LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Transkript

1 LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

2 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

3 Hva slags kunnskap trenger vi for å drive helsetjenester og folkehelsearbeid? FOREKOMST Hva er forekomsten og fordelingen av helsefremmende forhold, risikofaktorer, sykdom og død? ÅRSAK Hva er risikofaktorene og årsakene til sykdom og død? Hva fremmer helse? EFFEKT Hva virker? Hva koster det?

4 Kunnskap for helse HELSEOMSORG21

5 HO21: fem hovedprioriteringer Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

6 HO21: fem hovedprioriteringer Et kunnskapsløft for kommunene med solid finansiering, etablering av et nasjonalt register for kommunale helse- og omsorgstjenester og med en UoH-sektor og en ny instituttsektor innrettet mot kommunenes behov Helse- og omsorg som et næringspolitisk satsingsområde med sektorspesifikke virkemidler og økt samhandling mellom offentlig og privat sektor Sterkere satsing på internasjonalisering av forskning og økt deltakelse i konkurransen i EUs forskningssystem

7 HO21: fem hovedprioriteringer Lettere tilgang til og økt utnyttelse av helsedata Et kunnskapsbasert helse- og omsorgssystem med brukermedvirkning og med vektlegging av kompetanse og det å utvikle, utprøve og dokumentere effekter av tiltak

8 Helsedata «vår neste olje» Helseregistre, helseundersøkelser, kliniske data og biobanker utgjør Norges fremste komparative fortrinn God folkehelse og gode helsetjenester Næringsutvikling og effektivisering Grensesprengende forskning og ny kunnskap Forenkling og forbedring av regelverk og forvaltning Helhetlig gjennomgang av lov- og regelverk Deling og gjenbruk av data som prinsipp Modernisering av teknologiske løsninger og effektivisering av forvaltning Videreutvikle innebygget personvern Felles nasjonalt system for godkjenning, tilgang og kobling Vurdere ett nasjonalt registerforvaltningsorgan

9 Utvikle, utprøve og dokumentere effekter av tiltak Bedre klinisk behandling Brukermedvirkning for å legge vekt på det viktige Satsing på kliniske studier og utprøvende behandling All ny behandling bør dokumenteres Effektive og lærende tjenester Tjenesteinnovasjon og forsøksvirksomhet Satsing på helse- og omsorgstjenesteforskning Spredning av vellykkede tjenesteinnovasjoner Kompetanse og strategisk ledelse

10 Kunnskap for helse FOREKOMST

11 ADHD Barn i Norge 6-12 år

12 Sosial ulikhet i helse Dødsårsaksregisteret Utdanning Strand BH, et al BMC Public Health 2014

13 MENN KVINNER Strand BH, et al BMC Public Health 2014

14 MENN: Ulikhetene har for første gang siden tallet begynt å flate ut for menn siden år 2000 Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og karsykdommer For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale dødelighetsforskjeller hos kvinner etter år 2000 Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLS-dødeligheten enda mer uttrykt Strand BH, et al BMC Public Health 2014

15 Kunnskap for helse ÅRSAK

16 Helsevaner er spesielt viktige for de store dødelighetsforskjellene i Norge

17 Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere som de med høy utdanning MENN: 44% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 21% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

18 Tenkt scenario Hvis de med lav utdanning hadde samme andel tobakksrøykere, fysisk inaktive, alkoholkonsum, fete som de med høy utdanning MENN: 94% reduksjon av levealdersforskjellene KVINNER: 59% reduksjon Data fra Norge: HUS 2002, og død Kilde: Hoffmann et al, JECH, 2013

19 Kunnskap for helse EFFEKT

20 Screening for tarmkreft redder liv Gastronet Kreftregisteret Dødsårsaksregisteret Folkeregisteret Screening for kreft i tykktarm og endetarm reduserte forekomst og dødelighet sammenlignet med ikke å screene Holme et al. JAMA 2014

21 «Kuvøse gir karakterhopp» Fredagskronikk 13. november 2014 Katrine Løken, UiB Dagens Næringsliv, Istock Bedre behandling rett etter fødselen, for eksempel økt oksygentilførsel de første dagene etter at barnet er født, kan hjelpe utviklingen av hjernen Forskningen tyder på at også babyer over 1500 gram burde få mer oppfølging hvis helsebudsjettene tillater det Bharadwaj, Prashant, Katrine Vellesen Løken, and Christopher Neilson American Economic review 2013

22

23 Pandemivaksinen økte ikke risikoen for dødfødsel Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde ikke økt risiko for dødfødsel. Gravide som ble vaksinert i svangerskapet hadde en betydelig lavere risiko for å få influensa. Gravide som fikk influensadiagnose under pandemien hadde nesten doblet risiko for dødfødsel.

24 Helseregistre 10 svakheter 1. Innbyggerne har for lite nytte av registrene 2. De som har meldt inn data får for lite tilbake 3. De teknologiske løsningene er umoderne og registrene er ikke tilstrekkelig integrert i systemene i helsetjenestene 4. Lovverket er komplisert og utilstrekkelig 5. Saksbehandlingen er omfattende, langsom, kostbar og uforutsigbar 6. Organiseringen er fragmentert 7. Styringen er bedre, men ikke god nok 8. Legitimiteten er ikke sterk nok 9. Registre oppfattes som en trussel mot personvernet 10.Det er for lite analyse, publisering og formidling

25 Helseregistre 10 sterke sider 1. Beste metode: når eksperimenter ikke nytter 2. Skånsomme: Observere ikke intervenere 3. Omfatter alle: Unngå skjevheter - Størst mulig antall 4. Personvernvennlige 5. Langsiktige og livsløpsorienterte 6. Raske svar 7. Industriuavhengige 8. Virkelighetsnære: Post-marketing studier 9. Betjener mange formål 10.Kostnadseffektive

26 Fem forslag Én innbygger én journal Ett helsedatasystem - mange formål Enklere regulering data i sann tid Strengt personvern tilsyn og innsyn Fra datainnsamling til analyse større nytte for alle!

27 Takk Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet