IA-avtale nr III nytter det? Frokostmøte St Olavs Hospital 4. mars 2010 SINTEF Helse Gruppe for arbeid og helse dr.polit/seniorforsker Solveig Osborg Ose (prosjektleder for evalueringen av IA-avtalen) 1 Datagrunnlag for foredraget Evalueringen av IA-avtalen (2001-2009). SINTEF rapport A11947. Trondheim, 2009. Kunnskap om sykefravær: nye norske bidrag. SINTEF Rapport A14516. Trondheim, 2010. Konferanserapport: Faglig seminar om sykefravær, 12. januar 2010. SINTEF Rapport A14282. Trondheim, 2010. Mestring og trivsel blant hjelpepleiere i norske kommuner: Analyser basert på informasjon fra nesten 10 000 hjelpepleiere. SINTEF rapport A12594. Trondheim, 2009 Kunnskapsstatus: Arbeid, psykisk helse og rus. SINTEF Rapport A7177. Trondheim, 2008. Disse kan alle lastes ned på: www.sintef.no/arbeidoghelse 2
Sykefraværet i et lenger perspekti v Glidende gjennomsnitt (4). 1971 kv1-2001 NHO, 2001-2009 kv3 alle. Kilde: NHO og SSB 3 Legemeldt og egenmeldt sykefraværsprosent i NHO bedrifter (NHO) og for alle (SSB). 4
Antar altså at dette er et godt bi lde av utviklingen: 5 IA-avtalen - historikk Sterk økning i sykefravær og uføretrygding utover 1990-tallet Regjeringen Bondevik 1 (1999) nedsatte Sandmanutvalget der tankene bak IA-avtalen ble formet. Utvalget leverer innstillingen (2000) IA 1 (2001-2005) IA 2 (2006-2009) 13. november 2009: Rapport fra partene Grunnlag for drøftinger om en ny IA-avtale. 18. november 2009: Pressemelding fra Regjeringen: Sykelønnsordningen kan endres, mye skal diskuteres. Desember 2009/januar 2010: Gryende nasjonal forståelse for endringer i sykelønnsordningen - basert på en forestilling om en eksplosiv økning i sykefraværet 12. januar 2010: faglig seminar om sykefravær i regi av Arbeidsdepartementet, - ikke eksplosiv økning (sykepenger vs sykefraværsprosent) Onsdag 3. februar levert Ekspertutvalget for sykefravær sin rapport til Regjeringen. Foreslår gradering av sykmeldinger som hovedregel og økt arbeidsgiverandel 24. februar: Partene enig om ny IA-avtale IA 3 (2010-2013) Fokus på sykefravær 6
Utvikling sykefraværet 2. kvartal 2000-2. kvartal 2009? 7 1. juli 2004 Regelendringer i sykmeldingsreglene De nye reglene som kom 1. juli 2004 var en oppfølging av erklæringen fra partene i IA-avtalen, og hadde som hovedformål å øke aktiviteten blant sykmeldte, Folketrygdlovens 8 og 25 ble endret (Ot.prp. nr. 48 (2003-2004). Pasienter skulle nå bare kunne sykmeldes dersom det fantes tungtveiende medisinske årsaker og 100 prosent sykmelding skulle unngås i størst mulig grad. Dersom det var mulig med gradert sykmelding og deretter aktiv sykmelding skulle dette være første alternativ. Sykmeldingsattesten ble erstattet med en ny attest Medisinsk vurdering av arbeidsmuligheter ved sykdom. Denne fokuserer i større grad på aktivitet til tross for sykdom enn tidligere sykmeldingsblanketter. Pasientene skulle så fort som mulig prøve seg igjen i arbeidet, enten med reisetilskudd, gradert eller aktiv sykmelding. Det skulle være medisinsk begrunnet om arbeidstakeren ikke kunne gjøre arbeidsrelaterte oppgaver utover åtte uker og legen skal da sende en utvidet legeerklæring. 8
Flere har sett på effekten av endringene i reglene på legers sykemeldingspraksis: NAV: Analyser viser at endringene i sykmeldingsregler fra 1. juli 2004 påvirket fastlegenes sykmeldingspraksis i betydelig grad. De sykmeldte færre pasienter, friskmeldte pasientene tidligere og økte bruken av graderte sykepenger. Endringene i deres praksis i hvor raskt pasientene ble friskmeldt (dvs. kortere sykmeldinger) kom samtidig som regelendringene, mens endringene i antall fravær og graderte sykepenger kom mer gradvis og startet tidligere på året. Gjennom hele år 2004 var det en betydelig økning i bruken av graderte sykepenger. Senere er det funnet at de sykmeldte som gikk til leger som var blitt raskere til å friskmelde, hadde bedre utsikter til å holde seg i arbeidslivet, nettopp fordi langvarig sykefravær gir økt risiko for å falle ut av arbeidslivet. Legene selv rapporterer også om økt bruk av graderte sykepenger etter 1. juli 2004. En av fire leger skrev ut kortere sykefravær og en av fem skrev ut færre sykmeldinger og hadde mer kontakt med arbeidsgiverne til sine pasienter. 9 (Markussen, 2009a_w p) De konkluderer med at 1/3 av nedgangen skyldes at færre ble sykmeldt, mens 2/3 skyldes lavere varighet av sykmeldingene. Dette indikerer at legene klarte å få den sykmeldte tilbake til jobb tidligere enn før. Alle typer arbeidstakere så ut til å påvirkes av reformen på samme måte. Forfatteren konkluderer med at legen har en viktig portvaktrolle og at denne funksjonen kan påvirkes av sentrale retningslinjer. Strengere overvåkning kan gjøre det mulig å opprettholde en mer sjenerøs sykelønnsordning uten økt moral hazard. Reformer som styrker forhandlingsstyrken til legen, ved å tvinge legen å utføre medisinske vurderinger og skrive ut delvis sykmelding når det er hensiktsmessig, ser derfor ut til å være en fruktbar måte å redusere sykefraværet på i et sjenerøst veldferdssystem i følge forfatteren. 10
Dermed: Forslag om økt bruk av graderte sykmeldinger fra eksperutvalget 11 Om legers sykmeldingspraksi s Legens rolle som portvakt for sykelønnsordningen finnes i flere arbeider å være svak. Det gis ulike forslag til forklaringer på dette, der den ene er at pasientrettighetene er styrket, blant annet gjennom fastlegeordningen. Det kommer også frem at legene har en ut fordrende oppgave når de skal vurdere arbeidsevnen til de som vurderes sykmeldt. For å gjøre dette trenger de informasjon om hvilke oppgaver pasienten utfører i jobben sin. 12
Forts legers sykmeldingspraksi s Kommunikasjonen mellom lege og arbeidsgiver ble forventet å øke som følge av den nye sykmeldingsblanketten som ble gjeldende fra 1. september 2008 (avventende sykmelding) Dette har ikke skjedd i særlig grad og det er fortsatt for lite kunnskap om årsakene til dette. En forklaring, når en ser på legenes forutsetninger for å gjøre funksjonsvurderinger og arbeidsevnevurderinger, kan være at de har for lite trening i dette. En langsiktig strategi er da kanskje å gjøre vurdering av arbeidsevne til et tema i utdanningen av legene Gradering av sykmeldinger som hovedregel: Man skal ikke se bort fra at leger kan ha behov for en slik regel og kanskje særlig som et argument overfor pasienten dersom det er slik at pasientmakten har blitt for stor - som flere studier antyder. 13 IA-AVTALEN Overordnet mål Overordnet mål: For alle delmålene samlet er det et mål at andel personer i alderen 16-66 år som mottar sykepenger fra trygden, rehabiliterings - og attføringspenger og uføreytelser reduseres i forhold til nivået ved utgangen av 2005 som var 18,3 prosent. Delmål 1 Nasjonalt nivå: Redusere sykefraværet med 20% Virksomhetsnivå: a)sette måltall for sykefraværsutviklingen b)etablere etterprøvbare aktivitetsmål c)målene skal være en integrert del av et godt og målrettet HMS-arbeid d)utarbeide gode oppfølgingsplaner senest innen 6 uker Delmål 2 Delmål 3 Nasjonalt nivå: Tilsette flere med redusert funksjonsevne. 3 mål Virksomhetsnivå: a)sette aktivitetsmål for sitt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid for sine arbeidstakere med redusert arbeidsevne for å forebygge overgang fra arbeid til uføreytelser b)ia-plasser (opplæringsog arbeidstr.plasser) for personer som ikke har et arbeidsforhold Nasjonalt nivå: bidra til å øke forventet pensjoneringsalder min 6 mnd Virksomhetsnivå: a)ha et livsfase-perspektiv som skal inngå i det daglige HMS arb. og i personalpolitikken b)skal arbeide for å forhindre for tidlig avgang i omstillingsprosesser c)vurdere mulige insentiver for å utsette avgang til frivillige pensjons-ordninger + aktivitetsmål 14
Evalueringen av IA-avtalen Forhandlingene startet 21. januar, og en ny avtale skal være klar innen 1. mars 2010. Nasjonale mål er kun innfridd for delmål 3, der forventet pensjonsalder har økt med et halvt år Dette gir en stor samfunnsøkonomisk gevinst, men det er vanskelig å si hvor mye IA-avtalen har betydd i forhold til utviklingen i arbeidsmarkedet i IA-perioden IA-virksomhetene har i stor grad fulgt opp sin del av avtalen, men stor variasjon Sykefraværet går ned i IA-virksomhetene etter de har inngått avtalen Effekten på sykefraværet av IA-avtalen på sykefravær er størst privat sektor, dernest kommunal sektor. Avtalen har liten eller ingen betydning for sykefraværsutviklingen i statlige og fylkeskommunale virksomheter I næringer med høy IA-andel har sykefraværet gått mer ned enn i næringer med lavere IAandel (detaljerte næringskoder, ca 160 grupper fokus på IA) Delmål 2 om tilsetting av flere med redusert funksjonsevne er polarisert - insidere og outsidere (de som er innenfor arbeidsmarkedet og de som er utenfor) IA-avtalen, fundert i et sterkt trepartsamarbeid (arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter) har fungert for dårlig i forhold til å inkludere personer utenfor arbeidsmarkedet Små virksomheter i privat sektor mener de ikke kan ha ansvaret for de utenfor Større, gjerne statlige virksomheter mener seg bedre egnet til å inkludere de utenfor 15 Forts. hovedfunn Første del av delmål 2 som går på å følge opp egne ansatte er innholdsmessig for likt delmål 1 Virkemidlene er et sentralt motiv for å inngå avtale særlig i privat sektor IA-avtalen har fått drahjelp av et stramt arbeidsmarked der virksomhetene måtte ta vare på de ansatte fordi det var vanskelig å rekruttere nye IA-innsatsen kan gå ned når etterspørselen etter arbeidskraft reduseres Livsfasepolitikk og fokus på seniorer er mest utbredt der det er flest seniorer, dvs fylkeskommunal sektor og minst fokus der det er relativt færrest seniorer privat sektor Hovedargumentet for å inngå IA-avtale er høyt sykefravær Hovedargumentet mot å inngå IA-avtale er at de ansatte ikke etterspør IA-avtalen og at virksomheteten har lavt sykefravær. Virksomhetene er godt fornøyd med NAV Arbeidslivssenter og sentrene er særlig viktig for virksomhetene i omstruktureringsperioden i NAV 16
Forts. hovedfunn NAV Arbeidslivssenter bør ha en mer overordnet organisering, det er stor variasjon regionalt som synes uhensiktsmessig 48 virkemidler tilgjengelig for virksomhetene i IA-relatert arbeid. 5 av disse er forbeholdt IA-virksomheter. En gjennomgang og forenkling av virkemiddelpakken synes nødvendig Den største effekten av IA-avtalen er endringene i oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte IA-avtalen har fordelingseffekter. Myndighetene bidrar med virkemidler og effekten er redusert sykefravær - særlig i privat sektor Svekking av fokus på inkludering og forebygging vil bidra til høyere utstøting på lenger sikt IA-avtalen bør ha sterkere fokus på forebygging. Det kan være ulønnsomt å bygge ut tiltak og strategier for å få folk tilbake til arbeid heller enn å fokusere på at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet. 17 Notat til Arbeids-og inkluderingsdepartementet og avtalens parter 26.oktober 2009 Oppsummer t: Forsterk arbeidstakersiden ved å inkludere verneombud i det lokale IA -arbeidet La Arbeidslivssentrene få en større rolle i informasjons- og utviklingsarbeid inn mot hele vi rksomheten, i kke bare mot ledelsen (katalysator mellom organisasjonene og virksomhetene). Arbeidslivssentrene bør få en faglig sentral organisering. La arbeidslivssentrene få si opp samar beidsavtaler der virksomheten ikke følger opp, og dermed gjøre IAstempelet mer verdifullt. 18
Forts (eval ueringsrapp): NAV må tidligere inn for å hjelpe ansatte ut av arbeidsplasser eller yrker de vedvarende kommer til å ha høyt sykefravær i. Dersom IA-avtalen skal forlenges er det tydelige behov for mer målrettet differensiert arbeid med sektor- og næringsspesifikke strategier på alle delmålene. IA-avtalen bør også i større grad differensiere på virksomhetsst ørrelse da dette gi r ulike forutsetninger for å drive IA-arbeid. Roterende fokus på ulike yrkesgrupper. 19 Resultat IA III (2010 2013) Alle våre forslag er fulgt! +Faglig støtte/veiledning. Det innledes et samarbeid mellom berørte myndigheter (Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten), Legeforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund og andre relevante fagmiljøer for å utarbeide forslag til faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet. +Regelmessige tilbakemeldinger. Det innføres et system for regelmessige tilbakemeldinger til sykmelder om egen sykmeldingspraksis, sammenlignet med andre. +Obligatorisk opplæring. Det stilles krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for alle som skal sykmelde. + For å understøtte et økt krav om nærvær og aktivitet, spesielt ved økt bruk av graderte sykmeldinger, understrekes det at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidet for den enkelte sykmeldte og at arbeidstaker må bidra gjennom medvirkning og oppfølging av aktivitetsplikten 20
Personlig reaksjon: Fornøyd med at alle våre råd er fulgt! Opplæring og oppfølging av leger er bra det er mye usikkerhet blant leger. Økt bruk av graderte sykmeldinger: Det vil kreve økt tilrettelegging på arbeidsplassen. Sterk tilretteleggingsplikt: AML 4-2, 2b): arbeidet organiseres og tilrettelegges under hensyn til den enkelte arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger 4-6, 1a):Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l. Endring 2005? Hva var kunnskapsgrunnlaget bak dette? 21 Tilrettelegging av arbei d for noen Går ut over andre (70 prosent av ledel sen og 60 prosent av antsatter epresentant er mener dette) Høyest andel i: Sykehus Kommunale pleie og omsorgstjenester Undervisningssektoren Hotell og restaurant Problemet er sannsynligvis størst der sykefraværet er høyest? 22
Mange arbeidsplasser med slik aktivitet at tilrettelegging av arbeidsoppgavene er vanskelig Bygg og anlegg klatrejobb og vond rygg Rørlegging rørlegging og skuldersmerter Undervisning ikke undervise pga stress og press Helsepersonell ikke løfte, ikke jobbe vakter med lav bemanning, osv) Pleiepersonell uorganisert, slitasje og umotivert Potensiale Industri - Er tilrettelegging forfremmelse kontor uten kvalifikasjoner Alle disse: Mangel på andre oppgaver Hva med krav om å følge tilretteleggingen? Eksempel fra Arbeidsretten. Konflikter i arbeidslivet kan forsterkes som følge av AML tilretteleggingsplikt og rett. Hvorfor har noen behov for å helt være borte fra jobb? Når arbeidsmiljøet eller arbeidet medfører skade eller uhelse? Konklusjon: Vi vet for lite til at graderte sykmeldinger bør innføres som hovedregel 23 Oppfølging av og tilrettelegging for sykmeldte tidsakse Oppfølgingsplan Dialogmøte I Arbeidsgiver Dialogmøte II NAV 6 uker 8 uker 12 uker 6 måneder 1 år Aktivitetsplikt Tilrettelegging og bedriftsinterne tiltak Vurderes for attføring eller rehabilitering Ny vurdering Oppfølgingsplan: Endret til innen uke 4 Dialogmøte 1: Endret til innen uke 8 Dialogmøte 2: Endret til 16-20 uker? Ikke fulgt opp? Bedriftsintern attføring og arbeidsrettede tiltak iverksettes tidligere i sykefraværsløpet og skal være obligatorisk tema på dialogmøte 2. Gjelder altså alle virksomheter, ikke bare IA
NB Dersom det åpenbart ikke er mulig å nå alle eller enkelte av de operative mål for avtaleperioden med de avtal te virkemidler, opphører avtalen, med mindre partene blir enige om noe annet. Legger opp til muligheter for endringer i sykelønnsordningen 25 I IA III: Ny modell for arbeidsgivers medfinansiering av sykelønnsordningen: Ekspertgruppa foreslo i sin rapport presentert 3. februar en endring i arbeidsgivernes medfinansiering, blant annet ved at arbeidsgiverne skulle delfinansiere langtids hundre prosent sykefr avær. Partene er enige om at en endr ing i medfinansiering i tråd med ekspertgruppas prinsipper kan bidra til å styrke arbeidsgivers oppfølging av og tilrettelegging for langtidssykmeldte, og medvirke til at hovedregelen blir gradert sykmelding. Partene vil komme tilbake til dette i løpet av inneværende år. Dagens ordning videreføres inntil partene er enige om noe annet. 26
Utvidelse av arbeidsgiverperioden til å dekke mer av sykefraværet utover arbeidsgiverperioden En slik endring kan ha minst to effekter: a) Arbeidsgiverne får insentiver til å investere i arbeidsmiljø og arbeide mer effektivt for å få folk tilbake på jobb ved langvarig sykefravær. Arbeidsgiverne vil få mer fokus på tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte i tråd med 2007-reglene om oppfølging av sykemeldte. b) Arbeidsgiverne får insentiver til å ikke ansette eller beholde personer med forventet høyt sykefravær (hvem som forventes å ha høyt sykefravær er ikke nødvendigvis de samme som faktisk har høyt sykefravær). Dette kan skape ekskluderingseffekter heller enn inkluderingseffekter. Hvor sterke er effektene? Helsescreening? Ber nander (NHO) er enig 27 Legemeldt sykefravær og arbeidsledighet. Kilde: NHO, SSB og LABORSTA. 28
Oppsummeri ng og konkl usjoner Ny IA-avtale! Det er bra! Mye bra i IA III Noen virksomheter har større potensial for tilrettelegging, men andre har nådd en smertegrense Vi må ta tak i økningen i lettere psyki ske lidelser (angst og depresjoner) i arbeidsstyr ken Er økt arbeidsgiverbetaling lurt? Ekskludering heller enn inkludering? 29 Legemeldt menn 30
Viktig tema i sykefraværs- og inkluderingsdebatten Hver 5. sykefraværsdag skyldes psykiske lidelser Hver 3. uføre har en psykisk lidelse Hver 4. person med var iabel eller redusert arbeidsevne på tiltak har psykiske lidelser. Andel av sosialhjelpsmottakere og arbeidsledige som har psykiske lidelser? Lettere psykiske lidelser dominerer Fordi alvorlige psykiske lidelser rammer en liten del av befolkningen og at de i liten grad er yrkesaktive 31 Psykisk helse og arbeid Hvorfor øker fravær fra arbeidslivet grunnet lettere psykiske lidelser? P-diagnoser brukes som substitutt for tilfeller som ikke gir rett til sykepenger? Mindre stigma knyttet til p-diagnoser og dermed økt bruk? Får folk generelt svakere psykisk helse? Tåler vi mindre før vi blir syk? Har dette sammenheng med arbeidsforhold, stress, press? Ulike yrkesgrupper og ulik årsak? Hvem er de? Skal til OECD og holde foredrag om dette 26. april og trenger alle innspill jeg kan få, særlig fra praktikere! Send epost til solveig.ose@sintef.no eller tlf 907 28 684 32