Saknr. 10/6017-6 Ark.nr. 140 &13 Saksbehandler: Wibeke Børresen Gropen FOLLDAL KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2026, UTTALELSE TIL HØRINGSUTKAST Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar vedlagte forslag til uttalelse til Folldal kommunes samfunnsdel med følgende kommentarer: Hovedinntrykket av Kommuneplan for Folldal 2010-2026 er at den er preget av gode formuleringer, men har mangler på tydelighet i forhold til reelle utfordringer i kommunen. - Tydelighet og konkretisering er en forutsetning for at planen skal bli et godt verktøy som forplikter kommunen administrativt og politisk i planperioden. - Planen skal derfor være førende for innholdet og prioriteringer i det videre arbeidet med del- og sektorplaner. Dette må synliggjøres i handlingsprogrammet. - For å utvikle et handlingsprogram som er treffsikkert i forhold til kommunens utfordringer, er det viktig å vite hvordan nåsituasjonen i kommunen faktisk er. Dette dokumenteres ved hjelp av statistikk, og vi savner en god gjennomgang av dette i forhold til alle de valgte satsingsområdene. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Trykte vedlegg: - Høringsuttalelse til Folldal Utrykte vedlegg: - Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2026 for Folldal kommune Hamar, 28.03.2011 Svein Borkhus fylkesrådsleder
FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: FOLLDAL KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2026, UTTALELSE TIL HØRINGSUTKAST Samfunnsdelen er sentral som premissetter for andre deler av den kommunale planleggingen. Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Konklusjon Hovedinntrykket av Kommuneplan for Folldal 2010-2026 er at den er preget av gode formuleringer, men har mangler på tydelighet i forhold til reelle utfordringer i kommunen. Tydelighet og konkretisering er en forutsetning for at planen skal bli et godt verktøy som forplikter kommunen administrativt og politisk i planperioden. Planen skal derfor være førende for innholdet og prioriteringer i det videre arbeidet med del- og sektorplaner. Dette må synliggjøres i handlingsprogrammet. For å utvikle et handlingsprogram som er treffsikkert i forhold til kommunens utfordringer, er det viktig å vite hvordan nåsituasjonen i kommunen faktisk er. Dette dokumenteres ved hjelp av statistikk, og vi savner en god gjennomgang av dette i forhold til alle de valgte satsingsområdene. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 22/08.
S A K S U T R E D N I N G: FOLLDAL KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2026, UTTALELSE TIL HØRINGSUTKAST Folldal kommunestyre har enstemmig vedtatt å legge ut kommuneplanens samfunnsdel til offentlig høring. Planen har vært oppe i planforum to ganger, og til uformell høring i oktober 2010 hvor Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen ga separate uformelle uttalelser. Vi gir innledningsvis noen generelle kommentarer for deretter å kommentere under hvert satsingsområde. Innledning Samfunnsdelen er sentral som premissetter for andre deler av den kommunale planleggingen. Kommuneplanens samfunnsdel skal behandle langsiktige utfordringer, herunder miljømessige utfordringer og utfordringer knyttet til universell utforming, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, for sektorene og for utvalgte målgrupper. Det ble uttalt i den uformelle uttalelsen at det her er viktig å fokusere på egne ressurser og Folldal kommunes sterke sider. Her er det konstruktivt å fokusere på hva man er stolte av i egen kommune og fokusere på å utvikle stedsintentitet. Dette mener vi kommunen i større grad bør reflektere over og synliggjøre i samfunnsdelen. Samfunnsdelen må kunne ses igjen i handlingsdelen og økonomiplanen, og bør også legge føringer for arealdelen i kommuneplanen. Vi mener forøvrig det er en mangel ved planen at det ikke er utarbeidet en handlingsdel fordi det da vil være enklere å se hvordan målene i samfunnsdelen skal konkretiseres og følges opp. Utredning Generelle kommentarer til samfunnsdelen Hedmark fylkeskommune og Fylkesmannen mener det er positivt at Folldal nå er i gang med å revidere kommuneplanen. I Folldal har man nå valgt å revidere samfunnsdel før arealdel. Dette er positivt da det kan være en utfordring å rullere disse samtidig siden de overordnede prinsipielle føringene for arealbruk i kommunen bør bli avklart i samfunnsdelen. Kommuneplanens samfunnsdel skal, i henhold til loven, samordne sektorenes planer. Samfunnsdelen skal gi retningslinjer for gjennomføring av mål og strategier, både i den kommunale virksomheten og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Folldal kommune har utarbeidet en plan som er kortfattet, og hvor relevante og viktige satsingsområder, mål og strategier er prioritert. Under hvert delpunkt er det satt opp mål og strategier i planen. Planen omtaler imidlertid ikke hvilket grunnlag/vurdering som ligger bak strategiene. For at dette skal bli en virksom og forpliktende plan savnes det konkretisering og tydelighet. De beskrevne målsettingene må ses i sammenheng med reelle utfordringer i planperioden for at planen skal være et godt verktøy og beslutningsgrunnlag i
planperioden. Den nyttige utredningen kommunene har gjort i forhold til befolkningsutvikling er et godt eksempel på dette. Med bakgrunn i den manglende statusanalysen er det vanskelig å se bakgrunnen for valg av satsingsområder. Vi savner en tydeliggjøring av klima og energiplanens retning for disponeringer og vurdering av mulighet for reduksjon av klimautspill i samfunnsdelen. Kulturvernfaglig innspill Naturen sammen med kulturhistorien vil med fordel kunne vurderes som være plattformen som samfunnsdelen i Folldal kan bygge på. Forslaget til samfunnsdel til Folldal kommuneplan inneholder forholdsvis lite om kulturminner. For øvrig registrerer vi at det lagt inn formuleringer om gruvehistoria i stedsutviklingen, formidling av historien til barn og unge, og om at det finnes kulturminner som fangstanlegg bevart i kommunen. Vi opplever det derfor slik at en del av våre innspill fra tidligere er ivaretatt. Det vi savner er en mening om kulturminnene og hva man ønsker med denne ressursen. Vi påpekte at kulturminner bør framheves som en ressurs. Eksempelvis bør fangstanleggene framheves i profileringen av hva Folldal har å by på som nasjonalparkkommune. Slik det står at man aktivt skal bidra til å ivareta biologisk mangfold, bør det også være en del av målet å bidra til å ivareta og fremme kulturminneverdiene i verneområdene. Dessuten kan den eldre bygningsmassen ha en positiv betydning i forbindelse med bosettingspolitikk og oppfølgingen av en klimaplan, siden det er en eksisterende ressurs som Folldal er forholdsvis rik på og som miljøet kan tjene på gjenbruk av. 3 Utvikling i forhold til tidligere planer Det er gjennomført en bra omtale og analyse av at kommuneplanen for 2002 som konkluderer med at denne var for lite konkret og hadde mål som ikke kunne måles. Konsekvensen av dette er at denne planen skal være mer konkret og målbar. Hovedmål i planen er veldig bra. Her konkretiseres hovedmålet på en krystallklar måte. Lovpålagte tjenester og dermed ivaretagelse av innbyggernes rettssikkerhet er hovedprioriteringen. Deretter skal allsidig videreutvikling i kommunen prioriteres. 4 Status og utfordringer hovedmål og satsingsområder 4.1 Økt bolyst og tilflytting Det er viktig og svært positivt at kommunen setter videre utvikling av et attraktivt Folldal sentrum (stedsutvikling) tydelig på dagsorden. Dette bør innebære å utvikle en helhetlig utviklingsplan med bakgrunn i en revidert stedsanalyse, og dette vil være avgjørende for en eventuell senere deltagelse i LUK. Kommunen har etter uformell høring i oktober 2010 innhentet relevant statistikk for befolkningsutvikling. Med tanke på framtidig tjenestetilbud er dette et positivt verktøy for kommunen. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved realismen i målsettingen om at Folldal skal ha en økning fra dagens (2010) 1663 innbyggere til 1700 innbyggere innen 2016. Ifølge vedlagte befolkningsfremskriving der det er lagt inn relativt positive forutsetninger, vises det likevel en befolkningsnedgang til 1592 innbyggere. Vi spør derfor om det kan være en mer realistisk målsetting å
stabilisere dagens innbyggertall. Folldal kommune ønsker å legge til rette for spredt bosetting og etablere muligheter for store tomter som strategi for økt bosetting. Vi savner en vurdering av flere strategier, for eksempel for fast bosetting i boliger og gårdsbruk som i dag blir benyttet som fritidseiendommer. Det kan forøvrig stilles spørsmål om en strategi om spredt bosetting er forenlig med målsettinger om redusert transport, jf. energi- og klimaplan, samt mål innenfor velferd og kostnadseffektive tjenester (se også nedenstående avsnitt). 4.2 Bærekraftig næringsliv og landbruk Det er positivt at bærekraftbegrepet trekkes inn når en snakker om nærings- og landbruksutvikling. Det savnes imidlertid en nærmere diskusjon/ definisjon av hva en legger i bærekraft i denne sammenheng. Det finnes heller ingen målsetting eller strategi som gjenspeiler ønske om et bærekraftig landbruk og næringsliv. Til orientering er bærekraft en viktig premiss også i det pågående arbeid med regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark, en plan som skal legge til rette for næringsutvikling innenfor den fremmøtebaserte opplevelsesnæringen, og som også kan være nyttig i det videre arbeid med næringsutvikling i Folldal. Det vises i dokumentet til at utfordringer og utviklingstrekk for næringslivet i Folldal behandles i kommunens strategiske næringsplan. Noen hovedtrekk kan med fordel nevnes også i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen har som målsetting en økning i folketallet og flere arbeidsplasser. Vi savner forslag til tiltak hvordan denne målsettingen skal oppnås. Det er riktignok nevnt enkelte satsingsområder, men dette burde vært bedre og mer konkret beskrevet og eventuelt redigert slik at det var enkelt å få en oversikt. Et eksempel er Nasjonal turistveg som er blitt gjemt litt bort nevnt som hovedmål på side 3 uten at tiltak og oppfølging er beskrevet. Villreinen / naturområder som attraksjon bør tydeliggjøres og tiltak beskrives. Det samme gjelder utnyttelse av kommunens kulturminner fra gruvedriften. Som kommunen selv uttrykker er arbeidsplasser nødvendig for å få tilflytting. Det vil være nyttig for kommunene å analysere utvikling i Folldals næringsstruktur og næringsutvikling. 4.3 God velferd Det er viktig med et systematisk arbeid som tilrettelegger og sikrer at barna inkluderes i gode læreprosesser tidlig. Barnehagen er en viktig forebyggende arena, og fokus på kvalitet i tilbudene som bidrar til tidlig innsats og forebygging vil være sentrale i utvikling av en god oppvekstkommune. Planstrategiene til Folldal for å nå målet om å være en god oppvekstkommune har fokus på utvikling av en organisasjon som har god evne til å ta vare på barn og unge og en barnehage med høy faglig kvalitet. Videre er viktige faktorer for å nå målsetningen fokus på læringsresultater, frafallsproblematikk i videregående skole, motivasjon for læring og godt læringsmiljø deler av strategiene til Folldal. Også strategier for samhandling mellom tiltaksapparat og skole for å fremme næringsetablering ses på som positivt. Det vil være konstruktivt for kommunen å utarbeide en egen strategi for medvirkning for barn- og unge i planprosesser. Dette vil kunne ha positive ringvirkninger i forhold til bolyst.
