Utviklingen i sykefraværet, 3. kvartal 2010 Skrevet av Therese Sundell

Transkript

1 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i sykefraværet, 2010 Skrevet av Therese Sundell // NOTAT Nedgang i sykefraværet 1,2 Det totale sykefraværet var på 7,0 prosent i 2010, en nedgang på 9,9 prosent sammenliknet med samme kvartal i fjor. Fordeler vi sykefraværet på egenmeldt og legemeldt fravær, utgjorde det egenmeldte fraværet 0,8 prosent, en nedgang på 2 prosent fra samme kvartal i fjor. Det legemeldte sykefraværet sank fra 6,9 prosent i 2009 til 6,1 prosent i Dette innebærer en prosentvis nedgang på 10,9 prosent. Heretter omtales kun det legemeldte sykefraværet. Figur 1. Legemeldt sykefravær i Prosent. 8 % 7 % 6 % 4 % Sykefraværet har nå tilbake på samme nivå som i Den kraftige nedgangen vi så i de to første kvartalene i 2010 har delvis stoppet opp, selv om sykefraværet har falt med nesten 10 prosent. Reduksjonen i sykefraværet kan i stor grad forklares med en normalisering av antall tilfeller med sykdommer i luftveiene. I tillegg var det mange lange sykefraværstilfeller som dro fraværet opp i 3. kvartal Nå som effekten av både svineinfluensaen og finanskrisen er borte, ser vi at fraværet har vært relativt stabilt på ca 6 prosent siden Sammenligner vi fraværet i 2010 med fraværet i 2008 har fraværet kun gått ned med ca 1 prosent. I november 2009 oppnevnte Arbeids- og inkluderingsdepartementet et ekspertutvalg for å vurdere en bredere virkemiddelpakke, og få et bedre grunnlag for drøftningene mellom myndighetene og partene i arbeidslivet om ny IA-avtale. En av årsakene til opprettelsen av ekspertgruppen var at sykefraværet hadde økt mye siden bunnivået i Tiltakene som ble presentert i den nye IA-avtalen fra 24. februar 2010 bygger på rådene fra ekspertgruppen, og inneholder blant annet en videreføring av tiltakene fra Et av kravene er økt bruk av gradert sykemelding, og utfasing av aktiv 1 Notatet omhandler bare sykefraværet blant arbeidstakere (ikke selvstendige eller arbeidsledige) og bare legemeldt sykefravær (ikke egenmeldt). I notatet brukes legemeldt sykefravær, sykefravær og fravær synonymt. Egenmeldt sykefravær utgjør en forholdsvis liten del av det totale sykefraværet, se for statistikk over dette. 2 Vi har innført ny næringsstruktur (SN2007) i sykefraværsstatikken fra 1. kvartal Dette fører til et brudd i sykefraværsstatistikken, og betyr at tidligere kvartaler ikke lenger er direkte sammenlignbare fra og med 1. kvartal 2009 NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet // Seksjon for Statistikk // Postadresse: Postboks 5 St. Olav Plass // 0130 OSLO Besøksadresse: Akersgata // 0180 OSLO Tel: // Fax: // NAV.statistikk.utredning@nav.no

2 sykemelding. I tillegg satses det på tidligere oppfølgning av den sykemeldte og bedre tilrettelegging for nærvær og aktivitet. Det er fremdeles for tidlig å si om tiltakene i den nye IA-avtalen har hatt effekt på sykefraværet. I 2004 var det en kraftig reduksjon i sykefraværet. Nedgangen kom etter regelverksendringer som ble innført med sikte på raskere vurdering av aktive tiltak og økt bruk av gradert sykmelding. Det er godt dokumentert at regelendringene førte til endringer i legenes sykmeldingspraksis. Fra 1. mars 2007 ble det innført nye regelverksendringer som la ytterligere vekt på aktive tiltak. Disse tiltakene førte kun til beskjedne endringer i sykefraværet frem til Forskjeller i sykefraværet mellom menn og kvinner I 2010 var det legemeldte sykefraværet for kvinner på 7,7 prosent og 4,9 prosent for menn. Fordeler vi fraværet på kjønn og ser på endringen fra 2009 til 2010 hadde menn en nedgang på 12,8 prosent, og for kvinner gikk sykefraværet ned med 9 prosent. Kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn. Den nominelle differansen mellom kvinners og menns sykefravær har ligget rundt 2,5 3,0 prosentpoeng (jf. figur 2). Noe av årsaken til forskjellen mellom menn og kvinner er at kvinner i stor grad er mer syke i forbindelse med svangerskap og fødsel. Figur 2. Utviklingen i legemeldt sykefravær i etter kjønn, Prosent. 1 9 % 8 % 7 % Kvinner Menn 6 % 2. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv % Kilde: NAV Ser vi imidlertid på kvinners sykefravær relativt til menns, som vist i figur 3, har forholdstallet de siste årene økt fra rundt 1,5 til 1,7 for deretter å synke ned til ca 1.6 i Dette betyr at sykefraværet blant menn har økt mer enn sykefraværet blant kvinner siden høsten Mye av økningen blant menn kan ha sammenheng med finanskrisen og omstillingsprosessene i privat sektor. I Økt legemeldt sykefravær etter finanskrisen: Flere langvarige sykefravær for menn i Arbeid og Velferd 1/2010 belyses utviklingen i det legemeldte sykefraværet etter finanskrisen. Artikkelen viser 2

3 til at det er det langvarige sykefraværet blant menn som har økt mest, og at det har vært en betydelig økning i antall menn som har brukt opp sykepengerettighetene. Den langsiktige utviklingen i sykefraværet har allikevel vært mindre gunstig for kvinner enn menn i perioden sett under ett. Forholdstallet i hvert år skiller seg ut ved at kvinners sykefravær relativt til menns er lavere i enn i de andre kvartalene. Noe av forskjellen skyldes en feil i feriekorrigeringen for kvinner i undervisningssektoren, med en underrapportering på det reelle sykefraværet med 0,5 prosent. Dette slår kun ut for undervisningssektoren. Fra 2009 er denne feilen rettet opp. Figur 3. Kvinners sykefravær relativt til menns. Menn=1,0. 2. kvartal ,8 1,7 1,6 1,5 1,4 2. kv kv Klare sesongmessige svingninger i sykefraværet 4. kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv kv Det lages foreløpig ikke sesongjusterte tall for sykefraværet, men sykefraværsstatistikken har helt siden den ble etablert, vist klare sesongmessige svingninger fra det ene kvartalet til det neste, jf. figur 4. Utviklingen i 2004 skiller seg markant fra de øvrige årene med en påfølgende nedgang i fraværet gjennom alle kvartaler, jf. den tidligere omtalte effekten av regelendringene i Når vi ser bort fra 2004, er det en klar tendens til at det sykefraværet synker fra 1. til 2. kvartal og øker fra 2. til (gjelder hovedsakelig menn) og fra 4. kvartal til 1. kvartal påfølgende år. Videre er det en svak tendens til at fraværet synker fra 3. til 4. kvartal. Utviklingen i fra 4. kvartal 2009 til 1. kvartal 2010 brøt noe med dette mønsteret ved at fraværet sank kraftig, og fortsatte å gå ned i det påfølgende kvartalet. Etter dette er det vanskelig å observere noen avvik fra de vanlige sesongsvingningene. 3

4 Figur 4. Legemeldt sykefravær fra kvartal til kvartal hvert år, 1. kvartal Prosent. 8 % 7 % 6 % kvartal 2. kvartal 4. kvartal Neste 1. kvartal Fordeling av sykefraværet etter næring Sykefraværets fordeling etter næring bør sees i forhold til næringenes andel av sysselsettingen og hvordan sysselsettingen er fordelt etter kjønn, jf. tabell 1 under. Det framgår blant annet at kvinner er sterkt overrepresentert innen helse og sosiale tjenester, og i noe mindre grad i undervisning og overnattings- og serveringsvirksomhet. Kjønnene er relativt likt representert i varehandel mv, offentlig administrasjon; eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting og finansierings- og forsikringsvirksomhet. I de øvrige næringene er menn overrepresentert. Tabell 1. Sysselsatte arbeidstakere etter næring og kjønn. Prosent Alle sysselsatte Kvinner Menn Helse og sosiale tjenester 20,9 % 35,8 % 6,9 % Varehandel mv 14,8 % 14,6 % 14,9 % Industri 10,1 % 4,7 % 15,1 % Undervisning 8, 11,4 % 5,7 % Bygge- og anleggsvirksomhet 7,4 % 1,3 % 13,1 % Offentlig administrasjon, forsvar og sosial forsikring 6, 6,6 % 6,4 % Eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting 5,7 % 4,8 % 6,6 % Transport og lagring 5,6 % 2,7 % 8,3 % Forretningsmessig tjenesteyting 4,7 % 4, 4,9 % Informasjon og kommunikasjon 3,6 % 2,2 % 4,8 % Private tjenester eller internasjonale organisasjoner 3, 3,7 % 2,4 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 2,9 % 3,6 % 2,2 % Finansiering og forsikringsvirksomhet 2,2 % 2,2 % 2,2 % Bergverksdrift og utvinning 2, 0,9 % 3,1 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1,2 % 0, 1,9 % Jordbruk, skogbruk og fiske 0,9 % 0, 1,3 % 4

5 16 prosent nedgang i overnattings- og serveringsvirksomhet Figur 5 viser at sykefraværet i 2010 var klart høyest innen helse og sosiale tjenester (8,1 %), som sysselsetter hver femte arbeidstaker. Deretter følger transport og lagring (7,2 %) og overnattingsog serveringsvirksomhet (6,7 %). Fraværet var lavest innen bergverksdrift og utvinning (3,4 %), informasjon og kommunikasjon (3,9 %) og eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting (4,1 %). Fra 2009 til 2010 gikk sykefraværet ned i samtlige næringer. Nedgangen var størst i overnattings- og serveringsvirksomhet (-16,3 %). Andre næringer med stor nedgang i sykefraværet var bergverksdrift og utvinning (-16,3 %) og bygg- og anleggsvirksomhet (-15,7 %). Finansiering og forsikringsvirksomhet hadde den laveste nedgangen (-5,6 %) sammen med private tjenester (-6,4 %) og transport og lagring (-7,2 %). Figur 5. Legemeldt sykefravær etter næring, Prosent. 9 % 8 % 7 % 8,1 % 7,2 % 6,7 % 6,7 % 6 % 6,1 % 6,1 % 6, 6, 5, 6,1 % 5,1 % 5, 4,3 % 4,2 % 4,1 % 3,9 % 4 % 3,4 % 3 % 2 % 1 % Helse og sosialtjenester Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Forretningsmessig tjenesteyting Bygge og anleggsvirksomhet Private tjenester ellers Industri Varehandel reparasjon av motorvogner Undervisning Off.adm., forsvar, sosialforsikring Elektisitet-,vann og renovasjon Finansiering og forsikringsvirksomhet Jordbruk,skogbruk og fiske Eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon 5

6 Figur 6. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter næring, % -4 % -6 % -8 % % -14 % -5,6 % -6,4 % -7,2 % -7,3 % -8,7 % -9,4 % -10, -11,3 % -12,7 %-12,7 %-12,8 % -13,4 % -14, -10,9 % -16 % -15,7 % -16,3 %-16,3 % -18 % Finansiering og forsikringsvirksomhet Private tjenester ellers Transport og lagring Off.adm., forsvar, sosialforsikring Industri Helse og sosialtjenester Elektisitet-,vann og renovasjon Undervisning Varehandel reparasjon av motorvogner Informasjon og kommunikasjon Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift og teknisk tjenesteyting Jordbruk,skogbruk og fiske Bygge og anleggsvirksomhet Bergverksdrift og utvinning Overnattings- og serveringsvirksomhet Sykefraværet falt mest i fylkeskommunal forvaltning Sykefraværet er fortsatt klart høyest i kommunal forvaltning (7,6 %), deretter følger privat sektor (5,9 %) og statlig forvaltning (5,7 %). Sykefraværet har som regel vært lavest i privat sektor, men de har nå høyere sykefravær enn både statlig forvaltning og fylkeskommunal forvaltning. Fylkeskommunal forvaltning har det laveste sykefraværet på 5,5 prosent. Ser vi på endringen fra 2009 til 3. kvartal 2010 har fylkeskommunal forvaltning hatt den største nedgangen i sykefraværet (-14,4 %). I privat sektor falt sykefraværet med 11,0 prosent. Figur 7. Legemeldt sykefravær etter sektor, Prosent. 8 % 7,6 % 7 % 6 % 5,7 % 5, 5,9 % 6,1 % 4 % 3 % 2 % 1 % Statlig forvaltning Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Privat sektor/off. næringsvirks. 6

