Kommunereformen Januar

Kommunereformen Januar 2017 1

Innhold Sakens bakgrunn og innhold:...3 Framdrift i kommunereformen...5 Økonomiske virkemidler:...6 Engangskostnader:...6 Reformstøtte...6 Inndelingstilskuddet...6 Tilskudd til tyngdepunkt i sin region og infrastrukturtiltak...6 Fylkesmannens tilrådinger...8 September 2016...8 Desember 2016...8 Kort historikk om tidligere prosesser i forbindelse med kommunereformen...10 Prosessen mellom Åfjord, Bjugn og Roan kommuner...11 Roan kommune...12 Den sammenslåtte kommunen...13 Befolkning og demografi...13 Organisasjonskultur...17 Næring og samfunnsliv...17 Vurdering økonomi Bjugn-Åfjord-Roan...20 Vurdering av en sammenslått kommune i forhold til ekspertutvalgets kriterier...22 Grunnlag for å fortsette som egen kommune / 0-alternativet...26 Befolkningsutvikling...26 Kommuneøkonomi...26 Kommunene rundt oss blir større...27 Det stilles større krav til tjenester fra innbyggerne...27 Krav til større arbeidsmiljø...27 Vurdering av Bjugn kommune i forhold til ekspertutvalgets ti kriterier...28 Oppsummert...31 Innbyggerinvolvering...32 Den nasjonale politiske situasjonen i forbindelse med kommunereformen...32 Samlet vurdering...33 2

Sakens bakgrunn og innhold: Regjeringen Solberg lanserte kommunereformen gjennom kommuneproposisjonen 14. mai 2014. Regjering og Storting ønsker å styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen legger til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Intensjonen med reformen er at færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati (Foto: regjeringen.no) Det ble også satt ned et ekspertutvalg som avga sin rapport i desember 2014, og som kom til følgende kriterier og anbefalinger: Utvalgets mandat for delrapporten om kriterier for en god kommunestruktur var på faglig grunnlag å gjennomgå og foreslå prinsipper og kriterier for en ny kommuneinndeling. Med utgangspunkt i samfunnsmessige hensyn knyttet til tjenesteyting, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og demokratisk arena formulerte utvalget følgende ti kriterier rettet mot kommunene og to mot staten: 3

Kriterier for kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriterier for staten: 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring Basert på dette kriteriesettet og gitt dagens kommunale oppgaver, ga utvalget følgende anbefalinger for en god kommunestruktur: 1. Kommunene bør ha minst 15 000 20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. 2. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. 3. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. En vurdering av Bjugn kommune, og en sammenslått kommune ut fra ekspertutvalgets ti kriterier for kommunene finnes mot slutten av dette dokumentet. Hele sluttrapporten fra ekspertutvalget finnes her: https://www.regjeringen.no/contentassets/8f7e292dbeb24230beb2e58592f4949e/kriterier_for_god_kommunestr uktur_sluttrepport.pdf 4

Framdrift i kommunereformen Kommunene skulle i utgangspunktet ha gjort sine veivalg før 1.juli 2016, der den enkelte kommune skulle vedta om kommunen vil stå alene, slå seg sammen med andre, og eventuelt med hvem. Bjugn kommune fikk, i likhet med flere andre kommuner, utsatt denne fristen til 31.desember 2016, og senere ny frist til 31.januar 2017. Fylkesmennene skulle innen 1.oktober 2016 legge fram en oppsummering og gi sitt råd til departementet om kommunestrukturen i sitt fylke. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag avga en tilleggs-tilråding i desember 2016, og vil avgi en ny tilråding når kommunereformen er avsluttet i kommunene, det vil si umiddelbart etter 1.februar 2017. I løpet av våren 2017 skal departementet legge fram et proposisjon med forslag til ny kommunestruktur. Denne proposisjonen skal etter planen behandles av Stortinget i juni 2017. Vår 2017 Departementet legger frem en proposisjon med forslag til ny kommunestruktur. Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver Kommuneproposisjonen for 2018 legges frem for Stortinget Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver Sammenslåinger som vedtas av Stortinget i juni 2017 vil tre i kraft fra 1.januar 2020. 5

Økonomiske virkemidler: Stortinget har lagt inn en del økonomiske virkemidler for å bringe reformen videre: Engangskostnader: Kommuner som slår seg sammen får dekket engangskostnader etter en standardisert modell. Beløpet utbetales når nasjonale vedtak om sammenslåing er gjort. To kommuner med inntil 19 999 innbyggere: 20 000 000,- Tre kommuner med inntil 19 999 innbyggere: 30 000 000,- Fire kommuner med inntil 19 999 innbyggere: 40 000 000,- Reformstøtte Kommuner som slår seg sammen vil få reformstøtte. Reformstøtten går til alle sammenslåtte kommuner med vedtak i reformperioden, med et minstebeløp på 5 mill. kroner per sammenslåing. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-14 999 innbyggere 5 millioner 15 000-29 999 innbyggere 20 millioner Inndelingstilskuddet Dagens ordning med inndelingstilskuddet videreføres. Med dagens inndelingstilskudd får den nye sammenslåtte kommunen beholde tilskudd som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner i 15 år etter sammenslåingen, før inndelingstilskuddet trappes ned over 5 år. I avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra april 2016 er det nevnt to tilskudd i tillegg til de overnevnte. Tilskudd til tyngdepunkt i sin region og infrastrukturtiltak «Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region. Ordningen må også omfatte kommuner som blir fra 9.000-10.000 innbyggere etter sammenslåing. Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre.» 6

