Resultater t fra evalueringen

Transkript

1 Resultater t fra evalueringen av IA-avtalen Helsefremmende arbeidsplasser 2009 samhandling gir resultater 23. september SINTEF Teknologi og samfunn Helsetjenesteforskning Gruppe for arbeid og helse Dr.polit / seniorforsker Solveig Osborg Ose (prosjektleder) Teknologi og samfunn 1

2 Teknologi og samfunn 2

3 Likheten mellom mitt sjokoladekaketog og IA-avtalen Fremtiden er avhengig av hvor godt den er likt (kake spises og IA-videreføres) Består av tre deler Lokomotiv = sykefravær Vogn 1 = delmål 2 Vogn 2 = delmål 3 For å få et tog må det være vogner og ikke bare et lokomotiv, da er det i praksis kun et lokomotiv. Tyngden av vognene disiplinerer i farten på lokomotivet. Veien videre er avhengig av hvor skinnene legges videre! Teknologi og samfunn 3

4 Om evalueringen Oppdraget: Gi en helhetlig evaluering av IA-avtalen ( ) og hovedspørsmålene som skulle besvares var: 1. I hvilken grad har IA-avtalen bidratt til måloppnåelse, jf. avtalens hoved- og delmål? 2. Hvordan er IA-samarbeidet gjennomført? 3. Hvilke effekter har nye regler om sykefraværsoppfølging hatt? + mange underspørsmål Prosjektperiode: februar 2008 til juni 2009 Empiriske spørsmål trenger data! 9 ulike datakilder. Teknologi og samfunn 4

5 Datagrunnlag (kvalitativt grunnlag) Fokusgruppeintervju med alle IA-partene LO, YS, Akademikerne, NHO, HSH, SPEKTER, Unio, KS, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (mai - september 2008) Intervju med 16 IA-virksomheter ledere (daglig og mellom), HMS pers, tillitsvalgte, langtidssykmeldte, andre. Over 50 personer. Intervju med ansatte ved NAV Arbeidslivssenter (5 senter) Intervju (fg) med Arbeidstilsynet Intervju (fg) med Avdir Intervju med Matz Sandman Teknologi og samfunn 5

6 Datagrunnlag (kvantitativt grunnlag) Registerstatistikk fra FD-trygd/sykefraværsregisteret Inneholder alle arbeidstakere og virksomheter i Norge Aggregert opp på detaljert næringskode (134 næringer) Sykefravær (dgsverk, sfprosent), arbeidsforhold, standardavvik Kjønn, alder (11 aldersgrupper). IA/ikke IA Alle kvartal fra 1. kvartal 2001 (IA/ikke-IA fra 1. kv 2002) 3,7 mill celler Survey blant alle ansatte ved NAV arbeidslivssenter 463 epostadresser fra NAV, 46% svar. Teknologi og samfunn 6

7 Datagrunnlag (kvantitativt grunnlag forts.) Survey blant IA-virksomheter Spørreskjema til IA-virksomheter (tilfeldig trukket ut fra IAregistereret: representativt på næring, størrelse*, geografi) 5000 virksomheter (dvs hver 5. IA-virksomhet med flere enn 9 ansatte). Adressat: Daglig leder/virksomhetsleder Hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt skjema adresse fra BOF SSB (papir + Quest Back) 64 prosent av virksomhetene har svart Alle følgebrev, skjema og intervjuguider er vedlagt rapporten Teknologi og samfunn 7

8 IA-AVTALEN Overordnet mål Overordnet mål: For alle delmålene samlet er det et mål at andel personer i alderen år som mottar sykepenger fra trygden, rehabiliterings - og attføringspenger og uføreytelser reduseres i forhold til nivået ved utgangen av 2005 som var 18 prosent. Delmål 1 Nasjonalt nivå: Redusere sykefraværet med 20% Virksomhetsnivå: a)sette måltall for sykefraværsutviklingen b)etablere etterprøvbare aktivitetsmål c)målene skal være en integrert del av et godt og målrettet HMS-arbeid d)utarbeide gode oppfølgingsplaner senest innen 6 uker Delmål 2 Delmål 3 Nasjonalt nivå: 3 mål (satt mai 2007) Virksomhetsnivå: a)sette aktivitetsmål for sitt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid for sine arbeidstakere med redusert arbeidsevne for å forebygge overgang fra arbeid til uføreytelser b)ia-plasser plasser (opplæringsog arbeidstr.plasser) for personer som ikke har et arbeidsforhold Nasjonalt nivå: bidra til å øke forventet pensjoneringsalder min 6 mnd Virksomhetsnivå: a)ha et livsfase-perspektiv som skal inngå i det daglige HMS arb. og i personalpolitikken p b)skal arbeide for å forhindre for tidlig avgang i omstillingsprosesser c)vurdere mulige insentiver for å utsette avgang til frivillige pensjonsordninger + aktivitetsmål Teknologi og samfunn 8