7 Figur 8. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter sektor, % -4 % -6 % -8 % -1-9,3 % -9,1 % -12 % -11,6 % -10,9 % -14 % -14,4 % -16 % Statlig forvaltning Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Privat sektor/off. næringsvirks. Sykefraværet sank mest i Oslo Sykefraværet er høyest i Finnmark (7,6 %), dernest Troms (7,3 %) og Østfold (7,1 %). Fraværet er lavest i Rogaland (4,8 %), Oslo (5,3 %) og Sogn og Fjordane (5,6 %). Alle fylkene hadde nedgang i sykefraværet fra 2009 til Sykefraværet sank mest i Oslo (-13,2 %) og Vest- Agder (-12,9 %), deretter fulgte Telemark (-12,6 %). Fylkene med minst nedgang er Sogn og Fjordane (-3,1 %) og Nordland (-6,7 %). Figur 9. Legemeldt sykefravær etter bostedsfylke, Prosent. 8 % 7,6 % 7,3 % 7,1 % 7, 6,9 % 6,9 % 7 % 6,8 % 6,6 % 6,4 % 6,4 % 6 % 6,2 % 6,2 % 6,1 % 6, 6, 5,9 % 5,6 % 5,3 % 6,1 % 4,8 % 4 % 3 % 2 % 1 % Finnmark Troms Østfold Hedmark Oppland Nord-Trøndelag Nordland Buskerud Telemark Aust-Agder Vest-Agder Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Vestfold Hordaland Akershus Sogn og Fjordane Oslo Rogaland Kilde: Nav 7

8 Figur 10. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter bostedsfylke, % -4 % -3,1 % -6 % -6,7 % -8 % -8,4 % -8,9 % -9, -9,1 % -1-9,7 % -10,2 % -10,4 % -10, -12 % -14 % -11,1 % -11, -11,6 % -12,1 % -12,4 %-12,4 %-12,6 %-12,9 % -13,2 % -10,9 % Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Hedmark Møre og Romsdal Troms Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Nord-Trøndelag Aust-Agder Akershus Østfold Oppland Vestfold Rogaland Telemark Vest-Agder Oslo Sykefraværet synker mest for de unge Av figur 11 framgår det at sykefraværet for menn i stor grad øker med økende alder med unntak av den eldste aldersgruppen (65-69 år) hvor sysselsettingen er lav. Kvinners sykefravær er derimot høyere mellom 25 og 40 år enn mellom 40 og 50 år, noe som har sammenheng med svangerskapsrelatert sykefravær. I følge artikkelen, Sykefravær blant gravide, i Arbeid og Velferd 2/2010 reduseres kjønnsforskjellen med nesten 50 prosent hvis vi kun ser på sykefravær utenfor svangerskapet. Kvinner har imidlertid høyere sykefravær enn menn i alle aldersgrupper. Utviklingen i sykefraværet fra 2009 til 2010 viser en nedgang for menn på 12,8 prosent. Ser vi nedgangen fordelt på alder, sank sykefraværet mest blant de unge. Sykefraværet blant kvinner sank med 9 prosent. Der var også nedgangen var størst blant de yngre, men også kvinner i fruktbar alder hadde en større nedgang enn de aller eldste. Vanligvis ser vi at denne gruppen har lite nedgang i sykefraværet. Det er svært normalt at sykefraværet synker mye for de yngste aldersgruppene i en nedgangskonjunktur. Unge er ofte de første til å miste jobben, og har ofte problemer med å finne seg en ny jobb. Dette fører til at flere unge begynner med studier, og forsvinner ut av arbeidsstyrken. Derimot har det blitt flere eldre arbeidstakere i perioden. 8