Det er usikkert hvor mye dette vil utgjøre for en eventuell ny kommune, men Indre Fosen har per september 2016 fått tilsagn på 5,8 millioner i årlig tilskudd. Infrastrukturtiltak fra avtalen mellom Høyre, FrP og Venstre fra April 2016: «I forbindelse med statsbudsjettet for 2016 ble det innført en ordning hvor kommuner som har slått seg sammen kan søke om penger til infrastrukturtiltak. Det ble satt av 50 millioner i oppstart til dette tiltaket for 2016-budsjettet. Bevilgningene til infrastrukturtiltak i kommuner som går inn for sammenslåing skal styrkes i 2017» I statsbudsjettet for 2017 er det satt av 150 millioner til formålet. Indre Fosen fikk tildelt 5 millioner til veier i den nye kommunen i 2016. De økonomiske insentivene betyr at en sammenslått kommune av Bjugn og Åfjord vil utløse 20 millioner til engangskostnader og 5 millioner i reformstøtte. Hvis Roan blir med vil dette utløse 10 millioner i tillegg til tilskudd til engangskostnader. Inndelingstilskuddet blir videreført, noe som vil sikre dagens tilskudd i 15 år, pluss 5 år med årvis avkortning. Den nye kommunen uten Roan blir ikke stor nok til å utløse tilskudd til regionsenter. Hvis Roan blir med blir innbyggertallet over 9000 og det kan utløses tilskudd. Indre Fosen fikk i 2016 tilskudd på 5,8 millioner kroner årlig. Det er vanskelig å tallfeste om og hvor mye kommunen vil kunne få til infrastrukturtiltak. 7

Fylkesmannens tilrådinger September 2016 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gav i september 2016 en oppsummering med to tidsperspektiver: 1. Sammenslåinger som tilrås på kort sikt, dvs. 2020 2. Sammenslåinger som anbefales i løpet av de to neste stortings-periodene, dvs. 2025 Fylkesmannens oppsummering i forhold til Fosen slik den ble avgitt i september 2016: Status Rissa og Leksvik: sammenslått Osen: vedtatt å stå alene Åfjord/Roan: vedtak om sammenslåing Bjugn/Åfjord(/Roan): intensjonsavtale, i prosess Ørland: vedtatt å stå alene Vurdering Ørland bør ikke stå alene Roan bør ikke stå alene Osen bør ikke stå alene på sikt Hele Fosen som én kommune Mulig unntak for Osen Sterk region i tråd med målene i reformen Må utvikle senterstruktur som ivaretar alle deler Når fatte vedtak? Og i hvor mange trinn? > Samtalene fortsetter -endelig tilråding ved årsskiftet Fylkesmannens anbefaling for 2025 er at kommunene Rissa/ Leksvik/ Ørland/ Bjugn/ Åfjord/ Roan går sammen til en kommune. Fylkesmannens tilråding fra september 2016 finnes her: https://www.fylkesmannen.no/sor-trondelag/kommunal-styring/kommunereformen/ Desember 2016 I sin tilleggs-tilråding i desember 2016 skrev Fylkesmannen i Sør-Trøndelag følgende: Fylkesmannen gjør seg utfra situasjonen slik den er nå, følgende vurderinger: Situasjonen rundt kommunereformen har ikke blitt klarere siden 30.09.2016. Det er fortsatt slik at Åfjord og Bjugn kan nå fram gjennom en frivillig prosess. Roan har nå tydeliggjort at de ikke ønsker å være en part i dette, men det må forstås slik at de ønsker sammenslåing med Åfjord. Ørland står alene, men åpner for nye dialoger med Bjugn. 8

Samtaler med kommunene gjennom høsten har understreket at alle ser at Fosen på sikt bør være én kommune. Tidspunktet for og forutsetningene som knyttes til dette er imidlertid ulike. Rissa og Leksvik er inne i en omfattende prosess rundt gjennomføring av sammenslåingen, og bør få anledning til å sluttføre dette før en ny sammenslåingsprosess starter. Dersom det legges inn flere mellomløsninger som dette, vil det ønskede sluttresultatet med én Fosenkommune kunne bli skjøvet ytterligere ut i tid. Mange mellomløsninger er mulig, og alle alternativene har både fordeler og ulemper utfra regionen som helhet. Kommunene har felles muligheter og utfordringer som møtes bedre gjennom samhandling enn gjennom konkurranse. - Høsten 2016 har det blitt stilt spørsmål ved bærekraften i flere regionale tjenester på Fosen både knyttet til helse og barnevern. Etter vår vurdering støtter slik usikkerhet om interkommunalt samarbeid, opp under at Fosen bør bli én kommune. - Høsten har også understreka at det ved alle mellomalternativer vil pågå interne stridigheter mellom kommune-alternativene, som vil gi Fosen som helhet samfunnsmessige tap. - Mellomalternativene styrker ikke Fosen sin plass som et tyngdepunkt i Trøndelag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag konkluderer med følgende: 1. Frivillige prosesser er ikke avsluttet på Fosen. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vil avvente disse før vi gir vår endelige tilråding. 2. Samtidig ser vi at situasjonen høsten 2016 har bygget opp under og forsterket den faglige vurderingen Fylkesmannen gav 30.09.2016 om å redusere sårbarhet, forsterke samfunnsutviklings- og vekstimpulser som Fosen har og dermed Fosen sin posisjon som tyngdepunkt: Ørland kommune bør ikke stå alene Roan kommune bør ikke stå alene Osen kommune bør ikke stå alene, men kan selv gjøre sitt valg om sammenslåing nordover eller sørover Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vurderer å tilrå at det fattes nasjonalt vedtak våren 2017 om at Fosen bør være en kommune allerede fra 01.01.2020. Dersom vi skulle tilrå en ev. mellomløsning, må denne etter Fylkesmannens mening være omforent mellom kommunene og sikre at ingen av kommunene ble stående igjen alene. Fylkesmannen har gitt kommunene på Fosen utsettelse til 31.01.2017 for å gi endelige konklusjoner. Vi vil gi vår tilråding umiddelbart etter dette. Fylkesmannens tilleggs-tilråding fra desember 2016 finnes her: https://www.fylkesmannen.no/images/bilder%20fmst/folk%20og%20samfunn/tilleggstilr%c3%a5dning%20 FMST%20des%202016.pdf De forskjellige fylkesmennene har valgt å løse oppgaven med kommunereformen på ulike måter. Det er derfor usikkert hvordan departementet, og senere Stortinget, skal forholde seg til disse tilrådingene. 9

Kort historikk om tidligere prosesser i forbindelse med kommunereformen I forbindelse med kommunereformen, og før denne ble det gjennomført vurderinger og flere runder med samtaler mellom kommunene på Fosen. En ny kommune for hele Fosen (Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik kommuner) ble drøftet i regionrådssammenheng i en lengre periode, men ble i praksis avsluttet da Rissa og Leksvik kommuner annonserte sin intensjon om en sammenslåing av kommunene. Utgreningen om Fosen kommune i 2014 finns her: https://www.afjord.kommune.no/handlers/fh.ashx?mid1=431&filid=231 https://www.afjord.kommune.no/handlers/fh.ashx?mid1=431&filid=232 Forhandlingsutvalgene i Åfjord, Roan, Osen, Bjugn og Ørland vedtok, etter at Rissa og Leksvik gikk ut, å utrede kystkommunealternativet. Skisse til videre arbeid med dette alternativet ble vedtatt av ordførerne i de fem kommunene i april 2015. I møte 29.05.2015 stilles videre arbeid i bero, da flere av kommunene ikke ønsker å utrede dette alternativet videre. Alternativet var fortsatt vurdert som en mulighet så sent som i juli 2015 i forbindelse med en orientering til kommunestyret i Bjugn. Diskusjonen om en sammenslåing av kommunene Bjugn og Ørland kom for alvor i gang igjen ved årsskiftet 2015/16 basert på intensjonsavtalen fra juni 2015. Det ble gjennomført forhandlinger mellom de to kommunene i mars/april 2016, og en omforent avtale underskrevet av begge forhandlingsutvalgene ble lagt fram for folkeavstemning 30.mai 2016. Den omforente avtalen, sammen med en utredning av nullalternativet, dannet grunnlag for denne folkeavstemningen. Som kjent gikk en stor del av Bjugn kommunes innbyggere inn for avtalen, mens innbyggerne i Ørland stemte nei til sammenslåing. I juni 2016 valgte Ørland kommunestyre å avslutte prosessen med en sammenslåing med Bjugn etter resultatet av folkeavstemningen. Da det ble klart at Ørland kommunestyre ville følge resultatet av folkeavstemningen gjorde Bjugn kommunestyre følgende vedtak: Bjugn kommune retter en formell henvendelse ved ordfører om dialog med Roan og Åfjord for å se på muligheten for å bli med videre i deres prosess. En eventuell dialog med disse to kommunene vil håndteres av kommunens forhandlingsutvalg og/eller administrasjonsutvalget. Bjugn kommune har forståelse for at man da blir med i en pågående prosess og må tilpasse seg dette. I kommunestyremøte 28.juni 2016 vedtok kommunestyret et notat som dannet grunnlag for den videre prosessen med Åfjord og Roan kommuner. 10

Prosessen mellom Åfjord, Bjugn og Roan kommuner Den 28. januar 2016 vedtok kommunestyrene i Roan og Åfjord en intensjonsavtale med henblikk på å slå sammen Roan og Åfjord til én ny kommune. Den 7. juni 2016 gjorde Bjugn kommune en formell henvendelse til Roan og Åfjord med ønske om dialog for å utrede muligheten for å kunne bli med i en fremtidig kystkommune. Åfjord kommunestyre åpnet i vedtak av 16. juni for dialog med Bjugn med henblikk på videre prosess, mens kommunestyret i Roan tok henvendelsen fra Bjugn til orientering. Bjugn kommunestyre fulgte opp henvendelsen gjennom vedtak i møte den 28. juni 2016, med ønske om å bli med i videre prosess, og vedtok i tilknytning til saken et notat av samme dag som skulle legges til grunn for videre arbeid. På bakgrunn av kommunestyrenes vedtak om dialog før sommeren, møttes ordførerne, varaordførerne og rådmennene i Åfjord og Bjugn 05.09.2016 for å oppsummere status og legge grunnlaget for videre dialog. Basert på gjensidige vedtak om kommunesammenslåing mellom Åfjord og Roan den 16. juni 2016, ble det lagt til grunn at Roan kommune fortsatt var med som partner i den nye kommunen. Rådmennene fikk da i oppdrag å se på hvilke muligheter Bjugn, Åfjord og Roan kommuner i felleskap kan ha for å utnytte hverandres fortrinn, og for å skape en attraktiv kommune for næring og bosetting på Fosen. Utredningen fra rådmennene ble lagt frem for et felles formannskapsmøte 13.09.2016, og drøftingene fra dette møtet ble oppsummert i en «Politisk plattform for etablering av én ny kommune med utgangspunkt i Bjugn Åfjord Roan kommuner». Dokumentet ble lagt frem for et felles kommunestyremøte mellom Åfjord og Bjugn kommuner den 15.09.2016. Med den politiske plattformen som utgangpunkt fremmet rådmennene et forslag til intensjonsavtale for mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner. Den 22.9.2016 gjorde kommunestyret i Bjugn følgende vedtak: 1. Kommunestyret vedtar intensjonsavtalen med den politiske plattformen for etableringen av en ny kommune med utgangspunkt i kommunene Åfjord, Roan og Bjugn. 2. Innbyggerne skal høres/involveres før det gjøres endelig vedtak om sammenslåing. 3. Bjugn kommunestyre vil understreke at en forutsetning for videre utredning med henblikk på eventuell sammenslåing av 3 kommuner er at det ikke involveres flere kommuner inn i prosessen. Hele intensjonsavtalen finnes her: https://www.bjugn.kommune.no/kommunereform/vedtatt-intensjonsavtale-22-09-16/ 11

Roan kommune Fylkesmannen oppsummerte situasjonen slik i sin tilleggs-tilråding i desember 2016: Roan hadde i sitt kommunestyrevedtak fra juni, sagt ja til sammenslåing med Åfjord. Når det gjelder Bjugns invitasjon til dialog med Åfjord og Roan, sa Roan at de ikke ønska dette på nåværende tidspunkt. Åfjord/Bjugn har gjennom hele høsten ønsket Roan med i samtalene, og de sendte et formelt brev om dette 10.11.2016. Kommunestyret i Roan har hatt problemstillingen om deltakelse opp til politisk diskusjon flere ganger. Kommunestyret vedtok 01.12.2016 i ekstraordinært møte, at de ville bli med i forhandlinger. Forutsetningen var da at kommunestyret skulle behandle spørsmålet i sin helhet senere og sak om innbyggerinvolvering/folkeavstemming skulle legges fram. Det ble holdt et første forhandlingsmøte Bjugn/Åfjord/Roan den 13.12.2016. I kommunestyret 15.12.2016 ble imidlertid spørsmålet om deltakelse tatt opp igjen, denne gang med et vedtak om at Roan ikke lenger vil være med i forhandlinger med Åfjord og Bjugn. Kommunestyret i Roan ber også om en avklaring fra Åfjord om sammenslåingsvedtak Åfjord/Roan står ved lag eller ikke. Roan har dermed vedtatt et de ikke vil være med i en sammenslåingsprosess med Bjugn. I den foreliggende intensjonsavtalen er det imidlertid fortsatt et ønske om at også Roan blir med i den nye kommunen. Rådmannen har derfor også tatt med tallgrunnlaget for Roan kommune i dette dokumentet. 12

