Folkehelse i et samfunnsperspektiv

Transkript

1 Folkehelse i et samfunnsperspektiv Sykdomsbyrde og sosial ulikhet i helse Ole Trygve Stigen, 20. oktober 2016

2 Folkehelseinstituttet Statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har medarbeiderne våre i Oslo og Bergen. Folkehelseinstituttets samfunnsoppdrag er å produsere, oppsummere og formidle kunnskap for å bidra til god folkehelse, gode helse- og omsorgstjenester og rettsikkerhet. Instituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon på følgende fagområder: smittevern psykisk og fysisk helse miljøfaktorer, rusmidler, tobakk, ernæring, fysisk aktivitet og andre forhold som påvirker helsetilstanden og ulikhet i helse helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen internasjonal helse rettsmedisin

3 Noen verktøy i folkehelsearbeidet Folkehelseprofiler Kommuner Fylker Bydeler Statistikkbank Faktaark Folkehelserapport

4 Folkehelsearbeid Sykdomsforebygging forhindre at sykdom, skade eller lyte oppstår Helsefremming styrke og forbedre befolkningens helse og livskvalitet

5 Hvordan ivareta folkehelsehensyn? Myndighetsutøver Samfunnsutvikler Tjenesteyter Lokaldemokrati FHL kap 3 Alkoholloven Forurensningslov FHL kap 2 og 4 Plan- og bygningsloven Opplæringsloven Helse- og omsorgstj.lov FHL 4 Plan- og bygningsloven Avklare retter og plikter basert på nasjonale standarder og lokale bestemmelser Utvikle, skjerme og tilrettelegge i et lokalpolitisk rom Gi tilbud og tjenester etter nasjonale standarder og lokale behov Involvere og mobilisere befolkningen

6 HVORDAN HAR VI DET? HVORDAN KLARER VI OSS? HAR VI DET BRA?

7 Opplevd helse God Meget god Mulighetenes Oppland Kilde:ØF

8 Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

9 Stagnasjon kvinner : 84,1 år 2014: 80 år Stagnasjon menn ,

10 Antall personer 100 år eller mer i Norge : : Antall kjønn samlet menn kvinner Kilde: Norgeshelsa/SSB

11 Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

12 Island (+1.1år) og Japan (+2.9år) Island (+1.7år) og Japan (+0.9år) Norske kvinners levealder (84 år, 15.plass) mot Norden og Japan (ikke vesentlig forskjellig fra Sverige og Finland Danmark (-1.7år) Forventet Levealder: GBD-tall for 2013 [Sverige (+0.5 år)] Norske menns levealder (79 år, 15. plass) mot Norden og Japan Danmark (-1.3år) og Finland (-1.7 år)

13 Norge 79,7 Møre og Romsdal 80,6 Oppland 79,3 Hedmark 78,9 Finnmark 77,2

14 Norge 83,7 Sogn og Fjordane 85,2 Oppland 82,9 Hedmark 83,0 Finnmark 82,3

15 Det er store sosiale forskjeller i helse Utdanningsforskjeller i dødelighet Strand BH, et al BMC Public Health 2014

16 MENN KVINNER Strand BH, et al BMC Public Health 2014

17 Utdanningsforskjeller i dødelighet MENN: Dødelighetsforskjellene begynt å flate ut for menn etter år 2000 Betydelig nedgang i ulikhetene i dødelighet av hjerte- og karsykdommer For lungekreft og KOLS er det fortsatt økning i forskjellene mellom de på bunn og topp i utdanningshierarkiet KVINNER: Vi ser fortsatt økning i totale dødelighetsforskjeller hos kvinner etter år 2000 Det er minkende forskjeller i hjerte-kardødeligheten også hos kvinner Men for kvinner er økningen i forskjellene i lungekreft og KOLSdødeligheten enda mer uttrykt Strand BH, et al BMC Public Health 2014

18 Helsevaner er spesielt viktige for de store sosiale dødelighetsforskjellene i Norge

19 FHI pressefrokost 9. mars 2016 Sykdomsbyrde i Norge Stein Emil Vollset, MD, DrPH Leder, Senter for sykdomsbyrde, Folkehelseinstituttet, Oslo/Bergen Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Affiliate professor, Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington, Seattle

20

21 Sykdomsbyrde: død og pine - kan de måles? Død (tapte leveår, tidlige dødsfall teller mer) + pine (helsetap*, lidelse, sykelighet) = SYKDOMSBYRDE (Samlemålet for sykdomsbyrde kalles DALY, forkortelse for «disability adjusted life years». På norsk: helsetapsjusterte leveår, tap av gode leveår) *sykdommens forekomst x sykdommens alvorlighetsvekt