9 Figur 11. Legemeldt sykefravær etter kjønn og alder, Prosent. 10, 9,4 % 9, 8,7 % 8, 8,1 % 7,9 % 7,4 % 7,3 % 7,6 % 8,2 % 7,3 % 8,1 % 7,7 % 7, 6,1 % 6, 5,7 % 5,7 % 5, 4, 3,6 % 4,1 % 4,2 % 4, 4,9 % 5,1 % 5,3 % 4,9 % Kvinner Menn 3, 2, 2,4 % 2,1 % 1, 0, år år år år år år år år år år år Figur 12. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter kjønn og alder, kvartal % -3 % - -7 % -5, -9 % -11 % -13 % -10,7 % -10, -7,4 % -7,4 % -7,9 % -8,7 % -8,6 % -10,3 % -11, -11, -11,8 % -12, -12,4 % -10,2 % -9, -12,8 % Kvinner Menn -1-14,2 % -17 % -15,9 % -19 % -17, -17, -21 % -19,2 % -20, -23 % -21,9 % år år år år år år år år år år år 9

10 Sykefraværstilfeller og sykefraværsdagsverk Antall sykefraværstilfeller sank med 13 prosent fra 2009 til 2010, og antall sykefraværsdagsverk sank med 13 prosent. Dette utgjør en nedgang i absolutte tall på sykefraværstilfeller og sykefraværsdagsverk. Jevn nedgang i alle diagnosegrupper Figur 13 og 14 viser prosentvis fordeling av henholdsvis sykefraværstilfeller og sykefraværsdagsverk etter diagnose. I legemeldte sykefraværstilfeller er det få endringer i de fleste diagnosegruppene 3 med unntak av sykdommer i luftveiene hvor andelen sank fra 19,3 prosent i 2009 til 13,9 prosent i Dette henger sammen med svineinfluensaen som herjet i fjor. Fordelingen av sykefraværsdagverk etter diagnose er mer eller mindre uendret fra i fjor for alle diagnosegrupper med unntak for sykdommer i luftveiene. Ser vi på den absolutte nedgangen i de tapte dagsverkene fordeler de seg også jevnt på alle diagnoser. Figur 13. Legemeldte sykefraværstilfeller etter diagnose, 2009 og Prosent ,8 % 36,4 % ,7 % 6,3 % 5,9 % 5,9 % 3,2 % 3, 14, 10,4 % 13,6 % 7,7 % 9,6 % 8,1 % 7,6 % 4,8 % 7,2 % 4, 19,3 % 13,9 % 10, 6,2 % 9,2 % 5,9 % 5,2 % 4,8 % Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte- og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser - herav rygglidelser - herav nakke-, skulder- og arm-lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser Svangerskapssykdommer - herav lettere psykiske lidelser - herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Andre lidelser kvartal Generelt vil diagnoser som vanligvis fører til kortvarig sykefravær (f.eks. sykdommer i luftveiene) utgjøre en større andel av tilfellene enn av dagsverkene, mens diagnoser som vanligvis fører til lengre sykefravær (f.eks. muskel- og skjelettlidelser) vil utgjøre en større andel av dagsverkene enn av tilfellene. 10

