Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø

Transkript

1 Kvalitetsregistre i sjeldensektoren hva kan vi bidra med? Philip A. Skau FOU-dag for sjeldensentrene 22. juni 2012 Tromsø

2 Hovedpunkter Hva? Nasjonal satsning Hvorfor registre? Sjeldne diagnoser og tilstander?

3

4 Hvorfor måle..

5 Lov om pasientrettigheter 1-1. Formål Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og helsetjeneste og ivareta respekten for den enkelte pasients liv, integritet og menneskeverd.

6 Lov om spesialisthelsetjenesten 1-1. Lovens formål Lovens formål er særlig å: 1. fremme folkehelsen og å motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning, 2. bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet, 3. bidra til et likeverdig tjenestetilbud, 4. bidra til at ressursene utnyttes best mulig, 5. bidra til at tjenestetilbudet blir tilpasset pasientenes behov, og 6. bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasientene.

7 Lov om helsepersonell 1. Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste.

8 Hva?

9 Sentrale registre Kvalitets registre Forsknings registre Behandlingsrettede registre

10 Målsetninger med kvalitetsregistre: Kvalitetssikre helsetjenesten Oversikt over feltet Fange opp sjeldne hendelser Grunnlag for forskning Gi grunnlag for styring av helsetjenesten

11 Hva er et medisinsk kvalitetsregister? Tid 1 Tid 2 Pasientgruppe Eks: rygglidelser Eksposisjon hva gjør vi? Gjør vi det vi bør gjøre? Endepunkt Hvordan gikk det? Strukturering av klinisk relevante opplysninger

12 Definisjon Et kvalitetsregister er et register som løpende kan dokumentere resultater for en avgrenset pasientgruppe med utgangspunkt i individuelle behandlingsforløp.

13 Monitorering i helsetjenesten Pasient Aktuelt helseproblem Øvrig helsesituasjon Personlige ressurser Struktur Helsevesen Helsearbeidere Andre ressurser Prosess (aktivitet) Diagnose Behandling Uheldige hendelser Resultat (Kvalitet) Dødelighet Sykelighet Komplikasjoner Livskvalitet Donabedian

14 Indirekte kvalitetsmål Strukturvariabler - Antall helsearbeidere med spesialistkompetanse ved avdelingen Antall senger ved avdelingen Prosessvariabler - Behandling etter anerkjente retningslinjer Type diagnostisk utredning eller type behandling Ventetid Antall innleggelsesdøgn for en gitt tilstand

15 Resultat som kvalitetsmål, for eksempel Opplevd smerte, bevegelighet og livskvalitet før og etter operasjon Symptomscore før og etter behandling Opplevd nytte av behandling, fornøydhet 30 dagers dødelighet Komplikasjonshyppighet Uheldige hendelser/bivirkninger Arbeidsførhet etter gitt behandling Funksjonsnivå etter endt rehabilitering

16 Andre mål på helsetjenesten Hva kan et kvalitetsregister svare på? Sosial epidemiologi Er det geografiske ulikheter i behandlingen Kjønnsforskjeller? Aldersforskjeller? Etniske? Sosioøkonomiske (inntekt og utdanning)? Smittemåte/risikogruppe?

17

18 PROM Pasientrapporterte utkommemål Måling av pasientens egen vurdering av helserelatert livskvalitet, funksjonsevne og sykdomssymptomer Innhente kunnskap om pasientenes selvrapporterte helse i en bestemt pasientpopulasjon Undersøke hvordan behandlingen innvirker på pasientens selvrapporterte helse, brukes ved valg av behandlingsform Helseøkonomiske analyser Den enkelte pasients opplevelse av behandlingen er en viktig indikator på kvalitet

19 PROM Hva måler vi når? Profesjonens vurderinger av resultatmål: Overlevelse Komplikasjoner, reoperasjoner Normalisering/endring av patologiske prosesser Forbedret organfunksjon sykdomssymptomer

20 PROM Pasientens vurderinger av resultatmål: Sykdomssymptomer Funksjonsnivå Helserelatert livskvalitet Opplevd nytte tilfredshet

21 PROM SF-36 Eq-5D

22 Egenskaper hos pasienten det må justeres for: Alvorlighetsgrad ved gitt sykdom Kjønn og alder Komorbiditet Ressurser Sosiale faktorer Annet?

