Hva betyr det å ha god styring og kontroll metoder og praksis Helsedirektoratet 25. april 2012 Direktør Marianne Andreassen 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 1
Direktoratet for økonomistyring (DFØ) etat under Finansdepartementet (etablert i 2004) Virksomhetsidè: Som statens ekspertorgan skal DFØ, med utgangspunkt i regelverket for økonomistyring, legge til rette for god styring i staten. DFØs unike rolle er å ivareta statens behov for en helhetlig tilnærming på området Visjon: Effektiv ressursbruk i staten 360 ansatte på 8 kontorsteder Side 2
DFØs tjenester Kompetansetiltak Obligatoriske konserntjenester Frivillige økonomitjenester Regnskap Lønn og personaladministrasjon Tilhørende tjenester Kurs Nettverk Seminarer Konferanser Veiledning og rådgivning Side 3
Effektivitet er et mål, en forvaltningsverdi og omfattet av de etiske retningslinjene i statsforvaltningen Forvaltningsverdiene: lojalitet til politiske beslutninger rettsikkerhet og likebehandling faglig integritet effektivitet Side 4
Kilde: Oppland Arbeiderblad Side 5
Styring i staten er balansekunst Offentlig sektor i forhold til privat sektor: Samfunns- og velferdsmål, ikke klart definert bunnlinje Mange mål og målkonflikter Mange interessenter, ikke bare brukere/kunder Skattefinansierte tjenester, prisene fungerer ikke som informasjonsbærere av nytte og kostnader Kollektive goder Verdiskapning i det offentlige og det private er like viktig for samfunnets verdiskapning, men verdiene skapes under ulike rammebetingelser Side 6
Overordnet styringsprinsipp i staten Mål- og resultatstyring (MRS) overordnet styringsprinsipp: å fastsette mål for virksomheten å måle resultater og sammenligne med målene og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten Side 7
Økt oppmerksomhet på feil og mangler fremfor resultater? Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen nå departementsråd i Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (2011): Jeg er bekymret for at vi kan være i ferd med å få en offentlig sektor hvor vi hele tiden sitter og kontrollerer hverandre for ikke å bli tatt i alle de kontrollene vi vet kommer, istedenfor for å skape resultater. Vi er nok blitt mer redde for å begå feil enn tidligere. Side 8
Ressurser har en alternativ anvendelse Side 9
Mål- og resultatstyring Utviklings- og læringsperspektiv Delegasjon og frihetsgrader Tillitt Side 10
Styring i staten preges i praksis av mange styringsformer! Ressursstyring Mål- og resultatstyring Risikostyring Kostnadsstyring Aktivitetsstyring Regelstyring Kvalitetsstyring Brukerstyring Fagstyring Prosjektstyring Ad hoc-saker styring Side 11
Styring og kontroll skal være tilpasset egenart - Samfunnsoppdraget: Helsedirektoratet skal styrke befolkningens helse gjennom helhetlig og målrettet arbeid på tvers av tjenester, sektorer og forvaltningsnivå. Roller: Faglig rådgiver, iverksetter, regelverksforvalter Visjon: God helse gode liv Tildelingsbrev (2012) Overordnede prioriteringer (8) Langsiktige mål for de 3 hovedområdene: Folkehelse, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester Styringsparametere, resultatkrav, statistikk Spesielle oppdrag Mål for tverrgående områder Langsiktige mål (Styringsparametere) Spesielle oppdrag Stor tilskuddsforvalter Mange enkeltoppdrag fra departementet (125) Administrative prioriteringer (fellesføringer) Særskilt rapportering «Utviklingstrekk i helsesektoren», nøkkeltall, analyser Side 12
Veiledere etatsstyring og oppdragsbrev (instruks og tildelingsbrev) Side 13
Utviklingsarbeid pågår i DFØ «Departementets overordnede kontroll bygger på virksomhetens interne kontroll..det er en utfordring å avklare begrepet intern kontroll samt i neste steg integrere dette i den ordinære styringen gjennom hele organisasjonen» Utviklingsarbeid pågår i DFØ «Detaljstyring vil i noen tilfeller faktisk medføre redusert kontroll.oppmerksomheten på detaljer kan medføre redusert oppmerksomhet på helhet og sammenhenger, og i noen tilfeller også målforskyvning» Side 14
