MASTERPLAN SANDNES ØST INNRETNING PÅ VIDERE PLANARBEID



Like dokumenter
Drøfting i grupper, 20.oktober 2008

MASTERPLAN SANDNES ØST - OPPFØLGING FRA SEMINAR MED REFERANSEGRUPPEN, PRINSIPPAVKLARINGER

Bystyret /10 INNBYGGERUNDERSØKELSE 2010

FRAMTIDENS BYER - INTENSJONSAVTALE OG OPPFØLGING I SANDNES

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN

Møtedato: /10

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Fremtidens byer. Forbildeprosjekt. Kvalitetskriterier og grunnlag for intensjonsavtaler med utbyggere.

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen /10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

Sandnes Øst - Regionutvikling

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Gunder Gabrielsen Arkiv: PID Arkivsaksnr.: 17/848

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for byggesak og private planer. Saksnr.: /30

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /10

: : O: : L06 : S. Haugen, N.O.Høiland HAVNEOMÅDE PÅ SOMANESET OG TRANSFORMASJON AV INDRE HAVN OPPDRAG FOR VIDERE ARBEID

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

OPPLEGG FOR UTREDNING AV NYE NÆRINGSAREALER I OMRÅDET OLRUD, NYDAL OG TREHØRNINGEN HØRINGSDOKUMENT

Regional og kommunal planstrategi

Nasjonale forventninger grunnlag for regional planlegging

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Sandnes Øst Hvordan sikre framdrift og forutsigbarhet? Stanley Wirak, Ordfører i Sandnes

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr OMRÅDEREGULERING SANDNES INDRE HAVN. PLAN

Plan- og bygningsloven som samordningslov

MØTEINNKALLING. Møtested: Politikerrommet, Heggin I Møtedato: Tid: 18.30

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak


<PLANNAVN> (FORSLAG TIL) PLANPROGRAM

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

Selskapet har de siste årene ikke hatt drift. Balansen 2007 viser en egenkapital på kr ,-

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Romslig Modig Sunn. Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen - Innsatsen i Sandnes kommune

Nasjonale forventninger til kommunal

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR VENNESLA UTLEGGING TIL HØRING

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

1. Innledning Bakgrunn Plannivå Dagens situasjon... 4 Kollektivtrafikk... 5 Områdeavgrensning... 5 Stavanger... 5 Sandnes...

MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 15.30

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:

Formannskapet /12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Til Formannskapets medlemmer og varamedlemmer Gruppeledere Media. Vedlagt oversendes: Ettersendt sak: 112/08 Fremtidens byer

Saksframlegg. Vedtak i Kommunestyret Forslag til planprogram for områdeplan for Husbyåsen Remyra legges ut til offentlig ettersyn.

Temaplan klima. Tjenestekomiteen 18. april 2017

VA-jus Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

Rikspolitiske retningslinjer. Rikspolitiske bestemmelser - eksempel kjøpesenterstoppen. Rundskriv:

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Regional planstrategi for Hedmark

Kommunal planstrategi Forslag

Har kommunen virkemidler for å gjennomføre grønne plan- og byggeprosjekter

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: KOMMUNAL PLANSTRATEGI FORELØPIG UTKAST

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Arbeidsmøte med kommunestyre 23 nov 2017

Kommunedelplan for bynære områder. Valg av utviklingsretning Møter med administrasjon 6 nov og kommunestyre 25 nov

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

Sør-Odal kommune Politisk sak

VEDRØRENDE OPPSTART AV RULLERING AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Ullensaker kommune Plan og næring

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken

nærmiljøet - to sider av samme sak

FORSLAG TIL PLANPROGRAM: Reguleringsplan for Oddeskogen - Oddelia

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

Formannskapet sak 8/09 Bystyret sak 3/09

DET KOMMUNALE OG (REGIONALE) PLANSYSTEMET SAMPLAN FOR RÅDMENN, SEPTEMBER 2018, OSLO

Hurum kommune Arkiv: L12

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Tettstedsutvikling i Randaberg

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret /10 RAPPORT ETTER FORVALTNINGSREVISJON - ARBEIDSGIVERROLLEN

Kommuneplanens arealdel

Sluttbehandling - forslag til områderegulering for Hunstad Sør del 1

Ørland kommune Arkiv: L /845

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - KOMMUNEREFORMPROSESSEN. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til Oppstartsmøte KST - Kommunereformen

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Molde kommune Rådmannen

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Planlegging av Rønvikjordene.

