1. Konfidens intervall for

Like dokumenter
Forelesning 19 og 20 Regresjon og korrelasjons (II)

Forelesning Punktestimering

Forelesning 25 og 26 Introduksjon til Bayesiansk statistikk

STK1100 våren Konfidensintevaller

som vi ønsker å si noe om basert på data Eksempel. Uid-modellen: X1, X ,,,

TMA4245 Statistikk Eksamen mai 2016

Forelesning Enveis ANOVA

Econ 2130 uke 19 (HG) Inferens i enkel regresjon og diskrete modeller

Econ 2130 uke 15 (HG)

STK1100 våren Estimering. Politisk meningsmåling. Svarer til sidene i læreboka. The German tank problem. Måling av lungefunksjon

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Sannsynlighetsregning med statistikk

Forelesning 21 og 22 Goodness of fit test and contingency table ( 2 test og krysstabell)

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren Estimering. Målemodellen. Estimering. Målemodellen. Kp. 5 Estimering. Målemodellen.

TMA4240 Statistikk Høst 2016

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

Forelesning Ordnings observatorer

Løsningskisse seminaroppgaver uke 17 ( april)

Om enkel lineær regresjon II

Om enkel lineær regresjon II

Oppgave 1 Det er oppgitt i oppgaveteksten at estimatoren er forventningsrett, så vi vet allerede at E(ˆµ) = µ. Variansen til ˆµ er 2 2 ( )

ÅMA110 Sannsynlighetsregning med statistikk, våren 2007

TMA4245 Statistikk Eksamen august 2014

Om enkel lineær regresjon II

Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

EKSAMEN løsningsforslag

Løsningsforslag Eksamen i Statistikk Nov 2001 Oppgave 1 a) Det fins 8 mulige kombinasjoner. Disse finnes ved å utelate ett og ett tall.

Analyse av sammenhenger

Oversikt over tester i Econ 2130

Oversikt over tester i Econ 2130

STK1110 høsten Lineær regresjon. Svarer til avsnittene i læreboka (med unntak av stoffet om logistisk regresjon)

Seminaroppgaver for uke 13 (Oppgave (1), (2), og (3))

Notat 1: Grunnleggende statistikk og introduksjon til økonometri

OBLIGATORISK OPPGAVE 1 INF 3340/4340/9340 HØSTEN 2005

Løsningsforslag (ST1201/ST , kontinuasjonseksamen) ln L. X i = 2n.

Seminaroppgaver for uke 13

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 29. mai 2007

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

TMA4245 Statistikk Eksamen 21. mai 2013

Statistikk med anvendelse i økonomi

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Innleveringssted: Ekspedisjonen i 12. etasje (mellom ) OG Fronter (innen klokken 15).

Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL

Regler om normalfordelingen

Regler om normalfordelingen

Det ble orientert i plenum under eksamensdagen om følgende endringer i forhold til oppgaven:

Regler om normalfordelingen

Eksempel 1 - Er gjennomsnittshøyden for kvinner i Norge økende?

(ii) Anta vi vet om en observasjon av X at den ikke er større enn 5. Hva er da sannsynligheten for at den er lik 5? (Hint: Finn PX ( = 5 X 5) ).

Mer om Hypotesetesting (kap 5) Student t-fordelingen. Eksamen. Fordelingene blir like ved stor n:

Formler og regler i statistikk ifølge lærebok Gunnar Løvås: Statistikk for universiteter og høgskoler

Introduksjon til økonometri, kap 8, 9.1 og 9.2. Hva er formålet med økonometri? Utvalgskorrelasjoner To-variabel regresjoner

Forelesning Z-, t-test, test for forventningsdifferanser

TMA4240/4245 Statistikk Eksamen august 2016

Positive rekker. Forelest: 3. Sept, 2004

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

Oversikt over tester i Econ 2130

Oppgave 1 ECON 2130 EKSAMEN 2011 VÅR

Forelesning 3 mandag den 25. august

STK desember 2007

Econ 2130 uke 13 (HG)

Forelesning 2 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

X ijk = µ+α i +β j +γ ij +ǫ ijk ; k = 1,2; j = 1,2,3; i = 1,2,3; i=1 γ ij = 3. i=1 α i = 3. j=1 β j = 3. j=1 γ ij = 0.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i <<< >>>.

