Nøkkeldata til kommunene. Byglandsfjord 16. september 2011

Transkript

1 Nøkkeldata til kommunene Byglandsfjord 16. september 2011

2 Implementering av ny folkehelselov : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter: plikt til å bistå kommunene Skal utvikle og etablere: Nøkkeldata for kommunene på Helsetilstand Påvirkningsfaktorer Støttefunksjoner Herunder presentasjonsløsning for nøkkeldata

3 Hva jobber vi med å få på plass? Tall/statistikk Fortolkning (tekstlig framstilling)

4 Tall/statistikk: Statistikkbank ( Kommunehelsa ) Indikatorer på kommunenivå Kan lage tabeller og figurer selv Sammenligne med andre kommuner, fylker, landet Metadata

5 Aktuelle datakilder Norsk pasientregister Kreftregisteret Dødsårsaksregisteret Medisinsk fødselsregister Meldingssystem for smittsomme sykdommer Nasjonalt vaksinasjonsregister Reseptregisteret Statistisk sentralbyrå Klima- og forurensingsdirektoratet Norsk institutt for luftforskning Arbeids og velferdsetaten Utdanningsdirektoratet

6 Kommunehelsa

7 Hva jobber vi med å få på plass? Tall/statistikk Fortolkning (tekstlig framstilling)

8 Kommunehelseprofil Helseprofil 2012 Friskvik kommune Oppdatert januar 2012 Denne profilen gir et bilde av helsen i Friskvik kommune. Den er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringer i sin kommune, og til å redusere helseforskjeller innad i befolkningen. Helseprofilene produseres årlig av Nasjonalt folkehelseinstitutt, i samarbeid med Helsedirektoratet. For å lage dine egne sammenligninger, figurer osv., besøk vår hjemmeside på For mer informasjon om helsetilstanden i Norge, se For informasjon om forebyggende tiltak, se Hovedtrekk i Friskviks folkehelse Folks helse i Friskvik er generelt noe dårligere enn gjennomsnittet i Norge. Forventet levealder for menn og kvinner er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Tidlig død av hjerte/kar-sykdom er fallende, men ligger markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sykehusinnleggelser for KOLS, samt andel som bruker KOLS-medisin er høyere enn landsgjennomsnittet. En fremtredende risikofaktor for KOLS er røyking. Anslaget* for andel røykere i Friskvik er høyt i forhold til resten av Norge, og understøttes av anslag for røyking blant gravide i kommunen. Sykehusinnleggelser og medisinbruk knyttet til diabetes type 2 ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Utfordringene innen kosthold og fysisk aktivitet later derfor til å være de samme som for resten av landet. Resultatene støttes av at andelen med overvekt ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skoleelevenes trivsel er lavere enn forventet. Mobbing i skolen er mer utbredt enn i landet for øvrig. Antall drepte i trafikken er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole er markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andel med lave skrive- og leseferdigheter på ungdomstrinnet i Friskvik harmonerer med kommunens frafall i videregående. Førstesiden: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst *) Basert på fylkestall for forekomst i alders- og utdanningsgrupper, sammenholdt med kommunens alders- og utdanningsfordeling. Denne fiktive helseprofilen er utarbeidet etter mal fra helseprofilen til Association of Public Health Observatories ( og er et av flere forslag som vurderes ved publisering av nøkkeltall til kommunene.

