Vi har ønsket å skape interesse og få kjennskap til ulike småkryp i nærmiljøet vårt.

Vurdering av barnehageåret 2013-2014 1

Innholdsfortegnelse Personalets vurdering... 3 Småkryp... 3 Vennskap og tilhørighet...10 Prosjekt Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen...17 Hva har vi gjort i Øverland så langt?... 17 Praksisfortellinger fortalt på assistentmøter...18 Hvordan har vi jobbet med temaet på gruppene?...18 Barnas vurdering...25 Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene...25 Foreldrenes vurdering...29 Brukerundersøkelse barnehager 2013 - resultatrapport...29 Kommentarer eller innspill til barnehagen:...29 Samarbeid i prosjektet «Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid»...30 Vårens foreldremøte...30 2

Personalets vurdering Personalet skal forske på og vurdere egen praksis i det pedagogiske arbeidet. Dette skal vi gjøre gjennom å bruke ulike typer dokumentasjon, reflektere over egen praksis i team og stille oss selv åpne spørsmål. Situasjoner/temaer vi forsker på er: Småkryp Vennskap og tilhørighet Likestilling og likeverd Småkryp Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Hva har vi ønsket å oppnå med temaet småkryp? Vi har ønsket å skape interesse og få kjennskap til ulike småkryp i nærmiljøet vårt. Hva har vi gjort? Vi har vært på mange oppdagelsesferder etter småkryp i barnehagen. Da har vi løftet på store og små steiner ute, og vi har dratt av bark fra stubber for så å lete etter småkryp under. Vi voksne er opptatt av å vekke interessen for småkryp og det levende liv, og samtidig gjøre barna oppmerksomme på småkrypene rundt oss. Gjennom glede og engasjement har vi sammen funnet og holdt kryp i hånda, og vi har vist at de ikke er farlige. I tillegg har vi sunget bevegelsessanger om ulike småkryp og brukt tegn-til-tale, som er en kommunikasjonsform der man bruker talespråk og manuelle tegn sammen. Dette gjør vi for å forsterke ordet som i dette tilfellet er navn på småkryp. Vi har hengt opp bilder på avdelingens tre inne og i uroen på kjøkkenet hvor vi spiser lunsjen vår. På den måten har vi kunnet samtale om bildene og hva de forskjellige krypene heter, utseende og kjennetegn. Det har vi også gjort gjennom billedbøker om småkryp. Hvordan har barna respondert? Barna har vist oss at de er oppmerksomme og de legger fort merke til om det er et småkryp rundt oss; enten det er ute eller inne på avdelingen. Nysgjerrigheten og interessen har økt når de finner et kryp de kan ta på eller selv holde i hånda. Da bildene ble hengt opp, fanget de fort barnas oppmerksomhet. Vi har hatt mange samtaler om småkrypene. Først hang vi opp bildene på avdelingens tre med tyggis, og vi fikk fort se at de ble tatt ned av barna da 3

de ville flytte på bildene. Ettersom det da ikke var like lett å henge de opp igjen, byttet vi ut tyggisen med borrelås; noe som gjorde det lettere for barna å flytte rundt på småkrypene i treet. Når vi synger sangene våre, lyser barna opp med smil og gjør bevegelsene til sangen. Noen av barna kan nå navnene på småkryp som edderkopp og maur. Hvordan synes vi det har fungert som tema? Småkryp er et tema både barn og voksne har trivdes med. Det er spennende med levende vesener og hvordan de ser ut, beveger seg og bor. I tillegg er det et tema hvor vi ser at barna også har tatt initiativ selv til å finne småkryp. Da det ble mildvær, ble det enda mer oppmerksomhet rundt småkryp ettersom vi fant mange flere og noen nye kryp ute. Det er noe med det at småkrypene ikke er noe konstant, men noe som varierer i mengde ut fra årstid. Veien videre Vi ønsker å ta med bilder av småkrypene ut for så å sammenlikne bildet med krypet vi finner. I tillegg vil vi formidle historien om Lille larven aldri mett, og vi vil gå på noen korte turer utenfor barnehagen på jakt etter småkryp. Haregruppen ( 2- og 3- åringene) Hva ønsker vi å oppnå/ gjøre med temaet småkryp? Vi har ønsket å vekke interesse hos barna for småkryp, og å gi dem en begynnende kunnskap til de krypene vi finner her i barnehagen og i nærområdet. Hva har vi gjort? Vi har lært oss nye sanger om småkryp. Barna synger ivrig med på disse. Vi leter etter småkryp under steiner. Barna løfter på steiner på eget initiativ, og de undersøker nøye det vi finner. Vi snakker om småkryp i forkant av turer, og underveis på turene våre studerer vi det vi oppdager. 4

Inne på avdelingen ved treet er det laminert bilder av småkryp. Disse er barna opptatt av, og vi snakker og synger om dem,. Barna får kjennskap til krypene, og de kjenner dem igjen når vi ser dem ute. Hvilke fagområder har vi brukt? - Natur, miljø og teknikk og kropp, bevegelse og helse ved at de løfter på steinene, går på tur og bruker kroppen. - Språk, tekst og kommunikasjon ved at vi synger om dem, snakker om dem og benevner hva de heter. - Nærmiljø og samfunn ved at vi går på tur i nærområdet og undersøker. - Religion og etikk ved at vi snakker om hvordan vi skal ta vare på dem og behandle dem, ikke klemme på dem eller gjøre dem vondt. - Antall, rom og form ved at vi teller beina, hvilken form de har, er de små eller store. Hvilken kunnskap har de fått? Barna har blitt kjent med og lært seg navnene på ulike kryp. De kan også forskjellen på ulike kryp som mark og tusenbein, bille og edderkopp. De har fått erfaring med hvor vi finner kryp og hvor de liker seg. 5

Hvilke metoder har vi brukt? Vi er tilstede sammen med barna og undrer oss over det vi finner. Vi utforsker på vår vei. Hvordan synes vi det har fungert? Det er et tema som barna kom lett inn i. Barna er nysgjerrige og interessert. De undersøker på egenhånd og inviterer hverandre med på dette. Vi opplever at det opplegget som har vært, har passet barnas forutsetninger, og at interessen for småkryp har vokst i løpet av året. Veien videre: Vi vil gå noe lengre turer for å utforske maurtua og se hvordan mauren jobber. Vi fortsetter med å utforske og å se hvilke kryp som våkner. Vi vil ha formingsaktiviteter i forhold til småkryp. På turer vil vi ha med oss bøker, forstørrelsesglass og bokser så vi kan undersøke dem nærmere når vi finner dem. Rever (3- og 5-åringer) Hva har vi ønsket å oppnå med temaet småkryp? Vi ønsker at barna skal bli kjent med forskjellige småkryp; hvordan de ser ut, hvor de bor, hva de spiser etc. De skal kunne tørre å ta på småkryp, ikke være redde for dem og lære at de ikke er farlige. De skal kunne erfare de fysisk. Hva har vi gjort? I vinter da det ikke var noen småkryp ute, ble det mindre fokus på dette og mer på vinteraktiviteter. Vi jobbet en stund med fluen som tema. Da så vi på bilder, fortalte fakta, hadde eventyr og sang om flua og vi hadde formingsaktivitet. 6

Nå utpå vårparten kom småkrypene frem igjen, og barna har vært veldig ivrige etter å lete etter småkryp på tur. De er ivrige etter å se på det de andre har funnet. Flere av barna er så modige at de plukker dem opp og holder dem i hånden for å vise frem. Andre er fortsatt litt reserverte og vil helst se mens andre holder de opp. De husker fra i høst hvor det er lurt å lete. Det er under steiner, i trærne, under barken, i gresset og i jorden. Barna har funnet mye og identifisert dem; frosk, biller, marihøner, maur, mark, larver, snegler, sommerfugl, humle, veps og møll. I høst hadde vi mauren som tema. Dette har vi fulgt opp i våres da vi har vært flere ganger og kikket på maurtuene. Da har vi hatt anledning til å repetere litt av det vi lærte i høst. Vi så i vinter, da det var kaldt, at det var ingen aktivitet i tua. Så har vi kikket innom utover året og sett at det har blitt flere og flere maur der. 7

Nå jobber vi med meitemarken. Vi jobber tverrfaglig; ser i bøker og på bilder, forteller om den, har sang og eventyr, har formingsaktiviteter og går ut i naturen for å finne den, se på, studere og ta på. Veien videre: Vi vil fortsette med å lete etter og være nysgjerrige på alle småkryp vi finner ute i naturen sammen med barna. Samtidig vil vi ta for oss enkelte småkryp som vi skal se nærmere på og jobbe tverrfaglig med disse ved at vi finner bilder, fakta, sanger, eventyr og formingsaktiviteter. Gauper og Bjørner (4- og 5-åringene) Hva ønsker vi at barna skal oppnå? Vi ønsker at barna skal få interesse for, lære om og briljere i forhold til småkryp. De skal få en forståelse av at selv et lite småkryp er viktig for vår eksistens: Alt henger sammen med alt! Hva har vi gjort? Det har vært vinter nå, med fokus på andre ting, men våren kom tidlig dette året. Vi har allerede repetert og brukt den kunnskapen vi lekte og lærte om i høst. Vi har gått innom maurtua og sett at maurene etter hvert har våknet til liv. Barna har kommet med kunnskap som: - Her er det nok ikke orm, for ormen er redd for maur. Maurene kan faktisk drepe orm, og de har fortalt om maursamfunnet. Noen har også smakt på maur-tiss, og de syntes at det var godt. Vi har lagt blåveis i maurtua og sett at der som maurene har tisset, ble fargen rosa. I barnehagen og på stamstedet har barna flyttet på stein og lett under stein. De har tatt av bark og funnet 8

småkryp på mange steder. Barna er nysgjerrige og sier til disse små markene på bildet her: - Å, så pene de er. Vi leker at de er lillesøster! De er glade i mark. De leter, finner, koser, lager hjem, samler i lommer og spør. Fluenavnene husker de også. Da vi overnattet på Sæteren gård i vinter, var det fluer nedi do (der er utedo). Et barn ville ikke tisse der da, men når vi sa at hun kunne gi møkkaflua en dusj, slo hun til. - Jeg har dusja møkkaflua, jeg, sa hun stolt. En dag fant M.5 år en frosk som han kalte Sebastian. Sebastian var med oss hele dagen. Den bodde i en bøtte med blader og blomster. På Gaupeplassen bygget flere av barna et pinnehus til den, men den hoppet lett ut av det. Den dagen lærte barna mye om frosker ved førstehåndserfaring. Vi har også hatt studentene tilbake denne perioden. De har hatt samlingsstunder for alle barna om edderkoppen. De hadde funnet ut mye, og barna var veldig interesserte. De har lært noen navn, og de kjenner nå lett igjen bl.a. korsedderkoppen. Vi har laget kunnskapen om til små samfunnshistorier, som barna kunne relatere seg til. Vi ga maurene yrker og jobber som dronning, prinser, prinsesser, soldater, barnepassere, arbeidere, melkere, eggepolèrer osv. Så dramatiserte vi historier sammen med barna. Vi brukte noen kostymer som viste hvilken rolle barnet hadde. Denne metoden vil vi benytte videre i arbeidet med småkryp. Barna finner andre ting når de graver, som dette flotte avtrykket etter en blekksprut. Veien videre og nye tiltak Vi opplevde arbeidsmetodene som vi brukte i høst som gode og effektive. Det er viktig at de voksne har grunnleggende kunnskap som så formidles gjennom rollespill, lek og forming. Nå har vi repetert denne kunnskapen i praksis. Så skal vi også lære om edderkoppen og marihøna. Vi gjør dette på samme måte med kunnskap som lekes, tegnes og fortelles. 9

Vennskap og tilhørighet Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Vi ønsker at hvert enkelt barn skal bli sett, føle seg trygge og at man opplever at en selv og alle i gruppa er betydningsfulle personer for fellesskapet. Hva har vi gjort? I januar ble Ekorngruppen en ny gruppe med seks barn født i 2012. Ettersom alle var fra samme årskull, ble det enklere å få til felles aktiviteter tilpasset barnas utviklingsnivå. Nå ser vi at barna er trygge i gruppa og har glede av hverandre. Vi har vært opptatt av å gjøre felles aktiviteter med hele gruppa. Det har vi gjort gjennom å skape interesse, være engasjerte i det som skal skje og oppfordre barna til å bli med. Samlet har vi gått tur til skogen og hinderløpa, lett etter småkyp, hatt formingsaktiviteter og samlingsstunder. I samlingsstunden synger vi bestandig hvem som er her i dag, og snakker om hvem som ikke er i barnehagen. Barna vet hvem de andre på gruppa er. Når vi synger sanger som Blomster små og Alle killebukker, passer de på at alle barna blir sunget om. 10

Vi anerkjenner barnas empatiske handlinger overfor de andre barna og oss voksne. Barna viser tydelig at de har omsorg for hverandre enten gjennom et stryk på ryggen og en klem dersom noen er triste. De henter tøflene til vennen eller heier på hverandre dersom de vil at han/hun skal bli med på noe. Veien videre: Vi ønsker å gå turer i nærområdet og gjøre enda flere aktiviteter sammen med utgangspunkt i barnas interesser og innspill. Haregruppen (2- og 3- åringene) -Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Vi ønsker at alle skal føle seg sett og oppleve seg som en verdifull del av gruppen. Hvordan er nå - situasjonen? I januar ble haregruppen til en ny gruppe med 8 barn født i 2011. Før jul var den sammensatt av barn født i 2010 og 2011; totalt 13 barn. Vi har jobbet mye med gruppetilhørighet, og at alle skal føle seg sett og oppleve seg som en verdifull del av gruppen. Vi har snakket med barna om hvordan vi skal være med hverandre, og hvordan ulike handlinger vi gjør kan oppleves for andre. Vi gir tydelig og konkret ros og løfter empatiske handlinger. Barna har blitt gode på å hjelpe hverandre og å tilby hverandre hjelp. Vi har fokus på positive opplevelser. Vi er opptatt av å være tilstede slik at vi kan være i forkant av konflikter, og også vite hva som har skjedd når noe skjer. 11

Fellesleker med voksne og barn sammen har vi brukt mye for å skape positive gruppeopplevelser og grunnlag for gode vennskap og relasjoner, hvor alle er likeverdige. Vi ser viktigheten av at de voksne er tilstede i leken, også at vi er med i leken på barnas premisser. Det er viktig at vi er med på her og nå - opplevelser sammen med barna. På denne måten kan vi hjelpe de barna som trenger det til å komme inn i leken og til å opprettholde den. Den voksnes aktivitet trekker flere barn med i situasjonen. Vi ser at det har blitt en trygg gruppe som trekker mot hverandre, og de viser stor glede over å være sammen. Rolleleken har blitt en vesentlig del av vår hverdag. Barna gir rom for de som vil være med i leken, og de forhandler om ulike roller underveis. Dersom noen ikke er enig i hvilken retning leken tar, så er de åpne for å finne en annen løsning. 12

Revegruppen (3- og 4-åringer) Hvordan ønsker vi at vennskap og tilhørighet skal fungere i gruppen vår? Vi ønsker at alle skal ha en venn og noen å leke med. Vi ønsker at alle skal føle seg verdifull og sett, og samtidig oppleve at de har betydning for gruppen. Vi ønsker at barna skal være inkluderende i lek. De barna som viser utagerende adferd ovenfor de andre barna, skal forstå at de må gjøre ting annerledes; å gjøre unnskyld. Vi ønsker at barna skal lære å sette ord på det de føler i stedet for å bruke andre metoder. Hvordan er nå - situasjonen? Vi ser at alle barna har noen som de liker å leke med; noen har en og andre har flere. Vi har hatt mange felles leker sammen med barna både på tur og i samling. Per Sjuspring, Alle mine duer, Slå på ring og Fløy en liten blåfugl er eksempler på dette. Dette er aktiviteter som vi mener er med på å spleise gruppen sammen ved at de får gode, felles opplevelser. Det er gøy å leke sammen! I disse lekene bytter barna på å være den som er i hovedfokus; f. eks. å være blåfuglen eller den som løper rundt i slå på ring. Videre har vi fokus på vennskap i hverdagen ved at vi er rundt og i barnas lek for å støtte og hjelpe til hvis det blir vanskelig eller oppstår konflikter. Vi går inn og veileder og snakker med barna om hvordan man skal være mot hverandre når situasjoner oppstår. Vi spiller på følelser; spør hvordan de ville følt det hvis det samme hendte dem. Vi jobber med å gjøre 13

unnskyld. Hvis et barn river ned noe et annet har laget, prøver vi å få til at dette barnet er med på å bygge opp igjen. Turene hvor vi har vært på leting etter småkryp, har også vært en felles aktivitet som har vært med på å styrke samholdet mellom barna. Når et barn finner noe, kommer alle og vil se hva det viser frem, og de stikker hodene nysgjerrig sammen for å se. Vi har jobbet med å få det roligere på gruppen. Vi har laget regler på at man ikke skal løpe inne, kaste leker og bruke høy stemme. På denne måten øker trivselen til de barna som er mer stille og ikke kommer frem i gruppen. Hvis et barn går alene, tar vi med barnet og finner på en aktivitet. Da kommer det ofte flere til og vil være med. Eller vi tar med en liten gruppe med barn og blir med inn i lek og trekker oss stille ut når vi ser at det går bra. 14

v Veien videre: Vi vil fortsette med det vi gjør; ha felles leker og aktiviteter, skape gode felles opplevelser, rose positiv adferd og empatiske handlinger. Gaupe- og Bjørnegruppen (4- og 5-åringene) Hvordan ønsker vi at det skal være i gruppa vår? - Alle skal ha venner - Alle skal tørre å spørre om å få være med å leke - Alle skal glede seg til å komme i barnehagen - Alle skal tørre å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet - Alle skal føle seg trygge på de voksne - Alle skal kunne leke med alle - Ingen barn skal føle seg utestengt Hvordan er nå-situasjonen? Vi opplever at alle har venner. Alle tør nok ikke spørre alle, men alle tør å spørre noen og mange spør alle. De som var mest forsiktige i høst, har nå kommet mye tydeligere fram i gruppen. Mange har også utvidet sitt nettverk. Vi opplever at barna gleder seg til å komme i barnehagen. De er glade om morgenen og kommer raskt i gang med lek med andre barn. Alle har ting de vil gjøre. Vi opplever at barna tørr å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet. Alle har voksne de føler seg trygge på. De fleste føler seg trygge på alle. Vi opplever at alle kan leke sammen. Vi har en observasjon hvor 9 loftebarn holder en lek i trehytta gående i over en time! - Vi har en gruppe barn med svært få konflikter - Alle har venner og kan leke med flere enn en - Alle tørr å spørre noen om å få være med på lek - Vi opplever at alle barna vil være i barnehagen - Mange tørr å si ifra om de føler seg urettferdig behandlet - Alle barna tar kontakt med de voksne og kan beskrive at de ønsker hjelp Observasjoner Vi er aktivt deltagende med barna og griper fatt i situasjoner og hjelper barna til å være med i løsningsprosessen. Vi bruker barnesamtaler som metode for å fremme vennskap og sosial kompetanse. I ulike sammenhenger deler vi barna i mindre grupper på tvers av alder og kjønn. Dette for å gi de nye opplevelser sammen med barn de normalt leker mindre med, for å få være eksklusive i gruppen og for å erfare noe nytt. Den voksne får uforstyrret oppleve barnet i aktivitet/lek over tid. Disse gruppene rullerer. Spill -og ball- grupper Vi har hatt organiserte spill- grupper og ball-grupper. Det er ca. 3 barn av gangen. Vi har sett at barna har kost seg veldig, og vi har fått observert hvordan barna har det i gruppen, og 15

hvordan de fungerer i forhold til vennskap, tilhørighet, samarbeid, fellesopplevelser og det å gjøre hverandre gode. Magiske overnattingsturer Magisk fordi: barna har kommet så mye nærmere hverandre og oss voksne det har fremmet vennskap det har skapt felles opplevelser barna har opplevd enorm egenmestring det har ikke vært konflikter Vi opplever at ingen er utestengt fra gruppen, men at noen i blant ikke får være med der de vil / eller trenger hjelp til dette. Vi har fortsatt med felles-regel-leker; leker som alle kan være med på og som skaper en felles plattform Vi har vært mye på gaupeplassen hele dette året. Dette har vært viktig i forhold til lek og vennskap. Vi ser at barna fortsetter på en lek de startet dagen/gangen før. Dette gir også trygghet og tilhørighet. Vi er nå i gang med et «Empatitema». Vi leser om Truls og Trine med Gaupebarna. Det er et opplegg fra Kari Lamer om hverdags-situasjoner som barna kan kjenne seg igjen i. Etterpå diskuterer / samtaler vi med barna om hva som skjedde. Vi har også et tre hvor vi henger opp blader. På bladene står det en liten praksisfortelling om et barn, hvor barnet handlet empatisk. Vi kaller det et empati-tre. Barna vil gjerne ha blader og er derfor opptatt av å gjøre empatiske handlinger. Vi vil i mai intervjue barna på nytt. Da vil vi prøve å spørre mer åpne spørsmål som: Fortell hvordan du vil at Vi er også opptatt av at barna ikke skal utelate hverandre i lek. Det er viktig å samle på mange venner, inkludere, fram-snakke, tørre å si ifra om noe er vanskelig og å snakke sammen og lytte til hverandres opplevelser. Vi prøver hele tiden å veilede og hjelpe barna med dette. 16

Prosjekt Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid i barnehagen Barnehagekontoret inviterte barnehagene til å delta i prosjektet våren 2012. Den enkelte barnehage skulle selv iverksette sine egne prosjekter utfra egne behov. I alt 18 barnehager i kommunen er i dag involvert i prosjektet. Barnehagekontoret har gjennom prosjektet tilbudt ulike kursholdere, invitert til faglige samlinger og veiledning etter behov. Barn vokser opp i et samfunn hvor kjønn fortsatt er en faktor som påvirker hvilke muligheter de får i livet. Er det sånn? Er vi voksne i barnehagen ubevisst med på å opprettholde tradisjonelle forventninger til gutter og jenter, eller bidrar vi til at barn har varierte muligheter uavhengig av kjønn? Dette synes vi var et utrolig spennende tema, og vi holder nå på med å utforske dette nærmere. Vi har vært med i prosjektet, som har en varighet frem til våren 2015. Hva har vi gjort i Øverland så langt? Vi deltok på oppstartsmøte med Leif Askeland i september 2012. Vi har deltatt på ulike kurs som: Søt eller tøff i september 2012. Entusiasme for endring v/vibeke Mostad i mars 2013 (om prosjektarbeid). Likeverd og likestilling -flerkulturell hverdag i barnehagen v/kjersti Børsum høsten 2013. Likestilling, likeverd og mangfold i barnehagen v/ Marcela Montserrat Fonsevca Bustos våren 2014 (to dagers kurs) Vi har hatt Leif Askeland på foreldremøte for å introdusere prosjektet til foreldrene. Vi har spilt verdispill med ulike påstander, for refleksjon i personalgruppen. Vi jobber i personalgruppen, på assistentmøter, i ledermøter etc. for å få frem verdier og holdninger ved å diskutere og å reflektere rundt observasjoner som er tatt i barnehagen. Vi har dokumentert gjennom bilder, video, observasjoner og praksisfortellinger. Målet og ønsket er at prosjektet vi nå deltar i, skal motivere, gi kunnskap, lyst og engasjement til å arbeide aktivt med likestilling og likeverd i barnehagen. Vi skal tilegne oss kunnskap gjennom kurs, teori, observasjoner og faglig refleksjoner, slik at vi kan få konkrete og praktiske tips til hvordan vi skal jobbe med dette i hverdagen. Målet om at gutter og jenter skal ha like muligheter, betyr ikke at jenter skal bli gutter og omvendt. Det handler om hvordan barna blir møtt. Det innebærer at alle skal ha like muligheter til å delta i forskjellige aktiviteter, og at barn ikke skal tillegges egenskaper bare fordi de er gutter eller jenter. Vi sier i årsplanen vår: Naturen gir like muligheter for alle barn til lek og fri utfoldelse. Det er like naturlig for jenter som for gutter å klatre i trær, hoppe i søledammer, spikke og samle meitemarker». Hovedmålet vårt er: Å gi alle barn like muligheter, valg og opplevelser. 17

