Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen

Transkript

1 Sjumilsstegkonferansen 2015 Alexandra hotell, Loen 10. mars 2015 Helse, levekår og livsløp fra barn til voksen Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

2 Disposisjon Mål for folkehelsearbeidet i Norge Helsetilstanden i Norge Hva slags kunnskap trenger vi for å drive helsetjenester og folkehelsearbeid? Hva kan Folkehelseinstituttet bidra med til kommuner og fylker?

3 Kunnskap for helse MÅL FOR FOLKEHELSEARBEIDET I NORGE

4 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

5 Folkehelseloven (2012) 5 prinsipper: Utjevne sosiale forskjeller Helse i alt vi gjør Bærekraftig utvikling Føre-var Medvirkning

6 Kunnskap for helse HELSETILSTANDEN I NORGE

7 Folkehelsen i Norge er god

8 Forventet levealder (år) nor.e0[, 3] 2] Norge : Forventet levealder Japan (86) Stagnasjon kvinner China (76) USA (80) 83.2* 78.9* Stagnasjon menn , Fattigdom Kongo (50) Afghanistan (44) Sør-Afrika (55) India (66) Krig-pandemi Egypt (71) Krig Fallende spedbarnsdødelighet Tobakk Farlig fett Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for :2006

9 Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

10

11 Forskjeller i levealder i Norge Høyere forventet levealder hos de med lang utdanning Kvinner med lav utdanning har dårligst utvikling i levealder Store forskjeller mellom fylker Store forskjeller mellom bydeler Vestlandet: Her lever vi lengst

12 Sogn og Fjordane Forventet levealder, , nyfødte Menn Kvinner Sogn og Fjordane 79,8 Sogn og Fjordane 84,3

13 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

14 GBD 2010 resultater: fra Antall dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Hjertekar Kreft

15 GBD 2010 resultater: fra Tapte leveår ved dødsfall Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Selvmord Trafikkulykker Rus, overdoser Kreft Hjertekar

16 GBD 2010 resultater: fra Helsetap Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak Muskel-skjelett lidelser (Vondt i ryggen, nakkesmerter) Diabetes Psykiske lidelser (Angst, depresjon m.fl.)

17 GBD 2010 resultater: fra Helsetapsjusterte leveår DALY* Norge 2010 etter alder (0-79 år) og årsak * Helsetap + tapte leveår Selvmord Trafikkulykker Muskelskjelett Hjertekar Psykiske lidelser Kreft

18 DØD KAN IKKE FOREBYGGES MEN TIDLIG DØD (FØR 70 ÅR) KAN! From the lobby of Richard Doll Building in Oxford

19 GBD 2010 resultater: fra Risikofaktorer Norge 2010 (Alle «store risiko-faktorer) % av dødsfall i hver 5-års aldersgruppe som kan tilskrives hver enkelt faktor Fysisk inaktivitet Usunt kosthold Overvekt/fedme Høyt blodtrykk Høyt kolesterol f-blodsukker Stoffmisbruk Alkohol Røyking

20 Kunnskap for helse HVA SLAGS KUNNSKAP TRENGER VI FOR Å DRIVE HELSETJENESTER OG FOLKEHELSEARBEID?

21 Hva slags kunnskap trenger vi for å drive helsetjenester og folkehelsearbeid? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva fremmer helse? EFFEKT Hva virker? Hva koster det?

22 Kunnskap for helse FOREKOMST

23 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

24 ADHD Barn i Norge 6-12 år

25 MENN KVINNER Strand BH, et al BMC Public Health 2014

26 MENN: Ulikhetene har for første gang siden tallet begynt å flate ut siden år 2000 Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og karsykdommer For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale dødelighetsforskjeller etter år 2000 Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLS-dødeligheten enda mer uttrykt Strand BH, et al BMC Public Health 2014

27 Kunnskap for helse ÅRSAK

28 Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til Norsk pasientregister og klinisk undersøkelse 39

29 Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI ) 40

30 Helsevaner er spesielt viktige for de store dødelighetsforskjellene i Norge

31 Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere som de med høy utdanning MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

32 Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere, fysisk inaktive, alkoholkonsum, fete som de med høy utdanning MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

33 Kunnskap for helse EFFEKT

34 «Kuvøse gir karakterhopp» Fredagskronikk 13. november 2014 Katrine Løken, UiB Dagens Næringsliv, Istock Bedre behandling rett etter fødselen, for eksempel økt oksygentilførsel de første dagene etter at barnet er født, kan hjelpe utviklingen av hjernen Forskningen tyder på at også babyer over 1500 gram burde få mer oppfølging hvis helsebudsjettene tillater det Bharadwaj, Prashant, Katrine Vellesen Løken, and Christopher Neilson American Economic review 2013

35

36 Pandemivaksinen økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betydelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.

37 Mobbing blant barn og unge Til enhver tid mobbes om lag barn og unge i Norge Belastningen medfører blant annet betydelig økt risiko for å utvikle psykiske plager og lidelser. Risikoen varer i mange tilfeller til voksen alder. Flere ulike programmer kan redusere mobbing ved skoler.

38 Kunnskap for helse HVA KAN FOLKEHELSEINSTITUTTET BIDRA MED TIL KOMMUNER OG FYLKER?

39 Lov om folkehelsearbeid Kommunen ( 5): Skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. a)opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig b)kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene b)kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse

40 Noen verktøy i folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler Faktaark Kommuner Fylker Statistikkbank Folkehelserapport

41 Folkehelseprofiler Bedre enn landet Dårligere enn landet Ikke forskjellig fra landet

42 Tema for folkehelseprofiler i psykisk helse blant barn og unge - hvordan kommunens arbeid kan legge til rette for trivsel og god psykisk helse blant barn - Nabolag - Barnehage - Skole - Frafall i videregående skole

43 Nye indikatorer for 2015 Utdanningsforskjeller i forventet levealder Dette er en ny indikator som viser antall år forskjell i forventet levealder mellom to utdanningsgrupper: grunnskole og videregående skole/ høyere utdanning. Antibiotikabruk i kommunen Andel på laveste mestringsnivå i regning i 5. klasse Ny drikkevannsindikator leveringsstabilitet er inkludert i tillegg til analyseresultater for E.coli

44 Nye folkehelseprofiler 2015 Kommunehelseprofiler mars Fylkeshelseprofiler 25. mars

45 To statistikkbanker Kommunehelsa Tilpasset kommunenivå Oppdateres én gang i året Kilde til folkehelseprofiler for kommuner Norgeshelsa Tilpasset lands- og fylkesnivå Oppdateres fortløpende Kilde til folkehelseprofiler for fylker Mer detaljert informasjon Kan lage tabeller og figurer selv

46 Sogn og Fjordane Frafall i videregående skole

47 Sogn og Fjordane Mobbing, 7. og 10. klasse, kjønn samlet

48 Folkehelserapporten 2014 Kapitler om Psykisk helse hos barn og unge Fysisk aktivitet Overvekt og fedme med mer Kan lastes ned/bestilles fra:

49 Visjon

50 Prioriteringsdilemmaet Vanskelig å prioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for pengene Det vil alltid være uløste behandlings- og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke i dag

51 Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt på individnivå, men som treffer få Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende

52 Universelle ordninger Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til å forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

53

54 Takk for oppmerksomheten Takk til Stein Emil Vollset, Vegard Skirbekk, Bjørn Heine Strand, Else Karin Grøholt, Fredrik Swift og mange andre Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet