Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014



Like dokumenter
Diabetesepidemiologi Er det fortsatt en økning av type 2-diabetes? Hvordan går det med dem som får diagnosen?

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Koronarsykdommens epidemiologi

Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose

Koronarsykdommens epidemiologi

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

Diabetes klassifikasjon og epidemiologi

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken Innføringskurs i Migrasjon og helse 16. og 17. september 2014

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Mann 50 år ringer legekontoret

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting

Likeverdige helsetjenester i Vestre Viken. Innføringskurs i migrasjon og helse 27. og 28. januar Elisabeth Kaasa Helsefaglig sjef, Vestre Viken

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

Obesity, Lifestyle and Cardiovascular Risk in Down syndrome, Prader-Willi syndrome and Williams syndrome

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Folkehelseutfordringer. Samhandlingskonferansen Helse Nord- Trøndelag, 29. januar 2015 Anne Reneflot

Global sykdomsbyrde. Trygve Ottersen

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Diabetesbehandling i det flerkulturelle Norge

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

NKK møtet 2011, Trondheim

Overvekt og fedme- et økende problem i Innlandet og i Norge?

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Hva er diabetes? Type-1 og type 2-diabetes. Trond Jenssen

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

CASE. Fosterlivets betydning for senere helse. Miljøet i fosterlivet & helse i neste generasjon

Mestringsgrupper i legesenter

P: I: C: O: MeSH (Cochrane, Medline) Exp Hospital Outpatient Clinics/ Exp Young adult/ Exp Heart Failure, Systolic/

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer

ROSA-4: Hva vet vi om kvaliteten på diabetesbehandlingen i allmennpraksis?

Å bli gammel i et ukjent landskap

Hva er diabetes? Diagnostisk bruk av HbA1c NKK-møtet 2011, Trondheim. Type 1 diabetes. Type 2 diabetes. Diabetiske senkomplikasjoner

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

Ernæringsutfordringer ved utviklingshemming. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Dialogarena kosthold

Helse og sykdom i Norge

Helsepersonells kompetansebehov i møte med etniske minoritetspasienter

Fedme i klinikken Møtet med folk. Serena Tonstad Oslo universitetssykehus SERTON@ous-hf.no

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Innvandrernes helse for alvor på dagsorden - Den store helseundersøkelsen i Oslo. Bernadette Kumar,, MD

Fettavleiring på feil sted ved diabetes årsaker og konsekvenser

Reseptregisteret en kilde til informasjon om prevalens og insidens av diabetes i befolkningen

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Innvandreres helseoversikt. utfordinger

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Rus i et folkehelseperspektiv

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Alder, risikofaktorer og dødelighet. Et 42 års prospektiv oppfølgingsstudium i en generell befolkning.

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Vurdering og kartlegging av smerter hos etniske minoritetspasienter. Lise-Merete Alpers Førsteamanuensis VID vitenskapelige høgskole

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Forebygging i innvandrerbefolkningen

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Migrasjon og helse i et livsløpsperspektiv

Transkript:

Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Innhold Diabetes epidemi Risikofaktorer for type 2 diabetes Forebygging av type 2 diabetes 3 1

Diabetes epidemi 347 millioner personer med diabetes i 2013. Mer enn 80% av alle tilfeller av diabetes og dødsfall som skyldes diabetes skjer i landene med lav og middels inntekt. WHO 4 Diabetes epidemi 2013: ca 348 mill. (6,5%) av verdens befolkning 2030: ca 439 mill. (7,5%) Diabetes vil være den 7. årsak til død i 2030. ulik utvikling i ulike regioner økt ant. personer > 65 år Shaw JE. et al, Diabetes Research and Clinical Practice, 2010, Jan;87(1):4-14. Wild S.Diabetes Care, 2004 May;27(5):1047-53. WHO 2

Wild S.Diabetes Care, 2004 May;27(5):1047-53. Leading causes of disease burden (DALYs) for males and females aged 15 years and older, worldwide, 2002 Males %DALYs Females %DALYs 1 HIV/AIDS 2 Ischaemic heart disease 3 Cerebrovascular disease 4 Unipolar depressive disorders 5 Road traffic injuries 6 Tuberculosis 7 Alcohol use 8 Violence 9 Chronic obstructive pulmonary disease 10 Hearing loss, adult onset 7.4 6.8 5.0 4.8 4.3 4.2 3.4 3.3 3.1 2.7 1 Unipolar depressive disorders 2 HIV/AIDS 3 Ischaemic heart disease 4 Cerebrovascular disease 5 Cataracts 6 Hearing loss, adult onset 7 Chronic obstructive pulmonary disease 8 Tuberculosis 9 Osteoarthritis 2.0 10 Diabetes mellitus 8.4 7.2 5.3 5.2 3.1 2.8 2.7 2.6 2.0 1.9 WHO, The World Health Report 2003 3

Forekomst av kjent diabetes for alle 20 år ved HUNT HUNT 1: 1984-86 HUNT2: 1995-97 HUNT3: 2006-8 Menn 2,6% 3,1% 4,9% Kvinner 3,2% 2,9% 3,9% Begge kjønn 2,9% 3,0% 4,3% Forekomst av diabetes etter alder i HUNT 2 Aldersgruppe Prevalens av diabetes 50-59 år 2-3 % 60-69 år 4-5 % 70-79 år 8-9% > 80 år 11-12% 4

Forekomst av diabetes i Norge I 2013, flere enn 165 000 patients (3.2% av befolkningen) hentet glucose senkende medikamenter fra apotekene. Det er estimert ca 228 000 personer med diabetes diagnose. Økning av forekomst type 2 diabetes siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peakprevalence 60-74 år 10 Multi-etnisk populasjon Utfordringer for helsevesenet/samfunnet? 11 5

Forekomst av diabetes i 6 etniske grupper i Oslo % 20 18 16 14 12 10 8 6 4 Forekomst av selvrapportert diabetes 1,5 8 ganger høyere hos innvandrergrupper sammenlignet med etnisk norske 2 0 Norge Sri Lanka Pakistan Iran Vietnam Tyrkia Tran AT et al. 2011 Innhold Diabetes epidemi Risikofaktorer for type 2 diabetes Forebygging av type 2 diabetes 13 6

Risikofaktorer for diabetes Gener livstil miljø faktorer Ikke modifiserbare faktorer: Alder Genetisk disposisjon Etnisitet Svangerskapsdiabetes Polycystisk ovarium syndrom(pcos) 14 Alder ved diagnosetidspunkt i 5 etniske grupper År 70 60 50 40 30 20 10 0 Norske Sør-Asiater MENA Øst-Asiater Andre Innvandrergruppene fikk diagnostisert type 2 diabetes 8-15 år tidligere enn etniske norske Tran AT et al. 2010 15 7

Risikofaktorer for diabetes Gener livstil miljø faktorer Modifiserbare faktorer: Usunt kosthold Fysisk inaktivitet Dårlig ernæring I fosterlivet Metabolsk syndrom Impared glucose tolerance (IGT) Impared fasting glucose (IFG) Bruk av diabetogene medikamenter (Tiazider, Betablokker) Overvekt / fedme som skyldes ubalanse mellom energi inntak / energi forbruk Low sosioøkonomisk forhold Stress/ depresjon 16 Risikofaktorer for diabetes i 6 etniske grupper Risk faktor Norge (N=13967) Sri Lanka (N=1127) Pakistan (N=859) Iran (N=695) Vietnam (N=658) Tyrkia (N=548) BMI*, kg/m2 Gj.sn WHratio Gj.sn Fysisk inaktivitet % 25.6 26.0 28.0 26.4 23.5 28.9 0.84 0.88 0.89 0.85 0.84 0.87 21.2 54.6 56.7 46.8 57.4 55.1 *Norske: overvekt (BMI > 25kg/m2), fedme (BMI > 30kg/m2) Asiater : overvekt (BMI > 23kg/m2), fedme (BMI > 25kg/m2) Tran AT et al. 2011 8

Innhold Diabetes epidemi Risikofaktorer for type 2 diabetes Forebygging av type 2 diabetes 18 Hvem er disponert for utvikling av type 2 diabetes Undersøkelser i Norge kan tyde på at ca. 10 % av den voksne befolkningen kan ha en risiko på 30 % for å utvikle type 2-diabetes de neste ti årene. Eldre > 60 år Diabetes i familien Etniske minoriteter, kvinner Kvinner med svangerskapsdiabetes, PCOS Overvektige/ lite fysisk aktivitet Metabolsk syndrom Bruk av diabetogene medikamenter (Tiazider, Betablokker) Low sosioøkonomisk forhold Stress/ depresjon 19 9

A Life-Course Model to Chronic Disease Causation Public health professionals prevent disease Fetal Life Infancy & Childhood Adolescence Adult Life Most health professionals 1 4 treat disease (too) late in the pathological process Accumulated NCD Risk Genetic susceptibility + epigenetic mechanisms Age Yajnik/WHO Forebygging av type 2 diabetes WHO har anslått at 90% av forekomst av type 2-diabetes, kan forebygges med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Norske nasjonale retningslinjer: Personer med nedsatt glukosetoleranse bør få 1) kartlagt risiko for hjerte- og karsykdom 2) råd om endring av levevaner (moderat vektreduksjon, regelmessig fysisk aktivitet og kostendringer), samt oppfølging og hjelp til å gjennomføre dette Pasienter med høy risiko for å utvikle diabetes, bør slutte å røyke Vurdér nytten av ovennevnte anbefalinger hos personer > 75-80 år 21 10

Nation Modifiable? Genetic Geographical susceptibility? community Migration itself? Work places, Patel JV. schools, et al. 2006 Comorbidity Health institutions Cultural or lifestyle factors Social community dietary habits, Social physical community Host population inactivity, obesity... Ethnic minority population Coping strategies Family Structural and SEP factors, perceived stress, Family Nazroo JY. 2003 Health Interaction care barriers or quality Yes/no? of care Millet C. et al: 2009, McElduff P.2005 Forebygging av type 2 diabetes Individet Samfunnet Helsetjenesten 11

Hva kan helsepersonell bidra? Oppdatert kunnskap Vise interesse Råd om livstilendring bør individualiseres God og forståelig informasjon Ta hensyn til personens kulturell bakgrunn Oppfølging av de som har høy risiko 24 Oppsummering Forekomsten av type 2 diabetes øker over hele verden inkludert Norge. Sosial og etniske forskjeller i forekomsten av type 2 diabetes. Forebygging av type 2 diabetes må skje på 3 nivåer Nasjonale strategier nasjonale retningslinjer for forebygging av diabetes Utjevning av sosiale og etniske helseforskjeller Lokale tiltak 25 12

Takk for oppmerksomheten! Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle 26 13