MASTERPLAN SANDNES ØST - OPPFØLGING FRA SEMINAR MED REFERANSEGRUPPEN, PRINSIPPAVKLARINGER

Transkript

1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : : E: L12 : Sidsel Haugen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Kommuneplankomiteen /08 MASTERPLAN SANDNES ØST - OPPFØLGING FRA SEMINAR MED REFERANSEGRUPPEN, PRINSIPPAVKLARINGER 1. SAKEN GJELDER Den 20. oktober d.å ble mulighetsseminar nr. 2 med referansegruppe 1 gjennomført. Hensikten var å belyse Masterplanens ambisjoner og mål, og å få innspill på mulige retninger som planen kan inneholde. Følgende var representert i seminaret: Rogaland fylkeskommunen, fylkesmannen, Statens vegvesen, næringsdrivende i området, Sandnes sentrum, Forus Næringspark AS, Dale Eiendom, Sandnes Boligbyggelag, IVAR og Lyse. Videre deltok representanter fra den norske kirke, ungdomsrådet, eldrerådet, Ryfylke friluftsråd, de kommunale foretakene. I tillegg deltok folkevalgte og administrasjonen fra Sandnes kommune. Totalt var det 79 deltakere. Det er åtte temagrupper som arbeider med selve utformingen av plandokumentet. Presentasjonen av arbeidsresultatene så langt ble lagt frem. Referansegruppen ble utfra dette utfordret til å gi innspill på kriterier som må oppfylles og fallgruver som må unngås når det gjelder offentlig styring og helhetsgrep i Sandnes øst. I tillegg ble enkelte av temaene i planen valgt ut og drøftet nærmere gjennom gruppearbeidet. Det foreligger innspill om mål/ambisjoner med tilhørende stikkord til utforming av retningslinjer i Masterplanen på temaene ; energi og klima, landsbyen og de offentlige anlegg, de nære grøntområdene og fremtidens næringsarealer. Presentasjonene er tilgjengelige på planer og årsrapporter. Vedlagt denne saken (vedlegg 1) følger oppsummeringen fra referansegruppens arbeid på seminaret. Det vil bli gi gitt en kort presentasjon av dette i kommuneplankomiteens møte. Fra seminaret foreligger ingen innspill til videre arbeid med senterstrukturen i Sandnes øst. Rådmannen ser derfor behov for å få avklart noen prinsipper for det videre arbeidet med dette temaet gjennom komiteens behandling av denne saken. Videre er det behov for å få en nærmere avklaring i komiteen når det gjelder metoden om landsbyen og bruken av dette i det videre arbeidet. Masterplanarbeidet går nå inn i en fase der det for hvert tema må konkretiseres klare ambisjoner og målformuleringer, begrunnelser for disse, men også utforming av selve retningslinjene. Parallelt pågår arbeidet med overordnet arealdel av Masterplanen. 2. RAMMER FOR PRODUKSJON AV PLANDOKUMENT 2.1 Målsetninger som fastsettes i plan Rådmannen har tidligere lagt frem skissedokumentet av Masterplan for kommuneplankomiteen. Der fremgår de syv fagtemaene som planen omfatter. I tillegg skal plandokumentet inneholde et kapittel om overordnet transportsystem, og et kapitel om overordnet styring og forming, samt en arealdel. Side 1 av 5

2 På hvert tema skal det fremgår 2-5 konkrete målformuleringer. Hvert mål skal uttrykke hvordan området fremstår når gjennomføringen er utført i samsvar med Masterplanen. Dette er samme metode som er benyttet i vedtatt kommuneplan. Målformuleringene gis derfor følgende struktur: Sandnes vil. Ambisjonsnivået som kommer til uttrykk skal begrunnes med tendenser og utviklingstrekk ved samfunnsutviklingen som en ser konturer av nasjonalt (og internasjonalt) og lokalt. Eksempler på dette er Stortingets vedtatt klimamelding, nasjonal arealpolitikk, nasjonal transportplan, boligsosial utbyggingspolitikk, folkehelse og sunn byutvikling, kunnskaps- og kompetansebehov, teknologiutvikling mv. Krav til målformuleringene er at de er strategiske og langsiktige. Det betyr at de må være robuste slik at de har gyldighet på lang sikt. Fra seminaret foreligger det på temaet Energi og klima, innspill om to målformuleringer: - Sandnes vil bygge slik at vi sikrer bedre mikroklima i byggefelt - Sandnes vil øke