HITRA KOMMUNE. Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen Fillan den: Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen

HITRA KOMMUNE Fillan den: 08.11.2017 Medlemmer og varamedlemmer av Oppvekstkomiteen 2015-2019 Innkalling til møte i Oppvekstkomiteen 2015-2019 Medlemmene kalles med dette inn til møte i Hitra rådhus - Møterom1 15.11.2017 Kl 16:00 Varamedlemmer som mottar denne innkalling skal ikke møte uten nærmere varsel. Evt. forfall bes omgående meldt til Hitra kommune tlf.: 72 44 17 00 eller postmottak@hitra.kommune.no Representant som ønsker å få vurdert sin habilitet i forhold til behandling av saker ført opp på sakslisten, skal melde fra om dette til rådmannen i god tid slik at dette kan klargjøres før møtet. Spørsmål meldes rådmannen. E-postadresse: postmottak@hitra.kommune.no Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 7855.05.16178 7240 Hitra E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 1

2 Side 2 av 2

Saksliste Utvalgssaksnr. Sakstittel / Innhold Lukket Saker til behandling PS 25/17 Godkjenning av protokoll fra møtet den 25.10.2017 PS 26/17 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 PS 27/17 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 PS 28/17 Betalingssatser for oppvekstsektoren 2018 3

Saker til behandling PS 25/17 Godkjenning av protokoll fra møtet den 25.10.2017 4

Saksprotokoll i Formannskapet 2015-2019 - 31.10.2017 og 01.11.2017 Behandling: Det ble fremmet følgende omforente utsettelsesforslag: Hitra formannskap utsetter behandlingen av handlings- og økonomiplan 2018-2021 for Hitra kommune til den 5. desember 2017. Lars Peder Hammerstad fremmet følgende oversendelsesforslag til rådmannen: Klorfritt basseng 1. Rådmannen bes vurdere om det kan installeres klorfritt basseng i Hitra svømmehall. 2. Rådmannen melder tilbake til formannskapet om muligheten for gjennomføring og eventuelle kostnader forbundet med dette. 3. Tilbakemelding skjer til formannskapsmøtet den 05.12.2017. Ved votering ble utsettelsesforslag samt oversendelsesforslag fremmet i møtet, enstemmig vedtatt. Vedtak: Hitra formannskap utsetter behandlingen av handlings- og økonomiplan 2018-2021 for Hitra kommune til den 5. desember 2017. Oversendelsesforslag til rådmannen: Klorfritt basseng 1. Rådmannen bes vurdere om det kan installeres klorfritt basseng i Hitra svømmehall. 2. Rådmannen melder tilbake til formannskapet om muligheten for gjennomføring og eventuelle kostnader forbundet med dette. 3. Tilbakemelding skjer til formannskapsmøtet den 05.12.2017. Enstemmig. 5

HITRA KOMMUNE Rådmannen Arkiv: 150 Saksmappe: 2017/945-7 Saksbehandler: May Hårstad Lian Dato: 24.10.2017 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Formannskapet 2015-2019 31.10.2017 151/17 Helse- og omsorgskomiteen 2015-2019 Oppvekstkomiteen 2015-2019 15.11.2017 26/17 Eldres Råd/Brukerråd 2015-2019 Arbeidsmiljøutvalget Teknisk komite 2015-2019 28.11.2017 Vedlegg: 1 Rådmannens forslag til Handlings- og økonomiplan 2018-2021 2 Budsjett Hitra kirkelige fellesråd 3 Budsjett kontrollutvalget 2018-2021 4 Budsjett Hitra Storkjøkken 5 Investeringstiltak 2018-2021 6 Organisasjonskart gjeldende fra 01.01.2018 7 Budsjettnotat - Selvkost VAR og andre gebyrbelagte områder Innstilling: Hitra kommunestyre godkjenner drifts- og investeringsbudsjettet slik det fremgår i vedlagte budsjettdokument, skjema 1A og 1B, 2A og 2B. Rammeområdenes og Storkjøkkenets rammer fastsettes i henhold til budsjettskjema 1 B. Rammeområdenes rammer for år 2018 er netto driftsrammer. 1. Betalingssatser og gebyrer Gebyrer økes i takt med Stortingets fastsatte satser eller med 2,5%. Det vises for øvrig til enkeltsaker for detaljert oversikt over gebyrregulativ der også statlige satser er med. Husleie økes i henhold til konsumprisindeksen. Selvkostprinsippet er lagt til grunn ved fastsettelse av avgifter/gebyrer for vann, avløp og feiing. Vanngebyr øker med 6,4% og avløpsgebyr øker med 5,2 % i 2018. Feiegebyret holdes uendret og byggesaksgebyr øker med 10%. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 6

2. Skatt a) I medhold av eiendomsskattelovens 2 og 3 skrives det ut eiendomsskatt for skatteåret 2018 på verker og bruk. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i to terminer. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. b) Skatteøret fastsettes til 11,8 % i henhold til Regjeringens forslag til Statsbudsjett. c) Skatteanslaget fastsettes til kr 112.323.000 for 2018. 3. Renter/lån Kommunestyret godkjenner en låneramme for 2018 på kr X, jfr. budsjettskjema 2 A og 2B. Eksisterende lån er beregnet med snittrente 2,2% i 2018 2021. Nye låneopptak er beregnet med et rentenivå på 1,8%. Lån opptas når rådmannen finner det nødvendig i forhold til prosjektenes utvikling og kommunens likviditet, jfr. økonomireglementet. Startlån opptas med inntil kr 7.000.000. Eventuelle økninger i startlån i løpet av året tas opp som egen sak i kommunestyret. 4. Lønns- og prisvekst I budsjettet for 2018 er det fordelt ut lønnsvekst på rammeområdene med 2,5%. Prisvekst på innkjøp av varer og tjenester er vurdert i forhold til omfang av innkjøp. Det er ikke avsatt reserver i 2018 til eventuelle nye tiltak/justeringer. 5. Kontrollutvalgets budsjett og kirkens budsjett for drift og investeringer er innarbeidet i fremlagt budsjett. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent May Hårstad Lian Økonomisjef Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 7 Side 2 av 2

Bakgrunn for saken Rådmannen legger med dette fram en balansert handlings- og økonomiplan 2018-2021 der første år er årsbudsjett for 2018. De økonomiske rammene budsjettet bygger på er framlagt statsbudsjett for 2018. Saksopplysninger Rådmannen presenterte sitt forslag til handlings- og økonomiplan for formannskapet og komiteene den 17.10.2017. Det ble fra rådmannens side orientert om budsjettforutsetningene og elementene i statsbudsjettet for 2018 som påvirker kommunens økonomiske handlingsrom. I statsbudsjettet for 2018 får Hitra kommune større økninger i utgifter enn i inntekter. Forventet pris og lønnsvekst i kommunesektoren er på 2,6 prosent, mens Hitra kommune får en økning i overføringene på 2,3 prosent. Altså taper kommunen reelt sett 0,3 prosent av inntektene sine neste år. Den nominelle økningen er beregnet til kr 6,1 mill. fra 2017 til 2018. Det er også gjort anslag på nye inntekter i handlings- og økonomiplan for 2018-2021. Dette er inntekter fra havbruksfond og produksjonsavgift fra havbruksnæringen. I tillegg er det beregnet økte inntekter fra eiendomsskatt verker og bruk. Inntekter fra havbruksfond og økte inntekter fra eiendomsskatt verker og bruk er også med i eksisterende økonomiplan og må sees på som en videreføring. Beregnet produksjonsavgift er ny og er beregnet på grunnlag av stortingets vedtak i juni der det ble vedtatt å utrede en produksjonsavgift for laks og ørret med innføring fra 1.7.2018. Disse inngår i sum driftsinntekter i kommunens driftsregnskap og inngår også i begrepet kommunens «frie disponible inntekter» når økonomiske faktorer beregnes. I budsjettdokumentet er det en nærmere beskrivelse av disse inntektene og usikkerheten rundt dem pga. forslag til endringer i statsbudsjettet for 2018. Vurdering Før rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan ble presentert den 17. oktober har kommunalsjefene sammen med sine enhetsledere gått igjennom sine tjenesteområder og utarbeidet forslag til årsbudsjett for 2018. Sentrale økonomiske indikatorer viser en negativ utvikling i Hitra kommune. Kommunebarometeret for 2017 viser at Hitra kommune ble nr. 413 av landets kommuner når det gjelder økonomi, altså den svakeste plasseringen av alle indikatorene som er med i denne målingen. Resultatet var bedre enn året før, men for neste planperiode må marginene forbedres for å opprettholde handlingsrommet som kommunen fortsatt har. På grunn av denne utviklingen vil rådmannen foreslå en revidering av eksisterende handlingsregel og foreslå nye økonomiske målsetninger. Målet med målsetningene er at kommunen skal oppnå økonomisk balanse som på lang sikt ivaretar kommunens verdier. De er nærmere beskrevet og redegjort for i budsjettdokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 8 Side 3 av 3

Øvrige økonomiske betraktninger og beskrivelse av tjenesteområdene med styringskort for hele planperioden fremgår av budsjettdokumentet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 9 Side 4 av 4

Rådmannens forslag til Handlings- og Økonomiplan 2018-2021 10

1: Rådmannens innledning Generelt Hitra kommune får også i statsbudsjettet 2018 større økninger i utgifter enn i inntekter. Forventet pris og lønnsvekst i kommunesektoren er på 2,6 prosent, mens Hitra kommune får en økning i overføringene på 2,3 prosent. Altså taper kommunen reelt sett 0,3 prosent av inntektene sine neste år. Samtidig må kommunen betale mer for ressurskrevende tjenester, altså brukere med svært kostnadskrevende tjenester. Staten refunderer mye av utgiftene, men i statsbudsjettet foreslås det å redusere dette bidraget. Det forventes av kommunene fortsatt økt innsats innenfor rus og psykisk helse og tidlig innsats i skole og barnehage. Ny bemanningsnorm i barnehagene er også underfinansiert og kan koste kommunen dyrt. Nye lover og forskrifter tillegger kommunene stadig nye oppgaver og skjerpede krav til utføring av tjenester. Med disse øker kommunens utgifter, men inntektene økes ikke tilsvarende. I tillegg risikerer kommunen å miste inntektsmuligheter gjennom endringer i eiendomsskatten og ved at Stortingets vedtak om produksjonsavgift på laks ikke vil bli gjennomført. Dersom dette står seg vil det bli en meget krevende budsjetthåndtering utover høsten/vinteren. Tjenestene Hitra kommune har en lav administrativ bemanning da man har lagt vekt på å bemanne opp tjenestene til brukerne på bekostning av merkantil støtte til lederfunksjonene. Hvorvidt dette har vært fornuftig er usikkert, da kontrollspennet til mange ledere er så stort at det kan gå på bekostning av selve lederfunksjonen. I budsjett 2018 er det forsøkt korrigert noe på dette. Vi har gjennomført endringer i grunnstrukturene i kommunens datasystemer, noe som er nødvendig av hensyn til informasjons- og driftssikkerhet. Utskifting og endring i takt med utviklingen er også nødvendig hvis vi skal kunne delta i den digitaliseringen som gjennomføres i offentlig sektor. Dette medfører ekstra kostnader i form av oppgraderinger og tilstrekkelig antall lisenser. Vi må i årene fremover fokusere på å ta ut hele effektiviseringsgevinsten av disse investeringene. Barnetallsutviklingen viser noen svingninger, men gir ikke vesentlige endringer i perioden. Om noe er utviklingen totalt sett negativ. Kommunens skolestruktur er vedtatt for lengst og skolene rehabilitert i forhold til at de skal brukes i mange år fremover. Dette gir lite handlingsrom for innsparinger på skolebudsjettet. Eventuell sentralisering av betydning vil bety investering i nye bygninger og økte kostnader til skoleskyss. Ved Fillan skole er funksjonen som sosiallærer erstattet, jfr. elevenes rett til sosialpedagogisk rådgivning fastsatt i opplæringsloven. På barnehagesektoren er det nettopp bygd ny og rehabilitert eksisterende barnehage i Fillan. Prognoser viser små svingninger i barnetallene, men det er ting som tyder på en sentralisering i forhold til behov for barnehageplasser. Det kan bli nødvendig å ta i bruk den siste avdelingen ved Fillan barnehage fra høsten 2018. Kommunen har en meget kvalitativ god og kostnadseffektiv eldreomsorg. Kommunen får flere eldre i tiden fremover og vil trenge en styrking i netto driftsrammer. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 2 11

Barneverntjenesten, helsetjenesten, flyktningetjenesten, innvandrerkoordinatoren, sosialtjenesten innenfor NAV og oppfølgingstjenesten avdekker behov for tiltak på tvers av sektorene. Rådmannen ser behovet for å styrke innsatsen og samarbeidet på et bredest mulig grunnlag og har foreslått endring av eksisterende stillinger, samt engasjement av prosjektstillinger til å drive arbeidet. Det er viktig å få gjort tiltak på et tidligst mulig stadium for å bedre menneskenes forutsetninger for et godt liv, og minske kommunens fremtidige økonomiske belastning. Vann, avløp og renovasjon utskilles som egen enhet med ny stilling for enhetsleder uten at dette øker lønnsbudsjettet vesentlig. Det er vedtatt nye forskrifter i tråd med lov om kommunale vass- og avløpsanlegg og gebyrregulativet blir lagt om en del på bakgrunn av de nye bestemmelsene. Det er store utfordringer både på vann og avløp i tiden fremover. Selv om dette er et område definert å være finansiert som selvkost for kommunen, finnes det en smertegrense for hva abonnentene kan betale. Kulturfeltet består stort sett som tidligere, bortsett fra at det er ønskelig å omdefinere den vakante stillingen i kulturskolen til ungdomsarbeider. Man ser et stadig større behov for kvalifisert bistand til ungdom sine aktiviteter på Hitra. Spesielt gjelder det de som faller utenfor annen organisert aktivitet. Tidlig innsats også her vil gi gevinst på sikt. Driftsavdelingen omorganiseres fra 01.01.2018. Enkelte oppgaver flyttes slik at enheten får konsentrere seg om rene drifts- og vedlikeholdsoppgaver med kommunale bygg, anlegg, parker og veier mv. Deler av driftsavdelingens ledelse og ansatte har tidligere vært ført under selvkostområdet. Det vil derfor ikke gi særlig besparelse å trekke ut oppgaver herfra da det ikke frigir mer enn 0,8 stilling. Oppgaver tilsvarende ca. 1 stilling overføres til forvaltningskontoret og controller/rådgiver. Planavdelingen har utfordringer med varierende saksmengde og dermed ustabile inntekter. Bemanningen er marginal i forhold til antall saker. Dessverre er det veldig mange saker i avdelingen som ikke generer inntekter, men tvert imot utgifter. På forebygging, brann og redning er det kommet nye lover og forskrifter som gir kommunene utfordringer. Det skal fra i år kartlegges og gjennomføres feiing av piper i fritidsboliger. Dette vil bety flere feiere og utstyr, men skal dekkes til selvkost. Man må bruke skjønn i forhold til å fastslå hvor og når det skal feies. Etter gjennomgang fra Arbeidstilsynet har vi fått pålegg i forhold til arbeidsforholdene for feierne. Dette dreier seg om rene og skitne soner, dusjer og toalett for begge kjønn. Det er også kommet nye forskrifter i forhold til brann- og redningsoppgaver som utfordrer små kommuner. For vår del har vi foreløpig et pålegg fra Arbeidstilsynet som går på utbedringer for å bedre helserisikoen for brannmannskapene. I tillegg til dette er vi i ferd med å gjennomgå det totale brannvernet på Hitra i en overordnet ROS sett opp mot de nye forskriftene. Etter dette vil vi ha en oversikt over nødvendige tiltak. Sykefravær Hitra kommune har jobbet med mange tiltak i forhold til å redusere sykefravær. Til tross for dette er fraværet fortsatt på samme nivå som gjennomsnittet for landet. Dette er en gjennomgående utfordring for de fleste kommuner. Det gjelder å finne en hovedstrategi å jobbe systematisk med. Vi ser på 3 4 områder det vil bli fokusert på. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 3 12

Investeringer Investeringstakten i Hitra har vært høy over mange år. Hitra kommune sin netto renteeksponerte gjeld er i 2017 på kr 319 mill. Dette tilsvarer ca. 80% av driftsinntektene, og belaster driftsbudsjettet med kr 38,5 mill. Sammenlignet med snittet for landet som er 37% (2016) har vi dobbel så stor belastning i våre driftsbudsjetter. Dersom Hitra kommune hadde ligget på 40% ville vi hatt ca. kr 19 mill. mere til tjenesteyting. Stor satsning over flere år for blant annet å oppnå målene som ligger i samfunnsplanen har medført at kommunen har svært høy gjeld. Vi har over år hatt svært lave renter, men dette vil ikke vare evig. Derfor er det viktig at man forsøker å trappe ned den renteeksponerte gjelden. I den pågående budsjettprosessen ligger det utfordringer, spesielt på helse og omsorg og brannvern. Det har skjedd endringer på disse tjenesteområdene man ikke har kunnet forutse for ett år siden. I tillegg er det kommet flere pålegg fra Arbeidstilsynet som dreier seg om ansattes helse, miljø og sikkerhet. Når det gjelder nye investeringer må disse tiltakene prioriteres høyest. Kommunereformen Kommunereformen er i gang og Fellesnemnd Hitra og Snillfjord er trådt i kraft. Det er overført omstillingsmidler fra Staten som disponeres av Fellesnemnda og det er opprettet stillinger som skal jobbe med å utvikle den nye kommunen. Rådmannen er engasjert i 20% stilling som prosjektleder for å etablere den nye kommunen. Arbeidet er foreløpig ikke kommet så langt at man kan se følgene av inntekts- og utgiftssidene i den nye kommunen for de to siste årene i handlings- og økonomiplanen. Dette vil sannsynligvis bli godt avklart i løpet av første halvår 2018 og man vil da kunne si mere om potensialet for videre utvikling. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 4 13

2: Økonomiske rammebetingelser og status Økonomiske rammebetingelser De økonomiske rammene for handlings- og økonomiplan 2018 2021 bygger på rammene fra vedtatt årsbudsjett/økonomiplan 2017 2020, revidert budsjett 2017 og framlagt Statsbudsjett for 2018. Statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem den 12. oktober. Kommunene får en samlet vekst i frie inntekter (frie inntekter = rammeoverføring fra staten = rammetilskudd og skatt) på kr 3,6 mrd. Veksten tar utgangspunkt i anslag på regnskapstall for 2017. I veksten er det beregnet en kostnadsvekst (deflator) på 2,6 %. For Hitra kommune utgjør økningen i frie inntekter fra anslag regnskap 2017 til 2018 kr 6,1 mill. (2,3%). Fra regjeringens side ligger det føringer i rammeoverføringene til kommunene. Dette gjelder blant annet satsning innenfor: Rus og psykiatri Tidlig innsats i skole og barnehage Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene Vigsler Digitalisering av kommunale tjenester Redusert tilskudd til ressurskrevende tjenester Veksten på kr 6,1 mill. er fordelt slik: Anslag Regnskap Statsbudsjettet Vekst i kr. Vekst i % (1 000 kr) 2017 2018 Ordinært rammetilskudd 131.543 134.310 2.767 2,1% Skatt og inntektsutjevning 128.895 132.228 3.333 2,6% Sum rammetilskudd og skatt 260.438 266.538 6.100 2,3% Mange elementer og kriterier inngår i inntektssystemet og danner grunnlaget for hva kommunen får i rammetilskudd. Veksttilskudd er et element i inntektssystemet. Dette går til kommuner som har hatt en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst over vekstgrensen de siste tre årene. Vekstgrensen er på 1,4% Dette tilskuddet gis som et fast beløp per nye innbygger ut over vekstgrensen. Det faste beløpet er på kr 57.191 i 2018. I tillegg må kommunen ha skatteinntekter under 140% av landsgjennomsnittet for de siste tre år. Hitra kommune hadde en befolkningsvekst på ca. 1% fra 2014 til 2017 og ligger dermed under grensa for utbetaling. 4 kommuner i Sør-Trøndelag mottar dette tilskuddet i 2018, Trondheim, Malvik, Frøya og Skaun. Frøya hadde en vekstprosent på 2,78% og vil motta kr 3.899.000 i tilskudd. Et annet element er Inntektsgarantiordningen (INGAR). Kommuner som har en vekst i rammetilskuddet fra 2017 til 2018 som er lavere enn 400 kroner per innbygger blir kompensert gjennom INGAR. Hitra kommune har en beregnet vekst på 741 kroner per innbygger fra 2017 til 2018. INGAR er en omfordelingsordning og alle kommuner er med å finansierer ordningen med et felles trekk, beregnet til kr 71 per innbygger. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 5 14

Kommunen får kompensert kr 0 i denne ordningen i 2018 mot kr 266.000 i 2017. I og med at Hitra må være med å finansiere denne ordningen så får kommunen et trekk med kr 332.000. Virkningen fra 2017 blir da en nedgang på kr 600.000. Et tredje element er Distriktstilskudd Sør-Norge. Dette tilskuddet gis til kommuner i Sør-Norge med særskilte distriktsutfordringer. Indeksen består av ulike indikatorer som måler forskjeller i geografi, demografi, arbeidsmarked og levekår. For å kvalifisere for distriktstilskudd Sør-Norge må kommunen ha hatt gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120% av landsgjennomsnittet, ha under 3.200 innbyggere eller en distriktsindeks på 46 eller lavere. Tilskuddet gis med en sats per kommune og en sats per innbygger. Hitra kommune har en indeks på 44, det betyr et tilskudd på kr 2.507.000 i 2018. Hitra kommune hadde en lavere indeks tidligere og i 2014 fikk kommunen utbetalt kr 7,6 mill. i denne ordningen. Det er et inntektsbortfall på kr 5,1 mill. på fire år. Endringen fra 2017 til 2018 er minimal, en økning på kr 16.000. Øvrige særskilte ordninger i Statsbudsjettet som er dekt innenfor overføringene: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste: kr 609.000 Frivilligsentraler: kr 392.000 Kommunereformen Kommunen har fått utbetalt engangstilskudd i 2017 på kr 13,3 mill. vedrørende sammenslåingen med deler av Snillfjord kommune. Det er utarbeidet prosjektbudsjett for 2018 og 2019 som er behandlet i felles nemnd. Prosjektbudsjettet er innarbeidet i handlings- og økonomiplan for 2018-2021 og er lagt til rammeområde 0 Politisk virksomhet. I tillegg er det i år gitt ekstra skjønnsmidler på kr 7,2 mill. relatert til engangskostnader ved kommunereformen. Midlene til sammen kr 19,9 mill., da fratrukket anslåtte kostnader påløpt i 2017, er satt på et eget fond i kommunens balanseregnskap. I tallmaterialer som blir brukt i dette dokumentet er prosjektbudsjettet til kommunereformen holdt utenfor i de økonomiske beregningene. Dette er budsjetterte utgifter i form av lønn og andre driftskostnader og inntekt i form av bruk av fond. Handlings- og økonomiplanen er for perioden 2018 2021, der første året er årsbudsjett for 2018. Det er ikke på dette tidspunkt gjort beregninger for økonomiplanens to siste år som tar hensyn til at Hitra og deler av Snillfjord blir sammenslått fra 1.1.2020. Felles nemnd skal i 2019 legge frem budsjett og økonomiplan for den nye kommunen. Hitra og Snillfjord kommune har også fått tilskudd til infrastrukturtiltak i forbindelse med kommunereformen på kr 2 mill. i 2017. Midlene skal gå til bredbåndsutbygging og digitaliseringstiltak i h.h.t. prioritet i søknaden. Tiltakene må være ferdigstilt innen 01.01.2020 og det skal rapporteres til departementet om bruken av midlene senest innen 31.12.2020 med en bekreftelse fra kommunerevisjonen om at midlene er brukt i henhold til formålet. Dette er bundne midler og må avsettes til bundne driftsfond. Utgiftene vil påløpe fra 2018. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 6 15

Økonomisk statusbeskrivelse Driftsinntekter Fig. 1 - Driftsinntekter 2018 Tabell 1 Utvikling i brutto driftsinntekter (tall i 1000 kr) Budsjett 2018 Revidert Budsjett 2017 Regnskap 2016 Skatt inntekt og formue 26,2 % 112323 25,8 % 106229 25,0 % 106218 Rammetilskudd 36,0 % 154215 37,4 % 153651 35,0 % 148891 Brukerbetaling, husleier, avgifter, salg etc. 12,7 % 54354 11,1 % 45516 10,4 % 44335 Div. overføringer fra stat, fylke, kommuner og and 21,6 % 92440 22,4 % 92152 26,6 % 113246 Eiendomsskatt/Andre skatter 3,5 % 14900 3,3 % 13400 3,0 % 12911 Brutto driftsinntekter 100,0 % 428232 100,0 % 410948 100,0 % 425601 Rammetilskudd og skatt på inntekt og formue er kommunens viktigste inntektskilder og utgjorde for Hitra i 2016 62% av all brutto inntekt. Av dette utgjorde skatt på inntekt og formue 25%. I forslaget til budsjett for 2018 er denne inntekten steget til 26,2% av brutto inntekt. Betaling for kommunale tjenester utgjorde 10,4 % i 2016. Samlet utgjør skatt og rammetilskudd 62,2 % av all brutto inntekt i 2018 mens betaling for kommunale tjenester er på 12,7 %. Innbyggertall og befolkningssammensetningen har direkte innvirkning på størrelsen av rammetilskuddet. Rammetilskuddet fra staten fastsettes ut fra innbyggertallet 1. juli året før budsjettåret. Hitra kommune hadde pr. 01.07.2016 et folketall på 4627 og 01.07.2017 var det på 4650, en økning på 23 personer eller 0,5 %. Innenfor vann- og avløpssektoren øker gebyrene med henholdsvis 6,4 % og 5,2% i 2018. Det er en beregnet økning i kapitalkostnadene innenfor VAR med kr 703.000 fra 2017 til 2018 og gebyrgrunnlaget går over til fastledd og forbruksgebyr. Prognosen 31.12.2017 for selvkostfond vann er kr 8.155.000 og selvkostfond avløp på kr 1.365.000. I inneværende år er det en vekst i nivået på skatteinntektene sammenlignet med 2016 og over nivå på budsjett 2017. Inntektsutjevningen trekker noe ned, men totalen er i overkant av revidert budsjett for 2017, p.t. med ca. kr 1.000.000. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 7 16

Andre forutsetninger på inntektssiden Det er gjort et anslag på nye inntekter i handlings- og økonomiplan for 2018-2021. Disse inngår i sum driftsinntekter i kommunens driftsregnskap og inngår også i begrepet kommunens «frie disponible inntekter» når økonomiske faktorer beregnes. Den ene er inntekter fra havbruksfond. Havbruksfondets intensjon er å fordele inntekter til kommunene fra nye konsesjoner og vekst på eksisterende i kommuner der det er oppdrettsvirksomhet. Slik er fordelingen i økonomiplanperioden: I tusen kr 2018 2019 2020 2021 Havbruksfond 12 600-15 400 - Den andre er produksjonsavgift (arealavgift) fra havbrukssektoren. Dette er en avgift fra oppdrettsnæringen for bruken av kommunens sjøarealer. Kommunen har tatt den inn som en inntekt på grunnlag av stortingets vedtak i juni der det ble vedtatt å utrede en produksjonsavgift for laks og ørret som skal innføres fra 1.7.2018. Slik er fordelingen av denne inntekten i økonomiplanperioden: I tusen kr 2018 2019 2020 2021 Produksjonsavgift 4 000 8 000 9 000 9 000 Hitra kommune har eiendomsskatt på verker og bruk. I rådmannens forslag er denne forutsatt videreført og økt i økonomiplanperioden i denne størrelsesorden: I tusen kr 2018 2019 2020 2021 Eiendomsskatt verker og bruk 14 900 20 400 21 400 21 400 Økningen begrunnes med blant annet at vindparken utvides, nye kraftlinjer er bygd og at det bygges nye fabrikker i Hitra Industripark. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018 er det imidlertid kommet forslag på store endringer når det gjelder denne inntekten. I korte trekk er forslaget følgende: Fjerne adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner, med unntak for vannkraftanlegg, vindkraft og de delene som omfattes av petroleumsskatteloven. Alle andre typer anlegg som i dag er verk og bruk vil etter forslaget gå inn i begrepet «næringseiendom» og skal verdsettes etter leieverdi og ikke substansverdi. Overgangsordning med trinnvis reduksjon i skatteinntektene over fem år fra og med 2019. Dette kan bety at inntekter fra Aure kommune på ca. kr 4 mill. årlig og inntekter fra gassrørledning, kr 1,8 mill. er usikker, til sammen kr 5,8 mill. Inntekter fra teleanlegg og kraftoverføringsnett, kr 1,6 mill., inntekter fra sjøbaserte anlegg, kr 796.000 og inntekter fra andre produksjonsinstallasjoner i takserte bygg, ca. kr 700.000 faller bort helt, til sammen kr 3,1 mill. Blir de foreslåtte regler vedrørende verk og bruk vedtatt, vil det påløpe utgifter til den taksering som må skje i 2018 (dvs. forutsatt at kommunestyret vedtar et utskrivningsalternativ fra 2019 som omfatter næringseiendom). At kategorien verk og bruk skal opphøre som egen kategori fra 2019 får betydning for verdsetting av tomt og bygningsmasse som blir igjen når produksjonsutstyr/- installasjoner er skilt ut. Hovedregel er at bygninger og tomter fra 2019 skal være verdsatt etter dagens regler for næringseiendom. Utredningen om innføring av allmenn eiendomsskatt (K-sak 81/16) viste at inntekt fra næringseiendommer (som ikke er verk og bruk, f.eks. hotell, butikk osv.) med 7 promille utgjør en inntekt på kr 3,8 mill. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 8 17

Tabellen nedenfor viser full virkning av endringen. I tusen kr 2018 2019 2020 2021 Eiendomsskatt verker og bruk 14 900 20 400 21 400 21 400 Reduserte inntekter (usikre tall) -8 900-8 900-8 900 14 900 11 500 12 500 12 500 Sammenfattet kan dette bety følgende for Hitra kommune: I tusen kr 2018 2019 2020 2021 Sum driftsinntekter Handlings- og økonomiplan 428 232 441 522 481 385 477 689 Av dette usikre inntekter: Produksjonsavgift 4 000 8 000 9 000 9 000 Eiendomsskatt 8 900 8 900 8 900 Sum korrigerte driftsinntekter 424 232 424 622 463 485 459 789 Driftsutgifter Fig. 2 - Driftsutgifter 2018 Tabell 2 Utvikling i brutto driftsutgifter (tall i 1000 kr) Budsjett 2018 Revidert Budsjett 2017 Regnskap 2016 Lønn og sosiale utgifter 68,9 % 291672 68,5 % 287208 64,9 % 267864 Kjøp av varer og tjenester 14,5 % 61486 13,1 % 54856 14,6 % 60448 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm.eg 4,8 % 20481 5,4 % 22634 6,2 % 25648 Overføringer 6,2 % 26131 6,3 % 26311 8,1 % 33452 Avskrivning 6,9 % 29383 7,0 % 29324 6,3 % 25944 Fordelte utgifter -1,4 % -5875-0,3 % -1201-0,1 % -615 Brutto driftsutgifter 100,0 % 423278 100,0 % 419132 100,0 % 412741 Fra revidert budsjett 2017 til budsjett 2018 er driftsutgiftene økt med kr 4 mill., eller 1%. Kommunens største utgiftspost er lønn og sosiale utgifter som utgjør 68,9 % i 2018 mot 68,5 % i revidert budsjett 2017, en økning på 0,4 % av brutto driftsutgifter. Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 9 18

Tabell 3 - Brutto og netto driftsutgifter fordelt på tjenesteområdene Tjenesteområdenes fordeling i 2018 Driftsutgifter Driftsutg. i % av Driftsinntekter Driftsresultat i % av (hele tusen) totale Driftsinntekter Driftsresultat totale Driftsinntekter Rammeområde 0 - Politikk 5813 1,36% 8 5805 1,36% Rammeområde 1 - Administrasjon 31368 7,33% 5543 25825 6,03% Rammeområde 2 - Oppvekst 114376 26,71% 16965 97411 22,75% Rammeområde 3 - Helse og omsorg 181457 42,37% 70635 110822 25,88% Rammeområde 4 - Plan, landbruk og miljø 17545 4,10% 8511 9034 2,11% Rammeområde 5 - Kultur 18152 4,24% 2703 15449 3,61% Rammeområde 6 - Drift 24767 5,78% 13215 11552 2,70% Rammeområde 10 - VAR 25515 5,96% 25515 0 0,00% Fig. 3 - Brutto driftsutgifter Det er de store tjenesteområdene oppvekst og helse/omsorg som har den største andelen av brutto driftsutgifter, til sammen 69,1 %. Det er også her de største årsverksandelene er med 81,7% av totalt antall årsverk i kommunen. Forslag til økonomiske handlingsregler og målsetninger Sentrale økonomiske indikatorer viser en negativ utvikling i Hitra kommune. Til tross for det er det allikevel oversikt over økonomien. Med oversikt menes det at en er klar over hvilke følger disposisjoner og vedtak har hatt og at det ikke er noen overraskelse at det er en negativ utvikling. Kommunebarometeret for 2017 viser at Hitra kommune ble nr. 413 av landets kommuner når det gjelder økonomi, altså den svakeste plasseringen av alle indikatorene som er med i denne målingen. Resultatet var bedre enn året før, men for neste planperiode må marginene forbedres for å opprettholde handlingsrommet som kommunen fortsatt har. 10 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 19

I den forbindelse vil finansielle måltall og handlingsregler være viktige og nødvendige verktøy i den langsiktige styringen av kommunens økonomi. Langsiktig økonomiforvaltning er viktig i forhold til en målsetning om best mulig tjenestetilbud over tid. I følge kommunebarometeret har kommunen et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer. Netto renteeksponert gjeld (gjeld som belaster kommunekassen), er mer enn dobbelt så høy (78%) som landsgjennomsnittet (37%) målt mot brutto driftsinntekter. Investeringsnivået har vært meget høyt i Hitra kommune de fem siste årene. Få andre kommuner har investert så mye. Allikevel er det produsert gode og kostnadseffektive tjenester, og innenfor helse og omsorg ble Hitra kommune best i landet i kommunebarometeret for 2017. 11 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 20

For den kommende handlings- og økonomiplanperioden vil rådmannen foreslå en revidering av eksisterende handlingsregel og foreslå nye økonomiske målsetninger. Dette skal sørge for at kommunen oppnår en økonomisk balanse som på lang sikt ivaretar kommunens verdier. Forslaget er som følger: Handlingsregel om andel kapitalutgifter o 14% av de frie disponible inntektene skal betjene kapitalutgifter Målsetting om netto renteeksponert («kommunekassefinansiert») gjeld o 75% av driftsinntektene Målsetting for netto driftsresultat o 2% av driftsinntektene Målsetting om størrelse på disposisjonsfond o 6% av driftsinntektene Som grunnlag for handlingsreglene har vi denne utviklingen i økonomiske faktorer basert på rådmannens forslag til drifts- og investeringsbudsjett i handlingsperioden: Utvikling i nominelle kroner og økonomiske Regnskap Lands- Handlings- og økonomiplan 2018-2021 Anbefalt indikatorer. handlings- I hele tusen R2013 R2014 R2015 R2016 snitt B2017 B2018 B2019 B2020 B2021 regler A Frie inntekter forutsetninger i rådmannens budsjettforslag 250 872 259 555 260 261 272 025 279 041 301 181 311 880 348 274 342 276 B Frie inntekter uten "usikre inntekter" (prod.avgift og eiendomsskatt) 297 181 294 980 330 373 324 376 C Renter og avdrag i rådmannens budsjettforslag 35 648 40 592 45 805 45 933 47 930 48 118 48 455 48 848 50 230 D Renter og avdrag 2018-2021 uten nye investeringer 48 118 45 989 44 987 46 090 E Renter og avdrag i % av frie inntekter, rådmannens budsjettforslag C/A 14,2% 15,6% 17,6% 16,9% ca 7 % 17,2% 16,0% 15,5% 14,0% 14,7% 14,0% F Renter og avdrag i % av frie inntekter - "uten usikre inntekter" C/B 16,2% 16,4% 14,8% 15,5% 14,0% G Renter og avdrag i % av frie inntekter - uten "usikre inntekter" og uten nye investeringer D/B 16,2% 15,6% 13,6% 14,2% 14,0% Netto finans og avdrag i % av brutto driftsinntekter (Kostra) 6,9% 8,5% 9,3% 8,9% 4,0% H Netto driftsresultat i kr. Rådmannens budsjettforslag 13 746 (2 301) (7 752) (1 034) (19 723) (7 834) (8 238) 16 249 (4 388) I Netto driftsresultat i kr uten "usikre inntekter" (11 834) (25 138) (1 651) (22 288) J Netto driftsresultat i kr uten "usikre inntekter" og uten nye investeringer -11 834-22 671 2 210-18 148 K Sum driftsinntekter i kr., rådmannens budsjettforslag 381 639 386 857 394 080 425 601 410 948 428 232 441 523 481 386 477 689 L Sum driftsinntekter i kr., uten "usikre inntekter" 424 232 424 623 463 485 459 789 M Netto Driftsresultat i % av driftsinntekter, rådmannens budsjettforslag H/K 3,6% -0,6% -2,0% -0,2% 4,1% -4,8% -1,8% -1,9% 3,4% -0,9% 2,0% N Netto Driftsresultat i % av driftsinntekter uten "usikre inntekter" I/L -2,8% -5,9% -0,4% -4,8% 2,0% O Netto Driftsresultat i % av driftsinntekter uten "usikre inntekter" og uten nye investeringer J/L -2,8% -5,3% 0,5% -3,9% 2,0% P Disposisjonsfond i kr., Rådmannens budsjettforslag 45 129 38 705 30 641 23 148 26 149 25 818 22 559 41 740 38 814 Q av dette rente og avdragsfondet i kr. 22 407 21 328 15 673 8 926 4 148 4 148 3 380 8 380 8 002 R Disposisjonsfond i kr, uten "usikre inntekter" 26 149 21 766 1 607 2 888 (17 938) S Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Rådmannens budsjettforslag 11,8% 10,0% 7,8% 5,4% 8,3% 6,4% 6,0% 5,1% 8,7% 8,1% 6,0% T Disposisjonsfond i % av driftsinntekter uten "usikre inntekter" 5,1% 0,4% 0,6% -3,9% 6,0% Langsiktig gjeld, Rådmannens budsjettforslag 570 309 703 954 752 435 795 678 840 655 855 821 888 877 891 266 860 161 Langsiktig gjeld, uten forslag til nye investeringer utover gjeldende øk.plan 827 990 836 462 835 913 806 233 av dette: "netto renteeksponert gjeld" 224 022 284 507 303 836 331 118 319 000 371 597 394 703 397 092 365 987 av dette: "netto renteeksponert gjeld" uten forslag til nye investeringer 362 097 350 668 350 120 320 440 U "Netto renteeksponert gjeld" i % av driftsinntekter, rådmannens budsjettfors 58,7% 73,5% 77,1% 77,8% 37,0% 77,6% 86,8% 89,4% 82,5% 76,6% 75,0% V "Netto renteeksponert gjeld" i % av driftsinntekter uten forslag til nye investeringer 84,6% 79,4% 72,7% 67,1% 75,0% W "Netto renteeksponert gjeld" i % av driftsinntekter uten "usikre inntekter" og forslag til nye investeringer 85,4% 82,6% 75,5% 69,7% 75,0% Handlingsregel for kapitalutgifter Hitra kommune har i sitt finansreglement handlingsregel for nivå på rente- og avdragsutgifter og størrelse på rente- og avdragsfondet. Det ble sist revidert i april i 2016 (K-sak 37/16). «Kommunens målsetting er at rente- og avdragsreguleringsfondet skal utgjøre 2% av netto rentebærende gjeld. Dette for å ha en buffer som tåler 2 år på rad med 1% høyere rente enn budsjettert, eller for å kompensere for økning i renter og avdrag som følge av store utbyggingsprosjekter, slik at renter og avdrag ikke belaster driftsbudsjettet med mer enn 14% av de samlede frie inntekter. Inntekter av utbyggingsprosjektene forutsettes å redusere renter og avdragsutgifter. Rentebærende gjeld gjelder lån som har direkte innvirkning på driftsbudsjettet, det vil si summen av alle lån minus lån til selvkostområdet og lån til videre utlån». 12 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 21

«Den samlede verdi av rente- og avdragsfondet skal i økonomiplanperioden (2016-2019) være på minimum kr 5 mill.» Denne handlingsregelen innebærer at minimum 86% av kommunens frie disponible inntekter skal gå til å drifte kommunens tjenester. Handlingsregelen har ikke fungert som en begrensning på låneopptak. Dette skyldes et historisk lavt rentenivå de siste årene. Lave renter har gitt kommunen anledning til å øke lånevolumet betydelig innenfor handlingsregelen. Rådmannen vil anbefale at kommunen, uavhengig av rentenivå, opprettholder den faste prosenten i kapitalutgifter på 14%. I 2016 var kapitalutgiftene 16,6% av kommunens frie disponible inntekter og i nåværende reviderte økonomiplan ligger kapitalutgiftene over 14%. Dette betyr at kommunen i sin kommende handlingsog økonomiplanperiode må ha som mål å redusere og stabilisere nivået på kapitalutgiftene. Hensikten med en slik handlingsregel og som praktiseres i kommuner er at i perioder med lav rente betales det mer i avdrag på lånene. På den måten vil gjeldsveksten bli lavere i perioder med lav rente enn i perioder med mer normale rentenivåer. Avdragene kan imidlertid aldri utgjøre mindre enn lovpålagte minimumsavdrag. For Hitra kommune er det ikke mulig på kort sikt å få til dette på grunn av at det allerede er et høyt nivå på gjeld. Antatt landssnitt er ca. 7%. Målet i kommende planperiode vil derfor være å stabilisere og samtidig komme ned på 14% innen utgangen av 2021. Målsetting for gjeldsgrad Sammen med handlingsregelen for kapitalutgifter, foreslår rådmannen at det innføres en målsetning om at lån som belaster «kommunekassen» (netto renteeksponert gjeld) ikke skal utgjøre mer enn 75% av driftsinntektene innen 2021. Indikatoren sier noe om hvor mye av kommunens netto lånegjeld som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket ifra og hensyntatt VAR-sektoren. Formålet ved å legge en begrensning på gjeldsnivået er, i likhet med handlingsregelen for kapitalutgifter å oppnå stabilitet i tjenesteproduksjonen. Slik det har vært de siste årene så har netto renteeksponert gjeld som andel av driftsinntektene økt. I 2016 var netto renteeksponert gjeld som andel av driftsinntektene 77,8%. Det vil si at en renteoppgang på 1% vil spise opp 0,78% av driftsinntektene, altså ca. kr 3,3 mill. Landsgjennomsnittet i 2016 var 37%. Få kommuner i Norge må sette av så mye av inntektene til å betjene finansutgiftene. Målsetting om netto driftsresultat Netto driftsresultat som viser hva kommunen har til disposisjon for avsetninger til framtidig bruk og til egenfinansiering av investeringer, er av mange regnet som den viktigste indikatoren på kommunens økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. I kommunebarometeret korrigeres netto driftsresultat for to faktorer, netto premieavvik og netto avsetninger bundne fond. Det er fordi et kunstig høyt premieavvik i balansen tilsier at kommunen har store utfordringer i fremtidige belastninger i driftsbudsjettet og bundne fond er ofte relatert til VAR-området. I kommunebarometeret var korrigert netto driftsresultat i 2017 på 1,9%, mens landsgjennomsnittet var 3,7%. Rådmannens vurdering er allikevel å bruke netto driftsresultat uten korrigering og at Hitra kommune bør ha som målsetning at dette bør være på 2 % av driftsinntektene. Et driftsresultat på dette nivået vil gi tilstrekkelig egenkapital til finansiering av investeringer og til å sikre formuesbevaring. 13 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 22

