1 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Hamar er plukket ut som en av finalistene til Bymiljøprisen 2013. Vi har mottatt noen utdypende spørsmål som juryen ønsker svar på. Her er kommunens svar. Hvilke arealutfordringer har kommunen? Hamar kommunes hovedutfordring og mulighet - er at Hamar by er omgitt av noen av de beste produksjonsarealene for landbruket som vi har i landet. I det samme bildet hører det med at Åkersvika naturreservat (internasjonalt vernet Ramsar-område) ligger kloss på byen og mellom sentrum og bydelen Ottestad (Stange kommune). Hovedinnfarten til Hamar fra E6 går gjennom dette våtmarksområdet. Disse forholdene betyr at geografisk byvekst i randsonene er svært konfliktfylt. Samtidig gir det blågrønne beltet omkring Hamar store kvaliteter til byen. Figur 1: Figuren illustrerer en hovedutfordring for Hamar geografisk byvekst er svært konfliktfylt. Arealklemma har vært sett på som en utfordring, samtidig som det har satt press på å utnytte mulighetsrommet som innebærer fortetting i den etablerte bystrukturen, i tråd med bærekraftprinsippet om å begrense transportbehov. Vi refererer her fra kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig arealstrategi (kapittel om boligbygging og fortetting): Med bakgrunn i at byen er omkranset av viktige jordbruksarealer, er Hamars to største utfordringer innen boligbygging og arealplanlegging disse:
2 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune 1. Å få til en effektiv arealutnyttelse innenfor byvekstgrensen og samtidig sikre viktige kvaliteter i byen som lekeplasser og grønne lunger, lys og luft, bevaringsverdig bebyggelse og arkitektonisk kvalitet i nye byggeprosjekter. 2. Å finne egnede og attraktive arealer for bygging av eneboliger hvor konfliktgrad med andre interesser er liten. Hamar har som mål at det til enhver tid skal finnes godkjente arealer for utbygging av eneboliger, tettbebyggelse/flermannsboliger og leiligheter. Gjennom oppfølgingen av den første regionale SMAT-planen (samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging i Hamarregionen) fra 2000 har Hamar kommune fått en økt bevissthet om fortettingspotensialet som ligger innenfor dagens tettstedsgrenser. Vi ser blant annet at bilen tar uforholdsmessig mye plass i bybildet. Dette er en historisk teknisk betinget utvikling vi har sett i hele Norge, og en utvikling som etter manges mening har gått for langt sett i forhold til menneskets plass i byen. Arealregnskapet for overflateparkering i Hamar viser at det er et stort potensial i bakgårder og kvartaler med tanke på høyere utnytting og boligbygging i byen, samtidig som løsninger med p-hus og p-kjeller kan ivareta behovet for å ha bilen tilgjengelig. Figur 2: Arealer med overflateparkering i Hamar sentrum. Vi kan si at hovedutfordringen på disse årene har endret seg fra å ikke ha arealer for vekst til å finne gode strategier for fortetting og omforming. Nå vet vi at vi har mulighetene, jf. figur på neste side. Mer effektiv bruk av ledige arealer i bystrukturen er Hamars mulighet til å skape urbanitet med kvalitet.
3 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Figur 3: Fortettingspotensial i Hamar sentrum. Bygg/volumer med blå farge er illustrasjoner av mulige utbygginger hvor det i dag er såkalte grå arealer. Ny bydel i strandsonen vises lengst ned i bildet. Kommunens arealutfordring nummer to som vi vil peke på er å skape bedre forbindelser mellom sentrum og Mjøsa og å utnytte strandsonen til beste for alle, jf. langsiktig arealstrategi i kommuneplanens samfunnsdel. I dag framstår byens indrefilet den mest sentrumsnære strandsonen som rufsete grå arealer for parkering, industri og jernbane. Strategiene og planene for omforming av de sentrale Mjøsnære arealene er mer eller mindre klare, men her gjenstår gjennomføringen. Å flytte fokuset fra jernbanebyen Hamar til Mjøsbyen Hamar i tråd med den nye byromsplanen (Gehl architects mars 2013) vil skje gradvis, men Hamar er klar for første steg når nytt parkeringshus er ferdig på Vestre torg i 2014, slik at deler av parkeringen ved Mjøsa (Åttemetersplanet) kan omformes til en attraktiv strandpromenade. Utfordring nummer tre er at kommunegrensene går tett på byen slik at bydeler i Hamar faktisk ligger i nabokommene. Ideelt sett bør ikke dette ha noe å si for hvilke plangrep som tas, men det er uten tvil en ekstra utfordring å planlegge på tvers av kommunegrenser slik Hamar og Ringsaker kommuner har gjort i det framtidige boligområdet Vold/Lund. Hvilken befolkningsprognose har man lagt til grunn for kommunens langsiktige boligplanlegging? Siden 2000 har Hamars årlige befolkningsvekst ligget i gjennomsnitt på 0,8 %, mens den de siste 3 år har ligget mellom 1,1 og 1,3 %. SSBs prognoser for vekst i Hamar de neste årene (dvs. MMMM-alternativet) ligger på ca. 1 % pr. år. Det er imidlertid verdt å merke seg at Hamar har vokst raskere enn hva SSBs middels prognose skulle tilsi de siste årene.
4 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune På bakgrunn av dette har Hamar lagt til grunn et mål om en befolkningsvekst på 1-1,5 % per år, jf. kommuneplanens samfunnsdel. I den regionale SMAT-planen og i kommuneplanens samfunnsdel fra 2010 er det forankret at det skal legges til rette for en utbygging av 150-200 nye boliger per år, mot 130-150 boliger som var målet i forrige planperiode. Hvilke planer/strategier har kommunen for forvaltning av jordbruksarealene og arealreservene i landbruket? Kommunens strategi for forvaltning av de bynære jordbruksarealene er nedfelt i kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig arealstrategi: Dyrkingsjorda på Hedmarken er av de mest verdifulle produksjonsressursene i landet. Dette må naturlig føre til sterke restriksjoner på den geografiske byveksten og tettstedsutviklingen. Men kulturlandskapet ved Hamar er også en ressurs for opplevelse og rekreasjon, og det gir byen en vakker ramme med historisk dybde. Dette betyr at kommunen skal: Opprettholde det bynære landbruket med en variert produksjon som i seg selv bidrar til en bedre markedsføring av landbruket overfor lokalbefolkningen og ytterligere tilførsel av kortreist mat. Bidra til at det bynære kulturlandskapet kan tilrettelegges bedre for opplevelser og friluftsliv, i samarbeid med landbruksnæringen. Spesielt ønsker Hamar kommune å få tilrettelagt turvegforbindelser langs de større vassdragene og i ytterkant av byvekstgrensa, i samarbeid med grunneierne og nabokommunene. Bakgrunnen for å stimulere til variert produksjon er ønsket om at byfolk kan oppleve å få komme til gards og høste bær eller mais fra åkeren, og med det få et nærmere forhold til norsk matproduksjon og verdien av