Pah-dependence effeker i krediilbude Trond-Arne Borgersen Høgskolen i Øsfold Arbeidsrappor 2006:2
Online-versjon (pdf) Ugivelsessed: Halden De må ikke kopieres fra rapporen i srid med åndsverkloven og foografiloven eller i srid med avaler om kopiering inngå med KOPINOR, ineresseorgan for reigheshavere il åndsverk. Høgskolen i Øsfold har en godkjenningsordning for publikasjoner som skal gis u i Høgskolens Rappor- og Arbeidsrapporserier. Høgskolen i Øsfold. Arbeidsrappor 2006:2 Forfaeren/Høgskolen i Øsfold ISBN: 82-7825-190-8 ISSN: 1503-6677
Pah-dependence effeker i krediilbude Trond-Arne Borgersen Høgskolen i Øsfold Avdeling for Økonomi, Samfunnsfag og Fremmedspråk Remmen 1757 Halden E-Mail: rond.a.borgersen@hiof.no Sammendrag: Arikkelen illusrerer hvordan krediilbude kan være gjensand for pahdependence (hyserese) effeker. Pah-dependence -ilnærmingen som benyes er baser på en sysemeoreisk aggregering med basis i magneismen. En aggregering over ikke-lineære mikrorelasjoner gir opphav il en koninuerlig makroøkonomisk hyserese loop for ilbude av kredi. Den ikke-lineære mikrorelasjonen uledes fra en anagelse om asymmerisk informasjon i kredimarkede. Herfra fokuserer modellen på forskjellen mellom de å gi kredi il eablere kunder og de å gi kredi il nye kunder, når eableringskosnaden er forskjellig fra overvåkningskosnaden. I ilfelle med en heerogen kundemasse vises de hvordan midleridige endringer i bankenes lønnsomhe, for eksempel som følge av endringer i syringsrene, kan gi pah-dependence effeker i krediilbude. Med pah-dependence effeker i krediilbude er kredikanalen ikke konsan over id. JEL- Klassifisering: E 51, G 21. Nøkkelord: Krediilbud, asymmerisk informasjon, pah-dependence, kredikanalen. Synspunkene er forfaerens egne. Takk il Øysein Srøm for kommenarer. 1
1. Inroduksjon Banker er profesjonelle risikoakere. Å låne u penger under usikkerhe innebærer risiko. I ransaksjonen ligger de allid en mulighe for a låne kan bli mislighold. Dee kan skyldes reelle forhold som gjør a lånakerne ikke er i sand il å bejene sin gjeld, eller a lånakerne unyer informasjonsforskjellen i ransaksjonen il å forea handlinger som begunsiger dem selv på bekosning av långiverne. Muligheen for skjule (ikke-verifiserbare) handlinger gjør a håndering av informasjonsproblemer er senrale oppgaver for krediinsiusjonene (Sigliz og Weiss, 1988). Informasjonsprobleme gir variasjoner i lønnsomheen på lån il ulike yper kunder, blan anne som følge av a kosnaden ved å gi lån il nye kunder er høyere enn kosnaden ved å gi lån il eablere kunder. I denne arikkelen fokuseres hvordan srukuren i bankenes krediilbud varierer mellom ilfelle der all kredi gis il eablere kunder og ilfelle der både nye og eablere kunder ilbys kredi, og hvordan asymmerisk informasjon kan gi grunnlag for pah-dependance prosesser i krediilbude. Bankene må i sine kredivurderinger og ulånssraegier a hensyn il a både svakere konjunkurer og skjule handlinger kan påføre dem ap. Endringer i en banks ulånsvolum kan imidlerid skyldes flere forhold. 1 I en høykonjunkur kan for eksempel bankenes ulån øke som følge av høyere kredieerspørsel. Samidig kan de være mekanismer i bankene som sysemaisk svekker deres kredivurderinger, og dermed øker ulånene, i perioder der økonomien går god og kredieerspørselen er høy (Randall, 1994). Med langvarig verdisigning på paneobjeker, god resulauvikling i foreak og serk inneksuvikling i husholdninger kan forvenninger om forsa posiiv uvikling i disse, og dermed lavere kredirisiko, le få fese i bankene. Argumener om a øke ulån gir høyere kredirisiko og sørre ap er ikke noe som skal forkases le. Dersom øke ulån er e resula av sørre vilje il å låne u penger fra bankenes side, kan svakere kredivurderinger være en naurlig årsak og høyere ulånsap en naurlig konsekvens. Dersom øke ulån imidlerid skyldes andre forhold enn øk ulånsvilje i bankene, for eksempel øk produkivie i foreakene eller endringer i deres finansieringssrukur, bedre inneksuvikling eller endringer i husholdningenes preferanser, behøver ikke øke ulån gi høyere kredirisiko og sørre ap (Keeon, 1999). 2 Sammenhengen mellom ulån og kredirisiko er derfor ikke nødvendigvis enydig. Samidig kan asymmerisk informasjon gjøre a midleridige endringer i bankenes lønnsomhe har persisene effeker på deres krediilbud. 1 Se Freixas og Roche (1997) for en mikroøkonomisk ilnærming il banker. 2 Gjedrem (2004) argumenere for eksempel for a den høye krediveksen il husholdningene skyldes srukurelle endringer i eerspørselen eer kredi. 2
Pah- dependence - eller persisens (hyserese) - er en egenskap i dynamiske sysemer som innebærer a effeker av idligere verdier på forklaringsvariable henger igjen i dagens verdier. 3 I kredimarkeder kan persisene effeker i krediilbude som følge av midleridige endringer i renemargin komme av a bankene har imperfek informasjon om lånakernes bealingsvilje. Slike imperfeksjoner har vær senrale i den øke ineressen som har uvikle seg de senere år for sammenhengen mellom makroøkonomi og kredimarkeder. 4 Imperfeksjoner er blan anne vis å kunne gi opphav il endogene låneresriksjoner selv i deregulere kredimarkeder (Askilden, 1998). Med imperfeksjoner kan virkemidlene il de moneære myndigheer endres fra direke påvirkning gjennom renenivå, il indireke påvirkning via bankenes ilbud av kredi (Ani Nilsen, 2000: s. 139). Ugangspunke for pah-dependence prosesser i kredimarkede er banker som sår overfor eerspørsel eer kredi fra både høy- og lavrisikogrupper, og der kunnskap om ulike grupper er avgjørende for bankenes ilpasning. Bankenes markedsverdi er neopp relaer il den informasjon de har om sine kunder, en informasjon som ikke er le ilgjengelig for andre (Farinha og Sanos, 2000). Banker har spesiell kompeanse på å samle informasjon om lånakere og overvåke allerede innvilgede lån. Denne informasjonen er kosbar å skaffe il veie, og den er ikke le å overføre il andre banker og finansinsiusjoner. Siden innsamlingen av informasjon er kosbar, vil bankene forea en innsamling om kun e begrense anall poensielle og fakiske lånakere. Videre, går en bank konkurs vil mye av denne spesialisere informasjonen gå ap. Konraken mellom banker og lånakerer vil ofe være baser på idligere aferd (Ani Nilsen, 2000: s. 141). I denne arikkelen fokuseres de som nevn på forskjellen mellom de å gi kredi il allerede eablere lånakere og de å gi kredi il nye lånesøkere. Fordelene som kan skapes over id for både lånakere og lånegivere eer a e kundeforhold er eabler, og som av James (1987) er referer il som relaionship banking, er i den anledning underryk. 5 Muligheen for skjule handlinger fra lånakernes side gjør a bankene har kosnader på alle sine kredier, både il allerede eablere lånakere og il nye lånesøkere. Sørsedelen av bankenes innsas for å løse informasjonsprobleme, alså prosessen med å sile u lånakere med høy sannsynlighe for 3 For en nærmere beskrivelse av hyseresemekanismer og hyseresemeodologi, se f.eks. Cross og Allen (1988) eller Franz (1990). For analyser av hyserese i valuamarkede, se Baldwin og Lyon (1994), i inernasjonal handel se Ljungquis (1994), og i arbeidsmarkede se Røed (1993). På norsk er pah-dependance gjerne oversa med siavhengighe. 4 Se Bernanke (1993) for sammenhengen mellom makroøkonomi og kredimarkedene. 5 E eabler kundeforhold har gi en kunde mulighe il å vise seg skikke som lånaker, eller en bank mulighe il å redusere sin eksponering mo uegnede lånakere. Kredihisorien kan brukes som sikkerhe fra lånakernes side, eller grunnlag for uskilling og prisdifferensiering fra bankenes side (Farinha og Sanos, 2000). En bank og dens lånekunder har gjennom en felles kredihisorie uveksle informasjon slik a de også i fremiden vil kunne lønne seg for kunden å låne i banken, og for banken å ilby kunden kredi (Haubrich, 1983). 3
skjule handlinger, foregår imidlerid ved innvilgning av nye lånesøknader. Kredivurderingen av nye lånesøkere er en markedseableringskosnad for bankene. Til ross for a en kredihisorie er eabler, vil bankene allikevel drive noe overvåkning (screening) av sine eablere lånakere. Dee på grunn av muligheen for fremidige skjule handlinger fra lånakernes side. Løpende overvåkning gir bankene også kosnader på deres eablere lånakere. Når informasjonsprobleme i hovedsak blir forsøk løs ved innvilgning av nye lånesøknader er overvåkningskosnaden rimeligvis lavere enn eableringskosnaden. Med en slik kosnadssrukur, og en erkjennelse av a eableringskosnaden er irreversibel, har e marked rom for pah-dependence effeker (Franz, 1990). På mikronivå er ilbude av kredi da ikkelineær slik a midleridige endringer i renemargin kan ha persisene effeker. Sore endringer i renemargin kan da gjøre de lønnsom for en bank å a opp nye, eller kvie seg med gamle kunder. Dersom en bank ar opp nye kunder øker gruppen av lånakere som banken har e informasjonsforinn i forhold il. Dee er en informasjonsøkning som de kan være lønnsom å bevare over id. Tilsvarende vil avgang av eksiserende kunder innebære a en gir fra seg informasjon som de kanskje ikke er lønnsom å påløpe kosnader for å erverve på ny. Slike endringer i informasjonsbeholdning og kundemasse kan gi pah-dependence effeker i krediilbude. Vedvarende høy krediveks i perioder eer en høykonjunkur behøver således ikke være en indikaor på ubalanser eller press i kredimarkede, men kan være e resula av srukurelle endringer. Disse kan være særlig relevane når bankene ekspanderer il nye kundegrupper og påløper eableringskosnadene på disse. I Norge kan sise idens uvikling med vedvarende høy krediveks il husholdningene, kombiner med en høy andel nyeableringer på boligmarkede - de være seg som følge av demografiske fakorer der andelen mellom 20-35 år har øk, eller fakorer som har øk andelen som blir førsegangseablerere senere i live - ha bidra il pah-dependence effeker i kredimarkede. 6 Her uledes en ikke-lineær hyserese loop for aggreger krediilbud. I en siuasjon der bankenes renemargin øker med syringsrenen vises de hvordan midleridige endringer i syringsrene, og dermed renemargin, kan ha persisene effeker på ilbude av kredi. Modellen som skisseres er en ilbudssidemodell, der all kredi som ilbys blir eerspur. Hovedfokus er knye il muligheen for ikke-lineære prosesser i kredimarkede som følge av a eerspørselen eer kredi er heerogen. Øvrige effeker av imperfeksjoner i kredimarkede, som for eksempel diskuer av Sigliz og Weiss (1981), underrykkes. Hyserese loopen som uledes for aggreger krediilbud ar ugangspunk i a bankenes ilbud av kredi il hver enkel kunde har en ikke-lineær srukur. I Ny-Keynsiansk eori er anagelsen om represenaive akører bruk for å implemenere mikroøkonomisk ikke-linearie direke i 6 Denne effeken ar form som en ilbudssideeffek, mens Gjedrem (2004) - jfr. fonoe 2 - argumenere for a den høye krediveksen i husholdningssekoren i hovedsak var en eerspørselssideeffek. 4
