HelseOmsorg21 Kunnskapsløft for kommunehelsetjenesten

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Institutt for global helse og samfunnsmedisin HelseOmsorg21 Kunnskapsløft for kommunehelsetjenesten Guri Rørtveit Instituttleder, professor dr. med.

2 Dagens Næringsliv

3 Kunnskapsløft helsetjenesten i 2016: Ledelse Utdanning Forskning Kommunene UH-sektor UH- og instituttsektor

4 Ledelse

5 Primærhelsetjenesten noen premisser Ansvaret for PHT ligger hos kommunene Budsjett: Bergen kommune helse/omsorg = Helse Bergen Kommunene har annet ansvar enn foretakene: De har bredere samfunnsansvar (ikke bare helse/omsorg) De er ikke profesjonelle forskningsaktører Kommunene drifter PHT, men ambisjoner for utvikling varierer KS-utredning: «Kommunal legetjeneste kan den ledes?» Uten god ledelse, ingen kompetanseløft!

6 Utdanning

7 Trygge og kunnskapsbaserte tjenester, økt samhandling på tvers av fagbakgrunn og tjenester samt økt kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten framheves av myndighetene som sentrale virkemidler for å sikre god kvalitet og troverdighet i tjenestene samt for realiseringen av «pasientens helsetjeneste»

8 Hva trengs? Praksis i kommunehelsetjenesten Tid, veiledning Midler som følger studentene

9 «Helseforetakene mottar om lag 650 millioner årlig for å ivareta denne oppgaven. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten, inkludert fastlegene, har ingen lovfestet plikt til å sørge for praksis for legestudenter, og det følger derfor heller ingen penger med studentene.» G g

10 «Regjeringa vil vurdere eit meir omfattande, lovpålagt ansvar for kommunane til å ta imot praksisstudentar»

11 Hva vil studentene selv?

12 Forskning

13 Hva er forskning i/for/om/med/på kommunene? Trenger kommunene god forskning, eller er det nok at det skjer litt forskningslignende aktivitet/utvikling? Må forskning foregå i spesifiserte enkeltkommuner? Må forskning være initiert av kommunene? På hvilket nivå bør kommunene være deltakere i prosessen?

14 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

15 Hva kreves for at forskning skal være god? God planlegging Gode data Sikker datahåndtering i hht lovverk Grundige og relevante analyser Formidling gjennom vitenskapelige artikler Formidling til brukermiljø (helsetjenesten) Krever profesjonell forskningskompetanse Publisering i gode vitenskapelige tidsskrift Resultatene er til å stole på og kan anvendes i praksis

16 Dårlig forskning I beste fall ubrukelig I verste fall farlig

17 Hovedbildet er at kommunene ikke opplever det som særlig problematisk at det er forskningsmiljøene som tar initiativ og inviterer dem med. Deltakelse kan like fullt være nyttig og relevant, dersom de er aktive deltakere.

18 Forskningen kunne og burde vært bedre! Tettere samarbeid med kommunesektoren Mer klinisk forskning Bedre tilgang til pasienter og data Lite drahjelp for forskning i PHT

19 En lovende prosess HelseOmsorg21-rådets arbeidsgruppe for forskning rettet mot primærhelsetjenesten, ledes av KS Foreslår nasjonalt strategisk, rådgivende organ for forskning i kommunal helse- og omsorgstjeneste Foreslår Regionale samarbeidsorgan for kommuner og UH-sektor etter mønster av Reg samarbeidsorgan for universiteter og foretak Vektlegger eksisterende forskningsinstitusjoners ansvar for forskning rettet mot primærhelsetjenesten Kommunene bør delta med ideer, behov, tid, folk, deltakelse, prosjekter og forskningsmidler Bergen kommune går foran med et godt eksempel!

20 Gratulerer, Bergen kommune!