Forskning i Helse Midt-Norge - er det viktig å vite?

Transkript

1 Forskning i Helse Midt-Norge Presentasjon til styreseminar 2. mars 2011 Henrik Sandbu Kst. direktør for helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

2 Forskning i Helse Midt-Norge - er det viktig å vite? Presentasjon til styreseminar 2. mars 2011 Henrik Sandbu Kst. direktør for helsefag, forskning og utdanning Helse Midt-Norge RHF

3 Medisinens mål Hippokrates: av og til helbrede ofte lindre alltid trøste Helse og omsorgsdepartementet: En trygg og god helsetjeneste skal bidra til god helse og utsette sykdom så lenge som mulig. Når sykdom oppstår skal helsetjenesten helbrede, lindre og trøste på best mulig måte. (Fremtidens helsetjeneste: trygghet for alle)

4 Spesialisthelsetjenesteloven 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1.fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2.bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3.bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4.bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5.bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6.bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene

5 Medisinens fundament er humanistisk Etikk Kunnskap Teknologi

6 Bakgrunn Helseforetakene har forskning som en av sine fire lovpålagte oppgaver. Forskning er et viktig virkemiddel for å nå målsettingen om likeverdige helsetjenester av høy kvalitet. Oppdragsdokumentet fastslår at forskning, forskerutdanning, formidling og implementering av forskningsresultater er viktig for å sikre at tjenestetilbudet som gis er trygt, kostnadseffektivt og gir en helsegevinst. (fra HMNs vedtatte forskningsstrategi)

7 Fra NOU 2005;1 God forskning bedre helse En god helsetjeneste, effektiv sykdomsbehandling og virksomme helsefremmende tiltak forutsetter sikker kunnskap. Slik kunnskap fremskaffes gjennom systematiske, vitenskapelige undersøkelser. Med raskt voksende forventninger til helsetjenesten og større krav til åpenhet, har interessen for medisinsk og helsefaglig forskning økt i befolkningen. Forskning er en grunnleggende positiv og nyttig virksomhet som både nåværende og fremtidige pasienter er avhengig av: God forskning er en forutsetning for bedre helse.

8 Strategi 2020 FIRE HOVEDUTFORDRINGER Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten FEM STRATEGISKE HOVEDMÅL Styrket innsats for se store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling En organisering som underbygger gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Økonomisk bærekraft

9 Oppdragsdokumentet for Det er et mål å styrke pasientrettet klinisk forskning - Det er et mål å sikre oppbygging av forskningskompetanse i forskningssvake fagområder - Det er viktig å stimulere forskningsmiljøer av høy kvalitet - Det er nødvendig å sikre god forskningsinfrastruktur for gjennomføring av kliniske studier - Øremerking av midler til samhandlingsforskning - ECRIN og NVI

10 Komparative fortrinn i vår region Helseregion Midt-Norge har flere fortrinn innen forskning: - Integrert universitetsklinikk med tett samarbeid mellom kliniske fagmiljø og forskningsmiljø på NTNU og med nasjonale høyspesialiserte tjenester - Befolkningsundersøkelser og regionale biobanker - Helsetjenesteforskning (bl.a. helseklyngen) - Medisinsk teknologi (samarbeid med Gløshaugenmiljøene)

11 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag HUNT 1, HUNT 2, HUNT 3, Ved HUNT 2 og 3 ble alle over 13 år invitert, og biologisk materiale samlet inn. HUNT er den mest omfattende helseundersøkelsen som er gjort i Norge - og internasjonalt!

12 Det integrerte universitetssykehus En enestående sammensmelting av klinikk og akademi

13 Samhandlingsforskning I Midt-Norge er det lagt godt til rette for samhandlingsforskning både på grunn av kompetansemiljøer, erfaring og modeller og arenaer. Institutt for samfunnsmedisin/trondheim kommune/sintef Øya helsehus og distriktsmedisinske sentra

14 Medisinsk teknologi Tett samarbeid med teknologimiljøene ved NTNU, Gløshaugen

15 Nasjonale tjenester Landsfunksjon Avansert invasiv fostermedisin Fotoferesebehandling Spinale lidelser Nasjonalt kompetansesenter 3-D ultralyd i nevrokirurgi 3-D ved endovaskulære aneurismer 3-D ved laparskopi Avansert laparaskopisk kirurgi Fostermedisin Funksjonell MRI Hodepine Klinisk NMR-spektroskopi Ortopediske implantater Sammensatte lidelser Sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri

16 Medisinske kvalitetsregistre - et nasjonalt fortrinn Opprettet for å sikre god kvalitet i behandlingen Brukes til forskning, kartlegging av sykdomsforekomst og behandling av pasienter Tolv (19) har offisiell status som nasjonale Det finnes om lag 200 medisinske kvalitetsregistre De fleste er samtykkebasert Ingen spesifikk juridisk definisjon Personnummer gir unik identifikasjon gjennom forløp

17 Målet med kvalitetsregisterarbeidet Få kunnskap om forekomst av sykdom og kvalitet på behandling Bruke kunnskap til å forbedre kvalitet i behandlingen Registere Måle sykdom/behandling Klinikk Endre/bedre behandling Lære av målingene

18 Monitorering i helsetjenesten Pasient Aktuelt helseproblem Øvrig helsesituasjon Personlige ressurser Struktur Helsevesen Helsearbeidere Andre ressurser Prosess (aktivitet) Diagnose Behandling Uheldige hendelser Resultat (Kvalitet) Dødelighet Sykelighet Komplikasjoner Livskvalitet Donabedian

19 Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Eksisterende Helse Nord Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi Nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer Helse Sør-Øst Nasjonalt traumeregister Cerebralpareseregisteret i Norge (CPRN) Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister (NNK) Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Nasjonalt register for prostatakreft (NPPC) Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft. Helse Vest Norsk MS Register og biobank Nasjonalt korsbåndregister Nasjonalt hoftebruddregister Nasjonalt Hoftebruddregister Nasjonalt register for leddproteser Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Nasjonalt kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte (LKG-reg) Norsk Intensivregister (NIR) Norsk diabetesregister for voksne Nye Nordisk kvalitetsregister for hidradenitis suppurativa (HISUP) Gastronet / ERCP Norsk register for døvblinde Norsk porfyriregister Norsk register for hjemmerespiratorbehandling Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer (ROAS) Nasjonalt register for invasiv kardiologi (Helse Vest / Helse Nord avklares okt 2010) Helse Midt-Norge Nasjonalt hjerteinfarktregister (2004) Nasjonalt Hjerneslagregister(2005) Nasjonalt karkirurgisk register (NORKAR) (2009) Norwegian Spinal Cord Injury Register Norsk hjertesviktregister Biologiske legemidler (foreløpig ingen eier)

20 Forskningsbudsjett for 2011 i HMN - Styrevedtak om 159 mill for Tilskudd fra HOD utgjør 68,1 mill (Prop. 1 S) + 30 mill til kompetansesentrene, resten bevilges av RHF Det ble i 2010 utlyst og tildelt midler for totalt 50 mill for 2011

21 Forskningsbudsjett i HMN strategiske og konkurranseutsatte midler Om lag 70 % av budsjettet utlyses / er bundet opp i 3-årige prosjekter. Resterende 30 % benyttes til strategiske og strukturelle tiltak i helseregionen. Eksempler på strategiske og strukturelle tiltak er - AKF enhet for anvendt klinisk forskning - Helsetjenesteforskning - HUNT, HUNT biobank og sykdomsbiobank - Tiltak innen rus og psykiatri - Støtte til kompetansesentra uten basisfinansiering

22 Forskningsbudsjett for 2011 i HMN sammenlignet med andre regioner Prop. 1 S - Fordeling av tilskuddet til forskning i spesialisthelsetjenesten i RHF-ene i mill. kroner) Basis Resultat Sum Helse Sør-Øst RHF 35,5 233,9 198,4 Helse Vest RHF 35,5 73,8 109,3 Helse Midt-Norge RHF 35,5 32,6 68,1 Helse Nord RHF 35,5 26,6 62,1 Forskningsresultater for perioden ligger til grunn for fordeling av midler i 2011.

23 Forskningsproduksjon Antall poeng

24 Vi har nærmere 14% av befolkningen, 9,8% av forskningsproduksjonen. Vi har en ambisjon om å bruke 3% av eget budsjett til forskning. HSØ har en ambisjon om 5%.