11 Figur 14. Legemeldte sykefraværsdagsverk etter diagnose, 2009 og Prosent ,6 % 41,6 % ,1 % 18,9 % 1 1 5,7 % 4, 5,6 % 4, 4,7 % 4, 11,2 % 10,9 % 10, 9,1 % 9,8 % 8,9 8,9 % % 8,8 % 9,2 % 8,3 % 4,7 % 7,7 % 5, 4,6 % 5,6 % 5,2 % Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte- og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser - herav rygglidelser - herav nakke-, skulder- og arm-lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser - herav lettere psykiske lidelser - herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykdommer Andre lidelser Økt andel med gradert sykemelding Andelen graderte sykefraværstilfeller (delvis sykmelding) gikk opp fra 17,1 prosent til 19,5 prosent fra 2009 til Andelen på aktiv sykmelding er på ca 1 prosent. Figur 15. Legemeldte sykefraværstilfeller med gradert eller aktiv sykmelding, Prosent , 18,3 % 17,2 % 17,6 % 17,7 % 17,2 % 17,1 % Gradert sykmelding 2,6 % 1,6 % 1,6 % 1,4 % 1,4 % 1, 1,1 % Aktiv sykmelding 4 På grunn av brudd i statistikken over graderte og aktive sykmeldinger, kan det ikke gis sammenlignbare tall for årene før

12 Varighet For første gang har vi med en oversikt over varigheten på sykefraværet. Varigheten er beregnet av alle påbegynte sykefraværstilfeller i 2009, det vil si at alle har hatt mulighet til å gå ut sykepengeperioden som varer i ett år. Som vi ser av tabell 2 var ca 63 prosent av alle tilfellene under 16 dager. Legger vi til de med varighet opp til 8 uker, har godt over 80 prosent av alle påbegynte sykefraværstilfeller blitt avsluttet innen 2 måneder var preget av mange korte tilfeller på grunn av svineinfluensaen. Dette ser vi også av den prosentvise endringen fra 2008 til 3. kvartal De korte tilfellene økte med nesten 15 prosent. Tabell 2. Varighet av påbegynte sykefraværstilfeller i Andel tilfeller Antall tilfeller Endring fra 2008 til 2009 Prosentvis endring fra 2008 til dager og under 62, ,7 16 dager til 8 uker 19, ,1 8 uker til 12 uker 4, ,3 12 uker til 26 uker 6, ,5 26 uker og over ,4 I Alt ,7 Stor variasjon i varighet mellom fylker Det er stor variasjon mellom fylkene i lengden på sykefraværstilfellene. Oslo har den korteste varigheten med gjennomsnittlig 33,5 dager, deretter følger Rogaland med 35,9 dager og Akershus med 37,9. Hedmark har de lengste sykefraværstilfellene med en gjennomsnittlig varighet på 52,6 dager, Aust-Agder (52,5) og Nord-Trøndelag (52,4). Figur 16. Gjennomsnittlig varighet av påbegynte sykefraværstilfeller i Antall dager , ,2 44, ,5 49,5 49,8 50,7 50,8 52,4 52,5 52,6 42,4 Antall dager ,5 35,9 37,9 38, Oslo Rogaland Akershus Hordaland Buskerud Sogn og Fjordane Troms Finnmark Møre og Romsdal Vestfold Sør-Trøndelag Telemark Østfold Nordland Vest-Agder Oppland Nord-Trøndelag Aust-Agder Hedmark Kilde: NAV 12

13 Varigheten sank med 1,5 dag Fra 2008 til 2009 har gjennomsnittlig varighet gått ned med 3,4 prosent, noe som tilsvarer 1,5 dag. Når vi ser på utviklingen i fylkene er det store forskjeller. Varigheten gikk mest ned i Nord-Trøndelag (-6,9 %), Sogn og Fjordane (-6,7 %) og Oslo (-6,4 %). I Vest-Agder gikk varigheten opp med 3,5 prosent, deretter følger Aust-Agder (+2,) og Nordland (+2,5%). Figur 17. Prosentvis endring i gjennomsnittlig varighet av påbegynte sykefraværstilfeller, , 3, 2, 2, 2, 1,6 % 0, -2, -1,2 % -1,7 % -2,2 % -2,2 % -2,2 % -0,2 % -4, -4, -4, -4,3 % -4,2 % -3, -3,4 % -6, -5,9 % -6,4 % -6,7 % -6,9 % -8, Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Akershus Vestfold Troms Telemark Buskerud Hedmark Rogaland Østfold Sør-Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Finnmark Nordland Aust-Agder Vest-Agder Kilde: NAV I artikkelen Sykefravær: Store fylkesvise forskjeller i varigheten innenfor samme diagnose i Arbeid og Velferd 3/2010 har de undersøkt varigheten av sykemeldinger etter fylke i 2008 og De fant vesentlige variasjoner på fylkesnivå innenfor samme diagnose. For muskel- og skjelettlidelser varierer den gjennomsnittlige varighetslengden fra 41 dager i Rogaland til 63 dager i Hedmark, mens det for psykiske lidelser varierer fra 51 dager i Finmark til 80 dager i Hedmark. Det vil nødvendigvis være store variasjon innenfor hver diagnose på grunn av sykdommens alvorlighet, og i hvilken grad sykdommen lar seg kombinere med arbeid. Men stor variasjon innenfor en og samme diagnose peker i retning av at det er forhold utenfor selve sykdommen som kan forklare noe av forskjellene i varighet. Geografiske forskjeller i sykefraværet antar man har sammenheng med strukturelle forhold som demografi, næringsliv og arbeidsmarked. I tillegg diskuteres andre faktorer som ulikheter i helse og legens sykemeldingspraksis. 13

