FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE

Transkript

1 FOLKEHELSE og PSYKISK HELSE NSH Oslo Kongressenter oktober 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Professor II -UiB -

2 Agenda Folkehelse

3 Helse - psykisk og fysisk Psykisk Fysisk

4 Folkehelse

5 Hva er folkehelse? Basert påwhos definisjon Folkehelse er alle organiserte tiltak for å forebygge sykdom fremme helse og forlenge liv i befolkningen som helhet Målet er åskape betingelser for god helse ved å fokusere påbefolkningen som helhet og hele systemet og ikke den enkelte pasient eller sykdom

6 Hva måvi vite for åforebygge? Hva er fordelingen av risikofaktorer og sykdom og død? Hva er årsakene til sykdom og død? Hva er konsekvensene av sykdom? Hvilke tiltak virker?

7 Uklar avgrensning Måling av kvalitet Effekt av behandling Brukermedvirkning Metoder og implementering Samhandling Politikk - Samfunnsmessige tiltak Folkehelse Klinisk pasientnær praksis

8 Prioriteringsdilemmaet Vanskelig åprioritere forebygging framfor behandling selv om dette gir mer helse for innsatsen/pengene Det vil alltid være uløste behandlings-og omsorgsbehov Sterke økonomiske interesser, media og profesjoner trekker oppmerksomhet og ressurser til spesialisert behandling Bilder og historier om framtidig syke mennesker finnes ikke

9 Forebyggingsparadokset Tiltak som tilsynelatende har beskjeden effekt, men er rettet mot mange, kan ha langt større effekt enn tiltak som har stor og målbar effekt påindividnivå, men som treffer få Tilgang til alkohol skjenketider, åpningstider, avgifter Prioritering mellom målrettede forebyggende tiltak for risikogrupper og brede forebyggende tiltak rettet mot hele befolkningen er politisk utfordrende Ikke minst når man ikke kjenner årsakene til lidelsene

10 Forebyggingsparadokset Generelle velferdsordninger er effektive for utsatte grupper Velferdsordninger som er universelle og tilgjengelige for alle gir bedre helse i befolkningen, er ikke stigmatiserende og bidrar til åforebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken anbefaler universelle ordninger som en viktig tilnærming i post 2015-utviklingsagendaen

11 Folkehelsemeldingen

12 Mål for folkehelsearbeidet Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller

13 Tilbake påpallen? Norge 1950-tallet: Verdens høyeste forventede levealder Norge 2010: menn #12 kvinner #13

14 Økning i levealder 2,2 måneder hvert år 5 timer hvert døgn 12 minutter hver time

15 Bedre helse større ulikhet Forventet gjenværende levetid ved 35 års alder Menn Kvinner År Steingrímsdóttir et al. (2012) Eur J Epidemiol 27: Årstall Grunnskole Videregående Høyere utdanning

16 Hvorfor? Samlet forklarte hjerte-og karsykdommer, lungekreft og KOLS 60% av forskjellen Sosiale helseforskjeller i røykevaner er antagelig den viktigste årsaken Sosiale forskjeller i røykevaner er større i Norge enn i mange andre europeiske land Men det finnes ogsåandre årsaker til sosial ulikhet i helse Hvilken rolle spiller psykisk uhelse?

17 Årsaker til sykdom og død Infeksjoner Ukjent årsak «Livsstil»

18 Viktigste kjente risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer Stillesitting Usunt kosthold Røyking Alkohol og andre rusmidler

19 Sykdomsbyrdeprofil for Norge Faktaark for Norge 4 sider På engelsk

20 Alle dødsfall 2010 Dødeligheten har gått betydelig ned i alle aldersgrupper siden 1990 Mest hos barn 0-15 år og voksne år Minst hos unge menn år Knyttet til rus og ulykker Norge dårligere enn land vi sammenligner oss med

21 Årsaker til tapte leveår 2010 Økning fra 1990 KOLS 54% Alzheimer 157% Rus 206%

22 Hva lider vi av? År levd med helsetap Sykelighet i Norge i 2010 Psykiske lidelser: Alvorlig depresjon Angstlidelser Rusmisbruk Schizofreni Smerter i korsrygg Nakkesmerter Annen muskelskjelettsykdom Diabetes KOLS Astma Migrene Alzh Fall Ulykker/vold Ikke-smittsomme sykdommer Trafikkulykker Smittsomme sykdommer Kilde:

23 Helsetapsjusterte leveår fra topp Ryggsmerter 2. Hjertesykdom (IHD) 3. Alvorlig depresjon 4. Hjerneslag 5. Fall (lårhalsbrudd) 6. KOLS 7. Diabetes 8. Lungekreft 9. Angst 11. Alzheimer 14. Alkohol 15. Rus 16. Trafikk 17. Selvskading

24 Kunnskap for folkehelse

25 Infrastruktur for kunnskap Registre, helseundersøkelser og biobanker Registre hele befolkningen Biobank Kohort Kliniske data 25

26 Registre for studier av psykisk helse og rus Norsk pasientregister (NPR) Reseptregisteret IPLOS Pleie og omsorg KUHR - Oppgjørssystemet for helserefusjoner FD-trygd Dødsårsaksregisteret Fødselsregisteret SSB-registre: Inntekt, utdanning, yrke, fødeland

27 Helseundersøkelser med biobanker CONOR - Regionale helseundersøkelser HUNT, HUSK, Tromsøundersøkelsene, HUBRO, Oppland/Hedmark, Troms, Finnmark m fl MoBa - Den norske mor og barnundersøkelsen Tvillingregisteret

28 Eksempler -Utbredelse -fordeling

29 Norsk pasientregister Autisme, ADHD, epilepsi og cerebral parese Norsk pasientregister (NPR) Barn født Befolkningsdata fra SSB Diagnoser fra spesialisthelsetjenesten (sykehus og poliklinikker) Komplette data fra alle offentlige institusjoner

30

31 Forekomst ved 11 års alder Autisme (ASD) 0,8% ADHD 3,4% Epilepsi 1,1% CP 0,3% Minst 5% har en eller flere slike diagnoser Antagelse: NPR har fanget opp 60% av ASD/ADHD/epilepsi, 85% av CP

32 AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER (ASD) Barn i Norge 6-12 år 0,016 0,014 0,012 0,01 0,008 0,006 0,004 0,002 0 % ASD Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

33 ADHD Barn i Norge 6-12 år

34 Rus, psykiske lidelser, kjønn og alder Gender differences in the prevalence and rate of comorbid substance use disorders among patients with psychotic illness: A five-year population-based study Ragnar Nesvåg, Gun Peggy Knudsen, Inger Johanne Bakken, Anne Høye, Eivind Ystrøm, Pål Surén, Anne Reneflot, Camilla Stoltenberg, Ted Reichborn-Kjennerud Under Under utarbeidelse utarbeidelse

35 Norsk pasientregister Hele befolkningen Folkeregisteret Alle med diagnoser fra poliklinikk, sykehus, avtalespesialist Schizofreni og bipolar lidelse Ruslidelse alkohol og andre rusmidler

36 Forebygge konsekvenser? Ca 10 ganger såhøy andel av de som behandles for schizofreni og bipolar lidelse er ogsåregistrert med ruslidelser sammenlignet med den generelle befolkningen >20% versus 2-3% Høyeste andel med andre ruslidelser blant unge menn (23-27 år) med schizofreni (>40%)

37 Eksempel -Risikofaktorer -Årsaker

38

39 Folattilskudd -4 til +8 uker i svangerskapet MoBa koblet til NPR + klinisk undersøkelse 270 diagnostisert med autismespekterforstyrrelser 114 klassisk autisme 56 Asperger syndrome 100 gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 39

40 Nesten halvert risiko Autisme hos barna Mødre som tok folat 0.10% Mødre som ikke tok folat 0.21% Mødre som tok folat (kun folat) Justert OR 0.61 (95% CI ) 40

41 Virkninger Stort behov for gode befolkningsbaserte studier av effekten av tiltak

42 Reseptregisteret -Somadril Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter Har vært på markedet siden 1959 Høyt forbruk i Norge En av de hyppigste årsakene til kontakt med Giftinformasjonssentralen Mistenkt avhengighets/misbruksproblematikk

43 Misbruk? Mål: Undersøke om bruk av karisoprodol indikerte misbruk I 2004 var det ca personer som brukte Somadril 32 % fikk mer enn 15 DDD og 15% fikk mer enn 75 DDD Høyt forbruk assosiert med bruk av benzodiazepiner og opiater 1% av legene forskrev 20% av total DDD, fordelt på9% av pasientene Skjevhet i forbruk Denne og andre studier fra Norge viste økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av legemiddelet Bramness JG, Furu K, Engeland A, Skurtveit S. Carisoprodol use and abuse in Norway: a pharmacoepidemiological study. Br J Clin Pharmacol 2007;64:210-8.

44 Konsekvenser Trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 Senere studier har vist at avregistreringen har hatt positive konsekvenser for problemene med bruk av Somadril De som tidligere brukte karisoprodol gikk i liten grad over til åbruke andre legemidler med misbrukspotensiale etter avregistreringen Bramness JG, Furu K, Skurtveit S, Engeland A. Effect of withdrawal of carisoprodol on use of other prescribed drugs with abuse potential. Clin Pharmacol Therap 2012; 91:

45 Konklusjoner Psykisk helse er en like vesentlig og naturlig del av folkehelsen som fysisk helse Intet klart skille Viktig åfremme forståelse for dette nasjonalt og internasjonalt Bruk befolkningsbaserte registre, helseundersøkelser og biobanker for åfåmer, bedre og raskere kunnskap

46 Takk

47 Norge : Forventet levealder Japan (86) Forventet nor.e0[, levealder 3] 2] (år) Stagnasjon kvinner Stagnasjon menn , Fattigdom Kongo (50) Afghanistan (44) Sør-Afrika (55) India (66) Krig-pandemi Krig Fallende spedbarnsdødelighet China (76) Egypt (71) Tobakk Farlig fett USA (80) Overvekt Inaktivitet Alkohol Hjertekarrevolusjon 83.2* 78.9* FHI-rapport 2012:4 side 12 Datakilde: Human mortality database; *SSB-tall for :2006

48 17 sentrale helseregistre (2013) 1. Dødsårsaksregisteret 2. Medisinsk fødselsregister 3. Hjerte- og karregisteret 4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer 5. Det sentrale tuberkuloseregisteret 6. Nasjonalt vaksinasjonsregister 7. Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) 8. Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten 9. Reseptbasert legemiddelregister 10. Register for svangerskapsavbrudd 11. Kreftregisteret 12. Genetisk masseundersøkelse av nyfødte 13. Norsk pasientregister 14. Informasjonssystem for pleie og omsorgssektoren 15. E-resept 16. Forsvarets helseregister 17. Helsearkivregisteret 48 Ref:

49 Flere lever lenge med sykdom og funksjonshemming Psykiske lidelser og symptomer utgjør en økende andel av sykdomsbyrden Psykiske lidelser er en av de viktigste grunnene til sykmelding og uføretrygd

50 Årsaker til tapte leveår 2010 Tre påtopp Hjertesykdom 15% 54% ned fra 1990 Hjerneslag 7% 42% ned fra 1990 Lungekreft 6% 27% oppfra 1990

51 Befolkningsbaserte registre Når randomiserte forsøk ikke passer For tidkrevende For dyrt For snevre pasient-/deltager-grupper Ikke virkelig Ikke mulig Ikke etisk forsvarlig