landbruksarealene. De bynære landbruksarealene er en ressurs også ved at de utgjør viktige friluftslivsområder vinterstid, for eksempel er byen knyttet opp til løypenettet i Vangsåsen og Hedmarksvidda ved to hovedskiløyper (Veståsløypa og Øståsløypa) som kjøres opp når det er nok snø på jordene. I kommuneplanens samfunnsdel, langsiktig arealstrategi, er det presisert at landskapsrommet omkring Åkersvika og Flagstadelvdeltaet skal skjermes: Kommunen skal skjerme arealene rundt Vienkrysset for videre nærings- og boligutbygging av hensyn til kvalitetene i jordbruks- og kulturlandskapet. Videre heter det om naboskapet til landbruksarealene: Byen skal ha tydelige tettstedsgrenser, med god utnytting av de urbane arealene og et godt naboskap til kulturlandskapet. Kommunen har felles landbrukskontor med nabokommunene Stange og Løten, og det interkommunale samarbeidet har vært viktig for å få til en samordnet forvaltning av landbruksressursene i Hamarregionen. Ved revidering av kommuneplanen har arealplanutvalget, et samarbeidsorgan bestående av representanter fra
5 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune landbruksnæringen (bondelag, bonde- og småbrukerlag m.fl) vært en viktig medspiller i prosessen. Hvordan jobber kommunen langsiktig for få til en bærekraftig byutvikling? De viktigste styringsdokumentene kommunen har med tanke på bærekraftig byutvikling er: SMAT-planen for Hamarregionen (2009) Kommuneplanens samfunnsdel (2010) og arealdel (2011) Klimaplan (2009) og Miljøplan (1999) som nå er under revidering (planprogram fastsatt) og skal sammenfattes i en ny Klima- og miljøplan for Hamar. Kommunedelplan for veg og transport (2008). Transport er den største kilden til utslipp av klimagasser i Hamar. Det å styre boligetableringer og virksomheter til rett sted, slik at de medfører minimal belastning mht utslipp av miljøgasser, er dermed en hovedutfordring, sammen med tilrettelegging for gode bomiljøer i by, kollektivtransport og sykkel/gående. Kommuneplanens strategi for utbygging/fortetting nær knutepunkter og styrking av etablerte tettsteder er viktig i denne sammenhengen. Videre har vi sett at det er viktig å kommunisere disse strategiene tydelig for å få grunneiere til over tid å tilpasse sin virksomhet og evt. transformere byområder i tråd med strategiene. Hamar begynner å se resultater av å jobbe langsiktig med å stimulere til fortetting og omforming. Kommunens viktigste virkemidler for å stimulere til områdetransformasjon er: Mulighetsstudier eller arkitektkonkurranser som spleiselag med grunneiere/utbyggere, noe vi har mange og gode erfaringer med i Hamar. Plansystemet, først og fremst gjennom kommuneplan og områdereguleringer. Utbyggingsavtaler og forskuttering av kostnader ved gjennomføring. Martodden-området med 500-600 nye boliger er et godt eksempel i så måte. Strandsonen er et annet viktig omformingsområde som står for tur, med potensial for 1500 nye boliger. Både for Martodden og for Strandsonen er kommunens kompetanse på og arbeid med utbyggingsavtaler en svært viktig forutsetning for at områdekvaliteter ivaretas i prosessen. Et annet eksempel som vi synes er verd å trekke fram er det som i dag kalles Atriumshaven i tilknytning til kvartalsstrukturen i sentrum. Her gikk kommunen inn og gjennomførte en regulering med sikte på omforming av et villaområde til boligområde med høy utnytting. Omreguleringen førte til at grunneierne så det økonomiske potensialet i å gå sammen om felles salg av sine fire tomter til en utviklingsaktør, som igjen sørget for gjennomføring av utbygging/fortetting i tråd med reguleringsplanen.