makroøkonomiske modeller. 7 I ilfelle med asymmerisk informasjon er de imidlerid rimelig å ro a omfange av skjule handlinger varierer, og a anagelsen om represenaive akører derfor er lie egne. Sigliz og Weiss (1981) skiller for eksempel eksplisi mellom high- and low risk borrowers. Her anvendes derfor en aggregeringsprosedyre som ar ugangspunk i a eerspørselen eer kredi er heerogen. Både eablere lånakere og nye lånesøkere eerspør kredi. Bankene overvåker sine eablere lånakere løpende. Lånakerne kan ha ulik aferd og ulik sannsynlighe for skjule handlinger, slik a bankenes overvåkningskosnader kan variere mellom lånakere. Overvåkningskosnaden på en enkel kunde er imidlerid ana å være konsan over id, for å rendyrke forskjellen mellom nye og eablere lånekunder. 8 Bankene kan nemlig, dersom de er lønnsom å påløpe eableringskosnadene, også a opp nye kunder. I ugangspunke kjenner ikke bankene omfange av eller sannsynligheen for skjule handlinger fra en lånesøker. Dermed kan også bankenes behov for å kredivurdere nye lånesøkere, og dermed eableringskosnaden, variere mellom lånesøkere. Eer a en bank har lær en kunde å kjenne, og bedre er i sand il å vurdere risikoen på ham, kan banken erminere kundeforholde dersom overvåkningskosnaden er for høy. Terminering forekommer ved a bankene verdipapiriserer deler av ulånsporeføljen og flyer krediene u av balansen. Både muligheen il å erminere eablere kundeforhold og muligheen il å a opp nye kunder påvirker srukuren i krediilbude. Resen av arikkelen er organiser som følger. Førs uledes en ikke-lineær modell for ilbude av kredi på mikronivå med basis i en enkel sammenheng mellom syringsrene og bankenes renemargin. Dereer illusreres en prosedyre for aggregering over heerogene lånakere. Så skisseres den aggregere krediilbudsfunksjonen, der de vises hvordan midleridige pengepoliiske inervensjoner kan ha persisene effeker på krediilbude. Sise avsni konkluderer. 2. Mikroøkonomisk ikke-linearie i krediilbude Generel kan en bank finansiere sin ulånsvirksomhe gjennom innskudd fra kunder, lån i senralbanken eller gjennom egenkapial. Midlene kan igjen plasseres som ulån, (neo) inerbankinnskudd, lån il ulande, penger, obligasjoner eller saskasseveksler. De er serk korrelasjon mellom renene på ulike yper finansieringsalernaiver, mellom renene på ulike yper plasseringsalernaiver og mellom renene på plasserings- og finansieringsalernaivene. Senralbankens syringsrene er senral for uviklingen i alle disse renene (Norges Bank, 1995). Her ar vi derfor ugangspunk i en enkel beskrivelse av en banks ilpasning der vi 7 De er skepsis il ilnærminger med represenaive akører, og de er pek på behove for å fakisk aggregere mikroøkonomisk ikke-linearie for å få en ilfredssillende beskrivelse av makroøkonomisk ikke-linearie (Cross, 1994). 8 I vår modell er overvåkningskosnaden konsan, mens i ilfelle med relaionship banking vil overvåkningskosnaden på en enkelkunde ava over id eersom de eableres en kredihisorie. 5
anar a all kapial er innskudd og a alle plasseringer er ulån. Banken har da en innskuddsrene (r I ) og en ulånsrene (r U ) der differansen mellom disse - renemarginen - urykker lønnsomheen på kjernevirksomheen. Innskuddsrenen er ana å være idenisk med senralbankens syringsrene, slik a vi kan analysere effeken av pengepoliiske inervensjoner på krediilbude. Bankens renemargin (1) ( q ) kan urykkes som u I q = r r For å forenkle beskrivelsen yerligere anar vi a ulånsrenen i alle perioder sees som e påslag (θ ) på syringsrenen, slik a ulånsrenen kan urykkes som U I (2) r = r θ der θ > 1 Renemarginen avhenger dermed av senralbankens syringsrene (r I ) og påslagsfakoren (θ ) (3) q = r ( θ 1) I En høyere syringsrene øker bankens innlånskosnad, men også bankens inneker på ulån. Påslagsfakoren gjør a ulånsrenen øker mer enn innlånsrenen når syringsrenen siger, og renemarginen øker dermed både i syringsrenen og i påslagsfakoren. 9 En konrakiv (ekspansiv) pengepoliikk, represener ved høyere (lavere) syringsrener, øker (reduserer) bankens renemargin, og dermed også lønnsomheen på bankenes kjernevirksomhe. 10 Posiiv korrelasjon mellom syringsrenen og bankenes renemargin er e eabler empirisk fenomen, i hovedsak som følge av ulik lagsrukur i hvordan innskuddsrenen og ulånsrenen reagerer på endringer i syringsrene (Grønvik, 1994). Vi lar bankens kosnader il løpende overvåkning i periode () beegnes som (M ), mens eableringskosnaden på nye lånesøkere beegnes (F ). Bankens neoprofi π ) på en eabler lånaker vil da være u I I (4) π = ( r r ) M = q M = r (θ 1) M I ilfelle uen irreversible eableringskosnader vil en banks vurdering av sine kundeforhold kun avhenge av neoprofien i perioden. Når de ikke gjøres inveseringer i markedskunnskap gjennom a bankene påløper eableringskosnader er ingen ineremporale avveininger nødvendig, og forholde mellom overvåkningskosnaden og renemarginen i perioden avgjør hvorvid banken ilbyr lånakeren kredi eller ikke. Vi definerer nivåe på syringsrenen der de variable kosnadene akkura er dek som M ε r =, og ser θ 1 I a en bank vil videreføre e eabler kundeforhold dersom r ε ) og erminere kundeforholde dersom I (r < ε ) (. Tilsvarende beslunings-regel vil gjelde for nye lånesøkere ( 9 Sammenhengen i ligning (3) kan også uledes i en siuasjon med profimaksimerende banker som for eksempel gi i Grønvik (1994). En generell likeveksmodell som gi i Lin e al (2002) gir også samme ype relasjon. 10 I resonnemene er effeker av høyere rene på uviklingen i kredirisiko fra eerspørselssiden hold uenfor. Høyere rene kan for eksempel både øke de generelle bealingsproblemene og de ugunsige uvalge i ulånsporeføljen, og dermed øke bankenes kredirisiko og ap. Se Askildsen (1998) for en diskusjon. 6
