Digital skole Økt læringsutbytte Et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse



Like dokumenter
Dato Vår ref. 15/

Rådmannens innstilling: 1. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur tar status for prosjektet med læringsbrett i skolene til orientering.

Dato Vår ref. 14/ Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

MØTEPROTOKOLL Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Digital kompetanse i Frognskolen FØRSTE UTKAST, pr august 2015

MØTEPROTOKOLL Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen


IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim

DIGITAL DØMMEKRAFT. Personvern, kildekritikk/ kritisk refleksjon og opphavsrett

Oppfølgingsplan for arbeid med digital dømmekraft og digitale ferdigheter.

IKT STRATEGI NES - SKOLEN

Godeset skole KVALITETSPLAN

Varden skoles IKT plan

Lese for livet. En kommunal plan for kvalitetssikring av lese- og skriveopplæringen i Odda kommune ODDA KOMMUNE

IKT-strategi for Færderskolen - Elevenes læring. Versjon 2

Den naturlige skolesekken har blitt evaluert av NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning)

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Lambertseter skole

Forskning om digitalisering - en innledning

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

SAK er språkkommune fra høsten 2017

PC til elever på Hebekk skole

STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Plan for IKT i Ski-skolen. - fra datarom til data i alle rom

VELKOMMEN ww w w w. w ikt k se t n se t n e t r e e r t e.tno n

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Mål. Nasjonale indikatorer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 17/ System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Elevens læring i sentrum

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Digitale kompetanse et begrep i endring

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Strategisk plan for Fridalen skole

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

Oslo kommune Utdanningsetaten. Læringsbrett Ruseløkka skole

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren

STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Harstad kommune. Kommune i Troms med innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jeriko skole

Velkommen til Brynseng skole Skolestart 2018/2019

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016

PROTOKOLLUTKAST MØTEPROTOKOLL Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole

Plan for kvalitetsutvikling

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

Byrådsavdeling for utdanning: Kari Henriksen, Kommunaldirektør Inger Johansen, Barnehagefaglig rådgiver. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Digital skolehverdag i Bærum kommune. Susanne Kaaløy, seksjonsleder grunnskole

God opplæring for alle

Virksomhetsplan 2016

FAU-MØTE TIRSDAG 06/02/18. Til stede: FAU-representanter for 1A, 1B, 2A, 4A, 5A, 5B, 6A, 6B, 7B, samt Rektor SAKSLISTE:

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

ÅRSPLAN I IKT FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Innhold. Vedlegg

Kompetanse for kvalitet

ipad til elever på Langhus skole.

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hallagerbakken skole

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

Handlingsplan for skoleåret

ITU Monitor Utgis som bok på Universitetsforlaget. Forfattere: På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen

Plan for IKT på Buskerud skole NB: Utfyllende hjelp med kompetanse og ferdighetsoppnåelse finnes på sidene

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden

Kvalitetsoppfølgingen Orientering på områdemøter og Bergen kommune, Fagavdeling barnehage og skole

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

Lese fordi jeg har lyst

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Oppfølging av elever vi bekymrer oss for (Lese-skriveregneløftet)

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

Kritiske suksessfaktorer: hva sier forskningen?

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

Pedagogisk utviklingsplan BERG SKOLE

Fra forskning til praksis

Tilstandsrapport for grunnskolen

OM PLANEN. Det ble orientert om virksomhetsplanen i skolens skolemiljøutvalg (SMU) februar 2017.

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje

Utarbeidet Kommunal oppfølgingsplan for pedagogisk bruk av læringsbrett i Nes-skolen

Læringsmål i digitale ferdigheter

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Årvoll skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Strategi for IKT-satsing i Kristiansundsskolen Strategidokument

Ellingsrudåsen skole

SKOLE 365. Implementering av Office 365 i skolene

Gunstein Egeberg Digital modenhet

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Transkript:

Digital skole Økt læringsutbytte Et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse DEFINISJON AV PROSJEKT Et prosjekt er en engangshendelse med en klar definert start og slutt. En aktivitet som er av et bestemt omfang og som det skal redegjøres for faglig og/eller økonomisk. Normalt vil et prosjekt i Frogn kommune være av et slikt omfang at Lederteamet utvidet med inntil to tillitsvalgte er styringsgruppe. Styringsgruppen godkjenner prosjektbeskrivelsen før prosjektet starter. Dette prosjektet startet juni 2014 og avsluttes juni 2016. Styringsgruppen er litt annerledes satt sammen, se side 3. Plan for oppfølging og videreutvikling skrives vinteren 2015/16. I dette prosjektet ble prosjektplanen til underveis i oppstarten, høsten 2014. BAKGRUNN Skolene i Frogn kommune har en IKT-strategi for perioden 2013-2016. Den tok utgangspunkt i kommunenes tidligere IKT-strategier, og alle er vedtatt i Hovedutvalget for oppvekst omsorg og kultur (OOK), samt forankret Kunnskapsløftets målsettinger for digital kompetanse. Planen beskriver investeringer for å nå en funksjonell dekning av pc er til elever og lærere, kompetansemål etter LK06, noe programvare og kompetanseheving. Strategien skal evalueres innen utgangen av 2015. Den digitale utviklingen i fag og på ulike læringsarenaer går så fort at det er nødvendig å revidere de opprinnelige planene og målene i IKT-strategien. Prosjektet omfatter - utfordringer knyttet til den raske teknologiske utviklingen mht læringsarenaer og fremtidens kompetanse - overgangen fra digital kompetanse som grunnleggende ferdighet til device er som verktøy i fag der IKT er fullt integrert i fagene for å oppnå godt læringsutbytte - mulighetene IKT gir i spesialundervisning - sammenhengen mellom IKT og elevenes psykososiale miljø - tekniske utfordringer og løsninger, og hvordan vil det påvirke budsjetter - kompetansehevings- og informasjonsplan IKT-nettverket, rektorgruppa og PPT blir alle referansegrupper inn til prosjekt- og styringsgruppe.

