Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Transkript

1 Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Carina Alm, Seksjonsleder hjerte- og kar 1

2 Ikke-smittsomme sykdommer WHO definisjon Hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og kroniske luftveis/lungesykdommer Samarbeidende organisasjoner Kreftforeningen, LHL, Diabetesforbundet og Nasjonalforeningen for folkehelsen 2

3 International Diabetes Federation, UICC Global Cancer Control, World Heart Federation, International Union against Tuberculosis and Lung Disease 3

4 Ikke smittsomme sykdommer står for 60 prosent av alle dødsfall på verdensbasis C ardio vascular diseases C ancer H IV/ A ID S C hro nic respirato ry diseases T uberculo sis M alaria D iabetes 0 Source : WHO 2005: «Preventing Chronic Diseases: A Vital Investment» 4

5 Bakgrunn 35 millioner dødsfall årlig Kraftig vekst i forekomst og dødelighet av disse sykdommene, spesielt i den tredje verden To av tre dødsfall i lav- og middelinntektsland Økning til 73 prosent innen 2020 De viktigste påvirkbare risikofaktorene er knyttet til tobakk, kosthold, fysisk inaktivitet og alkohol. 5

6 Topp ti nå og i 2030 Top 10 Causes of Death 2004 Rank 2030 (Projection) Ischemic heart disease 1 Ischemic heart disease Cerebrovascular disease 2 Cerebrovascular disease Lower respiratory infections 3 Chronic obstructive pulmonary disease Chronic obstructive pulmonary disease 4 Lower respiratory infections Diarrhoeal diseases 5 Road traffic accidents HIV/AIDS 6 Trachea, bronchus, lung cancers Tuberculosis 7 Diabetes mellitus Trachea, bronchus, lung cancers 8 Hypertensive heart disease Road traffic accidents 9 Stomach cancer Prematurity and low birth weight 10 HIV/AIDS Yellow colour represents lifestyle related Non-Communicable Disease (WHO, 2008, World Health Statistics)

7 Dynamiske sykdommer 7 SSB

8 50-60% reduksjon i koronar død i England og Wales fra hvorfor? Ulal et al, Circ 2004:109:1101 Inaktivitet 4% Fedme 3% Diabetes 4% Røyking 48% Blodtrykk 10% Kolesterol 9% Reduced by 62% in men and By 45% in women Akutt hjerteinfarkt 8% Sek. prevensjon 11% Hjertesvikt 13% Høyt blodtrykk 3%

9 Beijing (Critchley J et al, Circulation 2004)

10 HUNT undersøkelsen i Nord - Trønderlag Andel med fedme

11 Andel overvektige barn % Andel overvektige blant 8- og 12-åringer i Oslo i Indre øst Ny drabantby Eldre drabantby Indre vest Ytre vest De tyngste barna er blitt tyngre Petur Juliussen Doktorgrad UiB, oktober

12 For lavt 12

13 Interheartstudien ( mennesker i 52 land) viste Ni risikofaktorer står for 90 prosent av alle hjerteinfarkter Røyk Ugunstig lipidprofil Inaktivitet For lite frukt og grønt Overvekt Stress Høyt blodtrykk Diabetes Yusuf S, Lancet

14 Helsegevinster En sunn livsstil med mye frukt og grønnsaker, røykfrihet og regelmessig aktivitet reduserer risikoen for: Hjerte- og karsykdom (inntil 80 prosent) Diabetes type 2 (inntil 90 prosent) Kreft (30-50 prosent) Overvekt WHO 2003: Diet, nutrition and prevention of chronic diseases 14

15 Drepende fakta om røyk Røyking er den faktoren som har størst effekt på dødelighet midt i livet Røykerne dør år tidligere enn ikke-røykerne 26 prosent av kvinnene og 41 prosent av mennene som røyker, når aldri 70-årsdagen 6700 dør hvert år av sykdommer relatert til røyk Flere hundre dør av passiv røyking Store sosiale forskjeller i røykevaner Vollset S E, Ann Intern Med Mar 21;144(6):

16 16

17 17

18 Salt After tobacco control, the most cost-effective interventions to control chronic diseases might be reduction of sodium intake. Suksessrike programmer gjennomført i Finland og Japan. Nå underveis i Canada, Australia, Irland, UK og USA Annals of internal med April

19 Faktorer som øker risikoen for ikkesmittsomme sykdommer innbefatter et høyt forbruk av energirike, næringsfattige matvarer med høyt innehold av fett, sukker og salt, lav fysisk aktivitet hjemme, på skolen, på arbeidsplassen, samt i fritid og transport, og tobakksforbruk. Spesielt urovekkende er usunt kosthold, utilstrekkelig fysisk aktivitet og manglende energibalanse hos barn og ungdom (WHO,2004)

20 Vi MÅ starte med barna Sunn mat og mulighet for fysisk utfoldelse i barnehage og skole God tilgang på helsesøstertjeneste Styrking av faget Mat og helse i skolen 20

21 Plussfaktorer Optimalt nivå på risikofaktorer ved 50 år: BT<120/80 Total kolesterol < 4,7 Ikke diabetes Ikke røyk Gir 10 sykdomsfrie år USA Heart Disease and Stroke statistics Update

22 Forekomsten av personer med lav risiko i USA: ,4 % ,5 % ,6 % Forekomsten av lavrisikoindivider er lav i USA. Fremskrittene fra 70-tallet til 80- tallet er reversert. Ford ES, Circulation september

23 Forebyggingsparadokset Høyrisikoindivider tjener mest på forebyggende behandling men flest CVD dødsfall inntreffer i lavrisikopopulasjonen fordi de er så mange. Rose G, BMJ 1981;282 23

24 Befolkningsstrategier Pedagogiske virkemidler for å påvirke folks holdninger, kunnskap og atferd - størst effekt i den øvre delen av det sosiale hierarkiet For å utjevne de sosiale helseforskjellene må man ta i bruk strukturelle tiltak som når alle: Lovgivning Prispolitiske virkemidler Utforming av fysiske miljøer Tiltak i skole og barnehage 24

25 VG mandag 18. og tirsdag 19.oktober i år Vi trenger en helseminister i hvert departement

26 Oppsummering Smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer Forebygging og behandling Populasjonsstrategier og høyrisikostrategier Levevaner og sosiale determinanter God overvåking med gode helseregistre Gjøre sunne valg enkle og rimelige Tobakk, salt, sukker og usunt fett, fysisk aktivitet 26