Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Like dokumenter
Byutforming på gåendes premisser en viktig strategi for kollektivtransport

Til fots i bypakker i fem skritt

Gode byer - fornøyde fotgjengere - attraktiv kollektivtransport. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Kollektivtransport & mobilitet til fots

Byer og steder for mobilitet til fots. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Attraktive byer fornøyde fotgjengere 1, 2, 3, 4. Helge Hillnhütter

God sikt Knappen skal brukes hvis du synes biler eller syklister kjører så fort at det blir vanskelig eller utrygt for deg.

Omfang av gåing til holdeplass

Økt sykling og gåing. Hva er mulighetene i Kongsvinger? Lillebill Marshall, sjefarkitekt Statens vegvesen Region øst

Fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsninger

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Myk mobilitet som byutvikler. Anja Wannag Sykkelkoordinator Statens vegvesen Region vest

Planlegging for gåing og sykling

Mobilitetspakke for grønnere reiser

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Miljøvennlig byutvikling; samspill gange, sykling og kollektivtransport. Guro Berge

Statens vegvesen sin rolle i aktiv transport Nasjonale føringer og arbeid

Bypakke Nedre Glomma

Nasjonal gåstrategi. Guro Berge Vegdirektoratet

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Gåstrategi: Hvordan få flere til å gå - og gå mer?

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

FAGNOTAT. Sammendrag. Innhold. Vurdering av potensialet for miljøvennlige transportmiddelvalg i kommunedelplan for Sluppen.

Å krysse vegen veileder til presentasjon. Foto: Henriette Erken Busterud, Statens vegvesen

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

E18 Bjørvika Etappe 2. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

Grønn lenke - fra veg 4l gate

«Over dørstokken» Hvordan fremme en aktiv gåkultur?

Revisjon av målene i Miljøpakken

Utforming av gater Transport i by Oslo

Søren Kierkegaard

BROPARKEN. via trapp og heis, en forbindelse som henvender seg til Storsentret og Storgata og en mer langstrakt øst-vestlig forbindelse.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik

VEDLEGG 1 LOKALISERING AV BUSSTERMINAL - HOLDEPLASSER. FBV / Mulighetsstudie / Knutepunkt Lysaker

Kampen om gaterommet. Steinar Berntsen ViaNova Plan og Trafikk AS

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Timothy Pedersen

Foto: Knut Opeide Gående

Fremtidens transportsystemer

Revidert bymiljøavtale

Reisevaner i Region sør

Hvordan fungerer «Shared space» i Norge?

Eiendomsdagen i Drammen

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Buss i småbyregioner Utenlandske eksempler på noen viktige prinsipper

Guro Berge, Vegdirektoratet. Miljøvennlig byutvikling Samspill gange, sykling og kollektivtrafikk

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

Barnetråkk Tema: Trafikksikkerhet

Trafikk i Brøsetområdet: Beskrivelse av dagens situasjon og relevante planer

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbyen Asker. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Strømpeforum Rørfornying i Drammen Flomsikring i Munchen

MÅL OG STATUS Oslo 3. desember Bård Norheim Katrine N Kjørstad

Skolepatrulje. en viktig oppgave! Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale

EUROPEISK KAMPANJE GI BILEN EN PAUSE

EUROPEISK KAMPANJE LAVERE FART ALLES GEVINST GI BILEN EN PAUSE

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

Gåstrategien og prioriteringskriterier for gåprosjekter

Ny E18 gjennom det sentrale Asker Informasjonsmøte

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Grensesnittet mellom Regional plan for bærekraftig arealpolitikk og Regional plan for transport. Internt notat

Alternativt bør det komme fartsdempende tiltak, skilting og overgangsfelt. Bevisstgjøring.

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Reisepolicy for lag og foreninger i Saltdal Kommune

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt

E18-korridoren i Asker

Lavere fartsgrenser eller bedre veier?

May-Berit Eidsaune, COWI AS

KONTEKST. Problemstillinger: I aksen Rådhusplassen - ny bydel - betydningen av byrommene på hver side

Revidert Oslopakke 3. Konsekvenser for kollektivtransporten av nytt trafikantbetalingssystem Tormod Wergeland Haug

Bente Beckstrøm Fuglseth Prioritering av myke trafikanter i New York

Gåboka. Hvordan få til sikre, pene og bedre løsninger for gående? Landskapsarkitekt Inge Dahlman, LANDSKAPFABRIKKEN. (foto Berit Hartveit)

Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen

Status i Ås kommune i dag reisevaner, trafikksikkerhet og tilfredshet

BYBANEUTREDNING ORIENTERING 9. APRIL Erik Spilsberg (Prosjektleder)

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak:

Sykkelvennlige kryss i byer - Internasjonale anbefalinger og erfaringer

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Metodikk for kartlegging av forholdene for syklister og gående i et bysentrum Case: Midtbyen i Trondheim

Regional transportplan. Regionråd Desember Liss Mirjam Stray Rambo

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

MÅL OG STATUS Bergen 20. januar Bård Norheim Katrine N Kjørstad

VEDLEGG A Utdybende diagrammer og beskrivelser av vurderte kryssløsninger

Tiltaksbeskrivelse. Detaljregulering Bussveien fv. 44 Kvadrat Ruten (Sandnes sentrum), plan Sandnes kommune

Bybanen som byutvikler

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Tiltaket markedsføres som en del av den Europeiske mobilitetsuken. Aktiviteter som fokuserer på hovedtema for årets kampanje:

Hvordan fronte tiltak for gående i mobilitetsuka

Transkript:

Fornøyde fotgjengere gir kunder til kollektivtrafikken Sivilarkitekt, MSc. Ph.D. helge.hillnhutter@analysestrategi.no

Gåing + kollektivtransport Fra stuen til jobb med buss!

Gåing + kollektivtransport 4 etapper 1 2 3 4

Gåing + kollektivtransport

Gåing + kollektivtransport Hvordan kommer kollektivpassasjerer til holdeplassen? Sykkel 5% Bil 9% Sykkel 4% Bil 5% Til fots 86% Til fots 91% Totalt I byer Tysk reisevaneundersøkelse

Gåing + kollektivtransport Hvor lenge varer etappene i en kollektivreise? 50 55% i buss 45-50% til fots Forskningsinstitutt Socialdata

Gåing + kollektivtransport Når vi spør kollektivreisende hva de har opplevd 30% forteller om tiden i bussen 70% forteller om gåturen Forskningsinstitutt Socialdata

Gåing + kollektivtransport Til fots 86% De fleste går til bussen Kollektivreisen er også en reise 50 55% i buss 45-50% til fots 50% av tiden til fots til fots 30% forteller om tiden i bussen 70% forteller om gåturen Inntrykk av gåturen dominerende

Gåing + kollektivtransport Hvorfor er kollektivtransport viktig for gåing? Hjem Jobb

Gåing + kollektivtransport symbiose Symbiotisk koeksistens + = Gåing: Kort avstand veldig fleksibel Kollektivtransport: Lengre avstand lite fleksibel

Synergieffekt + = Vi får mer når vi kombinere strategier for kollektivtransport og fotgjengere

Adgang til fots til kollektivtransport

Video PT running, duration 2 min

Potensialet Viktig: Gangdistanse til holdeplassen viktig faktor for kundegrunnlaget til kollektivinfrastruktur

Hva påvirker hvor langt vi er villige til å gå til holdeplassen? Helse Vaner Individuell innstilling Adgang til informasjon Attraktivitet til kollektivinfrastruktur men også

+70% Akseptable gangdistanser varierer Bildominert Fotgjengerorientert Peperna 1982

Realistisk influensområde Fotgjenger orientert Bildominert

6 faktorer som påvirker gangavstander 1 2 3 4 5 6

1 Byer hvor folk går lengre Urbane omgivelser for gode emosjoner og korte opplevde distanser avstand tid Subjektiv opplevelse + - Gode emosjoner Variasjon i akseptabel gangavstand: 30%

2 Byer hvor folk går lengre Muligheter til gåturer med flere formål Kort avstand mellom mulige destinasjoner Praktisk for gående! Akseptable gangdistanser øker mellom 15 og 25%!

3 Byer hvor folk går lengre Ventetider ved kryssing av vei 1x kryssing i lyskryss Trafikkert vei (> 1500 biler per timen) 10 15% av en 300 m gåtur

3 Ventetider Byer hvor folk går lengre ved kryssing av vei Sebraoverganger mest effektiv Markering av sebraoverganger viktig! Bruk farge, lys, fartsdempende tiltak

4 Byer hvor folk går lengre Omveier gangveinettverk Gangveinettverk forlenger gåturer gjennomsnittlig med 10 til 20% Mest problematisk: toglinjer & motorveier (40% lengre gåturer) Unngå for store bygg Unngå store eiendommer uten gjennomgang

4 Byer hvor folk går lengre Omveier gangveinettverk Opprett «missing links» «Snarvei prosjekt» Trondheim

5 Byer hvor folk går lengre Omveier byrom Rundkjøringer og store veikryss Dårlig plasserte/manglende kryssingsmuligheter Underganger Parkerte biler Andre barrierer En dårlig plassert fotgjengerovergang kan lett forlenge en gåtur med 60 80 meter 60 80 m forlenge en kort 300m gåtur med 20% til 25%!

6 Byer hvor folk går lengre Stigning og terreng Energibehovet dobles med 10 12% stigning Kupert terreng forkorter akseptable gangdistanser med 30% til 50% (gjennomsnittlig).

Sammenfatning: Faktorer som påvirker akseptable gådistanser: 1. Muligheter for handel og reiser med flere formål opp til +25% 2. Gode emosjoner og kort opplevede distanser opp til +30% 3. Krysning av en trafikkert vei -5 til -15% 4. Omveier i byrom opp til -20% 5. Gangveinettverk mellom -10 og -25% 6. Bakker -30 til -50%

Sikkerhet interaksjon med biler

Hvem er farlig? Fotgjengere eller biler?

Kollisjon med en bil sammenlignet med fallhøyde

Sannsynlige skader for fotgjengere ved kollisjon

Hvem bærer konsekvensene av risikoen som bilen representerer?

Problematisk: underganger Bra for barn, men Lange omveier over kjedelige ramper Økt energiforbruk ved å gå opp og ned Ubehagelig i mørke tunneler Oppleves som utrygt Ikke praktisk for bevegelseshemmede Oppveier ikke ventetid ved et trafikklys (kryssing i plan) Biler får fri fart på veien over Underganger - et tiltak for bilister???

Så sikkert at ingen gidder å gå lenger?

Video: railings

Enklere kryssinger Fleksibilitet for fotgjengere

Fartsdempende tiltak

«Shared space»

Til slutt: Tilrettelegge for mer gåing en «universal» strategi Attraktive byer med lavere lokale og globale utslipp Effektiv reduksjon av bilkjøring Effektiv mobilitet Sosialt inkluderende Sikre byer Helse Økonomisk Økologiske, klimavennlige byer