6 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Figur 4: Villaområde med fire romslige tomter inntil kvartalsstrukturen er fortettet med townhouse - bebyggelse i tre etasjer (Atriumshaven). Satsingen som sykkelby er en viktig del av Hamars langsiktige arbeid med bærekraftig byutvikling. Sykkelsatsingen har pågått i mange år, men det var først i 2010 at Hamar fikk status som sykkelby og ble tilført statlige midler for å satse ekstra på sykkel. Hamarregionen har vært pilot for sykkelruteplanlegger på nett (www.sykkelveg.no/hedmarken/), og fysisk tilrettelegging i form av sykkelparkering og sykkelveger har stort fokus sammen med holdningsskapende arbeid og informasjonstiltak. Hamar ble ved forrige undersøkelse ranket som nummer seks av de beste sykkelbyene i Norge, men har fortsatt et stort potensial i å få enda flere syklende. Av planmessige grep kan det nevnes at bestemmelser i kommuneplanen som sikrer parkering for sykkel er styrket og det er innført 30 km/t-sone i bysentrum som gir tryggere forhold for gående og syklende. Feie for egen dør har vært en prioritert strategi i klimaplanen og Hamar kommune har hatt stort fokus på miljøsertifisering av kommunens egne virksomheter, med mål om at alle kommunale virksomheter er miljøsertifisert i 2015. Målet i den regionale SMAT-planen er at bruk av fossilt brensel til oppvarming av boliger, forretningsbygg og innen industrien skal fases ut innen 2020 uten at elektrisitetsforbruket økes vesentlig. Hamar har nå fire fjernvarmeanlegg som forsyner byen med varme fra biobrensel. Hamar kommune har vedtatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg for større utbygginger innenfor konsesjonsområdet. Tilretteleggingen for og byggingen av nytt forbrenningsanlegg i Hamar næringspark utenfor byen (i drift fra 2011) har vært viktig for Hamarregionen når det gjelder avfallshåndtering og energiregnskap. Den nye fjernvarmesentralen til Eidsiva bioenergi tar i mot kildesortert avfall og leverer klimavennlig fjernvarme til Hamar. I tillegg produseres det strøm og leveres damp til industrianlegg på Trehørningen. Anlegget energigjenvinner over 70 000 tonn husholdnings- og næringsavfall fra Hedmark og Oppland per år, og produserer over 200 GWh energi. Hamar har eksterne kjøpesentre (Maxi, Olrud) som mange andre norske byer. Hamar kommune har hatt flere runder med politiske behandlinger de siste årene hvor politikerne gjentatte ganger (2007, 2009, 2012) har sagt nei til utvidelse av Maxi av hensyn til sentrumshandel og sentrumsutvikling. Ved revidering av kommuneplanens arealdel i 2011 ble kjøpesentergrensen innskrenket etter ønske fra politikerne slik at Maxi og CCMarten ble liggende utenfor kjøpesentergrensen. Det innebærer at Hamar kommune ikke ønsker en videre utbygging av i stor grad bilbasert detaljvarehandel på
7 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune de eksterne kjøpesentrene, men ønsker å styrke sentrum, samt ha bydelssentra og nærsentra som skal betjene lokalmiljøets behov for daglige servicefunksjoner. Gjennom planbestemmelsene og retningslinjene ønsker kommunen ikke bare å styre kjøpesenteretableringene, men også legge til rette for at annen detaljvarehandel kanaliseres til sentrum og nærsentra, tilgjengelig for de fleste til fots og på sykkel eller med kollektivtransport. Figur 5: Den blå linje illustrerer prinsippet om samordnet areal- og transportplanlegging (fra dokumentet Planbeskrivelse og konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel 2011-2022) Hamar kommune har nå sammen med sentrale gårdeiere og utviklingsaktører i byen fått laget en byromsplan (Gehl architects) og er i gang med flere samarbeidsprosjekter om utviklingsområder i sentrum. Vi tror en satsing på byrom og sentrumskvaliteter i den tette gode byen er en riktig strategi også med tanke på å begrense transportbehov i et bærekraftperspektiv. Hvordan implementeres bærekraft i boligproduksjonen? Utbygging i form av kvartalsstruktur, boligblokker og rekkehus er, i tillegg til å være arealintensiv fortetting, også energivennlig utbygging. Mesteparten av Hamars planlagte boligproduksjon vil være i sentrumsnære områder med en slik type tett bebyggelse og i områder med god kollektivdekning.
8 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Figur 6: Typisk Hamar-kvartal. Kvartalstrukturen innebærer en god arealutnytting, lite energitap gjennom yttervegger og et skjermet gårdsrom som kan innby til felles uteopphold. Ved utbygginger i byen stilles krav til tilknytning til fjernvarmenettet, men med åpning for dispensasjon fra kravet dersom det kan dokumenteres bruk av mer energivennlige løsninger. Kommunen krever at håndtering av overvann skjer innenfor de enkelte utbyggingsområdene, med fordrøyning og infiltrasjon. Ut over dette gir kommuneplanens arealdel en rekke føringer for hvilke kvaliteter som skal ivaretas i utbyggingsområder, for eksempel for å ivareta kulturminner, naturelementer eller for å sikre gode gang/sykkelforbindelser og god tilgjengelighet til busstopp. Kvalitet i arkitektur og materialbruk er også en del av dette bildet. Hvilken tetthet har bykjernen i dag, hvilken tetthet ønsker kommunen å oppnå, og hva oppnår man med dette? Spørsmålet kan tolkes som et spørsmål om bolig- og befolkningstetthet eller om tetthet i de bygde strukturene (inkl forretninger og kontorer). Når det gjelder strukturell tetthet, foreligger det en kommunedelplan for sentrum fra 1995 med grunnlagsanalyser, som undersøkte potensialet for fortetting i sentrum. Den åpner for en viss fortetting i sentrum, men har også stor respekt for tilpasning til verneverdig bebyggelse. I dokumentet Mulige strategier for sentrumsutvikling fra 2010, som var resultat av et politisk komitéarbeid, er det foreslått en del tiltak knyttet til boliger i sentrum. Ett av disse tiltakene var å kartlegge og synliggjøre potensialet for fortetting og boligutbygging i sentrum innen gjeldende sentrumsplan. Videre ble det pekt på behov for å evaluere og revidere sentrumsplanen som resultat av analysearbeidet. Kommunen har nå kommet langt med et arbeid med analysen, bl.a. gjennom volumstudier (3D-modell) som skal avdekke hvordan det kan fortettes med kvalitet i sentrum. I volumstudiene ses det på muligheten for utnyttelse av parkeringsplasser, ledige arealer, mellomrom og åpninger i kvartalene. Volumstudiet vil bli en guide og retningslinje for det strukturelle fortettingspotensialet og revideringen av
9 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune sentrumsplanen. Med å peke på muligheter for fortetting ønsker man å synliggjøre utviklingsmuligheter for aktører som holder til i sentrum. Når det gjelder befolkningsmessig tetthet eller boligtetthet i bykjernen, vet vi at det er store forskjeller mellom kvartalene i sentrum, og at det er stort potensial for å få mer boliger inn i sentrum. Gjennomsnittet for kvartalsstrukturen ligger på ca 40 beboere per kvartal. De tetteste boligkvartalene har omkring 120 beboere mens enkelte bebygde kvartaler har under 10 beboere. Med en større tetthet av boliger i sentrum, tror vi på mer aktivitet i sentrum også utenom butikkenes åpningstider. Mer boliger og liv i sentrum bidrar i sin tur til positiv sosial kontroll og trygghet i byens offentlige rom. Hvilke tendenser eller endringer ser man i den eksisterende befolkningen? Påvirker dette hvordan man jobber kvalitativt med boligmassen? SSBs befolkningsstatistikk for Hamar (befolkning fordelt på kjønn og alder) framkommer av figuren under. Vi vet at kommunen ennå ikke har merket det store trykket med tanke på eldrebølgen, samtidig vet vi at dette kan bli mer merkbart når dagens generasjon med friske 65-70 åringer blir et tiår eldre. Figur 7: Kilde SSB Hamar har i lang tid hatt en relativt stor andel av boligmassen i form av leiligheter i blokk. Vi ser at boligkjøpere i sentrum i stor grad er i 50+ generasjonen, mens unge i
10 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune etableringsfasen gjerne flytter inn i eldre villaområder eller rekkehusområder, evt. til eneboligområder i nabokommunene. I Hamar kommunes boligplan (2010-2013) er det slått fast at Vi skal markedsføre og synliggjøre Hamars potensial som boområde for alle aldersgrupper, med fokus på barnefamilier og yngre innbyggere. Dette betyr at vi skal ha fokus på kvaliteter som er viktige for barnefamilier også i de sentrumsnære boligprosjektene og en variasjon i boligstørrelse som gjør at alle kan finne egnet bolig i byen. Hamar kommune gjennomførte en innbyggerundersøkelse i 2008. Innbyggerundersøkelsen viste at Hamars innbyggere i svært stor grad opplevde at det er attraktive boligområder i kommunen. De yngste innbyggere var minst tilfreds med boligområdene, mens de eldste var mest tilfreds. Det planlegges nå en oppfølging av Innbyggerundersøkelsen for å avdekke endringer i holdninger og synspunkter blant befolkningen. Hvordan styrer man livs- og boligkvalitet i utbyggingsområdene Martodden, Vold/Lund, Vestbyen og de nye boligene i strandsonen? Hamar kommune har lenge og forankret i kommuneplanen hatt konkrete krav til et hierarki av grønt- og lekeområder for nye boligområder. Disse har vært førende for planlegging av alle de nye større boligområdene. Se de aktuelle bestemmelsene på s 12 i heftet med kommuneplanbestemmelser http://kunde.rim.no/hamarkommune/arealdel For fortetting i sentrum er det presisert at areal for lek og opphold skal prioriteres i gårdsrom framfor areal for parkering. Livskvalitet henger også sammen med estetikk og arkitektur. Hamar har egne bestemmelser om estetikk, arkitektur og byform som en del av kommuneplanbestemmelsene. Disse gir føringer for alle nye byggeprosjekter med tanke på plassering av bebyggelse og kvaliteter på bebyggelse og utearealer. Eksempelvis er det tatt inn krav for nybygg om at balkonger og verandaer skal være helt eller delvis inntrukket i bygningen. Dette er dels ut fra estetiske hensyn, men først og fremst fordi man skal kunne oppholde seg litt skjermet på et semiprivat/privat uterom ved egen bolig. Et annet eksempel er at kommuneplanen har en retningslinje om at svalganger i boligblokker bør unngår av hensyn til bokvalitet. Martodden-området er et godt eksempel hvor kommunen har tatt tak i tilretteleggerrollen for å ivareta områdekvalitet både gjennom idéstadiet (utlysning av parallelle oppdrag som spleiselag mellom utbyggere og kommunen), områdeplan og gjennom utbyggingsavtaler. I dette omformingsområdet har det vært et viktig mål å skape gode gjennomgående forbindelser ned til Mjøsas strandsone og de kvalitetene som finnes der. På den samme bilfrie aksen/grøntdraget kommer man direkte til busstopp mot sentrum. Trygge bilfrie internområder er prioritert sammen med gode gang/sykkelforbindelser.
11 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Figur 8: Martodden. Transformasjon fra ekstensivt utnyttet industri/lager-område til ny bydel med boliger i lavblokk og rekke og bilfrie tunområder. Hamar kommune har fått mye positiv oppmerksomhet på grunn av håndteringen av tilretteleggerrollen for Martodden-området, og suksesskriteriet her har vært at kommunen har sørget for å ha nødvendig kompetanse på dette feltet. Gjennom utbyggingsavtalen for Martodden har det vært mulig bl.a. å sanere eksisterende veger slik at man oppnår bilfrie bomiljøer. Erfaringene fra Martodden og andre lignende prosjekter - og kommunens vilje til å forskuttere kostnader for gjennomføring - har vist at utbyggingsavtaler til en viss grad er avgjørende for å sikre gjennomføring av kvalitetskrav med tanke på fellesverdier i utbyggingsområdet. Også for området Vold/Lund har kommunen deltatt i et spleiselag med grunneiere for å gjennomføre arkitektkonkurranse. Planene for Vold/Lund har hatt et spesielt fokus på å ta vare på de historiske gårdsanleggene som utgangspunkt for felles friområder, samt å bruke nedbørsvann/overvann som kvalitet i området med bekker og fordrøyningsdammer. For framtidig utbygging i Strandsonen fastsetter områdeplanen viktige overordnede forbindelser og plasser. Videre er det igangsatt arbeid med en egen veileder for arkitektur, byrom og landskap for å sikre kvalitet i området. Også her vil utbyggingsavtale være en viktig brikke for å sikre fellesområdene og kvalitet for beboere og andre brukere. Kan kommunen vise en plan over de nye boligområdene sammen med byens eksisterende og planlagte herlighetsverdier? I figuren på neste side har vi vist de større boligutviklingsområdene i Hamar sammen med en del viktige målpunkter eller herlighetsverdier i byen. Mjøsa og strandsonen, som er tilgjengelig i hele sin lengde, er Hamars viktigste felles herlighetsverdi.
12 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune VOLD/LUND MARTODDEN VESTBYEN UTSTILLINGSPLASSEN STRANDSONEN Figur 9: Figuren viser en del viktige målpunker (eksisterende og planlagte) i Hamar, som sammen med strandsonen og de grønne nærturområdene kan sies å utgjøre Hamars herlighetsverdier. De nye store boligområdene er plassert inn i dette bildet. I tillegg kommer boligutvikling innenfor sentrumsområdet/kvadraturen. I hvilken grad kan man si at de nye boligprosjektene som er etablert (fullført) er blitt bo- og byområder av høy kvalitet? (illustrer og forklar) Kvalitet kan måles ut fra mange parametre. Utbyggingsprosjekter skjer alltid i en prosess der aktørene (utbygger og kommunen) har ulike forventninger til resultatet. De gode intensjonene i overordnede planer er ikke alltid like lett å finne igjen i de gjennomførte prosjektene. Selv om kvaliteter er implementert i plan er det ikke garantert i gjennomføring, eksempelvis bevaring av vegetasjon og trær. I noen utbyggingsområder har vi fått boligprosjekter med gjennomgående høyt score på sjekklisten for kvalitet. Vi har eksempler også på det motsatte. I de fleste områder er det ting som kunne vært gjort bedre, men av de nyere boligområdene ser vi at mange at de viktige kvalitetene faller på plass. I sentrumsbebyggelsen har kommunen vært opptatt av at ny bebyggelse skal videreføre kvartalsstrukturen. Vi har hatt dialog med utbyggere som i utgangspunktet
13 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune har ønsket lamell-struktur eller punktbebyggelse (se illustrasjon) og en nedtrapping mot Mjøsa. Sammen med utbygger har vi kommet fram til en utbygging som viderefører den historiske kvartalsbebyggelsen. Vi mener dette ivaretar både beboernes interesser (skjermet gårdsrom) og byens interesser. Underveis i denne prosessen har vi hentet eksterne konsulenter (Selberg arkitekter) som har kunnet bidra til en bevisstgjøring om kvartalsbebyggelsens fortrinn og kvaliteter. Figur 10: Tidlige illustrasjoner presentert fra utbygger for mulig utbygging i Vestbyen (øverst), samt resultat i vedtatt reguleringsplan/illustrasjon, hvor kvartalstrukturen er falt på plass (nederst). Boligkompleksene Tårnhaven og Atriumshaven (se illustrasjon på neste side) er eksempel på at reguleringsplanbestemmelser er brukt bevisst for å skape variasjon i høyden på bebyggelsen. Dette gir kvaliteter både til bybildet og skaper skjermede uterom på takterasser.
14 Bymiljøprisen 2013 Hamar kommune Figur 11: Tårnhaven og Atriumshaven er nye tette boligkvartaler i Hamar, omformet fra villabebyggelse. Vi tror at Hamar kommune nå er i en situasjon der vi i stor grad har en rød tråd fra overordnede planer og strategier til delplaner og temaplaner, noe som gjør planverket konsistent. Dette er selvsagt et kontinuerlig arbeid, og fortsatt er det tema som ikke er forankret godt nok fra overordnet plan til gjennomføring. Rød tråd i planarbeidet, sammen med Hamars fokus på samarbeid med utbyggere i tidlig fase og satsingen på arbeid med utbyggingsavtaler gjør at vi uansett er kommet så langt at vi kan si se hva vi får til i Hamar! Kommuneplan (samfunnsdel og arealdel) og kommunedelplaner kan ses på www.hamar.kommune.no/kommuneplan