når vi enker oss a banken umiddelbar påløper over-våkningskosnaden også på nye kunder. Srukuren i bankens krediilbud er dermed idenisk overfor både nye og eablere kunder. La oss så se nærmere på ilfelle der en bank påløper eableringskosnader på nye kunder og forear ineremporale vurderinger av sine kundeforhold. Vi enker oss a ( F ) i sin helhe må påløpes i eableringsperioden og a F > M ), slik a eableringskosnaden er høyere enn ( overvåkningskosnaden. Dersom banken velger å erminere en lånekonrak vil hele eableringskosnaden depresiere. Ved senere reeablering vil eableringskosnaden igjen måe påløpes i sin helhe, og eableringskosnaden er dermed fullsendig sunk ex pos. 11 Bankens neoprofi i perioden på en eabler lånaker er fremdeles som gi i ligning (4), mens neoprofien på en ny lånesøker avhenger av forholde mellom renemarginen og eableringskosnaden, alså av u I I (5) π = ( r r ) F = q F = r (θ 1) F I ilfelle med eableringskosnader vil bankens besluning om hvorvid den skal gi kredi il en lånesøker eller ikke være baser på en ineremporal inveseringsbesluning. Forvene nåverdi av å ha kunden som akiv lånaker må nå vurderes opp mo de å ikke ha kunden som akiv lånaker. Bankens ineremporale vurderinger i forbindelse med en akiv lånaker kan beskrrives som følger. Dersom banken forsa vil gi kunden kredi, vil forvene nåverdi av kundeforholde være ( q (r ) M + δv ). Her er ( ) I δ nåverdien av fremidig innek på en eabler lånaker evaluer før en observerer renenivåe i nese periode. (Vi anar her a bankene har adapive reneforvenninger.) Dersom banken erminerer kundeforholde i begynnelsen av perioden vil den nå ikke ha inneker på kunden. Banken har imidlerid fremdeles mulighe il å ilby kunden kredi i fremiden, men må da påløpe eableringskosnaden på ny. Verdien av kunden vil da være lik nåverdien av fremidig innek på en lånekunde som ikke er akiv i dag, her gi som( δv 0 ). Tilsvarende kan en bank i ilfelle med en kunde som ikke var lånaker forrige periode velge å enen ilby ham kredi eller å ikke ilby ham kredi. Dersom banken ar ham opp som kunde må den påløpe eableringskosnaden på kunden, og forvene nåverdi av kundeforholde er da lik ( q (r ) F + δv ) V I. Velger banken å forsa ikke ilby ham kredi, er forvene nåverdi av kundeforholde igjen ( ) lik δv 0. En banks krediilbud, og dens besluningsregel, overfor en enkel kunde kan nå skisseres som følger. Dersom lånekunden var akiv forrige periode vil banken forsee å ilby kredi så san exi ikke syringsrenen, og den ilhørende renemarginen, faller under e nivå ( r = β ) I. Dersom lånekunden ikke var akiv forrige periode, vil banken ilby kredi så san syringsrenen (og den ilhørende renemarginen) er høyere enn enry ( = α ). De o kriiske nivåene på syrings- r 11 I virkeligheen kan en slik fullsendig depresiering av informasjonskapial være urealisisk, da noe kunnskap kan bevares selv når lånekunden ikke er akiv. Offenlige krediregisre / inkassoregisre kan bidra il å bevare noe, men ikke all informasjon. Så san en del av eableringskosnaden er irreversibel er resonnemen holdbar. 7
renen ( α ) og ( β ) er gi der nåverdien av de ulike ilsandene er ideniske for banken, og kan uledes fra beingelsene: (6) ( q( β ) M + δvi ) = δvo (7) ( q( α ) F + δvi ) = δvo Herfra ser vi a (8) q ( α ) q ( β ) = F M 0 > Når en ar hensyn il de irreversible eableringskosnadene, sam a (F>M), er erskelverdien på syringsrenen som gjør a banken velger å ilby en ny lånesøker kredi høyere enn erskelverdien som gjør a banken velger å erminere e eabler kundeforhold. De dannes dermed e hyserese bånd (Baldwin, 1988) lik differansen ( α β ) i bankens ilbud av kredi il en enkel lånaker. Banken ilbyr nå ikke kredi il verken nye eller eablere kunder når syringsrenen er lavere enn ( β ). For høyere nivåer på syringsrene enn ( ) α ilbyr banken kredi il alle poensielle lånekunder, både nye og allerede eablere kunder. Mellom erskelverdiene ( α ) og ( ) β er nivåe på syringsrenen, og dermed renemarginen, alene ikke ilsrekkelig il å besemme hvorvid en bank ilbyr kredi il en kunde. Hvorvid banken ilbyr kunden kredi eller ikke avhenger av hans kredihisorie. I inervalle ( α β ) ilbyr banken kredi il en eabler lånaker, men ikke il en ny lånesøker. 12 Her er syringsrenen så høy a de er lønnsom for banken å bevare e eabler kundeforhold, men ikke høy nok il a de er lønnsom å a opp en ny lånekunde. Dee er fordi eableringskosnaden er høyere enn overvåkningskosnaden. Innenfor hyserese bånde har krediilbude muliple likeveker på mikronivå, og de er kundens kredihisorie som avgjør hvilken som realiseres. Figur (1) summerer opp bankens ilbud av kredi il en enkel lånekunde, samidig som den illusrerer hvordan banken kan gå fra å ilby kredi il ikke å gjøre de (og mosa). Endringer i mellom likevekene finner sed når syringsrenen passerer erskelverdiene (α) og (β). Sore endringer i syringsrene kan her ha andre effeker på ilbude av kredi enn små endringer. Ana for eksempel a syringsrenen iniial ligger i inervalle ( α β ). En lien økning i syringsrene, her definer som en økning der renen fremdeles er slik a ( r < α ), innebærer a banken ikke ar opp nye lånekunder, men a renemarginen på eksiserende kunder (kredier) øker. Dersom imidlerid reneøkningen er sor, alså a syringsrenen siger il ( r > α ), innebærer de a banken også velger å ilby nye lånesøkere kredi. Sore endringer i rene gjør a en går fra en likevek il en annen på mikronivå. 12 Hyseresebånde øker med eableringskosnaden men avar med overvåkningskosnaden og påslagsfakoren il ulånsrenen. 8
Tilbude av kredi Figur 1. En banks ilbud av kredi il en enkel lånekunde beskreve som en diskoninuerlig mikroøkonomisk hyserese loop Akiv låneaker Tilbudsfunksjonen Avgang hyserese bånde Eablering Passiv låneaker β j α j Syringsrene Exi kosnad Enry kosnad Dessuen vil sore midleridige endringer i syringsrene gi mulighe for pah-dependence effeker i krediilbude. Ana a syringsrenen iniial ligger i inervalle( α β ) og a vi har en lånesøker som ikke ilbys kredi. En sor økning i syringsrene, alså en siuasjon der renen siger så mye a ( r > α ), gjør a banken finner de lønnsom å ilby lånesøkeren kredi. Når de midleridige renesjokke er forbi, og syringsrenen faller ilbake il ugangsnivåe, vil banken fremdeles ilby kunden kredi. Renenivåe som er nødvendig for a kundeforholde skal ermineres ( r < β ) er nemlig lavere enn ugangspunke, der syringsrenen lå i inervalle ( α β ). Som følge av a banken har påløp eableringskosnaden på kunden, og denne er høyere enn overvåkningskosnaden, vil de være lønnsom å videreføre kundeforholde. Sore midleridige endringer i syringsrene gjør a banken går fra en likevek der den ikke ilbyr en lånesøker kredi, il en likevek der den ilbyr ham kredi. En midleridig bedring i bankens lønnsomhe har dermed persisene effeker på dens krediilbud. Denne effeken er eknisk beegne som remenance og er den grunnleggende egenskapen ved pah-dependence prosesser. 13 13 Remenance effeken er imidlerid ikke irreversibel, i mosening il en rache effek, da en reneendring i mosa rening kan indusere en reverserende swich og gjenoppree iniialsiuasjonen (Hule, 1996). 9
Den kvaliaive beskrivelsen av en banks ilbud av kredi il en enkel lånekunde er gi i en siuasjon med adapive forvenninger, noe som kan være er en urealisisk beskrivelse av forvenningsdannelsen i økonomien. 14 Tilbudssrukuren påvirkes imidlerid ikke dersom probleme videreføres il siuasjoner der en vurdering av dagens kredivolum på fremidig renenivå inngår. Også en mer avanser modellering av bankens besluningssraegi kan være nødvendig for å få en realisisk beskrivelse av ilbudssrukuren i kredimarkede. Verken mean-revering endenser i syringsrene, eller bruk av mer avansere opsjonsilnærminger for å beskrive bankenes aferd, vil imidlerid påvirke krediilbudes ikke-lineære srukur når eableringskosnaden knye il den iniiale kredivurderingen er irreversibel. Dermed vil pah-dependence prosessen kunne videreføres også il slike mer realisiske ilfeller (Dixi, 1989, Belke og Göcke, 1999). 3. Aggregering og Pah-dependence på makronivå I denne delen skisseres en aggregeringsprosedyre som er gi i Mayergoyz (1986). Her aggregeres over gruppe med heerogene lånesøkere som alle sår overfor en mikroøkonomisk hyserese loop i bankenes krediilbud. Aggregering av bankenes ikke-lineære ilbud av kredi på mikronivå gir her opphav il en koninuerlig makroøkonomisk hyserese loop for samle krediilbud. Aggregeringen forserker den mikroøkonomiske hyserese effeken, og ufalle beegnes derfor som serk hyserese (Göcke, 2002). Pah-dependence srukuren i de aggregere krediilbude kan illusreres ved hjelp av en grafisk klassifisering, der vi enker oss a syringsrenen er eksogen (renemarginen følger da auomaisk) mens kredivolume er endogen. 15 Srukuren i bankenes krediilbud overfor enkelkunder er alså som beskreve i Figur 1. Alle poensielle kunder er nå karakeriser ved nivåene på syringsrenen som gjør a de enen blir a opp som lånakere, eller a deres kundeforhold ermineres, alså av erskelverdiene (α j /β j ) ulede idligere. Lånakerne er heerogene, med mulighe for ulik aferd og med ulik sannsynlighe for skjule handlinger, slik a både bankenes eableringskosnader og deres overvåkningskosnader kan variere mellom lånakere. Bankenes overvåkningskosnader på enkelkunder er imidlerid ana å være konsane over id, for å rendyrke forskjellen mellom nye lånesøkere (eableringskosnader) og eablere lånakere (overvåkningskosnader). I e (α/β)-diagram (se Figur 2a) er alle (α/β)-punker lokaliser i e riangulær område over 45 -linjen siden (α j β j ). Lokaliseringer på 45 -linjen represenerer lånakerne som bankene ikke har eableringskosnader på. For disse er lokaliseringen besem av de variable enheskosnadene (ε j ). For øvrige lånakere dominerer eableringskosnaden lokaliseringen, dvs. posisjonen il (α j /β j )-kombinasjonen relaiv il (α = β)-45 -linjen, mens overvåknings- 14 Se Sheffrin (1983) for beskrivelser av forvenningsdannelsen og forvenningenes rolle i økonomien. 15 For en dealjer beskrivelse av aggregeringen, se Amable e al (1991, 1994), Cross (1994), Göcke (2002) eller Belke og Göcke (2004). 10
kosnaden dominerer lokaliseringen relaiv il 2. aksen. Bankenes overvåkningskosnader er lavere deso nærmere 2. aksen lånakeren er lokaliser, mens eableringskosnaden er høyere deso lenger mo nordves i (α/β)-riangele han er lokaliser. Lånakerne er ana å være iidfordel over område, slik a korrespondansen mellom den aggregere reaksjonen og de geomeriske område sår i e en-il-en forhold. 16 Eerspørselssrukuren er svær enkel da vi har (S) poensielle lånekunder og der anall akive lånekunder (n) er slik a ( n 0, S ). Alle kundene som ilbys kredi låner 1 krone hver, mens de ikke-akive kundene ikke har noe uesående gjeld il bankene. Kredivolum (krediveks) er dermed idenisk med (økningen i) anall akive lånekunder. La oss ana en iniial siuasjon i punk A (i Figur 2a), med en hisorisk uvikling i renenivå (og renemargin) som har generer en akiv lånakergruppe gi ved (S + ), og e ilsvarende område med inakive lånakere gi ved (S ). 17 Område (S + ) summerer opp samle kredi i økonomien (X 0 ), da vi som nevn enker oss a akive lånekunder låner 1 krone hver. Som en forenklende anagelse er de ana a (S + ) har e øvre grensesni mo (S ) med en helning lik minus en. La oss så se nærmere på hvordan krediilbude reagerer på en endring i syringsrene. Figur 2a og 2b: Akive (heerogene) lånakere og renenivå α S inakive låneakere α = β q 1 α q 1 C D E α = β B q 0 + S akive låneakere A q 0 q 2 q 0 q 2 S + F G A q 0 β q q2 q 0 1 β 16 Anagelsen endrer ikke de kvaliaive egenskapene ved den aggregere hyserese loop. Imidlerid vil helningen på kurven avhenge av låneakerens fordeling, men med en anagelse om en koninuerlig fordeling kan en koninuerlig loop uledes (Borgersen og Göcke, 2001). 17 Her er ( S = ( S + ) + ( S )). 11
En økning i renenivå (q 0 q 1 ), med ilhørende økning i renemargin, gjør a bankene velger å ilby noen idligere ikke-akive lånakere kredi. Anagelsen om a lånakerne er iid-fordel, gjør a de for alle høyere nivåer på syringsrenen enn i punk A, alså for høyere renenivåer enn (q 0 ), som samidig er lokale eksremverdier for syringsrenen, vil være lønnsom å påløpe eableringskosnaden på enkele nye lånesøkere. Reaksjonen som følger av reneøkningen (q 0 q 1 ), og der ( q 1 ) er en lokal eksremverdi, er i Figur (2b) represener ved ekspansjonen i (S + ) gi ved riangele ABC. Vi har her e horisonal skif i grensesnie mellom (S + -S ) langs linjen BC. En høyere syringsrene gir alså en økning i krediilbude lik areale av riangele ABC. E ilsvarende fall i syringsrene, og i bankenes lønnsomhe, vil igjen redusere krediilbude. Reverseringen (q 1 q 0 ) gjør a bankene erminerer de kundeforholdene der overvåkningskosnaden er høyere enn renemarginen. Effeken av en fallende rene innebærer e verikal skif i grensesnie (S + -S ) langs linjen AE. Triangele ABE represenerer de kundeforhold som ermineres når syringsrenen faller ilbake il ugangsnivåe. Toaleffeken av renesjokke er dermed a bankene beholder kundene som er represener ved riangele AEC. Da areale av ABC er sørre enn areale av ABE er neoeffeken på krediilbude posiiv. Selv om syringsrenen har fal ilbake il ugangsnivåe vil bankene alså beholde noen av de lånesøkerne som ble a opp som akive lånakere i perioden med høyere syringsrene og øk lønnsomhe. Eersom bankenes overvåkningskosnader øker med avsanden fra 2. aksen, represenerer riangele AEC de lånakerne som bankene har laves overvåkningskosnader på av de kundene som ble a opp i perioden med høyere syringsrene. Slik represenerer riangele ABE de nye lånakerne som bankene har høyes overvåkningskosnader på. Bankene har alså bruk perioden med høyere syringsrene il å bøe på noe av probleme med asymmerisk informasjon. Den midleridige reneøkningen gjør de lønnsom å a opp nye lånesøkere selv om eableringskosnadene på disse er høye. Disse kundene overvåkes så en periode, før bankene skyver de kundene som de har høyes overvåkningskosnader på fra seg igjen når renen faller ilbake il ugangsnivåe. Alså, mens bankene beholder kundene som er represener ved riangele AEC, hvor overvåkningskosnadene er lave og sannsynligheen for skjule handlinger er lien, skyver de kundene represener ved ABE, hvor overvåkningskosnadene er høye og sannsynligheen for skjule handlinger er høy, fra seg igjen. Toaleffeken på kundemassen og på aggreger krediilbud av den midleridige reneøkningen er imidlerid posiiv, og riangele AEC represenerer denne remanence effeken på aggreger krediilbud. For å gjenoppree de iniiale kredivolum (X 0 ), og de iniiale nivå på anall lånakere, er de nødvendig med en yerligere reduksjon i syringsrene. Til renenivåe (q 2 ) er riangele AFG av lånekunder som ikke lenger ilbys kredi, og dermed reduksjonen i krediilbud, lik riangele FDC av nye lånesøkere, og den ilhørende økningen i krediilbud, som kom i 12
perioden med høyere syringsrene. Til renenivåe (q 2 ) er kredivolume dermed de samme som før reneøkningen. Når syringsrenen faller erminerer bankene suksessiv de kundeforholdene der overvåkningskosnadene er høyes. Dee kan være lånakere som kom il i perioden med høyere syringsrene, eller de kan være idligere eablere lånakere. Fra Figur (2b) ser vi a overvåkningskosnadene på de nye lånakerne som er represener ved riangele CDF er lavere enn overvåkningskosnadene på de idligere eablere lånakerne som er represener ved riangele AFG. Bankene subsiuerer dermed gamle lånakere, som de har høye overvåkningskosnader på, med nye lånakere hvor overvåkningskosnadene er lavere. Samle se har derfor bankenes overvåkningskosnader fal. 18 Til renenivåe (q 2 ) er neoprofien den samme som før syringsrenen seg, selv om renemarginen er lavere da reduksjonen i overvåkningskosnader akkura balanserer falle i renemargin. I magneismen kalles denne eksra endringen (q 2 q 0 ) av den ledende variabelen (syringsrenen) som er nødvendig for å gjenoppree de iniiale kredinivå (X 0 ), i illegg il reversering av den iniiale impulsen (q 1 q 0 ), for den coerciive kraf (Mayergoyz, 1986). 4. Krediilbude I Figur (3) illusreres krediilbudsfunksjonen i ilfelle med og uen pah-dependence effeker for nivåene på syringsrenen mellom de lokale eksremverdiene (q 3 ) og (q 1 ). 19 Med pah-dependence vil reneprosessen (q 0 q 1 q 0 q 2 ) gi en krediuvikling langs loopen A B E G H. La oss enke oss a vi iniial er i punke A med en syringsrene (q 0 ). Reneøkningen (q 0 q 1 ) gir en veks i krediilbude (X 0 X 1 ) langs loopen H A B. Reverseringen (q 1 q 0 ) resulerer i e kredivolum (X 2 > X 0 ), da bevegelsen nå følger loopen B E H, og vi havner i punke E. Den midleridige reneøkningen (q 0 q 1 q 0 ) har dermed en persisen remanence effek (X 2 X 0 ) på ilbude av kredi. 18 Imidlerid er eableringskosnadene på lånakerne represener ved CDF høyere enn for lånakerne represener ved AFG, noe som forklarer hvorfor kundene i AFG var akive lånakere iniial mens de i CDF ikke var de. 19 Krediilbudsfunksjonen som er skisser er bare gyldig for nivåer på syringsrenen mellom (q 3 ) og (q 1 ), og bevegelsene (q 0 q 1 q 0 q 2 ). Sammenhengen mellom den ledede variabelen og den endogene variabelen er hel idiosynkraisk, og kun gyldig for endringer i den eksogene variabelen i en gi rening (Göcke, 2002). 13
