S T R A T E G I S K P L A N 2 0 1 2-15 H A U G L A ND SKULE R E V I D E R T A U G U S T 2 0 1 5 1. SKULENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjn g verdiar Fr å nå visjnen m LÆRING FOR ALLE, legg vi til grunn følgjande viktige verdiar: TRYGGLEIK, RESPEKT, ENGASJEMENT, UTFORDRINGAR g MESTRING. LÆRING er målet fr alt arbeidet sm skjer på skulen, både fr elevar g vaksne. LÆRING inneber fagleg læring g utvikling av ssial kmpetanse. «LÆRING FOR ALLE» betyr at pplæringa blir tilpassa den enkelte sine føresetnader slik at ALLE får eit gdt læringsutbytte, at ALLE lærer i samarbeid med andre g at ALLE pplever å vere inkludert. TRYGGLEIK dannar grunnlaget fr kvalitet i læringsarbeidet. Arbeid med tleranse, inkludering g gd kmmunikasjn fremmer RESPEKT g er med på å skape g vedlikehalde eit gdt lærings- g arbeidsmiljø. ENGASJEMENT blant elevar g vaksne bidrar til glede g mtivasjn i læringsarbeidet. Elevar g vaksne sm møter UTFORDRINGAR g krav i tråd med den enkeltes føresetnader lærer g utviklar seg. MESTRING gir sjølvkjensle g sjølvtillit g bidrar til meir læring. Kntinuerleg arbeid fr tryggleik, respekt, engasjement, utfrdringar g mestring skal hjelpe ss på vegen mt visjnen m læring fr alle!
1.2 Elev- g læringssyn Alle kan lære når dei pplever tryggleik g dersm dei får tilpassa pplæring sm står i frhld til deira evner g føresetnadar. Vi lærer når vi frstår g deltek i eigne læringsprsessar; vi lærer når vi reflekterer g er metakgnitive, vi lærer når vi frstår måla våre g er rientert mt mål g prgresjn i læringa, vi lærer når frkunnskapane blir synlege g knytt pp mt ny kunnskap, vi lærer ved utvikling av g aktiv bruk av læringsstrategiar, vi lærer når vi får tilbakemeldingar sm seier nk m kvaliteten på arbeidet eller prestasjnen g når vi får råd m krleis vi kan frbetre ss. Vi lærer ved mdellering. Vi lærer når vi får utfrdringar sm gjer at vi strekkjer ss. Vi lærer når vi er aktive; vi lærer i kmmunikasjn g samarbeid med andre, vi lærer ved å vere nysgjerrige g når vi utfrskar g prøver ut i aktivt arbeid, vi lærer av pplevingar, vi lærer gjennm bruk av kreative uttrykksfrmer. Vi lærer når vi får utvikle djupnefrståing.
Kvalitetskriterium fr læringsarbeidet på Haugland skule På bakgrunn av lvverk, lærerplanar, visjnen vår, verdiane våre, elev- g læringssynet vårt, arbeid med kva frsking viser bidrar til læring g utprøving i eiga undervisning, har vi utarbeidd kvalitetskriterium fr læringsarbeidet på Haugland skule. Vi har tydelege mål g vurderingskriterium, sm elevane kjenner til g frstår. Lærarane mdellerer fr elevane g elevane mdellerer fr kvarandre. Læringsarbeidet varierer mellm samarbeid g individuelt arbeid. Elevane får pne eller nivådifferensierte ppgåver, sm gir utfrdringar fr alle. Oppgåver er knkrete g ikkje fr lange, slik at elevane i størst mgeleg grad kan jbbe sjølvstendig. Frkunnskapane blir gjrt synlege g knytt pp mt ny kunnskap. Vi legg til rette fr at elevane frstår sentrale mgrep i læringsarbeidet. I læringsarbeidet får elevane høve til å vere aktive, utfrske, vere nysgjerrige g bruke kreative uttrykksfrmer. Elevane får gde pplevingar gjennm læringsarbeidet. Feil blir ønskt velkmmen, g elevane tør å ta feil. Elevane får mgelegheit til djupnelæring. Det blir lagt til rette fr at elevane er metakgnitive i læringsarbeidet g at dei får utvikle kmpetanse i metakgnisjn. Elevane reflekterer g er bevisste sine eigne læringsprsessar. Elevane veit kvar dei er, kvar dei skal g kan beskrive eigen framgang. Elevane har fkus på å bli betre enn seg sjølv. Elevane kan vurdere seg sjølv g kvarandre ut frå kriteria. Vi gir ferske tilbakemeldingar g framvermeldingar hvudsakleg på kriteria. Undervegsvurderinga blir gitt før elevane har ferdigstilt arbeidet sitt. Elevane bruker eigenvurdering, tilbakemeldingar g framvermeldingar til å betre kvaliteten på arbeidet sitt g auke læringa. Observasjn g testing/kartlegging blir følgt pp med ferske tiltak. Vi kan dkumentere framgang fr alle elevar. Lærarane samarbeider g deler.
1.3 Slik ønskjer vi at vårt læringsmiljø skal være: Elevar, føresette g tilsette har vre med å utarbeidde ein trivsel- g rdensplakat, sm hengjer i alle klasserm g på SFO. Hvudtemaa på plakaten dannar grunnlag fr nkre av skulens fellestema gjennm året fr å utvikle ssial kmpetanse g eit gdt psykssialt læringsmiljø. Vi bryr ss m kvarandre. Vi seier ifrå dersm nkn blir plaga eller mbba. Vi bruker nettvett. Barn g vaksne har respekt fr kvarandre. Vi helsar på kvarandre. Vi tar vare på skulen. Vi tar vare på miljøet. Vi er presise til timane. Vi har med nødvendige bøker g skrivesaker. Alle har ansvar fr rden i eigne saker, i klassermmet g i garderben. Alle har ansvar fr at det er arbeidsr. Alle har ansvar fr å gjere sitt beste.
2. SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SI FAGLEGE OG SOSIALE KOMPETANSE Oppdatert utgåve: 19.08.2015 2.1 Strategi fr å utvikle elevane si faglege kmpetanse innafr kmmunens satsingsmråde: Skulens mål er at planar g praksis skal vere gjennmgåande g heilskapeleg frå 1. til 7. trinn. Planane g praksisen byggjer på LK-06, lvverk, frsking g erfaring g utprøving med kva sm bidrar til gd læring. Skulens planar dannar grunnlag fr læringsarbeidet g er frpliktande. 2.1.1 Lesing sm grunnleggjande ferdigheit Mål Elevane lærer ulike lese- g læringsstrategiar g utviklar seg til å blir funksjnelle lesarar. Alle lærarane er leselærarar. Skulen har felles praksis g plan fr lesepplæringa. Tiltak Skulen deltek i kmmunen si satsing på LeseLs frå hausten 2011. Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på lesing sm grunnleggjande ferdigheit. Opplæring av nytilsette. Infrmere g invlvere føresette i lesepplæringa. Kartlegging av elevane si lesekmpetanse, g ppfølging av kartlegginga. Utvikling av ny lese- g skrivepplæringsplan fr Haugland skule. 2.1.2 Rekning sm grunnleggjande ferdigheit Mål Elevane lærar ulike strategiar fr rekning g læring g pplever betre rekneferdigheiter. Alle lærarane er reknelærarar. Skulen har felles praksis fr reknepplæringa. Tiltak Skulen deltek i kmmunen si satsing på Regnebyen frå hausten 2013. Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på rekning sm grunnleggjande ferdigheit. Infrmere g invlvere føresette i reknepplæringa. Kartlegging av elevane si reknekmpetanse, g ppfølging av kartlegginga. Opplæring av nytilsette.
2.2 Strategi fr å utvikle elevane sin ssiale kmpetanse Mål Utvikle empati, samarbeidsferdigheiter, sjølvhevding, sjølvkntrll g ansvarskjensle. Skape samhald, trivsel g eit gdt læringsmiljø. Tiltak Utvikling av ein tiltaksplan fr ssial kmpetanse g eit gdt psykssialt læringsmiljø. Invlvere elevar g føresette i arbeidet fr eit gdt læringsmiljø. 2.3 Skulen sine eigne pririterte satsingsmråde Skulens eigne pririterte satsingsmråde skal støtte utviklinga av kmmunens pririterte fagmråde g elles elevane si læring. 2.3.1 Tilpassa pplæring g spesialundervisning Mål Elevane pplever tilpassa pplæring g spesialundervisning bygd på eigne evner g føresetnadar. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på tilpassa pplæring g spesialundervisning. Knytte tilpassa pplæring g spesialundervisning pp mt arbeidet med lesing g rekning. Samarbeid med PPT g heimane. 2.3.2 Vurdering fr læring Mål Elevane pplever kntinuerlege tilbakemeldingar g framvermeldingar g gjer eigenvurderingar, sm dannar grunnlag fr vidare læring. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på vurdering fr læring. Knytte vurdering fr læring pp mt arbeidet med lesing g rekning.
2.3.3 Klasseleiing Mål Dei vaksne sørgjer fr gde relasjnar mellm elevar g mellm elevar g vaksne. Dei vaksne etablerer strukturar g rutinar, sm dannar grunnlag fr eit trygt g stabilt læringsmiljø. Dei vaksne utøver gd læringsleiing, slik at alle elevar pplever eit best mgeleg læringsutbytte i tråd med eigne evner g føresetnadar. Tiltak Kntinuerleg utvikling av skulens praksis. Jamleg felles fkus på klaseleiing Knytte klasseleiing pp mt arbeidet med lesing g rekning.
3. SKULENS STRATEGI FOR UTVIKLING AV EIGEN ORGANISASJON 3.1 Skulen sm lærande rganisasjn Mål Utvikle effektive team der aktiviteten er retta mt elevane si læring g utvikling av felles undervisningspraksis. Kntinuerleg frbetring av praksis i eit prfesjnelt læringsfellesskap. Tiltak Utviklingsarbeid i ulike team; heile persnalet, heile lærarkllegiet, 1.-4. trinnsteam, 5.-7. trinnsteam, SFO-team, leiarteam, administrasjnsteam. Fkus på møteinnhald: relevante tema, priritering av saker, bruk av faglitteratur g frsking, erfaringsdeling, refleksjn, ulike arbeidsmåtar (t.d. lærande møte, førelesning, samarbeid/individuelt arbeid), planlegging g evaluering av undervisning i grupper, felles blikk på g analyse av læringsresultat Fkus på møtestrukturar; førebuing, møtetidspunkt, møtestad, agenda, referatskriving. 3.2 Evaluering av skulens strategiske plan Skulens strategiske plan skal evaluerast ved slutten av kvart skuleår. Det blir utarbeidd tiltak fr kvart skuleår med bakgrunn i den strategiske planen. Disse tiltaka blir evaluert minst kvart halvår.