Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling.
PISA 2012 Plassering Matematikk Naturfag Lesing 1 Shanghai (613) Shanghai (580) Shanghai (570) 2 Singapore (573) Hongkong (555) Hongkong (545) 3 Hongkong (561) Singapore (551) Singapore (542) 4 Taipei (560) Japan (547) Japan (538) 5 Sør-Korea (554) Finland (545) Sør-Korea (536) Norge (489) Norge (495) Norge (504)
Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring og utvikling. Kun 70 % av elevene i videregående opplæring oppnår kompetanse i løpet av fem år. Det er for stor variasjon mellom kommuner, mellom skoler, mellom klasser og mellom elever. Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn forklarer en for stor del av variasjonen i resultatene.
Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1 % 3,0 % Sosialhjelp 0,4 % 6,2 % Attføring 1,0 % 4,6 % Rehabilitering 0,5 % 2,5 % Dagpenger 0,7 % 2,4 % Individuell støtte 0,1 % 0,8 % Sum 2,8 % 19,5 %
Grunnskolens betydning i utdanningssystemet I dagens forskning framstår grunnskolen som marginaliseringsgeneratoren i utdanningssektoren (Frønes og Strømme 2010). Dårlige kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen er den faktor som i sterkest grad forklarer frafall i videregående opplæring. Kun 13 % av elevene i Oslo med lavere karakterer enn tre i snitt (30 grunnskolepoeng) fikk studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Av minoritetsspråklige gutter med mindre enn 30 grunnskolepoeng har 30 % i aldersgruppen 16 til 19 år en tiltale i forhold til kriminalitet.
Ontarioprovinsen tre forutsetninger for de gode resultatene Den første forutsetningen er å skape få felles og retningsgivende mål. Disse målene ble konkretisert i læringsmål som ble og fortsatt blir kartlagt systematisk i alle skoler i hele provinsen. Den andre forutsetningen er dyktige lærere. En forskningsbasert lærerutdannelse (femårig) og vektlegging av etter- og videreutdannelse av lærere. Capasity building kollektiv kompetanseutvikling. Den tredje forutsetningen er en god og relevant utdanningsforskning som knytter forskning, politikk og praksis sammen. Lærerne skal være karakterisert av at de vet og gjør det som virker. Skolepolitikken skal være forskningsinformert.
Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet.
Hva har skjedd i Essunga? Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk kollektiv kompetanseutvikling Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri Høye og tydelige forventninger til alle elever Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelsk og matematikk Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse.
Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats. Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal være å opprettholde og/eller forbedre praksis. I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen.
Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på 56 000 studier med 83 mill. elever. Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring 0.00 0,19 ingen effekt 0.20 0.39 liten effekt 0,40 0,59 middels effekt > 0,60 stor effekt Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40
Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009, Hattie 2012) Område Effekt-størrelse Formativ evaluering (feedback) med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser Klare standarder for god undervisning microteaching/lesson study Faglig diskusjon/ interaksjon i klasserommet i dette lærerens evne til å lytte. Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer 0.90 0,88 0,82 0,75 0.72
Konklusjoner hos Hattie Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. Know the impact
Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter for læring (Marzano 2012) 1. Hvordan har jeg det? 2. Er jeg interessert? 3. Er det viktig? 4. Kan jeg klare det? Konsekvenser for læreren: Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. Har jeg deres oppmerksomhet? Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. Er de engasjerte?
4. Kan jeg klare det? Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. Forståelsen av svaret på spørsmålet er knyttet til self-efficacy forventning om mestring: Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. Forståelsen av self-efficacy kan knyttes til to modeller: 1. En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. 2. En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil.
4. Kan jeg klare det? pedagogiske konsekvenser Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekstog utviklingsorientert forståelse av seg selv. Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte og flinke de er Alle elever trenger autentiske mestringsopplevelser Synliggjør framgang for elevene Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser Den voksne må formidle forventninger om mestring jeg tror du klarer dette Det må være lov å gjøre feil.
Referanser Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on High Yield strategies. I: Kappan September s. 30 37. Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget. Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76-82