22 Global Burden of Disease 2013: Tapte leveår Hjertesykdom dominerer Malaria Vold Veitrafikk Hjerneslag AIDS

23 Hjertekar Hos unge 1. Selvmord 2. Overdoser 3. Trafikkdød Kreft Sykdomsbyrde (DALY) = tapte leveår + helsetap Muskel-skjelett Psykiske lidelser

24 De ti viktigste årsakene til tapte leveår (død) i Norge Antall tapte leveår i befolkningen Andel av totalt antall tapte leveår i befolkningen (prosent) 1 Hjertesykdom ,1 2 Lungekreft ,2 3 Hjerneslag ,7 4 Alzheimers sykdom og annen demens ,4 5 Tykk- og endetarmskreft ,1 6 Kols ,4 7 Selvmord ,2 8 Nedre luftveisinfeksjoner ,0 9 Ruslidelser fra illegale rusmidler ,4 10 Prostatakreft ,3

25 De ti viktigste årsakene til helsetap (ved sykdom og skader man lever med) Helsetap i befolkningen Andel av totalt helsetap i befolkningen (prosent) 1 Korsrygg- og nakkesmerter ,7 2 Angstlidelser ,2 3 Depressive lidelser ,2 4 Hudsykdommer ,6 5 Sykdommer i sanseorgan (hørsel, syn) ,9 6 Fallskader ,6 7 Diabetes ,7 8 Kronisk nyresykdom ,0 9 Tann- og munnsykdommer ,9 10 Andre muskel- og skjelettsykdommer ,8

26 De ti viktigste årsakene til sykdomsbyrde (DALY = tapte leveår + helsetap) i befolkningen Antall DALY i befolkningen Andel av totalt antall DALY i befolkningen (prosent) 1 Korsrygg- og nakkesmerter ,5 2 Hjertesykdom ,1 3 Alzheimers sykdom og annen demens ,8 4 Hjerneslag ,6 5 Lungekreft ,4 6 Fallskader ,3 7 Kols ,3 8 Angstlidelser ,3 9 Depressive lidelser ,3 10 Hudsykdommer ,1

27

28 Risikofaktorer hva betyr de for sykdomsbyrden? Kreft Hjerte- og karsykdom Overdoser diabetes kols Alle 79 risikofaktorer forklarer 55% av død < 70år Atferdsfaktorer (røyking, kosthold, fysisk aktivitet, alkohol/illegale rusmilder) forklarer 46% av død < 70 år

29 Endringer i Norge Tross aldring og befolkningsøkning har den samlede sykdomsbyrden falt fra 1990 til Stor nedgang i tapte leveår fra hjertesykdom Korsrygg- og nakkesmerter har overtatt topplasseringen i sykdomsbyrde Sykdomsbyrden fra hjerneslag, fall, selvmord og nedre luftveisinfeksjoner er redusert Få sykdommer har økt, unntak: Alzheimer, kols, lungekreft og prostatakreft

30 Alle resultater i GBD 2013 tilgjengelige I visualiseringer: Nedlastbare data

31 FORTELLER DETTE ALT OM LIVET?

32 Jakten på helsekildene Handlingsrom i eget liv Tilhørighet Mening Verdighet Trygghet Mulighetenes Whitehead & Dahlgren Oppland

33

34 HVA GJØR VI MED DET?

35 Folkehelseloven: Det systematiske folkehelsearbeidet Registerdata Helseundersøkelser Forskningsprosjekt/ evalueringer Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokalt folkehelsearbeid Praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid, for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan 6 andre ledd Planstrategi 6 første ledd 35

36 Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

37 Barnehagene: Arena for å motvirke sosial ulikhet og fremme god psykisk helse Unik arena for forebyggende og helsefremmende tiltak De fleste barn er i barnehagen 90 % av alle 1-5 åringer 96 % av alle 3-5 åringer Naturlig samspill med andre barn Observeres av fagpersonell Personalet møter pårørende daglig Forutsetning Barnehager med god (nok) kvalitet Strukturelle kvaliteter Antall ansatte utdannelse, gruppestørrelse Prosesskvalitet Mellommenneskelig samspill Kvaliteten på relasjoner og ulike interaksjoner

38 1) Havnes& Mogstad, 2011 Norsk studie 1) viser at barn som går i barnehage Tar høyere utdanning Får bedre tilknytning til arbeidslivet Mindre avhengige av velferdsgode som voksne Studie fra FHI har sett på Sammenheng mellom kvalitet i barnehagen, alder for oppstart i barnehagen og antall timer/uke og Barnas fungering psykisk og språklig