Oversikt 1. forelesning. ECON240 Statistikk og økonometri. Visuell/grafisk presentasjon av data. Datainnsamling; utdanning og inntekt

Introduksjon. Hypotesetesting / inferens (kap 3) Populasjon og utvalg. Populasjon og utvalg. Populasjonsvarians

Forelesning 4 og 5 Transformasjon, Weibull-, lognormal, beta-, kji-kvadrat -, t-, F- fordeling

Om enkel lineær regresjon I

Anne Vedø Estimering av materialfordelingen til husholdningsavfall i 2004 Dokumentasjon av estimeringsmetoder

Statistikk og økonomi, våren 2017

TMA4300 Mod. stat. metoder

Oppgaver. Multiple regresjon. Forelesning 3 MET3592 Økonometri ved David Kreiberg Vår 2011

LØSNING, EKSAMEN I STATISTIKK, TMA4240, DESEMBER Anta at sann porøsitet er r. Måling med utstyret gir da X n(x; r, 0,03).

Om enkel lineær regresjon I

Medisinsk statistikk, del II, vår 2008 KLMED Lineær regresjon, Rosner Regresjon?

Medisinsk statistikk, del II, vår 2009 KLMED 8005

Erling Siring INNHOLD

i B maksimal b Fundamentalteoremet for lineærprogrammering Den leksikografiske metode Blands pivoteringregel MoD233 - Geir Hasle - Leksjon 4 2

KLMED8004 Medisinsk statistikk. Del I, høst Estimering. Tidligere sett på. Eksempel hypertensjon

Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og Repetisjon; 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, og 9.10

MOT310 Statistiske metoder 1, høsten 2011

Econ 2130 uke 15 (HG) Poissonfordelingen og innføring i estimering

TMA4265 Stokastiske prosesser

(iii) Når 5 er blitt trukket ut, er det tre igjen som kan blir trukket ut til den siste plassen, altså:

FORELESNINGSNOTATER I SPILLTEORI Geir B. Asheim, våren 2001 (oppdatert ).

Enveis variansanalyse (One-way ANOVA, fixed effects model) (Notat til Kap. 12 i Rosner)

ØVINGER 2017 Løsninger til oppgaver

Estimering 1 -Punktestimering

Estimering 1 -Punktestimering

ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT

Kapittel 8: Estimering

Konfidensintervall. Notat til STK1110. Ørnulf Borgan, Ingrid K. Glad og Anders Rygh Swensen Matematisk institutt, Universitetet i Oslo.

TALLSVAR. Det anbefales at de 9 deloppgavene merket med A, B, teller likt uansett variasjon i vanskelighetsgrad. Svarene er gitt i << >>.

Diskretisering av et kontinuerlig problem vedbruk av prinsippet om minimum potensiell energi. For et lineært elastisk material:

Oppgave 1. (i) Hva er sannsynligheten for at det øverste kortet i bunken er et JA-kort?

Oversikt over konfidensintervall i Econ 2130

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Statistikk og økonomi, våren 2017

Løsningsforsalg til første sett med obligatoriske oppgaver i STK1110 høsten 2018

Oppgaver fra boka: X 2 X n 1

Transkript:

Forelesg 0 + Yushu.@ub.o Kofdes tervall og Bootstrap. Kofdes tervall for ) Kofdes tervall [ ˆ, ˆ ] dekker de ukjete parametere med høy grad av skkerhet (kofdesvå): P( ˆ ˆ ), er f.eks 0.0 eller 0.05, eller 0.0 a. er determstsk verd (ukjet), ˆ og ˆ er stokastske varabler som er fuksjoer av (,, 3, ) b. [ ˆ, ˆ () () ] har tervallverder [ ˆ, ˆ () () ], [ ˆ, ˆ ( ) ( ) ] ˆ m [, ˆ m ] år v har stkkprøver ( x, x,..., x ); ( x, x,..., x ),...,( x, x,..., x ). () () () () () () ( m) ( m) ( m) Kofdesvået ka tolkes som adel av dsse m tervallverdee skal dekke c. Jo skrere du treger å være på at tervallet eholder parametere, jo bredere blr tervallet! ( mdre, bredere tervallet) ) To sder tervall og e sde tervall (kofdesvået er :) a. To sder tervall : v har både edre grese ˆ og øvre grese ˆ tervallet [ ˆ, ˆ ] slk at P( ˆ ˆ ) b. E sde tervall: v har bare edre grese ˆ tervallet [ ˆ, ] slk at P( ˆ ), eller øvre grese ˆ tervallet [, ˆ ] slk at P( ˆ ). Kofdes tervall for varas ) Kofdes tervall for varas Kj-kvadratkrtsk verd (ch-squared crtcal value),v er e verd slk at P ( ) år, v () v : Fgure.,v : e sde tervall (a), to sder tervall (b)