9 Hovedtrekk første side - forslag til tema: Helseprofil 2012 Friskvik kommune Oppdatert januar 2012 Denne profilen gir et bilde av helsen i Friskvik kommune. Den er utformet for å hjelpe lokale myndigheter til å identifisere folkehelseutfordringer i sin kommune, og til å redusere helseforskjeller innad i befolkningen. Helseprofilene produseres årlig av Nasjonalt folkehelseinstitutt, i samarbeid med Helsedirektoratet. For å lage dine egne sammenligninger, figurer osv., besøk vår hjemmeside på For mer informasjon om helsetilstanden i Norge, se For informasjon om forebyggende tiltak, se Hovedtrekk i Friskviks folkehelse Folks helse i Friskvik er generelt noe dårligere enn gjennomsnittet i Norge. Forventet levealder for menn og kvinner er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Tidlig død av hjerte/kar-sykdom er fallende, men ligger markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sykehusinnleggelser for KOLS, samt andel som bruker KOLS-medisin er høyere enn landsgjennomsnittet. En fremtredende risikofaktor for KOLS er røyking. Anslaget* for andel røykere i Friskvik er høyt i forhold til resten av Norge, og understøttes av anslag for røyking blant gravide i kommunen. Sykehusinnleggelser og medisinbruk knyttet til diabetes type 2 ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Utfordringene innen kosthold og fysisk aktivitet later derfor til å være de samme som for resten av landet. Resultatene støttes av at andelen med overvekt ikke er forskjellig fra landsgjennomsnittet. Skoleelevenes trivsel er lavere enn forventet. Mobbing i skolen er mer utbredt enn i landet for øvrig. Antall drepte i trafikken er markant lavere enn landsgjennomsnittet. Frafall i videregående skole er markant høyere enn landsgjennomsnittet. Andel med lave skrive- og leseferdigheter på ungdomstrinnet i Friskvik harmonerer med kommunens frafall i videregående. *) Basert på fylkestall for forekomst i alders- og utdanningsgrupper, sammenholdt med kommunens alders- og utdanningsfordeling. Denne fiktive helseprofilen er utarbeidet etter mal fra helseprofilen til Association of Public Health Observatories ( og er et av flere forslag som vurderes ved publisering av nøkkeltall til kommunene. Om befolkningen antall fødte andel eldre forventet levealder Levekår Utdanningsnivå Lav inntekt uføretrygd arbeidsledighet Miljø drikkevannskvalitet personskader/ulykker Skole Trivsel Leseferdighet Frafall i videregående skole Levevaner Røyking (hos gravide) Overvekt Helsetilstand Hjerte- og karsykdommer Kols Type 2 diabetes Psykiske lidelser

10 Hovedtrekk: Flere enn ellers i landet dør tidlig av hjertesykdom.

11 Hovedtrekk: : Flere Forekomsten enn ellers av i diabetes landet dør er tidlig høyere av enn hjertesykdom. i landet for øvrig.

12 Kommunehelseprofil Hjerte-/karsykdommer. Kreft. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Mobbing Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av mobbing blant ungdomsskoleelever i kommunene i ditt fylke. Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. Også kroppslige helseplager er mer vanlig hos barn og unge som mobbes enn hos andre. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak. Førstesiden: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst Midtsidene: Utvalgte tema med dynamiske figurer NB: Fiktive tall i figurer og kart.

13 Hjerte-/karsykdommer. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Hjerte-/karsykdommer. Flere fakta: Mobbing Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. NB: Fiktive tall i figurer og kart. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av Sykdom mobbing blant ungdomsskoleelever i hjerte-/karsystemet i er ansvarlig for kommunene i ditt fylke. nær 40 % av alle dødsfall blant personer Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. reduseres Også kroppslige ved helseplager tidligere er diagnostisering og vanlig hos barn og unge som mobbes enn mer hos andre. effektiv Flere programmer behandling, mot samt omlegging til mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Flere fakta: Kreft. Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak.