9 IA-AVTALEN Overordnet mål: For alle delmålene samlet er det et mål at andel personer i alderen år som mottar sykepenger fra trygden, rehabiliterings - og attføringspenger og uføreytelser reduseres i forhold til nivået ved utgangen av 2005 som var 18 prosent. Delmål 1 Nasjonalt nivå: Redusere sykefraværet med 20% Delmål 2 Delmål 3 Nasjonalt nivå: 3 mål (satt mai 2007) Nasjonalt nivå: bidra til å øke forv. p.alder med 6 måndeder Teknologi og samfunn 9

10 Overordnet mål: 20,00 18,0 17,8 18,7 18,5 18,3 18,3 18,1 18,2 16,0 16,4 16,9 14,0 15,4 12,0 10,0 8, Redusert med 0,71% eller 0.13 prosentpoeng Teknologi og samfunn 10

11 Sykefravær Totalt sykefravær Egenmeldt sykefravær Legemeldt sykefravær _2 2000_3 2000_4 2001_1 2001_2 2001_3 2001_4 2002_1 2002_2 2002_3 2002_4 2003_1 2003_2 2003_3 2003_4 2004_1 2004_2 2004_3 2004_4 2005_1 2005_2 2005_3 2005_4 2006_1 2006_2 2006_3 2006_4 2007_1 2007_2 2007_3 2007_4 2008_1 2008_2 2008_3 2008_4 2009_1 Teknologi og samfunn 11

12 Totalt sykefravær - målepunkt Teknologi og samfunn 12

13 Nasjonalt nivå Alt syke- Egenmeldt Legemeldt fravær sykefravær sykefravær 2. kvartal kvartal Endring i prosent Teknologi og samfunn 13

14 Totalt sykefravær 2001 og kvartal Alle næringer (inkl. uoppgitt) Jordbruk, skogbruk og fiske Industri og bergverksdrift Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel Hotell og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting,forsikring Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse og sosialtjenester Kulturell og personlig tjenesteyt 2001_2 2008_ Teknologi og samfunn 14

15 Delmål 2: Rekruttere personer med redusert funksjonsevne - Nasjonalt nivå Redusere andel personer som går fra arbeid til passive ytelser. Måleindikatoren: andel personer som har brukt 13 uker eller mer av sykepengeperioden og som er tilbake i arbeid 4 uker etter dette. Det er et mål at andelen som er tilbake i arbeid er over 70 pst. Kan oppnås Øke andelen langtidssykmeldte som starter opp yrkesrettet (ekstern) attføring i sykmeldingsperioden. Måleindikatoren: andel avsluttede sykepengetilfeller som har påbegynt yrkesrettet attføring i sykepengeperioden. Det er et mål at andelen er minst 2,0 pst. Lite sannsynlig at målet nås Øke andelen med redusert funksjonsevne som går fra en trygdeytelse og over til arbeid. Måleindikatoren er andel personer på helserelaterte ytelser (rehabilitering, yrkesrettet attføring og uføreytelser) som går til arbeid. Det er et mål at andelen økes til 45 pst. Lite sannsynlig at målet nås Teknologi og samfunn 15

16 Forventet pensjoneringsalder ved fylte 50 år. Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet 65,0 64,5 64,0 63,5 63,0 62,5 62,0 Alle Kvinner Menn Forventet t pensjoneringsalder 2008 Teknologi og samfunn

17 Andel sysselsatte 55+ Alle næringer Jordbruk, skogbruk ogfiske Industri, bergverksdrift, olje og gassutv. Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurantv. Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting,forsikring Forr.tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse og sosialtjenester Kulturell og personlig tjenesteyt Menn 08 Kvinner 08 Totalt 08 Teknologi og samfunn 17

18 IA-AVTALEN Overordnet mål: Delmål 1 Delmål 2 Delmål 3 Nasjonalt nivå Nasjonalt nivå Nasjonalt nivå Virksomhetsnivå: a) Sette måltall ll for sykefraværsutviklingen 60 % (lavest i fylke og kommuner, små virksomheter, fg-skole) b) Målene skal være en integrert del av et godt og målrettet HMS-arbeid 83 % (avhengig av grunn HMS, lavest små virksomheter) a) Utarbeide gode oppfølgingsplaner senest innen 6 uker 75% (NB, kun IA-virksomheter) Virksomhetsnivå: a) Sette aktivitetsmål it t for sitt oppfølgings- og tilretteleggingsarbeid for sine arbeidstakere med redusert arbeidsevne for å forebygge overgang fra arbeid til uføreytelser (30-40%) (lavest i små virksomheter og vg skoler) b) IA-plasser (opplæringsog arbeidstr.plasser) for personer som ikke har et arbeidsforhold (Tja) Virksomhetsnivå: a) Ha et livsfase-perspektiv som skal inngå i det daglige HMS arb. og i personalpolitikken p (avhengig av HMS gr.lag) b)skal arbeide for å forhindre for tidlig avgang i omstillingsprosesser (ja) c)vurdere mulige insentiver for å utsette avgang til frivillige pensjons- ordninger + aktivitetsmål (Der det er størst behov) Teknologi og samfunn 18

19 Samarbeidet i IA-avtalen Myndigheter Arbeidsgivere Arbeidstakere Teknologi og samfunn 19

20 På overordnet nivå Koordineringsgruppen Arbeidspolitisk råd m.m. Arbeids-og inkluderingsdepartementet Funn *HAP opplever økt innflytelse, særlig andre enn LO/NHO *Partene i arbeidslivet opplever økt innflytelse på andre områder *Myndighetene mer skeptisk Arbeidsgivere Hovedorganisasjonene (NHO, HSH, KS, NAVO og FAD) Arbeidstakere (LO, Unio, YS og Akademikderne Teknologi og samfunn 20

21 På virksomhetsnivå *Lite kontakt med Atil og Ptil, flere grunner særlig arbeidsform, liten endring som følge av IA-avtalen *NAV ALS trekkes frem som viktig *78 % sier samarbeidet er svært god/godt NAV Trygd & Arbeid: hhv 57 og 54 % BHT *Viktig for mange *Mye kontakt *Funnet frem til gode aktører *80 prosent fornøyd med samarbeidet *Sterk bedring i kvalitet på IAkompetanse Arbeidsgiverorg g (sentralt og lolkalt) Arbeidsgivere NAV lokalt NAV ALS Atil, Ptil, Lite IA kontakt Arbeidstakere *53 % oppgir bedret at IA har bidratt til bedre internt samarbeid *Mest i privat sektor i følge ansatte *Mest i store virksomheter også bedret arbmilj. *Tillitsvalgte mest aktive i større virksomheter 3 av 4 synes ikke de får god informasjon om IAavtalen fra fagforeningene Arbeidsta kerorg (sentralt og lokalt) Nesten 80% ikke god informasjon om IA fra bransjeorg Teknologi og samfunn 21

22 Noen svake ledd i samarbeidet På overordnet nivå, mellom hovedavtalepartene er det mye som skjer om mye diskuteres. Løsninger, kompromisser oppstår. Mye politikk. De tillitsvalgte er alt for lite involvert i arbeidet (rammer?) Mye informasjon kommer ikke frem til mottaker (TV vs verneombud for eksempel) Arbeidslivssentrene har lite kontakt med de ansatte i virksomhetene Fastlegene er vanskelig å inkludere (men BHT har ofte høy kompetanse på IA) Atil er i liten grad sett på som en sentral IA-aktør Om IA-samarbeidet skal fortsette (og ha effekt) må svake ledd styrkes Teknologi og samfunn 22

23 Veien videre Om IA-avtalen videreføres er et politisk spørsmål Motivet blant partene på arbeidsgiver og arbeidstakersiden kan ikke lenger være å unngå endringer i sykelønnsordningen. Må ha et mye større engasjement og tro på at noe kan gjøres. Iderikdom på flere plan. Delmål 1: Ulike alternativer: Som før, ingen endring. Fortsatt økt sykefravær? Endringer i sykelønnsordningen: Er det grunnlag for å si at det vil redusere sykefraværet? Verdispørsmål? Antar dårlig arbeidsmoral = endre sykelønnsordningen gjøre det dyrere å være borte fra jobb. Sykefravær som skyldes skulk eller lav terskel for sykelighet ved fravær går ned. Er det dette fraværet som er problemet? (korttids vs langtidsfravær) Antar at sykefravær er styrt av mange ulike faktorer og at disse faktorene varierer mellom ulike jobber/yrkesgrupper = alternative løsninger (Kunnskapsbasert tilnærming) Uansett: nødvendig å vurdere ulike virkemidler i ulike sektorer (diskusjon på mer detaljert nivå, for eksempel ikke samme virkemidler i barnhager, grunnskolen, PLO, private Teknologi og samfunn 23

24 Delmål 2: Må få tilbake fokus på de utenfor arbeidslivet, system, holdninger, vilje. Delmål 3: Behovsstyrt fokus nå, se fremover og forsterk innsatsen der det er størst behov? Trepartssamarbeidet, svake ledd. Ansatte involveres i for liten grad hvordan involvere/engasjere? Avtalen ikke målrettet t nok til å utrette tt signifikante ifik endringer i alle sektorer Ulike forutsetninger for å drive IA-arbeid. Industri og privat sektor har fått til mest innenfor dagens avtale Tilrettelegging g av arbeidet for sykmeldte for å beholde folk i jobb er en stor del av IA-avtalen noen har større utfordringer enn andre. Teknologi og samfunn 24

25 Arbeidslivssentrene er svært sentrale for IAik men har uklart tfokus (individnivå id i vs virksomhetene systemnivå) og er ikke optimalt organisert Prioriterer virksomheter med over 100 ansatte (over 30 % av sysselsatte) Bør de ut fra NAV og inn under Arbeidstilsynet? Stor forskjell for ALS å arbeide i privat virksomhet og i kommuner med lang implementeringstid utilgjengelige beslutningstakere Nye delmål? Inkludering i større perspektiv. Stort problem at mange innvandrere ikke får relevant jobb i Norge. Er IAavtalen en riktig tilnærming eller andre bedre alternativer? Forebygging! Hvordan få til det? Tenke større, se på utfordringene for ulike yrkesgrupper Teknologi og samfunn 25

26 Tilrettelegging Over 80 prosent av ledelsen og nær 60 prosent av de tillitsvalgte mener at tilrettelegging fører til at ansatte kan fortsette arbeidet på tross av sykdom. Men, 70 prosent av ledelsen og 60 prosent av de ansatte mener også at tilrettelagt arbeid for enkeltpersoner medfører økt belastning for andre medarbeidere Men, lavt sykenærvær (avventende sykmelding og tilrettelegging Teknologi og samfunn 26

27 Helt eller delvis enig i at tilrettelagt arbeid for enkeltpersoner medfører økt belastning for andre medarbeidere, N=3 100 Industri Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner, Hotell og restaurantvirksomhet Transport, lagring og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift, utleievirksomhet og forre Offentlig administrasjon, forsvar og trygd Undervisning Helse og sosialtjenester Andre sosialtjenester og personlige tjen Totalt Ledelse Tillitsvalgte Teknologi og samfunn 27

28 Andel aldri kontakt med ALS fordelt på næring (nasjonalt 31%) Industri Kraft og vannforsyning Bygge og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av Hotell og restaurantvirksomhet Transport, lagring ogkommunikasjon Finansiell tjenesteyting og forsikring Eiendomsdrift, utleievirksomhet og Offentlig administrasjon, forsvar og try Undervisning Helse og sosialtjenester Andre sosialtjenester og personlige Teknologi og samfunn 28