Ved skolestart 2015 starter utvalgte trinn ved Drøbak skole og Seiersten ungdomsskole opp som pilotskoler med læringsbrett i undervisningen. Elever med IOP-vedtak (spesialundervisning) blir pilotert samtidig på disse trinnene. MÅL Prosjektets langsiktige mål: Skolene er godt utstyrt med tidsriktig teknisk utstyr, der nettverk hele tiden utbygges i takt med tiden. Pc er, læringsbrett, mobiltelefon og andre tekniske hjelpemidler brukes på en til hver tid riktig måte for å oppnå variasjon, motivasjon, mestring og bedre læringsutbytte i alle fag. Skolens ansatte er høyt motiverte og kompetente i bruk av digitalt utstyr, og det er tett samarbeid med hjemmene som rollemodeller i forhold til hvordan elevene behandler utstyr, og dømmekraft knyttet til bruk av internett. Målsettinger for prosjektperioden : - Høsten 2014 brukes til forankring og innhenting av informasjon. Det omfatter konferanser, skolebesøk, besøk av rektorer som har ledet nettbrett-prosjekter, samtaler og samarbeid med ulike kompetansebedrifter. Det skal også rigges teknisk på de to pilotskolene Drøbak og Seiersten. - Våren 2015 kjøpes/leies det inn nettbrett med både IOS (Apple) og Windowskonsept. Lærere som deltar i pilotering kurses, før foresatte til elever får informasjon og veiledning før sommerferien. Vinteren 2014/15 orienteres det om prosjektet og bl.a økonomiske konsekvenser til politisk nivå/skoleeier. - Skoleåret 2015-2016 piloteres bruk av nettbrett. - August 2016 starter implementeringsplan for alle skolene. Plan for opplæring av alle lærere/ansatte ved skolene i bruk av læringsbrett og pedagogisk programvare knyttet til disse. Her knytter vi til oss eksternt kompetansemiljø. Milepælsplanen under er en del av et levende dokument og justeres ved behov. Kobling til andre planer i Frognskolen : - Vurdering for læring (VfL) ligger til grunn for all type undervisning, og bruk av læringsbrett henger nøye sammen med VfL - Grunnleggende ferdigheter: Læringsbrett kan føre til økt omfang av lesing, bedre leseferdigheter, mer skriving og bruk av multimodale fremstillinger i læringsprosesser. I tillegg er bruk av digitale verktøy og ressurser definert som en grunnleggende ferdighet i seg selv, i alle foreløpig. - Ingen ut av rekka går: Digital mobbing forekommer, og den kan oppleves mer brutal pga omfang (døgnet rundt), anonymitet og det dramatiske i at det som skrives på nett aldri forsvinner. Dette betyr at hele det voksne samfunnet har et stadig større ansvar, og foresatte blir en viktig samarbeidspartner i forhold til rollemodeller og ansvar for barnas oppførsel. Side 2

ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppe: Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator Rolf Moe, enhetsleder IKT og Service Kjell Gunnar Moen, enhetsleder/rektor Seiersten Jon Grønli, enhetsleder/rektor Drøbak Nils Kristian Dæhlen, hovedtillitsvalgt Prosjektgruppe: Kari Veidahl Aagaard, grunnskolekoordinator Kirsti Hansen, inspektør Seiersten Karianne Eilertsen Stensby, inspektør Drøbak Anders Hermansen, IT konsulent IKT og Service Jørgen Halvorsen, IKT-kontakt og (pilot)lærer Seiersten Toril Steinbakken, IKT-kontakt og (pilot)lærer Drøbak Erik Andre Hoff, IKT-kontakt Dyrløkkeåsen Øyvind Rummelhoff, IKT-kontakt Dal Cornelia Kleman, rådgiver PPT Side 3