14 Hjerte-/karsykdommer. Figuren viser utvikling i dødelighet av hjertekarsykdommer i din kommune, fylket og landet. Sykdom i hjerte-/karsystemet er ansvarlig for nær 40 % av alle dødsfall blant personer under 75 år. Hjerte-/karsykdom kan reduseres ved tidligere diagnostisering og mer effektiv behandling, samt omlegging til en sunnere livsstil, som mindre tobakk, mer fysisk aktivitet og et bedre kosthold. Flere fakta: Mobbing Kartet viser geografiske forskjeller i forekomst av mobbing blant ungdomsskoleelever i kommunene i ditt fylke. Mobbing er en vesentlig risikofaktor for psykiske problemer. Psykiske plager og lidelser kan føre til redusert funksjonsevne både hjemme og på skole/arbeid, og tap av livskvalitet. Også kroppslige helseplager er mer vanlig hos barn og unge som mobbes enn hos andre. Flere programmer mot mobbing og atferdsproblemer viser god effekt. Kreft. Arbeidsdeltakelse og sykefravær Sosial ulikhet i helse Skader og ulykker Forventet levealder. Figuren viser utvikling i forventet levelader i din kommune, fylket og landet. Forventet levealder er antall år en person kan vente å leve under gjeldende dødelighetsforhold og gir et speilbilde av totaldødeligheten i befolkningen. Økningen i levealder de siste 100 årene skyldes først og fremst nedgangen i spedbarnsdødelighet. Bedring i levekårene med bedre hygiene, boforhold og ernæring, nye vaksiner og behandlingstilbud har også hatt betydning. NB: Fiktive tall i figurer og kart. Trivsel og frafall i skolen Levevaner røyking Hjerte- og karsykdommer Figuren viser utviklingen av nye krefttilfeller i din kommune, fylket og landet. Kreft er sammen med hjerte- og karsykdommer vår største folkesykdom. Årlig er det ca nye krefttilfeller og vel dødsfall av kreft i Norge. Forekomsten har økt de siste tiårene, dels fordi befolkningen er blitt eldre, og dels fordi risikoen for å få kreft har økt. Tidlig diagnostisering og behandling, samt faktorer som røyking, kosthold, arbeidsmiljø har betydning for forekomsten av kreft. Sosial ulikhet i helse. Kartet viser geografiske forskjeller i sosial ulikhet, målt ved utdanningsforskjeller i dødelighet, for kommunene i ditt fylke. De siste 20 årene har alle grupper i landet fått bedre helse. Bedringen har vært minst for grupper med kort utdanning og lav inntekt. Helseforskjellene gjelder både barn, voksne og eldre, og for somatisk og psykisk helse. Mange dødsfall kunne vært spart om alle hadde hatt like lav dødelighet som gruppen med høyere universitetsutdanning. Faktorer som livsstil, boforhold, utdanningssystemet og arbeidsmiljø har betydning. Skader og ulykker. Figuren viser utvikling i dødelighet av skader og ulykker i din kommune, fylket og landet. Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader og ulykker fortsatt et betydelig helseproblem, spesielt blant barn og eldre. Reduksjon av fallulykker og trafikkulykker er viktige utfordringer i skadeforebygging. Det er et potensial for forebygging ved bruk av målrettede tiltak.

15 Dødelighet Sykdom og helse Voksne Barn og unge Om kommunen Kommunehelseprofil Helseprofil for Friskvik Grafen nedenfor sammenlikner folkehelsen i denne kommunen med resten av Norge og fylket. Denne kommunens verdi for hver indikator vises som en sirkel. Gjennomsnittet for Norge er markert med den røde linjen, som alltid ligger midt i grafen. Høyeste og laveste verdi som forekommer blant kommunene i Norge vises som ytterpunktene av den lyse grå søylen. Er sirkelen rød, betyr det at kommunen for denne indikatoren ligger signifikant dårligere an enn Norge men selv en grønn sirkel kan markere et betydelig folkehelseproblem. Område Signifikant dårligere enn gjennomsnittet for Norge Ikke signifikant forskjellig fra gjennomsnittet for Norge Signifikant bedre enn gjennomsnittet for Norge Ikke mulig å beregne signifikans Indikator Lokal verdi Norge snitt Dårligst i Norge 1 Arbeidsledige 2,8 2,4 11,2 0 2 Utdanningsnivå 25,0 27,3 20,1 31,1 31,1 3 Inntektsulikhet 4,1 2,5 9,8 1,1 4 Andel eldre 14,7 15,2 12,9 17,5 5 Enslige forsørgere 17,3 16,4 36,6 4,8 6 Luftforurensing 5,1 6,8 14,4 4,1 7 Røyking i svangerskapet 15,9 14,6 33,5 3,8 8 Lav fødselsvekt 5,7 5,1 6,7 4,2 9 Frafall i videregående skole 18,9 16,5 26,2 9,1 10 Unge mødre 37,4 40,9 74,8 14,9 11 Mobbing i skolen 8,9 8,1 9,5 7,2 12 Overvektige barn 12,7 9,6 14,7 4,7 13 Fysisk aktivitet 6,7 11,2 5,4 16,6 14 Alkoholbruk 19,9 20,1 33,2 4,6 15 Spiser frukt og grønt 29,9 28,7 18,3 48,1 16 Røykere 22,7 22,2 35,2 10,2 10,2 17 Overvekt 26,1 24,2 32,8 13,2 18 Nye tilfeller av kreft Heltids uføretrygdede 26,2 27,6 36, KOLS Psykiske lidelser Dårligst i Norge Fylkesgjennomsnitt 25-percentil Norge gjennomsnitt 75-percentil 22 Lårhalsbrudd, over 65 år 462,3 479,2 643,5 273,6 23 Skader og ulykker Diabetes type II Sosial ulikhet i dødelighet 12,7 15,6 26,3 2,3 26 Forventet levelader, menn 76,7 77,9 73,6 84,3 27 Forventet levelader, kvinner 80, ,8 88,9 28 Spedbarnsdødelighet 3,1 3,7 4,6 2,3 29 Dødelighet relatert til røyking Dødelighet, hjerte-kar sykdommer Dødelighet fra kreft Døde fra trafikkulykker Dette eksempelet på helseprofil for en fiktiv kommune er et forslag til hvordan Folkehelseinstituttet kan ivareta den informasjonsplikten instituttet vil få overfor kommunene når den nye Folkehelseloven trår i kraft. Tallene som er oppgitt ovenfor og på de foregående sidene er fiktive, men temaområdene og indikatorene i eksemplene er aktuelle. Profilene vil bli produsert med en teknologi som automatisk genererer profilen for hver enkelt kommune, basert på en database med helsestatistikk. Endelig innhold i og omfang av en slik helseprofil er imidlertid ikke fastlagt. Vi vurderer også om det skal åpnes for at kommunene skal få et eget avsnitt i profilen hvor de kan legge til kortfattet informasjon om egne folkehelseaktiviteter. Send oss gjerne deres synspunkter på dette eksempelet på helseprofil! Best i Norge Best i Norge Første side: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst Midtsidene: Utvalgte tema med dynamiske figurer Siste side: Utvalgte indikatorer med data på kommune, fylke og landsnivå E-post: kommunehelsa@fhi.no

16

17

18 Befolkning Fødte Befolkning i yrkesaktiv alder Befolkningsfremskrivninger, eldre Forventet levealder Levekår Andel med grunnskole som høyeste utdanning Andel med lav inntekt (husholdninger) Arbeidsledighet Uførepensjonister Miljø Vannkvalitet Pasienter med personskader etter ulykker, innleggelser Pasienter med hoftebrudd Skole Sosial trivsel på skolen, 7 og 10 trinn Mobbing i skolen, 7 og 10 trinn Andel med dårlig leseferdighet, 5 og 8 trinn Sluttet eller ikke bestått videregående skole (dropout) Levevaner Andel gravide som røyker ved svangerskapets begynnelse Andel overvektige, kvinner Helsetilstand Totalt antall pasienter, innleggelser Utdanningsforskjell i totaldødelighet Døde av hjerte-/karsykdom Døde av lungesykdom Pasienter med hjerte-/karsykdom Pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom Personer som bruker midler mot astma og KOLS Personer som bruker diabetesmidler Pasienter med psykiske lidelser Personer som bruker midler mot psykiske lidelser, inkl. sovemidler Andel fødte med lav fødselsvekt (< 2500 gram) Andel fødte med høy fødselsvekt (> 4500 gram)

19 Framdrift Statistikkbank: 1. desember 2011 Kommunehelseprofil: 1. januar 2012 Utviklingsprosjekt: Kontinuerlig utvikling i årene framover Temaer og indikatorvalg vil endre seg etter som behov og datatilgang endrer seg Lokale spørreundersøkelser om helse på vil eventuelt gi mer data om helse og om risikofaktorer for sykdom

20 Oppsummering Ny folkehelselov: : plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem Statlige helsemyndigheter: plikt til å bistå kommunene Hva jobber vi med å få på plass? Statistikkbank Kommunehelseprofil