kollektivandelen Dette er eksempler på mål som vil ha gyldighet over tid. Det strategisk ambisjonsnivået i målene er imidlertid lite synlige. For å få det frem bør målene reformuleres for eksempel slik: - Sandnes vil utforme byggefeltene med mikroklima tiltak - Sandnes vil prioritere høy kollektivdekning av transport til/fra og i området Å utforme mål som både er presise og ambisiøse er krevende. Samtidig vil tydelige mål gjøre planen mer robust og styrke dens strategisk styrende funksjon over tid. Alternativet er at målene må revideres, og derav følger også revisjon av planens retningslinjer. Etter rådmannens vurdering bør det holdes fast ved at Masterplanen gis en strategisk og prinsipiell utforming, slik at det ikke er påkrevd med systematisk planrullering. Rådmannen ber om kommuneplankomiteens styringssignaler på dette punktet. 2.2 Planens retningslinjer Masterplanen er ikke omfattet av plan- og bygningsloven, i den forstand at det kan utformes juridisk bindende bestemmelser. Imidlertid skal det til hvert av målene konkretiseres retningslinjer. Disse vil være styrende for hvordan Masterplanen skal konkretiseres i de kommende kommuneplanene og der gis arealbestemmelser i samsvar med plan- og bygningslovens krav. Å lage retningslinjene handler blant annet om å søke de ønskede muligheter og analysere fordeler og ulemper basert på valgte evalueringskriterier. På denne måten foretas endelig valg av løsninger ift. målene, og retningslinjen kan utformes. Hensikten med retningslinjene er entydig: De skal sikre at planarbeidet og utviklingen av området videre styres og forvaltes slik at utviklingen går i retningen mot å nå målene som er satt for Masterplan på lang sikt. Fra seminaret foreligger det også innspill til de to målene som er vist ovenfor. Noen av innspillene er : Sandnes vil bygge slik at vi sikrer bedre mikro klima i byggefelt Retningslinjer kan omhandle : * krav om soldekar (min. soleksponering) * regler for akseptabel vindstyrke * krav til uteplasser og til lune uterom * krav om effektiv energiøkonomisering Sandnes vil øke kollektivandelen Retningslinjer kan omhandle: * utbyggingsmønster som bygger opp under robust kollektivtrafikk * kollektivtransport også for reiser ifm. kultur/rekreasjon i området * rekkefølge ift at høyverdig kollektivtilbud er på plass når utbyggingen starter Side 2 av 5

3 For at planen skal få den nødvendige tyngde som tydelig styringsredskap fremover, er det rådmannens oppfatning at retningslinjene bør utformes etter samme form som for eksempel i kommunedelplan for sentrum. Det betyr at retningslinjene gis en form som uttrykker hva som tillates/ikke tillates, minimums eller maksimumskrav mv. Erfaringer viser at generelt utformede retningslinjer i liten grad gir noen reell avklaring eller hjelp til styring. Rådmannen ber om kommuneplankomiteens styringssignaler på dette. 3. SENTERSTRUKTUR I SANDNES ØST Arbeidsgruppen presenterte i seminaret en skisse til mulig struktur for senterdannelsen i Sandnes øst. Denne ble i liten grad drøftet og rådmannen ser derfor behov for å få avklart de prinsipielle sidene av dette, slik at arbeidet gis en omforent ramme videre. I vedlegg 2 følger et utdrag fra presentasjonen. I revisjon av fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren (FDP-J) er det laget retningslinjer for senterstruktur og handelslokalisering. Det legges til grunn følgende inndeling: Senterstruktur Hovedsentre: Bydelssentre: Lokalsentre: Regionalt målepunkt: I Sandnes omfatter dette Sandnes sentrum Lura, Ganddal, Bogafjell, Vatnekrossen og Hommersåk Høle, Figgjo, Malmheim og Sviland Kvadrat i Sandnes Fylkesdelplanen sine retningslinjer konkretiserer nærmere funksjonene som de ulike former for sentre kan ha. I FDP-J fastholdes en tett utbygging langs høyverdige kollektivtrafikk årer. Dette betyr at også senterstrukturen skal utformes på dette grunnlaget. I Sandnes øst har arbeidsgruppen skissert en modell