Gode helseregistre bedre helse

Transkript

1 Gode helseregistre bedre helse Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet

2 Innhold Forprosjektet nasjonalt helseregisterprosjekt Oppsummering av høring Ivaretakelse av personvern i forprosjektet

3 Nasjonalt helseregisterprosjekt

4 Nasjonalt helseregisterprosjekt forprosjektet - Mål En handlingsplan for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre

5 15 sentrale helseregistre Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI 3. Hjertekarregisteret (personident) Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) 5. Tuberkuloseregisteret (personident) 1977 FHI 6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 2003 FHI 2005 FHI 9. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 10. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) / Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst 12. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir FHI FHI 13. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) 2005 Helsedir 14. eresept (personident) 2008 Helsedir 15. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep

6 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst 1. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 2. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 3. Cerebralpareseregisteret i Norge 4. Nasjonalt traumeregister 5. Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 6. Nasjonalt register for prostatakreft Helse Midt 1. Norsk hjerteinfarktregister 2. Norsk slagregister 3. NORKAR Helse Vest 1. Norsk diabetesregister for voksne 2. Norsk intensivregister 3. Leppe-kjeve-ganespalte registeret 4. KOLS-registeret 5. Nasjonalt register for leddproteser 6. Nasjonalt hoftebruddregister 7. Nasjonalt korsbåndregister 8. Det norske MS-register og biobank Helse Nord 1. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 2. Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

7 Mandat - Mål Legge til rette for bedre utnyttelse av data Særlig fokus på forskning helseovervåking kunnskapsgrunnlag i forebygging kvalitetsforbedring av klinisk virksomhet Styrke, samle og samordne de nasjonale registerfaglige miljøene

8 Visjon

9 Gode helseregistre bedre helse Om ti år skal vi ha fortløpende oppdatert, pålitelig og personvernmessig sikker kunnskap om kvalitet på behandling, og om befolkningens helsetilstand

10 Strategiske hovedgrep

11 Strategiske prinsipper Tydeligere ledelse Faglig forankring Samme datasett god utnyttelse til flere formål Styrking av personvern, pasientsikkerhet og likeverdighet Styrke konfidensialitet og sporbarhet ved hjelp av moderne IKT Unngå duplisering av data i et uoversiktlig system med mange datasamlinger og mye papir Styrking av tilgjengelighet og integritet Styrking av pasientsikkerhet og likeverdighet Reservasjonsrett

12 Strategiske hovedgrep 1. Fellesregistermodellen Kort sikt - Bygge på det vi har - utarbeide to-årige handlingsplaner 2. En helhetlig modell for datainnsamling og drift Lang sikt Informasjonssystem for helsesystemet - ehelse

13 Oppsummering av høring

14 Høringen Sendt på høring 22. desember 2009 Frist 22. mars høringsuttalelser fra Pasientinteresseorganisasjoner Helseinstitusjoner Kommuner Universiteter Direktorater Departementer Arbeidslivsorganisasjoner Oppsummering juni 2010

15 Hovedpunkter fra høringsuttalelsene Stor oppslutning til at helseregistrene må utvikles og moderniseres Bred støtte til hovedstrategien Personvernet må få særlig fokus i det videre arbeidet

16 Forts. 8 høringsinstanser støtter ikke strategiens hovedgrep - Bioteknologinemda, Den norske legeforening, Datatilsynet, Funksjonshemmedes landsforening, prof.dr.juris Erik Boe, Oslo kommune, Unge funksjonshemmede, Marnadal kommune Begrunnet i personvernmessig risiko knyttet til organisatorisk og teknologisk samordning av større mengder personidentifiserbare data Mindretallet foreslår en ny gjennomgang i form av en NOU

17 Forts. RHFene og forskningsmiljøene uttrykker støtte Pasient- og interesseorganisasjonene, universitetene og Kreftregisteret ønsker å få en rolle i prosjektet Kommuner og primærhelsetjenestenes representanter støtter at de bør få en rolle i prosjektet

18 Personvern

19 Personvern i forprosjektet Gode helseregistre bedre helse bygger på en serie utredninger om personvern gjennom minst 10 år i Norge De viktigste er Helseregisterloven 2001 Biobankloven 2001 Lovendring - personidentifiserbart NPR 2007 Helseforskningsloven 2008 Helsepersonelloven 2008 Lovendring Hjerte- og karregisteret 2010 Utredning fra Personvernkommisjonen 2009 NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet

20 Personvern i forprosjektet Helseregistrene har et sterkt personvern Det er relativt (til journaler) enkelt å ivareta informasjonssikkerheten i helseregistrene Betydelig styrking av personvernet gjennom mange år

21 Personvern i forprosjektet Eksempler på mekanismer: Sentrale helseregistre inneholder begrenset antall opplysninger om hver enkelt Forskningsfiler utleveres avidentifisert (også til interne forskere) Data sendes kryptert Begrenset antall personer har tilgang til både personopplysninger og helseopplysninger Streng kontroll med hvor filer oppbevares og brukes Intern kryptering er innført i de sentrale helseregistrene som inneholder personopplysninger De registrerte har innsynsrett

22 Personvern i forprosjektet Alle forslag bygger på eksisterende lovverk Fokus på hva som kan gjøres innenfor eksisterende lovverk Ikke et mål å utvikle et nytt lovverk

23 Personvern i forprosjektet Personvern er en forutsetning og et formål Ikke ønsket å gjøre endringer i lovverket Personvernkonsekvenser utredes i forhold til spesifikke saker Eks: Prop 23 L - Forslag om etablering av et nasjonalt hjerte og karregister etter helseregisterlovens 8 tredje ledd der blant annet forholdet mellom personvern og pasientinteresser er utredet

24 Personvern i forprosjektet Rapporten gir en gjennomgang av status for personvern, informasjonssikkerhet og risikostyring i nasjonale helseregistre Personvern og informasjonssikkerhet er inkludert i strategiens overordnede visjon og målbilde Personvern og informasjonssikkerhet drøftes i forbindelse med strategiske prinsipper og hovedgrep

25 Personvern i forprosjektet Gode helseregistre bedre helse foreslår - IKKE å opprette nye helseregistre - hvert enkelt register som opprettes uten samtykke skal vurderes av Stortinget i henhold til lovverket slik det er i dag - IKKE å sentralisere alle helseregistre - forslaget er at vi skal utrede utvikling av klynger av registre slik at vi ikke får mange hundre som selv må utvikle sikkerhetssystemer etc - IKKE fri flyt av data mellom journaler og registre - tvert om: ved hjelp av registre skal vi forhindre og begrense behov for tilgang til journaler

26 Personvern i forprosjektet Gode helseregistre bedre helse foreslår: Fellesregistermodellen utrede samling av eksisterende registre og evt nye registre i klynger grundig utredning av personvern i forbindelse med eventuelle forslag om etablering av nye registre etter 8 tredje ledd det er et mål at slike registre skal inneholde så få personlige opplysninger om den enkelte som mulig

27 Svenske helseregistre 71 kvalitetsregistre opprettet uten lovendring eller krav om samtykke Enighet om at det er behov for kvalitetsregistre for alle sykdomsområder Fra 2007: Reservasjonsrett i kvalitetsregistre Sentrale helseregistre (sjekk navn) har ikke krav om lovendring eller samtykke

28 Danske helseregistre Medisinske kvalitetsregistre (kliniske databaser) har ikke krav om samtykke Medisinske kvalitetsregistre (kliniske databaser) har ikke krav om lovendring Det er et mål at registrene skal dekke alle sykdomsområder

29 Norske helseregistre Norge har et strengt lovverk som regulerer helseregistre Personvern blir grundig utredet i Norge sammenlignet med andre land det er naturlig å sammenligne med Helseregistre har som hovedregel krav om samtykke Krav om lovendring hvis fritak for samtykke

30 Personvern i videre arbeid Personvern vil få særlig oppmerksomhet i hovedprosjektet Viktig å gjøre avveininger mellom personvern, pasientinteresser, samfunnsinteresser, helsetjenestens interesser og helseregistrenes formål Viktig med åpenhet og transparens i det videre arbeidet Utrede reservasjonsrett Gjennomgang av lovverket

31 Takk

32 Regulering av helseregistre Personopplysningsloven Personopplysningsforskriften