Utfordringer 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 15
Resultatkjeden Hvor ligger utfordringene Bevilgning Politiske samfunns- og velferdsmål Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 16
Styringsutfordringer i staten (1) Bedre operasjonalisering av politiske mål og integrere risikostyringen mindre detaljstyring (2) Bedre styringsinformasjon styre på sammenheng mellom ressurser og aktiviteter/tjenester/mål sammenligning med seg selv andre? (3) God tilkuddsforvaltning (4) Bedre analyser i forkant av beslutninger og bedre gevinstrealisering i etterkant samfunnsøkonomiske analyser gevinstrealisering (5) Mer langsiktig styring ikke konflikt mellom ettårige budsjetter og mer langsiktig styring Side 17
(1) Bedre operasjonalisering av politiske mål 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 18
Bedre operasjonalisering av politiske mål Politiske samfunns- og velferdsmål Bevilgning Mål som virksomheten kan påvirke Risikostyring Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring Side 19
Mål som virksomheten kan påvirke To motsatte problemer: Målene gitt fra overordnet nivå er vage - må operasjonaliseres! «Målene» er (detaljerte) oppgaver/aktiviteter må definere målet for aktivitet(ene) Er målene for virksomhetene konkrete og tilstrekkelig klare Side 20
Gode mål - vanskelig, men viktig! Visjon Formål Mål 1 Formål Delmål 2 Mål 1 Mål 2 Mål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Indikator 5 Indikator 4 Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Indikator 1 Indikator 2 Indikator 3 Side 21
Risikostyring skal være integrert i mål- og resultatstyringen Styrker Muligheter Mål- og resultatstyring Fokus på muligheter - fastsette mål Risikostyring Fokus på hendelser som kan true målene Svakheter Trusler Styringsparametere og tiltak Side 22
Høy eller lav risiko? Risikoen som fremkommer gjennom en risikoanalyse, uttrykt gjennom sannsynlighet og konsekvens, er en vurdering vi gjør basert på det vi vet ikke en objektiv størrelse Risikotoleranse hva er akseptert nivå på risiko? Side 23
God kontroll, men ikke feilfri Akseptere risiko Dette var veldig leit, men vi velger å leve med risikoen for at denne typen feil oppstår. Side 24
Veiledere resultatmåling og risikostyring Side 25
(2) Bedre styringsinformasjon 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 26
Bedre styringsinformasjon koble fag og økonomi Politiske samfunns- og velferdsmål Bevilgning Løpende resultatmåling Effektevaluering Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Budsjett og regnskap Ressursinformasjon Kontant Periodisert Side 27
Bedre regnskapsinformasjon - Regnskapsprogrammet i staten Mandat fra Finansdepartementet 30.11.2009: Formålet er å standardisere og videreutvikle regnskapsføringen i statlige virksomheter, inkludert departementene. Gul Bok for 2010 (høsten 2009) Dette skal legge til rette for bedre styring i og av statlige virksomheter og bedre regnskapsinformasjon for staten samlet sett. Forutsetninger: Ikke endringer i virksomhetenes økonomiske fullmakter Kontantprinsippet, ett-årsprinsippet, fullstendighetsprinsippet og bruttoprinsippet beholdes i statsbudsjettet og statsregnskap (politisk nivå) Side 28
Virksomhetsstyring og regnskap Etatsstyring Virksomhetsstyring Virksomhetsstyring Statlige regnskapsstandarder (SRS) eller Kontantregnskapet/likviditetsrapport Standard kontoplan Side 29
Veiledere resultatmåling, evaluering og kontoplan/regnskap Side 30
Vise frem resultater og at ressursbruken er effektiv Side 31
Ytterligere standardisering kommer Krav til virksomhetenes årsregnskap Standardiserte krav til virksomhetenes årsregnskapsoppstillinger kommer i 2012 Krav til innholdselementer i virksomhetenes årsrapporter Utredes (oppstillingsplan for regnskap skal inngå) i 2012 Side 32