39 NOEN FUNN fra FHI God relasjon mellom voksne og barn i barnehagen forbundet med bedre språklig fungering hos barna mindre atferdsvansker større skolemodenhet Fokus på lek med bokstaver og tall bedre lese,- skrive- og tallforståelse Få/svake sammenhenger mellom alder ved oppstart og psykisk og språklig fungering Små forskjeller mellom offentlige og private barnehager

40 Barnehager arena for universell og selektiv forebygging Tiltak Sikre strukturell kvalitet Antall ansatte; utdanning; antall barn/gruppe; fysisk miljø; materielle ressurser Sikre prosesskvalitet Kvalitet på interaksjonen mellom voksne og barn Pedagogisk innhold Tilrettelegging for inkludering i fellesskapet Følge kvalitetsnivået ved regelmessige systematiske undersøkelser Tilrettelegge for minoriteter

41 Skolen som arena: barn og unges arbeidssted Legge rammene for et helsefremmende og forebyggende miljø Hindre mobbing og utstøting Være del av et sosialt fellesskap Opplever mestring av utfordringer

42 HVORFOR SLUTTER ELEVER I VGS? Å redusere bortvalg - bare skolenes ansvar? Nifu-RAPPORT Årsak til slutting for 533 av de 599 elevene som sluttet i en videregående skole i Akershus i skoleåret (oppgitt av elevene ca tall) 42 % oppga skolerelaterte forhold som hovedårsaken til at de sluttet skolelei eller manglet motivasjon for skolearbeidet (17 %) feilvalg (12 %) faglige vansker (5 %) hadde begynt å jobbe (6 %) 42 % oppga forhold utenfor skolen som hovedårsaken til at de sluttet psykisk syke eller hadde psykososiale problemer (21 %) fysisk syke (8 %) vanskelige hjemmeforhold (7 %) rusproblem (2 %) graviditet eller omsorg for egne barn (2 %)

43 Årsakskjeden Tiltak kan settes inn på et hvilket som helst trinn i årsakskjeden De tiltakene som settes inn tidlig er sannsynligvis de viktigste, men samtidig er det disse som er vanskeligst å evaluere Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ sykdom

44 Forsknings- & tiltaksinnsats knyttet til årsakskjeden Bakenforliggende faktorer Adferd & sosial og fysisk miljørisiko Biologiske risikofaktorer - blodtrykk - kolesterol - KMI. God helse/ Sykdom/død

45 HelseOmsorg21

46 Program for folkehelsearbeid i kommunene Regjeringsplattformen: inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet. Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene Folkehelsemeldingen: vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging. RR: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring og etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak Hdir: Nødvendig å forankre arbeidet i ordinære strukturer (bla HO21)

47 Statsbudsjettet 2017: Folkehelsesatsing skal bedre barn og unges psykiske helse og livskvalitet Pressemelding Dato: Helse- og omsorgsdepartementet Nr: 31/2016 Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2017 å bevilge 56,1 millioner kroner til å etablere et program for å styrke kommunens arbeid med å fremme barn og unges psykiske helse og trivsel.

48 Statsbudsjettet 2017 forts. Program for folkehelsearbeid i kommunene er et utviklingsarbeid som skal bidra til en langsiktig styrking av kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Programmet skal fremme lokalt rusforebyggende arbeid og bidra til å integrere psykisk helse som en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet. Barn og unge skal være en prioritert målgruppe. Det skal legges vekt på å utvikle og spre metoder og tiltak for å styrke barn og ungdoms egne ressurser, deltakelse og aktivitet i lokalsamfunnet og hindre utstøting. Programmet skal legge til rette for samarbeid mellom aktører innen bl.a. helsetjenesten, skole og barnehage, politiet og frivillig sektor.

49 Elementer i Programmet Utvikle nye tiltak som evalueres Kompetanseutvikling og erfaringsspredning Styringsdata og verktøy Samlet evaluering av programmet

50 Utvikle nye tiltak Kommunale prosjektinitiativ og lokal prosjektledelse Koblet til etablerte mål i kommunale planer Ønskelig med noen solide prosjekter, der flere kommuner samarbeider Fylkeskommunen inviteres som regional koordinator, og koble på universitet, høyskoler og kompetansesentre

51 Oppsummert Det er et betydelig helsepotensial i befolkningen som ikke hentes ut Det er særlig personer med kort utdannelse som bærer sykdomsbyrden FHI ønsker å støtte kommunene i utviklingen av lokale tiltak

52 Takk for oppmerksomheten!