Figur 3. Tilbudssiden i kredimarkede (En koninuerlig kredi loop) Aggreger Kredi X 1 B X 2 E remanence X 0 G H C A coerciive q q q 2 0 1 Syringsrene For å gjenoppree de iniiale kredinivå (X 0 ) må renen reduseres yerligere, il e nivå (q 2 < q 0 ). Den coerciive kraf (q 2 q 0 ) har mosa rening av den iniiale reneendringen. 20 En iniial reneøkning (renereduksjon) må følges av en eerfølgende renereduksjon (reneøkning) for å gjenoppree de iniiale kredivolume. I ilfelle uen eableringskosnader er de aggreger krediilbude lineær, og represener ved linjen H C B. Med en lineær ilbudsfunksjonen er de ingen persisene effeker på krediilbude som følge av renesjokke (q 0 q 1 q 0 ), og prosessen er gi som (C B C ). Ved hjelp av den forenklende foruseningen om iid-fordele lånakere, er de mulig å gi en geomerisk olkning av de rekangulære rianglene ABC, ABE, AEC, AFG og FDC i Figur (2b). 21 Gjena anvendelse av Pyagoras læresening på disse rianglene gir følgende relasjon 20 Reversering av effekene som følger den midleridige endringen i syringsrenen krever en mosa bevegelse i syringsrenen gi ved G'H'A' i Figur 3. 21 Se Borgersen og Göcke (2001) for uledning. 14
mellom den iniiale endringen i syringsrene (q 1 q 0 ) og den coerciive kraf (c 1 = (q 2 q 0 )): 22 (9) c 1 = ( 2 1) (q 1 q 0 ) = 0,4142 (q 1 q 0 ) Når kredimarkede er karakeriser av asymmerisk informasjon, og lånakermassen er heerogen slik som her ana, vil en økning i syringsrenen på 1 prosenpoeng måe eerfølges av en reduksjon i syringsrenen på 1,41 prosenpoeng for a pengepoliikken ikke skal ha persisene effeker på krediilbude. For a bankene skal redusere krediilbude like mye som ilbude øke når syringsrenen ble sa opp, må renen alså reduseres med yerligere 0,41 prosenpoeng. Midleridige pengepoliiske inervensjoner kan slik gi pah-dependence effeker i kredimarkede og gjøre a kredikanalen dermed ikke er konsan over id. 5. Sammendrag og diskusjon Med ugangspunk i en siuasjon med asymmerisk informasjon, heerogene lånakere og eableringskosnader som oversiger bankenes løpende overvåkningskosnader, illusreres her hvordan ilbude av kredi kan være gjensand for pah-dependence effeker. En makroøkonomisk hyserese loop uledes for aggreger krediilbud ved å aggregere over heerogene lånakere som alle sår overfor en mikroøkonomisk hyserese loop i bankenes krediilbud. Arikkelen er ikke men å gi en fullsendig beskrivelse av oaleffekene fra asymmerisk informasjon i kredimarkede. Her rendyrkes effeken på krediilbude av a eableringskosnaden på nye lånesøkere er høyere enn overvåkningskosnaden på eksiserende lånakere, i en siuasjon der overvåkningskosnaden på enkelkunder er konsan over id. Krediilbude analyseres i en siuasjon der renemarginen øker med syringsrenen, og både erminering av kundeforhold og oppak av nye kunder er mulig. Når eableringskosnaden er irreversibel er ilbude av kredi ikke-lineær på mikronivå. Dersom lånakerne kan beskrives ved hjelp av en anagelse om represenaive akører der sannsynligheen for skjule handlinger er lik for alle, kan den ikke-lineære mikrorelasjonen brukes direke i beskrivelsen av aggreger krediilbud. Sore og små endringer i syringsrene (med ilhørende endringer i renemargin) kan da ha ulike effeker på krediilbude. Dersom lånakermassen imidlerid er heerogen, og sannsynligheen for skjule handlinger varierer, kan ikke mikrorelasjonen anvendes direke. Krediilbude beskrives nå ved hjelp av en makroøkonomisk hyserese loop. Når lånakerne er heerogene kan persisene effeker i krediilbude forekomme koninuerlig, hver gang syringsrenen passerer en av sine lokale eksremverdier. Sammenhengen mellom syringsrene og krediilbud er da fullsendig idiosynkraisk både i forhold il idsperiode og i forhold il nivåer på syringsrene og renemargin. 22 Under mer generelle anagelser om lånekundenes fordeling vil ikke relasjonen mellom (c 1 ) og (q 1 q 0 ) være fas i forhold il differansen (q 1 q 0 ). 15
Uanse om lånakerne kan sies å være en heerogen gruppe eller ikke, er ilbude av kredi ikke-lineær når eableringskosnaden er irreversibel. Når bankene kredivurderer nye kunder påløper de en eableringskosnad som øker deres informasjon om eerspørselssiden i kredimarkede. Denne informasjonen har en verdi for bankene, og gir dem mulighe il å øke sine ulån uen å påløpe ilsvarende økning i kredirisiko. Midleridige endringer i syringsrene kan dermed ha persisene effeker på krediilbude, slik a kredikanalen ikke nødvendigvis er konsan over id. Vedvarende høy krediveks, eller høy kredivolum, også eer a konjunkurene har snudd, behøver slik ikke være e resula av ubalanser eller lags i kredimarkede, men kan være e resula av pah-dependence prosesser. Særlig dersom en ulånsøkning er knye il oppak av nye lånekunder. Modellen baserer seg på en anagelse om a de er mulig for banker både å ilby kredi il nye kunder og å erminere