Den sammenslåtte kommunen Befolkning og demografi Folketallsutviklingen Folketallsutviklingen i de tre kommunene viser en sterk nedgang fra 1970 til 2010. De siste årene har to av kommunene en noe bedre utvikling. Kommune 1972 1980 2000 2016 Samlet 10166 9925 9220 9012 Bjugn 4766 4769 4696 4779 Åfjord 3952 3854 3403 3272 Roan 1448 1302 1121 961 Befolkningspyramiden for kommunene ser slik ut: 13

Som pyramiden viser er kommunene preget av en noe aldrende befolkning, noe som betyr at kommunene kan få for få i arbeidsfør alder i forhold til antall eldre. Framskrivinger Befolkningsframskrivingene ser noe bedre ut. Selv med den laveste forventningen har den sammenslåtte kommunen en positiv befolkningsutvikling. 14

2025 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Samlet 9073 9322 9607 Bjugn 4916 5045 5197 Åfjord 3244 3338 3447 Roan 913 939 963 2040 Kommune LAVT MIDDELS HØYT Samlet 9187 9940 10890 Bjugn 5057 5458 5985 Åfjord 3290 3572 3916 Roan 840 910 989 Tabellene under viser framskrevet utvikling for 6 ulike aldersgrupper. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 2016 Kommune 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre Samlet 596 988 503 5157 1220 548 Bjugn 365 548 248 2745 626 247 Åfjord 185 347 203 1862 440 235 Roan 46 93 52 550 154 66 2025 Kommune 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre Samlet 595 1088 402 5104 1456 677 Bjugn 326 643 229 2743 761 343 Åfjord 218 355 136 1862 514 253 Roan 51 90 37 499 181 81 2040 Kommune 0-5 år 6-15 år 16-19 år 20-66 år 67-79 år 80 år og eldre Samlet 579 1096 467 5135 1665 998 Bjugn 329 597 255 2900 856 521 Åfjord 211 413 172 1790 625 361 Roan 39 86 40 445 184 116 Det er grunn til å legge merke til at antallet innbyggere i yrkesaktiv alder ikke øker nevneverdig selv om folketallet totalt øker med nærmere 1000 innbyggere. Tabellen under viser antall personer i arbeidsfør alder i forhold til to ulike grupper av eldre i 2016, 2025 og 2040. Arbeidsfør alder er 20-66 år mens de eldre aldersgruppene er 67 år og over, og 80 år og over. En reduksjon i forholdstallet mellom de to aldersgruppene betyr at det er færre innbyggere i yrkesaktiv alder per innbygger i den eldre aldersgruppen. 15

Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. 67 år og over Kommune 2016 2025 2040 Samlet 2,9 2,4 1,9 Bjugn 3,1 2,5 2,1 Åfjord 2,8 2,4 1,8 Roan 2,5 1,9 1,5 80 år og over Kommune 2016 2025 2040 Samlet 9,4 7,5 5,1 Bjugn 11,1 8 5,6 Åfjord 7,9 7,4 5 Roan 8,3 6,2 3,8 Som tabellen viser vil kommunene ha færre i yrkesaktiv alder i forhold til eldre i framtiden enn i dag. Dette betyr at en større andel av kommunenes yrkesaktive må jobbe med helse og pleie enn i dag hvis man skal opprettholde dagens bemanningsnorm. Framtidige behov for kommunale årsverk per 1000 innbyggere Tabellen under sier noe om behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbygger som må brukes innenfor tre ulike sektorer i 2015, 2025 og 2040. Ved å se på behovet per 1000 innbygger i alderen 20 66 år korrigerer man for forandringer som skyldes endringer i størrelsen på befolkningen. I beregningene er det tatt utgangspunkt i samme dekningsgrad og standard på tjenestene som i 2015. Tjenestedataene er hentet fra KOSTRA 2015. Framskrivningene er basert på SSBs mellomalternativ. Barnehage Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere 20-66 år Kommune 2015 2025 2040 Samlet 23,6 27,4 26,5 Bjugn 24,8 23,7 22,8 Åfjord 23,2 33,8 34,1 Roan 19,5 24 20,2 Grunnskole Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere 20-66 år. Kommune 2015 2025 2040 Samlet 27,3 28,4 29 Bjugn 23,7 27,3 24,1 Åfjord 31,9 29,5 35,8 16

Roan 30,1 30,1 33,7 Pleie og omsorg Estimert framtidig tjenestebehov i årsverk per 1000 innbyggere 20-66 år. Kommune 2015 2025 2040 Samlet 67,6 77,8 99,5 Bjugn 69,5 82,8 102,1 Åfjord 65,3 68,7 89,9 Roan 65,6 84,2 121,3 Som tabellen viser vil behovet øke svært mye innen pleie og omsorg. Omskrevet i antall årsverk betyr dette at den nye kommunen trenger nærmere 150 nye årsverk innen pleie og omsorg i 2040 dersom man legger dagens bemanningsnorm til grunn. Da er det viktig å huske at antallet innbyggere i yrkesaktiv alder synker fra 5157 til 5135 i de tre kommunene. Organisasjonskultur En sammenslåing av kommunene vil gi en enestående mulighet til å utvikle en ny organisasjonskultur der man henter det beste fra de gamle. En organisasjonskultur består av grunnleggende antakelser, verdier og normer, og vil få stor betydning for å utvikle gode og hensiktsmessige tjenester i en ny kommune. Prosessen med å utvikle en felles organisasjonskultur vil være en svært viktig oppgave både før, under og etter en sammenslåing. Næring og samfunnsliv Den sammenslåtte kommunen vil ha store naturresurser og et næringsliv med stort potensiale. Intensjonsavtalen peker på særlig tre konkurransefortrinn for den nye kommunen. Et moderne jordbruk, fiske og havbruk vil gi ytterligere vekst innen matproduksjon der hele verdikjeden er representert. Framtidsvekst er i større grav kunnskapsbasert, og den sammenslåtte kommunen vil satse på skole og kunnskapsutvikling. Kommunen vil bli vertskap for Europas største, landbaserte vindkraftsatsning som vil gi utviklingsmuligheter og potensiale for avledede næringer. Den sammenslåtte kommunen vil i kraft av sin størrelse være en mer interessant samarbeidspartner, og en sterkere aktør og stemme inn mot regionale og nasjonale myndigheter, enn om kommunene står hver for seg. Kommunen skal bygge kunnskap, kompetanse og samarbeid for å møte framtidige utfordringer, og skal legge til rette for at ønsker, mål og drømmer kan realiseres for menneskene som bor her. Den nye kommunen skal: 17

Arbeide videre med å styrke sin posisjon innen landbruk, fiskeri og havbruk, entreprenørvirksomhet, kultur og reiseliv, og legge til rette for nye kompetansearbeidsplasser i den nye kommunen. Legge til rette for næringsutvikling i alle deler av den nye kommunen. Benytte seg av kommunens samlede arealer til boliger og næringsetablering. La samfunnssikkerhet prege det daglige arbeid, og beredskapen styrkes ved større fagmiljøer og samordning av ressurser. Legge til rette for, og samarbeide aktivt med, frivillige organisasjoner, næringslivet og enkeltpersoner. Næringssammensetning: Disse tallene viser næringssammensetningen fordelt på primær, sekundær og tertiær næring i kommunene i 2015. Tall fra SSB. Kommune PRIMÆRNÆRING SEKUNDÆRNÆRING TERTIÆRNÆRING Samlet 13 24 62 Bjugn 8 24 68 Åfjord 16 26 59 Roan 26 22 52 Primærnæringer er næringer som fremstiller råvarer av jord og hav. Bedriftene og de næringsdrivende driver lite videreforedling av råvarene, denne foretas i industrien som er en del av sekundærnæringene. Sekundærnæringer er næringer hvor varer blir helt eller delvis produsert ved å bearbeide råvarene. Sekundærnæringene har det til felles at de foredler eller bearbeider fysiske varer, og ikke tjenester. Likevel regnes visse typer tjenesteyting til sekundærnæringene, dersom de i stor grad omfavner fysiske produkter. Det viktigste eksemplet er bygg og anlegg. Tertiærnæringer, eller servicenæringer, er næringer som produserer og tilbyr tjenester. Disse tjenestene kan ytes overfor produsentene av råvarer eller industrivarer, eller de kan tilbys forbrukerne i form av varehandel eller distribusjon. De fleste tjenestenæringene tilbyr sine tjenester både overfor primær- og sekundærnæringenes bedrifter, og direkte overfor forbrukerne. Sårbarhetsindikator SÅRBARHETS- Kommune INDIKATOR Bjugn 8,6 Åfjord 19,2 Denne indeksen sier noe om hvor sårbart næringslivet i kommunen er. En kommunes næringsmessige sårbarhet er i denne sammenheng målt ved å kombinere tre indikatorer hjørnesteinsfaktor, bransjespesialisering og arbeidsmarkedsintegrasjon. En høyere verdi tilsvarer større sårbarhet. Roan 27 Denne sårbarhetsindeksen er utviklet av Telemarksforskning og viser sårbarheten til kommunene i Norge basert på 2011-tall. 18

Reisetid innad i den nye kommunen I følge Google Maps er det i dag omtrent 45 min reisetid mellom Botngård og Årnes, og nærmere 1 time og 40 til Roan. Med de utbedringene som utføres på fylkesveiene mellom kommunene er det grunn til å tro at reisetiden blir redusert betraktelig. Det er likevel grunn til å minne om at for befolkningen nord og vest for Botngård vil få lang vei til det nye administrasjonssenteret i Åfjord. Det er derfor viktig at en bro over Åfjordsstrømmen vurderes realisert. Noe av ulempene med avstandene kan dempes ved å ha digitale tjenester og lokalt plasserte kommunekontorer. Dette er da også i stor grad behandlet i intensjonsavtalen: «I kommunekontoret i Botngård etableres det et næringslivets hus der både den nye kommunen og næringsapparatet i dagens Bjugn kommune kan samordnes og dermed bli lett tilgjengelig for publikum. Næringslivets hus vil inneholde kontorene til næringsapparatet i Bjugn, som Næringsforeningen, Kopparn Utvikling mv. Den nye kommunen vil arbeide for at hovedkontor for NAV i den nye kommunen legges til Bjugn slik at man kan forløse synergier fra felles kunnskap for arbeids- og næringsliv. Kommunens tilstedeværelse vil være basert på lokale behov for nødvendig kompetanse og kapasitet for å sikre fremtidig samfunnsutvikling, noe som typisk vil være innenfor tjenester som landbruk, byggesaksbehandling mv. For øvrig skal Næringslivets hus i Bjugn ha nødvendige kontor- og møteromfasiliteter slik at innbyggerne kan møte øvrige deler av kommunen nært der man bor.» 19

Vurdering økonomi Bjugn-Åfjord-Roan En vurdering av kommuneøkonomien er basert på nøkkeltall fra fylkesmannens kommunestatistikk. Hovedkonklusjonen er at Åfjord og Roan per i dag har mindre gjeld pr innbygger enn Bjugn. Åfjord har gjort relativt store investeringer de siste årene, og kommunen har vedtatt at det skal bygges et badeanlegg i Årnes beregnet til å koste 120 mill. kr. Dette vil føre til at gjelden i Åfjord vil øke. Åfjord kommune har budsjettdekning for dette gjennom fremtidige vindmølleinntekter. Roan har noe lavere gjeld enn Bjugn og er på ROBEK-lista. Åfjord har gjennomgående bedre sluttresultat enn Bjugn, mens Roan er mer på linje med Bjugn. Årsaken er blant annet at Åfjord budsjetterer med forholdsvis store fondsavsetninger som strykes i den grad det blir nødvendig. I 2014 hadde Åfjord budsjettert med 19 mill. kr i fondsavsetning, men avsatte til slutt 0,9 mill. kr. Det var vesentlig bedre i 2015, da avsetningen ble i tråd med budsjettet og at kommunen fikk et mindreforbruk. Åfjord reduserte også avdragsbetalingen fra 2014 til 2015 med et beløp som var relativt lik mindreforbruket. Roan budsjetterer på samme måte som Bjugn. Åfjord har bra med fond, både på drift og investering, Roan har ingen fond til drift. Med unntak av helse (PRO) driver Bjugn en mer effektiv tjeneste enn Åfjord. Konklusjonen er at Åfjord har bedre økonomi enn Bjugn, men at de antakeligvis kommer til å ta oss igjen på gjeldssiden om ikke lenge. Roan er på ROBEK, og har tilsvarende utfordringer som Bjugn. Alle kommuner skal være ute av ROBEK-lista innen en sammenslåing. Nedenfor følger en del nøkkeltall med en enkel definisjonen. Tallene for Bjugn, Åfjord og Roan står under definisjonen. Netto finans og avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto finans og netto avdrag i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Fordel med et lavt tall Bjugn 6,3 Åfjord 4,7 Roan 7,9 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for kommunekonsernet. Fordel med et lavt tall Bjugn 116,9 Åfjord 90,5 Roan 101,3 Netto renteeksponering i prosent av brutto driftsinntekter, konsernkommune Variabelen gir en indikasjon på hvor mye av kommunekonsernets netto renteeksponering som er igjen etter at rentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra, målt i forhold til driftsinntektene. Variabelen gir således en indikasjon på hvor sårbar kommunekonsernet vil være for en endring i rentenivået. Fordel med et lavt tall Bjugn 77,3 Åfjord 36,2 20

Roan - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Indikatoren viser disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter, konsern. Fordel med et høyt tall Bjugn 0,7 Åfjord 7,1 Roan 0 Netto driftsutg til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetj. pr. innb 0-20 år, konsern Indikatoren viser netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste i kroner per innbygger 0-20 år. Bjugn 2 022 Åfjord 2 486 Roan 2 652 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov Indikatoren viser andelen av alle brukere med gyldig tjenesteforhold i pleie og omsorgstjenesten som har omfattende bistandsbehov. Teller= Antall brukere som har omfattende bistandsbehov. Nevner= Alle brukere med gyldig tjenesteforhold Bjugn 24,4 Åfjord 40,9 Roan Ikke oppgitt Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Bjugn 432 896 Åfjord 348 712 Roan 437 158 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern Korrigerte brutto driftsutgifter pr. kommunal bruker i kroner. Bjugn 140 522 Åfjord 197 765 Roan 196 406 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Indikatoren viser andelen elever i grunnskolen som får spesialundervisning. Bjugn 8,7 Åfjord 10,7 Roan 14,3 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev, konsern Indikatoren viser korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor, per elev. Bjugn 115 407 Åfjord 152 353 Roan 188 728 21

Hele kommunestatistikken finner du her: https://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmst/kommunal%20styring/kommunestatistikken% 202016%20(publisert%2007.04.2016).pdf Vurdering av en sammenslått kommune i forhold til ekspertutvalgets kriterier 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Kommunens demografiske utfordringer vil skape større press på de kommunale tjenestene spesielt i forhold til tilbudet til eldre. Der er i dag samlet 3 innbyggere mellom 20 og 60 for hver eldre blir det samme tallet 2 i 2040. Dette innebærer en omfordeling av kapasiteten i den nye kommunen. Hvis Roan blir med i den nye kommunen er blir forholdstallet 1,9 i 2040. Kommunene har i dag et relativt stort innslag av interkommunale samarbeid og andre samarbeidsordninger, og det er derfor grunn til å anta at kapasiteten i framtiden er avhengig av at disse eller lignende samarbeid videreføres i noen grad. Hvis en tar ut synergieffektene ved en sammenslåing i bedre kapasitet og kompetanse vil tilbudet i den nye kommunen kunne bli bedre. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Som i punktet over klare kommunene denne oppgaven godt i dag, spesielt når man ser det i sammenheng med regionsamarbeidet. Kommunene har kvalifiserte søkere ved utlysninger, og har så langt rekruttert den kompetansen kommunene trenger. På lang sikt ser man en utvikling blant annet i Plan- og bygningsloven der behovet for kommunal kompetanse øker. Det er ikke lenger nok med en kommuneingeniør for å dekke behovet. Kommunen vil derfor kunne bli avhengig av samarbeid med andre kommuner om spisskompetanse. En kommune på 8-9 000 innbyggere vil kunne skal gode fagmiljøer og vil dermed ha større bredde i kompetansen og bedre utgangspunkt for rekruttering. Hvis en tar ut synergieffektene ved en sammenslåing i bedre kapasitet og kompetanse vil tilbudet i den nye kommunen kunne bli bedre. Per i dag er det Fosen Helse som ivaretar kommunikasjonen med St. Olavs hospital. Sykehuset har vært klar på at de ønsker å kommunisere med «Fosen» som en aktør. I tillegg 22

har Fosen Helse bidratt til å styrke tilbudet som kommunene er pålagt: psykolog, samfunnsmedisiner, kreftkoordinator, rask psykisk helsehjelp, legevakt osv. Det er også opprettet en forskerstilling. Dette kommunale samarbeidet er med andre ord allerede etablert- uavhengig av kommunesammenslåingen. Det vil være naturlig at en sammenslått kommune vurdere alle interkommunale samarbeider og avtaler i forhold til sine nye behov. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. Den sammenslåtte kommunen vil i større grad kunne sikre tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbygger. I forhold til enkelte tjenester kan det likevel være såpass få ansatte at habiliteten må vurderes. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Etter en enkel analyse av resultater i for eksempel «Kommunebarometeret» ser ikke kommunen at det kan dokumenteres bedre resultater for kommuner med 10 000, 15 000 eller 25 000 innbyggere sett i forhold til resultater for kommunen med 5 000 innbyggere eller færre. Kommunene ser derfor ikke at effektivitetshensyn nødvendigvis legger føringer i forhold til å stå alene. I tillegg kan eventuelle synergieffekter tas ut i innsparinger eller i forbedrede tilbud. En ulempe for en sammenslått kommune sett i forhold til dagens drift vil være større geografiske avstander og mer transporttid. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. En sammenslått kommune vil i utgangspunktet ha en god økonomi, selv om kapitalkostnader knyttet til investeringer er store. Inntektene fra eiendomsskatt på verker og bruk vil kunne gi et handlingsrom. Bjugn og Roan kommuner er i dag på ROBEK-lista, men er i ferd med å få orden på økonomien og er snart ute av lista. Det langsiktige økonomiske bildet er bra, da Bjugn 23

