Spørsmål til Topplederforum

Transkript

1 Spørsmål til Topplederforum

2 A. Nasjonale fortrinn Norge har gode registerdata fordi vi har personnummer, landsomfattende sentrale helseregistre og et regelverk som sikrer personvernet for innbyggere som har bidratt med data i registrene. Registerdata er i dag grunnlaget for medisinsk og helsefaglig forskning som er konkurransedyktig internasjonalt. Kombinasjonen av helseregistre, biobanker og store befolkningsbaserte helseundersøkelser (f.eks. Tromsø, HUNT og MoBa) er et betydelig fortrinn i norsk forskning. Vi utvikler og styrker stadig personvernet blant annet ved å utvikle såkalt «innebygget personvern» og ved hjelp av distribuerte løsninger/data beskyttelsesløsninger som gjør det unødvendig å sende data, samt utvidet bruk av reservasjonsrett for deltagere.

3 A. Nasjonale fortrinn - utfordringer Tilgang til forskningsdata fra de 17 sentrale helseregistrene sikres i dag i Helseregisterloven Loven innebærer at alle kan få tilgang til helsedata innen 30 dager fra et enkelt register og 60 dager fra koblete registre for å benytte dataene til formål som faller innenfor helseregisterlovens formål. Ingen eksklusiv rett til bruk av data fra de sentrale helseregistrene, og konkurrerende analyser kan utføres på samme datasett. Ingen favorisering av forskere som arbeider i organisasjoner som driver registrene. Det finnes ikke tilsvarende regelverk for andre registre, som for eksempel kvalitetsregistre og helsedata som hentes direkte fra journalsystemer. Tillatelse til bruk av helsedata er i dag strengt regulert blant annet gjennom helseregisterloven og helseforskningsloven Tilgangen til data er detaljregulert i et komplisert system. Det kan ta opptil flere år og koste millioner av kroner i saksomkostninger for å få tillatelse til å bruke data som allerede foreligger i registre som er etablert etter vedtak i Stortinget og som har forskriftsfestet forskning som formål. Betydelig potensiale for forenkling, forbedring og reduserte kostnader som igjen kan utløse mer, raskere og bedre forskning og innovasjon!

4 A. Nasjonale fortrinn - tilgang til data 1. Hvordan kan vi forenkle og forbedre regelverket for tilgang til relevante helsedata slik at vi kan utløse mer, raskere og bedre forskning og innovasjon? 2. Kan vi i Norge etablere en tilsvarende modell som i Danmark*, der de har et vesentlig enklere lovverk for forskning på registerdata, og der bruk av registerdata ikke krever REK-godkjenning? *Dansk modell: sentraliserte registre og databaser, sikre løsninger hvor koblinger og analyser skjer direkte, institusjonell adgang til å kunne analysere registerdata, opt-out mekanismer slik at helsedata i utgangspunktet kan benyttes for analyser, forskning og innovasjon

5 B. Kommunal sektor og regionale samarbeidsressurser 1. Hvordan sikre at kommunal sektor har en reell innflytelse på hva det forskes på samtidig som det etableres robuste forskningsmiljøer i et bredt regionalt samarbeid mellom kommunal sektor, næringslivet, UoH-sektor og instituttsektoren? 2. Hvordan kan endring fra en «medvirke til» til en «sørge-for» rolle for forskning og innovasjon utøves i kommunal sektor? Hvilke økonomiske virkemidler bør anbefales for å sikre økt volum og kvalitetsheving i forskning og innovasjon i og for den kommunale helse- og omsorgstjenesten? 3. Hvordan kan ny forskningsbasert kunnskap implementeres bedre i kommunal sektor for å gi best dokumentert praksis?

6 C. Finansieringsordninger/incentiver kapital og risikoavlastning Økonomiske insentiver og pengestrømmer er effektive virkemidler for å nå helsepolitiske mål Forskningsfinansiering: rammebevilgninger (som kan være resultatbasert), konkurranseutsatt (regionalt, nasjonalt, internasjonalt) som frie midler eller tematisk satsing, eventuelt som infrastrukturtiltak. Timing og tuning. Finansiering av forsøk og utviklingstiltak (tjenesteinnovasjoner): uoversiktlig system med mange aktører Arbeidsgruppenes forslag: styrke, bygge opp, øke, etablere, opprette, flere, mere.. Men dette handler ikke bare om mer penger, men også om bedre bruk av de pengene vi allerede har: Er det noe vi kan gjøre annerledes?

7 C. Finansieringsordninger/incentiver kapital og risikoavlastning Det er behov for et bedre samarbeid mellom næringsliv akademia helsevesen. Norge henger (langt) etter land det er naturlig å sammenligne oss med. Mangel på kapital er til hinder for å realisere nytten av norsk helse-fou innenfor produkt-, tjeneste- og næringsutvikling. Stort uutnyttet potensial. Handler dette bare om kultur eller kan vi time og tune det eksisterende virkemiddelapparatet slik at vi med denne generalgjennomgangen ikke bare gjør mer av det samme? Hvilke økonomiske incentiver vil Topplederforum foreslå?

8 C. Finansieringsordninger/incentiver kapital og risikoavlastning: 1. Hvordan kan tilstrekkelig kapital og risikoavlastning sikres for å realisere gevinsten av forskning og innovasjon i form av nye produkter, tjenester og næringsutvikling? 2. Hindrer dagens finansieringssystem for norsk helseforskning og næringslivsstøtte godt samspill mellom akademia, helsesektor og næringsliv? 3. Hindrer dagens fordeling mellom regionale og nasjonale finansierings-arenaer internasjonalisering av norsk helseforskning?

9 D. Konsentrasjon/kvalitet/relevans: Økende aktivitets- og kvalitetsstyring i alle sektorer Forskning bidrar til og er én forutsetning for kvalitet i helsetjenesten Viktig at all forskning må ha god kvalitet ellers unyttig. «Bredde» og «relevans» ikke motsetning til kvalitet. Målrettede tiltak må benyttes for å utvikle viktige, men forskningssvake områder. Det blir feil å bruke relevans som argument for å støtte dårlig forskning. Unngå fragmenterte miljøer, skape robuste miljøer, mer tverrfaglig forskning.

10 D. Konsentrasjon/kvalitet/relevans: 1. Hvordan kan vi legge forholdene best til rette for grensesprengende helseforskning? 2. Hvordan kan vi balansere behovene for konsentrering og samling av miljøer med ønsket om stor bredde innen helseforskningen? Hvordan kan vi forene ønsket om topp og bredde? 3. Hvordan kan vi stimulere til god og fremragende forskning og unngå forskning av lav kvalitet? Hvordan skal vi prioritere og bygge opp svake områder?