Planprogram - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200302400 : E: 123 : S.Haugen Behandles av: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen 25.08.2008 11/08 MASTERPLAN SANDNES ØST INNRETNING PÅ VIDERE PLANARBEID 1. BAKGRUNN Kommuneplankomiteen fikk i møtet den 16.6.08, sak 5/08 fremlagt en oppsummering av innspill som fremkom på mulighetskonferansen om Masterplan Sandnes øst den 12.6.2008. Presentasjonsmaterialet ble omdelt i møtet. Det ble ikke anledning for komiteen til å gå inn i drøftinger av de enkelte temaene og komiteen gjorde således slikt vedtak: De momenter som fremkommer under kommuneplankomiteens drøftinger legges blant annet til grunn i det videre arbeidet med masterplanen. Drøftinger vil fortsette i neste kommuneplanmøte 25.8.08. 2. INNRETNING AV PLANARBEIDET VIDERE 2.1 Hovedrammene for masterplanen Masterplanen har til hensikt å konkretisere videre Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling mot år 2040 og den skal samtidig danne grunnlaget for flere kommuneplanrevisjoner fremover. Planen som skal utformes skal skape nødvendig trygghet for at de beslutninger som tas på kort sikt er robuste og mulighetsorienterte ift. den samfunnsutviklingen en kan se for seg på lang sikt. Masterplanen vil mht detaljeringsnivå ligge et sted mellom fylkesdelplanen og kommuneplanen. Til kommende revisjon av kommuneplanen er det nødvendig at masterplanen foreligger, slik at nødvendige mål, strategier og retningslinjer for planutviklingen foreligger. I arbeidet så langt er det trukket frem følgende syv temaer som planen kan bli bestående av: Fremtidens boliger og bomiljø De nære grøntområdene Vann og avløp Energi (og klima) Offentlige anlegg Senterstruktur Næringsområder Til planen legges vider opp til at det følger et overordnet plankart som også inkluderer transportanlegg. I mulighetsseminaret som ble avholdt ble alle temaene belyst med foredrag og etterfølgende arbeid i grupper. Oppsummeringen fra seminaret viser at på hvert tema var det noen innspill som ble fremmet fra mange av gruppene. Med basis i disse legges det opp til at kommuneplankomiteen gjennomfører sin drøfting. I denne saken legger rådmannen frem underlag for kommuneplankomiteens drøfting, slik at det kan gis innspill til administrasjonen om innretningen av det videre arbeidet. 2.2 Underlag for komiteens drøfting av innretning i planarbeidet videre Sentralt i drøftingen av hvert enkelt tema er: a) Hvilket ambisjonsnivå skal legges til grunn i planarbeidet videre? Side 1 av 6