kommunen har relativt store verdier i aksjer i Fosenkraft og Trønderenergi. Framtidig inntekt fra eiendomsskatt på vindturbinene som bygges på Storheia og de andre vindparkene i den nye kommunen vil styrke kommuneøkonomien. Åfjord kommune har god kontroll på økonomien, selv om det investeres og noe av handlingsrommet er brukt opp på bygging av badeanlegg. Den nye kommunen er avhengig av at eiendomsskatt på verker og bruk videreføres for å kunne yte gode tjenester, og å kunne betjene gjeld. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Den nye kommunen vil være stor nok til at det vil kunne være valgfrihet innen de fleste tjenester. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. Den nye kommunen vil ha tilstrekkelig areal til nær sagt alle behov. Den sammenslåtte kommunen vil ikke ha mangel på tilgjengelig sjøområde. En bro over Åfjordsstrømmen vil bidra til å øke arbeidskraftmobiliteten langs kysten. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Kommunen er stor nok til at et relativt lite parti kan få representasjon i kommunestyret, og den sammenslåtte kommunen har en kort vei mellom innbyggere og beslutningstakere, selv om den relativt sett blir lengre. Lengre reisevei til politiske møter kan begrense deltakelse i politikken, noe som må forsøkes kompensert ved en eventuell sammenslåing. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. 24

Dette ser ut til å være tilstrekkelig i dagens kommuner. Den sammenslåtte kommunen kan i større grad delta i høringer og prosesser på regionalt og nasjonalt nivå på forsvarlig vis. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgets vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område og felles identitet med andre områder. Rådmannen vurderer det slik at den sammenslåtte kommunen har gode forutsetninger for å kunne videreutvikle en felles identitet. Dette er beskrevet nærmere i intensjonsavtalen. 25

Grunnlag for å fortsette som egen kommune / 0-alternativet Det er komplisert å beskrive hvordan Bjugn kommune vil utvikle seg i fremtiden hvis kommunen består som i dag. Vi tar utgangspunkt i at kommunen i store trekk oppfyller de krav og forpliktelser kommunen skal oppfylle, og at kommunens innbyggere stort sett opplever et godt tilbud. De planer og vedtak kommunen allerede har gjort er basert på at kommunen videreføres som i dag. Vi vil vurdere om det er krefter, trender og politiske vedtak som kan endre dette bildet. Vi bruker kjente fakta og utviklingstrekk, og tolker disse, men det er selvfølgelig ingen som sitter på en fasit. Vi ønsker å bygge vår utredning på kjent historie, kjente utviklingstrender og antakelser om fremtiden. En utredning vil følgelig være avhengig av de forutsetninger vi velger å bygge på. Scenarioforskning er en krevende øvelse, og ingen kjenner morgendagen. Alle kommuner konkurrerer om å tiltrekke seg nye innbyggere, næringsliv, kompetanse, infrastruktur osv. Vi velger å ta utgangspunkt i noen av de momentene vi mener vil være av betydning for kommunen i framtiden. Befolkningsutvikling Den første erkjennelsen vi må ta inn over oss er at kommunen ikke har tatt del i den befolkningsutviklingen resten av landet så langt har hatt. Denne utviklingen ser ut til å fortsette selv om Bjugn har svært gode vekstimpulser de siste årene i forbindelse med offentlig og privat utvikling. Denne mindre-utviklingen i folketall vil få direkte betydning for inntektsutviklingen i kommunen da kommunen voksen saktere enn gjennomsnittet i landet. Kommunen har i dag 3,1 i yrkesaktiv alder i forhold til en eldre. I 2040 vil forhold være 2,1-1. Dette forholdet i seg selv stiller krav til at en større andel av befolkningen antakelig vil måtte jobbe i eldreomsorgen. Kommunen har dermed behov for å forsterke sin attraktivitet for å få flere nye innbyggere. I tillegg må kommunen forsterke arbeidet med å få ungdom til å velge omsorgsyrker. Det er også grunn til å intensivere arbeidet med blant annet velferdsteknologi for å redusere behovet for ansatte i sektoren. Kommuneøkonomi Det er under innføring et nytt system for fordelingen av inntekter til kommunene. Som en del av dette systemet er det lagt inn et «strukturkriterium». Dette baseres på hvor stort området i og rundt kommunen må være for å omfatte 5000 innbyggere. Bjugn kommune taper noe inntekt på grunn av dette såkalte «strukturkriteriet». Selv om kommunen får flere innbyggere, noe som i utgangspunktet gir høyere inntekter, vil kommunen kunne tape inntekter fordi resten av landet vokser raskere enn Bjugn. Inntektstapene vil kunne tvinge kommunen til å redusere tjenestetilbudet for innbyggerne. Alternativet til å redusere kostnadene er å øke inntektene, for eksempel gjennom varig eiendomsskatt på boliger. 26

I løpet av de siste årene har kommunen fått kontroll på økonomien, noe som viser at det er mulig å drive en kommune på Bjugns størrelse med de overføringene kommunen får i dag. På lengre sikt har kommunen verdier i form av eierandeler i kraft. Disse verdiene gir en viss inntekt, og det kan være muligheter for at disse inntektene øker. Kommunene rundt oss blir større Det vil bli endringer i kommunestrukturen rundt oss: Rissa og Leksvik kommuner har allerede vedtatt å slå seg sammen. Roan og Åfjord har vedtatt å slå seg sammen. De to trøndelagsfylkene er slått sammen. Hva dette vil bety for Bjugn kommune er selvfølgelig usikkert, men det som er et faktum er at kommunen blir mindre og svakere relativt sett når naboene blir større og sterkere. Det er også en viss usikkerhet knyttet til deres deltakelse i de interkommunale avtalene og ordningene når de nye kommunene skal etableres. Kommunen ser ut til å trenge disse ordningene for å videreføre forsvarlig drift i deler av kommunens virksomhet. Det stilles større krav til tjenester fra innbyggerne Det er en klar utvikling i retning av at innbyggerne stiller større krav til mengde, innhold og kvalitet i tjenestene kommunen skal levere. Det er for eksempel stor forskjell på forventningene dagens besteforeldre har til tjenester når de blir pleietrengende og de forventningene generasjonene før har hatt. Dette vil kunne bli en stor utfordring på noe sikt, spesielt når man ser på antallet eldre i forhold til yrkesaktive i fremtiden. Krav til større arbeidsmiljø Det kan være utfordrende å finne og beholde ansatte med spesiell kompetanse. For å sikre tilgang på gode fagfolk og fagmiljø vil det også i framtiden være behov for samarbeidsløsninger med andre kommuner eller å dekke behovet med innleie. Det er eksempler på områder hvor vi allerede i dag er sårbare: Økonomi, personal, organisasjonsutvikling, kommunikasjon og sosiale media, juss, samfunnsutvikling, teknologi og digitalisering, samfunnskontakt (lobbyvirksomhet), klima og miljø. Og det finnes sikkert mange flere. 27

Sårbarheten betyr imidlertid ikke at vi yter dårlige tjeneste, men at kommunen har en risiko for redusert tjenesteytingen ved bortfall av nøkkelpersonell. Vurdering av Bjugn kommune i forhold til ekspertutvalgets ti kriterier I forbindelse med Kommuneproposisjonen 2015 i mai 2014 presenterte regjeringen Solberg sin mål og virkemidler for en stor kommunereform inneværende valgperiode. Følgende mål ble satt opp for reformen: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Ekspertutvalget for kommunereformen anbefaler å bruke ti kriterier rettet mot kommunene. Kriteriene angir hva ekspertutvalget mener skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta de fire hovedmålene med reformen og oppgaveløsningen knyttet til disse. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. I dag har kommunen kapasitet til å håndtere oppgavene. Det er ikke ventelister av noe omfang i kommunene som skulle tilsi noe annet, og saksbehandlingstiden er innenfor normalen. Kvaliteten på tilbudet ser ut til å være relativt stabilt ut fra resultatene på blant annet kommunebarometeret. Økonomiutfordringen til kommunen har imidlertid ført til et sterkt press på tjenestetilbudet. Fra oktober 2015 til oktober 2016 reduserte Bjugn kommune antallet årsverk med 35. Kommunens demografiske utfordringer vil etter få år skape større press på de kommunale tjenestene spesielt i forhold til tilbudet til eldre. Der er i dag er 3,1 innbyggere mellom 20 og 60 for hver eldre blir det samme tallet 2,1 i 2040. Dette innebærer en omfordeling av kapasiteten i kommunen og at flere av kommunens unge må velge omsorgsyrket. Kommunen har i dag et relativt stort innslag av interkommunale samarbeid og andre samarbeidsordninger, og det er derfor grunn til å anta at kapasiteten i framtiden er avhengig av at disse eller lignende samarbeid videreføres. 2. Relevant kompetanse Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. 28

Som i punktet over klarer kommunen denne oppgaven godt i dag, spesielt når man ser det i sammenheng med regionsamarbeidet. Kommunen har kvalifiserte søkere ved utlysninger, og har så langt rekruttert den kompetansen kommunen trenger. Det er en utfordring for kommunen at en rekke funksjoner i dag bekles av ett årsverk eller mindre, og at enkelte funksjoner derfor er svært sårbare. På lang sikt ser man en utvikling blant annet i Plan- og bygningsloven der behovet for kommunal kompetanse øker. Det er ikke lenger nok med en kommuneingeniør for å dekke behovet. Kommunen vil derfor kunne bli avhengig av samarbeid med andre kommuner om spisskompetanse. Per i dag er det Fosen Helse som ivaretar kommunikasjonen med St. Olavs hospital. Sykehuset har vært klar på at de ønsker å kommunisere med «Fosen» som en aktør. I tillegg har Fosen Helse bidratt til å styrke tilbudet som kommunene er pålagt: psykolog, samfunnsmedisiner, kreftkoordinator, rask psykisk helsehjelp, legevakt osv. Det er også opprettet en forskerstilling. Dette kommunale samarbeidet er med andre ord allerede etablert- uavhengig av kommunestruktur og nødvendig i fortsettelsen dersom man står alene. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn. Kommunen er såpass stor at en tilstrekkelig distanse normalt ivaretas. Kommunen har likevel tatt grep for å sikre habiliteten i de mest sårbare tjenestene som for eksempel barnevern. Dette er i dag en interkommunal tjeneste for hele Fosen. For andre områder er det innarbeidet rutiner for å kunne håndtere tilstrekkelig avstand. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Etter en enkel analyse av resultater i for eksempel «Kommunebarometeret» ser ikke kommunen at det kan dokumenteres bedre resultater for kommuner med 10 000, 15 000 eller 25 000 innbyggere sett i forhold til resultater for kommunen med 5 000 innbyggere eller færre. Kommunene ser derfor ikke at effektivitetshensyn nødvendigvis legger føringer i forhold til å stå alene. Det kan likevel være grunn til å mene at en større kommune kan drive enkelte tjenester mer effektivt. Det er også mulig at en større kommune kan hemmes av stordriftsulemper blant annet med lengre avstander. 29

5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Bjugn kommune er i dag på ROBEK-lista, men er i ferd med å få orden på økonomien og kan om kort tid være ute av lista. Det langsiktige økonomiske bildet er bra, da kommunen har relativt store verdier i aksjer i Fosenkraft og Trønderenergi, og en mulig framtidig inntekt fra eiendomsskatt på vindturbinene som bygges på Storheia. Det vil være avgjørende at kommunen holder et lavt kostnadsnivå på sine tjenester og unngår store, uforutsette hendelser. Kommunen ser ut til å være avhengig av at eiendomsskatt på verker og bruk videreføres for å kunne yte forsvarlige tjenester. 6. Valgfrihet Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. Dette kan være en utfordring for mindre kommuner. Man kan se for seg interkommunale løsninger som kan gi noe større valgfrihet, men med de geografiske forholdene rundt kommunene på Fosen er det vanskelig å se at dette vil få stor betydning. En forutsetning må være at valgfriheten er reell. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. Bjugn kommune er allerede i dag stor nok til å ha en gjennomgående kommuneplan med arealdel som dekker arealbehovene. Bjugn kommune har knapphet på sjøområder for aquakultur, som ikke er båndlagt av forsvaret. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. 30