og veiledere, gruppert etter tjeneste

12 Helhetlig styring: Det som er felles KOSTRA med ca indikatorer Utvelgelse av mest relevante indikatorer KOSTRA-grupper. Bedrekommune.no med 24 standardiserte spørreundersøkelser, med data fra 345 kommuner hvorav 315 aktive, med 60 millioner datasett(!) Skoleporten med karakterer og elevundersøkelser Alle kommuner skal yte 180 identiske tjenester (uavhengig av størrelse) Det gjør det mulig å bygge et standardisert system Organisasjonsmodeller og begrepsbruk er temmelig lik

13 Sammenstilling av data Brukerundersøkelse Medarbeiderundersøkelse

14 Utvalgte KOSTRA-data

15 220 kommuner rangert Hvordan får mer fornøyde foreldre i barnehagene? De 15 beste, snitt: Fornøyd: 5,3 Ant. Barn: 5,9 Pedagoger: 33,9 Kostnader: 40,5

16 Et bedre grunnlag for diskusjon om tiltak som kan forbedre tilfredsheten hos foreldrene De 15 beste, snitt: Fornøyd: 5,3 Ant. Barn: 5,9 Pedagoger: 33,9 Kostnader: 40,5 De 15 på bunn, snitt: Fornøyd: 4,3 Ant. Barn: 5,6 Pedagoger: 30,7 Kostnader: 40,0

17 Dette arbeider vi med (bl.a.) prosent av grunnskolene får merknader ved tilsyn Vi vil prøve å lage de dokumentene man trenger innen skole for å unngå merknader Kvalitetsarbeid i skole og barnehage er kompleks: Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet Det må utarbeides kvalitetsindikatorer på disse områdene Har kommunene felles interesser med fylkesmannen? Kan man gå fra systemtilsyn til prosesstilsyn?

18 Takk for oppmerksomheten!