Kommunen har ansvaret for planlegging av lovpålagte tjenester innenfor lovpålagte helse- sosial- og barneverntjenester som representerer grunnmuren og rettssikkerheten for befolkningen i kommunen. Det mangler imidlertid en analyse av hvilke utfordringer Folldal har pr. dato og hvordan kravet til kommunen fremover vil medføre behov for både kompetanse og samarbeid med andre kommuner. Planen mangler en drøfting på omfanget av inntektssvake grupper, deriblant barn som lever under krevende sosioøkonomiske forhold og foreslås det tiltak for å møte dette Sosial nød og fattigdom kan lett gå i arv og det medfører ofte uførhet og dårlig helse og livskvalitet. Ved alternativ attføring og tilbud om tilpasset arbeid kan vonde sirkler brytes og ressurser frigjøres. Utbyggingsstrategi for boområder krever avveininger som berører både miljø, oppvekst livskvalitet og tjenesteyting. Planen bør reflektere over Folldals- befolkningens behov for tilgang på varierte boliger, inkludert boligsosial handlingsplan. I en kommune med spredt bosetting, som Folldal, kan sosial tilhørighet og tilgjengelighet være en utfordring. Det er kjent at Folldal har gode sosiale møteplasser, blant annet innenfor kultur og idrett. Planen sier noe om allsidig kulturliv idet dette er en viktig sosial inkluderingsarena. Samfunnsplanen bør i tillegg si noe om hvordan dette skal videreføres i planperioden. Helsedeterminanter som ernæring, fysisk aktivitet, bruk av rusmidler og tobakk, og seksuell helse har stor betydning for folkehelsen. Det er positivt at planforslaget omfatter strategier for å tilrettelegge lokalsamfunnet for å bidra til mer fysisk aktivitet (for eksempel tur-, gang, - sykkelveier, verning av stikkveier/snarveier ved utbygging.) 5 Omdømmebygging Planen har et tverrfaglig og tverretatlig fokus som anses som sentralt. Det er viktig å utnytte kompetanse og ressurser både på tvers både i egen organisasjon og i samarbeid med andre instanser. Samhandling internt, med andre instanser, og lag og foreninger er nevnt som målsetninger med tilhørende strategier. Samfunnsdelen av kommuneplanen skal, i tillegg til strategier for kommunesamfunnet som helhet, også gi føringer for utviklingen av kommunen som organisasjon. Det vurderes som positivt at planen setter fokus på behovet for kompetanse, kommunen som lærende organisasjon, støtter opp under faglige nettverk og utvikling, og har strategier for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Øvrige kommentarer Fylkesmannen og Fylkeskommunen har merket seg at kravet til ROS-analyse i forhold til arealdelen vil bli oppfylt når denne skal behandles, men vil likevel påpeke at hensyn til samfunnssikkerhet og beredskapshensyn bør være med som eget tema i kommuneplanens samfunnsdel. I samfunnsdelen av kommuneplanen bør det framgå hva kommunen vil gjøre for å følge opp myndighetenes krav og forventninger til samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, egne målsettinger m.m. Det er viktig at politiske organer gjennom behandling av kommuneplanen tar del i debatten om samfunnssikkerhet og beredskap. Innholdet i samfunnsdelen vil også ha betydning for arealdelen av kommuneplanen når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap. - Vi viser for øvrig til: Sivilbeskyttelsesloven - Plan- og bygningsloven - MDs rundskriv T-2/98B; Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. - Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunene, DSB (2001)
Fylkesrådets drøfting Hovedinntrykket av Kommuneplan for Folldal 2010-2026 er at den er preget av gode formuleringer, men har mangler på tydelighet i forhold til reelle utfordringer i kommunen. Tydelighet og konkretisering er en forutsetning for at planen skal bli et godt verktøy som forplikter kommunen administrativt og politisk i planperioden. Planen skal derfor være førende for innholdet og prioriteringer i det videre arbeidet med del- og sektorplaner. Dette må synliggjøres i handlingsprogrammet. For å utvikle et handlingsprogram som er treffsikkert i forhold til kommunens utfordringer, er det viktig å vite hvordan nåsituasjonen i kommunen faktisk er. Dette dokumenteres ved hjelp av statistikk, og vi savner en god gjennomgang av dette i forhold til alle de valgte satsingsområdene.... Sett inn saksutredningen over denne linja