eksiserende kundeforhold. Bankene kan rimeligvis ekspandere il nye kundegrupper, men ikke like le erminere inngåe lånekonraker. I Norge er generel verdipapirisering lie benye, og dessuen kan muligheen for sysemaisk å selge u dårlige låneengasjemener diskueres. Effeken av slik asymmeri for aggregering av ikke-linearie bør være fokus for fremidig forskning på pah-dependence prosesser i krediilbude. Dersom de å erminere kundeforhold ikke er like enkel som de å ekspandere il nye kunder, kan bankenes lønnsomheskrav på nye lånesøkere, og dermed erskelverdien på syringsrenen som induserer nyeablering, være høyere enn i en siuasjon der de o er like enkle. Alernaiv, i ilfeller der prosessen med nyeablering og erminering ikke er symmerisk, og de er enklere for banker å a opp nye lånekunder enn å erminere eksiserende kundeforhold, kan ilbudssiden gi markede en srukur der kredivolume leere går opp enn ned. Referanser Amable, B., J. Henry, F. Lordon, og R. Topol (1991): << Srong Hyseresis: An Applicaion o Foreign Trade >>, OECD Working Paper No. 9103. Amable, B., J. Henry,, F. Lordon, og R. Topol (1994): << Srong Hyseresis versus Zero-Roo Dynamics>>, Economic Leers 44, 43-47. Ani Nilsen, Ø. (2000): << Virkningen av penge- og kredipoliikken ved kapialmarkedsimperfeksjoner >>, Norsk Økonomisk Tidsskrif 114, 135-150. Askildsen, J. E. (1998): << Asymmerisk informasjon i kredimarkeder >>. I, Torsvik, G. (red.), Informasjonsproblemer og økonomisk organisering, Fagbokforlage, 119-167. Baldwin, R. (1988): << Hyseresis in Impor Prices: The Beachhead Effec >>, American Economic Review 78, 773-785. Baldwin, R. og R. K. Lyon (1994): << Exchange Rae Hyseresis >>, European Economic Review 38, 1-22. 16
Belke, A., og M. Göcke (1999): << A Simple Model of Hyseresis in Employmen under Exchange Rae Uncerainy >>, Scoish Journal of Poliical Economy 46, 260-286. Belke, A., og M. Göcke (2004): << Real Opion Effecs on Employmen: Does Exchange Rae Uncerainy Maer fr Aggregaion? >>, IZA DP No.1126. Bernake, B. (1993): << Credi in he Macroeconomy >>, FRBNY Quarerly Review/Spring 1993, 50-70. Borgersen, T. A. og M. Göcke (2001): << Overshooing and Hyseresis >>, Diskusionsbeiräge Nr. 324, Wesphälisches-Wilhelms Universiä Münser. Borio, C., C. Furfine, og P. Lowe (2001): << Procyclicaliy of he financial sysem and financial sabiliy: Issues and policy opions >>, BIS Papers No.1, Marrying he macro- and microprudenial dimensions of financial sabiliy, 1-57. Cross, R., og A. Allan (1988): << On he Hisory of Hyseresis >>, I, Cross, R. (red.), Unemploymen, Hyseresis and he Naural Rae Hypohesis, Oxford/New York, 26-38. Cross, R. (1994): << The Macroeconomic Consequences of Disconinuous Adjusmen: Selecive Memory of Non-Dominaed Exrema >>, Scoish Journal of Poliical Economy 41, 212-221. Dixi, A. (1989): << Hyseresis, Impor Peneraion, and Exchange Rae Pass-Through >>, Quarerly Journal of Economics 104, 205-228. Farinha L. A. og J. A. Sanos (2000): << Swiching from single o muliple bank lending relaionships: Deerminans and Implicaions >>, BIS Working Papers No. 83. Franz, W. (1990): << Hyseresis in Economic Relaionships: An Overview >>. I, Franz, W. (red.), Hyseresis Effecs in Economic Models, Heidelberg, 1-17. Freixas, X. og J. C. Roche (1997): The Microeconomics of Banking, MIT Press. Gjedrem, S. (2004): << Økonomiske perspekiver >>. Foredrag av Senralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks represenansmøe orsdag 19. februar 2004. Grønvik, G. (1994): Bankregulering og Bankaferd 1975-1991. Norges Banks Skrifserie, Nr. 22-1994. Norges Bank. Göcke, M. (2002): << Various Conceps of Hyseresis Applied in Economics >>, Journal of Economic Surveys, 16/2, 167-188. Haubrich, J. G. (1989): << Financial Inermediaion, Delegaed Monioring, and Long-erm Relaionships >>, Journal of Banking and Finance, 13(1), 1-20. Hule, R. (1996): Irreversibiliä in der Ökonomik. Ph.D. Disseraion, Universiy of Innsbruck/Ausria. James, C. (1987): << Some evidence on he uniqueness of bank loans >>, Journal of Financial Economics, 19, 217-235. Keeon, W. R. (1999): << Does faser Loan growh lead o Higher Loan Losses? >>, Federal Reserve Bank of Kansas Ciy, Economic Review, Second Quarer 1999, 57-75. 17
Lin, X., P. J. Norbäck og D. M. Urban (2002): << Financial Crises in an Economy wih High Savings>>, Paper presener på konferansen The Asian Crisis III: The Crisis and he Recovery. Tokyo Universiy, 2001. Ljungquis, L. (1994): << Hyseresis in inernaional rade: a general equilibrium analysis >>, Journal of Inernaional Money and Finance, 13, 387-399. Mayergoz, I.D. (1986): << Mahemaical Models of Hyseresis >>, IEEE Transacions on Magneics 22, 603-608. Norges Bank (1995): Norske Finansmarkeder, Norsk Penge- og Valuapoliikk, Norges Banks Skrifserie, Nr. 23, 1995. Randall, R. E. (1994): << Safeguarding he Banking Sysem in an Environmen of Financial Cycles: An Overview >>, New England Economic Review, Mars/April 1994, 1-13. Rajan, R. G. (1994): << Why Bank Credi Policies Flucuae: A Theory and Some Evidence >>, Quarerly Journal of Economics, 109, 399-441. Røed, K. (1993): Den selvforserkende arbeidsledigheen. Om hyserese effeker i arbeidsmarkede. Rapporer, 93/19. Oslo: Saisisk Senralbyrå. Sheffrin, S. (1983): Raional Expecaions, Cambridge Universiy Press. Sigliz, J. og A. Weiss (1981): << Macroeconomic Equilibrium and Credi Raioning >>, NBER Working Paper 2164. Weinberg, J. A. (1995): << Cycles in Lending Sandards? >>, Federal Reserve Bank of Richmond Economic Quarerly, Volume 81/3, 1-18. 18