I rådmannens forslag til økonomiplan for 2018 2021 er det et mål å oppnå et netto driftsresultat på 2%. Ved bortfall av usikre inntekter vil netto driftsresultat i hele perioden være negativt. Målsetting om disposisjonsfond Størrelsen på disposisjonsfondet er uttrykk for hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift, og er et uttrykk for kommunens økonomiske handlefrihet. Hitra kommune vil ved utgangen av 2017 ha et disposisjonsfond på ca. kr 26,6 mill. eller 6,6% av kommunens driftsinntekter. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet, som i 2016 var 8,1%. Riksrevisjonen utga i 2015 en rapport om kommunenes låneopptak og gjeldsbelastning. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om kommunenes gjeldsbelastning er økonomisk bærekraftig. Rapporten sier også noe om disposisjonsfondet og det er anbefalt at dette bør ligge mellom 5 og 10% av kommunens inntekter. Kommuner som har et høyt netto driftsresultat og mye reserver i fond, vil i større grad være i stand til å tåle et høyt gjeldsnivå enn kommuner med et lavt driftsnivå og lite reserver i fond. Rådmannen vil foreslå at disposisjonsfondet holder seg på det nivå det er nå og at det over tid bør utgjøre 6% av driftsinntektene. Med et stabilt fond vil kommunen stå godt rustet til å håndtere kortvarige svingninger i økonomien. Bortfall av anslag på inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt vil føre til at disposisjonsfondet er oppbrukt i 2021. Kommunen vil da fra 2021 påføres regnskapsmessig merforbruk som må dekkes inn påfølgende år. Renter, lånegjeld og fondsutvikling Fig. 4 - Finansposter De høye investeringene har ført til økt rente- og avdragsbelastning, spesielt fra 2015 hvor økningen fra 2014 er på totalt kr 5,2 mill. I planperioden baseres beregnet rente- og avdragsbelastning på investeringene i kommunestyrets vedtatte investeringsbudsjett for 2017 2020 og nye investeringer i rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan for 2018-2021. Det er i beregningene i figur 4 gjort anslag på salg av tomter med kr 19,2 mill. der 20 % av salgsinntekten skal avsettes til fond og 80 % nedbetales på lån. 14 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 23

Fig. 5 Renteutvikling og lånegjeld Faktisk/estimert rentenivå bygger på kjente parametere i nåværende låneportefølje. Estimert nivå fra 2017 er vurdert å bli lavere når enkelte fastrentelån utløper i perioden. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Hitra kommune har en høy lånegjeld pr. innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. For å motvirke virkningen av økte rente og avdragsutgifter har kommunen et fond som benyttes til å demme opp for økningen. Dette har siden 2014 blitt redusert på grunn av de høye investeringene. Fig. 6 Utvikling rente- og avdragsfond Bruken av fondet er hjemlet i kommunens finansreglement. Renter og avdrag skal ikke belaste driftsbudsjettet med mer enn 14 % av de samlede frie inntekter. Samtidig må det også avsettes til fondet, fordi det er en regel om at fondet skal utgjøre 2 % av netto rentebærende gjeld. 15 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 24

2 % av netto rentebærende gjeld pr. 31.08.2017 er kr 6.380.000. Saldo pr. 31.12.16 er kr 8.926.000. I 2017 vil det bli brukt kr 4,8 mill. av det og saldo vil ved årsskiftet være under 2% av netto rentebærende gjeld. I 2018 er det beregnet renter og avdrag på kr 48,2 mill. Det utgjør 16,0% av samlede frie inntekter. Anbefalt nivå som er 14 % av samlede frie inntekter utgjør kr 42,2 mill. Fig. 7 - Fondsutvikling Sum alle fond vil være kr 66 mill. ved utgangen av 2018. Dette er en reduksjon på 7 % fra 2017. I 2020 blir det mulig å avsette til disposisjonsfond forutsatt beregnet inntektsøkning fra eiendomsskatt og produksjonsavgift. Ved bortfall av «usikre inntekter» vil disposisjonsfondet i ytterste konsekvens være redusert til 0 i løpet av 2021 og regnskapsmessig merforbruk i driftsregnskapet vil bli resultatet. Brutto og netto driftsresultat Fig. 8 - Brutto driftsresultat 16 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 25

Brutto driftsresultat (brutto driftsinntekter brutto driftsutgifter) viser hvor mye kommunen har disponibelt til å dekke eksterne finanskostnader (renter og avdrag). Siden 2012 har driftsinntektene ligget over driftsutgiftene. I 2017 er brutto driftsresultat negativt med kr 8,2 mill., 2018 positivt med kr 218.000 og i 2019 negativ med kr 1,1 mill. Et negativt brutto driftsresultat tilsier at finansinntektene må være større enn finanskostnadene for at det endelige resultatet skal bli positivt. Fra 2020 er det sannsynlig at brutto driftsresultat igjen er positivt forutsatt at inntektsnivået opprettholdes. Fig. 9 - Netto driftsresultat Som en følge av nivået på rente- og avdragsutgifter har netto driftsresultat vært negativt siden 2014 og i perioden fra da og til 2016 er disposisjonsfondet redusert for å oppnå balanse. Det er anbefalt fra teknisk beregningsutvalg at netto driftsresultat bør ligge på 1,75% - 2%. I forslag til handlingsregel er målet at innenfor økonomiplanperioden skal netto driftsresultat være på 2%. Faller inntekter fra produksjonsavgift og eiendomsskatt bort ser vi en utvikling der netto driftsresultat er negativ i hele økonomiplanperioden. 17 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 26

3: Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Fig. 10 Befolkningsutvikling Det har vært en jevn befolkningsvekst i Hitra kommune siden først på 2000-tallet. Ved utgangen av 2. kvartal i år var antall innbyggere på 4.650, som er en nedgang med 9 personer siden årsskiftet. Nedgangen er sammensatt av fødselsoverskudd med 1 person, netto innflytting innenlandsk med en nedgang på 13 personer og netto innflytting utenlands med en økning med 3 personer. Det kan se ut som om befolkningsveksten avtar. Fig. 11 - Befolkningssammensetning Aldersgruppen 0 15 år har en nedgang siden årsskiftet med 13 personer, det er en nedgang på 1,7%. Nedgangen i denne aldersgruppen har også direkte innvirkning på rammeoverføringene, se nedenfor. Lav andel i denne grupperingen i forhold til landsgjennomsnittet medfører reduserte overføringer via inntektssystemet. For hele aldersgruppen 0 til 15 år så har Hitra kommune en lav andel i forhold til landsgjennomsnittet og i 2018 er det beregnet et trekk i overføringene med til sammen kr 12,1 mill. på grunn av det. 18 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 27

Aldersgruppen 0-5 år økte mye fra 2015 til 2016, men veksten ser ut til å ha flatet ut i 2017. Veksten fra 2015 har gitt utslag i press på barnehageplasser og det er bygd ny barnehage med 3 avdelinger i Fillan for å øke kapasiteten. For aldersgruppen 67 år og eldre har Hitra kommune en høyere andel av landsgjennomsnittet og får dermed et pluss i overføringene med kr 6,7 mill. Vi ser også i befolkningsframskrivingen at det er innenfor disse aldersgruppene det er størst økning. HELE LANDET Vekt Antall Antall HITRA Bruk av folketall 1.7.2017 Utgiftsbehovsindeks Pst. utslag Tillegg/ fradrag i utgiftsutj kr per innb 1000 kr 0-1 år 0,0054 118 267 95 0,9117-0,05% -24-111 2-5 år 0,1414 246 598 187 0,8607-1,97% -988-4 595 6-15 år 0,2646 634 798 492 0,8797-3,18% -1 597-7 426 67-79 år 0,0551 555 836 643 1,3130 1,72% 865 4 023 80-89 år 0,0758 177 201 182 1,1658 1,26% 630 2 931 over 90 år 0,0382 44 561 38 0,9679-0,12% -62-286 Fig. 12 Befolkningsvekst 2018-2021 Beregnet ut fra middels og lav nasjonal vekst. 2018 2019 2020 2021 Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst 0-5 år 318 332 346 345 6-15 år 497 504 497 512 16-66 år 3 090 3 120 3 125 3 118 67 år eller eldre 866 874 898 913 4771 4830 4866 4888 2018 2019 2020 2021 Lav nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Lav nasjonal vekst 0-5 år 303 311 312 302 6-15 år 493 501 492 504 16-66 år 3 056 3 062 3 058 3 047 67 år eller eldre 865 869 889 903 4717 4743 4751 4756 Erfaringstall viser at befolkningsveksten har stagnert. Næringslivets utvikling vil ha stor betydning for befolkningsutviklingen. Sett i relasjon til befolkningsendringer siste år er lav nasjonal vekst den mest sannsynlige prognosen. Prognosen tar ikke hensyn til kommunesammenslåingen fra 2020. 19 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 28

Fig. 13 - Innvandrere Innvandring har stått for en stor del av økningen i innbyggertallet og størst er arbeidsinnvandringen fra Polen og Litauen. 72 nasjonaliteter pr 1.1. 2017. De med 10 eller færre er ikke angitt her, men under kategorien andre land. I første halvår 2017 har det vært en netto innvandring med 3 personer. Fig. 14 - Bosettingsmønster Kretsene Fillan og Kvenvær har vekst fra 2016 til 2017 med henholdsvis 3,7% og 5,5%. I de andre kretsene er det en tilbakegang. Dette viser en sentralisering mot Fillan. 20 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 29

4: Medarbeidere Fig. 15 - Årsverksutvikling Antall årsverk har gått opp, spesielt innenfor RO 2 Oppvekst og RO3 Helse og omsorg. For RO 2 Oppvekst er det en økning med 3,1 årsverk. Årsaken er klassedeling ved Knarrlagsund skole og økning med en stilling som barne og ungdomsarbeider ved Kvenvær oppvekstsenter. Det er også satt av ressurser til lederstøtte og administrativ ressurs. For RO3 Helse og omsorg er det en økning med 5,7 årsverk. Årsaken til økningen er tilbakeføring av psykisk helse fra Frøya, nye brukere Hitra sykehjem og økt omfang innenfor voksenopplæring. Fig. 16 Sykefravær i prosent Sykefraværet i % har vært varierende i årene 2008 2016 Til og med 2015 består statistikken av både faste og vikarer. Fra og med 2016 omhandler den kun faste ansatte. 21 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 30

Kommunens målsetting for hele organisasjonen er et sykefravær på 8% eller lavere. Gjennomsnittet pr. august 2017 er 9,9%. Det er langtidsfraværet som er økende og er pr. 2. tertial 2017 på 5,2%. I 2016 var det 4,8%. Korttidsfraværet har i hele perioden vært på 0,8 % - 1,3%, ved utgangen av august 2017 1,2%. Hitra kommune har jobbet med mange tiltak i forhold til å redusere sykefravær. Til tross for det er sykefraværet på samme nivå som gjennomsnittet for landet. Pr. 2. tertial 2017 er sykefraværet beregnet å koste ca. kr 6,7 mill., noe som gir et gjennomsnitt på kr 840.000 pr. mnd. Det gjelder å finne en hovedstrategi å jobbe systematisk med. Vi ser på 3 4 områder det vil bli fokusert på. Hitra kommune har en uføreandel pr årsverk med 11,82%. Dette er høyt når kommunen sammenlignes med Sør-Trøndelag og KLP-total der verdiene er 9,36% og 9,35%. Dette er tall pr. 31.12.2016. Tilsvarende tall pr. 30.06.16 var for Hitra kommune 11,85%, Sør-Trøndelag 9,26% og KLP-Total 9,56%. I aldersgruppene 35-39 år, 40-44 år og 55-59 år har Hitra kommune en høyere andel uføre sammenlignet med Sør-Trøndelag og KLP. 22 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 31

5: Konsekvensjustert Driftsbudsjett med vedtatte driftstilpasninger 2018 2021 Forutsetninger: Det er beregnet en årslønnsvekst i hele planperioden 2018-2021 på 2,5 %. Øvrige driftsutgifter er økt med 1,5% hvert år i økonomiplanperioden 2019-2021. Kjøp av tjenester er økt med 2,5%. Anslag frie inntekter: o Statsbudsjettets anslag for 2018 er lagt til grunn for beregning av rammetilskudd og skatt. Videre i planperioden er rammetilskudd og skatt foreslått justert med en nominell vekst på 2,5 % årlig beregnet ut ifra 2018-nivå. Ved å justere på denne måten tas det ikke hensyn til endring i antatt befolkningsvekst og alderssammensetning og rammebetingelser/satsningsområder i fremtidige statsbudsjett. o I forbindelse med kommunereformen og sammenslåing med deler av Snillfjord kommune er det lagt inn en inntekt i form av reformstøtte med kr 5.100.000 i 2020. o Det er beregnet en andel av inntekt fra havbruksfondet. Inntektene er anslått slik: kr 12.600.000 i 2018 og kr 15.400.000 i 2020. o Det forutsettes inntekter fra produksjonsavgift fra havbruksnæringen med kr 4.000.000 i 2018, kr 8.000.000 i 2019, kr 9.000.000 i 2020 og 2021. o Det forutsettes at dagens eiendomsskattelov ikke endres. Det skrives ut eiendomsskatt for 2018 for verker og bruk med hjemmel i eiendomsskattelovens 2 og 3. Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille. Det er gjort anslag på vekst på eiendomsskatt verker og bruk i perioden 2018 til 2021. Veksten kommer som en følge av utvidelse av Hitra Vindpark og oppføring av nye industribygg i Hitra Industripark. Inntekter er beregnet til kr 14.900.000 i 2018, kr 20.400.000 i 2019 og kr 21.400.000 i 2020 og 2021. For å imøtekomme krav i retningslinjer for selvkost må deler av selvkostfondene benyttes i 2018. Det betyr at gebyrene innenfor vann- og avløp økes med henholdsvis 6,4% og 5,2% i 2018. Økte kapitalutgifter er en av årsakene i tillegg til økte driftskostnader pga. nye anlegg Fondene innenfor vann og avløp vil i perioden 2018 2020 bli redusert. Fakturagrunnlaget vil gå over til fastledd og forbruksgebyr. Byggesaksgebyr er foreslått økt med 10%, begrunnet i selvkostberegninger. Feiegebyr er holdt uendret, begrunnet i høy fondsavsetning tidligere. Øvrige gebyrer og anslag inntekter er gjennomsnittlig økt med Statens satser eller 2,5%. Nye låneopptak er beregnet med rentenivå 1,8 %. Gjennomsnittlig rentenivå er høyere på grunn av at enkelte fastrentelån har høyere rente og med binding noen år frem i tid. Pr. 31.08.17 er gjennomsnittlig rentenivå på 2,3%. I budsjettet for 2018 er det netto bruk av disposisjonsfond med kr 330.000, da er kommunereformen holdt utenfor. Det er ingen reserve i 2018-budsjettet og økonomiplanperioden Netto driftsresultat 2018 er negativ med kr 7,8 mill. Kr 7,5 mill. er finansiert med bruk av bundne driftsfond (av dette innenfor VAR-området med kr 5,9 mill.). 23 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 32

Budsjettskjema 1 A og 1 B Opprinnelig Revidert HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Budsjettskjema 1 A Regnskap 2016 Budsj. 2017 Budsj. 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 1 Skatt på inntekt og formue -106 216 824-104 837 000-106 229 000-112 323 000-115 131 075-120 683 067-126 639 785 2 Ordinært rammetilskudd -148 891 071-155 603 000-153 651 000-154 215 000-165 348 581-178 890 657-182 336 617 3 Skatt på eiendom -12 910 969-13 400 000-13 400 000-14 900 000-20 400 000-21 400 000-21 400 000 4. Andre direkte eller indirekte skatter 0-0 0 0 0 0 5. Andre generelle statstilskudd -4 005 890-5 761 000-5 761 000-20 884 000-12 141 000-28 441 000-13 041 000 6 Sum frie disponible inntekter Sum(L1:L5) -272 024 754-279 601 000-279 041 000-302 322 000-313 020 656-349 414 724-343 417 402 7 Renteinntekter og utbytte -5 756 498-5 722 000-5 957 000-5 957 000-5 957 000-5 957 000-5 957 000 8 Gevinst finansielle instrum. (oml.midler) - - - - - - - 9 Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifte 19 134 721 19 619 445 18 700 445 19 400 000 19 802 000 17 966 000 18 205 000 10 Tap finansielle instr. (oml.midler) - - - - - - - 11 Avdrag på lån og mottatte avdrag 26 682 905 24 958 826 28 295 000 28 588 000 28 523 000 30 752 000 31 895 000 12 Netto finansinntekter/-utgifter Sum (L7:L11) 40 061 128 38 856 271 41 038 445 42 031 000 42 368 000 42 761 000 44 143 000 13 Til dekning av tidligere års regnsk.merforbruk - - - - - - - 14 Til ubundne avsetninger 6 041 000 3 027 817 12 727 583 3 275 668 1 320 914 23 030 868 1 340 914 15 Til bundne avsetninger - - - - - - - 16 Bruk av tidl.års regnsk.m mindreforbruk -5 463 462 - -11 699 766 - - - - 17 Bruk av ubundne avsetninger -8 445 216-1 518 132-4 778 132 - -767 944 - -378 040 18 Bruk av bundne avsetninger - - - - - - - 19 Netto avsetninger Sum(L13:L18) -7 867 678 1 509 685-3 750 315 3 275 668 552 970 23 030 868 962 874 20 Overført til investeringsbudsjettet - - - - - - - 21 Til fordeling drift L6+L12+L19-L20-239 831 304-239 235 044-241 752 870-257 015 332-270 099 686-283 622 856-298 311 528 22 Sum fordelt til drift (fra Skjema 1B) 228 131 536 239 235 044 241 752 870 257 015 332 270 099 686 283 622 856 298 311 528 23 Regnsk. Messig mer/mindreforbruk (L22-L21) -11 699 768 - - - - - - Opprinnelig Revidert HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Budsjettskjema 1 B Regnskap 2016 Budsj. 2017 Budsj. 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 RO 0 - Politikk 5 012 090 5 750 000 5 834 410 5 805 208 6 312 187 6 174 536 6 555 604 RO 1 - Administrasjon 21 723 591 23 100 000 24 160 437 25 824 732 26 762 873 27 983 466 28 909 788 RO 2 - Oppvekst 82 512 443 95 000 000 94 896 262 97 410 676 103 165 740 107 845 545 112 618 676 RO 3 - Helse og omsorg 87 018 073 101 000 000 100 875 820 110 822 394 117 349 914 124 000 152 130 773 181 RO 4 - Plan, landbruk og miljø 7 503 710 6 800 000 6 766 944 9 033 827 9 002 056 9 332 982 9 665 267 RO 5 - Kultur 14 269 690 14 900 000 14 880 800 15 449 213 15 920 207 16 379 061 16 845 841 RO 6 - Drift og eiendom 10 121 154 11 500 000 11 480 550 11 551 967 11 809 810 12 069 018 12 329 594 RO 10 - VAR - - -2 214-205 576 502 263 1 096 834 RO 7 - Avskrivninger og kalk. Renter -8 336 109-12 095 956-11 580 956-12 275 666-13 821 658-14 057 148-13 876 238 RO9 - Reserver og premieavvik pensjon 8 306 894-6 719 000-5 559 183-6 607 019-6 607 019-6 607 019-6 607 019 Sum fordelt til drift 228 131 536 239 235 044 241 752 870 257 015 332 270 099 686 283 622 856 298 311 528 24 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 33

Økonomisk oversikt DRIFT Opprinnelig Revidert HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Økonomisk oversikt DRIFT Regnskap 2016 B - 2017 B - 2017 B-2018 B-2018 B-2019 B-2019 B-2020 B-2021 u-k.reformen u-k.reformen Brukerbetalinger -10 170 254-11 613 732 11 572 166-11 509 458-11 509 458-11 636 246-11 636 246-11 763 034-11 889 821 Andre salgs- og leieinntekter -34 164 843-34 171 195-33 944 227-42 844 834-42 844 834-50 533 324-50 533 324-54 900 094-57 061 804 Overføringer med krav til motytelse -103 633 911-77 460 206-86 108 817-74 396 970-74 396 970-73 173 520-73 173 520-73 148 520-73 161 020 Rammetilskudd -148 891 071-155 603 000-153 651 000-154 215 000-154 215 000-165 348 581-165 348 581-178 890 657-182 336 617 Andre statlige overføringer -9 064 311-6 889 641-6 043 000-18 043 000-18 043 000-5 300 000-5 300 000-20 600 000-5 200 000 Andre overføringer -549 000 0 0 - - - - - - Inntekts- og formuesskatt -106 216 824-104 837 000-106 229 000-112 323 000-112 323 000-115 131 075-115 131 075-120 683 067-126 639 785 Eiendomsskatt -12 910 969-13 400 000-13 400 000-14 900 000-14 900 000-20 400 000-20 400 000-21 400 000-21 400 000 Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 - - - - - - SUM DRIFTSINNTEKTER -425 601 183-403 974 774-387 803 878-428 232 262-428 232 262-441 522 746-441 522 746-481 385 372-477 689 047 Lønnsutgifter 227 368 533 228 262 935 240 413 187 245 563 879 242 613 479 257 078 828 254 117 484 265 781 315 277 667 103 Sosiale utgifter 40 496 078 46 399 363 46 795 245 49 787 202 49 059 546 51 181 648 50 435 800 51 872 088 53 250 311 Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjene 60 447 917 53 443 802 54 855 732 62 543 640 61 650 640 62 269 753 61 368 482 62 518 836 63 939 675 Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjpr 25 648 459 20 919 874 22 633 985 20 480 574 20 480 574 20 938 255 20 938 255 21 426 934 21 917 614 Overføringer 33 452 498 28 276 328 26 310 570 26 130 329 26 130 329 26 503 005 26 503 005 26 788 079 27 183 112 Avskrivninger 25 943 867 26 026 739 29 324 030 29 383 395 29 383 395 30 532 402 30 532 402 30 736 769 30 690 343 Fordelte utgifter -615 000-1 200 903-1 200 903-5 874 551-6 039 551-5 874 551-6 039 551-6 039 551-6 039 551 SUM DRIFTSUTGIFTER 412 742 352 402 128 138 419 131 846 428 014 468 423 278 412 442 629 340 437 855 877 453 084 470 468 608 607 BRUTTO DRIFTSRESULTAT -12 858 831-1 846 636 31 327 968-217 794-4 953 850 1 106 594-3 666 869-28 300 902-9 080 440 Renteinntekter og utbytte -6 092 604-5 937 285-6 172 285-5 869 892-5 869 892-5 941 461-5 941 461-5 982 799-5 994 393 Gevinst på finansielle instrumenter (oml.midler) 0 0 0 - - - - - - Mottatte avdrag på utlån -346 653-630 000-630 000-415 000-415 000-415 000-415 000-415 000-415 000 SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER -6 439 257-6 567 285-6 802 285-6 284 892-6 284 892-6 356 461-6 356 461-6 397 799-6 409 393 Renteutgifter og låneomkostninger 19 165 309 19 619 445 18 700 445 19 408 664 19 408 664 19 810 664 19 810 664 17 974 664 18 213 664 Tap på finansielle instrumenter (oml.midler) 0 0 0 - - - - - - Avdrag på lån 26 768 043 25 376 000 28 715 000 28 718 000 28 718 000 28 653 000 28 653 000 30 882 000 32 025 000 Utlån 342 632 250 000 250 000 330 000 330 000 330 000 330 000 330 000 330 000 SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER 46 275 984 45 245 445 47 665 445 48 456 664 48 456 664 48 793 664 48 793 664 49 186 664 50 568 664 RESULTAT EKSTERNE FINANSTRANSAKSJONER 39 836 727 38 678 160 40 863 160 42 171 772 42 171 772 42 437 203 42 437 203 42 788 865 44 159 271 Motpost avskrivninger -25 943 867-26 026 739-29 324 030-29 383 395-29 383 395-30 532 402-30 532 402-30 736 771-30 690 343 NETTO DRIFTSRESULTAT 1 034 029 10 804 785 42 867 098 12 570 583 7 834 527 13 011 395 8 237 932-16 248 808 4 388 488 Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbr -5 463 462 0-11 699 766 - - - - - - Bruk av disposisjonsfond -13 813 768-4 194 235 9 726 302-8 394 896-3 658 840-9 353 355-4 579 892-3 850 485-4 267 304 Bruk av bundne driftsfond -3 875 615-9 684 859-11 070 773-7 497 847-7 497 847-5 025 446-5 025 446-2 978 067-1 508 590 SUM BRUK AV AVSETNINGER -23 152 845-13 879 094-13 044 237-15 892 743-11 156 687-14 378 801-9 605 338-6 828 552-5 775 894 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 - - - - - - Avsatt til dekning av tidligere års merforbruk 0 0 0 - - - - - - Avsatt til disposisjonsfond 6 321 000 3 027 817 12 727 583 3 275 668 3 275 668 1 320 914 1 320 914 23 030 868 1 340 914 Avsatt til bundne driftsfond 4 098 049 46 492 46 492 46 492 46 492 46 492 46 492 46 492 46 492 SUM AVSETNINGER 10 419 049 3 074 309 12 774 075 3 322 160 3 322 160 1 367 406 1 367 406 23 077 360 1 387 406 REGNSKAPSMESSIG MER-/ MINDREFORBRUK -11 699 767 0 0 0 0 0 0 0 0 25 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 34

6: Investeringer Konsekvensjustert Investeringsbudsjett og vedtatte nye investeringstiltak 2018 2021 Budsjettskjema 2A og 2B HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 BUDSJETTSKJEMA 2 A Regnskap 2016 Opprinnelig Revidert OVERFØRES Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsj. 2017 Budsj. 2017 FRA 2017 TIL 2018 1 Investeringer i anleggsmidler eks VAR 75 777 946 120 950 624 146 542 624-39 650 000 95 338 750 59 291 500 35 675 000 9 175 000 Investeringer i anleggsmidler VAR 49 336 676 27 130 000 40 350 000-23 390 000 37 900 000 16 320 000 6 000 000 6 000 000 2 Utlån og forskutteringer 4 031 083 6 000 000 6 000 000 7 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 3 Kjøp av aksjer og andeler 1 174 726 1 350 000 1 350 000 1 500 000 1 600 000 1 700 000 1 800 000 4 Avdrag på lån 22 919 617 1 290 000 1 290 000 1 290 000 1 290 000 1 290 000 1 290 000 5 Dekning av tidligere års udekket - - - - - - - 6 Avsetninger 17 317 896 2 210 000 2 210 000 2 210 000 2 210 000 2 210 000 2 210 000 7 Årets finansieringsbehov SUM (L1:L6) 170 557 944 158 930 624 197 742 624-63 040 000 145 238 750 86 711 500 52 875 000 26 475 000 8 Finansiert slik: 9 Bruk av lånemidler - nytt låneopptak -109 533 994-51 161 104-83 934 104-31 375 800-37 026 000-28 190 800-6 000 000 Bruk av lånemidler - ubrukte lånemidler - -62 740 595-62 740 595 57 060 000-60 060 000 - - - Bruk av lånemidler - nytt låneopptak - rådm.nye investeringer - - - -28 451 000-24 778 000-4 400 000-13 540 000 10 Inntekter fra salg av anleggsmidler -12 912 752 - - - - - - 11 Tilskudd til investeringer -799 000-10 500 000-9 880 000-1 125 000-7 600 000-7 600 000-12 Kompensasjon for merverdiavgift -9 497 713-17 151 925-20 056 125 5 980 000-15 026 950-11 407 500-6 684 200-1 635 000 13 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -31 342 099-3 500 000-3 500 000-3 500 000-3 500 000-3 500 000-3 500 000 14 Andre inntekter -109 591 - - 15 Sum ekstern finansiering SUM (L9:L14) -164 195 149-145 053 624-180 110 824 63 040 000-139 538 750-84 311 500-50 375 000-24 675 000 16 Overført fra driftsregnskapet - - - - - - - 17 Bruk av tidligere års udisponert - - - - - - 18 Bruk av avsetninger -6 362 795-13 877 000-17 631 800 - -5 700 000-2 400 000-2 500 000-1 800 000 19 Sum finansiering SUM (L15:L18) -170 557 944-158 930 624-197 742 624 63 040 000-145 238 750-86 711 500-52 875 000-26 475 000 20 Udekket/udisponert L7-L19 - - - - - - - - Regnskap 2016 Opprinnelig Revidert Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 BUDSJETTSKJEMA 2 B Budsj. 2017 Budsj. 2017 OVERFØRES FRA 2017 TIL 2018 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 Til investeringer i anleggsmidler -videreføring 75 777 946 64 078 994 64 078 994-39 650 000 39 650 000 - - - Til investeringer i anleggsmidler - nye inv. Gjeldende øk.plan 56 871 630 82 463 630-20 125 000 26 934 000 30 175 000 - Til investeringer i anleggsmidler - rådmannens forslag nye inv. 35 563 750 30 972 500 5 500 000 9 175 000 Til investeringer i anleggsmidler VAR-videreføring 49 336 676 5 985 000 5 985 000-23 390 000 23 390 000 - - - Til investeringer i anleggsmidler VAR- nye investeringer 21 145 000 34 365 000 14 510 000 16 320 000 6 000 000 6 000 000 Sum investeringer 125 114 622 148 080 624 186 892 624-63 040 000 133 238 750 74 226 500 41 675 000 15 175 000 Fordelt slik: RO0 og 1 - Politikk og administrasjon IKT-SEKSJONEN - Oppgradering programvare og utstyr 1 462 113 1 852 880 2 152 880 1 000 000 1 250 000 1 250 000 1 250 000 Kommunikasjon-nettsider og toveis kommunikasjon - - - 500 000 - - - Ordning arkiv/digitalisering - - - 625 000 - - - Nye støttesystemer, Økonomi, turnus og Drift 1 080 283 - - - - - - Digital infrastruktur - Hitra kommune 292 363 - - - - - - Rådmannens forslag til nye investeringer: NYE IPAD TIL NYTT KOMMUNESTYRE - - - - 185 000 - - DIGITAL INFRASTRUKTUR - YTRE ENHETER - - - - 500 000 - - Sum RO0 og 1- Politikk og Administrasjon 2 834 759 1 852 880 2 152 880-2 125 000 1 935 000 1 250 000 1 250 000 RO2 - Oppvekst IT I SKOLEN 414 902 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 NYTT INVENTAR BARMAN SKOLE 1 500 000 1 500 000 - - - - Fillan Barnehage - inventar (Ksak 34-16) 228 725 585 000 585 000 - - - - Rådmannens forslag til nye investeringer: NYTT UTSTYR NATURFAGSAL-FILLAN SK.(I TRÅD M/LÆREPLAN) - - - 100 000 - - - NYTT UTSTYR GYMSAL - FILLAN SKOLE - - - 100 000 - - - Sum RO2 - Oppvekst 643 627 2 585 000 2 585 000-700 000 500 000 500 000 500 000 RO3 - Helse og Omsorg Investeringer Hitra sykehjem-ustyr osv. - 650 000 650 000 - - - - Utvidelse Car-porter og park.plasser baksiden Hitra helsetun - - 2 000 000 - - - KJØP AV BIL-REHABILITERING 100 000 - - - - - - Investeringer i treningsklinikk 439 968 - - - - - - Rådmannens forslag til nye investeringer: INVENTAR HITRA SYKEHJEM - - - 1 250 000 1 250 000 - - OPPGRADERING PC/MASKINVARE LEGETJENESTEN - - - 120 000 - - - Sum RO3 - Helse og Omsorg 539 968 650 000 650 000-3 370 000 1 250 000 - - 26 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 35

Regnskap 2016 Opprinnelig Revidert Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 BUDSJETTSKJEMA 2 B - fortsettelse Budsj. 2017 Budsj. 2017 OVERFØRES FRA 2017 TIL 2018 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 RO4 - Plan, landbruk og miljø PAL-PROSJEKTET - Byggetrinn2 - - 4 146 000 - - - - KJØP AV FEIERBIL, FSK46/17 - - 450 000 - - - TOMTEERVERV (NÆRINGSAREAL) - Dolmøya 143 211 3 295 000 3 295 000 - - - - JØSTENØYA - KJØP 350 000 - - - - - - JØSTENØYA STRØMFORSYNING 1 079 303 4 200 000 4 200 000 - - - - JØSTENØYA - PLANLEGGING/UTVIKLING 1 892 533 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 500 000 JØSTENØYA - UTBYGGING 52 686 11 700 000 11 700 000-5 000 000 5 000 000 - - - INTERNT FORDELINGSNETT INDUSTRIOMRÅDE 5 720 199 - - - - - - HITRA KYSTHAVN 454 054 2 200 000 1 200 000 - - - - UTVIDELSE HITRA KYSTHAVN (GASNOR) - 5 000 000 5 000 000-4 750 000 7 750 000 - - - GEOTEKNISKE UNDERSØKELSER, FSAK79/17(MIDLER FRA P6411) - 1 000 000 - - - - TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK - 300 000 300 000 550 000 300 000 300 000 300 000 Rundkjøring Jøsnøya - Ksak 93/15 8 628 524 - - - - - - Kjøp av areal - Kalvøya (Fsak128/16) 1 801 870 - - - - - - Eiendom Æ-gir Ksak 91-16 6 033 415 7 500 000 - - - - - Hitra INDUSTRIPARK ØST - - 13 800 000 - - - - Rådmannens forslag til nye investeringer: NY BRANNBIL - - - - - 4 200 000 - ATV-SØR FOSEN FEIEVESEN - - - 200 000 - - - Sum RO4 - Plan, Landbruk og Miljø 26 155 795 34 695 000 45 591 000-9 750 000 14 000 000 800 000 5 000 000 800 000 RO5 - Kultur Bibliotek - Meråpent (døgnåpent) - - - 500 000 - - - Bibliotek - selvbetjent - 125 000 125 000 - - - - Utstyr ungdomsbasen - 200 000 200 000 - - - - Digitalisering av billettsalg - Hitra kino 57 046 150 000 150 000 - - - - INVENTAR OG UTSTYR KULTURSENTER 303 496 - - - - - - Friluftsformål/Kulturminner/Universell utforming - - - 500 000 500 000 500 000 500 000 KIRKER 3 275 000 400 000 400 000 1 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Rådmannens forslag til nye investeringer: NYTT LYDANLEGG KINO - - - - - 300 000 - Sum RO5 - Kultur 3 635 542 875 000 875 000-2 500 000 1 500 000 1 800 000 1 500 000 RO6 - Drift og Eiendom FILLAN BARNEHAGE - NYBYGG 23 342 282 - - - - - - FILLAN BARNEHAGE RENOVERING (KSAK34-16) 3 104 586 12 100 000 12 100 000 - - - - FILLAN BARNEHAGE - UTEOMRÅDET (KSAK 34-16) - 1 250 000 1 250 000 - - - - FILLAN BARNEHAGE - PARK.PLASS (KSAK-34-16) 1 596 259 - - - - - Ksak 34/15 UTEAREAL FILLAN SKOLE 41 446 - - - - - - Uteområder barnehager/skoler (KSAK 87/16) 660 803 700 000 700 000 500 000 500 000 500 000 500 000 Fillan skole, garderobe gymsal, varmeovner SD Styring - 312 500 312 500 - - - - Fillan skole, prosjektering Renovering Personalfløy - - 1 250 000-1 000 000 1 000 000 - - - Fillan skole, oppgradering Elektrisk anlegg - 125 000 125 000 - - - - RENOVERING KVENVÆR OPPV.SENTER - 1 000 000 1 000 000-1 000 000 2 000 000 - - - Strømforsyning Neverlia - 500 000 500 000-500 000 500 000 - - - Utbedring av arkiv - rådhus - 218 750 218 750 - - - - OPPGRADERING K-SAL Fsak 11/17 - - 260 000 - - - - Ombygging Barman oppvekstsenter - skole 351 577 12 700 000 20 815 000 - - - - Bofellessskap for demente - 14 plasser - - 4 856 000-17 144 000 22 000 000 - LIVSSTIL- OG FOLKEHELSESENTER 233 755 - - - - - - Hitra Helsetun - TILPASNING VESTIBYLE - 1 600 000 1 600 000 - - - - Hitra Storkjøkken (Ksak 35/16) - 2 005 244 2 005 244 - - - - SKILTPLAN/VEINAVN/GPS 298 420 500 000 500 000 500 000 - - - OMBYGGING TIL ADM.LOKALER ØYTUN (KSAK 51-16) 941 473 - - - - - - BOLIGER FLYKTNINGER 2015 (BLÅSKOGVEIEN) 5 841 093 - - - - - - BOLIGER FLYKTNINGER KSAK 125/16-6 000 000 6 000 000 - - - - Bygging av 4-mannsbolig Blåskogveien - - - 4 500 000 - - - Litjslokheia Boligfelt Fsak 122/16 181 250 375 000 375 000 - - - - Litjslokheia/Storsloka - Felles veg - utbyggingsavtale - 6 250 000 6 250 000-6 250 000 6 250 000 - - - Litjslokheia Infrastr.-Bygging av veg, gang/sykkelv., jfr Fsak 122-16 - 9 000 000 4 650 000 - - - - OPPGRADERING KOMM. BYGG/ANLEGG 620 897 - - - - - 1 000 000 Ny skrankeløsning - 150 000 150 000-150 000 150 000 - - - OPPGRADERING KOMMUNALE VEIER 1 339 879 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 ENVEGSKJØRING FILLAN SENTRUM KSAK50/17 - - 590 000 - - - - FILLAN SENTRUM-UTB.AVTALE TRAFIKALE PROBL. KSAK51/17 - - 2 050 000 - - - - OPPGRAD. STADIONVEGEN-VEG Brannstasjon/Pukkverket - - - 750 000 3 000 000 - - OPPGRADERING LYSARMATURER - 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000 625 000 NYE MOPPEMASKINER - 131 250 131 250 - - - - ENØK-tiltak kommunale bygg og anlegg 625 000 1 000 000 2 000 000 300 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 Intrastrukturtiltak tettsteder 596 234 1 500 000 1 500 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 BOLIGER/BOLIGTOMTER 112 790 - - - - - - NÆRINGSAREAL SALG/KJØP/TILRETTELEGGING 1 298 116 - - - - - - STRØMUTTAK EL-BILER - - 625 000 - - - - LAGERHALL 655 016 - - - - - - UTBYGGING OMSORGSBOLIGER UNG 127 380 21 250 000 21 250 000-21 000 000 21 000 000 - - - Rådmannens forslag til nye investeringer: STØYDEMPING KULTURSKOLENS LOKALER - - - 100 000 - - - LOKALER FOR DANS - KULTURSKOLEN - - - 750 000 - - LESEROM PÅ BIBLIOTEKET - - - - - 1 000 000 - FILLAN SKOLE, PERSONALFLØY - - - 16 400 000 13 600 000 - - BARMAN SKOLE, PERSONALFLØY - - - 8 100 000 - - - KNARRLAGSUND OPPV.S BHG-OMBYGGING - - - 1 250 000 - - - STRAND SKOLE SLØYDSAL - - - 156 250 - - - HITRA HELSETUN-BOMILJØ3 - - - 250 000 - - - LITJSLOKA, GANGVEI/FORTAU TIL FV714 - - - 500 000 4 500 000 - - NY RENHOLDSBIL - - - 250 000 - - - NYE RENHOLDSMASKINER - - - 125 000 - - - NY HJULLASTER - - - 625 000 - - - FILLAN BRANNSTASJON - - - 4 062 500 10 937 500 - - Sum RO6 - Drift og Eiendom 41 968 256 80 292 744 94 688 744-29 900 000 72 643 750 53 306 500 27 125 000 5 125 000 27 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 36

Regnskap 2016 Opprinnelig Revidert Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 BUDSJETTSKJEMA 2 B - fortsettelse Budsj. 2017 Budsj. 2017 OVERFØRES FRA 2017 TIL 2018 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 VAR-området Utstyr vannforsyning-spylevogn og kamera - 1 000 000 1 000 000 - - - - NY HOVEDPLAN VANN - 14 145 000 - - - - - KALVØYA INFRASTRUKTUR-INT.FORD.NETT (del av hovedpl.vann 97 497-2 550 000 - - - - HEGGVIKA/FJELLVÆR-DEL AV HOVEDPLAN VANN - - 10 155 000-9 400 000 9 400 000 - - VANNF. LYNGLIA/SKAGET, JFR HOVEDPL. VANN - - 585 000-585 000 585 000 - - - VANNL. ANGELSNES - NORD-DOLM, JFR HOVEDPL. VANN - - - 1 700 000 - - - SJØL. HALLSET-INGEBORGVIK, JFR. HOVEDPL. VANN - - 425 000 - - - VANNL. BUKTA-SÆTRA, JFR HOVEDPL. VANN - - - 1 385 000 - - - VANNFORSYNING JØSTENØYA 348 811 5 000 000 5 000 000 - - - - HOVEDVANNLEDNING JØSNØYA 24 594 - - - - - - VANNVERKSUTB. SANDSTAD, JFR HOVEDPL. VANN 37 789-855 000 - - - Strandavatnet - kjøp av eiendomsgrunn (Ksak 49-16) - 485 000 485 000-485 000 485 000 - - - Strandavatnet - dam (Ksak 58-16) 4 614 895 500 000 500 000 - - - - Strandavatnet - anleggsvei (Ksak58-16) 871 875 - - - - - - Strandavatnet - Inntaksledning VBA (Ksak 58-16) 2 427 311 - - - - - - NYTT VBA STRANDAVATNET 38 440 648 - - - - - - TILTAK STRANDAVATNET 802 264 - - - - - - Strandavatnet - Erstatning (Ksak 58-16) 547 862 - - - - - - NYTT HØYDEBASSENG FUGLÅSEN 521 961 - - - - - Nye tiltak Hovedvannplan 5 000 000 5 000 000 6 250 000 5 000 000 5 000 000 5 000 000 VAR-KASPARUNET-VA TIL KONTAKTPUNKT 1 500 000 VAR-NØDSTRØM FILLAN OG DOLMØY (ROS) 1 750 000 BOBILTØMMESTASJON 500 000 LITJSLOKHEIA-HOVEDVANNFREMFØRING - - 10 850 000-10 750 000 10 750 000 - - - Trekkrør for fiberkabler - 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 TRANVIKAN KSAK 31/17 - - 2 370 000-2 170 000 2 170 000 - - - HOPSJØ TIL SMÅGE, KSAK 31/17 - - - - 10 320 000 - - HØYDEBASSENG FJELLVÆRØYA 14 588 - - - - - - LERVÅGEN AVLØPSANLEGG 586 581 - - - - - - Sum VAR-området 49 336 676 27 130 000 40 350 000-23 390 000 37 900 000 16 320 000 6 000 000 6 000 000 Totale investeringer 125 114 623 148 080 624 186 892 624-63 040 000 133 238 750 75 611 500 41 675 000 15 175 000 Økonomisk oversikt INVESTERINGER Overført HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2018-2021 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Regnskap 2016 Opprinnelig Revidert fra Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Budsj. 2017 Budsj. 2017 2017-2018 Salg av driftsmidler og fast eiendom -12 912 753 - - - - - - - Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 - - - Overføringer med krav til motytelse -26 795 497 0 0 0 0 - - - Kompensasjon for merverdiavgift -9 497 713-17 151 925-20 056 125 5 980 000-15 026 950-11 407 500-6 684 200-1 635 000 Statlige overføringer -799 000-10 500 000-9 880 000 - -1 125 000-7 600 000-7 600 000 - Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte -109 591 0 0 0 - - - - SUM INNTEKTER (L) -50 114 554-27 651 925-29 936 125 5 980 000-16 151 950-19 007 500-14 284 200-1 635 000 Lønnsutgifter 1 058 691 360 000 500 000-360 000 360 000 360 000 360 000 Sosiale utgifter 155 694 94 000 129 000-94 000 94 000 94 000 94 000 Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod. 110 127 524 130 040 699 164 033 499-57 060 000 117 257 800 63 750 000 34 536 800 13 086 000 Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod 0 0 0 0-0 0 0 Overføringer 13 772 713 17 551 925 22 196 125-5 980 000 15 526 950 11 407 500 6 684 200 1 635 000 Renteutgifter og omkostninger 0 34 000 34 000 - - 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0-0 0 0 SUM UTGIFTER (M) 125 114 622 148 080 624 186 892 624-63 040 000 133 238 750 75 611 500 41 675 000 15 175 000 Avdrag på lån 22 919 617 1 290 000 1 290 000-1 290 000 1 290 000 1 290 000 1 290 000 Utlån 4 031 083 6 000 000 6 300 000-7 000 000 6 000 000 6 000 000 6 000 000 Kjøp av aksjer og andeler 1 174 726 1 350 000 1 350 000-1 500 000 1 600 000 1 700 000 1 800 000 Dekning tidligere års udekket 0 - - - - 0 0 0 Avsetning til ubundne investeringsfond 15 534 788 400 000 400 000-400 000 400 000 400 000 400 000 Avsetninger til bundne investeringsfond 1 783 109 1 810 000 1 810 000-1 810 000 1 810 000 1 810 000 1 810 000 SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) 45 443 323 10 850 000 11 150 000 0 12 000 000 11 100 000 11 200 000 11 300 000 FINANSIERINGSBEHOV (O = M+N-L) 120 443 391 131 278 699 168 106 499-57 060 000 129 086 800 67 704 000 38 590 800 24 840 000 Bruk av lån -109 533 994-113 901 699-146 674 699 57 060 000-119 886 800-61 804 000-32 590 800-19 540 000 Salg av aksjer og andeler - 0 0 0-0 0 0 Mottatte avdrag på utlån -4 546 602-3 500 000-3 500 000 0-3 500 000-3 500 000-3 500 000-3 500 000 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0-0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 0 0 0 0-0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 0 0 0-0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0-0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond -6 119 998-13 877 000-17 931 800 0-5 700 000-2 400 000-2 500 000-1 800 000 Bruk av bundne investeringsfond -242 797 0 0 0-0 0 0 SUM FINANSIERING (R) -120 443 391-131 278 699-168 106 499 57 060 000-129 086 800-67 704 000-38 590 800-24 840 000 UDEKKET/UDISPONERT (S = O-R) 0 0 0 0-0 0 0 28 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 37

7: Kommunens tjenestetilbud Rammeområde 0 Politisk virksomhet Rammeområde 0, Politisk virksomhet, som omfatter Ordfører Ole L. Haugen Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig/enhetsleder Politisk virksomhet Politisk ledelse Ordfører Ole L. Haugen Politisk sekretariat Rådmann Laila Eide Hjertø Status og utfordringer Kommunestyret Kommunestyret er kommunens øverste organ og treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegasjonsvedtak. Kommunestyret har 23 representanter. Kommunestyret skal fastsette overordnede mål og utvikle langsiktige strategier for hele kommunens virksomhet. Kommunestyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter. Innen utgangen av året skal kommunestyret vedta kommunens budsjett for kommende år og vedta en rullerende økonomiplan. Som kommunens øverste myndighet har kommunestyret ansvar for å føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen. Kommunestyret skal sørge for at virksomheten drives i samsvar med gjeldende regelverk, vedtak og inngåtte avtaler og se til at vedtak iverksettes og følges opp. Kommunestyret skal vurdere kommunens resultater i lys av fastsatte mål, strategier, planer mv og vurdere behovet for justeringer og endringer. Kommunestyret har rett og plikt til å kreve nødvendig informasjon for å kunne utøve sitt tilsyns- og kontrollansvar. Hovedtyngden av kommunestyrets ansvarsområder er fordelt på 3 fagkomitéer og formannskapet. Fra valget 2015 er formannskapet økt fra 5 til 7 representanter. Samtidig er to av komiteene redusert fra 7 til 5 representanter. Foruten disse har man opprettet brukerråd og utvalg i tråd med lover og retningslinjer gitt i kommunestyret. Eldres råd og brukerråd er slått sammen til et felles råd. Valg I handlings- og økonomiplanen er det justert for valgavvikling i 2019 og 2021. Kontrollutvalg, sekretariat og revisjon Kontrollutvalget er et lovbestemt politisk oppnevnt utvalg som på kommunestyrets vegne fører løpende tilsyn og kontroll med forvaltningen i kommunen. Utvalgets arbeid reguleres av Kommunelovens kap. 12 og forskrift om kontrollutvalg. I tillegg har kommunestyret vedtatt et eget reglement for kontrollutvalget. Utvalget skal påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at det utføres regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon, selskapskontroll, bekreftelser og attestasjoner, samt evt. granskinger og spesialoppdrag. 29 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 38

Kontrollutvalget har selvstendig tilrådingsrett til kommunestyret i saker vedrørende kontrollutvalgets oppgaver, og i saker om valg av revisjonsordning og revisor. Kontrollutvalget kan ikke instrueres i sine oppgaver av andre enn kommunestyret, og har en uavhengig stilling i organisasjonen i forhold til administrasjonen og andre folkevalgte organer, herunder komiteer. Kontrollutvalget har eget faglig sekretariat, Kontrollutvalgssekretariatet Midt-Norge IKS. Revisjonsselskapet kommunen bruker er Revisjon Midt-Norge IKS. Begge selskapene er interkommunal hvor Hitra kommune er medeier.5 I vedtatte budsjett er kontrollutvalgets budsjettvedtak hensyntatt. Økonomiske rammevilkår RO0 Regnskap 2016 Revidert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Inntekter (354 895) (182 526) (4 743 582) (4 805 989) (172 526) (185 026) Utgifter 5 366 985 6 016 936 10 548 790 11 118 176 6 347 062 6 740 630 Netto ramme 5 012 090 5 834 410 5 805 208 6 312 187 6 174 536 6 555 604 av dette innt. kommunereformen: (4 736 056) (4 773 463) av dette utg. kommunereformen: 4 736 056 4 773 463 Driftstilpasninger 2018 2021 Prosjektbudsjett for kommunereformen er tatt inn i 2018 og 2019. Beregnede kostnader kr 4,7 mill. i 2018 og kr 4,8 mill. i 2019 er finansiert med avsatte midler fra 2017. Valgavvikling i 2019 og 2021 er innarbeidet i økonomiplanperioden. Kort årsverksoversikt: Tjenesteområde Årsverk (2016 i parentes) Merknader Politisk sekretær og andel IKT 1,2 (1,2) Andel IKT: kommunestyremøtene på nett og service til politikere Kommunereformen 0,2 Prosjektleder (+ 4 prosjektstillinger i to år) 30 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 39

Rammeområde 1 Administrasjon Rådmann Laila Eide Hjertø Assisterende rådmann Harald M. Hatle Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig/enhetsleder Sentraladministrasjon Rådmann og kommunalsjefer Laila Eide Hjertø Økonomiseksjonen Budsjett og økonomiplan, økonomistyring, eiendomsskatt. Regnskap, lønn og fakturering/ innfordring. May Hårstad Lian økonomisjef Kirsti Johnsen seksjonsleder/ regnskapssjef Personalseksjonen Overordnet personellforvaltning, tillitsvalgtordning m.m., beredskap Kjell Roar Sæther Personal og kommunikasjonssjef Kommunikasjonsenheten IKT, servicetorg, sentralbord, arkiv m.m. Kjell Roar Sæther Personal og kommunikasjonssjef Wiviann Selvåg Seksjonsleder Overordnet planlegging Kommuneplan, arealplan og samfunnsplan Marit Aune Kommuneplanlegger Innvandring Prosjektstilling Kasia Czaplis - Innvandringskoordinator Formål og lovgrunnlag Rådmannen er bindeleddet mellom administrasjonen og de politiske organer og har rollen som den sentrale premissleverandør til politikerne, samtidig har rådmannen ansvaret for at politiske vedtak blir iverksatt. Rådmannen og hennes stab har sentrale oppgaver med kvalitetssikring og oppfølging av løpende drift, politisk aktivitet og tjenesteproduksjon. I tillegg ligger det skolefaglige ansvar i henhold til grunnskolelov, overordnet kommunal- og økonomisk planlegging, personalansvar, skatteinnkreving, regnskap og årsmelding, utvikling og drift av kommunens IKT-systemer, kunde- og postmottak, informasjon og arkiv til sentraladministrasjonen. Mål for 4-årsperioden Formannskapet vedtok i sak 71/17 strategier for administrasjonen, med bakgrunn i kommuneplanens organisasjonsmål, for perioden 2018 2021: 1. Gjennomgå og forbedre kommunens styringssystem (Kommuneplan Handlings og økonomiplan Årshjul) slik at det blir et operativt verktøy for kvalitetsutvikling. 2. Forbedre digitale verktøy i tråd med kravene i ekommunestrategien 3. Utarbeide et system for en overordnet kompetansestrategi for kommunen. Kompetanse og rekrutteringsstrategi Intern opplæringsplan med tilhørende årshjul 4. Kommunens ledere skal gis muligheter til å utvikle seg gjennom regelmessig lederutvikling. 5. Kommunale ledere og medarbeider skal delta på etablerte nettverk for å sikre økt kvalitet gjennom deling av erfaringer med andre. 6. Den kommunale beredskapen skal forbedres gjennom forbedring av planverk, samarbeid med andre lokale og regionale ressurser, økt kompetanse på bruk av tilgjengelige digitale verktøy og årlige lokale øvelser etter egen rulleringsplan. Målene er konkretisert og tatt inn i målekartet for sektoren. 31 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 40

Status og utfordringer Hitra kommunes administrasjon består av ca. 21 årsverk, fordelt på sentraladministrasjon, økonomiseksjonen, personalseksjonen og kommunikasjonsenheten. Netto driftsutgifter til administrasjon i % av totale netto driftsutgifter ligger på 12,4%. Tilsvarende tall fra sammenlignbare kommuner ligger på 11,2% (KOSTRA 2016). På grunn av at mange kommuner, deriblant Hitra, stiller spørsmålstegn ved akkurat denne rapporteringen i KOSTRA, har Agenda Kaupang tilbudt en nærmere undersøkelse av kommunenes administrative stillinger. Agenda Kaupang har i rapporten Sammenlikning av kommunenes administrative stillinger høsten 2017 sagt følgende om Hitra kommune: Hitra kommune har en lav administrativ bemanning både målt etter administrative stillinger pr. 1.000 innbyggere, og etter administrativ andel (administrasjonens andel av kommunens samlede bemanning). Sentraladministrasjon Sentraladministrasjonen består av rådmann og fire kommunalsjefer. En av kommunalsjefene innehar samtidig stillingen som assisterende rådmann. I tillegg inngår personal- og kommunikasjonssjef, økonomisjef og kommuneplanlegger i rådmannens ledergruppe. Ledergruppa bistår rådmannen i den strategiske ledelsen av kommunen, og kommunalsjefene er ledere for sine sektorer; Oppvekst, Helse og sosial, Plan-, landbruk-, miljø- og brann og Drift. Controller/rådgiver i administrasjonen er en stilling knyttet til administrasjonen som har vært vakant i flere år. I dag fordeles stillingens oppgaver på rådmannen, kommunalsjefene, personalsjefen og økonomisjefen. Dette er dårlig utnyttelse av kapasiteten til ansatte som har store arbeidsfelt og disse sitt rom for strategisk tenkning. Controller er en stilling som kan bidra til god styring og kontroll, kommersiell innsikt og forretningsforståelse, gjennom innsamling og tolkning av data som kan være til støtte for beslutninger. Spesielt når økonomien er stram er det viktig å ha en strategisk ressurs som underbygger kompetansen for de valg man tar. I tillegg kan en del av oppgavene som i dag ligger på driftsavdelingen (oversikt og oppfølging av avtaler, rutiner i forbindelse med innkjøp og bruk av juridisk kompetanse, eiendomsoverdragelser næring etc.) legges til denne funksjonen. Økonomiseksjonen Økonomiseksjonen ledes av seksjonsleder økonomi og har det daglige ansvaret for kommunens regnskap, lønn, fakturering og innfordring. Seksjonen har også samme funksjon når det gjelder Hitra storkjøkken KF og Hitra kirkelige fellesråd. Det arbeides kontinuerlig med å endre arbeidsprosesser, som følge av nye systemer og ny teknologi. I 2018 vil det arbeides videre med dette, samt at det vil bli mer fokus på intern opplæring, slik at ny funksjonalitet blir kjent og benyttet i hele organisasjonen. Personalseksjonen Personalseksjonen ledes av Personal- og kommunikasjonssjefen og har det daglige ansvaret for kommunens personalforvaltning. Seksjonen har pr. i dag 2,6 årsverk. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud har en stillingsressurs på totalt ca. 2 årsverk. Beredskap utgjør 0,2 årsverk. Seksjonen har i 2017 gjennomgått og revidert kommunens lønnspolitiske retningslinjer, startet et utviklingsarbeid knyttet til prosessene med rekruttering og tilsetting, samt arbeidet med prosessene omkring medarbeiderundersøkelsen 10Faktor. 32 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 41

Seksjonen vil i 2018 fullføre utviklingsarbeidene knyttet til rekrutteringsprosessene, etablere intern opplæringsstrategi med tilhørende årshjul for nye medarbeidere, nye ledere og ansatte med behov for oppfriskningskurs. Videre vil seksjonen videreføre og implementere igangsatt arbeid med digitale personalmeldinger. Kommunens ansatte deltar i flere kompetansehevingsprogram: - Videreutdanning i veiledning for fagarbeidere med deltakere fra RO 2 og 3 - Lederutdanning for ledere i pleie- og omsorgstjenestene - Lederutdanning innenfor oppvekstsektoren - Videreutdanning for lærere i tråd med kompetanseløftet i skolen (statlig ordning). Seksjonen vil i tillegg få oppgaver knyttet til personalprosessene opp mot sammenslåingen av deler av Snillfjord kommune og Hitra kommune (Kommunereformen). Kommunikasjonsenheten Kommunikasjonsenheten består av kommunens Servicetorg med tilhørende kommunikasjonsmedarbeider, arkiv og IKT-tjeneste. Seksjonen har pr. i dag 5,8 faste årsverk og en lærling (IKT). Seksjonen har, som en del av omstillingen i 2017, redusert bemanningen med 0,5 årsverk. Seksjonen ledes av seksjonsleder En av seksjonens hovedutfordringer inneværende år har vært knyttet til planlegging og gjennomføring av høstens Stortingsvalg. Resultatet av gjennomføringen av valget fra kommunens side må sies å være svært vellykket, da kommunens endelige resultat ble rapportert inn kl. 21.39 på valgkvelden. Arbeidet med å forberede valget for 2019 starter høsten 2018. Innenfor området kommunikasjon har seksjonen fokusert på å forbedre kommunens digitale kommunikasjon med innbyggerne gjennom forbedring av kommunens nettsider, produksjon av kommunen internavis Hitra.no, implementering og forbedringer knyttet til enhetenes hjemmesider (hovedsakelig skoler og barnehager) samt andre digitale tjenester til innbyggerne som digital post, digital faktura, Facebook og Twitter. Kommunen har i høst startet arbeidet med å forberede overgangen til en ny portalløsning (internettsider) med bedre funksjonalitet opp mot brukerne. Kravet til at innbyggerne skal kunne kommunisere digitalt med kommunen øker stadig. Kommunen har som mål å etablere en ny portalløsning med tilhørende hjemmeside innen sammenslåingen med deler av Snillfjord kommune den 01.01.2020. Kommunen har noe etterslep på arkiv, noe som har ført til at det foreligger avviksrapport fra statsarkivet knyttet til kommunens arkiv. Kommunen vil søke å lukke avvikene i forbindelse med avslutting av arkivet pr. 31.12.2019 ved etablering av «Nye Hitra kommune» (Kommunereformen). Arbeidet ses derfor i sammenheng med ressurser i forbindelse med etableringen av ny kommune. Rådmannen anbefaler at endringene knyttet til avslutting av arkiv og etablering av nytt arkiv i «Nye Hitra kommune» organiseres som et eget prosjekt, med oppstart ved årsskiftet 2017-2018. Kommunen har satt av ressurser i eget investeringsbudsjett knyttet til arbeidet med digitalisering av arkivet. Innenfor IKT-området er det gjennomført endringer i grunnstrukturene i kommunens datasystemer. Utgangspunktet for dette har vært en vurdering knyttet til informasjonssikkerhet, - særlig trusler knyttet til hacking og virus. Ny løsning og forbedret sikkerhet knyttet til sensitive data (indre sone) er etablert i 2017. Det er i denne sammenheng gjennomført utskifting og endring av operativsystemer knyttet til kommunens servere og datamaskiner. Ny, forbedret telefonløsning er også installert i 2017. 33 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 42

I 2018 fortsetter arbeidet med endringer av systemene, og da særlig oppgradering av trådløsnettet i hele kommunen. Videre er det behov for konvertering av data fra tidligere lønns- og regnskaps system (Agresso) til eksisterende (Visma). Det tas høyde for etablering av nye kontorplasser for stillinger knyttet til kommunereformen, jf. vedtak i fellesnemnda. Forbedringstiltak knyttet til risiko og sårbarhet i kommunens fibernett i Fillan må også vurderes gjennomført. Endringer i systemer siste år må tas ut i endringer av arbeidsprosessene internt. Flere av systemene har funksjoner som enda ikke er tatt i bruk. Det må derfor gjennomføres intern opplæring i bruk av tilgjengelig funksjonalitet for å forbedre og effektivisere arbeidsprosessene. Dette vil bli prioritert kommende år. Innvandringskoordinator Dette er en stilling som finansieres av prosjektmidler. Innvandringskoordinatoren er i permisjon frem til februar 2018. Innvandringskoordinatoren har gjort en god kartleggingsjobb og beskrevet konkrete oppgaver fremover. Stadig nye muligheter kommer til og det er godt samarbeid på tvers av sektorene. Samarbeidet med frivilligheten er høyt prioritert i koordinatorens arbeid. Dette er en viktig stilling i arbeidet med å nå frem til de gruppene som kan falle utenfor og derigjennom belaste sosialbudsjettet. Kommuneplanlegger Kommuneplanleggeren er fra 2017 en hel stilling (tidligere 50%). Stillingen er også tillagt oppgaver med idrett, fritid og friluftsliv. I løpet av 2017 er kommuneplanens arealdel rullert og det er utført sentrumsanalyse for Fillan. Sentrumsanalysen skal munne ut i en ny reguleringsplan for Fillan sentrum. Kommuneplanen er godkjent av kommunestyret og ligger nå hos sentrale myndigheter. 34 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 43

Mål for fireårsperioden Administrasjon Fakta: - Bred kompetanse - Nærværet pr. 2. tertial er over målsettingen for administrasjonen, men målet er ikke nådd for kommunens totale organisasjon. - Lavere bemanning enn sammenlignbare kommuner (Agenda Kaupang høsten 2017) - Muligheter for ytterligere effektivisering gjennom digitalisering - X = ingen måling For noen indikatorer forefinnes det ikke målinger pr. 2. tertial, men kan være resultatet for forrige år. Ikke alle mål er oppnådd 2. tertial. Brukerundersøkelser er under planlegging, og gjennomføres høsten 2017. Brukere Siste landssnitt Medarbeidere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator 35 2. tertial 2017 Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Brukertilfredshet interne tjenester (skala 1-6) Interne tjenester, IKT NY X 5,0 X 5,0 Interne tjenester, Økonomi NY X 5,0 X 5,0 Interne tjenester, personal NY X 5,0 X 5,0 Interne tjenester, kommunikasjonsenheten NY X 5,0 X 5,0 Faglig kvalitet «Ren revisjonsberetning» Ja (2016) X Ja Ja Ja Ja Netto driftsutgifter til administrasjon i % av 12,4% 11,2% totale netto driftsutgifter (2016) (2016)* <=9,5% <=9,5% <=9,5% <=9,5% Antall lærlinger (hele kommunens organisasjon) 16 X 16 16 16 16 Beredskapsplanen skal rulleres 2 ganger pr år og legges fram for formannskapet til 1 X >=2 >=2 >=2 >=2 orientering. Det skal gjennomføres min. en lokal øvelse for beredskapsorganisasjonen hvert år 1 X >=1 >=1 >=1 >=1 Digital løsning for lokasjonsbasert varsling skal etableres for kommunen innen 01.04.18 X X 1 1 1 1 Portalløsning med Min side funksjonalitet er klar til bruk innen 01.01.2020 X X X X 1 1 Alle innbyggere skal kunne ha innsyn i tilgjengelige kommunale saker gjennom ny X X X X 1 1 portalløsning innen 01.01.2020 Lenke til portalen www.minsak.no skal bekjentgjøres og legges ut på kommunens hjemmesider med tilhørende informasjon til 1 X 1 1 1 1 innbyggerne innen 01.08.2017. Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen hele kommunens organisasjon (skala 1 5) Siste måling: medarbeiderundersøkelse høst 2016 Oppgavemotivasjon 4,4 4,3 4,5 X 4,6 X Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,7 3,9 X 4,1 X Mestringsorientert ledelse 3,8 3,9 4,0 X 4,2 X Mestringsklima 4,1 4,1 4,2 X 4,3 X Nærvær hele kommunens organisasjon Nærvær - pr. 2 tertial 2017 Hele org. 90,1% X >=92,5% >=93% >=93% >=93% Nærvær - pr. 2 tertial 2017 Administrasjon 93,7% X >=92,5% >=93% >=93% >=93% Kompetanse- og rekrutteringsstrategi skal rulleres hvert år (etableres innen 01.08.18) X X 1 1 1 1 Det skal gjennomføres minimum 2 ledersamlinger pr. år for ledergruppa med 1 X >=2 >=2 >=2 >=2 fokus på å utvikle ledernes kompetanse. Intern opplæringsstrategi, med tilhørende årshjul, for nye medarbeidere, nye ledere og ansatte med behov for oppfriskningskurs X X 1 1 1 1 skal være etablert innen 01.01.2018 Heltid versus Deltid RO 1 Administrasjon Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (Ekskl. TV) 81% X 100% 100% 100% 100% Forbruk i forhold til budsjettramme RO 1 Administrasjon Forbruk i forhold til budsjettramme i % 95,2% X <=100% <=100% <=100% <=100% Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 44

(Pr. 2. tertial 2017) * KOSTRA Kommunegruppe 3 Medarbeidere/Opplevd kvalitet/medarbeidertilfredshet-medarbeiderundersøkelsen Definisjon: Oppgavemotivasjon: Motivasjonen for oppgavene i seg selv, det vil si om oppgavene oppleves som en drivkraft og som spennende og stimulerende. (Også kalt indre jobbmotivasjon) Relevant kompetanseutvikling: Avgjørende for at medarbeideren til enhver tid er best mulig rustet til å utføre sine oppgaver med høy kvalitet, og er avgjørende for kvaliteten på de tjenestene som leveres, uansett hvilken type tjeneste vi snakker om Mestringsorientert ledelse: Ledelse som vektlegger at den enkelte medarbeider skal få utvikle seg og bli best mulig ut fra sine egne forutsetninger, slik at medarbeideren opplever mestring og yter sitt beste. Mestringsklima: I et mestringsklima motiveres medarbeiderne av å lære, utvikle seg og gjøre hverandre gode, fremfor å rivalisere om å bli best. Økonomiske forutsetninger RO1 Regnskap 2016 Revidert Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Inntekter (7 986 569) (5 981 255) (5 543 595) (5 615 483) (5 632 913) (5 650 694) Utgifter 29 710 160 30 141 692 31 368 327 32 378 356 33 616 379 34 560 482 Netto ramme 21 723 591 24 160 437 25 824 732 26 762 873 27 983 466 28 909 788 Driftsendringer 2018-2021 Reduksjon Helårseffekt knyttet til nedtrekk av 0,5 årsverk ved kommunikasjonsenheten i 2017. 20% av rådmannslønn i 2018-2019 (prosjektleder kommunereformen). Økning Tilsetting i vakant 100 % stilling controller/rådgiver. Kostnader i forbindelse med ajourføring og fornyelse av datalisenser med ca. kr. 1,5 mill. Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk (2017 i parentes) Merknader Sentraladministrasjon 4,8 (4,0) Rådmann, ass. rådmann/kommunalsjef helse og omsorg, kommunalsjef oppvekst, Økonomisjef, Controller (NY) Kommuneplan 1,0 (1,0) Kommuneplanlegger Kommunikasjonsenheten 5,8 (6,3) IKT, servicetorg, sentralbord og arkiv Økonomiseksjonen 4,0 (4,0) Regnskap, lønn, fakturering og innfordring. Hitra kommune, Hitra storkjøkken og Hitra kirkelige fellesråd Personalseksjonen 4,87 (4,87) Personal og tillitsvalgte Innvandringskoordinator 1,0 (1,0) Prosjektstilling (Tidsbegrenset) Totalt 21,47 (21,17) 36 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 45

Rammeområde 2 Oppvekst Kommunalsjef Gunn Røstad Område Sentrale fagområder Enhetsleder PP-tjenesten Kompetanse- og sakkyndighetsarbeid Unni Brevik Fillan skole Grunnskoledrift med tilhørende SFO Hege Østmark og leksehjelp. Hitra mopedskole. Strand oppvekstsenter Grunnskoledrift, SFO og leksehjelp. Barnehagedrift Bjørg Jakobsen Linda Postholm Barman oppvekstsenter Grunnskoledrift, SFO og leksehjelp. Barnehagedrift Elin Sivertsen Laila Bye Knarrlagsund oppvekstsenter Grunnskoledrift, SFO og leksehjelp. Barnehagedrift Jan Helge Asperheim Laila Bye Kvenvær oppvekstsenter Grunnskoledrift, SFO og leksehjelp. Annette Lindroos Barnehagedrift Fillan barnehage Barnehagedrift Toril Fjeldvær Hitra leirskole Lønn for leirskolelærer ved leirskolen Gunn Røstad Fellesområder oppvekst Skoleskyss, skolesvømming, leirskole for egne elever, gjesteelever i andre kommuner, kompetanseutvikling og andre fellesutgifter. Gunn Røstad Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2026 Oppvekstsektoren har et særlig ansvar for å ivareta følgende intensjoner nedfelt i Kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2014-2026: En god oppvekst er viktig for alle mennesker. Læring, mestring og utvikling er viktige fokusområder for oppvekstsektoren på Hitra, og foreldre skal føle hjelp og støtte i sin hverdag. Det er vedtatt at forebygging blant barn og unge skal ha hovedfokus uten at man glemmer de voksne. Hitra tenker «Helse i alt vi gjør» i alle sektorer. Folkehelse er bakteppe i forvaltningen, og fokuset skal rettes mot helsefremmende og forebyggende arbeid i et livsløpsperspektiv. Tverrfaglighet og samarbeid mellom kommunen, næringsliv og frivilligheten og internt i kommuneadministrasjonen skal foredles som arbeidsmetodikk, og gjennom dette arbeidet fremmes utvikling. Kommunen har varierte og identitetsskapende tilbud innen fritid, kultur, kirke, idrett og friluftsliv. Dette er viktig for å bidra til å styrke lokal identitet og tilhørighet. Innsikt i vår lokale historie og kultur er viktig for utvikling av barn og unges identitet og skaper tilhørighet til bygda og eget lokalmiljø. Lokalmiljøet er en viktig ressurs for barnehagenes og skolenes læringsmiljø, samtidig er det viktig at barnehagene og skolene selv spiller en aktiv rolle i eget nærmiljø. 37 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 46

Mål for fireårsperioden Med utgangspunkt i nasjonale føringer, Kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026 og gjeldende praksis på oppvekstområdet, har lederne i samarbeid med oppvekstkomiteen utarbeidet følgende to mål for fireårsperioden: 1. Gjennom utforskning og lærelyst skal barn og unge utvikle grunnleggende ferdigheter. 2. Gjennom et inkluderende og helsefremmende læringsmiljø, skal barn og unge utvikle respekt for menneskeverdet og naturen I samarbeid med oppvekstkomiteen utarbeidet lederne også fire fokusområder, som skal bidra til å støtte opp under målene og sette sitt preg på det lokale arbeidet i barnehagene og skolene på Hitra i fireårsperioden. Fokusområder 1. Mestring, lek og læring Barnehagene og skolene på Hitra skal gi barn og unge kompetanse og erfaringer som gir et godt utgangspunkt for livslang læring, dannelse og deltakelse i samfunnet. Barnehagene og skolene skal også være arena for utfoldelse, vennskap, sosialisering og opplevelse av tilhørighet. En barnehage og en skole preget av et godt læringsmiljø og et trygt sosialt miljø, øker barn og unges trivsel og muligheter for mestring. Alle barn skal i gode relasjoner få ta del i og medvirke i eget liv og i fellesskapet. I Hitraskolen er god klasseledelse og gode relasjoner til barn og unge viktige strategier som benyttes for å fremme tilpasset opplæring og økt læringsutbytte. Her vil et godt samspill mellom barnehagene og skolene på Hitra, lokalt næringsliv, kunst og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet, bidra til å gjøre barnehagehverdagen og opplæringen i fagene på skolen mer praktisk, variert og virkelighetsnær. Å videreutvikle teknologi og vitenskapelige arbeidsmetoder i samarbeid med videregående skole og lokalt næringsliv, deltakelse i First Lego League og bruk av digitale verktøy, inkludert robåter og programmering i barnehager og skoler, kan bidra til å videreutvikle en samfunnsaktiv og framtidsretta barnehage og skole på Hitra. 2. Tidlig innsats Et godt barnehagetilbud er tidlig innsats for alle barn, spesielt for barn som av ulike grunner trenger særlig støtte og omsorg. Antallet ansatte i Hitrabarnehagene og deres kompetanse, er avgjørende for om barna får et godt barnehagetilbud. «Det er viktig å sette inn tiltak tidlig uansett når et problem oppstår. Frafall i videregående skole begynner i barnehagen,» sier førsteamanuensis i Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Torbjørn Lund. Barnehagene på Hitra skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er nødvendig for å etablere et inkluderende og likeverdig tilbud. Gjennom Arbeidsløypa, har barnehagene og skolene på Hitra gode rutiner for et målrettet og systematisk arbeid for å iverksette tiltak for barn og unge med behov for ekstra hjelp og støtte. 38 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 47

3. Kollektive læringsprosesser og kompetanseutvikling Ledelse av utviklings- og endringsprosesser er en sentral oppgave for lederne i kommunen. Barnehagene har jobbet målrettet med mangfold, språk og relasjoner og derigjennom endret praksis i møte med barn og foreldre. Pedagogisk dokumentasjon er barnehagenes satsing i forbindelse med implementering av Ny rammeplan, noe som innebærer at barnehagen med ledelse og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess. Hensikten er å utvikle barnehagens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder vurdering, arbeidsmåter og læring på egen arbeidsplass. Det er på denne måten barnehagene på Hitra møter den nye rammeplanen og dens intensjoner. Rammeplanen bygger videre på en norsk barnehagetradisjon der leken har en sentral plass. Den vektlegger mer systematisk arbeid med mangfold, språk og vennskap i barnehagen. Barnets og barndommens egenverdi løftes frem og barnehagen skal støtte barna i å forholde seg til omverden og bidra til selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske felleskap. «Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid» (Udir 2012). Hitraskolen har siden 2015 jobbet målrettet med skole i utvikling (SKU) med fokus på klasseledelse og leseferdigheter. Målet med satsingen har vært å utvikle skolene som lærende organisasjoner, der ledere og lærere samarbeider om å forbedre elevenes læringsmuligheter. Arbeidet vil fortsette i en målretta innsats på tvers av skolene og barnehagene på Hitra. Erfaringsdeling i lærende nettverk og et helhetlig læringsløp fra barnehage til videregående opplæring, vil vektlegges de nærmeste årene. Skoleledelsen har hovedansvaret for læringsresultatene, læringsmiljøet og undervisningspraksis ved skolen. Ledelsen har også et ansvar for å legge til rette for å utvikle en kollektivt orientert kultur ved skolen gjennom samarbeid, refleksjon og erfaringsdeling. Kunnskapsbasert praksis er en måte å jobbe på som støtter opp om utvikling av en lærende organisasjon. På oppvekstområdet skal jobbes systematisk og målretta gjennom å ta i bruk forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra barnehagens og skolenes praksis og barn, unge og foresattes kunnskap (se modell), for å bedre kvaliteten på barn og unges oppvekstmiljø og å øke læringsutbyttet for elevene i skolen. Gjennom å lede refleksjons- og læringsprosesser skal lederne bidra til å videreutvikle Hitrabarnehagene og Hitraskolen til lærende organisasjoner. www.kunnskapsbasert praksis.no 39 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 48

4. Helhetlig tilnærming gjennom tverrfaglig samarbeid. «Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon», uttalte Guttorm Fløistad i 1996, og det har fremdeles gyldighet. Behovet for flerfaglighet og samarbeid på tvers i organisasjonen er bredt omtalt i offentlige dokumenter, undersøkelser og i ulike rapporter. De viser at det skjer mye godt forebyggende arbeid for barn og unge, men det er fremdeles mange utfordringer for å få til dette på en god måte. En av de viktigste utfordringene er å tenke helhetlig og å samordne innsatsen på tvers av fagområdene. «Et godt oppvekstmiljø skapes gjennom et tett samspill mellom offentlig aktører, familie, nærmiljø og positive krefter i lokalsamfunnet.» ( Rundskriv Q-16-2013) Det er kommunen som har ansvaret for barn og unges oppvekstsvilkår og dermed for å samordne støtte fra barnevern, helsestasjon og andre kommunale tjenester. Fullføring av vgs skole har i seg selv en rekke positive effekter på barn og unges livssjanser. Tjenestetilbud fra sektorer utenfor skolen bør derfor i mange sammenhenger innrettes mot å øke sannsynligheten for at elevene fullfører videregående opplæring. Det handler om forbyggende arbeid i fritid, i skole og barnehage og på barn og unges hjemmearena. De store samfunnsmessige problemene kan løses ved forebygging. Derfor er barnehagen og skolen i tillegg til familien de to viktigste arenaene for psykisk helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid i Norge, sier Arne Holte, fagdirektør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. På Hitra har vi et stort engasjement både faglig og politisk når det gjelder det forebyggende, helsefremmende og tverrfaglige samarbeidet, og følgende mål ble valgt i felles møte mellom HOK og OPK den 1.02.2016: 1. a. Kostnadene med spesialundervisning kan reduseres over tid ved en ennå mere målrettet dreining av ressursbruken over til barnehage og 1.-4 klassetrinn. b. Oppvekst- og helsesektoren kan arbeide mer forebyggende enn i dag slik at alle barn får riktig hjelp til riktig tid. 2. Det tverrfaglige psykososiale samarbeidet opp mot barn kan styrkes og bli mere målrettet og effektivt innenfor dagens ressursramme. Herunder bes rådmannen spesielt se på en tydeliggjøring av ansvars- og oppgaveforhold mellom RO 2 og 2O 3 herunder: Hvordan samarbeidet mellom skolene/barnehagene, skolehelsetjenesten, psykisk helse, legetjenesten, rådgiver barn og unge og barneverntjenestene kan bli mer målrettet og effektiv. Dette er noe rådmannen har tatt tak i og det er nå etablert et felles Forum Oppvekst som har en målretta og helhetlig tilnærming til kommunens forebyggende og tverrfaglige arbeidet for barn, unge og deres familier. PP-tjenesten sin tjenesteprofil Mandatet til PP-tjenesten er å hjelpe barnehager og skoler med kompetanse- og organisasjonsutvikling i forhold til barn med særlige behov, i tillegg til å utføre sakkyndig arbeid der loven krever det. Det er en forventing til PP- tjenesten, så vel som til andre aktører i arbeidet med barn og unge, om å styrke en inkluderende praksis i barnehage og skole. PP- tjenesten forventes å 40 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 49

innrette arbeidet slik at den kommer i forkant av problem og lærevansker ved å samarbeide og gi råd om tiltak i de ordinære tilbudene i barnehage og skole. Fra 2017/2018 styrker PP- tjenesten sitt samarbeid med den enkelte barnehage og skole på Hitra. Målet er å være en nærere samarbeidspart og bidra i arbeidet med hvordan læringsmiljøet tilrettelegges for et større mangfold. Dette kan være i forhold til enkeltbarn, råd om universelle tiltak i avdeling eller klasse, eller som støtte for organisasjonen som helhet med tanke på barn med særlige behov. PP- tjenesten bidrar ut fra et systemperspektiv gjennom arbeidsløypa, uten at barn og unge er henvist for sakkyndig arbeid, og bidrar til tidlig innsats ut fra to dimensjoner: tidlig alder og tidlig utvikling av utfordringer. PP- tjenesten vil være en samarbeidspart for skolen med tanke på å styrke læringsutbytte og måloppnåelse for enkeltelever. Noen barn vil likevel ha en rett til spesialpedagogisk hjelp og behov for spesialundervisning. Da må det henvises for sakkyndig arbeid. Det er likevel slik at jo bedre tilrettelegging i ordinære tilbud, jo mindre behov for sakkyndig arbeid og enkeltvedtak. Studier av spesialundervisning viser at allmenne strategier for å undervise elevene gir best resultat for flest elever. PP- tjenesten skal bidra i arbeidet med kommunes målsetninger i barnehage og skole, med tanke på alle barn med særlige behov. Formål Barnehage Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Lov om barnehager 1-1) 41 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 50

Status og utfordringer Hitra kommune driver 5 barnehager, 4 av disse er organisert som oppvekstsenter. Antall barn i barnehagen inneværende høst: Antall barn i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2017 80 44 46 23 8 201 Høst 2016 66 47 45 29 7 194 Høst 2015 54 48 54 33 10 199 Høst 2014 51 41 53 37 8 190 Høst 2013 56 41 51 40 6 194 Høst 2012 52 40 55 42 7 192 Barnehagene har en stabil driftssituasjon. Alle barn med rett til plass, som har søkt om barnehageplass i 2017, har fått plass i barnehage. Hitra kommune har ett hovedopptak til barnehagene i året, men kommunen foretar supplerende opptak til ledige plasser hele året. Det er ikke lagt opp til en styrking av bemanningen i barnehagene, selv om dette i utgangspunktet er et prioritert tiltak for å bedre kvaliteten, herunder øke innsatsen på de skoleforberedende aktivitetene. Satsingsområdene i barnehagen er knyttet til arbeidet med implementering av Ny rammeplan for barnehagene. Arbeidet er godt i gang og barnehagene på Hitra deltar i den regionale satsingen knyttet til Pedagogisk dokumentasjon, som en viktig tilnærming for å videreutvikle barnehagene som lærende organisasjoner. Det regionale nettverket har vært på barnehagebesøk i Skien kommune, for å hente erfaringer og inspirasjon om Pedagogisk dokumentasjon. Barnehagene skal i løpet av perioden videreutvikle felles satsing på språk og digital kompetanse. Kapasitet høsten 2017 Etter flere år med nedgang i barnetallene er det igjen økning i barnekullene på Hitra. Kombinert med at flere familier ønsker barnehageplass 5 dager i uka, fører dette til økte behov for barnehageplasser. Spesielt kan vi se en økning av behov for barnehageplasser ved Fillan barnehage og ved Strand barnehage. Fillan barnehage økte sin kapasitet på storbarn fra mai 2017 fra 42 til 54 plasser. Rådmannen vurderer fortløpende når siste avdelingen ved Fillan barnehage åpnes. Antall avdelinger og plasser i barnehagene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Avdelinger 0-3 år 2 2 2 1 0,5 7,5 Plasser 0-3 år 26 22 26 13 3 90 Avdelinger 3-6 år 3 1,5 1 1 0,5 7 Plasser 3-6 år 54 30 24 24 6 138 SUM PLASSER 80 52 50 37 9 228 Småbarnsavdelingene i barnehagene på Hitra er for det meste utvidede avdelinger, slik at de rommer 13 barn. Forslag til ny pedagognorm er på høring, vil føre til at Hitra kommune må endre og tilpasse småbarnsavdelingen til å gjelde 12 barn, når den trer i kraft fra høsten 2018. 42 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 51

Styringskort barnehage 2018-2021 Oppsummering av statistikk og analyser: - Økende antall barn i barnehagealder. Prognosene tilsier en økning på ca. 8,5 % i planperioden som gir behov for nye barnehageplasser, spesielt i Strand og Fillan krets - Gode barnehagebygg med fine uteområder. - Kostnadene pr. barnehageplass er lavere enn landssnittet. - Barnehager med åpningstid på 9,25 timer pr. virkedag. - Andelen flerspråklige barn har gått ned, samtidig har Fillan barnehage en økt andel og ligger i dag på 35 % flerspråklige barn. Dette fører til et økt ressursbehov både når det gjelder språkopplæring og foreldresamarbeid. - Brukerunderundersøkelser er ikke gjennomført siden 2012, men gjennomføres våren 2018. Fokusområder Måleindikator 2.tertial 2017 Siste landsnitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Brukere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Brukertilfredshet foreldre i barnehagen gjennomføres våren 2018 Resultat for bruker 4,9 5,0 5,0 X 5,1 X Respektfull behandling 5,2 5,3 5,3 X 5,4 X Informasjon 4,7 4,7 4,9 X 5,0 X Helhetsvurdering 5,0 5,1 5,1 X 5,2 X Faglig kvalitet Barn møter et rikt og stimulerende språkmiljø som fremmer sosial utvikling - - 4,9 X 5,0 X og læring. Barn møter et læringsmiljø som stimulerer til undring, lek og bruk av - - 4,9 X 5,0 X digitale verktøy. Barn møter et fysisk læringsmiljø som er preget av mangfold og stor - - 4,9 X 5,0 X materiellrikdom. Barn inkluderes i fellesskapet og utvikler vennskap i barnehagen - - 4,9 X 5,0 X Barn har trygge og stabile relasjoner i barnehagen. - - 4,9 X 5,0 X Foreldre får tilgang til samtaler og flerfaglig kompetanse ved behov. - - 4,9 X 5,0 X Barn blir kjent med naturen, lokale tradisjoner og gjennom det opplever - - 4,9 X 5,0 X tilhørighet til eget nærmiljø. Andel barn over 1 år søkt barnehageplass 100 % med plass innen 1 måned etter søknaden (2018) X 100 % 100 % 100 % 100 % Andel ansatte med 41,9% 35,6% barnehagelærerutdanning (KOSTRA) (2016) (2016) 35 % 35,5 % 36,0 % 36,5 % Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning Andel assistenter med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen relevant fagarbeiderutdanning i forhold til kommunal bemanningsnorm. Nærvær RO2 Oppvekst 96,7 % (2016) 43 91,3% (2016) 90,0 % 91,0 % 92,0 % 92,5 % X X 100 % 100 % 100 % 100 % Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 52

Økonomi Nærvær (2. tertial august er foreløpig) 90,8 % Heltid versus Deltid RO 2 Oppvekst 84% Gjennomsnittlig stillingsstørrelse (2016) Forbruk i forhold til budsjettramme RO 2 Oppvekst Forbruk i forhold til budsjettramme i % 96,1% X X >=92 % >=92,5 % >=93 % >=93 % X >=85 % >=86 % >=87 % >=88 % <= 100 % <= 100 % <= 100 % <= 100 % Formål Grunnskolen Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. (Opplæringsloven 1-1) Status og utfordringer Hitra kommune driver 5 grunnskoler hvorav 4 av disse er organisert som oppvekstsenter. Antall elever i grunnskolen inneværende høst: Antall barn i grunnskolene År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2017 277 69 62 57 12 477 Høst 2016 298 75 68 55 10 506* Høst 2015 292 68 75 51 6 492 Høst 2014 310 68 65 54 7 504 Høst 2013 311 75 57 57 5 505 Høst 2012 355 75 43 58 6 537 *) Elevtallet i 2016 medtatt elever fra statlig asylmottak. Grunnskolene har inneværende år hatt et stabilt elevtall etter nedgangen som var i 2011/12. Oppgangen i elevtallet ved Barman oppvekstsenter etter 2012 skyldes tilbakeføringen av mellomtrinnet ved skolen. I løpet av inneværende måned flyttet to elever fra Kvenvær oppvekstsenter og de vil da være nede på 10 elever. 44 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 53

Styringskort skole 2018-2021 Oppsummering av statistikk og analyser: - Midlertidig elevtallsnedgang i perioden 2016-21, deretter en økning fram mot 2030. - Nye/oppgraderte skolebygg i de fleste kretser. - Andelen minoritetsspråklige elever har gått ned. Ny rapportering i oktober. - Kostnader pr. elev over landsgjennomsnittet. - Andel elever som mottar spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet, men har vært er synkende de to siste årene. - Måloppnåelse på nærvær og økonomi. - Ikke måloppnåelse på flere av måleindikatorene på kvalitet i opplæringen. Det legges opp til et systematisk og målrettet utviklings- og forbedringsarbeid på sektoren. - Brukerundersøkelse gjennomføres våren 2018. - Skole- og barnehagebruksplanen legges fram høsten 2018 Fokusområder Måleindikator 2.tertial 2017 Siste landssnitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Brukere Opplevd kvalitet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Gjennomføres høst 2017 Barnet mitt trives på skolen Ny Barnet mitt gleder seg til å gå på skolen Ny Barnet mitt får hjelp til leksene hjemme Ny Jeg har inntrykk av at lærerne har Ny positive forventinger til mitt barns læring og utvikling Jeg har inntrykk av at barnet mitt får Ny være med på å vurdere sitt eget skolearbeid Jeg har inntrykk av at de ansatte på Ny skolen reagerer når noen sier eller gjør noe ubehagelig mot en elev Skolen håndterer mobbing av elever på Ny en god måte Faglig kvalitet 2018 Elevundersøkelsen 7 kl (skala1-5 ) Trives du på skolen? NY Har du noen medelever å være NY sammen med? Opplever du at lærerne behandler deg NY med respekt? Snakker lærerne med deg om hva du NY bør gjøre for å bli bedre i fagene? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i NY faget. Lærerne legger til rette for at jeg kan bruke praktiske arbeidsmåter (modeller, måleinstrumenter, rollespill, NY spill, teknologi og digitale verktøy, programmering) Flere elever går ut av grunnskolen med over 3.0 i gjennomsnittskarakter (30 NY grunnskolepoeng) Elevfraværet reduseres og flere elever Ny fullfører det 13-årige løpet Reagerer de voksne på skolen når Ny noen sier eller gjør noe ubehagelig/eller 45 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 54

ekkelt mot en annen elev Har du selv vært med å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene NY Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Færre elever ligger under kritisk grense på kartleggingsprøvene på 1-3 trinn. Ny Jeg får hjelp til leksene mine hjemme NY Grunnskolepoeng 2017 39,2 41,2 41,3 41,4 41,5 41,5 Fokusområd er Måleindikator 2.tertial 2017 Siste Landssnitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Målt kvalitet Nærvær (2.tertial-august er foreløpig) Gjennomsnittlig stillingsstørrelse - RO2 Oppvekst Andel lærere med godkjent pedagogisk utdanning (kostra) 92,3% 84% (2016) 95,1 (2016) X >= 92,5 % >= 93 % >= 93 % >= 93 % X >=86% >=87% >=88% >=88% 86,8%* (2016) >=96% >=96% >=96% >=96% Forbruk i forhold til budsjettramme i % 96,2% X <= 100% <= 100% <= 100 % <= 100% *kostra-landet uten Oslo Skolefritidsordning Hitra kommune driver 5 grunnskoler som alle driver skolefritidsordninger (SFO) og leksehjelp. Antall elever ved skolefritidsordningene i Hitra kommune inneværende høst (pr. 01.10): Antall barn i skolefritidsordningene (SFO) År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2017 27 12 24 21 1 85 Høst 2016 25 9 16 22 3 75 Høst 2015 22 11 20 15 5 73 Høst 2014 27 15 30 18 5 95 Høst 2013 23 14 30 15 1 83 Høst 2012 20 12 31 19 1 83 Vi ser av oversikten at vi har 10 flere barn i SFO inneværende år enn i 2016. Skolefritidsordningene har fokusert på innholdet i tjenestene de senere årene. Kommunen har gjennomført egne kursdager for ansatte i SFO, med fokus på aktivitet, både ute og inne. Videre er det etablert et nettverk for ledere i SFO, hvor års og månedsplanlegging og erfaringer knyttet til organisering og aktiviteter har vært i fokus. Kommende år tar vi sikte på å videreføre og forbedre satsingsområdene med ytterligere innretting mot aktiviteter i et folkehelseperspektiv. 46 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 55

Leksehjelp Alle skoler i Hitra kommune har leksehjelp i 2017. Antall elever med leksehjelp År Fillan Strand Barman Kn.sund Kvenvær SUM Høst 2017 36 4 11 8 2 61 Høst 2016 33 11 5 8 0 57 Høst 2015 31 2 8 5 0 46 Som vi ser av oversikten er det 4 flere elever som mottar leksehjelp i Hitra kommune i år enn i 2016. Leksehjelp for elevene i grunnskolen ble endret høsten 2015. Tidligere var leksehjelpen knyttet til 1.- 4. trinn. Fra høsten 2014 ble det opp til kommunene og legge leksehjelpen til de trinnene en mener den har best effekt. Oppvekstkomiteen fattet høsten 2014 vedtak om at leksehjelpen i Hitra kommune skal organiseres slik: Trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Sum timer pr. uke Timer 1 2 1 2 2 8 Begrunnelsen for vedtaket er at de største endringene i elevenes arbeidsmengde skjer i forbindelse med overgangene mellom trinnene, 1-4, 5-7 og 8-10 og elevene opplever leksetrykket størst i denne perioden. Minoritetsspråklige barn. Andel minoritetsspråklige barn i aldersgruppa 0 6 år er ca. 44 (21,8%) av 201 barn. Hos 44 av barna i barnehagen er begge foreldrene fra et annet land og antall språk er 14 i tillegg til norsk. Kommunen får ca. kr. 110 000,- i tilskudd for å drive minoritetsspråklig opplæring hvert år. Dette strekker i realiteten ikke til for å kunne gi en god opplæring. Andel minoritetsspråklige elever i skolen der begge foreldrene er av utenlandsk opprinnelse er ca. 21 elever. Antall språk blant de 21 elevene er 9 i tillegg til norsk. Tilskudd fra staten (skjønnstilskudd) er redusert fra kr 1,9 mill. i 2012 til kr 0,6 mill. i 2016. (Redusert med kr 300.000 fra 2015). Anslaget for 2018 er på ca. kr. 600 000,- Økonomiske forutsetninger 47 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 56

Driftstilpasninger 2018-2021 Økning: - Klassedeling ved Knarrlagsund skole høsten 2017 med helårseffekt i 2018. Dette utgjør 40% lærerstilling, samt 20% til administrativ støtte. - Funksjonen som sosiallærer ved Fillan skole er gjenopprettet med 30 % stilling. - Økte kostnader elever med spesielle behov tilsvarende 50% lærerstilling. - Konsekvenser av pedagognormen som er på høring: Hitra kommune må da redusere sine småbarnsavdelinger med ett barn, fra 13 til 12 barn pr avd. Kostnadsøkningen legges fram i revidert budsjett 2018. Økningen kan bli i underkant av en barnehagelærerstilling. - Økt kapasitet ved Fillan bh fra mars 2017, helårseffekt i 2018. Dette betyr 200 % fagarbeiderstilliger. - Økt kapasitet ved Fillan barnehage fra høsten 2017 med 30 % fagarbeiderstilling, helårsvirkning med mulig større prosentandel fra 1.januar 2018. - Eventuell åpning av siste avd ved Fillan bh må vurderes ifm revidert budsjett 2018 etter barnehageopptaket for 2018-2019. Det vil tilsvare en stilling som pedagogisk leder i 100 % og to fagarbeidere, tilsammen 200% stilling. - Økt med 100 % barne- og ungdomsarbeider ved Kvenvær oppvekstsenter, som frigjør tid til ledelse. (økt fra 35% til 60%administrasjon) - Økt med 60 % miljøterapeut/pedagog ved Barman skole og 20 % til administrativ støtte. - 20% administrativ støtte ved Strand skole - Fillan barnehage har en økt andel flerspråklige barn og ligger i dag på 35 %. Dette fører til et økt ressursbehov både når det gjelder språkopplæring og foreldresamarbeid. Det ligger i dag ikke noe i budsjett 2018. - Økt fokus på teknologi og digitalisering i et samarbeid mellom videregående skole, næringsliv, ungdomsskole og høyskolemiljø er en viktig satsing framover. Det er ikke budsjettert med noe i 2018. Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk 2018 Årsverk 2017 Merknader PP-tjenesten 7,2 7,0 Ingen vesentlige endringer. Fellesutgifter oppvekst herunder Hitra leirskole 1,25 1,6 50% merkantil ressurs erstattet med 40% administrasjonsstøtte til kommunalsjef (rektor ved Strand skole) Fillan skole 46,81 46,64 Ingen vesentlige endringer Strand oppvekstsenter -skole -barnehage Barman oppvekstsenter -skole -barnehage 27,51 12,39 15,12 27,68 13,94 13,74 26,97 11,75 15,22 27,77 13,50 14,27 20% administrativ lederstøtte Økt med 60 % miljøterapeut/pedagog og 20 % lederstøtte (teamledelse/administrasjon) 48 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 57

Knarrlagsund oppvekstsenter -skole -barnehage 19,13 10,32 8,81 17,86 9,11 8,75 Økt klassedeling ved Knarrlagsund skole og 20 % lederstøtte (teamledelse/administrasjon) Kvenvær oppvekstsenter -skole -barnehage 4,96 2,00 2,96 4,03 1,77 2,26 Økt med en stilling barne- og ungdomsarbeider og 20 % administrativ ressurs. Fillan barnehage 19,79 18,87 Helårseffekt av utbygging ved barnehagen Totalt 153,85 150,74 Rammeområde 3 Helse og omsorg Kommunalsjef Harald M. Hatle Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig/enhetsleder Helse, familie og rehabilitering Hitra bofellesskap og sykehjem Barnevernstjenesten Helsesøster, legekontor, livsstil og folkehelse, læring og mestring, jordmortjeneste, aktivitører, rehabilitering m/ fysioterapi- og ergoterapitjenester, voksenopplæring m/lærlinger, tilbud til flyktninger og asylsøkere, deler av psykisk helse Korttidsavdeling, somatisk bofellesskap, og tilbud til mennesker med demens. Lærlingeveileder. Barnevernadministrasjon, tiltak overfor barn og familie Hege Lie Rønningen Anne Strøm Alexander Baklie NAV Råd og veiledning, økonomisk hjelp og sosiale lån Elin Reppe Hjemmesykepleie og hjemmehjelp (m/støttefunksjoner) Hjemmesykepleie, heldøgns omsorg Melandsjø eldresenter. Bofellesskap Hitra helsetun overføres formelt til hjemmetjenestene i 2018.Praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp). Velferdsteknologi. May Britt Sollie Tjenester funksjonshemmede Oppfølgingsenheten Forvaltningsenhet Brukerkostnader helselokaler Øytun bofellesskap, Øytun barnebolig (institusjon). Avlastning utenfor institusjon, støttekontakt, omsorgslønn og brukerstyrt assistent (BPA). Oppfølging av unge og voksne med rusproblemer, psykiske problemer og sammensatte lidelser. Kartlegging av behov og tjenestevedtak pleie og omsorg samt vederlagsbetaling sykehjem mm. Tildeling av kommunale boliger mm. Koordinerende enhet og mottak av E meldinger fra sykehus Øytun bofellesskap, Sandstad «eldreboliger», Melandsjø omsorgssenter og Hitra helsetun Anne- Marie Klingenberg Elin A. Wahlvåg Ann Merete Østmark Harald M. Hatle Formål og lovgrunnlag Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune har som formål å gi kommunens innbyggere tjenester med god kvalitet på riktig nivå og til rett tid. Tjenester som kommunens innbyggere og brukere mottar er hjemlet i mellom annet følgende lovverk: 49 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 58

- Lov om kommunale helse og sosialtjenester - Lov om folkehelse - Pasientrettighetsloven - Helsepersonelloven - Opplæringsloven - Lov om spesialisthelsetjeneste Tjenestene ytes i det daglige av kommunen selv, private drivere med kommunal avtale og privatpraktiserende helsepersonell som leger og fysioterapeuter. Siste årene har kommunen fått et utvidet ansvar og med nye oppgaver knytta til områdene rus og psykisk helse. Status og utfordringer Helse og omsorgstjenestene i Hitra kommune kjennetegnes i hovedsak av god kvalitet og høy effektivitet. I kommunebarometeret for 2017 (regnskap 2016) fikk Hitra slike plasseringer på kvalitet: Tjeneste 2017* 2016 Kommentarer Barnevern 224 268 Framgang fra 2016 til 2017, håper på ytterligere kvalitetsforbedring neste år. Sosiale tjenester 32 19 Lave kostnader til sosiale tjenester siste årene. Ligger an til betydelig økning i ressurser i driftsåret 2017, mange enslige som faller utenfor det ordinære yrkeslivet. Pleie og omsorg 1 5 Gjennomgående god skår på nesten alle måleparametre, svakeste tall på kompetanse. Helse 253 179 Får ikke god uttelling for forebyggende innsats. Mål om å bli bedre for 2018. *plassering blant 428 kommuner, en er best, 428 svakest Kommunens plasseringer på kostnadsnivå (effektivitet) 2017: Tjeneste 2017* Kommentarer Barnevern 333 Høyt kostnadsnivå i interkommunal tjeneste. Har nådd mål i 2017 om reduksjon i ressursbruk etter reetablering. Helse 340 Høy ressursinnsats i forebyggende arbeid gir høgt kostnadsnivå. Mål om å få dette ut som resultat (ressurssparing) over tid. Sosialtjeneste 6 Økt ressursinnsats innenfor økonomisk sosialhjelp 50 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 59

ventes å gi økt kostnadsnivå i 2018. Pleie og omsorg 7 *plassering blant 428 kommuner, en er best, 428 svakest Kommunen får flere gamle eldre i tiden framover, samtidig som omfanget av refusjoner fra ordningen med ressurskrevende tjenester reduseres betydelig. For å videreføre tjenestenivået innenfor helse og omsorg i planperioden må rammeområdet få en reell styrking i netto driftsrammer. Samtidig må terskelen for når det ytes tjenester økes i planperioden. Det må jobbes aktivt for å få innfaset velferdsteknologi for å øke mestring samt forebygge behov for andre omsorgstjenester. Over mange år har Hitra kommune hatt svært lave kostnader til økonomisk sosialhjelp, vesentlig grunnet svært god sysselsetting. Mange har fått jobb i næringa uten å ha fullført fagutdanning eller tilsvarende. Dette har endret seg siste årene. Flere unge voksne på Hitra behøver supplerende økonomisk sosialhjelp i hverdagen. Årsaken er ofte lav kompetanse, ofte som følge av frafall fra videregående utdanning, samtidig som næringslivet nå i all hovedsak rekrutterer folk med minimum fagutdanning. Ofte medfører lav inntekt også barnefattigdom. Dette er en situasjon som krever oppmerksomhet, i form av: - Tidlig innsats i skolen langsiktig arbeid - Oppfølging av målgruppen kompetansebygging og kvalifisering - Tiltak mot barnefattigdom Helse og Rehabilitering Det offentlige helsearbeidet for leger og fysioterapeut holdes på samme nivå som tidligere men omfordeles slik at kommunelegestilling økes til 40% samt at helsestasjonslege økes til 20% i helsestasjonen/helsestasjon for ungdom. Dette jfr. satsing på folkehelsearbeid og barn/unge Kreftkoordinatorressurs økes til 40%, tidligere har stillingen vært 20% + frikjøp ved behov. Det er økende antall kreftpasienter som ønsker behandling i hjemmet samt oppfølging i hjemkommunen i livets sluttfase Helsestasjonen har fokus på nye faglige nasjonale retningslinjer. Skolehelsetjenestens samarbeid med oppvekst vil særlig bli vektlagt. Dersom Snillfjord velger å kjøpe tjenester av oss blir innlemming av disse barna i årshjulet også en viktig oppgave I psykisk helsetjeneste opprettholdes samme bemanning som før sammenslåing med Frøya (3 åv). Det er stor økning i antallet henvisninger, I tillegg har tjenesten koordineringsansvaret for utskrivelser fra psykiatrisk sykehus samt for pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse. Deler av ressursen vil øremerkes arbeidet med barn/ungdom Voksenopplæringa/flyktninger: I tråd med kravene i arbeidsmarkedet tilbys det grunnskoleopplæring. Det erfares at elevene har manglende grunnleggende ferdigheter. De som tar grunnskoleopplæring har etter opplæringslova rett til grunnskoleopplæring og trenger det for å komme inn på videregående skole. Det gis ellers tilbud om intro-opplæring, norskkurs, praktisk bistand via miljøarbeider. Det selges elevplasser til Frøya kommune med noe fortjeneste og det samarbeides tett med NAV Brukerundersøkelser for flere felt gjennomføres i 2018, særlig i tjenester for barn og unge 51 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 60

Det har tross flere utlysinger ikke lyktes oss å få ansatt kommunepsykolog. Sammen med Frøya vil det bli utlyst på nytt slik at vi kan få nytte av de statlige midlene vi er innvilget til formålet. Noen midlertidige vakanser i helse, familie og rehabilitering vil gå inn i 2018 uten full innleie Brukerbetaling for friskliv- og mestringstilbud: Videreføres, økes og utvides noe på ikke-lovpålagte oppgaver som f.ex gruppetilbud/kurs. (se også egen sak om brukerbetaling). Barnevern Barneverntjenesten ligger på 3. plass i Sør-Trøndelag i antall meldinger pr. 1000 innbygger under 18 år. Utviklingen siste halvår har vært at et stort antall undersøkelser går til tiltak, som gjør at barneverntjenesten har mange familier som følges opp lokalt. Dette kan ha sammenheng med at det nå er etablert tette og gode relasjoner mellom barnevernet og andre kommunale deltjenester samt private/familier. I tillegg har flere barn blitt tilbakeført til foreldre på Hitra, og det satses på å bygge lokale tiltak heller enn å kjøpe plasser i institusjoner. Ressursbruken innenfor barnevernet har gått ned etter at barnevernet ble tilbakeført. Det kan bli behov for noe økt bemanning som følge av måten det nå jobbes på innenfor barneverntjenestene lokalt. Barneverntjenesten ser utfordring i at mange familier er i behov av tettere oppfølging i hjemmet, enn hva en vanlig saksbehandler har mulighet til, så det er ønskelig med ytterligere ressurser til å kunne jobber mer miljørettet med de familiene hvor det er behov. Det sees på muligheten for å søke midler for å utvide denne ressursen. Hjemmetjenesten Hitra kommune ble i år rangert som nummer 1 i Norge på omsorg. Faglig sett gode og effektive hjemmetjenester, medtatt TNF, er vesentlig årsak til denne plasseringen. En stadig større del av de som søker om bistand fra kommunenes omsorgstjenester får slike tjenester fra hjemmetjenestene. En sterk økning i bruker-/ målgruppen (gamle eldre) i planperioden utfordrer kommunen på kapasitet. For å møte utfordringen proaktivt må det i planperioden jobbes for å integrere bruk av velferdsteknologi. Dette som et aktivt tiltak for å øke innbyggernes forutsetninger for fortsatt mestring også etter begynnende funksjonsbortfall. Som ledd i innfasing av velferdsteknologi generelt i omsorgstjenestene i planperioden og i nybygg for yngre funksjonshemmede og bofellesskap for demente spesielt etableres det ei prosjektstilling med varighet 2 år. Stillingen finansieres innenfor investeringsbudsjettene for helse og omsorgsutbygginger samtidig som det aktivt søkes prosjektmidler for delfinansiering gjennom statlige støtteordninger. Stillingen plasseres organisatorisk under kommunalt forvaltningskontor. Samarbeidet med DalPro om dagtilbud til demente videreføres i 2018. I videre detaljplanlegging av bofellesskap for demente må det vurderes om det også bør inngå muligheter for dagtilbud og døgnavlastning for målgruppen i dette bygget. Hitra sykehjem Hitra bofellesskap og sykehjem har ved utgangen av 2017 ca 38 sykehjemsplasser og 16 personer som bor i bofellesskap. I 2018 vil sentrale oppgaver bestå i: - Sammen med hjemmetjenestene detaljplanlegge nytt bofellesskap for demente - Planlegge framtidig innhold og tjenester i det eksisterende bygget, hva skal frigjorte plasser i helsetunet benyttes til - Kompetanseutviklingstiltak for å møte de nye brukergruppene på en god måte 52 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 61

Gjennom nedbygging av psykiatri og rustilbud i andrelinjetjenestene må kommunene dekke større del av tjenestetilbudene til denne målgruppen. Noe av disse behovene bør sannsynligvis møtes gjennom bolig og tjenestetilbud i Hitra bofellesskap og sykehjem. NAV Sosialtjenesten i NAV leverer gjennomgående gode resultater på ulike kvalitetsmålinger over tid. I 2017 har vi hatt en betydelig vekst i antall personer og husholdninger som har behov for supplerende økonomisk sosialhjelp. Første del av 2017 har ca 80 % av totale ytelser gått til enslige, svært mange av disse unge. Frafall fra videregående skole, sammen med strengere krav til kompetanse hos lokale arbeidsgivere, er en av årsakene til økning i antall personer som trenger økonomisk bistand for kortere eller lengre perioder. Høye bokostnader (leiekostnader) sammen med lavere satser for bostøtte forsterker behovet for bistand. Det er behov for økt fokus og innsats både i skole og sosialtjenestene for å søke å gjøre flere selvhjulpet samt redusere behovet for bistand. Det beste tiltaket er at så langt mulig, alle som vokser opp på Hitra, skaper seg nødvendig kompetanse for å kunne gå inn i faste jobber etter endt utdanning. Det er lagt inn i budsjett 2018 ei prosjektstilling, foreløpig for en periode på 2 år, knytta organisatorisk til sosialtjenestene i NAV. Stillingen skal jobbe tett sammen med barnevern, flyktningetjenestene og kommunalt forvaltningskontor og med hovedmål i kombinasjon med NAV Stat m.fl., å søke å: - Øke andelen med fast sysselsetting hos de som i dag mottar supplerende sosialhjelp, sentrale stikkord er kompetanseutvikling, gjelds og økonomirådgiving, bidra til å løse helseutfordringer, foreslå og evt. gjennomføre tiltak for å redusere boligutfordringene - Sammen med andre kommunale deltjenester jobbe aktivt for å redusere andelen med barnefattigdom i Hitra samt se på mulige og nødvendige tiltak for å sikre gode oppvekstforhold også for barnefattige Det søkes om statlige prosjektmidler, alternativt finansiering gjennom bruk av fond på helse og omsorgstjenesteområdet. 53 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 62

Tjenester for mennesker med nedsatt funksjonshemmede (TNF) Siste året har det vært en endring i brukergruppen som mottar tjenester via TNF. Det er færre svært ressurskrevende brukere samtidig som antall brukere øker. Dette betyr i praksis at inntektene fra den statlige støtteordningen går ned samtidig som tjenestebehovet forblir uendret. Selv om omfanget av økonomisk uttelling via ordningen med ressurskrevende brukere reduseres er tjenesten i hovedsak fullfinansiert gjennom statlig tilskuddsordninger ressurskrevende tjenester og utgiftsutjevning. Nye brukere innenfor TNF, samtidig som kommunen får ansvar for flere med rus og psykisk helseutfordringer, utfordrer kommunen på kapasitet og lokalisering av boliger. Det ble i 2016 gjennomført tilsyn med Hitra kommune opp mot brukere som har vedtak om «tvang og makt». Kommunen fikk flere avvik, i hovedsak da knytta opp mot: - Ressursbruk til brukergruppen - Kompetanse til personalet som betjener denne brukergruppen Deler av det som er knytta til manglende ressursbruk er fulgt opp i 2017. Det samme er også gjort på kompetansesiden, men fortsatt oppfyller vi ikke fullt ut krav og forventninger fra fylkesmannen påtalt ved gjennomført tilsyn. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten ble etablert ved at en i 2017 delte opp tidligere TF (tjenester funksjonshemmede) og da slik at de som i dag har betydelig bistand i form av tjenester som følge av psykisk sykdom og/eller rus får sine tilbud fra denne enheten. Enheten jobber i tråd med nasjonale føringer og prioriteringer og er pr i dag hovedsakelig selvfinansiert gjennom refusjon ressurskrevende tjenester og statlige tilskuddsmidler fordelt av Fylkesmannen. Nasjonal veileder for dette arbeidet i kommunene har slike formuleringer og føringer: «Det legges særlig vekt på at: Tjenestene organiseres og utformes i et bruker- og mestringsperspektiv Tjenestene og tjenestenivåene samarbeider for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester Psykisk helse og rus ses i sammenheng» 54 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 63

Oppfølgingstjenesten lokalt arbeider i tråd med sentrale føringer og veileder for kommunalt arbeid for mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer. Viktige og vesentlige forhold for å lyktes lokalt: Bolig, arbeid og/eller aktivitet. På samme måte som sosialtjenesten ser et økende antall som faller utenfor ordinært arbeid og samfunn ser vi også et høyt antall yngre personer som sliter med betydelige problemer med rus og sammensatte lidelser. I tillegg til å følge opp enkeltpersoner med utfordringer er det samtidig viktig med aktivt forebyggende arbeid blant barn, unge og familie for å forebygge framtidige utfordringer. Det vil tidlig i 2018 bli sett nærmere på hvordan gode botilbud til denne gruppen kan løses. Erfaringene over tid med slike boliger, samtidig som det er flere nye brukere i TNF i tiden framover, aktualiseres en løsning med botilbud utenfor Øytun området. Statlige avklaringer i statsbudsjettet omkring momsrefusjon også for slike boliger vil øke kommunens Muligheter for å bygge et mindre antall spesielt tilrettelagte boenheter for målgruppen i handlingsplanperioden. Tiltak med lavterskeltilbud på Hammeren gård samt interkommunalt tilbud på DalPro, sammen med Frøya kommune, videreføres første halvår 2018 før evaluering og evt. videreføring som mer permanent tilbud. Forvaltningsenheten Enheten ble etablert i 2013 som en interkommunal tjeneste med ansvar for å ta imot søknader om, utrede, og fatte vedtak om helse og omsorgstjenester. I tillegg har enheten ansvar for å kreve inn egenandeler og vederlag for opphold i institusjon. Gjennom tverrfaglig samhandling med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, koordineres og innvilges pleie- og omsorgstjenester på lavest effektive omsorgsnivå. Enheten er senere tillagt mange nye oppgaver, slik som: - Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering - Ta imot og håndtere meldinger om utskriving fra sykehus mm (E-meldinger) - Kartlegging ved alle nye søknader om omsorgstjenester - Råd og veiledning til utførertjenestene Enheten vil i 2018 bli tillagt oppgaven med å ta imot søknader samt tildele alle kommunale utleieboliger. Enheten arbeider videre med å framskrive nye tjenestebeskrivelser for i første omgang pleie og omsorgstjenestene, i tråd med lovverk, forskrifter og lokale kommunale prioriteringer. Etter første gangs behandling i helse og omsorgskomiteen og høring vil de nye tjenesteskrivelsene legges fram for kommunestyret til sluttbehandling i løpet av andre halvår 2018. På lag med frivillige Hitra kommune har i dag skriftlige avtaler eller formalisert samarbeid med flere lokale organisasjoner. I tillegg finnes det velferdsråd for alle de største kretsene i kommunen samt et velferdsråd for Hitra bofellesskap og sykehjem med representanter fra hele kommunen. Samarbeidet med frivillige må styrkes i planperioden, gjerne i form av formalisert samarbeid nedfelt i gjensidige avtaler. Kommunen må bruke tid og ressurser for å bygge opp under frivillige sin innsats til beste for kommunens innbyggere. Det vil høsten 2017 bli inngått avtale mellom Hitra kommune, Hitra frivilligsentral og Nasjonalforeningen for folkehelse med mål å etablere tilbud som aktivitetsvenn. Opplæring for interesserte blir kjørt senhøst 2017 og/eller på nyåret 2018. Aktivitetsvenn er et tilbud for personer med demens. En aktivitetsvenn er en frivillig som gjør aktiviteter sammen med en person som har 55 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 64

demens. Med en aktivitetsvenn kan demenssyke få mulighet til å fortsette sine vanlige aktiviteter. Aktivitetsvenn bidrar til å styrke den frivillige innsatsen på demensområdet. Mål for fireårsperioden Pleie og omsorgstjenestene Fakta Kort statusvurdering fra statistikk og analyser og innbyggerundersøkelser - Rangert som beste kommune i Norge på kvalitet - Høy effektivitet, nummer 7 av 428 kommuner i 2016 - Høyere ressurs til aktiviteter enn gjennomsnitt for kommuner - Andel hjemmeboende med omfattende bistandsbehov dobbelt så høyt som snitt nasjonalt - God dekning fagarbeidere, lav andel med høgskoleutdannede - Høy andel av plasser i institusjon avsatt til korttidsopphold - Jevnt over godt omdømme - X = ingen måling Brukerundersøkelser Svært gode resultater (tilbakemeldinger) på årets brukerundersøkelse ved Hitra sykehjem, bedre enn snitt for kommuner på alle hovedmål. Brukere Økonomi Opplevd kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 Siste landssnitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Brukertilfredshet institusjon (skala 1-6) Trivsel 5,6 5,4 X X 5,2 X Brukermedvirkning 5,5 4,9 X X 5,1 X Respektfull behandling 5,7 5,4 X X 5,1 X Helhetsvurdering 5,7 5,4 X X 5,0 X Brukertilfredshet hjemmetjeneste (skala 1-6) Brukermedvirkning - 4,4 4,8 X X 4,8 Respektfull behandling - 4,7 5,2 X X 5,2 Helhetsvurdering - 5,7 5,3 X X 5,3 Tilgjengelighet - 4,9 5,1 X X 5,1 Brukertilfredshet TNF (mennesker med nedsatt funksjonsevne) (skala 1-2, 1 best) Trivsel - 1,2 X 1,2 X X Brukermedvirkning - 1,3 X 1,3 X X Respektfull behandling - 1,1 X 1,1 X X Helhetsvurdering - 1,2 X 1,2 X X Faglig kvalitet Andel årsverk med 50 41 53 55 57 58 fagarbeiderutdanning (eller tilsvarende) Andel årsverk med minimum 28 34 32 35 37 40 høyskoleutdanning % - vis andel av netto drift PLO som - 5 9 9 10 11 går til aktivitetstjenester Legetimer pr. uke pr. beboer i 0,76 0,54 0,6 0,6 0,7 0,8 sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i 0,69 0,38 0,7 0,7 0,8 0,8 sykehjem Nærvær - RO 3 Helse og omsorg Nærvær (2.teritial foreløpig august) 87,5% X >=88% >=89% >=90% >=91% Heltid versus Deltid RO 3 Helse og omsorg Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 73% X >=72% >=76% >=80% >=84% Forbruk i forhold til budsjettramme RO 3 Helse og omsorg Forbruk i forhold til budsjettramme i % 101,9% X <=100% <=100% <=100% <=100% 56 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 65

Helse, familie og rehabilitering Fakta - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner kommunehelsetjenesten: På samme nivå som sammenlignbare - God og stabil legedekning, god fysioterapidekning pr. innbygger - Høyere timeantall lege- og fysioterapiressurs i institusjon enn sammenlignbare - Noe lavere dekning av rehabiliteringsårsverk enn sammenlignbare - Høyt antall fastlegekonsultasjoner pr. person, men noe nedadgående - God intern samordning av tjenester til brukerne - Fokus på forebygging, mestring og rehabilitering - Middels årsverksinnsats til skolehelse- og helsestasjonstjenesten målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall barn i aldersgruppen 0-6 år - Brukerundersøkelser for flere felt gjennomføres i 2018. Mål for kvalitet nådd. Brukere Medarbeidere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 57 Siste landssnitt Mål 2018 Brukertilfredshet Familiens hus, helsestasjonen (skala 1-6) Mål 2019 Mål 2020 Respektfull behandling - 5,5 5,3 X X 5,3 Tilgjengelighet - 5,2 5,2 X X 5,2 Samordning - 5,2 5,4 X X 5,4 Helhetsvurdering - 5,3 5,3 X X 5,3 Brukertilfredshet Familiens hus, skolehelsetj. foreldre/foresatte (skala 1-6) Tilgjengelighet - 4,5 4,6 X X 4,6 Brukermedvirkning - 5,2 5,2 X X 5,2 Respektfull behandling - 5,2 5,2 X X 5,2 Helhetsvurdering - 4,9 5,0 X X 5,0 Brukertilfredshet Familiens hus skolehelsetj. elever 9. og VG2 (skala 1-6) Trivsel Utsatt til - 5,0 X X 5,0 Brukermedvirkning 2018 5,1 5,1 X X 5,1 grunnet Respektfull behandling sykdom og 5,5 5,5 X X 5,5 vakanse Helhetsvurdering helsest. 4,6 4,6 X X 4,6 Brukertilfredshet Familiens hus/psykisk helse brukere under 18 år (skala 1-6) Tilgjengelighet - 3,7 3,7 X X 3,7 Informasjon - 3,0 3,0 X X 3,0 Samordning - 3,7 3,7 X X 3,7 Helhetsvurdering - 3,7 3,7 X X 3,7 Brukertilfredshet Ergo og fysioterapi (skala 1 6) Brukermedvirkning - 5,1 X 5,1 X X Respektfull behandling - 5,7 X 5,4 X X Samordning - 5,2 X 5,2 X X Helhetsvurdering - 5,3 X 5,0 X X Faglig kvalitet Foreb. helsesamtaler eldre (78 år) % deltak. Fysioterapeuter pr 10000 innbyggere Årsverk leger pr 10000 innbyggere kommh. Andel spedbarn som har fullført helseundersøkelse innen utg. av 8. leveuke Netto driftsutgifter til forbeygging, skolehelse, helsestasjon pr innb 0-20år Kr 2900 kr 2314 Nærvær RO3 Helse og omsorg Mål 2021 - Ikke tall 60% 60% 70% 70% 10,3 9,1 10,4 10,4 10,4 11,0 13,3 10,7 >12 >12 >12 >12 104% 99% 100% 100% 100% 100% Over landssnit tet Over landssnitte t Over landssnitte t Over landssnitte t Nærvær (august foreløpig) 87,5% X >=88% >=89% >=90% >=91% Måleindikator 1. tertial 2017 Resultat for Mål 2017 Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 66

Økonomi Målt kvalitet Heltid versus Deltid RO 3 Helse og omsorg Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Kompetanse landet - X >=72% >=76% >=80% >=84% Andel årsverk med minimum høyskoleutdanning 86% X 88% 88% 88% 88% Forbruk i forhold til budsjettramme RO 3 Helse og omsorg Forbruk i forhold til 100,9% X <=100% <=100% <=100% <=100% budsjettramme i % Økonomiske forutsetninger og viktige driftstilpasninger i planperioden Driftstilpasninger 2018-2021 økte kostnader og endringer i tjenestekvalitet Det er for 2018 budsjettert med en reduksjon fra budsjettert 2017 - nivå i statlige overføringer knytta til ressurskrevende tjenester med 4,7 mill kroner. I tillegg er skjønnsmidler til samme formål noe usikre etter sammenslåing av trøndelagsfylkene. I 2017 får Hitra kommune vel 2 mill til dette formålet gjennom fylkesmannens skjønnsmiddelordning. Samlet sett er det beregnet en reduksjon på 5,0 mill knytta til ressurskrevende tjenester 2018. Det er budsjettert med økning i økonomisk sosialhjelp for 2018, deler av merkostnadene er finansiert gjennom statlige tilskuddsordninger (flyktninger). Endringen som har kommet i 2017 gjør det nødvendig å øke netto driftsrammer i kommunebudsjettet for å sikre forsvarlig drift innenfor sosialtjenestene og pleie og omsorgstjenestene. Ressursbruken innenfor helse-, familie og rehabilitering er uendret fra 2017, for barnevernet betyr budsjettforslaget en vesentlig reduksjon i netto ramme sammenlignet med kommunens kostnader det siste året i det interkommunale samarbeidet. I tillegg til nevnte driftstilpasninger som følge av reduserte inntekter og nye oppgaver, vil kommunen i årene framover bli utfordret på kapasitet. Flere gamle eldre vil måtte medføre enten økt ressursbruk på helse og omsorg, alternativt ny og endret tjenestekvalitet. Samtidig må det brukes ressurs, tid og oppmerksomhet mot forebyggende og helsefremmende arbeid for å søke å utsette når innbyggere trenger bistand fra det offentlige for å mestre hverdagen. Bredt og variert aktivitetstilbud og sosiale treffpunkt, gjerne sammen med frivilligheten er sentralt virkemiddel. Det vil bli utarbeidet nye standarder for tjenestekvalitet for pleie og omsorgstjenestene i 2018, med sluttbehandling i KST andre halvår 2018. I planperioden skal det bygges nytt botilbud for demente. Parallelt med dette må det legges en plan for framtidig bruk av Hitra bofellesskap og sykehjem som vil få en noe ny og endret rolle og oppgave i morgendagens omsorg. I dette arbeidet må også kompetansebehov og nødvendig kompetanseutvikling hos ansatte stå sentralt. Det forutsettes at vesentlige deler av kompetanseutviklingen som omhandler etter og videreutdanning søkes dekt gjennom kompetanseløftet 2020 og andre statlige tilskuddsordninger knytta til kompetanseøkning i de kommunale omsorgstjenestene. For å møte de store 58 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 67

utfordringer innenfor omsorgstjenestene, med fokus på mestring og bærekraftig ressursbruk, foreslår rådmannen at det opprettes en toårig prosjektstilling for utredning og innfasing av velferdsteknologi som del av kommunens samlede innsats innenfor omsorgstjenestene. Det må jobbes aktivt i planperioden for å sikre at unge som vokser opp blir gjort i stand til å fungere godt lokalt i voksenlivet. I dag faller flere enn tidligere utenfor det lokale arbeidsmarkedet, og på en slik måte at det generer økt bruk av supplerende økonomisk sosialhjelp. Konsekvensene blir mellom annet sosiale utfordringer og barnefattigdom. For å møte utfordringene med enslige som faller utenfor det ordinære yrkeslivet etableres det ei prosjektstilling I NAV, som i et tett samarbeid med barneverntjenesten, oppfølgingstjenesten, flyktningetjenesten og helse, familie og rehabilitering og skolene arbeider for å redusere behovet for sosialhjelp. Innen helse, familie og rehabilitering fortsetter arbeidet med å samordne og videreutvikle arbeidet for barn og unge. Kompetanseheving på forebyggende foreldrestøttende tiltak, utvidet systemsamarbeid med oppvekst gjennom forum oppvekst, arbeid med å tydeliggjøre nasjonale satsninger gjennom lokale virksomhetsplaner. På rehabiliteringssiden ser vi fram mot at de ulike tjenestene er samlet under samme faglige paraply friskliv og mestring, målet er mest mulig sømløse tjenester til det beste for brukerne. 59 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 68

Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk (2017 i parentes) Merknader Helse, familie og rehabilitering 29,3 (26,9) Tilbakeføring av psykisk helse fra Frøya. Økning innenfor voksenopplæring, tilbud til nye/flere flyktninger samt norskopplæring til ansatte i Lerøy. Aktivitør overført til hjemmetjenestene i løpet av 2017. NAV 3,6 (3,6) Inklusive 0,8 årsverk innenfor flyktningetjenestene. Hitra sykehjem 47,7 (48,2) Deler av tidligere bomiljø 3 overført til hjemmetjenestene i løpet av 2017. Nytt tiltak (fløy) tilknytta brukere med spesielle behov i 2017. Barnevern (ny i 2016) 5,0 (5,0) Uendret fra 2017. Hjemmetjenestene 32,9 (29,6) Tilført deler av bomiljø 3 samt aktivitør i løpet av 2017, for øvrig uendret. Tjeneste for mennesker med nedsatt funksjonsevne 32,2 (40,1) TF splittet i 2017 til ny TNF og oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten 9,4 (xx) Fleste årsverk kommer fra tidligere TF. En ny stilling, prosjektfinansiert gjennom statlige stimuleringsmidler for rusomsorg. Drift på Hammeren gård og DalPro AS i tillegg til tilbud i bolig, sosiale treffsteder mm. Forvaltningskontor 3,0 (4,0) Fra og med 2018 legges kommunens samlede boligutleie til denne enheten. 163,1 (157,4) Tilbakeføring av psykisk helse fra Frøya. Nye brukere Hitra sykehjem, økt omfang voksenopplæring. Prosjektstillinger (ekstern finansiering) 3 (1) Rusomsorg Velferdsteknologi Sosiale tjeneste *I tillegg kommer lærlinger, støttefunksjoner og vikartjenester 60 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 69

Rammeområde 4 Plan, landbruk, miljø og brann Kommunalsjef Dag Robert Bjørshol Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig Næringsutvikling, jordbruk, veterinær, natur- og miljøforvalter, viltnemnda, planadministrasjon, plantjeneste, byggeledelse, byggesakstjeneste, kart- og oppmålingstjeneste, brannvern/feiing, friluftskart og trafikksikkerhet. Dag Robert Bjørshol Formål og lovgrunnlag Teknisk komite er politisk ansvarlig for rammeområdene, som omfatter de enheter og ansvarsområder som er nevnt ovenfor. Rammeområdet 4 er delt opp i driftsenhet plan, landbruk, næring, miljø, prosjekt/ byggeledelse(plm) samt Brann/ feiing. Enhetene forvalter oppgaver definert i lovverk innenfor saksfeltene, saksforberedelse for politisk nivå, tilretteleggelse for utvikling innen landbruk, næring, bosetting og fritid, brannsyn i særskilte brannobjekt og private boliger, utøve akuttberedskap, tilrettelegge areal for næringsetablering både via godkjennelse og utarbeidelse av planverk, samt fysisk opparbeidelse av areal. Tilrettelegge for trygg skoleveg for kommunens skoleelever. Status og utfordringer Generelt vil kommunereformen kreve en betydelig innsats innen alle rammeområdets tjenester. Sammenslåing med deler av Snillfjord vil kreve forberedelser på flere plan, men rent praktisk må matrikkel, planregister, regler for arealforvaltning og beredskap osv. avklares og tilpasses. Plan, landbruk og miljø Plan, landbruk og miljø arbeider sammen med den øvrige organisasjonen med målsettinger for, gjennom sin saksbehandling og lovanvendelse, å bidra til god og bærekraftig bruk av arealer på Hitra. I 2018 vil det være fokus på bærekraftig bruk av arealer i kommunens sjøarealer, med et spesielt fokus på bolyst for alle de som bor eller besøker Hitra. Høyest prioritering og oppmerksomhet vil fortsatt være regulering og opparbeidelse av nye boligfelt i pressområder, samt næringsutvikling. Det skal være en aktiv og framtidsretta næringsutvikling som drar veksler på bolyst og trivsel, samt etablering av nye næringsområder og havneområder. Videre ligger i dette også mulighetene for næringsutvikling som ligger nedfelt i vedtatte kommunedelplaner og kommuneplanens arealdel. Det legges til grunn at plan, landbruk og miljø skal ha ei bemanning som gjør det mulig med god og forutsigbar saksbehandling med kjente saksbehandlingstider. Planenheten har sammen med driftsenheten de senere år hatt økt fokus på fysiske tiltak relatert til trafikksikkerhet. Dette fokuset videreføres inn i 2018. For 2018 har det ikke blitt søkt om trafikksikkerhetsmidler enda, da disse midlene ikke er lyst ut fra Sør-Trøndelag fylkeskommune Enhetene Drift (VAR) og Plan er sterkt involvert i næringsprosjekt i Hitra Industripark. Oppfølging av fysisk utførelse av gang- og sykkelveger vil bli vektlagt via ansvarsavklaringer rettet mot fylkeskommunen og innspill mot fylkesplan. Det er uttatt ressurser fra planetaten for oppfølging av Kommuneplanens samfunnsdel samt prosjekt boligprogram. Prosjektmålene innen oppmåling og matrikkelføring er nå nådd. Kommunens saksbehandlere følger opp landbruksforvaltningens intensjoner og fokuserer på styrking av bruk i drift via aktiv medvirkning 61 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 70

ved eiendomsoverdragelser slik at det tilrettelegges muligheter for kjøp av tilleggsjord for videreutvikling. Viltpåkjørsler og beiteskader samt økt oppgang av sjøørret og fjerning av oppgangshinder i vassdragene vil ha spesielt fokus i et samarbeid med utmarksrådet og grunneiere. Planavdelingens oppgaver er for en stor del ikke inntektsbringende. Teknisk komite er foruten formannskapet det politiske organet som har flest saker til behandling. Klagesaker samt dispensasjonssaker preger sakslistene, hvilket er saker som krever stor oppmerksomhet uten at dette i tilsvarende grad gjenspeiler seg i gebyrinntektene. Næring Hovedfokus for kommunens næringsarbeid vil fortsatt være tilrettelegging av industriområder med opparbeidet infrastruktur for videresalg og næringsetablering. Det reklameres for områdene, avtaler fremforhandles og fremmes for politisk behandling. Disse oppgavene er blitt løst i tett samarbeid med ordfører. Hitra kommune har utover dette operative avtaler med Hitra næringsforening, Trøndersk kystkompetanse, KystNorge samt Kystmuseet om kjøp av ulike tjenester, spesielt innen markedsføring, turisme, førstelinjetjeneste, messedeltakelse samt næringsplans arbeid. I 2017 ble det ikke tilført fylkeskommunale midler til de kommunale næringsfondene, allikevel ble det innvilget en del kommunale tilskudd hvor prioritering var Orkdalssamarbeidet samt fiskerisektoren. Avdelingen er videre i begrenset omfang involvert i å fremskaffe dokumentasjoner og være kontaktpunkt relatert til sjøverts transport av laks til Europa. Avdelingen er administrativt involvert i Trepartssamarbeidet mellom Trondheim, Frøya og Hitra, inkludert planlegging og deltakelse av årlige messer (NorFishing/Akva-messen). Byggeledelse/prosjektering Kommunens administrasjon bygger ut tiltak i tråd med bestilling fra politisk nivå, enten i form av enkeltvedtak eller via investeringsbudsjettet. Flere definerte prosjekt er nå i sin avslutningsfase, eks Fillen Barnehage, Byggetrinn 1 Barman skole, vannforsyning Jøsnøya, opparbeidelse Hitra Industripark Øst og Vest. Videre utbygging av Hitra kysthavn vil bli fulgt opp dersom behovet melder seg. Det samme med bygging av busslommer og kantstopp, snuplasser, gang- og sykkelveger langs offentlig veinett. Trafikksikkerhet De senere år har det vært stort fokus på barns skolevei, med bygging av snuplasser, busslommer, kantstopp m/ventelomme, regulering og prioritering av gang- og sykkelveger, revidert Trafikksikkerhetsplan osv. Trafikksikkerhetsarbeid vil også i 2018 bli høyt prioritert med bygging av nye tiltak som planlegges og bestilles av kommunens administrasjon, men som hovedsakelig finansieres med fylkeskommunale midler. Brann og feiing Brannvesenets oppgaver er regulert gjennom Lov om brannvern, som blant annet inneholder krav om godkjent brannordning for den enkelte kommune. Godkjent brannordning for Hitra viser en dimensjonering på 1,0 årsverk ut over utrykningsmannskapene for å sikre at oppgaver etter loven gjennomføres på en tilfredsstillende måte. I tillegg har kommunen etablert felles feievesen med Frøya kommune gjennom Sør Fosen interkommunale feievesen med totalt to årsverk faglærte feiere. 62 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 71