hvor bydelssenteret lokaliseres til Vatnekrossen. Til dette senteret kan legges fellesfunksjoner offentlige og private, handel og service mv. Området i Vatnekrossen er (se vedlegg 2) videre skissert til å omfatte næringsområder bl.a kontorarbeidsplasser, men også muligheter for lokalisering av utdanningsinstitusjoner og tilsvarende arealintensive virksomheter. Vatne senteret vil ha en knutepunktsfunksjon ift transport fra sentrum via Skippergata Gandsfjordkryssingen fra Sviland og fra Riska. I skissen som er laget er også parkdraget som bydelsutvalget har gitt innspill om, tatt inn. Dette er tiltak som styrker kvaliteten av området totalt og ansees som et fortrinn både for næringslivet og beboere i området. I området Sviland er det i skissen vist mulig lokalisering av tre lokalsentre. Disse sentrene vil ha til formål å dekke nærområdene sine behov med hensyn til for eksempel servicefunksjoner og dagligvare, noen offentlige funksjoner for nærmiljøene. Samtlige lokalsentre er plassert i influensområdet for bybanen. I endelig utforming av forslagene til lokalsentrene vil sammenhengen med næringsstruktur bli ivaretatt. For eksempel kan en mulighet være at lokalsenteret i Sviland sør knyttes opp til regionale næringsfunksjoner som rekreasjon eller helse. Lokalsenteret på Kylles er vist som et mulig fjerde senteret. Det vil ikke være mulig å knytte dette til kollektivåre på samme måten som for de øvrige. Utformingen av dette lokalsentret må hensynta dette og gis en annen ramme for arealeffektiv utnytting og funksjoner det skal betjene. Slik rådmannen ser det er det viktig mht neste kommuneplan å få på plass i Masterplanen den overordnede senterstrukturen. Funksjonene i Vatne senter og dette områdets arealformål må gis en tydelig utforming og avklaring. Etter rådmannens syn vil Vatne senter være aktuelt å innarbeide allerede i kommende kommuneplanrevisjon. Rådmannen ber på dette grunnlaget om kommuneplankomiteens synspunkter på innretning av senterstrukturen i Sandnes øst. Side 3 av 5

4 4. LANDSBYEN OG DE OFFENTLIGE OMRÅDENE I planarbeidet er det introdusert en modell og en måte å tenke sammenhengen mellom bomiljø, oppvekstvilkår, aldring og offentlige funksjoner på som har fått betegnelsen Landsbyen. Arbeidsgruppen har på dette grunnlaget utformet følgende prinsipper for utforming av mål og retningslinjer for offentlige tjenester og funksjoner i Masterplanen: Prinsipper for utforming av planen Sømløse tjenester - Utgangspunktet for planlegging er brukernes behov - Naturlig overlapping mellom tjenestene - Flere tjenester på ett sted - familiens hus Flerbruk og sambruk av bygg og anlegg Ulike typer boliger med mulighet for fellesskapsløsinger I vedlegg 3 følger mer detaljer om gruppens forslag. - Felles utearealer og park - Overgang barnehage til skole - Barnehagen som til slutt ble BOAS - Vektlegges sammenhengen ; grøntanlegg off.bygg og boliger boliger for alle - Skape fleksibilitet med fellesskap og individuelt - Boliger som sikrer mangfold - Fellesskapsløsninger i boområde kan f.eks. være: felles gjestefløy felles vaskerom felles enhet for sammenkomster tilbud om middagsserverig felles bilutlånsordning Rådmannen mener at metoden og prinsippene som er lansert er interessante og bør forfølges i det videre planarbeidet. Samtidig reiser dette noen prinsipielle spørsmål. Et sentralt spørsmål er sammensetningen av og størrelsen som et felles boområde kan ha for at prinsippene i Landsbymodellen kan brukes. Faglige vurderinger så langt tyder på at et område med ca 800 boenheter og om lag innbyggere er en størrelse som kan forenes med Landsby- modellen. Et slikt område vil kunne ha nærhet til skoletilbud og lokalt tilbud om idretts/forsamlingslokaler. Enheten gir mulighet for god sosial kontakt, god oversikt over boområdet og et grunnlag for tilstrekkelig utbygging av nære fellesfunksjoner. Balansen mellom fellesskap og individuelle rom kan håndteres