Praksisfortellinger fortalt på assistentmøter På assistentmøtene har vi jobbet med praksisfortellinger og refleksjoner rundt likestilling og likeverd i barnehagen. Her kommer to søte historier om temaet: Skibakken Vi er ute på ski. Truls og Trine holder på i minibakken. Trine står klar til å kjøre ned. Men Truls står i veien. Jeg (voksen) står like ved og sier til Truls med vennlighet i sjel og sinn. -Truls, kan du flytte deg ut av løypa? Trine er klare for å sette utfor. Truls snur seg mot meg og sier til meg: -Du kunne i det minste si: Kan du være så snill og flytte deg. Det er KODEN! Det har du helt rett i Truls, takk for at du minte meg på det. Refleksjon Dette er jo en tankevekker. Vi ser her viktigheten av å utrykke seg riktig overfor barn. Dette handler jo absolutt om likeverd. Kan gutter være kjærester? Pål og Petter sitter og diskuterer om gutter kan kysse gutter. Pål mener at de kan kysse og være kjærester. Men gutter kan ikke være forelsket i hverandre. Petter er enige i dette. Refleksjon I dette eksemplet ser vi hvordan barna prøver å forstå verden. Hva er tillatt og ikke? Hvilke verdier, normer og regler er det som gjelder? Guttene prøver å orientere seg etter dette. Da er det viktig at vi i barnehagen er bevisste på hva vi formidler, og at vi har verdier og holdninger som formidler at det er plass til alle! Hvordan har vi jobbet med temaet på gruppene? Ekorngruppen (1- og 2-åringene) Ønsket situasjon: Vi ønsker at alle føler seg sett, hørt og velkommen i barnehagen. Samtidig at alle får den omsorgen de trenger, at vi er rettferdige og gir barna like muligheter. Hvordan var situasjonen? Før jul filmet vi flere bordsituasjoner hvor vi så på oss voksne i samspill med barna. Etter å ha sett på filmsnuttene og reflektert rundt dem på avdelingsmøter, så vi flere interessante ting vi ville ta tak i. Vi så blant annet at vi kunne bli bedre på å benevne gjenstander, som for eksempel å si her er penselen istedenfor her er den. Dette for å stimulere og videre utvikle barnas ordforråd. 18

Under en formingsaktivitet hvor vi malte på kongler, så vi ved hjelp av videoopptaket at barn som krevde mye, fikk mye oppmerksomhet. Det så vi tydelig gjennom at barn som ga mye verbalt, fikk mer respons fra oss voksne. Likestilling er et stort og vidt tema, og et av våre mål med å sette fokus på det er at vi vil gi barn like muligheter. Etter å ha gjort slike funn, var vi glade for at vi hadde valgt å bruke videoopptak slik at vi lett kunne gjøre endringer i vår praksis. Vi ser på video som et supert verktøy for oss til å få en enda bedre praksis. Hvordan er situasjonen i dag? Etter å ha blitt bevisste på oss selv og hvordan vi er i samspill med barna i bestemte situasjoner som denne bord aktiviteten, ser vi blant annet barn som tidligere var mer stille enn andre nå har fått bedre ordforråd og tør å ta mer plass i gruppa. Og vi opplever at vi gir barna like muligheter, har variasjon i valg av aktiviteter, tar barnas ønsker og behov på alvor og at vi ser en begynnende forståelse for at vi er forskjellige. Veien videre Vi er nå i gang med nok en runde med video ettersom vi har fått godkjenning til filming av alle foreldrene på gruppa. Det er vi fornøyde med, og vi vil i tiden fremover se nærmere på hvordan vi kan gjøre samlingsstunden enda mer spennende og lærerik for barna. Etter filming av en samlingsstund fikk vi raskt og tydelig se at flere av barna ble tiltrukket av lekene i rommet og at stunden var litt i lengste laget for barnas konsentrasjon. Dette ønsker vi å gjøre noe med, og i første omgang vil vi derfor gjøre endringer i det fysiske rommet i tillegg til innholdet i stunden. Selv om det kan være ubehagelig for oss alle å bli sett på med et kritisk blikk, ser vi verdien av det ettersom vi så tydelig fikk se hvor mye det ga oss i form av refleksjon og bevisstgjøring. Haregruppen (2- og 3-åringene) Hva ønsker vi å oppnå? Målet vårt er at alle barna skal bli sett og få plass. Det skal være verdien av personen og ikke kjønnet som er i fokus, og at alle får være den de er. Hvordan er situasjonen i dag? Vi opplever at det er plass til alle, og at barna viser stor empati og forståelse overfor hverandre. De er inkluderende, og de tilpasser seg de andres ønsker og behov. Vi har fokus på at alle barna er en viktig del av gruppen, og at alle er like verdifulle. Det er god kommunikasjon mellom barna. I barnas lek har det blitt en åpenhet for å inkludere hverandre, og at alles stemmer høres. Dette er noe vi har hatt fokus på i hverdagen og i vårt arbeid med barna. Vi har blant annet brukt eksempler fra eventyret Skinnvotten, hvor dyrene må sette seg tettere sammen for å gjøre plass til alle. Når barna blir bevisstgjort på dette, er de raskt ute med å lage plass. Dersom noen ikke er enig i veien leken tar, samarbeider de om å finne en løsning sammen. Her er de voksne tilstede og stiller spørsmål og veileder barna på veien dersom de trenger det. Barna tar mye hensyn til de andre i leken. Vi har jobbet mye med temaet vennskap og relasjoner denne våren, og det å bli en gruppe hvor alle blir sett og har en viktig plass i gruppen har vært i fokus. Dette temaet henger tett sammen med likestilling og likeverd. Vi har snakket mye om hvordan vi skal være med hverandre, at alle har rett til 19