Loven inneholder krav om at brannvesenet skal: 1 gjennomføre oppgaver av brannforebyggende og kontrollerende art 2 være innsatsstyrke i forbindelse med brannsituasjoner 3 bistå med innsats ved andre aktuelle ulykkessituasjoner 4 utføre andre oppgaver som legges til brannvesenet 5 etter anmodning, yte bistand i brann- og andre ulykkessituasjoner i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Det brannforebyggende arbeidet er et viktig arbeidsområde. Interkommunalt samarbeid, med opprettelsen av Sør-Fosen Interkommunale feiervesen, har ført til at vi nå utfører feiing og boligtilsyn både i Frøya og Hitra kommune. Usikkerhetsmomenter innen politidekning samt manglende statlig opplegg for videreopplæring av brannmannskaper har skapt en del frustrasjoner innen brannstyrken. Nytt nødnett har blitt innført, men har etter Hitra brann- og redning sin mening, klare begrensninger. Kommunene ble fra 01.01.2017 pålagt å foreta tilsyn/feiing i også i kommunens registrerte fritidsboliger. Registreringsarbeid av disse enhetene m/ildsteder har blitt foretatt i 2017 av feiervesenets personell i samarbeid med driftsenhetens ansatte. Interkommunalt samarbeid Kommunene i Orkdalsregionen inviterer til samarbeid over kommunegrensene innenfor flere fagområder. Hitra kommunes administrasjon ble utfordret til å lede utredningsarbeidet relatert til fagområde brann, et arbeid som ble ferdigstilt våren 2012. Videre fremdrift i dette arbeidet er avhengig av overordnet avklaring, men det ses også parallelt på et samarbeid med Frøya kommune for å styrke det branntekniske fagmiljøet i Øyregionen. Avklaring opp mot Frøya forventes fremlagt vår 2018. Referert fra KOSTRA - Kommunens karakter Hitra er blant de 50 beste på årets tabell. Kommunen har litt færre byggesaker hvor fristene overskrides enn normalen i Kommune-Norge. Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er litt raskere enn normalen. Byggesaker med 12 ukers frist behandles litt raskere enn det som er vanlig i Kommune-Norge. Om det er ført tilsyn med byggesaker, er ikke oppgitt i KOSTRA-tallene fra Statistisk sentralbyrå. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er omtrent middels i Hitra på 11.340 kroner ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå. Nasjonale utviklingstrekk: Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling. Det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette på mer oversiktlig og tilgjengelig vis. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten. Av byggesakene Kommune-Norge behandlet i fjor, brøt kommunene fristene i 7 prosent av sakene. Andelen er på nivå med tidligere år. Fristbruddene er ikke delt opp i de ulike sakstypene. 63 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 72

Byggesaker med 3 ukers frist har omtrent samme saksbehandlingstid som tidligere år. Kommunene bruker i snitt nesten hele tiden de har til rådighet. Saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått vesentlig ned det siste året, ifølge oppdaterte tall fra SSB. For første gang er behandlingstiden under 6 måneder. De raskeste kommunene er nede i 1,5 måneders behandlingstid. Et nytt nøkkeltall vi tar i bruk er antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker. Her er det svært store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Et mål med å introdusere nøkkeltallet er å få større oppmerksomhet om det, slik at også kvaliteten på rapporteringen blir bedre -slik vi har sett på andre områder. Vi har fra i år også tatt med saksbehandlingsgebyr for enebolig. Dette er en kostnad som varierer fra under 4.000 kroner hos de rimeligste kommunene, til over 25.000 kroner i de dyreste kommunene. Mål for fireårsperioden Hovedmålsetting for rammeområde 4 er å oppleves som effektiv og serviceinnstilt på tjenesteyting og tjenesteproduksjon for områdene som inngår i rammeområdet og som ytes overfor interne og eksterne brukere. Viktige områder som inngår er bygge-/prosjektledelse, drift av brann og feievesen samt tjenester knytta til forvaltning av kommunens arealer gjennom enhet for plan, landbruk og miljø, samt overholde saksbehandlingsfrister definert gjennom lovverk og forskrifter. Enheten skal fortsatt ha et spesielt fokus på tilrettelegging av nye næringsareal, dvs. både innenfor kommunens arealforvaltning og innen fysisk utbygging. Enheten skal disponere kompetente medarbeidere innenfor alle tjenesteområdene. Plan, landbruk og miljø Fakta Kompetente medarbeidere med stor faglig bredde God dialog med kunder Godt internt og eksternt samarbeid Kort saksbehandlingstid X = ingen måling For noen indikatorer forefinnes det ikke målinger pr. 2. tertial, men kan være resultatet for forrige år. Innenfor landssnitt/lovkrav der dette er fastsatt. Lønnskostnader pr. byggesak har økt noe, tallet i 2016 over det målet som er satt for 2017. Fokusområder -Brukere Opplevd kvalitet Målt kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 64 Landssnitt/ Lovkrav Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Mål 2021 Brukertilfredshet byggesak (skala 1-6) Resultat for bruker NY X x 5,0 x 5,0 Respektfull behandling NY X x 5,0 x 5,0 Informasjon NY X x 5,0 x 5,0 Helhetsvurdering NY X x 5,0 x 5,0 Faglig kvalitet (siste måling er Kostratall 2016) Saksbehandlingstid byggesak, der søknaden er komplett Saksbehandlingstid byggesak, avhengig av andre myndigheter eller planavklaring 13 dager (2016) 21 dager 48 dager 84 dager <20 dager <60 dager <20 dager <60 dager <20 dager <60 dager <20 dager <60 dager Lønnskostnader pr. kr 6.146 X < kr < kr < kr < kr Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 73

Økonomi Målt kvalitet Målt kvalitet byggesak (2016) 6.000 6.000 6.000 6.000 Saksbehandlingstid private 13 uker <22 <22 <22 <22 26 uker reguleringsplaner (2016) uker uker uker uker Saksbehandlingstid 4 uker <10 <10 <10 <10 16 uker oppmåling (2016) uker uker uker uker Leveranse geodata/kart 1-2 dager X 3 dager 3 dager 3 dager 3 dager Antall innsigelse fremmet til kommune(del)planer og områdereguleringer 1 (2016) X =<2 =<2 =<2 =<2 Nærvær Nærvær (2. tertial - august 93,8% er foreløpig) X >=98 % >=98 % >=98 % >=98 % Heltid versus Deltid (eksklusiv deltidsbrannpersonell) Gjennomsnittlig 82% X >=95 % >=95 % >=95 % >=95 % stillingsstørrelse (2016) Forbruk i forhold til budsjettramme RO 4 PLM Forbruk i forhold til budsjettramme i % 104,7% X <=100% <=100% <=100% <=100% Økonomiske forutsetninger Driftstilpasninger 2018-2021 - Inntekt saksbehandlingsgebyr er justert i tråd med siste års erfaringstall - Prioritert lovkrav utdanning brannmannskap oppfølging - Prioritert HMS- tiltak brann- og redning - Investering nye lokaler brann- og redning/rene og skitne soner Årsverksoversikt Tjenesteområde Jordbruk 1,0 (1,0) Natur- og miljøforvalter 1,5 (1,5) Byggeledelse 2,0 (2,0) Byggesakstjenesten 2,0 (2,0) Kart- og oppmålingstjenesten 1,5 (1,5) Årsverk (2017 i parentes) Merknader Kommunalsjef 1,0 (1,0) 2018: 0,5 årsverk planlegging og utviklingskostnader Næringsutvikling/planlegging Hitra Industripark Plantjenesten 0,8 (0,8) Brannvern og redning, feiing 4,0 (4,0) Totalt 13,8 (13,8) 65 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 74

Rammeområde 5 Kultur Enhetsleder Omar Pleym ordinær kulturvirksomhet Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig Kirke Allmenn kultur Kulturskole Bibliotek Tilskudd til Kirkelig fellesråd og tilskudd til andre trossamfunn Kulturmidler, arrangementer, kino, ungdomsarbeid, museum, kulturhus, opplevelseskortet, tilskuddsordninger m.m. Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle Spaserstokken, Ungdommens kulturmønstring, kulturarrangementer Drift av sceneområdet med utstilling og arrangementer. Salg av billetter og betjent skranke Kirkeverge Hege Therese Myhren Enhetsleder kultur Omar Pleym Enhetsleder kultur Omar Pleym Biblioteksjef Islam Abou Hassan Formål og lovgrunnlag Kulturenheten skal sørge for at alle innbyggere får kultur- og fritidstilbud bygd på opplevelse, kvalitet, mangfold og egenutvikling. Kulturloven definerer det samlede ansvar: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for: a) at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b) å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, c) at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Status og utfordringer Allmenn kultur Hitra kino hadde i 2016 totalt 6.209 besøkende fordelt på 197 forestillinger, noe som er besøksrekord for Hitra kino. Det er innført 5 kinoforestillinger pr. uke (f.om. høsten 2017), med 2 barne- og 3 voksenforestillinger pr. uke. (onsdag, fredag og søndag). Billettsalget ble digitalisert f.o.m. januar 2017, og kinoen har fått egne infoskjermer plassert på biblioteket og Kystmuseet. Reklame på kinoen er vurdert, og tilbud er innhentet. Det er svært lite inntekter på kinoreklame, det har derfor ikke vært prioritert å innføre dette på kinoen pr. i dag. Fokusområder: Det er behov for teknisk oppgradering av Hitra kino med utskifting av lydanlegg og lerret. På sikt bør det også planlegges for en ny og mer tidsmessig kinosal. Økt kinotilbud med alternativt innhold (sports- og kulturarrangementer direkte på kinoen) er noe som vurderes som en videreutvikling av innholdet på Hitra kino. Ungdomsbasen er f.o.m. høsten 2017 i gang med drift 4 dager pr. uke, med tilsammen 14,0 timer åpningstid. Basen er i første rekke organisert som en «kafé» mandag til torsdag fra kl. 1430 1800. Det er mest egenorganisert aktivitet på basen, hvor voksenpersonene i først rekke har en tilsynsrolle, 66 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 75

men en forsøker også å få i gang organiserte aktiviteter som for eksempel quiz, bordtennis etc. Det er meget viktig å styrke kompetansen i ungdomsbasen. Det vurderes som fornuftig å omprioritere en stilling fra kulturskolen. Fokusområde: Stabilisering av driften (forutsigbarhet i åpningstider) og utvikling av innholdet i basen. Kystmuseet med Meierisalen, er en avdeling av Museene i Trøndelag (MiST), og får økt tilskudd i takt med Statens bevilgninger til museet. Den regionale andel skal være 25 % av Statens andel. For 2018 er beløpet fra Hitra kommune kr 556.000,-. Hitra kultursenter brukes mer og mer som foredrags- og konsertarena. Lokalene har mulighet for småskala arrangementer, og er blitt en viktig møteplass for kulturelle opplevelser. Kulturskolen Kulturskolen har pr. i dag 6 lærere, 5 i hel stilling og 1 deltidsansatte i 60 % stilling. Stillingene ved kulturskolen er besatt av kvalifisert personale. Pr. 1/10-2017 er det registrert 124 elever i kulturskolen med til sammen 147 elevplasser. Fagmangfoldet i Kulturskolen er nå som følger: Musikk (sang, piano, gitar, ukulele, bass og slagverk) Dans (Hip-hop, breakdance, etc.) Visuelle kunstfag (tegning, maling, animasjon, etc.) KultArr (arrangørgruppe) Kulturskolens drift er for øvrig omfattende med ansvar for ulike arrangementer som UKM, Den kulturelle skolesekken, Den kulturelle spaserstokken, og andre arrangementer som Hitterkveld, konserter med eksterne artister 1 2 ganger pr. år etc. Aktivitetsnivået innen avdelingen er høyt. Fokusområder Det viktigste nå er å videreutvikle kulturskolen med tilbud tilpasset vår tid samtidig som kulturarven fortsatt tas vare på. Kulturskolen er blitt en viktig kulturarrangør med mye kompetanse innen arrangementer, noe som også skal satses på fremover, både med egenprodusert og innkjøpte produksjoner. Økt bruk av kirkene som konsert/kulturlokale er også en del av denne satsningen. Fagmangfoldet i kulturskolen burde vært utvidet med en messingblåser, både for å ta vare på og videreutvikle det gode korpsmiljøet i kommune, men like viktig for å gi et soloinstrument tilbud til kulturskolesøkerne. Det mangler Hitra kulturskole pr. d.d. Det er et ønske å få til Musikkbinger ved alle skolene. Kulturskolen mangler pr. i dag gode lokaler for undervisning i visuelle kunstfag, gruppene er i dag begrenset pga. for små lokaliteter Også dansetilbudet som har stor rekruttering burde hatt nye lokaler. Lokalene på kultursenteret trenger støydemping i noen av undervisningsrommene. Det arbeides med innføring og utarbeidelse av nye læreplaner for kulturskolen i samarbeid med kulturskolene i Orkdalsregionen. 67 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 76

Hitra bibliotek Biblioteket er i dag plassert i Hitra kultursenter (åpnet 2013) og har åpent 6 dager pr. uke. Ukentlig åpningstid er på 39 timer. Hitra bibliotek har en oppdatert samling, og tiltalende lokaler. Vi vil at biblioteket skal behold sin sterke posisjon uansett samfunnsendringer. Samtidig skal flere brukere finne veien til bibliotekets mange bruksområder. Framtidens bibliotek skal være mer enn utlån og bok lager. Bibliotekets mål skal nås gjennom 2 hovedsatsingsområder. Vi har valgt å kalle disse: «Samfunnsengasjerende» og «Den naturlige møteplassen». Bibliotekets lokaler brukes mer og mer som en møteplass. Det er også igangsatt flere tiltak for å øke aktiviteten og oppmerksomheten rundt Hitra kultursenter og biblioteket spesielt, bl.a. gjennom: Språkkafé, SeniorLes, utstillinger, teaterforestillinger, konserter, foredrag, debatter etc. Fokusområder: Meråpent bibliotek: Tilby innlevering, utlån, reservasjon, møte plass og bruk av biblioteket utenfor ordinær åpningstider. Biblioteket skal bli tilgjengelig for de som har problem å besøke biblioteket i de vanlig åpningstider. Leserom: Det er et stort behov for leserom (stille rom). Modernisering og digitalisering, veiledning: Grunnleggende datakurs for befolkninger som har lite eller ingen kunnskap i bruk av digitale verktøy. I tillegg vil Hitra bibliotek i samarbeid med fylkesbibliotek kjøre kurset «23 offentlig ting» på biblioteket. Målet er kommunalt ansatte, flyktninger og øvrige befolkning., for Mål for fireårsperioden Kultur Utgifter pr. innbygger til kultursektoren er over landsgjennomsnittet Høyt aktivitetsnivå med bredt tilbud Godt tverrfaglig samarbeid Opprettholde godt vedlikehold av kirkebygg og andre kirkeanlegg X = ingen måling For noen indikatorer forefinnes det ikke målinger pr. 2. tertial, men kan være resultatet for forrige år. God måloppnåelse, ligger over på økonomisk resultat. Litt under målet på brukertilfredshet i biblioteket, over målet i kulturskolen, gjennomsnittlig godt resultat, små marginer. Fokusområder Brukere Opplevd kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 68 Siste landssnitt Mål 2018 Mål 2019 Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Brukerundersøkelse gjennomført høsten 2016 Mål 2020 Mål 2021 Service 5,4 5,2 5,5 X 5,5 X Brukermedvirkning 5,0 4,7 5,1 X 5,2 X Informasjon 4,7 4,6 4,8 X 4,9 X Helhetsvurdering 5,4 5,4 5,5 X 5,6 X Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Brukerundersøkelse gjennomført våren 2017 Resultat for bruker 5,0 5,0 5,0 X 5,5 X Respektfull behandling 5,5 5,5 5,5 X 5,6 X Informasjon 5,0 5,0 5,0 X 4,9 X Helhetsvurdering 5,0 5,1 5,1 X 5,5 X Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 77

Økonomi Målt kvalitet Målt kvalitet Målt kvalitet Faglig kvalitet Andel grunnskoleelever som har kulturskoletilbud (Norm 30 %) 24,5 % (1.10.17) 15,89% (1.10.16) > 30 % > 30 % > 30 % >30 % Venteliste ved kulturskolen i forhold 5,59 % til elevtall (1.10.17) X < 10 % < 10 % < 10 % < 10 % Kinobesøk pr. år 3.543 (6.209 i 2016) (1.9.17) X > 5500 > 5500 >5500 > 5500 Kinobesøket hittil i år i forhold til i fjor 3,0 % (1.9.17) - 6,6 % > 0 > 0 > 0 > 0 Antall kinoforestillinger pr. år 128 (197 i 2016) (1.9.17) X > 200 > 200 > 200 > 200 Utlån (alle medier) pr. innbygger 4,88 4,5* Bibliotek (22.744 i 2016) (2016) (2015) > 5,1 > 5,1 > 5,1 > 5,1 Besøk pr. innbygger Bibliotek 7,68 4,6* (2016) (2015) > 6,5 > 6,5 > 6,5 > 6,5 Antall barn og unge i idrettslag 814 (6 19 år) (2016) X > 814 > 814 > 814 > 814 Tilskudd til idrettsanlegg i kommunen 300.000 (spillemidler) (2016) X > 300 > 300 > 300 > 300 Besøk i Ungdomsbasen pr. år 1397 (1692 besøkende i 2016) (1.7.17) X >1700 >1700 >1700 >1700 Nærvær Nærvær (1.tertial-april er foreløpig) 98,1 % X >=93 % >=94 % >=95 % >=95 % Heltid versus Deltid - RO5 Kultur Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 83% (2016) Forbruk i forhold til budsjettramme RO 5 Kultur Forbruk i forhold til budsjettramme i % X >=83% >=83% >=83% >=83% 101,4% X <=100 % <=100 % <=100 % <=100 % Økonomiske forutsetninger Driftstilpasninger 2018-2021 Det er lagt inn 40 % stilling i kulturskolen (252.240 kr) for å kunne tilby hel stilling sammen med 60 % stilling som står vakant pr. i dag. Denne anbefales endret til styrking av ungdomsarbeid. Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk (2017 i parentes) Allmenn kultur 1,00 (1,00) Merknader Hitra kino 0,95 (0,55) Innfasing av kinokiosken, 30 % stilling Bibliotek 2,15 (1,95) Kulturskolen 5,25 (6,00) Barne- og ungdomsarbeid 1,45 (0,50) Totalt 10,80 (10,00) 30 % kinokiosken + 40 % utvidet barne- og ungdomsarbeid 69 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 78

Rammeområde 6 Drift Enhetsleder Ann Magritt Glørstad Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig Driftsadministrasjon Bygg, veg, kai, FDV-dokumentasjon (Forvaltning, drift Ann Magritt Glørstad og vedlikehold) Vaktmestertjenesten Utførende vedlikehold Håvard Strøm Renholdstjenesten Utførende renhold Morten Opsahl Formål og lovgrunnlag Driftsenhetens formål er å holde kommunens bygg, anlegg og eiendommer i tilfredsstillende stand slik at andre private aktører og kommunale enheter og tjenester kan oppnå sine formål. Status og utfordringer Driftsavdelingen har i løpet av 2017 vært underlagt strukturell gjennomgang. Resultatet av dette blir at VAR-sektoren utskilles som eget rammeområde med egen ledelse og at driftsoppgavene defineres på en annen måte enn tidligere. Fokusområde for driftsavdelingen i 2018 er å få bedre utnyttelse av økonomiske og personellmessige ressurser. Gjennom omorganiseringen av enheten dreies fokuset for enheten mer over på rent vedlikeholds- og renholdsarbeid, noe en håper skal gi bedre fokus på drift- og vedlikeholdsoppgaver og tydeligere ansvarsfordeling. Videre vil ansvarsfordelingen mellom Driftsavdelingen og andre enheter klargjøres gjennom nye serviceavtaler på renhold og vaktmestertjenester. Vaktmestertjenesten Et usikkerhetsmoment for 2018 vil fortsatt være utgifter til vintervedlikehold. Nye avtaler skal inngås for alle områder, og først etter at dette er gjennomført vil en kunne si noe mer konkret rundt kostnadsnivået. Det vil i denne prosessen også bli vurdert om en kan finne andre oppgjørsformer som vil gi bedre forutsigbarhet både for kommunen og leverandørene. Renholdstjenesten Utfordringen for renhold har over tid vært økt areal uten tilførsel av ressurser. Dette har blant annet medført reduksjon i kvalitet og manglende utførelse av hovedrenhold på enkelte bygg. Det er i budsjettet for 2018 lagt inn en svak økning i årsverk for å kompensere for økt areal og for å begynne å ta etter manglende hovedrenhold. Mål for fireårsperioden På grunn av sykefravær i hele år for nøkkelpersoner i RO6 er arbeidet med målstyring satt på vent. Det er derfor ikke drøftet måleparameter med TEK eller laget måltall for 2021. 70 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 79

Drift Fakta: På grunn av ny og gjennomgående rehabilitert bygningsmasse ligger brutto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning lavere enn landssnittet (80%) Økning i utgifter til drift og vedlikehold kommer som følge av økt areal (Strandavatnet VBA, Fillan barnehage, Barman oppvekstsenter etc.) Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning pr. innbygger ligger omtrent på landssnittet Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere noe høyere enn landsnittet Andel kommunale boliger som er tilgjengelige for rullestolbrukere på Hitra vesentlig høyere enn landssnitt X = ingen måling Fokusområder Brukere Opplevd kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 Siste lands snitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Interne tjenester, renhold NY 4,8 X 4,8 X Interne tjenester, vaktmester NY 4,6 X 4,7 X Målt kvalitet Målt kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav (svømmebasseng) Antall kommunale boliger tilgjengelig for rullestolbrukere (landssnitt 52%) Energireduksjon i kommunale bygg og anlegg Boliger oppført eller kjøpt/solgt Nærvær (2. tertial - august er foreløpig) 0 X 0 0 0 95% 52% 95,5% 95,5% 96% -15,3 % (fra 2015 til 2016)* X >7,5 % >10 % >10 % 0/0 X 6/6 5/5 4/4 87,2 % X >=92,5 % >=93 % >=93,5 % Økonomi Målt kvalitet Gjennomsnittlig stillingsstørrelse Forbruk i forhold til budsjettramme i % 95 % (2016) 94,0% X >=95 % >=95 % >=95 % X <=100 % <=100 % <=100 % Økonomiske forutsetninger Driftstilpasninger 2018-2021 Økning: En liten økning i utgifter til vedlikehold av tekniske anlegg En liten økning i årsverk på renhold for å kompensere for økt areal 71 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 80

Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk (2017 i parentes) Driftsadministrasjon 1 (1,2) Vaktmestertjenesten 6,8 (6,8) Renholdstjenesten 15,67 (15,23) Total 23,47 (23,23) Merknader 72 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 81

Rammeområde 10 Vann, avløp og renovasjon Enhetsleder ny stilling Område Sentrale fagområder Daglig ansvarlig Administrasjon Oppfølging sentrale krav, tilsyn etc. Enhetsleder Uteseksjon Kjell Arne Sætherbø Formål og lovgrunnlag Enheten for Vann, Avløp og Renovasjon har som formål å levere kommunalt vann og avløp til sine abonnenter innenfor de krav som stilles av lover og forskrifter og kommunestyret. Status og utfordringer Fokus for enheten Vann, Avløp og Renovasjon er å rendyrke drift og vedlikehold av vann- og avløpsanleggene, og hvor effektuering av prosjekter i større grad søkes gjennomført av prosjektlederteamet med faglige innspill fra enheten. Gjennom omorganisering av enheten vil det være økte muligheter for å spisse enheten mot selve driften og det forebyggende arbeidet. Mål for fireårsperioden På grunn av sykefravær i hele år for nøkkelpersoner i RO6 er arbeidet med målstyring satt på vent. Det er derfor ikke drøftet måleparameter med TEK eller laget måltall for 2021. Vann/Avløp Fakta: X = ingen måling For noen indikatorer forefinnes det ikke målinger pr. 2. tertial, men kan være resultatet for forrige år. Fokusområder Brukere Opplevd kvalitet Måleindikator 2. tertial 2017 Siste landssnitt Mål 2018 Mål 2019 Mål 2020 Resultat for bruker NY 4,8 X 5,0 X Tillit og respekt NY 5,2 X 5,2 X Informasjon NY 4,4 X 4,8 X Helhetsvurdering NY 5,1 X 5,2 X Målt kvalitet Målt kvalitet Antall vannprøver med avvik fra krav Antall hovedledningsbrudd vann Antall tilstopping og tilbakeslag i avløpsledninger Nærvær 0 X 0 0 0 0 X 0 0 0 0 X 0 0 0 Gjennomsnittlig 100 % X >=95 % >=95 % >=95 % 73 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 82

Økonomi Målt kvalitet stillingsstørrelse (2016) Forbruk i forhold til budsjettramme i % 100,0% X =100 % =100 % =100 % Økonomiske forutsetninger Driftstilpasninger 2018-2021 Økning: Omorganisering til egen enhet medfører tilsetting av ny enhetsleder, hvilket gir en økning i 0,2 årsverk Det forventes noe økte driftsutgifter i forbindelse med arbeider på avløpsanleggene. I 2018 vil det bli igangsatt et prosjekt for å kartlegge avløp over hele Hitra og utarbeide en Hovedplan for Avløp og vannmiljø. Dette kommer som et krav fra sentrale myndigheter. Det må forventes at i forlengelsen av dette vil det oppstå behov for utbedringer på og utbygging av det kommunale avløpsnettet. Effekten av dette vil komme først i 2019. ROS-analyse gjennomført høsten 2017 har avdekket behov for bedre sikring av anleggene, samt økt beredskap i.f.t. distribusjon av vann. Dette medfører noen investeringstiltak. Årsverksoversikt Tjenesteområde Årsverk Merknader (2017 i parentes) Administrasjon 3 (2,8) Enhetsleder, sekretær og ingeniør kommunalteknikk Uteseksjon 3 (3) Totalt 6 (5,8) 74 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 83

8: Vedlegg Vedlegg 1: Hitra Kirkelige Fellesråd sitt forslag til Budsjett 2018 2021 Vedlegg 2: Kontrollutvalget, forslag til Budsjett 2018 2021 Vedlegg 3: Hitra Storkjøkken KF Forslag til Budsjett 2018 2021 Vedlegg 4: Budsjettnotat Selvkost Vann og avløp og andre gebyrbelagte områder Plan (ettersendes) Vedlegg 5: Foreslåtte investeringstiltak 2018-2021 Vedlegg 6: Organisasjonskart gjeldende fra 01.01.2018 75 Hitra kommune Handlings- og økonomiplan 2018-2021 84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100

101

102

103

104

105

106

107

108

Hitra kommune Rådhuset 7240 HITRA Vår saksbehandler: Torbjørn Berglann, tlf. 400 67 058 E-post: torbjorn.berglann@konsek.no Deres ref.: Vår ref.: 2015000108-20 Oppgis ved alle henvendelser Vår dato: 07.09.2017 Budsjett for kontrollutvalget 2018 med økonomiplan 2019-2021 Kontrollutvalget i Hitra kommune behandlet i sak 20/17 kontrollutvalgets budsjett for 2018 med økonomiplan 2019-2021. Utvalget fattet følgende vedtak: Korrigert forslag til budsjett for kontrollutvalget 2018 og økonomiplan 2018-2021 oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. I henhold til forskrift om kontrollutvalg skal kontrollutvalgets forslag til budsjett følge formannskapets innstilling til kommunestyret. Jeg ber om at kontrollutvalgets forslag til budsjett legges fram for formannskapet ved behandlingen av kommunes budsjett, og at det følger som vedlegg til kommunestyrets behandling. Det bør gå fram av innstillingen fra formannskapet om kontrollutvalgets budsjettforslag er tatt til følge. Med hilsen Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS Torbjørn Berglann rådgiver Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ikke signatur. Vedlegg Korrigert budsjett 2018 og økonomiplan 2019-2021 Adresse: Kongensgt. 9, 4.etg. 7013 Trondheim Telefon: 468 51 950 Bank: 8601.13.04038 Org.nr: 988 799 475 109

Budsjett for kontrollutvalget 2018 med økonomiplan 2019-2021 Behandles i utvalg Møtedato Saknr Kontrollutvalget i Hitra kommune 04.09.2017 20/17 Saksbehandler Torbjørn Berglann Arkivkode FE - 033 Arkivsaknr 15/108-18 Kontrollutvalgssekretariatets innstilling Forslag til budsjett for kontrollutvalget 2018 og økonomiplan 2018-2021 oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedlegg Detaljert budsjett for kontrollutvalget 2018 med økonomiplan 2019-2021 Behandling: Sekretariatet la fram budsjettforslaget. Godtgjørelsen til leder ble justert i henhold til kommunens satser, skyssgodtgjørelsen ble justert ned i samsvar med denne. Omforent forslag lagt fram i møtet: Korrigert forslag til budsjett for kontrollutvalget 2018 og økonomiplan 2018-2021 oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Vedtak: Korrigert forslag til budsjett for kontrollutvalget 2018 og økonomiplan 2018-2021 oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet. Saksutredning Etter bestemmelsene i forskrift om kontrollutvalg 18 skal kontrollutvalget utarbeide forslag til budsjett for kontroll- og tilsynsarbeidet i kommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme skal følge formannskapets budsjettinnstilling til kommunestyret. Revisjons- og sekretariatstjenester Utgiftene til revisjons- og sekretariatstjenester utgjør hoveddelen av 110

kontrollutvalgets budsjett. 2018 vil være det første driftsåret både for nytt revisjonsselskap og sammenslått sekretariat. For det nye Konsek Trøndelag IKS vedtas honoraret for 2018 i representantskapet 28. august, budsjettforslaget er basert på styrets innstilling. Økonomiplantallene er basert på en framskriving ut fra de prinsippene skissert i sammenslåingsdokumentet. Ledelsen i dagens revisjonsselskap opplyser om at det ikke vil bli vedtatt noe nytt budsjett for 2018. I sammenslåingsdokumentet er det imidlertid presisert at honorarene i det nye revisjonsselskapet skal videreføres på dagens nivå. Budsjettet og økonomiplanen er derfor basert på vedtatt økonomiplan for Revisjon Midt-Norge IKS i 2016. Drift av kontrollutvalget Det er tatt høyde for 6 møter i kontrollutvalget per år. Kontrollutvalgets medlemmer kan kreve tapt arbeidsfortjeneste, budsjettet for dette er basert på erfaringstall. For øvrige utgifter til kontrollutvalgets drift er budsjettet basert på erfaringstall. Kontrollutvalgssekretariatets konklusjon Sekretariatet foreslår følgende budsjett og økonomiplan for perioden: Budsjettforslag 2018 Øk.plan 2019 Øk.plan 2020 Øk.plan 2021 Kontrollutvalget 167 000 167 000 167 000 167 000 Sekretariatstjenester 257 500 269 000 280 000 289 000 Revisjon 750 000 780 000 812 000 845 000 Sum driftsutgifter 1 174 500 1 216 000 1 259 000 1 301 000 111

Vedtatt i styremøte Hitra Storkjøkken KF den 28.09.17 - sak 14/17 Vedtatt av Hitra kommunestyre den sak 112

Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet Vedlegg 1 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer 2014 2015 2016 2017 2018 Brukerbetaling eldresenter/hjemmeboende 1 458 819 1 633 131 1 655 621 1 670 000 1 850 000 Cateringsalg 736 596 639 293 793 841 935 277 1 197 245 Kantinesalg 0 833 076 563 328 625 000 550 000 Øvrig salg/inntekter 206 481 229 471 353 165 10 000 10 000 Merverdiavgift 358 015 352 884 360 659 300 000 300 000 Refusjon kommunen, kjøp varer/tjenester 2 806 482 3 117 079 2 728 969 2 716 315 2 600 000 Sum frie disponible inntekter 5 566 393 6 804 934 6 455 583 6 256 592 6 507 245 Renteinntekter og utbytte 4) 392 472 12 025 5 000 5 000 Renteutgifter, provisjoner andre finansutgifter 9 220 3 312 2 236 0 0 Avdrag på lån 175 000 175 000 50 000 0 0 Netto finansieringinnt./-utgifter 183 828 177 840 40 211-5 000-5 000 Til dekn. tidl.års regnsk.mess.merforb. 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 92 646 2 371 659 214 0 0 Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb. 92 646 23 791 659 214 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 40 675 0 192 850 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 Netto avsetninger 40 675-21 420 0 0 0 Overført til investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 Kalkulatoriske avskrivninger 250 000 250 000 0 0 0 Til fordeling drift 5 673 240 6 898 514 6 415 372 6 261 592 6 512 245 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk 23 791 659 514 289 825 BUDSJETTSKJEMA 1 B - TIL FORDELING DRIFT Driftsbudsjett Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer 2014 2015 2016 2017 2018 Til fordeling fra skjema 1a 5 673 240 6 898 514 6 415 372 6 261 592 6 512 245 Hitra Storkjøkken KF - 5 478 683 5 446 317 5 404 979 5 166 351 4 765 000 Hitra Storkjøkken KF - catering 194 557 536 384 459 943 514 350 1 197 245 Hitra Storkjøkken KF - kantine 0 915 813 550 450 580 891 550 000 Netto driftsramme 5 673 240 6 898 514 6 415 372 6 261 592 6 512 245 Budsjett 2017-Økonomiplan 2017-2020 Side 2 av 5 113

Budsjettskjema 2 A - Investeringsbudsjett Vedlegg 2 Regnskap Regnskap Rammer Rammer 2015 2016 2017 2018 Investeringer i anleggsmidler 5 581 6 932 0 0 Utlån og forskuddteringer 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 Dekning av tidligere års udekket 0 5 581 0 0 Avsetninger 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 5 581 12 513 0 0 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 0 0 0 0 Inntekter fra salg av anleggsmidler 0 0 0 0 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0 0 0 0 Andre inntekter 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 0 0 0 0 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 0 12 513 0 0 Sum finansiering 0 12 513 0 0 Udekket/udisponert 5 581 0 0 0 BUDSJETTSKJEMA 2 B - TIL FORDELING INVESTERING Investeringsbudsjett Vedlegg 2 Regnskap Regnskap Regnskap Rammer Rammer 2014 2015 2016 2017 2018 Til fordeling fra skjema 2a 0 5 581 12 513 0 0 Hitra Storkjøkken KF - 0 5 581 12 513 0 0 Hitra Storkjøkken KF - catering 0 0 0 0 0 Hitra Storkjøkken KF - kantine 0 0 0 0 0 Netto driftsramme 0 5 581 12 513 0 0 Budsjett 2017-Økonomiplan 2017-2020 Side 3 av 5 114

Økonomisk oversikt Regnskap RegnskapRegnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Brukerbetaling eldres./hjemmeb. 1 458 819 1 633 131 1 655 621 1 670 000 1 850 000 1 850 000 1 850 000 1 850 000 Cateringsalg 736 596 639 293 793 841 935 277 1 197 245 1 197 245 1 197 245 1 197 245 Kantinesalg 0 833 076 563 328 625 000 550 000 550 000 550 000 550 000 Øvrig salg/inntekter 206 481 229 471 353 165 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Merverdiavgift 358 015 352 884 360 659 300 000 300 000 300 000 300 000 300 000 Overf. krav om motytelse/ref. komm. 2 806 482 3 117 079 2 728 969 2 716 315 2 600 000 2 600 000 2 600 000 2 600 000 SUM DRIFTSINNTEKTER 5 566 393 6 804 934 6 455 583 6 256 592 6 507 245 6 507 245 6 507 245 6 507 245 Lønnsutgifter 1 946 119 2 191 834 2 389 480 2 314 634 2 503 593 2 503 593 2 503 593 2 503 593 Sosiale utgifter 445 011 383 266 425 654 592 458 637 802 637 802 637 802 637 802 Kjøp varer/tjen. i fortakets tj.prod. 2 556 773 2 952 446 3 078 148 2 976 500 2 992 850 2 992 850 2 992 850 2 992 850 Kjøp varer/tjen. erstatter fortakets tj.pro 71 031 64 949 56 060 55 000 78 000 78 000 78 000 78 000 Overføringer 380 515 375 385 369 055 323 000 300 000 300 000 300 000 300 000 Avskrivninger 250 000 0 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM DRIFTSUTGIFTER 5 649 449 5 967 880 6 318 397 6 261 592 6 512 245 6 512 245 6 512 245 6 512 245 Brutto driftsresultat -83 056 837 054 137 186-5 000-5 000-5 000-5 000-5 000 Renteinntekter og utbytte 392 472 12 025 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Mottatte avdrag på utlån 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSINNT. 392 472 12 025 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Renteutgifter og låneomkostninger 9 220 3 312 2 236 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 175 000 175 000 50 000 0 0 0 0 0 SUM EKSTERNE FINANSUTG. 184 220 178 312 52 236 0 0 0 0 0 Motpost avskrivninger 250 000 0 0 0 0 0 0 0 Netto driftsresultat -16 884 659 214 96 975 0 0 0 0 0 Bruk tidl. års regnsk.mess. mindrefor 92 646 23 791 659 214 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 40 675 0 192 850 0 0 0 0 0 Bruk av bundne avsetninger 0 0 0 0 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 133 321 23 791 852 064 0 0 0 0 0 Overført til investeringsbudsjett 0 0 0 0 0 0 0 0 Avsatt dekn. tidl.års regnsk.mess.me 0 0 0 0 0 0 0 0 Avsatt til disp.fond 92 646 23 791 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 659 214 Sum avsetninger 92 646 23 791 659 214 0 0 0 0 0 Regnskapsmess. mindre/merforb 23 791 659 214 289 825 0 0 0 0 0 Budsjett 2017-Økonomiplan 2017-2020 Side 4 av 5 115

Økonomisk oversikt - Investering Vedlegg 4 Regnskap Regnskap Rammer Rammer Rammer Rammer Rammer 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Salg av driftsmidler og fast eiendom 0 0 0 0 0 0 0 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 0 0 0 0 0 0 0 Komp. Merverdiavgift 0 0 0 0 0 0 0 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte Sum inntekter 0 0 0 0 0 0 0 Lønnsutgifter 0 0 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 0 Kjøp varer/tjen. i fortakets tj.prod. 0 0 0 0 0 0 0 Kjøp varer/tjen. erstatter fortakets tj.prod. 0 0 0 0 0 0 0 Overføringer 0 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 0 Sum utgifter 0 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 0 0 0 0 0 0 0 Utlån 0 0 0 0 0 0 0 Kjøp av aksjer og andeler 5 581 6 932 Dekning av tidligere års udekket 0 5 581 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne invest.fond 0 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne invest.fond 0 0 0 0 0 0 0 Finansieringsbehov 5 581 12 513 0 0 0 0 0 Bruk av lån 0 0 0 0 0 0 0 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrg på utlån 0 0 0 0 0 0 0 driftsbudsjett 0 0 0 0 0 0 0 Bruk tidl. års regnsk.mess. mindreforb. 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 12 513 0 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 0 Utlån 0 0 0 0 0 0 0 Sum finansiering 0 12 513 0 0 0 0 0 Udekket/udisponert 5 581 0 0 0 0 0 0 Budsjett 2017-Økonomiplan 2017-2020 Side 5 av 5 116

117

118

119

120

121

122

123

124

125

126

127

128

129

130

131

132

133

134

135

136

137

138

139

140

141

142

143

144

145

146

147

148

Organisasjonskart (Gjeldende fra 01.01.2018) Rådmann Ass. rådmann Stab/fellesfunksjoner Personal og kommunikasjon Økonomi, regnskap og lønn Rådgiver / Controller (RO1) Kommuneplan Fritid, idrett og folkehelse (RO1) Oppvekst (RO2) Helse Oppvekst og omsorg (RO2) (RO3) PLM/B (RO4) Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Enheter Kulturenheten (RO5) Drift og vedlikehold (RO6) Vann og avløp (RO10) 149

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Hitra kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H- 3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, februar 2014). Selvkost innebærer at kommunens kostnader med å frembringe tjenestene skal dekkes av gebyrene som brukerne av tjenestene betaler. Kommunen har ikke anledning til å tjene penger på tjenestene. En annen sentral begrensning i kommunens handlingsrom er at overskudd fra det enkelte år skal tilbakeføres til abonnentene eller brukerne i form av lavere gebyrer innen de neste fem årene. Dette betyr at hvis kommunen har avsatte overskudd som er eldre enn fire år, må overskuddet brukes til å redusere gebyrene i det kommende budsjettåret. Eksempelvis må et overskudd som stammer fra 2013 i sin helhet være disponert innen 2018. Utfordringer med selvkostbudsjettet Det er en rekke faktorer som Hitra kommune ikke rår over i forhold til hva selvkostresultatet for det enkelte år vil bli. De viktigste faktorene er budsjettårets forventede kalkylerente (5-årig SWAP-rente + 1/2 %-poeng), gjennomføringsevne på planlagte prosjekter (kapasitetsbegrensninger internt og eksternt), samt (uventede) inntekter fra nye abonnenter eller brukere. I sum fører dette til at det er utfordrende å treffe med budsjettet. Generelle forutsetninger Kalkylerenten er for 2018 anslått å være 2,01 %. Lønnsvekst fra 2017 til 2018 er satt til 2,50 % mens generell prisvekst er satt til 2,50 %. Budsjettet er utarbeidet den 13. september 2017. Tallene for 2016 er etterkalkyle, tallene for 2017 er prognostiserte verdier og ikke tall fra budsjettet. Tallene for 2018 til 2021 er budsjett/økonomiplan. Ved behov for ytterligere grunnlagstall og beregningsmetoder henvises det til kommunens selvkostmodell Momentum Selvkost Kommune. Gebyrutvikling vann, avløp og feiing. I 2018 er det vedtatt ny VA-forskrift. Den nye forskriften vil gi en signifikant endring i gebyroppsettet. I 2018 vil normalhusholdning som bruker 120 kubikkmeter med vann betale kr 4.739,- og 4075,- for henholdsvis vann og avløp. Gebyret for feiing holdes uendret i 2018. I stolpediagrammet under er gebyret for vann og avløp basert på et årlig målt forbruk på 120 kubikkmeter vann i årene 2018-2021, for årene 2016-2017 er gebyret basert på en bolig fra 80-150 kvadratmeter. 14 000 Normalgebyr inkl. mva. 12 000 10 000 8 000 6 000 563 4 350 593 4 785 593 4 075 259 4 320 148 4 579 104 4 854 4 000 2 000 5 211 5 349 4 739 5 402 6 158 6 589 0 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Vann Avløp Feiing Årlig gebyrendring fra året før Vann Avløp Feiing Total endring 2018 2019 2020 2021 2022 2023-11,4 % 14,0 % 14,0 % 7,0 % 2,4 % -2,2 % -14,8 % 6,0 % 6,0 % 6,0 % 4,6 % -2,1 % 0,0 % -56,3 % -43,0 % -29,7 % -24,1 % 147,6 % -12,3 % 6,1 % 9,1 % 6,1 % 3,1 % -1,1 % Dette forslaget til gebyrsatser for 2018 er utarbeidet i samarbeid med Momentum Selvkost AS. Hitra kommune benytter selvkostmodellen Momentum Selvkost Kommune til for- og etterkalkulasjon av kommunale gebyrer. Modellen benyttes for tiden av flere enn 250 norske kommuner. Momentum Selvkost AS har mer enn 10 års erfaring med selvkostproblematikk og bred erfaring rundt alle problemstillinger knyttet til selvkost. 150