i en slik enhet. I vedlegg nr. 4 er vist en skjematisk illustrasjon av en utforming og struktur av boområder etter denne metoden. Her er minste enhet 200 boenheter og fire slike enheter danner en Landsby med 800 boenheter. For å oppnå nødvendig arealeffektivisering og å bygge opp under høykollektivårene kan det legges til rette for at fire Landsbyer (3.200 boenheter og vel innbyggere) danner et samlet delområde i Masterplanen. Bruken av Landsbymetoden innebærer at det gjennom retningslinjene skal legges til rette for sambruk av offentlige arealer fremover. Muligheter for å endre bruken av et bygg/anlegg over tid skal gjøres styrende for valg av løsninger. Videre krever metoden at minimum av tjenester som skal ytes defineres tydelig, lokaliseringen fastsettes i planen og det settes av arealer til disse. Rådmannen ber om kommuneplankomiteen sine synspunkter på at arbeidet innrettes på denne måten og at Landsbymetoden tas inn og brukes i den endelige planutformingen. 5. RÅDMANNENS ANBEFALING Rådmannen er kjent med at ulike alternativer for overordnet transportsystem i Sandnes øst utredes som en del av Konseptvalgutredningen knyttet til revisjon av FDP-J. Hele arbeidet med Masterplanen for Sandnes øst forutsetter at bru over Gandsfjorden og fremføring av bybanen realiseres som forutsatt. Rådmannen legger til grunn at Konseptvalgutredningen ikke rokker ved dette. Side 4 av 5

5 Rådmannen mener at Masterplan for Sandnes øst må gis tydelige og strategiske mål, og retningslinjene må være entydige styringsrammer for detaljeringen som skal skje i kommuneplanrevisjonene. På denne måten gjøres planen robust og får nødvendig styrende funksjon, også over tid. Rådmannen mener at det bør unngås at planen må undergis systematisk planrullering. Samfunnsmessige endringer og andre ytre endringer i rammebetingelsene vil selvfølgelig kreve at planen justeres. Senterstrukturen i Sandnes tilrås innarbeidet i planen basert på prinsippene om et felles bydelssenter lagt til Vatnekrossen og med 2-3 lokalsentre i området Sviland /Kylles. Vatne- senter må konkretiseres på en slik måte at det kan legges til grunn for innarbeidelse allerede ved kommende kommuneplanrevisjon. På denne måten vil Masterplanen bygge opp under en høy tetthet i influensområdet til kollektivårene. Tilsvarende mener rådmannen at Landsbymetoden skal innarbeides i Masterplanen. Rådmannen tilrår at prinsippene som skal legges til grunn er at Landsbyen består av inntil fire enheter hver med ca 200 boliger. For å arealoptimalisere løsningen må et delområde i Masterplanen minimum bestå av fire landsbyer lokalisert sammen, rundet en holdeplass for fremtidig bybane. Saken skal behandles av kommuneplankomiteen som fatter endelig vedtak. Rådmannen tilrår at kommuneplankomiteen fatter slikt VEDTAK: 1. Kommuneplankomiteen tar oppsummeringen og innspillene fra referansegruppen til orientering. 2. Utformingen av mål og retningslinjer i Masterplanen skal være strategiske og tydelige slik at planen får den nødvendige styrende funksjonen over tid, og uten faste planrevisjoner i fremtiden. 3. Senterstrukturen i Sandnes øst skal vise et bydelssenter lokalisert til Vatnekrossen og 3-4 lokalsentre. Masterplanen må gi tilstrekkelig planavklaring for Vatne senter til at dette kan inngå allerede i kommende kommuneplanrevisjon. 4. Landby metoden skal brukes i planutformingen på en slik måte at landsbyen består av inntil fire enheter hver med ca 200 boliger. Utformingen må ivareta kravene om høy utnyttelse i influensområdet for kollektivårene. RÅDMANNEN I SANDNES, Hans Kjetil Aas Kommunaldirektør Marco Zanussi Planrådgiver Vedlegg nr. 1: Oppsummering fra gruppearbeidet i referansegruppen den Vedlegg nr. 2: Senterstruktur skisser for Sandnes øst Vedlegg nr. 3: Landsby metoden skisser fra arbeidsgruppen til referansegruppen Vedlegg nr. 4: Skjematisk illustrasjon bruk av Landsbymodellen i utforming av planen Side 5 av 5