sine tanker og følelser, og hvordan vi viser forståelse overfor hverandre. Ved at vi voksne er med i leken på barnas premisser, kan det være lettere for alle barna å være med i leken. Dette er også viktig for de barna som trenger litt støtte underveis. Vi opplever at ved å ha likestilling som fokusområde, har vår bevissthet rundt temaet økt. Dette har skjedd gjennom refleksjoner over ulike sider ved temaet, som for eksempel: Snakker vi på ulike måter til jenter og gutter? Forholder vi oss til dem på lik måte i leken? Vi har også reflektert over ulike leker, og vi ser at barna ikke skiller på jenter og gutter i leken. Som nevnt over er målet vårt at alle barna skal få være den de er, at det er verdien av personen og ikke kjønnet som er i fokus. Vi opplever at det er en sammensveiset gjeng som viser stor glede over å dele hverdagen med hverandre, både gjennom rollelek og styrte aktiviteter. Aktiviteter rundt temaet småkryp har vært fremtredende i år. For eksempel har vi vært mye på jakt etter småkryp, vi har løftet på steiner og undersøkt naturen. I disse aktivitetene er det viktig at vi lager plass så alle får se, vi viser til alle det vi oppdager og alle er med på sine premisser. Dette opplever vi har vært med på å styrke samholdet i gruppen, og barna inviterer hverandre med for å lete etter småkryp. De hjelper hverandre med å løfte på steiner, og de sender rundt det de finner. Veien videre? Fremover vil vi bruke praksisfortellinger med bilder til mer aktivt, og vi vil sammen reflektere over disse. Dette vil det bli satt av tid til på avdelingsmøtene. Hver for oss gjør vi observasjoner, og sammen ser vi på dem i lys av likestilling. Revegruppen (3- og 4-åringene) Vi er fortsatt mer bevisste på hva vi sier og tenker rundt situasjoner i det daglige. Det ligger hele tiden i tankene om vi tilbyr jenter og gutter de samme mulighetene. Gir vi dem like mye oppmerksomhet? Vi tenker at vi ser på barna som likeverdige uavhengig av kjønn. Det er barn som krever mer oppmerksomhet en andre og det har ikke noe med kjønn å gjøre. Alle barna har forskjellig personligheter som må møtes individuelt. Etter forrige evaluering fant vi ut at vi skal sette av tid til å observere og skrive praksisfortellinger. Vi har skrevet noe, men dette kunne vi fått gjort mer av. Vi begynte å filme noen situasjoner for å finne ut mer om de voksnes rolle ovenfor barna. Om vi gir forskjellig oppmerksomhet til gutter og jenter. Foreløpig har vi ikke sett noen merkbar 20

forskjell der. Vi så at de voksne gir oppmerksomhet til de barna som er med på filmen, og at de svarer på det barna spør om. Men vi ser også at noen barn er mer stille enn andre og ikke krever like mye oppmerksomhet. Vi har jobbet mye med at alle barna skal få komme frem i gruppen, og at alle skal føle at de er likeverdige og har like mye betydning for gruppen. Hensikten med det er å få frem de barna som er stille og samtidig få de barna som er mer frempå, til å gi mer plass til de andre. Dette har vi fått til ved å snakke sammen om hvordan vi skal være mot hverandre. Vi har laget regler for hvordan vi skal ha det i overgangssituasjoner f. eks. det å vente på tur i garderoben og i samling, gå rolig inne og akseptere at man ikke alltid er først. (vi venter på tur. Alle kan være med å klatre i trærne) Vi som voksne ser og er sammen med alle barna i løpet av en dag. På den måten føler barna seg sett og likestilt. Det er viktig for oss at barna føler seg sett og verdsatt. Vi behandler mennesker fordi de er mennesker, ikke fordi de er jenter og gutter. (alle får være med å leke i sandkassen) Veien videre: Vi fortsetter med å jobbe med likestilling/ likeverd på samme måte som vi har gjort. Vi har hatt en pause i filmingen på grunn av at det skjer mye i en barnehagehverdag, men nå har vi startet opp igjen. Vi velger ut noen situasjoner som vi vil filme. Deretter ser vi på den voksnes rolle ovenfor barna. Vi ser etter om vi gir alle barna like mye oppmerksomhet, hva gir vi oppmerksomhet, får alle barna slippe til og komme med det de vil? Hvordan får den voksne med alle barna? 21

Gaupe- og Bjørnegruppen (4-og 5-åringene) Hvordan ønsker vi at det skal være? Vi ønsker at barnet skal føle seg trygg til selv å gjøre /leke / kle seg og velge venner. Barnet skal ikke føle begrensninger til eget kjønn. Alle barn skal få like muligheter uavhengig av kjønn. Opplever barna som går i Øverland barnehage at de, når de slutter i barnehagen, kan bli hva de vil og gjøre det de vil uavhengig av kjønn? Vi håper at vi bidrar til dette! Hvordan er nå-situasjonen? Naturen og de aktivitetene vi tilbyr, er ikke preget av leke-materiell, farger og kjønnsmessige valg. Her er det mye fysisk lek som klatring, løping i ulendt terreng, skiferdigheter, spikking, forskning og lek. I naturen er det også nok av ting som steiner, pinner og kongler og samtidig plass nok til alle. Vi trenger ikke krangle om den beste leken eller en del av rommet. Hva vi har gjort og er bevisste på - Vi har i årenes løp sett liten forskjell på gutter og jenter sin fysiske og sosiale mestring i skogen, men vi ser at barn er forskjellige uavhengig av kjønn. - Vi har satt i gang lekegrupper og ballspillgrupper hvor vi setter gruppene sammen på tvers av kjønn. Vi ønsker på denne måten å gi alle barna et likt tilbud og å skape vennskap. - Vi motiverer til like aktiviteter. - Vi fører lister hvor vi passer på at alle barna har fått være med på aktiviteter som for eks. baking, spill, forming og gym. 22

- Vi blander begge kjønn i gruppene, men vi ser også her vennskap som viktig og planlegger ut i fra det. - Frilek inne: Vi har valgt å ha mange leker av samme sort for at mange kan velge det samme og leke sammen. Vi satser mye på konstruksjonslek. I rollelek sørger vi for at utkledningstøyet er yrkesrettet og ikke for kjønnsdelt. - Gjennom det vi har lært og observert, er voksne blitt mer observante på egne holdninger. Vi reagerer oftere på utsagn/holdninger enn hva vi ville gjort tidligere. - Vi opplever at vi som voksne på avdelingen deler greit på oppgaver i forhold til kjønn. Alle trøster, løfter, rydder, sager, leker og er fysiske. Det er kanskje noe mer forskjell inne. Her er det noe med at vi også gjør det vi er best på som forming og baking. Innsamling av data og dokumentasjon Hvordan flytte en stor stein? Observasjon: Vi har prøvd å se hvem som leker sammen og hva de leker. Vi har en gruppe med fysisk aktive gutter som trenger å bruke kroppen sin mye. De har en lek som bærer preg av dette. De leker mye sammen, fordi de har de samme behovene og gledene. Det er svært ofte jenter med i denne leken. Vi ser at de gangene vi har frilek inne, så er det flest jenter ved formingsbordet. Vi sender bildereferat hjem hver uke. Da viser vi foreldrene noe av det vi har gjort i løpet av uken, og barna får en gjenkalling på det de har opplevd. Vi har gått igjennom alle bildene for å se hvordan vi dokumenterer lek, 23