Vann - 2016 til 2021 Vanngebyrsatser I Hitra kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 50 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at vanngebyret reduseres med 11 % fra kr 5 342,- til kr 4 739,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 1 378,-, hvorav kr -603,- er endringen fra 2017 til 2018. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 5 % i årene 2016 til 2021. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 5 211,- i 2016 til kr 6 589,- i 2021. I tabellen under er vanngebyret basert på et årlig målt forbruk på 120 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Vanngebyrsatser Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring 2016 2017 2018 2019 2020 2021 kr 4 399 kr 4 509 kr 2 894 kr 3 299 kr 3 761 kr 4 024 3 % -36 % 14 % 14 % 7 % kr 14,63 kr 15,00 kr 15,38 kr 17,53 kr 19,98 kr 21,38 3 % 2 % 14 % 14 % 7 % kr 5 211 kr 5 342 kr 4 739 kr 5 402 kr 6 158 kr 6 589 2 % -11 % 14 % 14 % 7 % Driftsutgifter Vann Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 14 % fra 8,9 millioner kr til 10,1 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 2,2 millioner kr, fra 8,7 millioner kr i 2016 til 10,9 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 5 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 35 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Vann 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 10*** Lønn 3 232 484 3 329 459 3 412 695 3 498 013 3 585 463 3 675 099 35 % 11*** Varer og tjenester 2 348 737 2 419 199 2 479 679 2 541 671 2 605 213 2 670 343 25 % 12*** Varer og tjenester 3 030 827 3 035 065 4 110 942 4 213 715 4 319 058 4 427 035 39 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep 90 948 74 024 75 875 77 771 79 716 81 709 1 % Sum driftsutgifter 8 702 996 8 857 747 10 079 191 10 331 171 10 589 450 10 854 186 100 % Årlig endring 2 % 14 % 2 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 7 % fra 10,5 millioner kr til 11,2 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 5,4 millioner kr, fra 7,4 millioner kr i 2016 til 12,8 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 12 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 70 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Vann 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Avskrivningskostnad 5 175 602 7 356 904 7 356 904 7 336 503 7 146 524 6 941 928 61 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 392 500 1 449 250 1 857 250 2 007 250 8 % Kalkulatorisk rente 2 214 397 3 055 985 2 908 111 2 760 442 2 614 888 2 473 299 24 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 106 530 589 709 1 115 809 1 306 894 1 328 356 7 % Sum kapitalkostnader 7 389 999 10 519 419 11 247 224 12 662 004 12 925 557 12 750 834 100 % Årlig endring 42 % 7 % 13 % 2 % -1 % Indirekte kostnader Vann Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 % fra 0,62 millioner kr til 0,63 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,05 millioner kr, fra 0,62 millioner kr i 2016 til 0,67 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 97 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Vann 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Indirekte driftsutgifter (netto) 597 962 597 962 612 912 628 234 643 940 660 039 97 % Indirekte avskrivningskostnad 15 105 16 987 13 654 13 654 13 654 8 170 2 % Indirekte kalkulatorisk rente 2 770 3 426 3 118 2 844 2 569 2 350 0 % Sum indirekte kostnader 615 837 618 375 629 684 644 732 660 164 670 559 100 % Årlig endring 0 % 2 % 2 % 2 % 2 % Gebyrinntekter Vann Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 18 % fra 14,8 millioner kr til 17,5 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 10,4 millioner kr, fra 13,8 millioner kr i 2016 til 24,1 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 12 %. Konto 16400 Å rsgebyr vann utgjør 87 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Vann 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 16400 Å rsgebyr vann 7 586 686 7 776 353 17 139 105 19 542 255 22 272 282 23 833 071 87 % 16403 Årsgebyr - måler 5 673 194 6 815 024 0 0 0 0 11 % 16408 Tilknytningsgebyr vann 512 048 250 000 350 000 300 000 300 000 300 000 2 % Øvrige gebyrinntekter 0-0 0 0 0 0 0 % Sum gebyrinntekter 13 771 928 14 841 377 17 489 105 19 842 255 22 572 282 24 133 071 100 % Årlig endring 8 % 18 % 13 % 14 % 7 % 151

Øvrige inntekter Vann Fra 2017 til 2018 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 3 % fra 0,21 millioner kr til 0,22 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker øvrige inntekter med 0,08 millioner kr, fra 0,15 millioner kr i 2016 til 0,23 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 9 %. Øvrige inntekter Vann 16*** Øvrige salgsinntekter 17*** Refusjoner Sum øvrige inntekter Årlig endring Selvkostoppstilling Vann Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 -3 072 0 0 0 0 0 0 % 155 262 210 125 215 378 220 763 226 282 231 939 100 % 152 190 210 125 215 378 220 763 226 282 231 939 100 % 38 % 3 % 2 % 2 % 2 % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 8 702 996 8 857 747 10 079 191 10 331 171 10 589 450 10 854 186 11 125 541 2 214 397 3 162 515 3 497 820 3 876 251 3 921 782 3 801 655 3 621 994 5 175 602 7 356 904 7 749 404 8 785 753 9 003 774 8 949 178 8 927 578 615 837 618 375 629 684 644 732 660 164 670 559 681 338-152 190-210 125-215 378-220 763-226 282-231 939-237 737 49 231 0 0 0 0 0 0 16 605 873 19 785 417 21 740 721 23 417 144 23 948 889 24 043 640 24 118 714 13 771 928 14 841 377 17 489 105 19 842 255 22 572 282 24 133 071 24 701 070-2 833 945-4 944 040-4 251 616-3 574 889-1 376 607 89 431 582 356 83 % 75 % 80 % 85 % 94 % 100 % 102 % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 15 692 289 13 098 741 8 368 298 4 242 156 716 607-659 431-582 356-2 833 945-4 944 040-4 251 616-3 574 889-1 376 607 89 431 582 356 240 396 213 597 125 474 49 340 569-12 356-5 853 13 098 741 8 368 298 4 242 156 716 607-659 431-582 356-5 853 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avløp - 2016 til 2021 Avløpgebyrsatser I Hitra kommune er avløpgebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fastgebyret utgjør 50 % av de totale gebyrinntektene. Fra 2017 til 2018 foreslås det at avløpgebyret reduseres med 15 % fra kr 4 785,- til kr 4 075,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt øke med kr 504,-, hvorav kr -710,- er endringen fra 2017 til 2018. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrøkning på 2 % i årene 2016 til 2021. Samlet gebyrøkning i perioden er fra kr 4 350,- i 2016 til kr 4 854,- i 2021. I tabellen under er avløpgebyret basert på et årlig målt forbruk på 120 kubikkmeter vann. Gebyrsatsene er inkl. mva. Avløpgebyrsatser 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Abonnementsgebyr (kr/abonnent) Årlig endring Forbruksgebyr (kr/m3) Årlig endring Årsgebyr inklusiv mva. Årlig endring kr 3 331 kr 3 664 kr 2 500 kr 2 650 kr 2 809 kr 2 978 10 % -32 % 6 % 6 % 6 % kr 10,90 kr 11,99 kr 13,13 kr 13,91 kr 14,75 kr 15,64 10 % 9 % 6 % 6 % 6 % kr 4 350 kr 4 785 kr 4 075 kr 4 320 kr 4 579 kr 4 854 10 % -15 % 6 % 6 % 6 % Driftsutgifter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 72 % fra 2,0 millioner kr til 3,5 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 0,2 millioner kr, fra 2,2 millioner kr i 2016 til 2,3 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 25 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Avløp 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 10*** Lønn 574 308 591 537 606 326 621 484 637 021 652 946 25 % 11*** Varer og tjenester 168 372 200 000 205 000 210 125 215 378 220 763 8 % 12*** Varer og tjenester 1 044 757 603 286 2 014 368 732 227 750 533 769 296 41 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep 392 307 622 500 638 063 654 014 670 364 687 124 25 % Sum driftsutgifter 2 179 744 2 017 323 3 463 756 2 217 850 2 273 297 2 330 129 100 % Årlig endring -7 % 72 % -36 % 3 % 2 % Kapitalkostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 2 % fra 0,9 millioner kr til 1,0 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,2 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2016 til 1,0 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 4 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 67 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Avløp 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Avskrivningskostnad 596 425 623 262 623 262 623 262 623 262 623 262 63 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 0 80 000 80 000 80 000 4 % Kalkulatorisk rente 269 497 316 401 303 873 291 345 278 818 266 290 29 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 0 32 160 63 516 61 908 60 300 4 % Sum kapitalkostnader 865 922 939 663 959 295 1 058 124 1 043 988 1 029 853 100 % Årlig endring 9 % 2 % 10 % -1 % -1 % 152

Indirekte kostnader Avløp Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 % fra 0,21 millioner kr til 0,21 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,02 millioner kr, fra 0,21 millioner kr i 2016 til 0,23 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 97 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Avløp 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Indirekte driftsutgifter (netto) 202 555 202 555 207 619 212 809 218 130 223 583 97 % Indirekte avskrivningskostnad 6 474 7 280 5 852 5 852 5 852 3 502 3 % Indirekte kalkulatorisk rente 1 187 1 468 1 336 1 219 1 101 1 007 1 % Sum indirekte kostnader 210 216 211 303 214 807 219 880 225 083 228 092 100 % Årlig endring 1 % 2 % 2 % 2 % 1 % Gebyrinntekter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 12 % fra 2,7 millioner kr til 3,1 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 1,1 millioner kr, fra 2,7 millioner kr i 2016 til 3,8 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 7 %. Konto 16401 Å rsgebyr avløp utgjør 90 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Avløp 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 16401 Å rsgebyr avløp 1 609 651 2 619 311 2 951 420 3 129 098 3 315 997 3 516 340 90 % 16403 Årsgebyr - måler 771 541 0 0 0 0 0 4 % 16409 Tilknytningsgebyr avløp 298 370 100 000 100 000 100 000 305 000 305 000 32 % Sum gebyrinntekter 2 679 562 2 719 311 3 051 420 3 229 098 3 620 997 3 821 340 100 % Årlig endring 1 % 12 % 6 % 12 % 6 % Øvrige inntekter Avløp Fra 2017 til 2018 forventes øvrige inntekter å reduseres med rundt 0 % fra 0,0 tusen kr til 0,0 tusen kr. I perioden 2016 til 2021 reduseres øvrige inntekter med 42,7 tusen kr, fra 42,7 tusen kr i 2016 til 0,0 tusen kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig reduksjon på 100 %. Øvrige inntekter Avløp 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 16*** Øvrige salgsinntekter -880 0 0 0 0 0-2 % 17*** Refusjoner 43 552 0 0 0 0 0 102 % Sum øvrige inntekter 42 672 0 0 0 0 0 100 % Årlig endring -100 % 0 % 0 % 0 % 0 % Selvkostoppstilling Avløp Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % Feiing - 2016 til 2021 Feiing - gebyrsatser 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2 179 744 2 017 323 3 463 756 2 217 850 2 273 297 2 330 129 2 388 382 269 497 316 401 336 033 354 861 340 726 326 590 312 563 596 425 623 262 623 262 703 262 703 262 703 262 692 462 210 216 211 303 214 807 219 880 225 083 228 092 231 229-42 672 0 0 0 0 0 0 12 281 0 0 0 0 0 0 3 225 490 3 168 290 4 637 859 3 495 854 3 542 367 3 588 073 3 624 637 2 679 562 2 719 311 3 051 420 3 229 098 3 620 997 3 821 340 3 776 936-545 928-448 978-1 586 439-266 756 78 630 233 267 152 299 83 % 86 % 66 % 92 % 102 % 107 % 104 % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2 325 090 1 813 720 1 396 685-177 624-450 631-380 268-152 300-545 928-448 978-1 586 439-266 756 78 630 233 267 152 299 34 558 31 944 12 130-6 251-8 267-5 299-1 531 1 813 720 1 396 685-177 624-450 631-380 268-152 300-1 532 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Fra 2017 til 2018 foreslås det at gebyret for feiing holdes stabilt på kr 593,-. I perioden 2016 til 2021 vil årsgebyret totalt reduseres med kr 459,-, hvorav kr 0,- er endringen fra 2017 til 2018. Budsjettet legger opp til en gjennomsnittlig årlig gebyrreduksjon på 29 % i årene 2016 til 2021. Samlet gebyrreduksjon i perioden er fra kr 563,- i 2016 til kr 104,- i 2021. Gebyrsatsene er inkl. mva. Feiing - gebyrsatser Normalgebyr Årlig endring 2016 2017 2018 2019 2020 2021 kr 563 kr 593 kr 593 kr 259 kr 148 kr 104 5 % 0 % -56 % -43 % -30 % 153

Driftsutgifter Feiing Fra 2017 til 2018 forventes driftsutgiftene å øke med rundt 89 % fra 1,2 millioner kr til 2,2 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker driftsutgiftene med 1,5 millioner kr, fra 0,9 millioner kr i 2016 til 2,4 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 21 %. Lønnsutgiftene utgjør rundt 91 % av de totale driftsutgiftene. Driftsutgifter Feiing 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 10*** Lønn 766 715 1 000 000 2 025 000 2 075 625 2 127 516 2 180 704 91 % 11*** Varer og tjenester 128 444 124 725 127 843 131 039 134 315 137 673 7 % 12*** Varer og tjenester 2 714 3 753 3 846 3 943 4 041 4 142 0 % 13*** Tjenester som erstatter kommunal tjenestep 0 30 750 31 519 32 307 33 114 33 942 1 % Sum driftsutgifter 897 873 1 159 227 2 188 208 2 242 913 2 298 986 2 356 461 100 % Årlig endring 29 % 89 % 2 % 3 % 3 % Kapitalkostnader Feiing Fra 2017 til 2018 forventes kapitalkostnadene å øke med rundt 112 % fra 0,05 millioner kr til 0,10 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker kapitalkostnadene med 0,07 millioner kr, fra 0,04 millioner kr i 2016 til 0,11 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 23 %. Avskrivningskostnadene utgjør ca. 86 % av de totale kapitalkostnadene. Kapitalkostnader Feiing 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Avskrivningskostnad 34 601 34 601 34 601 34 601 34 601 34 601 40 % Avskrivningskostnad fremtidige investeringer 0 0 45 000 65 000 65 000 65 000 46 % Kalkulatorisk rente 5 535 5 912 5 216 4 521 3 825 3 130 5 % Kalkulatorisk rente fremtidige investeringer 0 4 523 10 603 11 507 10 201 8 894 9 % Sum kapitalkostnader 40 136 45 035 95 420 115 629 113 627 111 625 100 % Årlig endring 12 % 112 % 21 % -2 % -2 % Indirekte kostnader Feiing Fra 2017 til 2018 forventes de indirekte kostnadene å øke med rundt 2 % fra 0,10 millioner kr til 0,10 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker indirekte kostnader med 0,01 millioner kr, fra 0,10 millioner kr i 2016 til 0,11 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. De indirekte driftsutgiftene utgjør ca. 100 % av de totale indirekte kostnadene. Indirekte kostnader Feiing 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 Indirekte driftsutgifter (netto) 98 192 98 192 100 647 103 163 105 742 108 385 97 % Indirekte avskrivningskostnad 2 615 2 947 2 435 2 435 2 435 1 593 2 % Indirekte kalkulatorisk rente 690 856 802 753 704 664 1 % Sum indirekte kostnader 101 497 101 995 103 884 106 351 108 881 110 642 100 % Årlig endring 0 % 2 % 2 % 2 % 2 % Gebyrinntekter Feiing Fra 2017 til 2018 forventes gebyrinntektene å øke med rundt 213 % fra 0,78 millioner kr til 2,43 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker gebyrinntektene med 0,03 millioner kr, fra 0,73 millioner kr i 2016 til 0,76 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 1 %. Konto 16402 Å rsgebyr feiing utgjør 100 % av de totale gebyrinntektene. Gebyrinntekter Feiing 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 16402 Å rsgebyr feiing 731 410 778 000 2 434 521 1 310 169 933 798 763 044 100 % Sum gebyrinntekter 731 410 778 000 2 434 521 1 310 169 933 798 763 044 100 % Årlig endring 6 % 213 % -46 % -29 % -18 % Øvrige inntekter Feiing Fra 2017 til 2018 forventes øvrige inntekter å øke med rundt 2 % fra 0,76 millioner kr til 0,78 millioner kr. I perioden 2016 til 2021 øker øvrige inntekter med 0,09 millioner kr, fra 0,75 millioner kr i 2016 til 0,84 millioner kr i 2021. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig økning på 2 %. Øvrige inntekter Feiing 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Fordeling 2016-2021 16*** Øvrige salgsinntekter 840 0 0 0 0 0 0 % 17*** Refusjoner 751 108 761 063 780 089 799 591 819 581 840 071 100 % Sum øvrige inntekter 751 948 761 063 780 089 799 591 819 581 840 071 100 % Årlig endring 1 % 2 % 3 % 2 % 3 % 154

Selvkostoppstilling Feiing Selvkostregnskap Direkte driftsutgifter Direkte kalkulatoriske rentekostnader Direkte kalkulatoriske avskrivninger Indirekte kostnader (drift og kapital) - Øvrige inntekter +/- Andre inntekter og kostnader Gebyrgrunnlag Gebyrinntekter Selvkostresultat Selvkost dekningsgrad i % Selvkostfond/fremførbart underskudd Inngående balanse 01.01 +/- Selvkostresultat +/- Kalkulatorisk rente fond/underskudd Utgående balanse 31.12 Selvkostgrad i % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 897 873 1 159 227 2 188 208 2 242 913 2 298 986 2 356 460 2 415 372 5 535 10 434 15 819 16 028 14 026 12 024 10 022 34 601 34 601 79 601 99 601 99 601 99 601 99 601 101 497 101 995 103 884 106 351 108 881 110 642 112 466-751 948-761 063-780 089-799 591-819 581-840 071-861 072 5 012 0 0 0 0 0 0 292 570 545 194 1 607 422 1 665 301 1 701 912 1 738 656 1 776 388 731 410 778 000 2 434 521 1 310 169 933 798 763 044 647 116 438 840 232 806 827 099-355 132-768 114-975 612-1 129 272 250 % 143 % 151 % 79 % 55 % 44 % 36 % 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 1 468 199 1 935 458 2 209 506 3 089 328 2 792 721 2 073 021 1 129 272 438 840 232 806 827 099-355 133-768 114-975 612-1 129 273 28 419 41 242 52 723 58 526 48 414 31 863 11 349 1 935 458 2 209 506 3 089 328 2 792 721 2 073 021 1 129 272 11 348 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 155

HITRA KOMMUNE Oppvekstsektoren Arkiv: A20 Saksmappe: 2016/1337-2 Saksbehandler: Gunn Annlaug Røstad Dato: 01.11.2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Utvalg Møtedato Utvalgsaknr. Oppvekstkomiteen 2015-2019 15.11.2017 27/17 Kommunestyret 2015-2019 Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 2 Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering i Hitraskolen Innstilling: 1. Kommunestyret tar tilstandsrapport for grunnskolen 2017 til orientering. 2. Kommunestyret forutsetter at skolene bruker strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering 2017 og konklusjonene i rapporten som utgangspunkt for kvalitets- og forbedringsarbeid i skolen. Laila Eide Hjertø Rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent Gunn Annlaug Røstad Kommunalsjef oppvekst Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 156

Bakgrunn for saken I St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen, fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I 2009 ble kvalitetsvurderingssystemet for grunnopplæringen utvidet ved at offentlige skoleeiere og private skoler, som ledd i opplæringslovens 13-10, plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i skolen. Som et minimum skal tilstandsrapporten omtale læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Intensjonen er imidlertid at den kan bygges ut med annen omtale som skoleeiere ser er formålstjenlig ut i fra lokale behov og lokal kunnskap. Tilstandsrapporten skal bidra til en mer systematisk gjennomgang av kvaliteten på opplæringen og elevenes resultater, og den skal være grunnlag for å drøfte utviklingstiltak for skolen i kommunestyret. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, hvor regjeringen har stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Forarbeidene er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan, budsjett og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Neste års tilstandsrapport for Hitra kommune vil i større grad enn årets, legge vekt på de langsiktige lokale målene for oppvekstsektoren. Den vil gi status i forhold til hvordan skolene har jobbet med mål og måleindikatorer som vedtas i Handlings- og økonomiplanen for 2018-2021. Saksopplysninger Hitra kommune utarbeider tilstandsrapporten ved hjelp av kvalitets- og analysesystemet Conexus Insight for første året, noe som betyr at vi ikke får sammenlignet oss med nasjonalt nivå. Derfor har vi på noden sentrale pkt også tatt inn de nasjonale fra skoleporten.no. Det er viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er små enheter det dreier seg om i Hitra, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over det statistiske utvalget, og bruke dette med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen. I løpet av inneværende år er det utarbeidet en strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering (se vedlegg). Her er en detaljert beskrivelse av hva skolene er forpliktet til å gjennomføre av elevundersøkelse, foreldreundersøkelse, kartleggingsprøver og nasjonale prøver og på hvilken måte de blir fulgt opp i skolen. Gjennom denne strategien sikres skoleeier en felles praksis i Hitraskolen og at resultatene blir diskutert i lærerteam, ledelsen på den enkelte skole, kommunalsjef og oppvekstkomite. Det er utarbeidet et fireårshjul for styrings- og utviklingsdialog mellom skole og skoleeier som en del av den skolebaserte vurderingen i Hitraskolen. I denne strategien er det nedfelt at tilstandsrapporten skal behandles i kommunestyret innen 1.11 hvert år. Rapporten danner på denne måten grunnlaget for arbeid med kvalitet og forbedring på den enkelte skole og i Hitraskolen samlet sett. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 157 Side 2 av 2

Vurdering Tilstandsrapporten viser tall som er hentet inn på ulike tidspunkt skoleåret 2016-2017, og rapporten kan avvike noe fra nåsituasjonen. Samtidig er tilstandsrapporten en oppsummering fra skolene og vil kunne gi et godt grunnlag for diskusjoner for videre utvikling for Hitraskolen. Rapporten bygger i stor grad på tilstandsrapporten fra høsten 2016. Årets rapport har i hovedsak samme oppbygning og innhold som fjorårets, men viser i større grad til hva forskning sier om kjennetegn på et godt læringsmiljø og hva som fremmer læring hos elevene. Rådmannen vil trekke fram den positive utviklingen som elevundersøkelsen for 2016 viser, spesielt når det gjelder 7.trinn som har en skår som er høyere enn tidligere års skår på så å si alle indikatorene. Dette er en gledelig utvikling og viser at det nytter med systematisk og målrettet arbeid med læringsmiljøet. Når det gjelder 10.trinn ligger de på samme nivå som forrige år eller bedre på flere av indikatorene. Statistikken viser en positiv utvikling når det gjelder mobbing på 7.trinn, men vi ser at 10.trinn har en negativ utvikling. Vi ligger middels nivå (gult) på to av spørsmålene, men på høyt nivå (grønt) når det gjelder indikatoren er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene. Dette er en statistikk vi ikke kan være fornøyd med så lenge noen i Hitraskolen opplever mobbing. Grunnskolepoengsummen lå tett opp mot nasjonalt nivå i 2016, men har gått noe ned dette året. Å øke grunnskolepoengsummen for avgangselevene i Hitra vil være et mål også i årene som kommer. Skolene på Hitra har jobbet systematisk med utvikling av læringsmiljøet over flere år, likevel ser vi at elever opplever at det ikke er god nok arbeidsro i klassen. Det er urovekkende at ca. 35 % av elevene opplever at det ikke er nok arbeidsro i klassen. Læringsresultatene for Hitraskolen har ligget under nasjonalt nivå over flere år. Dette er en situasjon skolelederne sammen med ansatte i skolen må gå i dybden på, for å finne årsak til resultatene og se på forbedringstiltak. Til tross for at skolene på Hitra over år har hatt en målsetting om å tilpasse den ordinære opplæringen til flere elever, uten å be om sakkyndig vurdering, ser det ikke ut som at vi har lyktes. For skoleåret 2017/2018 har 12,2 % av elevene i Hitraskolen enkeltvedtak om spesialundervisning. Dette er et resultat vi ikke kan si oss fornøyd med og vi må derfor gjennomgå egne rutiner i felleskap og tydeliggjøre ansvaret på området. Konklusjon Med bakgrunn i tilstandsrapporten oppleves et stort potensiale i Hitraskolen, og skolene på Hitra har et kvalitetsmessig godt grunnlag for videre utvikling av den enkelte skole, og for grunnskolen i Hitra som helhet. Postadresse: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Skattekonto: Hitra kommune Postmottak 72 44 17 00 72 44 17 90 4223.59.80139 6345.06.16178 7240 Hitra Org.nr. 938 772 924 E-post: postmottak@hitra.kommune.no Internett: www.hitra.kommune.no 158 Side 3 av 3

TILSTANDSRAPPORT FOR HITRASKOLEN 2017 Kvalitets- og utviklingsmelding 1 159

Innledning Opplæringsloven fastsetter at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. St. meld. nr 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen fremhever viktigheten av at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten (kvalitets og utviklingsmeldingen) skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, Kommunestyret jf opplæringslovens 13-10 andre ledd. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i opplæringen, jf. St. meld 31(2007-2008) Kvalitet i skolen. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Forarbeidene er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Neste års tilstandsrapport for Hitra kommune vil i større grad enn i årets rapport, legge vekt på de langsiktige lokale målene for oppvekstsektoren på Hitra. Den vil også gi status i forhold til hvordan skolene har jobbet med mål, fokusområder og måleindikatorer som skal vedtas gjennom rullering av Handlings- og økonomiplanen for 2018-2021. Med ord på veien av Guttorm Fløistad skrevet i 1996, ønsker jeg dere en god lesning. «Skolen er samfunnets siste store sjanse for et bedre liv for alle. Det er derfor jeg oppfatter skolen som byens og bygdas viktigste fysiske og psykiske helsestasjon». Hitra den 1.11.2017 Gunn Røstad Kommunalsjef oppvekst 2 160

Innledning... 2 1 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE... 4 1.1 Antall elever... 4 1.2 Barnetallsutvikling... 4 1.3 Lærertetthet... 5 1.4 Foreldrenes utdanningsnivå og støtte hjemmefra... 6 1.5 Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning.... 6 1.6 Spesialundervisning - utvikling i Hitraskolen skoleåret 2006 2017... 8 1.7 Flerspråklige elever... 8 2 LÆRINGSMILJØ... 9 2.1 Motivasjon... 12 2.2 Mobbing... 14 2.3 Vurdering for læring... 15 2.4 Arbeidsro og mestring... 17 2.5 Støtte fra lærerne og faglige utfordringer... 19 2.6 Trivsel og motivasjon... 21 Praksisbilde, praktisk matte... 25 Oddetall gir ett hopp og partall gir to2.7 Elevdemokrati og medvirkning... 25 2.8 Digitalisering i skolen... 27 3 RESULTATER... 29 3.1. Læringsresultater i norsk... 29 3.1.1 Kartleggingsprøver i lesing... 29 3.1.3. Nasjonale prøver i lesing... 30 3.1.4. Nasjonale prøver lesing 5. trinn... 31 3.1.5. Nasjonale prøver lesing 8. trinn... 31 3.1.6. Nasjonale prøver lesing, 9. trinn... 31 3.1.7. Standpunkt og eksamen i norsk... 32 3.1.8. Avvik standpunkt - eksamen i norsk... 32 3.2. Læringsresultater i matematikk... 33 3.2.1. Kartleggingsprøver i regning... 34 3.2.2. Kartleggingsprøver regning, 1-3. trinn... 34 3.2.3. Nasjonale prøver i regning... 34 3.2.4. Nasjonale prøver regning, 5. trinn... 35 3.2.5. Nasjonale prøver regning, 8. trinn... 35 3.2.6. Nasjonale prøver regning 9. trinn... 35 3.2.7. Eksamen og standpunkt matematikk... 35 3.2.8. Avvik standpunkt - eksamen matematikk... 35 3.3. Læringsresultater i engelsk... 37 3.3.1. Kartleggingsprøver 1-3. trinn - Engelsk... 37 3.3.2. Nasjonale prøver i engelsk... 37 3.2.3. Nasjonale prøver Engelsk, 5. trinn... 38 3.3.4. Nasjonale prøver i Engelsk, 8. trinn... 38 3.3.5. Nasjonale prøver Engelsk, 9. trinn... 38 3.3.6. Eksamen og standpunktkarakterer i engelsk... 38 3.3.7. Avvik standpunkt - eksamen engelsk... 39 3.4. Grunnskolepoeng... 39 3.5. Gjennomføring videregående skole... 41 4 SYSTEM FOR KVALITETSVURDERING OG SKOLEUTVIKLING... 42 5 OPPSUMMERING OG VURDERING... 43 TILTAK FOR 2018... 43 3 161

1 Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: Tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) Lærertetthet (lærertetthet 1.-7 trinn, lærertetthet 8.-10.trinn) 1.1 Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registret ved grunnskolene pr 1.oktober 2017. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. 1.2 Barnetallsutvikling Skoleåret 2017-18 8. - 10. klasse 5. - 7. klasse 2. - 4. klasse Sum elever Skolekrets/trinn 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2017 2016 2015 Fillan 46 58 47 19 25 15 22 18 13 14 277 294 301 Strand 10 6 17 6 7 8 15 69 68 72 Barman 12 12 9 10 6 7 6 62 66 71 Knarrlagsund 6 11 4 9 7 11 9 57 55 52 Kvenvær 3 1 6 2 12 10 6 Sum 46 58 47 47 54 45 50 39 45 46 477 493 502 Utvikling i årene som kommer Krets / År Født 2012 Født -13 Født -14 Født -15 Født -16 Født -17 pr 1.8 Fillan 19 15 23 19 17 12 Strand 12 12 11 17 8 3 Barman 10 10 10 9 15 2 Knarrlagsund 0 4 9 5 8 3 Kvenvær 3 2 3 2 4 4 Uten til/fraflytting 44 43 56 52 52 24 Fremskriving til skoleåret 2022-23 Skoleåret 2012-23 8. - 10. klasse 5. - 7. klasse 1. - 4. klasse Sum elever Skolekrets / Trinn 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 2022 Fillan 45 50 39 19 16 22 15 23 15 17 261 Strand 0 0 0 8 15 12 12 11 15 8 81 Barman 0 0 0 7 6 10 10 12 7 15 67 Knarrlagsund 0 0 0 11 9 0 4 9 6 8 47 Kvenvær 0 0 0 0 0 0 2 3 1 4 10 SUM 45 50 39 45 46 44 43 58 44 52 466 Født 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 4 162

Refleksjon og vurdering Skoleåret 2016/2017 hadde Hitra 478 elever. De tre siste skoleårene har Hitra hatt en elevtallsnedgang på ca 24 elever, noe som i hovedsak skyldes nedleggelse av det statlige asylmottaket høsten 2016. For årene som kommer ser det ut som om barnetallet på Hitra er rimelig stabilt fram mot 2022. Statistisk sentralbyrå (SSB) sine befolkningsframskrivinger for årene 2020-2030, viser en økning i antall barn og unge mellom 0-19 år, mens den vil minke fra 2030 2040. Tendensene vi ser i utvikling de nærmest fire, fem årene vil i følge SSB-tallene endre seg, noe vi må ta høyde for i vårt langsiktige arbeidet og ikke minst i forbindelse med revidering av Skolebruksplanen i 2018. 1.3 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.-7.trinn og på 8-10. trinn på skolenivå de siste fem årene. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet Hitra 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Årsverk for undervisningspersonale 56,3 54,0 53,4 50,2 61,4 - Nasjonalt 2016/17 Lærertetthet 1.-7. trinn (Elev pr lærer) 10,5 10,5 10,5 10,4 9,4 13,2 Lærertetthet 8.-10. trinn (Elev pr lærer) 14,1 17,0 16,4 18,8 14,4 14,0 Lærertetthet i ordinær undervisning 14,8 17,2 16,4 16,4 13,3 16,8 Refleksjon og vurdering Antall elever pr lærer på 1.-7.trinn på Hitra ligger under landsgjennomsnittet og har gått ned det siste året og ligger nå på 9,4 elever pr lærer. Dette skyldes i hovedsak desentralisert skolestruktur, økte statlige ressurser til tidlig innsats på 1. 4. trinn og omdisponerte midler til tidlig innsats på egen enhet. Hitra kommune har som vi ser betydelig færre elever pr lærer enn landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning for 8.-10.trinn har gått ned fra 18,8 elever pr lærer skoleåret 2015-16, til 14,4 elever pr lærer i 2016-17 og ligger nå på nasjonalt nivå. Dette skyldes deling på 10.trinn, ekstra deling i mat- og helse på 9. trinn og deling i valgfag på grunn av store grupper. 5 163

1.4 Foreldrenes utdanningsnivå og støtte hjemmefra Foreldrenes utdanningsnivå 2012-13 2013-15 2013-14 2015-16 2016-17 2017-18 Hitra 8,21 5,85 10,38 11,39 5,51 5,51 Sør-Trøndelag 21,12 22,44 23,68 24,54 25,28 25,28 Støtte hjemmefra 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Nasjonalt 2016-17 Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen 4,2 4,1 4,3 4,4 4,4 Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme 4,2 3,9 4,2 4,1 4,4 Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet 4,2 3,7 3,9 4,5 4,4 Refleksjon og vurdering Foreldrenes utdanningsnivå er betydelig lavere i Hitra enn Sør Trøndelag og har gått ned de siste to årene i forhold til nivået i 2013-2016. Derimot ser vi at foreldrene på Hitra viser stor interesse for skolen, bidrar i skolearbeidet og oppmundtrer sine barn til skolearbeid, noe som har stor betydning for elevenes læring og utvikling på skolen. Det er i en rekke nasjonale og internasjonale studier påvist at foreldrenes samarbeid med skolen samt deltagelse og involvering i egne barns skolegang har positiv betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner og situasjonen i skolen. I 2007 var Essunga blant Sveriges fem dårligste kommuner på både nasjonale prøver og andel elever klarert for gymnasiet (grunnskolepoeng), mens de i 2010 var blant Sveriges tre beste kommuner og de har opprettholdt denne posisjonen i årene etter dette (Persson&Persson, 2013). Dette kan forklares på mange måter, og det er et resultat av en systematisk og målrettet innsats, men et av de områdene det ble satset spesielt på var foreldreinvolvering i skolen og i egne barns skolegang. Foreldrene uttrykker i intervjuer i ettertid at skolen har åpnet seg for foreldrene samtidig som skolen også har stilt krav til foreldrene og gitt de kunnskap om hvordan de kan støtte og hjelpe egne barn. Dette betraktes som en avgjørende faktor for de resultatene som er oppnådd i kommunen. Et annet eksempel på svært gode resultater finner vi i Ontarioregionen i Canada. Det som mest kjennetegner Ontarioregionen er at de har løftet elevene sine faglig kunnkaper og ferdigheter i grunnskolen i påfallende stor grad i løpet av en tiårsperiode. Samtidig har andelen elever som kommer gjennom det vi kan betrakte som videregående opplæring, økt med 15% i denne perioden fra 68% til 83%. Det er ingen tvil om at skolesystemet har løftet seg fra å være middelmådig til å bli i toppklasse i verden (Nordahl mfl. 2013). Alle elevgrupper i denne store regionen i Canada har fått bedre læringsutbytte i skolen, også barn av foreldre med lavt utdanningsnivå. Involvering av foreldre og allmennheten i skolen har vært et viktig bidrag i utviklingen som har skjedd i Ontario (Levin, 2008). Skoler og foreldre blir sett på som partnere i en felles oppgave; å realisere potensialet for læring hos alle barn. De voksnes forventnnger og tro på at barn kan, har stor betydning. Foreldre skal være velkomne på skolen, vise engasjement for skole og egne barns skolegang og ikke minst bli respektert og verdsatt av lærere og skoleledere (Fullan 2014). Dette er kunnskap og læring vi tar med i eget utviklingsarbeid i Hitraskolen. Skolene skal fra høsten 2017 gjennomføre foreldreundersøkelsene hvert år, og legge til rette slik at foreldrene svarer på undersøkelsen i forbindlese med utviklingssamtalene på skolen. 1.5 Forholdet mellom tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning. Opplæringslovens 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats slår fast at kommunen skal sørge for at opplæringen i norsk eller samisk og matematikk på 1.til 4.trinn innebærer særlig høy lærertetthet. Opplæringen skal spesielt rettes mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Hitra kommune har etablert et system for tidlig innsats gjennom arbeidsløypa, i tråd med statens intensjoner. Målsettingen med arbeidsløypa er at så mange barn som mulig skal kunne motta den hjelpen de har behov for innenfor skolens ordinære system. «Alle barn skal bli vinnere i sitt eget liv etter sine forutsetninger.» 6 164

Begrepet tilpasset opplæring favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Skolens evne til å gi elevene opplæring som ivaretar deres faglige og sosiale utvikling innenfor rammen av ordinær opplæring, er med på å avgjøre behovet for spesialundervisning. Spesialundervisning er også tilpasset opplæring, men ikke all tilpasset opplæring er spesialundervisning. Spesialundervisning skal ivareta mulighetene elevene har til å nå realistiske mål, dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor melder eleven til PP-tjenesten. Skolen må kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen, innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er presisert i opplæringsloven 5-4. Oppdages vanskene tidlig, kan varigheten av tiltakene og konsekvensene begrenses. Elevens vansker kan ha årsak i individuelle forhold, forhold i læringsmiljøet og/eller mangelfull tilrettelagt opplæring. For å oppleve økt læringsutbytte, er elevene avhengig av å være del av et læringsmiljø som tar hensyn til variasjoner i evner og forutsetninger. Dette inkluderer også elever som har vansker knyttet til språk, ferdigheter og atferd. Samarbeid med foreldre, et godt læringsmiljø og en undervisningspraksis som tar hensyn til at elevene lærer på ulike måter og i ulikt tempo, kan forebygge og avhjelpe eventuelle vansker når de oppstår. Etablering av et godt læringsmiljø er avhengig av lærertetthet, lærernes kompetanse, pedagogiske praksis og ledelse ved den enkelte skole. Skolene på Hitra har jobbet systematisk og målrettet med å gjøre den ordinære opplæringen mer praktisk, variert og tilpasset den enkelte elev. Dette er et arbeid som videreutvikles i nært samarbeid med PP-tjenesten. PP-tjenesten har fokus på tilrettelegging av læringsmiljøet innenfor et større mangfold i et inkluderende læringsfellesskap, i den ordinære opplæringen. Opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. PP-tjenesten har ansvar for å utarbeide en sakkyndig vurdering. Denne skal blant annet ta standpunkt til realistiske opplæringsmål for eleven, hva som er eleven sitt utbytte av den ordinære opplæringen og innholdet i et forsvarlig opplæringstilbud. Praksisbilde 6. klasse har brannslokkingstrening med brannsjefen. Opplegget de var inviterte til heter Forebyggende seilas og er i regi av Redningsskøyta 7 165

1.6 Spesialundervisning - utvikling i Hitraskolen skoleåret 2006 2017 80 Utvikling av antall enkeltvedtak i grunnskolen 70 60 50 40 30 20 10 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Spesialundervisning 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2017-18 Hitra 13,9 % 13,3 % 12,0 % 11,3 % 12,2 % Landet 8,3 % 8,1 % 7,9 % 7,8 % - Tallene for landet for 2017 får vi ikke før GSI-rapporteringen er avsluttet i desember. 1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn Refleksjon og vurdering Til tross for at skolene på Hitra i nært samarbeid med PP-tjenesten og over år har hatt en målsetting om å tilpasse den ordinære opplæringen til flere elever, uten å be om sakkyndig vurdering, ser vi at vi ikke har lyktes. Etablering av arbeidsløypa har vært vellykket og det er mye som tyder på at den blir etterlevd og opplevd som hensiktsmessig og til god hjelp i arbeidet. Likevel har skolene i ulik grad lyktes med å ta det «store grepet» i samarbeid med PP-tjenesten. Kommunalsjefen har ambisjon om at Hitra kommune om to år skal ligge på eller under landsgjennomsnittet når det gjelder antall elever med enkeltvedtak. Det betyr at arbeidet må intensiveres og kommunalsjefen i samarbeid med den enkelte rektor og leder for PP-tjenesten gjennomgår rutinene og tydeliggjør rektors rolle, samtidig som det legges opp til erfaringsdeling og læring av «best praksis». Arbeidet starter umiddelbart. På oversikten ser vi at det er ungdomstrinnet som har gått opp på omfang det siste året, men vi ser også at det må jobbes på mellomtrinnet med økt grad av tilpasning innenfor det ordinære opplæringstidlbudet. 1.7 Flerspråklige elever Hitra kommune er en kommune med relativt mange elever fra andre land. Kommunen har en høyere andel av utenlandske statsborgere enn landsgjennomsnittet. Andel flerspråklige barn i aldersgruppen 0-6 år er ca 44 barn (21,8 %) av 201barn. I skolene er det pr. 1.10.2017 totalt 21 elever der begge foreldre er av utenlandsk opprinnelse. Det er 9 språk i tillegg til norsk. Hitra kommune har system for opplæring av flerspråklige elever, dette systemet evalueres i løpet av 2018. 8 166

2 Læringsmiljø Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Skolen er to verdenener, undervisningsverdenen og elevverdenen. Begge deler må fungere om elevene skal få gode resultater, sier Thomaas Nordahl. Nordahl sier følgende om læringsmiljøet: At læringsmiljøet er helt avgjørende for om elvene lærere på skolen, er de fleste skoleforskere enige om. En av verdens mest kjente skoleforskere, newzealenderen John Hattie, er en varm talsmann for at vi må konsentrere oss mer om ulike faktorer i læringsmiljøet. Godt læringsmiljø er ikke noe kommunepolitikerne kan bevilge over skolebudsjettet,sier Nordahl. Det er noe elever, foreldre, lærere, skolemndigheter og politikere skaper sammen, mener han. Det handler om miljøet i klassen. Om forholdet mellom elevene. Om relasjonen lærer- elev. Om klasseledelse. Om foreldre som bryr seg. Om skolens ledelse. Om hvordan det ser ut på skolen. Thomas Nordahl trekker fram om åtte punkter om en elev skal ha et godt læringsmiljø rundet seg. Dette er områder skolene på Hitra legger til grunn i oppfølgingen etter resulatene i Tilstandsrapporten. Som en del av arbeidet med å utvikle elevenes opplæringstilbud, er skolene pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn hvert år. I Hitraskolen har vi valgt å gjennomføre undersøkelsen også på 5, 6, 8 og 9.trinn i tillegg. Resultatene fra Elevundersøkelsen brukes aktivt av administrasjon og lærere ved den enkelte skole, for å vurdere elevenes opplæringstilbud. Dette i tråd med Hitraskolenes Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing på skolen. I disse undersøkelsene vil avvik på under 0,3 ikke ha signifikant betydning. Høy verdi betyr positivt resultat for alle indeksene unntatt mobbing. Når det gjelder mobbing, betyr lav verdi liten forekomst av mobbing. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser fra elevundersøkelsen obligatoriske: Arbeidsro Støtte fra lærer Støtte hjemmefra Vurdering for læring Læringskultur Motivasjon Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd krenkelse 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Praksisfortelling/historie fra Sjølivsuka - Strand oppvekstsenter Lære om og oppleve kystkultur. Gjøre erfaringer i nærmiljøet vårt. Lære om og kunne bidra til bærekraftig matproduksjon Båtvett Ro-orientering med poster i havna Fisking, dra ruser, kveitevad, line og garn Matauk Filetering Lage fiskeleksikon Lage fiskesuppe, fiskefarse, fiskekaker Steke laks i kokegrop Diverse Lage saltvannsakvarium Fotografering Lerøy-besøk Kahoot 9 167

På de to neste sidene vises resultatene av elevundersøkelsen som ble tatt høsten 2016 i sin helhet. Resultatene vises sammenslått for både gutter og jenter. Først kommer resulatet for 7.trinn. Oversikten viser stor framgang for elevene på 7.trinn og noe mindre framgang på 10.trinn. Dette er en gledelig utvikling i Hitraskolen, som viser at det virker med et systematisk og målretta arbeid med læringsmilljøet. 10 168