KRITISKE SUKSESSFAKTORER Risikofaktor Teknisk kapasitet nett og maskinvare Skolering, forankring, motivasjon Økonomi Tiltak for å redusere risiko IKT-avdelingen har fremdriftsplan Skolelederne tar ansvar etter beskrevet plan IKT-avdelingen har investeringsmidler til utbygging og innkjøp til pilot, samt noe opplæringsmidler. Skolene har driftsbudsjett til ev leie av devicer og noe opplæring. RESSURSBRUK Styringsgruppa har 3-4 møter 2014, deretter 2 møter hvert semester. Prosjektgruppa har 2 møter hvert semester, første gang uke 41 2014 Styrings- og prosjektgruppe bruker 1-2 dager på skolebesøk. Prosjektgruppa bruker 2 dager på undervisningsrettet fagkonferanse, oktober 2014 Grunnskolekoordinator og resten av styringsgruppa bruker det som trengs til møter med eksterne kompetansebedrifter og på konferanser for innhenting av informasjon. IKT-PLAN Iktplan.no er en tjeneste fra Senter for IKT i utdanningen. Planen er bygd på rammeverket K06, og under vises deres forslag til minimumsgjennomgang av digitale ferdigheter i grunnskolen. Pr februar 2014 er det ca 200 kommuner som har valgt å bruke denne planen. Planen viser at det er et stort omfang av kompetanse elevene skal kunne allerede etter 2.årstrinn i skolen. Årstrinn Barnehag e 2.trinn Kompetanse Ingen fastlagte mål ennå. Eleven skal kunne bruke en nettleser og gjenkjenne søkefelt Elevene skal kunne produsere en enkel sammensatt tekst Elevene skal kunne sende digitale meldinger Elevene skal vite hva er brukernavn og passord er 4 trinn Elevene skal kunne søke og finne relevant informasjon Elevene skal kunne produsere ulike sammensatte tekster Elevene skal kunne sende e-post Elevene skal bruke regneark for å organisere informasjon i form av tekst og tall Elevene skal vite kjennetegn på digital mobbing Elevene skal vite hva som kan publiseres av personlige opplysninger Side 4

7.trinn 10.trinn Elevene skal kunne gjøre målrettet søk i ulike søkemotorer og digitale medier Elevene skal kunne vurdere troverdighet på nettsider med rammeverket TONE Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med lenket innhold Elevene skal presentere tekst og tall i form av ulike typer diagram Elevene skal kunne bruke samarbeidsverktøy og presentere eget arbeid i digitale medier Elevene skal vite hva som kan publiseres av andres personlige opplysninger Elevene skal kunne bruke søkestrategier og vise til kilder i eget arbeid Elevene skal kunne produsere og redigere sammensatte tekster med mottakerbevissthet Elevene skal kunne lage regneark for å organisere og systematisere talldata Elevene skal kunne kommunisere og samhandle i digitale medier Elevene skal kunne drøfte muligheter og utfordringer ved fildeling Elevene skal vite at de er sine egne redaktører og ansvaret det innebærer FREMDRIFT - MILEPÆLSPLAN Milepæl Innhold Ansvar Tidsrom Juni 2014 Høst 2014 Første styringsgruppemøte 27.06.14 Styringsgruppemøter og prosjektgruppemøter IKT v/rolf forbereder anbudsrunde, og avklarer med økonomi om bruk av investeringsmidler i fht leasing vs innkjøp Side 5 RM Sept, okt, nov Oktober Anbudsrunde RM Oktober Skolering og forankring i rektorgruppa rektormøtene Øke trådløs nettkapasitet på Drøbak og Seiersten Diverse konferanser for Kari, rektorer, IKT og IKT-kontakter på skolene Novemberdesember Gjennom høsten Møter i IKT-nettverket Jevnlig

Vår 2015 Høst 2015 Vår 2016 Motivere og forankre i personalet på pilotskoler JG og KGM Jan-mars Læringsbrett på plass på pilotskoler RM Jan Skolering av lærere i pilot JG og KGM Jan-mars Informasjon og enkel skolering av foresatte på pilotskoler Forankring og informasjonsflyt ut til KFU og OOK. Evaluering av oppstart og fremdrift. Forslag til revidert/ny IKT-strategi JG og KGM Apr-mai KFU-møtene OOK-møte Møter i IKT-nettverket jevnlig Oppstart med læringsbrett på pilotskolene. JG og KGM august Møter i styringsgruppe, prosjektgruppe og IKT-nettverk 2 ggr/gruppe Månedlig rapportering til rektorgruppa månedlig Konferanser Sept-nov KFU, OOK og KST, budsjettmøte Aug-des Plan for utrulling og implementering. desember Informasjon, forankring og motivering på alle skoler. Jan-mar Skolering personale Rektorer Jan-mar Informasjon og enkel skolering foresatte Rektorer Apr-mai Evaluering av prosjektperiode. Rapport til KFU og OOK og Styringsggruppe Mai Side 6

OVERSIKT OVER PROSJEKTET INFORMASJON OOK og KST informeres vinteren 2014/15 og ved behov videre. Foresatte informeres løpende gjennom KFU og skolenes FAU er. Det blir på hver enkelt skole bred informasjon etter hvert som satsingen skrider frem. Drøbak 24. oktober 2014 Kari Veidahl Aagaard prosjekteder Side 7