aktivitet, vennskap og kjønnsfordeling gjennom bilder. Vi så at alle barna var godt representert på bildene. Her var det ingen forskjell på kjønn. De barna det var flest bilder av, var jevnt fordelt kjønnsmessig. Her spiller det også inn hvor ofte man er i barnehagen. Vi så også at vi oftest hadde grupper av barn sammen, og at det som ble dokumentert var lek, naturopplevelser og forskning. Veien videre Vi jobber med å finne en god metode til å observere likeverd og likestilling. Vi skal sette av tid til å skrive praksisfortellinger. Vi har lånt bøker på biblioteket som også går på tvers av hetro-normalisering og yrkesvalg på tvers av kjønn og utseende. Dette skal vi fortsette med. Vi skal fortsette med lekegrupper der læring, opplevelser og likeverd står i sentrum. Faglig begrunnelse fra teori eller forskning Vi refererer til temaheftet om likestilling og likeverd. Vi har alle lest temaheftet og har vært på kurs, og vi prøver å holde oss faglig oppdaterte og ser viktigheten av at gutter og jenter får like muligheter og er like mye verdt uavhengig av kjønn. Vi ser også at vi må bli flinkere på å gi barna innblikk i andre familiestrukturer og kulturer enn den disse barna lever i. Dette ved å velge litteratur og fortellinger om dette emnet. 24

Barnas vurdering Oppsummering av trivselssamtaler med 4- og 5- åringene Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Medvirkning handler om å bli spurt, lyttet til og ha påvirkningskraft. Det handler både om medbestemmelse og selvbestemmelse. Medbestemmelse vil si å bestemme sammen med andre. Selvbestemmelse handler om å bestemme selv og ta egne valg. Vi har hatt trivselssamtaler med 4- og 5- åringer (15 barn). I år har vi sterkt fokus på barns vennskap og lek, samt likestilling og likeverd. I samtalene med barna har vi ønsket å høre om deres relasjoner. Gjennom slike samtaler får barna også gitt uttrykk for sine egne opplevelser, erfaringer og tanker om hvordan de har det i barnehagen. (Vi forteller litt om det å være voksen og å ha en jobb) Fortell meg hva du har lyst til å jobbe med når du blir stor? Hvorfor? J:- Vet ikke. G:- Jeg vil jobbe i bank for det gjør pappa. G:- Fotballspiller fordi pappa er fotballtrener. Hvis ikke, vil jeg bli brannmann eller politi. G:- Jeg vil bli psykolog som pappaen min. Eller russekortmann. J:- Jeg vil bli mamma. J:- Jeg vil bli en sånn som vasker og rydder og jobber. Det er som høsten, sier mamma. Derfor vil jeg bli det. G:- Jeg vil bli politi. Jeg kjenner en som er politi og det er gøy. De fanger tyver J:- Jeg vil jobbe på Coca Cola. Fordi da vi får masse deilig mat og frukt og kaker og is. J:- Jeg vil bli fotballspiller for det sier mamma. J:- Jeg vil bli mamma og kjøre bil. Jeg vil kjøre russebuss for jeg liker kort. J:- Jeg vil bli dronning fordi da kan jeg hete Elsa. Hvis ikke vil jeg jobbe i kloakken og lage rør der. Det gjør pappaen til X. J:- Jeg vil jobbe på Dissimilies for det gjør mamma. J:- Vet ikke G:- Jeg vil bli en som bygger hus, både trehus og steinhus. Onkelen min har vært snekker. Det ser så kult ut å kjøre alle de forskjellige arbeidsbilene. J:- Jeg vil jobbe på lekebutikk. Jeg vil lage leker. J:- Jeg vil bli kokk. Da kan jeg lage masse middag. J:- Jeg vil jobbe med frosker (froskeforsker), fordi jeg elsker frosker 25

G:- Jeg vil bli cowboy fordi jeg vil fange ville hester. Eller så vil jeg bli politi eller lege. Da kan jeg jobbe på samme sykehus som mamma. J:- Jeg vil jobbe i Øverland barnehage! Fortell meg hva du gjør når du vil ha en venn? J:-Jeg snakker til dem. Sier hei og spør om vi skal leke sammen slik at vi kan bli venner. G:- Jeg spør om vi skal bli venner. G:- Jeg er hyggelig mot noen. Jeg spiller fotball med dem og sier hyggelige ting G:- Da må jeg si hei og prøve å si hva hun heter. J:- Jeg spør om vi kan leke sammen så mye vi vil. J:- Jeg hadde gitt en klem og trøstet. G:-Jeg spør om vi skal bli venner. Og da sier de ja. J:- Jeg er snill mot dem. Hvis de mister noe, kan jeg hjelpe, Da blir vi venner. J:- Jeg snakker om jeg kan bli venn med dem. Jeg sier hei. J:- Jeg bare spør om du vil være vennen min. Jeg sier hei. J: - Jeg bare spør om vi kan være venner. Jeg spør om vi skal leke sammen. J:-Jeg spør om vi skal leke. J:-Da husker vi sammen. Jeg er snill mot dem. G:-Det er litt vanskelig. Jeg drar dem på kjelken når det er vinter. J:-Da spør jeg om vi skal leke sammen. Jeg sier hei. J:-Jeg leker med henne. Jeg spør om vi skal leke sammen og være venner. Jeg spør hva de heter og hva de vil gjøre. J:-Jeg er bare morsom og begynner bare å leke litt G:-Vi kan være hyggelige mot hverandre og gjøre noe fint. J:-Jeg sier hei og spør hva hun heter. Så smiler vi til hverandre. Når dere leker flere sammen, hva leker dere da? Hvem bestemmer da? Hva gjør du hvis du vil bestemme? J:- Vi leker gjemsel og rødt lys. Den som vil kan bestemme. Jeg spør om å få bestemme, og så er det greit. G:- Vi leker slott. Jeg bestemmer. Man bare sier at man vil bestemme. G:- Vi spiller fotball. Voksne bestemmer. Når voksne ikke er der, bestemmer jeg. 26