169 11

Hva fører til gode resultater? Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Lærerens relasjonelle kompetanse er avgjørende for å få til dette. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene, tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og blir aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. På bakgrunn av en analyse av data fra Elevundersøkelsen, samt data fra VIGO (Rapporteringsverktøy for videregående opplæring), kan sammenhengen presenteres på følgende måte: Fig: Hva fører til gode resultater, hentet fra Conexus Insight? God vurderingspraksis og tydelig klasseledelse bidrar til høyere motivasjon og innsats, noe som igjen bidrar til at elevene mestrer mer. Slik øker sannsynligheten for økte faglige resultater og at flere fullfører og består videregående opplæring. Praksisbilde- livredning i godt samspill 12 170

2.1 Motivasjon Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag Hitra kommune Gul+ 3,83 Gul- 3,79 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Mange elever i ditt utvalg viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Noen elever i ditt utvalg viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Nasjonalt viser tallene at elevenes motivasjon for skolearbeid faller for hvert år, og særlig i løpet av ungdomsskolen. Det samme gjelder elevenes opplevelse av om de synes det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Elevenes opplevelse av støtte fra lærerne faller også, men nivået er fortsatt ganske høyt gjennom ungdomsskolen. Derimot melder eleven om lavere opplevelse av involvering i vurderingsarbeidet. Motivasjon 7. trinn Hitra 2013-14 Hitra 2014-15 Hitra 2015-16 Hitra 2016-17 Nasjonalt nivå 2016-17 Er du interessert i å lære på skolen? 4,2 3,7 4,2 4,3 4,2 Hvor godt liker du skolearbeid? 3,5 3,3 3,6 3,7 3,7 Jeg gleder meg til å gå på skolen 3,7 3,2 3,7 4,1 4,0 Motivasjon 10. trinn Hitra 2013-14 Hitra 2014-15 Hitra 2015-16 Hitra 2016-17 Nasjonalt nivå 2016-17 Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 3,9 3,9 4,0 4,0 Hvor godt liker du skolearbeid? 3,3 3,2 3,1 3,3 3,2 Jeg gleder meg til å gå på skolen 3,6 3,4 3,1 3,6 3,4 Refleksjon og vurdering Elevene på 7.trinn ligger noe høyere enn nasjonalt nivå når det gjelder interesse for læring og glede ved å gå på skolen. De ligger på nasjonalt nivå når det gjelder det å like skolearbeid. Elevene på 10.trinn ligger på nasjonalt nivå når det gjelder interesse for å lære på skolen og litt over nasjonalt nivå i forhold til hvor godt de liker skolearbeid. Her har de likevel en dårlig skår. Elevene på 10.trinn har godt opp fra en skår på 3,1 til 3,6 det siste året når det gjelder gleden ved å gå på skolen. Elevenes motivasjon til skolegang er veldig god på 7.trinn bortsett fra å jobbe med skolearbeid, hvor de skårer 3,7. 10.trinn skårer på og over nasjonalt nivå når det gjelder motivasjon. Det kan se ut som at skolens systematiske arbeid med læringsmiljøet har gitt resultater. Hvordan skal vi få elevene til å like skolearbeidet? Det blir interessant å høre hva de selv foreslår som forbedringstiltak. 13 171

2.2 Mobbing Barn som opplever manglende tilhørighet og trivsel på skolen, og som opplever å bli krenket eller mobbet, er i risiko for å utvikle langvarige psykiske helseplager og har også høyere forekomst av somatiske plager. Nyere forskning viser også at barn som blir betegnet som «mobbere», står i like stor fare for å utvikle de samme helseplagene. Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. En forutsetning for å kunne skape et godt miljø er planmessig forebyggende arbeid. Djupedalutvalgets innstilling «Å høre til» konkluderer med at det er en utfordring at det ved noen skoler er slik at man ikke vil innrømme eller se at elever blir mobbet. En annen utfordring er skoler som tror at mobbing er et problem som ikke kan løses. Utvalget mener det er nødvendig å sette inn tiltak for en god skolekultur som understreker voksnes ansvar og tydeliggjør nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Analyser av elevundersøkelsen viser at skoler som strever mye med mobbing har lavere læringsresultater. Høsten 2016 er spørsmålene om mobbing revidert. Derfor har vi ikke lenger historikk, men spørsmålene er ifølge utdanningsdirektoratet så mye bedre egnet til å analysere mobbing at det er verdt kostnaden i tapt historikk. Krenkelser Krenkelser handler om å bli holdt utenfor, bli spredt løgner om, bli truet, opplever slag, spark eller holdt fast samt negative kommentarer på utseende. Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 4,65 Hitra kommune 4,53 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn <5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Hva betyr endringene for årets resultater? Utdanningsdirektoratet antar at mobbeandelen kommer til å øke noe fordi hendelsene som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, nå inngår i spørsmålet om mobbing. I tillegg er det etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing. Det kan også føre til noe mer rapportert mobbing. Ulempen med å endre Elevundersøkelsen er at vi ikke direkte kan sammenlikne høstens resultater om mobbing med tidligere år. Utdanningsdirektoratet mener likevel at argumentene for å endre undersøkelsen veier tyngre enn hensynet til brudd i statistiske tidsserier på nasjonalt nivå. Målet er, og har alltid vært, at Elevundersøkelsen skal gi et riktigst mulig bilde av hvordan elevene har det. Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 69,82 % 21,45 % 4,00 % 1,82 % 2,91 % 4,53 Snitt Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken 256 93,09 % 13 4,73 % - - - - 0 0,00 % 4,91 Snitt Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2 eller 3 ganger i måneden Omtrent 1 gang i uken Flere ganger i uken Snitt 228 41 - - 0 4,82 De rutene der det er prikket, er det minimum en elev som har krysset av, men utvalget er for lite til å bli offentliggjort. Der det står 0 i ruten er det ingen som har krysset. 14 172

I tillegg til den sammenslåtte visningen for Hitraskolen ser vi forskjell mellom 7. trinn og 10. trinn Hitra 7. trinn 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? 1,5 1,3 1,5 1,1 Hitra kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Mobbet av andre elever på skolen, Alle eierformer, Trinn 7, Begge kjønn Hitra 10. trinn 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? 1,2 1,3 1,1 1,4 Hitra kommune, Grunnskole, Elevundersøkelsen, Mobbet av andre elever på skolen, Alle eierformer, Trinn 10, Begge kjønn Refleksjon og vurdering 69,82% av elevene på Hitra sier de ikke har opplevd mobbing i det hele tatt, mens 21,45 har opplevd mobbing en sjelden gang. Det er 2,91 % som melder at de blir mobbet av andre elever flere ganger i uken, og det er disse elevene skolene må avdekke hvem er og følge opp på en særskilt måte. På Hitra har vi en nedgang av elever som blir mobbet på 7.trinn mens flere på 10.trinn melder om mobbing i 2016. Skolene har en stor oppgave i å jobbe systematisk og målrettet med Ny 9A og iverksette og følge opp nye rutiner for å avdekke og hindre mobbing. 9A-2 gir elevene rett til et trygt og godt skolemiljø og 9A-3 stiller krav til skolene om nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Her viser loverket til rektors særskilte ansvar for at skolen arbeider kontinuerlig og systematisk for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene. Videre arbeid: Skolene på Hitra har utviklet et system for oppfølging av Ny 9.A i tråd med kravene i opplæringsloven og vil følge de nye rutiner tett på. I tillegg har dataprogrammet Conexus Insight en prosess som kan benyttes i arbeidet med forebygging av mobbing. Spørsmålene fra denne prosessen legger vi til grunn i det videre arbeid med forebygging av mobbing og krenking i Hitraskolen: 1. Forekommer det mobbing på vår skole? I så fall: Hva slags mobbing opplever elevene ved vår skole? 2. Er det forskjeller i hvordan gutter og jenter opplever mobbing i skolehverdagen? 3. Hvordan reagerer du som lærer på mobbing i din klasse? 4. Hvilke elever får din oppmerksomhet, og på hvilke måter? 2.3 Vurdering for læring Vurdering kjennetegnes av to hovedformål. Tradisjonelt har man skilt mellom formativ og summativ vurdering. I følge John Hatti har formativ vurderinger en effektstørrelse på hele 0,9, som betyr at dette er noe av det viktigste lærerne kan gjøre for å heve elevenes prestasjoner (Hatti 2009). Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonene. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. (Kilde: Utdanningsdirektoratet) Fig: Unpacking formative assessment, Dylan Williams 15 173

Elevenes syn på støtte fra lærerne, utdrag fra Insight, her skilles ikke mellom 7. og 10. trinn Utvalg (16- Snitt Grenseverdier Beskrivelse 17) Sør- Trøndelag Hitra kommune 3,85 1,0<= Rød<3,5 3,5<= Gul- <3,7 3,7<= Gul+ <3,9 3,9<=Grønn<5,1 3,84 Mange elever i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene, men det finnes en liten gruppe elever som ikke mener dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Mange elever i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene, men det finnes en liten gruppe elever som ikke mener dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Vurdering for læring utdrag fra skoleporten Hitra kommune Trinn 7 Trinn 10 Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? 4,6 3,6 Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes? 4,3 3,7 Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? 4,6 3,5 Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? 4,2 3,5 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? 4,1 3,3 Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? 3,8 2,6 Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? 3,3 2,3 Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget 4,1 2,9 Refleksjon og vurdering Alle elever har rett til vurdering, både sluttvurdering og underveisvurdering. Et viktig prinsipp i vurderingen er at det skal være kjent for eleven hvilke mål det skal vurderes opp mot og hva som vil bli vektlagt i vurderingen. Vi vet at vurdering har stor innflytelse på elevens læring. En god vurderingspraksis motiverer og har læring som mål. På Hitra skal alle skoler delta i Udir sin satsing på Vurdering for læring fra høsten 2017, som er et praksisnært kompetanseprogram i samarbeid med andre kommuner og skoler. Det betyr at Hitraskolen legger opp til et systematisk og målrettet arbeid i felleskap for å jobbe med kontinuerlig forbedring av egen vurderingspraksis. Skolene på Hitra har jobbet over flere år med vurdering i tråd med intensjonene i Vurderingsforskriften, noe som legger et godt grunnlag for en mer samordnet innsats. 7.trinn har en bedre skår på vurderingsområdet enn 10.trinn. Elevene på 7.trinn er godt fornøyd med lærernes forklaring og tilbakemelding på de fleste indikatorene. Spesielt fornøyd er de med at lærerene forklarer hva som er målene i de ulike fagene, slik at de blir forstått. Elevene på 7.trinn er mindre fornøyd med egen deltaktighet både når det gjelder å vurdere eget arbeid og når det gjelder hva det skal legges vekt på i vurderingsarbeidet. 10.trinn er mindre fornøyd med egen involvering i vurderingsarbeidet, spesielt når det gjelder mangel på tilbakemelding fra lærerne, hjelp til å tenke gjennom hvordan den enkelte skal utvikle seg i faget og inflytesle på hva som skal vurderes. Med bakgrunn i elevenes vurderinger og arbeidet med Vurdering for læring, har skolelederne på Hitra ambisjoner om en enda høyere tilfredshet blant elevene ved neste års målinger. 16 174

2.4 Arbeidsro og mestring Atferd i klasserommet og lærernes tydelighet har høye effektstørrelser (Hattie, 2009) Tilstrekkelig arbeidsro og klare regler er viktige forutsetninger for at alle elever skal kunne ha gode læringsbetingelser. Thomas Nordahl omtaler seks områder som særlig viktige innen klasseledelse: a. Struktur i undervisningen b. Forutsigbarhet i undervisningen c. Kollektive instruksjoner/beskjeder d. Kontroll og oversikt over elevenes aktiviteter e. Forutsigbar håndtering av regler f. Håndtering av konflikter Arbeidsro Utdrag fra Conexus Insight, her skilles ikke mellom 7. og 10. trinn Utvalg (16-17) Snitt Grense-verdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 3,49 Hitra kommune 3,63 1,0 <= Rød < 3,5 3,5 <= Gul- < 3,7 3,7 <= Gul+ < 3,9 3,9 <= Grønn<5,1 Det finnes elever i ditt utvalg som sier at det er god arbeidsro i timene, men en bør stille spørsmål med om det er for mange elever i ditt utvalg som ikke synes det er arbeidsro. Noen elever i ditt utvalg sier at det er god arbeidsro i timene, men det finnes en gruppe elever som ikke synes det er arbeidsro. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Mestring Utvalg (16-17) Snitt Grense- verdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 4,00 Hitra kommune 3,88 1,0<= Rød <3,6 3,6<= Gul- <3,8 3,8<= Gul+ <4,0 4,0<= Grønn<5,1 Elevene i ditt utvalg mestrer stort sett leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Mange elever i ditt utvalg mestrer leksene og oppgavene som de skal gjøre på egen hånd uten å be om hjelp, og de forstår det som læreren gjennomgår og forklarer. Det finnes en liten gruppe elever som ikke mestrer dette. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Videre er det viktig at lærerne har en tydelig struktur i undervisningsforløpet klart formulerte mål og forventninger til alle elever tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Lærerne skal gi elevene konstruktive tilbakemeldinger på deres faglige og sosiale utvikling og legge til rette for elevmedvirkning i læringsarbeidet. Opplever elevene både arbeidsro og mestring? Her ser du hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell, som består av forholdet mellom arbeidsro og mestring. Aksen som viser arbeidsro består av variabel Arbeidsro, mens aksen som viser mestring består av variabel Mestring 17 175

Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? Refleksjon og vurdering Et trygt og godt læringsmiljø der læreren er en tydelig leder er grunnlaget for trivsel og læring i skolen. Selv om ca 45 % av elevene er godt fornøyd med både arbdeidsro og mestring, er det slik at ca 15 % av elevene i Hitraskolen opplever lav grad av mestring og arbeidsro. Ca 30 % av elevene opplever at de ikke mestrer og ca 35 % av elevene opplever at det ikke er god nok arbeidsro i klassen. Har vi elever i denne gruppen som er urolige fordi de ikke opplever mestring? Dette er noe som bekymrer skoleledelsen på Hitra, og det er en situasjom lederne tar tak i umiddelbart. Hver skole utarbeider tiltak for hvordan de jobber med forbedring av arbeidsmiljøet for elevene spesielt når det gjelder arbeidsro. Kommunalsjefen legger opp til løpende erfaringsdeling og tilbakemelding på iverksatte tiltak. 18 176

2.5 Støtte fra lærerne og faglige utfordringer Jeg, læreren, kan min matte og norsk, men jeg vet at for å få deg med, må jeg bry meg om deg. Du som lærte deg å gå, snakke, leke, kanskje sykle, spille fotball, gå på ski og mye annet før du begynte på skolen, deg skal jeg se, hjelpe, støtte slik at du fortsatt lærer deg mye av det du trenger for å bli et gagns og godt menneske. Sammen skal vi, du og jeg, gå i lære, hver skoletime, hver skoledag. Slik håper jeg at du opplever at skolen er til for deg i ditt liv, og at det ikke er du - med ditt liv - som er til for skolen. Andreas Stien-Leenderts, lærer og forfatter av innlegget «Det letes etter skolens kvalitet på feil sted». Dagbladet 12.05.15 Relasjonen mellom lærer og elev har ifølge Hattie stor betydning og er også en viktig brikke som må være på plass for at forholdene for læring skal være optimale (Hattie, 2009). Støtte fra lærer sett i sammenheng med faglig utfordring Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 4,29 Hitra kommune 4,24 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem. Faglig utfordring Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 4,11 1,0 <= Rød < 3,9 3,9 <= Gul- < 4,1 4,1 <= Gul+ < 4,3 4,3 <= Grønn < 5,1 Hitra kommune 4,15 Mange elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Mange elever i ditt utvalg mener at de får nok utfordringer på skolen, men det finnes en liten gruppe elever som ikke synes de får nok utfordringer i alle fag. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Analyse av sammenhenger Her ser du hvordan svarfordelingen for elevene plasseres i en firefeltstabell, som består av forholdet mellom krav og støtte. Aksen som viser krav består av variabel 1.4. Faglig utfordring, mens aksen som viser grad av støtte består av variabel 3.1. Støtte fra lærerne. Skolen møter et stadig større mangfold av elever og foresatte. Alle elever og lærlinger har krav på tilpasset og differensiert opplæring ut fra deres egne forutsetninger og behov. En skole basert på likeverd forutsetter at alle elever og lærlinger får de samme muligheter til å utvikle seg. Kilde: Kunnskapsløftet. Analysen nedenfor kan derfor hjelpe oss til å stille spørsmål om hvorvidt elevene opplever tilpasset opplæring. Noen ganger kan de faglige utfordringene bli for store, mens støtten er for lav, og omvendt: enkelte elever kan oppleve å få mye støtte, men for få faglige utfordringer. Ved å koble de to datakildene ovenfor kan vi fremstille data i følgende dialogkart: 19 177

Mye støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både får mye støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad opplever at opplæringen er tilpasset deres læreforutsetninger. Mindre støtte fra lærerne, nok faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mindre støtte fra lærerne, men nok faglige utfordringer i de ulike fagene. Vi forventer at elever med denne svarprofilen i større grad kan oppleve at kravene blir for store, sett opp mot den støtten de får. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de får middels støtte og noen faglige utfordringer. Mye støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de får mye støtte fra lærerne, men færre faglige utfordringer i de ulike fagene. Elever med denne svarprofilen opplever mye støtte, men kanskje for få krav? Mindre støtte fra lærerne, færre faglige utfordringer I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at de verken får spesielt mye støtte fra lærerne, eller faglige utfordringer. Elever med denne svarprofilen føler seg kanskje oversett? Refleksjon og vurdering Elevene sier at de har lærere som gir god støtte og hjelp i skolearbeidet. Men noen elever sier at de ikke får nok utfordringer i alle fag. Har vi for lave forventinger til de av elevene som svarer «vet ikke» (19,9 %). Det kan se ut som at det er elever som har et større potensialet for læring enn det de får vist på skolen. Kanskje bør skolen øke forventingene og ha større ambisjoner på vegne av elevene? Det er tankevekkende at over 30 % av elevene i Hitraskolen ikke opplever å ha nok utfordringer i de ulike fagene. Selv om 43,44 % opplever at de har god støtte fra lærerne og nok faglige utfordringer, er dette et område som får høy prioritet på skolene framover. Kommunalsjefen følger opp med erfaringsdeling og tilbakemelding i forhold til iverksatte tiltak. 20 178

2.6 Trivsel og motivasjon Praksisfortelling/historie fra Strand oppvekstsenter MED TRIVSELSPROGRAMMET LEGGER MOBBEFRIE TRIVSELSLEDERE FRA 4.-7. TRINN TIL RETTE FOR ØKT AKTIVITET I STOREFRIMINUTTENE. Trivselslederne får opplæring på leke- og aktivitetskurs i regi av Trivselsprogrammet. Her gjennomgås et variert utvalg leker og aktiviteter. Trivselslederne får tips om hvordan de skal lede aktivitet, og et foredrag om det å være inkluderende, vennlig og respektfull. I storefriminuttet bærer trivselsledere ut utstyr til områder som er avsatt til ulike aktiviteter og leker. Med synlige trivselsledervester eller kapteinsbind setter de i gang leken, og passer på at alle som vil, får være med. Trivselslederne leder leken, men de er også med og leker selv. De passer på at alle følger reglene, og er greie med hverandre. De evaluerer aktivitetene og lekene på jevnlige møter. Nettverket får to årlige lekekurs for trivselslederne, jevnlige nettverksmøter, trivselsseminar, aktivitetskurs for gymlærere, ansvarlige for fysisk aktivitetstime, SFO-ansatte og TLansvarlige. Trivselsprogrammets mål er å: Gi økt trivsel Gi økt og mer variert aktivitet i friminuttene Gi økt og mer variert aktivitet i undervisningen Bygge vennskap Forebygge konflikter og mobbing Gi inkluderende, vennlige og respektfulle elever 21 179

Analyse av sammenheng Den første PISA-undersøkelsen viste at norske 15-åringer hadde en relativt lav innsats og utholdenhet i et internasjonalt perspektiv, kombinert med at elevene ble stilt minst krav til av sine lærere når en sammenlignet med andre nordiske land. Samtidig viste det seg at det norske gjennomsnittet lå klart over gjennomsnittet for OECD-landene når det gjaldt trivsel på skolen. Dette ble i rapporten fra Differensieringsprosjektet ansett som et tegn på en ettergivenhetskultur i skolen, som bidrar til å senke kvalitetskravene (Dale/Wærness 2003). Analysen av sammenheng mellom trivsel og motivasjon nedenfor kan brukes til å stille spørsmål om hvorvidt det eksisterer en ettergivenhetskultur. Selv om mye har forandret seg i skolen siden den første PISA-undersøkelsen, er motivasjonsutfordringen fortsatt til stede (se f.eks Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter). Elevenes motivasjon har en tendens til å falle gjennom hele grunnskolen. Motivasjon sett i sammenheng med trivsel Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 3,83 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Hitra kommune 3,79 Mange elever i ditt utvalg viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Noen elever i ditt utvalg viser interesse for å lære, men det finnes en gruppe elever som mener de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioriterer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå. Trivsel Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag 4,31 Hitra kommune 4,19 1,0 <= Rød < 3,7 3,7 <= Gul- < 3,9 3,9 <= Gul+ < 4,1 4,1 <= Grønn < 5,1 Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Elevene i ditt utvalg sier de trives godt på skolen og at de har noen å være sammen med i friminuttene. Praksisfortelling/historie fra Knarrlagsund «Hverdagsmestring og hjelpsom medelev» Da det ringte inn sprang det en ivrig førsteklassegutt til garderoben, rask med å få av seg ytterklærne og skoene og stilte seg klar for morgenhilsing. Da førsteklassingen fikk øye på kontaktlæreren trippet han spent bort til henne og sa med stolthet i stemmen «du lærer, nu har æ lært mæ å knyt sløyf». Senere på dagen har klassen kroppsøving og etter dusjing samles elevene utenfor garderobene. Ei jente i førsteklassen kommer bort til læreren og spør om hun kan hjelpe henne med å knyte sløyfe på buksa si. Før læreren rekker å reagere sier en ivrig medelev «det kainn jo æ hjælp dæ me, for æ har nættopp lært mæ det». 22 180

Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. 23 181

Refleksjon og vurdering Mange elevene (46 %) sier de trives på skolen og at de har noen å være sammen med. Likevel ser vi at en del av elevene ikke trives. Det er en gruppe elever som mener at de ikke liker skolearbeidet spesielt godt, og som heller ikke prioritrer å bruke tid på skolearbeidet. Resultatet når det gjelder motivasjon er nærmere rødt nivå enn grønt i tilbakemeldingen fra elevene. Til sammen 40 % av elevene gir uttrykk for at de ikke er motivert for skolearbeidet. Det er viktig at skolene tar tak i tilbakemeldingene fra elevene og går «bak tallene» for å etablere gode forbedringstiltak ved den enkelte skole. Kommunalsjefen legger til rette for erfaringsdeling og læring av «best praksis» ved skolene på Hitra. Et målrettet arbeid med Vurdering for læring og etablering av Trivselsprogrammet på alle skolene i kommunen, er satsinger som skolelederne mener vil bidra til å øke trivselen totalt sett og for den enkelte elev spesielt. Gode relasjoner mellom elevene og mellom lærer og elev er også viktige områder å videreutvikle i denne sammenheng. Det er etablert 40 trivselselever ved barneskolene og 25 trivselselever på ungdomstrinnet i høst. Denne satsingen sammen med et svært godt arbeid med MOT på ungdomstrinnet og Det er mitt valg på barnetrinnet, bidrar til et større elevengasjement og større trivsel ved skolene. Praksisbilder Naturfagundervisning om planetsystemet Planetsystemet vi alle er en del av 24 182

Praksisfortelling/historie fra Fillan skole Ungt entreprenørskap, Fillan skole Elevene i 9. klasse er årlig med på en innovasjonscamp i regi av Ungt Entreprenørskap. Klassene blir delt inn i grupper og får en problemstilling hver som er utarbeidet i samarbeid med lokalt næringsliv. I år gikk problemstillingene på reiseliv og gjenvinning av avfall. To grupper fra hver klasse gikk videre til regionalfinalen som ble avholdt på Sistranda. Elevene hadde en hard konkurranse med elever fra en rekke kommuner i Sør-Trøndelag. Ungt entreprenørskap Gruppen besto av to gutter og ei jente. Konseptet var å finne på noe kreativt om det fremtidige kjøkkenet som skulle hjelpe med søppelsortering. Vi kom med mange ideer, men den ideen vi lagde best var å pante søppel. Vi lagde en video, og vant prisen for beste presentasjon i vår problemstilling. Premien var 1000 kroner som vi delte på hverandre, og at vi gikk videre til finalen. På finalen på Frøya, var det mange lag fra skoler i Sør-Trøndelag. Problemstillingene ble presentert av Marine Harvest, og vi fikk problemstilling 1, som var å gjøre noe for reiselivet på Hitra og Frøya med sjømatsnæring som aktør. Vi hadde litt problemer med å komme i gang, men etter noen ideer kom vi fram til at vi ville lage et femdagers cruise som går rundt Hitra. Å finne ut hvordan vi skulle presentere ideen var også en utfordring, men vi bestemte oss for å lage en video siden det var det som hadde hjulpet oss og vinne tidligere. En av elevene i gruppa dro tidligere fra Frøya så vi måtte klare oss selv. Presentasjonen gikk bra, selv om vi klarte å vise feil video. Da vinneren skulle kåres, trodde vi ikke det vi hørte da de sa at vi hadde vunnet, til tross for at vi viste feil video. Premien denne gangen var 1500 kroner som vi også delte på hele gruppen. Praksisbilde, praktisk matte Oddetall gir ett hopp og partall gir to 25 183

2.7 Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av hvorvidt det er mulig å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med og avgjøre klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende verdier, og at de deltar aktivt i samfunnslivet. For de fleste nordmenn er det første møte med valgsystemet når de velger tillitsvalgte i elevrådet for første gang. Ifølge opplæringsloven 11-2 skal det for hver grunnskole for årstrinnene 5-7 og 8-10 være et elevråd med representanter for elevene. Elevrådet skal blant annet jobbe med læringsmiljø, arbeidsforhold og velferdsinteressene til elevene. Selv om elevrådet består av elever fra 5. trinn og oppover, er det observatører fra 1. 4. trinn med i møtene. Utvalg (16-17) Snitt Grenseverdier Beskrivelse Sør-Trøndelag Hitra kommune 3,56 1,0<= Rød< 3,2 3,2<= Gul-< 3,4 3,4<= Gul+< 3,6 3,6<= Grønn<5,1 3,69 Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Mange elever i ditt utvalg opplever medvirkning, men det finnes en liten gruppe elever som ikke gjør det. Resultatet er likevel nærmere grønt nivå enn rødt nivå. Elevmedvirkning kan bidra til å gjøre elevene mer aktive i egen læringsprosess. På den måten får de bedre oversikt og kontroll over hva som skal læres i en bestemt periode. Elevene i ditt utvalg opplever medvirkning. 7. trinn Hitra 2013-14 Hitra 2014-15 Hitra 2015-16 Hitra 2016-17 Nasjonalt nivå 2016-17 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 3,2 2,8 2,9 3,5 3,4 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 3,4 3,6 3,8 4,1 4,1 Hører skolen på elevenes forslag? 3,7 3,3 3,6 4,0 3,8 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? 4,2 3,8 4,0 4,4 4,0 10. trinn Hitra 2013-14 Hitra 2014-15 Hitra 2015-16 Hitra 2016-17 Nasjonalt nivå 2016-17 Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? 3,0 3,0 2,9 3,1 2,9 Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? 3,8 3,3 3,8 3,6 3,6 Hører skolen på elevenes forslag? 3,4 2,9 3,5 3,5 3,2 Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? 3,8 4,0 3,9 3,8 3,4 Refleksjon og vurdering Det er nedfelt i Opplæringslovens formålsparagraf hvordan skolene skal ivareta demokratioppdraget. Der står det bl a at skolen skal fremme demokrati, likestilling og vitenskaplig tenkemåte. Videre står det at «Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærelingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordingar som fremjer danning og lærelyst.» Den nye Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen, har et eget avsnitt om demokrati og medvirkning i skolen. Elevene gir gode tilbakemeldinger på deltakelse og medvirkning og både 7.trinn og 10.trinn skårer høyere enn nasjonalt nivå. Hitra ungdomsråd- HUR- blir rekruttert fra elevrådene ved grunnskolene og fra videregående skole og dermed har vi en direkte kobling mellom elevrådsarbeidet og ungdomsrådet som er tettere knyttet til vårt politiske system. Det er en god opplæringsarena for elevenes muligheter for involvering i lokaldemokratiet og samfunnsutviklingen lokalt. Vi må regne med at et aktivt arbeid med MOT og Det er mitt valg, har hatt stor betydning i forhold til elevene høye skår på dette området og viser at vi har lærere som involverer elevene og bryr seg om dem. Elevrådet ved Fillan skole viser et stort elevengasjement og en skole som legger til rette for medvirkning og lytter til elevenes «egen stemme.» 26 184

Praksisfortelling/historie fra Fillan skole, hilsen fra elevrådet/mellomtrinnet Vi i elevrådet på mellomtrinnet (5., 6. og 7. klasse) har hatt et aktivt år. Alle som har vært med, har vært ivrige, og sammen med Kirsten (elevrådslærer), har vi hatt ca. 15 møter dette skoleåret. Vi er opptatt av at alle skal trives på skolen vår, at vi skal ha et trygt miljø, både ute og inne, og vi liker å glede andre. Kirsten sier at vi skal lære om demokrati, saksgang og ledelse/ansvar. Det synes vi at vi har gjort, blant annet har to av oss deltatt i møte med skolens samarbeidsutvalg. På forhånd hadde vi diskutert sakene, tatt sakene opp med klassene våre, hatt avstemminger, og la dette fram på møtet. Det var spennende å delta blant de voksne. Engasjert oss i HMS har vi også gjort. Blant annet har vi hatt samarbeid med verneombudet på skolen, og fått fjerna ei «farlig» hompedisse fra småtrinnet. Vi har også fått mer sand under Zip-linen vår, da det bare var søle og jord under den fra før. Vi har også hatt møte sammen med Hege rektor, noe vi opplever interessant og trivelig. For å GLEDE andre (og oss sjøl), har vi hatt «GLEDE-DAG» for mellomtrinnet. Da brukte vi flere timer hvor vi bakte nesten 80 muffins, pynta dem med «smilefjes», og satte en lapp med gode ord oppi hver av dem. Så delte vi med hele mellomtrinnet, pluss rektor, lærere og assistenter. Ingen visste om dette på forhånd, så det ble smil og glede. DISKOTEK for mellomtrinnet har vi også hatt, sammen med Kirsten og foreldre. Da var det vi eleven som styrte både musikk og kiosksalg, i tillegg til at vi hadde med oss boller og kaker vi hadde bakt hjemme. Det ble skikkelig vellykka, synes vi. Det siste vi har jobbet med, er DYET/Hitra Fritidspark. Der har vi innhenta forslag fra 1.-7.klasse, vi har diskutert, og prioritert. To av oss fikk delta på møtet med arbeidsgruppa, og vi fikk legge fram forslagene våre for de voksne. Spennende opplevelse for oss! På forhånd hadde vi laget Powerpoint-presentasjon som vi viste, og vi synes sjøl at det ble ganske så vellykka. Nå går det mot skolefri, vi har hatt vårt siste elevrådsmøte, men før vi tar ferie, skal vi på enda et møte om Hitra Fritidspark. GLAD hilsen til alle fra oss i elevrådet. 2.8 Digitalisering i skolen I statens digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021, «Framtid, fornyelse og digitalisering» er følgende hovedmål for elevene i grunnskolen nedfelt: 1. Elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videregående utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. 2. IKT skal utnyttes godt i organisasjonen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte. Internasjonale undesøkelser viser at majoriteten av norske elever har god digital kompetanse. Samtidig er det nærmere en fjerdedel av norske elever i 9.trinn som har så svake digitale ferdigheter at de vil ha problemer i skole og arbeidsliv. I skolen er digitale ferdigheter definert som en av de grunnleggende ferdighetene som elevene skal mestre for å lære å lære. Det skal være integrert i alle fag på alle nivåer. Meld.St.28 Fag-fordypning-forståelse (2015-2016), legger klare føringer på teknologiens plass i fremtidens skole. Skole Klasserom PC-er Ipad Smartboards Annet Barman 7 26 14 5 Fillan 14 222 12 16 Skrivere: 3 Knarrlagsund 5 23 11 3 13 headset Kvenvær 1-2 5 5 1* 6 robotbiler Strand 7 21 22 5 27 185

Refleksjon og vurdering Hitraskolen har klare ambisjoner om å være i front når det gjelder teknologi og digitalisering. Flere lærere og skoleledere melder seg i disse dager på studiet IKT for lærere ved NTNU. Med utgangspunkt i statlige og kommunale føringer og forskningsbasert kunnskap, starter vi arbeidet med å utvikle en strategi for arbeid med digitalisering på oppvekstområdet. Denne legges fram for oppvekstkomiteen i løpet 2018. Praksisfortelling/historie fra Fillan skole - ny tentamensform med fokus på vurdering for læring Høsten 2016 initierte ledelsen ved Fillan skole en faggruppe som fikk i mandat å videreutvikle skolens tentamensform i norsk, med et særskilt fokus på vurdering for læring og prosessorientert skriving. Tentamensgruppa brukte høsten 2016 til å utvikle en ny tentamensform hvor fokuset var vurdering for læring og respons underveis i skriveprosessen. Tradisjonell gjennomføring av tentamen har vært fem timer individuelt skrivearbeid, etterfulgt av en summativ vurdering med karakter av elevbesvarelsen. Elevene hadde da ingen mulighet til å kunne forbedre teksten sin. Den nye tentamensformen strekker seg over flere dager der dagene er delt opp i ulike skrive- og responsfaser. Utgangpunktet for responsen er artikkelen «Fem teser om funksjonell respons» av Trygve Kvithyld og Arne Johannes Aasen. Disse fem tesene er forskningsbasert, og brukes som grunnlag for lærerens respons for å utvikle eleven sin skrivekompetanse. Fillan skole har brukt denne tentamensformen i 8. og 9. trinn, og de fleste elevene gir positive tilbakemeldinger. De opplever læringsutbytte av å få respons mellom skriveøktene sine. Når vi evaluerer ser det ut til at vår nye tentamensform har hatt en positiv effekt på elevenes skrivekompetanse. Noen av tilbakemeldingene gir også en pekepinn på at flere av elevene opplevde mestring og motivasjon i tekstproduksjonen. Denne tentamensformen vil vi fortsette å videreutvikle i videre arbeid. Praksisfortelling/historie fra Kvenvær oppvekstsenter - Lesing Kvenvær oppvekstsenter starter hver morgen med at hele klassen leser stille i en bok i fire minutter. Deretter søker de opp en skolekamerat som de leser høyt for i tre minutter. Lærer: God morgen Ronja, hva leser du? Ronja: En fortellingsbok Lærer: Er det vanskelig å lese stille? Ronja: Ja Lærer: Hvorfor det? Ronja: Jeg bruker bare å lese høyt hjemme. Lærer: Er det vanskelig å lese høyt for Victoria Ronja? Ronja: Nei, jeg er vant. Lærer: Victoria, er det vanskelig å lese høyt for Ronja? Victoria: Neeei, men på en måte ja, å lese stille er enklere! Lærer: Hvorfor det? Victoria: Hmmmm, vet ikke. Lærer: Hvorfor leser vi stille og høyt hver dag? Ronja: For lære oss å lese når vi begynner å kjøre bil. Victoria: For å lære oss å lese 28 186

3 Resultater Alle elever som går i grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør de i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatene obligatoriske: Nasjonale prøver på 5., 8. og 9.trinn i lesing og regning Standpunkt og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Vi har også med resultatene fra kartleggingsprøvene i denne Tilstandsrapporten, da vi mener at de gir et godt grunnlag for forbedringsarbeid. 3.1. Læringsresultater i norsk 3.1.1 Kartleggingsprøver i lesing Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom kartleggingsprøven viser 20 %, betyr dette at 20 % av elevene ligger under bekymringsgrensen. 3.1.2. Kartleggingsprøver 1-3. trinn - Lesing Lesing 1. trinn (16-17) Bekymringsgrense Bekymringsgrense Sør-Trøndelag Hitra kommune Å skrive bokstaver 22,9 % 53,3 % Å finne lyder i ord 14,8 % 35,6 % Å trekke lyder sammen til ord 16,5 % 26,7 % Å stave ord 16,4 % 37,8 % Å lese ord 15,6 % 26,7 % Å lese er å forstå 19,1 % 20,0 % Lesing 2. trinn Å lese ord 20,1 % 27,8 % Å forstå ord 13,7 % 13,9 % Å stave ord 15,4 % 19,4 % Å lese er å forstå del 1+2 19,3 % 36,1 % Lesing 3. trinn Å lese ord 25,1 % 41,3 % Å stave ord 18,7 % 32,6 % Å forstå ord del 1+2 13,3 % 26,1 % Å lese er å forstå del 1+2 17,4 % 26,1 % 29 187

3.1.3. Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver er en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). NKVS skal bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. I tillegg skal det danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurderinger og oppfølging av resultater. Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med målene for lesing som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Dei nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: Finne informasjon Forstå og tolke Reflektere over og vurdere form og innhold i teksten Nasjonale prøver presenteres her. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Det nasjonale snittet utgjør skjæringspunktet for gul pluss og gul minus. Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet. Rødt er et negativt avvik.hitra kommune har brukt verktøyet Conexus Insight kun det siste året (2016/2017) og har derfor ikke historiske data her. Praksis fra forberedelse til Barnas restaurant for over 40 personer 30 188

3.1.4. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng Sør-Trøndelag 5. trinn, Lesing 26,0 % 50,8 % 23,3 % 49,8 Hitra kommune 5. trinn, Lesing 34,0 % 44,7 % 21,3 % 47,7 3.1.5. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Nasjonalt snitt er på 50,0. Mestringsnivå 5 Sør-Trøndelag 8. trinn, Lesing 9,6 % 17,7 % 40,3 % 20,8 % 11,5 % 50,2 Hitra kommune 8. trinn, Lesing 16,4 % 25,5 % 41,8 % 14,5 % 1,8 % 46,1 3.1.6. Nasjonale prøver lesing, 9. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Snitt poeng Nasjonalt snitt er på 50,0. Mestringsnivå 5 Sør-Trøndelag 9. trinn, Lesing 5,6 % 10,9 % 32,5 % 24,8 % 26,3 % 54,7 Hitra kommune 9. trinn, Lesing 11,1 % 26,7 % 22,2 % 24,4 % 15,6 % 50,2 Snitt poeng Nasjonalt snitt er på 54,0. Praksisfortelling/historie fra Fillan skole. Veiledet lesing i småskoletrinnene Det er i løpet av fire år innført veiledet lesing og skriving i 1. 4. trinn ved Fillan skole. Teorien er hentet fra den norske boka: «Veiledet lesing og skriving» av Grethe Klæboe og Dagrun Kibsgaard Sjøhelle. «Guided reading» ble først utviklet i New Zealand. To av kontaktlærerne ved Fillan skole har vært på kurs ved Charlottenlund skole hvor vi fikk sett hvordan det ble jobbet med veiledet lesing på 1.trinn og 3.trinn. Dette har vi overført til vår skole. God organisering, planlegging og systematisk veiledning med utgangspunkt i den enkelte elevs behov, er en forutsetning for å lykkes. Gjennomføring Ved gjennomføring av veiledet lesing, deles elevene i faste grupper på tre til fem elever. Leseferdigheten er grunnlaget for inndelingen i veiledet lesing. Elevene stiller opp på god gammeldags vis med gruppeleder først. På signal, går gruppene til sin stasjon. Noen stasjoner er i klasserommet, noen på SFO eller på grupperom. Elevene jobber i 20 minutter på hver stasjon. Å være gruppeleder går på omgang. Gruppeleder har ansvaret for at gruppen forholder seg rolig og jobber med oppgavene. Alle oppgavene er godt forklart i samlet klasse i starten av timen. Lærerstyrt stasjon. Lærer er på denne stasjonen hele tiden. Læreren velger bok eller tekst etter gruppas leseferdighet. Tema det jobbes med i klassen og de forskjellige sjangerne eleven skal lære (eventyr, dikt, faktatekst, fortelling, brev ol) bestemmer bok/tekstvalget. Før vi går inn i teksten (førlesing), spør vi elevene om hva de tror boka/teksten handler om? Vi ser på framsiden, bilder og overskrifter. Hvilke forkunnskaper har elevene om innholdet i boka? Alle har hver sin bok/ark. Læreren og elevene skifter på å lese teksten. Vi stopper opp underveis og snakker om bilder, overskrifter, bokstaver, ord, setninger, begreper og nøkkelord. Vi snakker om innholdet og undrer oss over hva som kan skje videre i boka/teksten. Når boka er lest ferdig, prøver vi å gjenskape innholdet. Har vi lært noe nytt? Hva synes eleven om boka? Læreren skifter bok/tekst for veiledet lesing hver gang. Det gjør at elevene er spente på hvilke småbøker de skal lese i dag. Skolen har et rikt utvalg av småbøker for alle trinn. Under veiledet lesing, skaffer elevene seg bevissthet om språk, hva språk er og hva det kan brukes til. Undring og refleksjon prioriteres høyt. Et godt grunnlag for dialog skapes. Elevstyrte stasjoner Disse stasjonene er selvstyrte av elevene. Oppgavene må være godt forklart før oppstart. Alle gruppene får samme type oppgaver, men med forskjellige vanskelighetsgrader. Oppgavetypen kan være: Oppfølgingsoppgaver fra veiledet lesing. 31 189

Oppgaver på ipod/data Spill som «Alias», «Se hva jeg kan!» Spill som Logico, snurrekort, Løko der elevene kan sjekke om de har utført oppgavene riktige. Skrive bokstaver/ord/setninger Lese/se i bøker Spesiallærer eller assistent Er det elever som trenger spesiell oppfølging, følger spesiallærer/assistent denne eleven på alle stasjonene. Læreren er da tett på eleven og kan løfte den der den er i sin utvikling, og eleven føler at han gjør det samme som resten av klassen. Dette funger godt når vi har veiledet lesing. Oppsummering Til veiledet lesing bruker vi to skoletimer og økta avsluttes med evaluering i felles klasse styrt av lærer. Fra 3.trinn har gruppeleder ansvar for skriftlig å evaluere hvordan gruppa fungerte på elevstasjonene. Dette gjøres etter hver stasjon. Etter et visst antall smilefjes, kan gruppa velge seg en egen aktivitet. Det har vist seg å være god motivasjon for å være rolige og utføre oppgavene på selvstyrte stasjoner. Lærere, spesiallærere, assistenter og elever ved Fillan skole er motivert for veiledet lesing. Det gir en god mulighet til å følge opp hver enkelt elev, elevene får umiddelbar respons, og elev og lærer får god oversikt over leseutviklingen. Småskoletrinnet bruker stasjonsundervisning også til veiledet skriving og matematikk, men da organiseres gruppene annerledes. 3.1.7. Standpunkt og eksamen i norsk STANDPUNKT 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Nasjonalt 2016-17 Norsk hovedmål standpunkt 3,5 3,5 3,6 3,8 3,4 3,8 Norsk muntlig standpunkt 3,7 3,6 3,8 4,0 4,0 4,3 Norsk sidemål standpunkt 3,2 3,4 3,7 3,5 3,2 3,7 EKSAMEN 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Nasjonalt 2016-17 Norsk hovedmål skriftlig eksamen 3,1-2,6 2,9 3,0 3,4 Norsk muntlig eksamen 3,9-4,3 4,4 4,4 Norsk sidemål skriftlig eksamen 2,9-3,3 2,8 2,8 3,3 3.1.8. Avvik standpunkt - eksamen i norsk Vi ser at det er et avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer, men avviket er innenfor grønn sone altså på et akseptablet nivå. Er «lista» lagt riktig når vi setter standpunktkarakterer i de ulike fagene? En måte å sjekke dette på, er å analysere avviket mellom standpunkt og eksamen. I skriftlige fag er det vanlig at standpunktkarakterene er noe høyere enn eksamenskarakterene. I tillegg kan eksamensoppgavene variere fra år til år, noe som også påvirker avviket. 32 190

Målet er at det skal være minst mulig differanse mellom standpunktskarakterene og eksamensresulatene. Det som imidlertid kan være en feilfaktor er utvalget. I standpunktkaraktersnittet er alle elever sine resultater med. For eksamen er det slik at bare en gruppe elever kan bli trukket ut til prøve. I ytterste koneskvens kan det være de alle sterkeste eller svakeste elevene som trekkes ut. Det vil kunne påvirke differansen ganske mye Refleksjon og vurdering Kartleggingsprøvene gir en god oversikt over tilstanden når det gjelder leseopplæringen på de ulike trinnene, og er et godt verktøy for lærerne når det gjelder å tilpasse opplæringen i forhold til den enkelte elevs`s ståsted. Hitra skårer dårligere enn kommunene i Sør Trøndelag og det er grunn til å analysere resultatet nøye. Kommunalsjefen legger opp til et felles fokus når det gjelder språkstimulering i barnehagen, overgangen barnehage - skolen og felles strategier for språkopplæring for Hitraskolen. Det søkes faglig bistand fra Lesesenteret i Stavanger. Kommunalsjefen forventer resultater av følgende tiltak: Økt bokstavprogresjon Elevene på småtrinnet går fem dager pr uke mot tidligere fire Felles strategi for leseopplæring i skolen og språkstimulering i barnehagen Økt omfang på lesing i skolehverdagen Leseplan på alle skoler fra høsten 2017 SKU Skole i utvikling fortsetter (ungdomstrinnsatsingen som også inkluderte alle skoler på Hitra) VFL Vurdering for læring som alle skoler starter med fra høsten 2017. 3.2. Læringsresultater i matematikk Praksisfortelling/historie fra Knarrlagsund - alder og tallstørrelser Førsteklassen har brukt de første ukene til å skape et godt elevmiljø og startet med bokstaver og tall. En elev lurte på hvor gammel kontaktlæreren var. Kontaktlæreren svarte at hun var 42 år. En jente himlet med øynene å utbrøt «seriøst! E du førtito år!» Kontaktlæreren svarte bekreftende på det. Jenta svarte «Da e du gamlar en pappa n min, for hain e trettifire år!» En annen jente hang seg på «Du e gamlar en min å, min pappa e trettiåtte år!» En gutt kastet seg inn i dialogen med en triumferende mine «min farfar e søtti år, hainn e gamlest!» 33 191

3.2.1. Kartleggingsprøver i regning Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom kartleggingsprøven viser 20 %, betyr dette at 20 % av elevene ligger under bekymringsgrensen. 3.2.2. Kartleggingsprøver regning, 1-3. trinn Kartleggingsprøve (16-17)_ Bekymringsgrense Bekymringsgrense Sør-Trøndelag 1 Hitra kommune Regning, 1. trinn 25,9 % 40,0 % Regning, 2. trinn 23,9 % 23,5 % Regning, 3. trinn 23,9 % 38,5 % 3.2.3. Nasjonale prøver i regning Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad ferdighetene til elevene er i samsvar med mål for regning som grunnleggende ferdighet, slik den er integrert i kompetansemålene i læreplanen for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre områder: Tall Måling Statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene bruker regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: Kan løse en gitt utfordring Kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner Kan vurdere om svarene er rimelige Kan ha effektive strategier for enkel tallregning 34 192

Resultater fra Nasjonale prøver for skoleåret 2016/17 presenteres her. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Hitra kommune har brukt verktøyet Conexus Insight kun det siste året (2016/17) og har derfor ikke historiske data her. 3.2.4. Nasjonale prøver regning, 5. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng Sør-Trøndelag 5. trinn, Regning 21,0 % 51,6 % 27,5 % 50,6 Hitra kommune 5. trinn, Regning 34,8 % 52,2 % 13,0 % 47,5 Nasjonalt snitt er på 50,0. 3.2.5. Nasjonale prøver regning, 8. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt poeng Sør-Trøndelag 8. trinn, Regning 8,1 % 23,5 % 37,4 % 19,2 % 11,8 % 49,8 Hitra kommune 8. trinn, Regning 14,8 % 33,3 % 29,6 % 7,4 % 14,8 % 47,2 Nasjonalt snitt er på 50,0. 3.2.6. Nasjonale prøver regning 9. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt poeng Sør-Trøndelag 9. trinn, Regning 4,2 % 14,0 % 34,1 % 26,5 % 21,2 % 54,2 Hitra kommune 9. trinn, Regning 4,7 % 30,2 % 30,2 % 23,3 % 11,6 % 50,1 3.2.7. Eksamen og standpunkt matematikk Nasjonalt snitt er på 54,0. STANDPUNKT Nasjonalt 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2016-17 Matematikk standpunkt 3,3 3,4 3,3 3,6 3,3 3,6 EKSAMEN Nasjonalt 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 2016-17 Matematikk skriftlig eksamen 2,7 3,0 2,8 3,7 3,0 4,1 Matematikk muntlig eksamen 3,5 4,1 4,7 4,1 4,3 4,3 3.2.8. Avvik standpunkt - eksamen matematikk Differanse mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer. Vi ser at det er et avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer, men avviket er innenfor grønn sone altså på et akseptablet nivå. Målet er at det skal være minst mulig differanse mellom standpunktskarakterene og eksamensresulatene. Det som imidlertid kan være en feilfaktor er utvalget. I standpunktkaraktersnittet er alle elever sine resultater med. For eksamen er det slik at bare en gruppe elever kan bli trukket ut til prøve. I ytterste koneskvens kan det være de alle sterkeste eller svakeste elevene som trekkes ut. Det vil kunne påvirke differansen ganske mye. Praksisbilde fra uteskolen Inndelt i ulike grønnsaksgrupper kuttet elevene ivrig opp grønnsaker til å koke på bålet. Det var godt med noe varmt i regnværet i forrige uke. Ellers var det mye spennende å finne i fjære ved Åkervikdalen. 35 193

Refleksjon og vurdering Resultatet både for kartleggingsprøvene og for nasjonale prøver i regning har ligget under landsgjennomsnittet for både 5. og 8. trinn de siste årene. Opp mot 40 % av elevene på 1. og 3.trinn ligger under bekymringsgrensen, en dårligere skår enn Sør Trøndelag. 2.trinn skårer derimot bedre enn kommunene i Sør Trøndelag. Denne situasjonen viser at det må rettes en innsats mot de første trinnene i grunnskolen, for å gi elevene et bedre og stabilt grunnlag når det gjelder matematikkferdigheter og begrepsforståelse. Vi må stille oss følgende spørsmål i det videre arbeidet: Hvordan kan vi redusere andelen elever som havner på mestringsnivå 1? Hvilken oppfølging trenger de? Er det noen oppgaver som går igjen blant de elevene ikke mestrer? Hvilke grep kan vi gjøre i undervisningen for å «tette hullene»? Det er viktig å se på elever som ligger like under og like over grensene mellom nivåene. En elev i øverste del av nivå 2 trenger kanskje bare «litt» for å komme over i neste nivå, samtidig som en elev som ligger helt nederst i nivå tre lett kan havne i nivået under. Hvordan kan denne informasjonen brukes til å: Tilpasse egen undervisning Gi tilbakemeldinger til elevene Hjelpe elevene med å forbedre seg Bekrefte eller avkrefte andre funn Involvere elevene i resultatene På uteskolen var det bokstaven E og tallet 7 vi jobba med. Elevene fant Elin og en edderkopp, og mange pinner. Det ble god tid til lek ved skolens gapahuk. De kjente igjen trærne som de lærer om i naturfagtimene; bjørk, rogn og furu. Vi skulle også til granskogen, men da sendte lærer Wenche de rett ut i et gjørmehull og vi måtte gå ned for å skifte. 36 194

Estetiske fag bidrar til bedre læring Artikkel sakset fra Adresseavisen 26. oktober 2017 -Det har vært en nedprioritering av estetiske fag over mange, mange år, forteller Øystein Bye Rise, rektor ved Kolstad skole i Trondheim, en av skolene som har satset på kultur lenge. - Det matematiske og det estetiske hører sammen fordi det lærer oss å håndtere ulike koder. Vi har ikke forstått hvordan hjernen jobber når vi bare styrker teorifagene, Sier Odd Håpnes, som er daglig leder ved Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg. Bildene er fra et Kunst&Håndtverksprosjekt på Strand nå i oktober 3.3. Læringsresultater i engelsk Kartleggingsprøven viser andelen elever som ikke har tilegnet seg nødvendige ferdigheter i begynneropplæringen. Kartleggingsprøven kan derfor gi informasjon om hvor stor andel av elevene som trenger ekstra oppfølging og tilrettelegging i opplæringen. Prøven består av mange lette oppgaver og gir derfor lite informasjon om de elevene som får til alle eller nesten alle oppgavene. Det eneste vi kan si om de elevene som får til mye eller alt på prøven, er at de har tilstrekkelige ferdigheter som grunnlag for videre læring, men vi vet lite om hvor mye de egentlig kan. På denne måten skiller kartleggingsprøver seg fra nasjonale prøver som også inneholder vanskelige oppgaver og gir informasjon om elever på alle nivåer. Eks: dersom kartleggingsprøven viser 20 %, betyr dette at 20 % av elevene ligger under bekymringsgrensen. 3.3.1. Kartleggingsprøver 1-3. trinn - Engelsk Kartleggingsprøve Bekymringsgrense Bekymringsgrense Sør-Trøndelag (16-17) Hitra kommune (16-17) Engelsk 3. trinn, lytting (Digitalprøve) 18,2 % 28,9 % Engelsk 3. trinn, lesing (Digitalprøve) 22,6 % 42,1 % 3.3.2. Nasjonale prøver i engelsk Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål for læreplanene i alle fag i LK 06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5.trinn er knyttet til disse ferdighetene: Finne informasjon Forstå hovedinnholdet i enkle tekster 37 195

Forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid Forstå ord og uttrykk ut i fra sammenhengen de brukes i Bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønster Nasjonale prøver presenteres her. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er først f.o.m høsten 2014 at de nasjonale prøvene egner seg for sammenligning fra år til år. Hitra kommune har brukt verktøyet Conexus Insight kun det siste året (2016/2017) og har derfor ikke historiske data her. 3.2.3. Nasjonale prøver Engelsk, 5. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Snitt Poeng Sør-Trøndelag 5. trinn, Engelsk 25,9 % 50,3 % 23,8 % 49,5 Hitra kommune 5. trinn, Engelsk 37,8 % 35,6 % 26,7 % 48,4 Nasjonalt snitt: 50 3.3.4. Nasjonale prøver i Engelsk, 8. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng Sør-Trøndelag 8. trinn, Engelsk 8,2 % 15,7 % 43,5 % 21,6 % 10,9 % 50,6 Hitra kommune 8. trinn, Engelsk 9,1 % 25,5 % 41,8 % 20,0 % 3,6 % 47,4 Nasjonalt snitt: 50 3.3.5. Nasjonale prøver Engelsk, 9. trinn Utvalg (16-17) Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå 4 Mestringsnivå 5 Snitt Poeng Sør-Trøndelag 9. trinn, Regning 4,2 % 14,0 % 34,1 % 26,5 % 21,2 % 54,2 Hitra kommune 9. trinn, Regning 4,7 % 30,2 % 30,2 % 23,3 % 11,6 % 50,1 3.3.6. Eksamen og standpunktkarakterer i engelsk STANDPUNKT 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17. Nasjonalt 2016-17 Engelsk skriftlig standpunkt 3,3 3,6 3,4 3,8 3,6 3,9 Engelsk muntlig standpunkt 3,5 3,6 3,4 3,8 3,6 4,3 EKSAMEN 2012-13 2013-14 2014-15 2015-16 2016-17 Nasjonalt 2016-17 Engelsk skriftlig eksamen 3,5 3,2 3,3 3,4 3,6 3,8 Engelsk muntlig eksamen 4,3-3,9-4,6 4,5 38 196

3.3.7. Avvik standpunkt - eksamen engelsk Innenfor engelsk ser vi at det er større variasjoner i avviket mellom standpunkt og eksamenskarakterer enn for matematikk og norsk. Refleksjon og vurdering Resultatet for nasjonale prøver har ligget under landsgjennomsnittet for både 5. og 8. trinn de siste årene. Målet er at det skal være minst mulig differanse mellom standpunktskarakterene og eksamensresulatene. Det som imidlertid kan være en feilfaktor er utvalget. I standpunktkaraktersnittet er alle elever sine resultater med. For eksamen er det slik at bare en gruppe elever kan bli trukket ut til prøve. I ytterste koneskvens kan det være de alle sterkeste eller svakeste elevene som trekkes ut. Det vil kunne påvirke differansen ganske mye 3.4. Grunnskolepoeng Grunnskolepoengene er et mål for det samlede læringsuttrykk for elevene som sluttvurderes med karakterer. Grunnskolepoengsummen har stor betydning for, og er i sterk sammenheng med gjennomføring av videregående skole. Andelen som fullfører og består innen fem år er høyere blant elever som tar studieforberedende utdanningsprogram, enn blant elever som tar yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom man tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har med seg inn i videregående opplæring, er det like stor andel som fullfører og består blant elever i yrkesfaglige utdanningsprogram, som blant elever i studieforberedende utdanningsprogram. I følge Thomas Nordahl har elever med <30 studiepoeng 15 % sannsynlighet for å fullføre videregående skole. 39 197

Nasjonalt nivå: Hitra Refleksjon og vurdering I skoleåret 2015-16 skåret Hitra kommune for første gang opp mot nasjonalt nivå når det gjelder grunnskolepoeng, men resultatet gikk ned fra 41,1 til 39,2 skoleåret 2016-2017. I en så liten kommune som Hitra med såpass få elever, vil det alltid kunne bli årlige variasjoner i prestasjonene, men ambisjonene må helt klart være å mestre minimum på landsgjennomsnittet. Praksisbilde - I dag var vi tilbake i gapahuken for første gang etter ferien. Det var stas. Først skulle elevene sage ned eller finne en pinne som var nærmest mulig 1 meter (Skal brukes til krabbefiskestang neste uke) En pinne var akkurat 1 metergodt øyemål! 40 198

Så bygde de seg leirplasser og hytter og gapahuker. Vi vil tilbake hit og fortsette neste gang var alle enige om. 3.5. Gjennomføring videregående skole Indikatorer. Skoleporten Nasjonalt nivå: Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Oversikt over avgangselever fra Fillan skole 2013-2016 som er registrert i videregående opplæring samme år som de avsluttet grunnskolen. År Ant.elever Fulgt normalt løp Foretatt omvalg, eventuelt folkehøgskole Har sluttet Har forlatt kommunen går skole i en annen kommune 2013-14 51 36 13 0 2 2014-15 54 39 5 2 8 2015-16 50 36 6 1 7 De som har foretatt omvalg evt gått på folkehøgskole, kommer som frafall. 41 199

Gjennomføring videregående skole Hitra kommune (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) (15-16) Fullført og bestått Vg1 93,75 92,65 88,24 86,79 89,8 Fullført og bestått Vg2 78,13 82,35 84,31 84,91 0 Fullført og bestått Vg3 68,75 51,47 33,33 0 0 Sør-Trøndelag (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) (15-16) Fullført og bestått Vg1 86,49 87,69 87,94 87,98 86,93 Fullført og bestått Vg2 82,52 82,24 82,57 79,81 0 Fullført og bestått Vg3 70,24 62,62 50,4 0,03 0 Det er viktig å være oppmerksom på at data for gjennomføring ikke er endelige før det har gått fem år. Det vil si at vi må gå fem år tilbake i tid for å se reelle gjennomføringstall. Refleksjon og vurdering På nasjonalt nivå ser vi at 98,1 % av elevene som har avsluttet grunnskolen er registert i videregående opplæring samme året. Guri Kunna videregående skole har laget en oversikt over hvor elevene fra Hitra kommune befinner seg første året etter grunnskolen. Oversikten viser at litt over 30 elever av og godt og vel 50 elever fullfører et normalt løp. Vi ser at enkelte elever har foretatt omvalg eller velger folkehøgskole som et alternativ. Fra avgangskullene i løpet av de tre siste årene er det tilsammen 17 elever som har flyttet fra kommunen eller går på skole i en annen kommune. Av elevene på Hitra er det til sammen tre elever som har sluttet fra avgangskullene de tre siste årene. Det er et lite antall, men det er ikke noe mindre viktig å vite hvordan det går med den enkelte og ikke minst å kjenne til hvilken oppføging de får for å komme seg tilbake til skolen. Dette gir oss en bedre oversikt enn et prosenttall som ikke nyanserer bildet og heller ikke kan fortell noe om hva som ligger til grunn for resultatet. 4 System for kvalitetsvurdering og skoleutvikling Forskrift til opplæringsloven forplikter den enkelte skole til jevnlig å vurdere i hvilken grad elevenes opplæringstilbud medvirker til å nå de målsettingene som er fastsatt i læreplanverket. Skoleeier har ansvar for å påse at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført i samsvar med forskriften. Dette innebærer blant annet at skoleeier skal ha et system for innhenting av opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen. På bakgrunn av Hitra kommunes System for skolebasert vurdering vedtatt i Hitra kommunestyre den 21.03. 2013, ble det utarbeidet en Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering i Hitraskolen 2017, vedtatt i Oppvekstkomiteen den 14.06. 2017. Kommunen skal se til at skolebasert vurdering blir gjennomført etter forutsetningene. Dette følger av regelverkets bestemmelser om å ha et forsvarlig system (Opplæringsloven 13-10). Konklusjonen av den skolebaserte vurderingen ved den enkelte skole skal skriftliggjøres og skolene skal utarbeide et kvalitets og utviklingsdokument innen 01.04 hvert år, som grunnlag for skoleeiers årlige tilstandsrapport som legges fram for kommunestyret. (se vedlegg) Begrepet kvalitet har ulike dimensjoner. Hitra kommune legger vekt på at kvalitetsbegrepet både innbefatter elevenes resultater som karakterer, nasjonale prøveresultater, trivsel blant elevene og elevenes og foresattes opplevelse av skolen og opplæringstilbudet. Skolene har sitt lokale særpreg og utvikler et læringsmiljø preget av lokal kompetanse, historie, natur og kultur. Men alle skoler er forpliktet til å følge opp målene for kommunen og for oppvekstområdet, på denne måten etableres et felleskap i utvikling av Hitraskolen og et likeverdig opplæringstilbud i kommunen. For innhenting av opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden på opplæringen, har skolene på Hitra tatt i bruk kartlegging -og analyseverktøyet Conexus Engage, som gjør det enklere for læreren og skoleledere å holde oversikt over utviklingen, både på klasse- og elevnivå. I dataverktøyet finnes en tiltaksdel som er forskningsbasert, og som gir lærerne gode forslag til forbedringstiltak. 42 200

Kommunalsjefen har sammen med rektorene og leder for PP-tjenesten etablert en analysegruppe som møtes en gang pr mnd for å analysere resultatene og se de i lys av ny forskning på området. Hensikten er at skolelederne på Hitra skal ha et så godt grunnlag som mulig både når det gjelder å kjenne til status på ullike fagområder i skolen, men også være oppdatert når det gjelder forskningi forhold til hva som gir et godt læringsmiljø og hva som fremmer læringsutbytte for elevene. I dette arbeidet benyttes Conexus Insight som er et dataverktøy som blir brukt i utarbeidelsen av Tilstandsrapporten og som henter data fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen. 5 Oppsummering og vurdering Tiltak for 2018 Det legges en strategi basert på intensjonene og målene i Handlings- og økonomiplan og resultatene som foreligger i Tilstandsrapporten. Strategien legges fram for oppvekstkomiteen og danner grunnlaget for Kvalitets- og utviklingdokumentet som enhetene skal utarbeide våren 2018. Lederrollen: - Hvilken lederrolle må etableres for å utvikle en lærende organisasjon og lede kollektive læringsprosesser? - Hvilken administrativ støtte har lederne behov for? Kunst og estetiske fags betydning for læring: - Skaffe oss kunnskap om kunst-og estetiske fags betydning for barns læring og utvikling. Vurdering for læring og leseopplæring - Felles satsing på vurdering for læring og leseopplæring vil stå sentralt i arbeidet videre, og det legges opp til lærende nettverk (fag) på tvers av skolene på Hitra i nært samarbeid med PP-tjenesten og eksternt fagmiljø. Som et viktig grunnlag for veien videre benyttes Thomas Nordahl`s åtte punkter (forskning.no) for et godt læringsmiljø: 1. Viktigst å ha venner- å ha venner, det er det aller viktigste for mange unge mennesker. Det er viktigere enn skolen. 2. Lærerne bør være voksne- god undervisning krever at en lærer er en god leder. 3. Skolen bør ha god struktur- struktur er viktig for å skape et godt læringsmiljø og felleskap må styres av normer og regler. Vi ser at normer fungerer bra i skolen. 4. Foreldrene bør snakke positivt om skolen- foreldrene bør snakke mer med barna sine om skolen 5. Fedre bør engasjere seg i skolen- forskning viser at det ikke er bra for gutter at fedrene deres engasjerer seg så lite i skolen. 6. Eleven må jobbe på skolen- ingenting er viktigere for læring enn å jobbe mens du går på skolen elevenes eget arbeid med å lære er viktigere enn mye annet. 7. Øk læringstrykket - lærerne bidrar til å øke læringstrykket ved å være tydelig overfor elevene, og gjennom å forvente mer, gi tilbakemeldinger og vise oppmerksomhet. Læringstrykket handler ikke om at elevene skal gjøre alt riktig toleranse for at elevene gjør feil, gir også et godt læringstrykk 8. Ikke bestemte pedagogiske metoder- det som later til å fungere, konstanterer Nordahl, er at lærerne samarbeider om å drøfte sin egen praksis ut fra forskningsbasert kunnskap. 43 201

Strategi for gjennomføring av skolebasert vurdering i Hitraskolen 202

KUNSTNERISKE INNSLAG...3 INNLEDNING...3 2-1 Skolebasert vurdering...3 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen...3 SKOLEBASERT VURDERING I HITRASKOLEN...4 VURDERINGENS KONSEKVENSER FOR UNDERVISNING OG LÆRING...4 SAMMENHENGEN MELLOM SKOLEBASERT VURDERING OG KRAV OM ET FORSVARLIG SYSTEM...4 ÅRSHJUL FOR SKOLEBASERT VURDERING FOR HITRASKOLEN...5 RUTINER OG RAPPORTERING FOR DEN SKOLEBASERTE VURDERINGEN...6 Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen...6 Elevundersøkelsen...6 Foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen...6 Kartleggingsprøver...6 Nasjonale prøver...6 Karakterstatistikk og grunnskolepoeng...6 Kvalitet- og utviklingsdokument...8 Tilstandsrapport grunnskole...8 FIREÅRSPLAN FOR STYRINGS- OG UTVIKLINGSDIALOG MELLOM SKOLENE OG SKOLEEIER...9 Retningslinjer for brukerundersøkelser i grunnskolen...10 Elevundersøkelsen plan for gjennomføring...11 Foreldreundersøkelsen...12 Lærerundersøkelsen...12 Handlingsplan for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing...12 Elevsamtaler og foreldrekonferanser...12 Avtale fra utviklingssamtale...12 Retningslinjer...13 KOMMUNALE RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV OBLIGATORISKE KARTLEGGINGSPRØVER OG NASJONALE PRØVER I HITRASKOLEN...14 KARTLEGGINGSPRØVER GJENNOMFØRING OG OPPFØLGING...14 Elevers plikt og rett til å delta i obligatoriske kartleggingsprøver og Nasjonale prøver...14 To grupper kan få fritak...14 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV KARTLEGGINGSPRØVER I HITRASKOLEN...16 RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV NASJONALE PRØVER I HITRA KOMMUNE....17 2 203

Kunstneriske innslag I denne beskrivelsen av hvordan Hitra kommune sitt system for skolebasert vurdering er bygd opp, vil dere finne en rekke bilder. Disse bildene er sakset fra kunstutstilling på Hitra bibliotek. Bildene er laget av 1. 4. trinn ved alle skolene på Hitra, og var samlet i forbindelse med Barnekulturdagen i april. Barnekulturdagen har vært arrangert hvert år siden 2003. Her får alle elevene vise hva de jobber med i hverdagen og treffe alle de andre småskoleelevene på Hitra. Innledning Skolebasert vurdering vil si at skolen vurderer om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til å nå målene som fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleledere har ansvar for å gjennomføre vurderingen jevnlig, og skoleeiere har ansvar for å påse at den blir gjennomført. I forskrift til Opplæringslova finner vi følgende: 2-1 Skolebasert vurdering «Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsatte i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.» 2-2 Rapportering frå kommunen og fylkeskommunen «Skoleeigaren skal medvirke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa.» Skolebasert vurdering er en viktig del av evaluering og oppfølging av det lokale arbeidet med læreplaner ved skolen. Den kan være et nyttig grunnlag for diskusjon og samarbeid mellom skoleledere og skoleeiere, og skal danne utgangspunktet for tilbakemelding gjennom skoleeiers forsvarlig system ( 13.10) hvert år (Tilstandsrapporten). Systematisk skolebasert vurdering gjennom kollektive arbeidsprosesser, bidrar også til kunnskapsutvikling og utvikling av skolen som lærende organisasjoner. 3 204

Skolebasert vurdering i Hitraskolen Læreplanverket gir føringer for skolenes arbeid med elevenes faglige, sosiale og kulturelle kompetanse og trivsel. I skolene på Hitra er skolebasert vurdering et viktig moment i kvalitetsarbeidet og vurderingen skal bidra til kollektive læringsprosesser, kunnskapsutvikling og utvikling av en lærende organisasjon. Hvis skolebasert vurdering skal bli et viktig ledd i kvalitetsarbeidet ved skolen, er det helt sentralt at resultatene bearbeides underveis, og at en følger opp tiltakene som iverksettes. Skoleleders rolle ved den enkelte skole er sentral. Det er viktig at skolelederen leder og følger opp kvalitetsarbeidet i skolehverdagen sammen med det øvrige personalet. Vurderingens konsekvenser for undervisning og læring Thomas Nordahl mfl sier følgende i sin bok «Dette vet vi om vurderingspraksis»: Hensikten med vurdering er å bidra til økt læring, og det vil være for enkelt å tro at eleven alene skal kunne endre egen forståelse, egne læringsstrategier og egen arbeidsinnsats, slik at læringsutbyttet øker. Læreren og lærernes handlinger vil derfor være helt avgjørende for å kunne realisere de prosesser som bidrar til at elevene lærer. Forbedringspotensialet ligger i lærerens ledelse, relasjoner til elevene og undervisningen. En konsekvens av vurderingsarbeidet vil derfor være at læreren videreutvikler sin egen pedagogisk praksis. Informasjon fra vurdering, arbeidsinnsatsen til den enkelte elev, læringsmiljøet og undervisningen, er faktorer som kan påvirke elevenes læringsutbytte ifølge Thomas Nordahl.» Sammenhengen mellom skolebasert vurdering og krav om et forsvarlig system Kommunen skal se til at skolebasert vurdering blir gjennomført etter forutsetningene. Dette følger av regelverkets bestemmelse om skolebasert vurdering, 2-1 i forskrift til Opplæringslova og bestemmelsene om å ha et forsvarlig system (Opplæringslova 13.10). Konklusjonene av den skolebaserte vurderingen ved den enkelte skole skal skriftliggjøres, og skolene utarbeider et kvalitets og utviklingsdokument som grunnlag for skoleeiers årlige tilstandsrapport som legges fram for kommunestyret. Vedlagt følger rutiner og årshjul for hvordan den skolebaserte vurderingen skal gjennomføres i Hitraskolen. I tillegg er det etablert et 4 -årig årshjul for styrings- og utviklingsdialogen mellom skolene og det administrative og det politiske skoleeiernivået. 4 205

Årshjul for skolebasert vurdering for Hitraskolen Innhold Tiltak Alt i henhold til felles kommunale retningslinjer Elevundersøkelsen på alle trinn Foreldreundersøkelsen Lærerundersøkelsen Gjennomført undersøkelsen Videre oppfølging Gjennomført undersøkelsen Videre oppfølging Gjennomført undersøkelsen Videre oppfølging Frekvens Frist Ferdig (x) Årlig Årlig Årlig Oppl.lovens kap. 9a Skolemiljøutvalg etablert, oppgaver og mandat klargjort Rutiner for avdekking av mobbing er klare, gjort kjent Årlig for ansatte, elever og foresatte Kartleggingsprøver Lesing 1. 3.. trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Regning/tallforståelse 1.-3. trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Digitale ferdigheter, 4. trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Engelsk, 3. trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig M-prøver på alle trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Carlsten på alle trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Ordkjedetest på alle trinn Gjennomføring og videre oppfølging Årlig Nasjonale prøver 5., 8. og 9. trinn Lesing 5. trinn gjennomført Videre oppfølging Lesing 8. og 9. trinn gjennomført Videre oppfølging Regning 5. trinn gjennomført Videre oppfølging Regning 8. og 9. trinn gjennomført Videre oppfølging Engelsk 5. trinn gjennomført Videre oppfølging Engelsk 8. og 9. trinn gjennomført Videre oppfølging Årlig Karakterstatistikk Avgangsprøver og standpunkt Årlig Grunnskolepoeng Oppfølging av skoleeier Analysere tendenser og utvikling Årlig Lederavtaler Kvalitets- og utviklingsdokument Årsrapport Tilstandsrapport grunnskole Lederavtale med resultat- og oppfølgingssamtaler samt nye mål for året. Kvalitets- og utviklingsdokument utarbeides innen 01.04.hvert år, som grunnlag for kommunens Tilstandsrapport Årlig rapportering fra rektor til kommunalsjef oppvekst Kommunalsjef oppvekst rapporterer til skoleeier i form av grunnskolens tilstandsrapport ihht sentrale retningslinjer for rapportering. Årlig Årlig Årlig Årlig 5 206

Rutiner og rapportering for den skolebaserte vurderingen Elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen Elevundersøkelsen 2-3 Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane Skoleigaren skal sørgje for at nasjonale undersøkingar om motivasjon, trivsel, mobbing, elevmedverknad, elevdemokrati og det fysiske miljøet blir gjennomførte og fplgde opp lokalt. Elevundersøkelsen analyseres av rektor og drøftes i skolens lederteam. Resultatene legges deretter fram for skolens personalgruppe for en bred vurdering. Etter grundige analyser og prioriteringer iverksettes nødvendige tiltak. Analyser og beskrivelse av organisatoriske tiltak legges fram i rektormøtet og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet. Foreldreundersøkelsen og lærerundersøkelsen Foreldreundersøkelse og lærerundersøkelse analyseres av rektor, skolens lederteam og tillitsvalgte. Resultater presenteres for personalet og skolens råd/utvalg. Tiltak prioriteres. Analyse og beskrivelse legges fram i rektormøte og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet. Kartleggingsprøver Faglærer/kontaktlærer gjennomgår kartleggingsprøvene og analyserer resultatene. Resultater presenteres for teamet, utarbeider organisatoriske tiltak og tiltak overfor enkeltelever. Dette presenteres for rektor og skolens Teamleder bringer resultater og tiltak videre til skolens lederteam, og for teamet. Fra og med skoleåret 2017/18, tar Hitraskolene i bruk analyseverktøyet Vokal Conexus. Det vil gi skolene et bedre grunnlag for å vurdere læringsutbytte for den enkelte elev og for grupper av elever. Nasjonale prøver Resultatene av de nasjonale prøvene analyseres av faglærer/kontaktlærere og presenteres for teamet. Teamleder tar resultatene videre til rektor og skolens lederteam for videre oppfølging. Rektor presenterer samlede resultater for skolens personalgruppe som sammen evaluerer skolens resultater. Organisatoriske tiltak og tiltak overfor enkeltelever utarbeides av faglærere / kontaktlærer. Rektor presenterer skolens resultater i Rektormøte og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet. Karakterstatistikk og grunnskolepoeng Karakterstatistikk og grunnskolepoeng gjennomgås i skolens lederteam på ungdomsskolen. Resultatene presenteres for kommunalsjef oppvekst i eget møte. Analyse av resultatene og drøfting av mulige forbedringstiltak, presenteres i kvalitets- og utviklingsdokumentet. 6 207

7 208

Kvalitet- og utviklingsdokument Som ledd i Hitra kommunes system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier skal det utarbeides et årlig kvalitets- og utviklingsdokument på den enkelte skole, som dokumenterer tilstanden for skolen. Dokumentet skal: Redegjøre for organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen Gi en vurdering av hvorvidt arbeidsmåter medvirker til å nå de målene som er fastlagt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og kommunens strategiske dokumenter. Skolenes kvalitets og utviklingsdokument skal bidra til: Økt refleksjon over eget arbeid Kvalitetsutvikling At kommunen oppfyller kravene i forskriftens kapittel 2 At skoleeier får tilstrekkelig kunnskap til å se om opplæringen og skolens vurdering blir gjennomført etter forutsetningene i loven. Når skolenes kvalitets- og utviklingsdokument er ferdig, skal skolen presentere sine resultater i møte med skoleeier ved kommunalsjef for oppvekst, i eget møte på den enkelte enhet. Dokumentet legges fram for Oppvekstkomiteen gjennom en orientering, og er å betrakte som internt dokument unntatt offentligheten jmf Offentlighetslovens 14 første ledd. Kvalitets- og utviklingsdokumentene fra de fem skolene i kommunen, danner grunnlaget for den årlige Tilstandsrapporten om grunnskoleopplæringen. Denne rapporten er et offentlig dokument. Det første Kvalitets- og utviklingsdokumentet for skolene legges fram i 2018. Tilstandsrapport grunnskole Kommunalsjef for oppvekst legger årlig fram en rapport til skoleeier (kommunestyret) om tilstanden på kvaliteten i skolen. Rapporten skal gi god informasjon om både læringsmiljø og elevprestasjoner, slik at skoleeier skal ha grunnlag for å si noe om prioriteringer fremover. Gjennom denne styringsinformasjonen vil skoleeier kunne si noe om både ambisjonsnivå og sette målbare mål for tjenesten i kommende periode. Med dette som utgangspunkt vil skoleeier kunne legge til rette for nødvendige og forutsigbare rammevilkår for sektoren. 8 209

Fireårsplan for styrings- og utviklingsdialog mellom skolene og skoleeier År 0 Etter valget i 2017 Innen 1.11: Skolering av nye OPK medlemmer. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11. Vedtatte mål og styringskort i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: OPK behandler budsjett for oppvekstsektoren. Innen 20.12: KST vedtar neste års budsjett År 1 2018 Innen 1.2: OPK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes kvalitetsog utviklingsdokument. Innen 1.4: Skoler og bh ferdigstiller sine kvalitets- og utviklingsdokument. Innen 1.5: Enhetenes kvalitets- og utviklingsdokument presenteres av styrerne og rektorene i eget temamøte i OPK. Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapport for bh og grunnskolene drøftes i OPK. Styrerne og rektorene deltar. Innen 15.9: OPK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av mål og styringskort for inneværende fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for bh og grunnskole i eget temamøte om oppvekst. Konklusjonen med midtveisevaluering av mål og styringskort for inneværende fireårsperiode, vedtas. Styrerne og rektorene deltar. Innen 15.11. Vedtatte mål og styringskort i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: OPK behandler budsjett for oppvekstsektoren. Innen 20.12 KST vedtar neste års budsjett År 2 2019 Innen 15.09: OPK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrerne og rektorene deltar. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene. Styrerne og rektorene deltar. Innen 15.11. Vedtatte mål og styringskort i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: OPK behandler budsjett for oppvekstsektoren. Innen 20.12 KST vedtar neste års budsjett År 3 2020 Innen 1.2: OPK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes kvalitets- og utviklingsdokument. Innen 1.4: Skoler og bh ferdigstiller sine kvalitets- og utviklingsdokument. Innen 1.5: Enhetenes kvalitets- og utviklingsdokument presenteres av styrerne og rektorene i eget temamøte i OPK. Innen 1.7: Utkast til samlede tilstandsrapporter for bh og grunnskolene drøftes i OPK. Styrerne og rektorene deltar Innen 15.09: OPK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon med evaluering av mål og styringskort for inneværende fireårsperiode og forslag til nye mål og styringskort for neste fireårsperiode. Innen 1.11: KST behandler tilstandsrapportene for bh og grunnskole i eget temamøte om oppvekst. Konklusjonen med evaluering av mål og styringskort for inneværende fireårsperiode og mål og styringskort for neste fireårsperiode vedtas. Styrerne og rektorene deltar. Innen 15.11. Vedtatte mål og styringskort i oppvekstsektoren som har budsjettmessige konsekvenser innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: OPK behandler budsjett for oppvekstsektoren. Innen 20.12 KST vedtar neste års budsjett År 4 Fram til valget i 2021 Innen 1.7: De vedtatte satsingsområdene fra KST sin behandling høsten år 3 innarbeides i Handlings- og økonomiplan for neste fireårsperiode. Innen 15.09: OPK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrerne og rektorene deltar. Denne vedtas av det nyvalgte KST. 9 210

Retningslinjer for brukerundersøkelser i grunnskolen Formålet med Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser er at elever, lærere og foresatte skal få si sin mening om læring og trivsel på skolen. Resultatene fra brukerundersøkelsene benyttes av skoler, skoleeiere og den statlige utdanningsadministrasjonen som en hjelp til å analysere og utvikle læringsmiljøet. Retningslinjene tar utgangspunkt i: Gjeldende lovverk og forskrifter Sentrale planer Skoleeiers prioriteringer Samhandling med lokale råd og utvalg Retningslinjene er forankret i: Opplæringsloven: Kapittel 9a, Elevenes skolemiljø. 13-10, Skoleeiers ansvar 3-2 Kontakt med heimen Forskrift til Opplæringsloven: 2-3 Nasjonale undersøkelser om læringsmiljøet for eleven 10 211

Elevundersøkelsen plan for gjennomføring Aktivitet Hva? Ansvarlig Elevregistrering Registrering Gjøres på: www.utdanningsdirektoratet.no/undersokelser Rektor Gjennomgang av Forberedelse av gjennomføring på trinnene Rektor undersøkelsen i personalet Informasjon ut til elever og foresatte Informasjonsbrev utarbeidet av utdanningsdirektoratet sendes ut, samt info om hvordan skolen håndterer resultatene Rektor FØR Gjennomgang av Informasjon, samt gi elevrådsrepresentantene i oppgave å undersøkelsen med ansvarliggjøre medelever mht. gjennomføring av undersøkelsen elevråd Gjennomføring 2.okt - 5. jan Gjennomgang av undersøkelsen med elevene Gjennomføres på skolen og digitalt Klargjøre hva som skal gjøres. Forklare ukjente ord og utrykk og hensikten med undersøkelsen. Ta den på alvor. Forklare hva resultatene brukes til etter undersøkelsen. Undersøkelsen er frivillig og anonym Rektor/ k.lærer for elevråd Kontaktlærere Kontaktlærere Når undersøkelsen er gjennomført Gjennomgang på skolenivå Presentasjon av resultatene i personalet Gjennomgå resultatene sammen med elevråd Gjennomgå resultatene sammen med elevene Gjennomgå resultatene sammen med FAU/SU/SMU Resultatene gjennomgås med foreldregruppene på aktuelle trinn Analysere resultater Analysere resultatene og drøfte/prioritere hvilke tiltak som evt. vil være nødvendig Diskusjon rundt hva som kan være årsaker til resultatene og hvilke tiltak som evt. vil være nødvendig Trinnvis diskusjon rundt hva som kan være årsaker til resultatene og hvilke tiltak som evt. vil være nødvendig Presentasjon av resultater, skolens analyser og forslag til tiltak. Diskusjon med tilbakemelding fra råd/utvalg på dette. Årsaker til resultatene og hvilke tiltak som evt. vil være nødvendig Samt diskusjon rundt hva som kan være årsaker til resultatene og hvilke tiltak som evt. vil være nødvendig Rektor og skolens lederteam Rektor Kontaktlærer for elevråd og rektor Kontaktlærere Rektor Rektor/ kontaktlærere Kvalitets- og utviklingsdokument Presentasjon Skriftlig Skolens resultater analyseres og tiltak iverksettes. Resultatene legges fram i rektormøtet og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet Rektor og Kommunalsjef Rapportering i henhold til årshjul for skolebasert vurdering. Grunnlag for årlig tilstandsrapport til skoleeier. 11 212

Foreldreundersøkelsen Det legges til rette for at foreldreundersøkelsen gjennomføres på foreldremøtene. Foreldreundersøkelse analyseres av rektor, lederteam og tillitsvalgte. Resultater presenteres for personalet og prioriterte tiltak legges fram. Rektor presenterer skolens resultater i rektormøte og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet Lærerundersøkelsen Lærerundersøkelsen gjennomføres i februar, og analyseres av rektor/lederteam og tillitsvalgte. Resultater presenteres for personalet og prioriterte tiltak legges fram. Rektor presenterer skolens resultater i Rektormøte og legges til grunn for kvalitets- og utviklingsdokumentet Handlingsplan for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing Alle grunnskolene på Hitra skal ha en slik plan. Her er skolene tydelige på hvordan de jobber for å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Det jobbes ut nye retningslinjer i tråd med ny 9 a. Elevsamtaler og foreldrekonferanser Hitraskolen bruker Visma Flyt Skole som dokumentasjonsverktøy for vurdering. Dette og elevsamtalen legges til grunn for utviklingssamtalen. Det utarbeides felles mal for utviklingssamtalen. På udir.no ligger det forslag til utviklingssamtaler sammen med foreldre og elev og et tilhørende skjema for avtaler som gjøres i møtet. Avtale fra utviklingssamtale Eksempel på skjema Denne er hentet på Utdanningsdirektoratet sine sider. Mål og aktivitet Bedre lesehastighet gjennom høytlesing i ti minutter to dager i uka. Øke motivasjon og engasjement for skolearbeid ved å gi konkrete tilbakemeldinger på elevens arbeid. Ansvar Foreldre og elev Lærer Dato: Foreldre: Kontaktlærer: 12 213

Retningslinjer Det gjennomføres strukturerte utviklingssamtaler/foreldrekonferanser minimum en gang pr. semester. Trivsel skal være fokusområde i møtet, og det er viktig å legge til rette for en samtale som oppleves meningsfylt med tanke på å kartlegge elevenes trivsel. Det sendes informasjon til heimen i forkant av møtet, slik at elev og foresatte kan forberede seg til møtet. Trivsel skal være et av fokusområdene i møtet. Fase 1 i arbeidsløypa presenteres som arbeidsverktøy i første møte med foreldrene. Retningslinjene evalueres årlig i mai av rektorer, kommunalsjef oppvekst og Hitra felles FAU 13 214

Kommunale retningslinjer for gjennomføring av obligatoriske kartleggingsprøver og nasjonale prøver i Hitraskolen Forskriften til opplæringslovens 2-4. Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8. Vedtak om fritak er et enkeltvedtak (forvaltningsloven 2). Vedtaket kan påklages. Mal for enkeltvedtak ligger i ephorte Kartleggingsprøver gjennomføring og oppfølging Retningslinjene tar utgangspunkt i: Gjeldende lovverk og forskrifter Utdanningsdirektoratets retningslinjer Lokale planer og rutiner Retningslinjene skal sikre felles rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøvene i Hitraskolen. Retningslinjene inngår i kommunens kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen. Retningslinjene er forpliktende for alle grunnskolene i kommunen. De skal inkludere oppfølging overfor elever, foresatte og skoleeier både i forkant, underveis og i etterkant av prøvene. Oppfølgingen skal også inkludere hver skoles ansvar for å sammenligne resultater og se tendenser over flere år, i samarbeid med skoleeier. All informasjon om kartleggingsprøvene ligger på www.udir.no Elevers plikt og rett til å delta i obligatoriske kartleggingsprøver og Nasjonale prøver Kartleggingsprøvene er obligatorisk for alle elever på 1.-3. trinn og de Nasjonale prøvene er obligatoriske for alle elever på 5., 8. og 9. trinn. Elevene på disse trinnene har ikke bare en plikt, men også en rett til å gjennomføre prøvene. Selv om en elev innfrir vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Med bakgrunn i sakkyndig vurdering, individuell opplæringsplan og etter samtale med foresatte, kan rektor fatte vedtak om fritak for gjennomføring av prøvene. To grupper kan få fritak Det er to grupper elever som skolelederen kan vurdere å frita fra kartleggingsprøvene. Det gjelder elever som allerede har Enkeltvedtak om rett til spesialundervisning Enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter 14 215

15 216