23 Nasjonal satsning

24 Helse- og omsorgsdepartementets satsning på kvalitetsregistre 1. Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid 1 mill. kroner til Hdir - koordinerende nettverksarbeid 11 mill. til Helse Nord RHF ved SKDE - nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 5 mill. kroner til Helse Midt- Norge RHF - utvikling av tekniske fellesløsninger 15 mill. kroner - fordelt mellom de regionale helseforetakene til implementering av felles tekniske løsninger. 2. Forprosjekt til Nasjonalt helseregisterprosjekt

25

26 Nasjonalt helseregisterprosjekt Forprosjekt etablert i 2008 Strategi for modernisering og samordning av Sentrale helseregistre Nasjonale medisinske kvalitetsregistre Kvalitetsforbedring, helseovervåking og forskning Overbygning til eksisterende prosesser

27 14 sentrale helseregistre Sentrale helseregistre 8 Fra Ansvar 1. Dødsårsaksregisteret (personident) 1925/1951 FHI 2. Medisinsk fødselsregister (personident) 1967 FHI 3. Hjertekarregisteret (personident) Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) (personident) og Tuberkuloseregisteret (personident) 1977 FHI 5. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK) (personident) 1998 FHI 6. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) (anonymisert) 7. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) (anonymisert) 8. Reseptbasert legemiddelregister (pseudonymt) 9. Register for svangerskapsavbrudd (avidentifisert) 2003 FHI 2005 FHI / Kreftregisteret (personident) 1952 Helse Sør-Øst 11. Norsk pasientregister (NPR) (personident) 2007 Helsedir 12. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren (IPLOS) (pseudonymt) FHI FHI 2005 Helsedir 13. eresept (personident) 2008 Helsedir 14. Forsvarets helseregister (personident) 2005 Forsvarsdep

28 19 nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helse Sør-Øst 1. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes 2. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister 3. Cerebralpareseregisteret i Norge 4. Nasjonalt traumeregister 5. Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft 6. Nasjonalt register for prostatakreft Helse Midt 1. Norsk hjerteinfarktregister 2. Norsk slagregister 3. NORKAR Helse Vest 1. Norsk diabetesregister for voksne 2. Norsk intensivregister 3. Leppe-kjeve-ganespalte registeret 4. KOLS-registeret 5. Nasjonalt register for leddproteser 6. Nasjonalt hoftebruddregister 7. Nasjonalt korsbåndregister 8. Det norske MS-register og biobank Helse Nord 1. Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi 2. Det nasjonale registeret for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer

29 Nasjonalt servicemiljø Det nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre Består av SKDE, Hemit og noder i alle RHF Kompetanse på registerutvikling, analyse, rapportering og drift Helse Sør-Øst Skal yte service overfor: medisinske kvalitetsregistre regionale miljø med ansvar for kvalitetsregistre Helse Nord Servicemiljø SKDE Hemit Helse Vest Service bygges rundt to akser: Helse Midt Generell opplæring og kompetanseheving Prosjektarbeid rundt enkeltregistre

30 Nasjonal satsning på medisinske kvalitetsregistre SKDE som nasjonalt servicemiljø Ca 17 ansatte med kompetanse innen: Medisin Forskning Statistikk IT-utvikling Kommunikasjon

31 Juridiske utfordringer Sentrale helseregistre Helseregisterloven 8 Helsepersonelloven 26 Helseforskningsloven 33 Forskningsregistre Helseregisterloven 7 Kvalitetsregistre Konsesjon fra Datatilsynet Behandlingsrettede registre Helseregisterloven 6

32 Hvilke lover gjelder De viktigste lovene som regulerer behandling av helseopplysninger er Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) av Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) av I tillegg gir følgende lover viktige føringer for hvordan helseopplysninger kan behandles: Pasientrettighetsloven Helsepersonelloven (spes. 26) Spesialisthelsetjenesteloven Helseforetaksloven Evt. Bioteknologiloven Ny 29 b helsepersonelloven Forskrift om kvalitetsregistre

33 Hvorfor registre?

34 Vi får mulighet til å få svar på 1. Om vi gjør det vi ønsker å gjøre 2. Om vi gjør det vi tror vi gjør 3. Om pasientene blir bedre

35 Bruk av registerdata - tre hovedspørsmål Gir data fra kvalitetsregistre oss mer kunnskap? Fører kunnskap til praksisendring? Fører praksisendring til bedre resultat for pasientene?

36 Gir data fra kvalitetsregistre oss mer kunnskap?

37 Evidenshierarkiet Q

38 Områder der RCT er sjelden benyttes Pasienter med sjeldne tilstander Pasienter med sammensatte problemer Komplekse intervensjoner Repeterte intervensjoner Lite økonomiske interesser

39 Ekstern validitet (gyldighet)? Inkluderte pasienter ofte ikke representative for de pasientgruppene som faktisk får behandling Begrenset observasjonsstid langtidseffekter av behandling er vanskelig å evaluere

40 RCT i forhold til kohortestudier med bruk av registerdata Ressurskrevende, ideell setting Selektert pasientpopulasjon Deltakelse og etterfølgelse blir nøye monitorert. Måling i vanlig praksis Lite eller ingen seleksjon utover den kliniske indikasjonen Fleksibilitet nødvendig, som i vanlig praksis

41 Fører kunnskap til praksisendring?

42 Hva forårsaker endring?* Hindringer for praksisendring kan foreligge på ulike nivåer i helsetjenesten: Pasient Den enkelte behandler Gruppe/team Virksomheten Utenforliggende forhold *Grol R, Grimshaw J: From best evidence to best practice: effective implementation of change in patients care. The Lancet vol 362: oct 11, 2003

43 Hvis praksisendring er ønskelig Involver de riktige personene Velg en målsetting som er så evidensbasert som mulig gjennomførbar attraktiv for de som er involvert Rett innsatsen mot ulike nivåer Definer hva som skal til for å lykkes Gi regelmessig tilbakemelding til involverte parter

44

45 Fører praksisendring til bedre behandlingsresultat for pasientene?

46 Bruk av resultater lokalt Frekvens av postoperative overfladiske sårinfeksjoner etter ikkeinstrumentell ryggkirurgi UNN mot nasjonale snitt UNN Norge Total Overfladisk sårinfeksjon Nei ? 91.5% 95.5% 95.0% Eksempel 1. Postoperative sårinfeksjoner etter ryggkirurgi Sykehusvise resultater viste at UNN hadde høyere frekvens av postoperative sårinfeksjoner enn landgjennomsnittet. Ja % 4.5% 5.0% Total % 100.0% 100.0% 2. Profylaktisk antibiotikabehandling: Sykehusvise resultater viste at UNN hadde lavere andel pasienter med antibiotikaprofylakse. 3. Endring av rutiner på bakgrunn av resultater Basert på den sykehusvise tilbakemeldingen fra registeret ble rutinene for antibiotikaprofylakse ved nevrokirurgisk avdeling UNN endret slik at alle pasienter som skal opereres i ryggen nå får antibiotika 30 min før operasjon

47 Oppsummeringer 1. Bruk av registerdata øker kunnskapsgrunnlaget Gir studier med høy ekstern validitet Mindre ressurskrevende enn randomiserte studier Kan benyttes som supplement til RCT er mulighet til å studere komplekse intervensjoner real life mulighet til studier av små sub-grupper/ sjeldne tilstander mulighet til å undersøke endringer i både prosess, struktur og endepunkt Kan kobles (for eksempel kvalitetsregistre med sentrale registre) for bedre utnyttelse av data Forutsetter god design og god datakvalitet

48 forts.. 2. Mye forskning gjenstår for å se om det er noen sammenheng mellom økt kunnskap, atferdsendring og outcome. Dette gjelder all form for kunnskap, ikke bare studier med bruk av registerdata.

49 forts 3. Kvalitetsregistre har gode forutsetninger for å knytte sammen økt kunnskap med atferdsendring Gjennomførbart i en realistisk setting Kan fange opp komplekse intervensjoner Regelmessig monitorering Tilbakemelding til involverte parter Forutsetter god klinisk forankring!

50 Kvalitetsregistre i sjeldensektoren?

51 Målsetting og design Hva er formålet/hensikten med registeret? Hvilke spørsmål ønsker vi egentlig svar på? Kan systematisk registrering gi grunnlag for endring av praksis og forbedring av kvalitet? Hvilke analyser kan gi svar på spørsmålene? Er kvalitetsregister en egnet metode for det vi ønsker svar på?

52 Bygge opp og formidle kompetanse Overvåke og formidle behandlingsresultater Delta i forskning og etablering i forskningsnettverk Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning i helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Etablere faglige referansegrupper Rapportere årlig til helse- og omsorgsdepartementet eller til det organ som departementet bestemmer

53