Yushu.@ub.o Eks.,, 3, er uavhegge stokastske varabler fra N(, ),... : N(, ). V kjeer verke eller e sde (øvre grese) og to sder kofdes tervaller for. F både Ht: I ka 6, seksjo 4, har v. ( ) ( ) ( ) ( ), Eks. Fskeoppdretter A har et stort atall laks et basseg. Ha vl estmere varas A tl vekter av laks for å se om vektee varer mye. Ha tar opp 0 laks og veer dsse, verder er (00 gram): 4.46, 3.74, 4.88, 3.67, 4.75, 3.76, 3.88, 4.66, 4.56, 4.68 Vektee tl laks atas å være uavhegge og detske fordelte stokastske varabler med samme forvetg og varas. F 95% to sder kofdes tervallet for grese. A ; f 90% e sde kofdes tervallet for A med e øvre øsg: V har = 0, s =0.36. Med 0-=9 frhetsgrader, 0.05,9 = 9.0, 0.975,9 =.700, 0.9,9 = 4.68 95% to sder tervallet, 0.05 : ( ) s ( ) s [, ] [0.0, 0.77] /, /, 90% e sder kofdes tervallet, 0.: ( ) s [0, ] =[0, 0.500], V ser at legde tl 95% tervallet er 0.77-0.0=0.66, og de er legre e legde tl 90% tervallet som er 0.500

Yushu.@ub.o 3. Bootstrap og bootstrap kofdes tervall ) Itroduksjo tl bootstrap Httl er det sasylghetsregg og statstsk feres utført med gtt dstrbusjo Fx ( ) (ormal fordelg, uform fordelg, beta fordelg ). I mage stuasjoer er fordelge Fx ( ) kke spesfsert, mes stkkprøve (samples) x ( x,..., x ) er de eeste formasjo som er tlgjegelg. Bootstrap mdlertd behadler det observerte stkkprøve x ( x,..., x ) som «populasjo» og de emprske fordelgsfuksjoe (edcf) F ( x )(samplgsfordelg) fra x ( x,..., x ) er e estmator av Fx ( ) (populasjosfordelg). * Prsppet om Bootstrap: behadler de observerte stkkprøve x ( x,..., x ) som populasjo, og få bootstrap stkkprøver * * * x ( x,..., x ) ved resamplg med erstatg fra x ( x,..., x ). V gjetar resamplg B gager, da ka v få B bootstrap stkkprøver x ( x,..., x ),..., x ( x,..., x ), da ka v ()* ()* ()* ( B)* ( B)* ( B)* bruke dsse B bootstrap stkkprøvee for vdere feres. F.eks, v ka bruke bootstrap metode for å udersøke bas og stadardfel av estmatore ˆ ˆ(,..., ), selv om v har bare e stkkprøve x ( x,..., x ) Eks 3. Resamplg med erstatg hvs v får e stkkprøve fra N(0,): x ( x,..., x ) (0.09 0.3 0.08 0.60.57.63.06.3.88 0.93), da ved bruk av sample(x, replace = TRE) fuksjo fra R, ka v få mage bootstrap stkkprøver, for eksempel: x ( x,..., x ) (0.09 0.3 0.08 0.60.57.63.06.3.88 0.93) ()* ()* ()* x ( x,..., x ) ( 0.08 0.60 0.3.3.88 0.08.57 0.09.06.88) ()* ()* ()* x ( x,..., x ) ( 0.60 0.3.3.63 0.08 0.3 0.60 0.60 0.93 0.60) (3)* (3)* (3)* Eks 4. Bootstrap estmerg for bas av estmatore ˆ ( Bas( ˆ ) E( ˆ ) ), år v har e stkkprøve x ( x,..., x )

Yushu.@ub.o ) Bootstrap estmerg for stadardfel av estmatore ˆ : ˆ Var( ˆ ) I Eks på ka 8, ka v ha e matematsk form av stadardfel tl estmator ˆ : ˆ / (,..., N(, ), ˆ er e forvetgsrett estmator for ), me mage tlfeller, har v kke matematsk form av. F.eks. hvs er ˆ Eks, da e forvetgsrett estmator for er ˆ ( ), me det er kke lett å fe matematkk form av Var( ) eller stadardfel for estmatore. Eks 5. Bootstrap estmerg for stadardfel av e estmator ˆ, år v har e stkkprøve x ( x,..., x ) * B = 50 er valgvs stor ok, og sjelde er B > 00 ødvedg. (Mye større B tregs for kofdestervall estmerg.) Eks 6. V har følgede datasett AT (poegsum på jusstudet opptaksprøve) og GPA (poegsum på bachelor vås prøver) 5 jusskoler (sample), som er tlfeldg utvalg fra 80 jusskoler (populasjo). AT 576 635 558 578 666 580 555 66 65 605 653 575 545 57 594 GPA 339 330 8 303 344 307 300 343 336 33 3 74 76 88 96 a beteg AT jusskoler og Y betege GPA. V har teresse på populasjoskorrelasjo (korrelasjo mellom AT og GPA-score) Y cov( Y, ), og v ka bruke samplgskorrelasjo Y ˆ Y 5 ( )( Y Y ) ˆ ˆ Y ( ˆ og ˆY er mometestmatorer tl og Y ) som estmatore for Y.

Yushu.@ub.o a. Basert på de stkkprøve ovefor, er estmatorsverde av ˆ Y er ˆ xy = 0.776 b. Når B =50, basert på 50 bootstrap stkkprøver, ka få 50 bootstrap estmators verder ˆ ( ˆ,..., ˆ ) og hstogram tl * () (50) xy xy xy * ˆxy : c. Basert på ˆ ( ˆ,..., ˆ ) fra b., ka v få boostrap estmerg av bas for * () (50) xy xy xy : bas( ˆ Y ) 0.0006 ˆ Y d. Basert på ˆ ( ˆ,..., ˆ ) fra b., ka v få bootstrap estmerg av * () (50) xy xy xy stadardfele for ˆ Y : seˆ boot ˆ 0.53 Y 3) Bootstrap kofdestervall for parameter θ, år v har bare e stkkprøve x ( x,..., x ) 4.) The stadard ormal bootstrap kofdestervall For parameter θ, ˆ ˆ(,,..., ) er forvetgsrett estmator med stadardfele, Z statstkk: ˆ verd som: P( Z z ), da har v: ˆ E( ˆ ) ˆ Z N(0,). a z være krtsk / / / ˆ / ˆ ˆ ˆ P( z z ) P( z ˆ z ˆ ). Når v har e stkkprøve x ( x,..., x ), erstatte v ˆ med ˆ ˆ(,,..., ) x x x og v erstatter med bootstrap estmerg av stadardfel ( se ˆ ˆ ˆboot ˆ v få bootstrap kofdes tervallet [ z se ˆ ˆ ˆ ˆ, z se ˆ ˆ ] / boot / boot ˆ ) fra Eks. 5, da ka

Yushu.@ub.o Dette tervallet er lett å berege, me v har to forutsetger: a. Fordelg av ˆ er ormal b. er stor 4.) De prosetl (persetle) bootstrap kofdestervall Bootstrap prosetl tervall bruker de emprske fordelge av bootstrap resamplg som referase fordelg. De prosetlee av de emprske fordelge er estmatorer av prosetler av fordelge av ˆ. Eks 7. Her er et tlfeldg utvalg av 30 observerte tps proseter på e restaurat:.7, 6.3, 3.6, 6.8, 9.9, 5.9, 4.0, 5.0, 4., 8.,.8, 7.6, 6.4, 6., 9.0, 3.5, 8.9, 0., 9.7, 8., 5.4, 5.7, 9.0,.5, 8.4, 6.0, 6.9,.0, 40., 9. V øsker å få et kofdestervall for populasjo tps proset på dee restaurate. Dette er mdlertd kke e stor stkkprøve, og det er et problem med postv skjevhet samplgsfordelg også *Abefalt hjem lesg (homereadg): sdee 44-45 «a refed terval»