(3) God tilskuddsforvaltning 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 33
Flere ledd i styring, oppfølging og kontroll Stortinget Departement Underliggende virksomhet Mål og ressurser Forvaltere har ansvar for at mål nås og at ressursbruken er effektiv Tilskuddsmottaker utenfor statsforvaltningen Målgruppen Mottakere skal levere resultater Side 34
Tilskuddsordninger Bruk av tilskuddsordninger er normalprosedyren Tilskuddsordninger kjennetegnes ved at mål, målgruppe, kriterier som kan belyse måloppnåelse, tildelingskriterier og opplegg for oppfølging og kontroll er klargjort disse elementene inngår i et regelverk for ordningen Normalprosedyren bidrar til at tilskudd fordeles etter åpne (søknads-)prosesser og kjente tildelingskriterier - kunngjøring Adgang til å avvike fra normalprosedyren enkeltstående tilskudd: der tilskuddsmottaker er navngitt i prop/bevilgningsvedtak der tilskudd gis som medlem av internasjonal organisasjon, etter avtale med andre land mv. ved tilskudd til kommuner og fylkeskommuner Regelverket gir betydelig rom og behov for å tilpasse tilskuddsordninger på grunnlag av egenart og risiko mv. Side 35
Forholdet mellom tilskuddsforvalter og tilskuddsmottaker Departement og tilskuddsforvalter har ansvaret for at målene nås, men: Mottakerne kan ikke instrueres Alle krav overfor mottakerne til bruk av midlene, rapportering, kontroll mv. må derfor stilles i forkant Side 36
Veiledere tilskudd Side 37
(4) Bedre analyser i forkant av beslutningene og bedre gevinstrealisering i etterkant 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 38
Bedre analyser Gir grunnlag for mer effektiv ressursbruk i samfunnet Gjør desentraliserte beslutningsprosesser bedre Kan motvirke selektiv oppmerksomhet og irrasjonelle beslutninger Større åpenhet og bedre politiske prosesser Større faglig troverdighet og bedre legitimitet for beslutninger Økt kunnskap og kompetanse hos ansatte Bedre grunnlag for læring i ettertid og forenkler realisering av gevinster Side 39
Bedre analyse i forkant av beslutninger og bedre gevinstrealisering Politiske samfunns- og velferdsmål Bevilgning Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Produkter/ tjenester Samfunnsog brukereffekter Samfunnsøkonomisk analyse Side 40
Veiledere samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering Side 41
(5) Mer langsiktig styring 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 42
Mer langsiktig styring Stortingsmeldinger Langsiktige planer (forsvar og samferdsel) Årlig statsbudsjett/ proposisjoner Instruks og årlig tildelingsbrev fra departement til virksomhet Virksomhetsplan underliggende etat Side 43
Mer langsiktig styring: Årets styring og krav forankret i et langsiktig perspektiv Side 44
«Effektiv støtte til effektiv styring.styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal være tilpasset Direktoratets egenart og bestemmelsene i økonomiregelverket» Side 45
Veiledere budsjettarbeid Side 46
Avslutning 26.04.2012 Direktoratet for økonomistyring Side 47
Oppsummering Effektiv ressursbruk Effektiv styring Gode beslutningsgrunnlag Helhetlig og balansert styringsinformasjon Side 48
Eksempler på god styring i statlige virksomheter Vinnere av Bedrestat-prisen (tidligere SSØ-prisen) 2012: Statsbygg for helhetlige tilnærming til styringsinformasjon. 2011: Norad for bruk av evalueringsresultater i styringen og i beslutningsprosesser 2010: Utlendingsdirektoratet (UDI) for deres kvalitetsmålingssystem 2009: Lånekassen for forbedret mål- og resultatstyring av løpende drift og fornyelse 2008: Oljedirektoratet for dristighet i valg av organisasjonsform 2007: Oslo fengsel for sitt arbeid med balansert målstyring Side 49
Ikke mer omfattende styring og kontroll, men bedre styring og kontroll Side 50