G:- Da kan vi leke gjemsel eller en lek som vi aldri har lekt før. Pappa bestemmer. J:- Vi leker mamma, baby og storesøster. Den som fant på leken, bestemmer. Jeg sier bare at de må sitte når jeg bestemmer. J:- Vi leker nærgjemsel. Det er jeg som bestemmer for jeg kan leken. Jeg sier hei og sier noe bra. Da får jeg bestemme. G:-Vi kan leke løpe om kapp. Jeg bestemmer. Det bare blir sånn. J:- Vi leker katt. Begge to bestemmer. Hvis hun blir sur når jeg bestemmer, sier jeg at vi kan bestemme begge to J:- Vi leker sisten og nærgjemsel Det er X som bestemmer. Jeg spør om å få bestemme. J:- Vi leker Tom og Jerry. Alle bestemmer. Jeg spør om jeg kan bestemme. J:- Vi leker Frost. Alle bestemmer. Jeg vet ikke helt hvordan man bestemmer. J: Vi leker forskjellige ting. Vi leker kanskje i tretoppen. Alle bestemmer. Alle kan bestemme over seg selv. J:- Vi leker mamma og pappa. X bestemmer. G:- X finner på noe. Jeg får nesten aldri bestemme. Jeg synes det er helt greit. J:- Vi leker litt forskjellig; faktisk hva som helst. Alle bestemmer. Jeg spør om jeg får lov til å bestemme. Hvis jeg ikke får lov, trenger jeg ikke bestemme J:- Vi leker sisten og ape. Da klatrer vi i trær. Jeg vet ikke hvem som bestemmer. J:-Vi leker fine ting og husker på den store husken. Alle bestemmer. Den som finner på leken, bestemmer. G:- Vi leker sjørøver. X bestemmer alltid. Jeg spør om jeg kan være sjef, men X sier alltid nei! J:- Vi leker i hvert fall! Kanskje katt! Alle kan bestemme. Vi bare bestemmer uten å si det. Når vil du at en voksen skal være med på leken?/ Når er det du synes det er fint at en voksen leker med deg/dere? Hvorfor/ hvorfor ikke J:- Det er gøy å leke gjemsel sammen med voksne. Jeg vil ikke leke med voksne i tretoppen. Der er det gøyere å leke med barn. G:- Det er gøy når vi fanger voksne. Vi løper fortere. G:- Det er gøy å spille fotball med voksne. De bestemmer og snakker hele tiden. G:- Hvis en voksen vil leke gjemsel, er det gøyere for da er det mange flere. Det er gøy å leke med voksne i tretoppen. 27

J:- Ikke på mamma- og baby-lek, ihvertfall! Da blir vi så mange. J:-Jeg vil leke voksen haren. Den som ligger ved siden av voksne, blir tatt. G:- Det er gøy når voksne gjør det samme som meg. Det er gøy å løpe om kapp med voksne. J:- Det er gøy å leke alt med voksne. Det er bare sånn J:- Det er gøy når voksne dytter på husken. Da får vi stor fart. J:-Det er gøy når voksne leker Tom og Jerry. J:- Jeg bare spør om de kan bli med når jeg vil. Det er av og til. Da kan vi leke sammen. J:- Når noen krangler og slåss, er det fint om voksne er med. De skal ikke være med å leke hele tiden. J: - Jeg vet ikke helt. Jeg vil helst leke med barn. G:- Når det er litt vanskelig lek. Voksne forstår mer enn barn. Når det er bare jeg og X, Y og W, da trenger vi ikke voksne. Da bare leker vi J:-Jeg vil aldri leke med noen voksne. Det er fint om voksne bestemmer av og til. Det var et veldig godt spørsmål! Det er barn jeg helst vil leke med. Jeg er jo et barn. J:- Vet ikke. Når voksne er med, blir jeg ikke redd. J: - Hvis vi ikke kan leken, er det bra om voksne er med. De kan reglene bedre. Voksne kan ikke leke i tretoppen fordi de ikke kommer inn døra. G:-Da sier jeg fra til en voksen. Det er gøy når voksne leker Star Wars i båten. Hvis voksne er i Tretoppen, raser Tretoppen sammen. Dere er alt for tunge! J:- Det var gøy når x var med og var kattemamma. Det er mest morsomt å leke med barn for barn gjør morsommere ting enn voksne. 28

Foreldrenes vurdering Brukerundersøkelse barnehager 2013 - resultatrapport Øverland barnehage Gjennomsnitt score pr. påstand, skala 1-6, der 6 er best Respondenter Svarprosent Gjennomført 32 82,05 % Brukertilfredshet og brukermedvirkning - gjennomsnittskår Gjennomsnittlig skår fordelt på de ulike påstandene Kommentarer eller innspill til barnehagen: Øverland barnehage har det lille ekstra som gjør den til mer enn en god barnehage. De mellommenneskelige aspektene i personalet vil alltid påvirke stemningen i barnehagen. I Øverland oser den stemningen av trivsel, entusiasme og glede. Krydret med en blanding av forståelse for og respekt for barns naturlige utvikling, blir dette en vinnerblanding. Som dere skjønner, er vi svært fornøyde med alt. Hurra for Øverland barnehage! Fantastisk barnehage med trivelige og flinke ansatte. Mange turer med barna i nærområde/skogen og mange bra aktiviteter både ute og inne Vi er strålende fornøyde med denne barnehagen, tilbudet er fantastisk og de ansatte kunne ikke vært bedre! Dette er helt topp og sønnen vår stortrives :) Beste barnehagen på jord! Profesjonelle engasjerte voksne som skaper en god barndom Jeg er meget fornøyd med personalet og tilbudet på Øverland barnehage! 100 av 100! En virkelig super barnehage! 29

Samarbeid i prosjektet «Likestilling og likeverd i praktisk pedagogisk arbeid» Prosjektet fortsetter frem til våren 2015. Foreldrene er inkludert og vi ønsker videre samarbeid. Ønsket fra samarbeidsutvalget er at både personal og foreldre skal jobbe for at alle barn skal få like muligheter, valg og opplevelser. Vårens foreldremøte På vårens foreldremøte snakket Godi Keller om barn og unges utvikling, om livskompetanse og livskriser, om evigheten i øyeblikket, om flommer av hjertevarme og bøtter av tillit, kort sagt: om kunsten å være menneske i en tid som av og til lar oss tvile på om det er mulig. Hvilken betydning har småbarnsalderen og barnehagetiden for utvikling av en god livskompetanse? Foredragsholder var Godi Keller satte i gang mange refleksjoner både hos foreldre og personalet i barnehagen. I etterkant av foreldremøte diskuterte vi i samarbeidsutvalget hvor viktig vi voksne er for barns trivsel og glede, men også i livskriser i barnehagen og i hjemmet. Det var et foredrag som ga felles inspirasjon og støtte. Støtte til å bygge opp en god selvtillit som oppdrager og inspirasjon til å finne kreative løsninger både som foreldre og personal i barnehagen. 30