b) Er det innspill hvor det er særlig aktuelt å få utført egne analyser som underlag for videre arbeid? Dette kan være bruke av eksterne forsknings- og utredningsmiljø, et fagseminar, invitere inn andre som har erfaringer med samme problemstillinger mv. Utfra kommentarer som fremkom i komiteen ved forrige behandling, har rådmannen til noen av innspillene fremholdt ytterligere spørsmål og problemstillinger som kan være med på å belyse hvordan arbeidet kan innrettes videre. Tema 1 : Fremtidens boliger og bomiljø Sterk overordnet offentlig styring/planlegging/erverv, men privat utbygging av delområder - Hva krever dette av kommunen som planmyndighet, samfunnsutvikler og som utbyggingsaktør i regi av Sandnes tomteselskap AS (u.a.)? - Hvordan kan masterplanen best mulig gjøre dette mulig? Fokusere på levende områder bolig, næring og kollektiv Kompensere for høy tetthet for eksempel ved parsellhager, bruksparker med ulike kvaliteter - hvilke kompensasjonsmuligheter kan tas i bruk hva har andre gjort og hva kan vi ta i bruk/ikke ta i bruk i Sandnes? Behov for formingsveileder; krav til arkitektur, definere områdekarakter samlet og for delområdene - er det områdenes ulike karakter og vurderinger av utvikling ift disse som bør prege en formingsveileder? - hvordan sikre mangfoldet og fokus på fremtidsrettede løsninger innenfor rammene av en veileder som skal gjelde i 30-40 år fremover? Kvalitet på uterom for alle legge vekt på sammenhengende grøntdrag Sambruk av offentlige anlegg og grønne områder vektlegge fleksibel utnytting, bruk, utforming og funksjoner. Må være obs på størrelser og avstander. Landsbybegrepet et positivt begrep på enheter innen utbyggingsområdet - dersom det er tankesettet og begrepet som er det sentrale, kan et landbyområde bestå av 4-6.000 innbyggere eller større delområder? - hva er særlige kjennetegn ved hver av landsbyene er det nærheten til skole, barnehage, offentlige servicefunksjoner som helsestasjon, omsorgsboliger og et lite nærsenter med dagligvarebutikk, frisør etc? - hvilke kriterier bør legges til grunn i utformingen av dette videre? Tema 2 : De nære grøntområdene Grøntområder kombineres med fordrøyningsbassen, naturlige bekker og vannspeil Verdier i landskapet må kartlegges planleggingen må starte i riktig ende - bør det igangsettes en fullstedig kartlegging av kulturlandskap og grønne kvaliteter nå eller bør dette være et krav i retningslinjene i masterplanen? Side 2 av 6

Eksisterende industri er bl.a. på grunn av støv og støy ikke gode naboer til de nære friområdene - eksisterende virksomheter har mange år igjen med masseuttak. Er det rekkefølgekrav, rammer for åpning av delområdene mv som best kan få frem gode naboskap mellom friområder og eksisterende virksomhet? - Kan det være andre løsninger som er aktuelle å ta i bruk bør det prioriteres å undersøkes mer etter gode eksempler vi kan lære av inkl. å spørre virksomhetene selv? Tema 3 : Vann og avløp Vannrensing prioritere høyverdi rensing lokalt og mindre via fellesnettet. Overvann bør ikke sendes til Mekjarvik Lokal avløpsbehandling bør tilrettelegges så langt som mulig All infrastruktur bør samordnes; VA-tele-strøm-bredbånd må gå i en romslig felles trasé for ledningsnett og være klart på et tidlig tidspunkt - de fire innspillene har til felles at de vektlegger lokale løsninger og kortreist energi Hvordan kan prioritering av slike optimale løsninger sikres i masterplanen? Bør det prioriteres i planarbeidet nå eventuelle samarbeid/tiltak overfor de regionale aktørene slik som IVAR og LYSE? Vann må planlegges som en miljøfaktor godt integrert i nærmiljøet på en estetisk god måte, og som positiv opplevelse for folk. Sikkerhet må ivaretas på en fremtidsrettet, men tilgjengelig måte. Tema 4 : Energi Overordnet energistrategi bør bygge på prinsippene og kortreist energi Energikrav stilles til alle typer bygg energistrategi bør bygge på energiklasse A bygg Kommunen må legge sterkere føring for utbyggerne i utformingen av delområdene Innad i området bør tilrettelegges for el-biler og bilpool løsninger Rådmannen vil ifm hele temaet Energi henvise til egen parallell sak om Fremtidens byer intensjonsavtale og oppfølging i Sandnes. Energibruk det være seg i form av transportløsninger, stasjonær bruk i bygg og anlegg, forbruksmønster eller konsekvenser for klima er et bærende emne i dette arbeidet. Den forpliktende handlingsplanen som skal utformes ifm. Fremtidens byer vil således få direkte betydning for masterplanen og dens mål og retningslinjer. Samarbeid med bl.a. fylkeskommune og nabokommuner om løsninger vil være fremtredende i dette arbeidet. På denne bakgrunn foreslår rådmannen at tema 4 gis benevnelsen Energi og Klima. Rådmannen er av den oppfatningen at i arbeidet med overordnet energistrategi i masterplan for Sandnes øst, er det behov for å knytte til seg ekstern fagkompetanse for å få frem optimale løsninger som er robuste og samfunnsøkonomiske i et langsiktig perspektiv. Dette arbeidet bør utføres som en del av Fremtidens byer. Tema 5 : Offentlige anlegg I seminaret ble særlig trukket frem Det må avsettes store og sentralt plasserte arealer til offentlige bygg og anlegg, og idretts- haller inkl. svømmehall må inngå i dette. Nærhet til regional grøntstruktur må brukes som en ekstra ressurs i tilknytning til offentlige bygg og anlegg. En idrettshall kan gjerne lokaliseres ifm. grønt område Kommunale bygg og anlegg må gå foran som gode eksempler på utforming og estetikk, materialvalg, uteanlegg og energiløsninger Fleksible og robuste løsninger som stimulerer til sambruk og tenker behovsdekning i alle aldre/livsløpet prioriteres. Smertegrensen for samordningen av de offentlige tjenestene må defineres og gjøres tydelig i planen. Side 3 av 6

Mål og retningslinjer i masterplanen på dette temaet må etter rådmannens syn utformes med grunnlag i avklaringer som tas om bruken av landsby-begrepet, energipolitiske mål inkl. samordnet areal- og transportplanlegging og utformingen av kriterier for senterstruktur i planområdet. Etter rådmannens syn bør det derfor prioriteres å utforme kriterier for de sentrale offentlige bygg og anlegg i det videre planarbeidet, gjerne med basis i innspillene som er gjengitt ovenfor. Tema 6 og 7 : Senterstruktur og næringsområder Sandnes sentrum skal være sentrum for alle også i fremtiden Det er behov for en lokaliseringsstyring i Sandnes øst som avklarer kombinering bolig/næring, rene næringsområder og kollektivbetjening til/fra området Næringsbygg må omfattes av samme krav til arkitektur og kvalitet en samlet formingsveileder Mulig fortinn for Sandnes øst lokal næringsklynge for energi (forskning, utvikling og teknologiske fagmiljø) Lokale sentre med nærfunksjoner knyttes til landsbyene I det videre arbeidet mener rådmannen at senterstruktur og næringsområder bør skilles ut som hvert sitt tema. Dette for at planen skal gi et best mulig grunnlag for oppfølgende planarbeid. I mulighetsseminaret ble senterstruktur i liten grad drøftet. Det er behov for å utforme en prinsippskisse for senterstruktur i Sandnes øst som både omfatter behovet for nærfunksjoner, men også behovet for ett eller to større sentre i området. Med det befolkningsgrunnlaget som er skissert vil det også være nødvendig å planlegge for senterområde som rommer idrettspark, kulturarena med en større fremføringssal, aktivitetslokaler for organisasjons- og kulturlivet mv. I tillegg kommer behovet for å utforme kriterier for nærfunksjonsområdene. Etter rådmannens oppfatning er det behov for å få utredet dette snarlig, slik at en prinsippskisse for senterstrukturen kan fremmes for komiteen i løpet av høsten. På tilsvarende måte mener rådmannen at det er behov for å lage en prinsippskisse for lokaliseringsstyring og næringsområder i Sandnes øst. Det regionale arbeidet som er gjort på dette feltet danner et viktig underlag for arbeidet, men rådmannen mener at det her bør trekkes inn ekstern kompetanse som kan bidra til å få frem muligheter og begrensninger. Transportløsninger inkl. betjening med bane/buss vil være et sentralt emne i dette arbeidet. Å gjennomføre et fagseminar om temaet næringsområder/lokaliseringsstrategi Sandnes øst, mener rådmannen er aktuelt å prioritere i det videre arbeidet. 2.3 Disposisjonsplan for areal- og transportløsninger for delområdet Hana/Vatne I forbindelse med kommunedelplan for Gandsfjord utføres det analyser mhp. grov disposisjonsplan for Hana/Vatne- området samt for hvordan Sandnes øst skal betjenes med kollektiv. Disposisjonsplanen skal samordnes med kollektivkonseptene og de to hovedalternativene for Gandsfjordforbindelsen. Målsettingen med utredningstemaet er å sikre at en får avklart videre veiforbindelse(r) øst for Rv. 13 for å betjene utbyggingsområdene i Sandnes øst tilpasset kollektivkonseptene og de to hovedalternativene for Gandsfjordkryssingen. Utredning av helhetlige transportkonsept inkluder et høgverdig og konkurransedyktig kollektivtilbud. Det skal gjennomføres en utredning av et helhetlig transportkonsept for betjening av transportvolumene fra utbyggingen i Sandnes øst. Utredningen skal identifisere hvilke hovedelement som er nødvendige i transportinfrastrukturen for betjening av Sandnes øst og konsekvenser for planlagt banerealisering skal belyses i alternativene. Målsettingen med utredningstemaet er å sikre at en får til bærekraftige transportløsninger mot de nye utbyggingsområdene der kollektivtrafikk blir en sentral del av transportbetjeningen. Side 4 av 6

2.4 Masterplan skissedokument Utfra det arbeidet som er gjort og de resultatene som foreligger fra mulighetsseminaret, er det utarbeidet en grov skisse som viser en mulig utforming av masterplan. Dokumentet er som arbeidstittel gitt betegnelsen Langsiktig utviklingsprogram for nye byområder og kriterier for videre planlegging. Rådmannen velger å legge skissen frem for kommuneplankomiteen allerede på dette stadiet, for å få umiddelbare synspunkter og for at det skal foreligge et konkret eksempel som kan være til nytte i drøftingen av temaene ovenfor. Skissedokumentet følger som vedlegg nr. 1. 3. RÅDMANNENS ANBEFALINGER Kommuneplankomiteens drøfting av innspillene som foreligger på hvert av de syv temaene vil danne et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Rådmannen vil særlig henstille komiteen om å gi tydelige signaler på hovedspørsmålene om ambisjonsnivå på hvert tema. I rammene som er godkjent av bystyret for dette arbeidet ligger klare forventninger om at masterplanen skal vise fremtidsrettede løsning, og som er samfunnsøkonomiske og robuste løsninger. Eksemplene som fremkom i mulighetsseminaret viser at det innenfor alle syv temaene finnes erfaringer og praksis fra andre som bør aktivt tas i bruk i planutformingen. I tillegg har Sandnes kommune blitt tildelt rollen som en av 13 kommuner som skal arbeide med Fremtidens byer. Dette gir kommunen tilgang til et bredt nettverk av kommuner og fagmiljø, muligheter for dialog med nasjonale myndigheter, midler til utredningsarbeid, men stiller også krav om handling og resultatoppnåelse. Slik rådmannen ser det må en sentral del av arbeidet med Fremtidens byer og masterplanen skje samlet og komme klart til uttrykk i bl.a ambisjonsnivå, mål og retningslinjer i masterplan for Sandnes øst. Etter rådmannens oppfatning er det behov for å gjøre et utredningsarbeid mht. senterstruktur og næringsområder ift. masterplan. Dette bør fremmes for komiteen som egne delutredninger i høst. På begge temaene er det behov for å trekke inn ekstern faglig bistand. Muligheter og begrensninger må belyses og danne grunnlaget for drøftinger av kriterier som skal brukes videre i planarbeidet. Begge teamene kan også være egnet for å lage en fagdag, hvor både komiteens medlemmer og administrasjonen deltar og dagen legges opp som et arbeidsseminar. Saken fremmes for endelig behandling i kommuneplankomiteen Rådmannen tilrår at kommuneplankomiteen fatter slikt VEDTAK: 1. I det videre planarbeidet skal legges til grunn syv tema, hvorav senterstruktur og næringsområder er selvstendige temaer. 2. Rådmannen gis i oppdrag å utforme opplegg for et arbeidsseminar/fagdag for ytterligere arbeid med temaene senterstruktur og næringsområder. Eksterne fagmiljø trekkes inn. 3. Planutformingen av temaet energi skal konkret ta utgangspunkt i intensjonsavtalen om Fremtidens byer for temaene areal og transport, stasjonær energi i bygg, forbruksmønster og avfall og for tilpasninger til klimaendringer. 4. De momenter som forøvrig fremkom under kommuneplankomiteens drøftinger, legges til grunn for det videre arbeidet med masterplanen. Side 5 av 6

RÅDMANNEN I SANDNES, 11.08.2008 Hans Kjetil Aas kommunaldirektør Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab Vedlegg nr. 1 : Skisse plandokumentet Masterplan for Sandnes øst Side 6 av 6