14 Det legemeldte sykefraværet ned 10,3 % fra 2001 til Avtalen om Inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom partene i arbeidslivet og staten i Delmål 1 i avtalen gikk ut på at sykefraværet skulle reduseres med 2 sammenlignet med 2. kvartal Dette målet gjelder også etter at avtalen ble fornyet for en ny fireårsperiode. Vi vil her se på hvordan utviklingen har vært i de ni årene fra 2001 til I denne perioden har det vært en nedgang i det legemeldte sykefraværet på 10,3 prosent. Av figurene framgår følgende: Fraværet i privat sektor har gått ned med 10,9 prosent, mens kommunal sektor har hatt en nedgang på 9,6 prosent siden 2. kvartal Tallene for statlig sektor og fylkeskommunal sektor er slått sammen, og viser ingen endring. Tallene er derimot påvirket av at sykehusene ble statlige i Alle fylker har hatt en nedgang i sykefraværet. I Oslo har sykefraværet falt med -18,9 prosent, deretter følger Nordland med -16,4 prosent og Vest Agder med -15,2 prosent. Nedgangen har vært minst i Nord-Trøndelag (-1,) og Rogaland (-2,6 %). Sykefraværet gikk mest ned for menn (-14,2 %) og for kvinner (-7,). For kvinner gikk sykefraværet mest ned i aldersgruppene over 45 år. For de under 45 år har det også vært en nedgang, men ikke like stor. For kvinner mellom år har det vært en liten økning. Dette kan henge sammen med at sykefraværet for gravide har økt relativt til ikke-gravide kvinner (se Sykefravær og svangerskap i Arbeid og velferd 2/2010). For menn gikk fraværet ned i alle aldersgrupper. Nedgangen var størst for aldersgruppene over 60 år. Næring På grunn av ny næringsstandard har vi ikke lenger sammenlignbare næringsgrupperinger tilbake til Noen næringer har beholdt store deler av sin tidligere gruppering, og for disse kan vi vise prosentvis endring fra 2001 til Figur 18. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter næring, % -0,8 % -4 % -3,8 % -6 % -8 % -7,9 % % -14 % -12,3 % -13,4 % -10,3 % -16 % -15,7 % -15,7 % -18 % Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Off.adm.,forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Kilde: NAV 14

15 Figur 19. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter sektor, % 0,1 % -2 % -4 % -6 % -8 % -1-9,6 % -10,3 % -10,9 % -12 % Statlig og fylkeskommunal forvaltning Kommunal forvaltning Privat sektor/off. næringsvirks. Kilde: NAV Figur 20. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter bostedsfylke, % -1, -4 % -2,6 % -3,2 % -4, -6 % -6,1 % -6,6 % -6,6 % -8 % % -14 % -16 % -18 % -7,7 % -7,8 % -8,6 % -9,4 % -9,7 %-10,1 % -12,6 % -14, -14, -15,2 % -16,4 % -10,3 % -2-18,9 % Nord-Trøndelag Rogaland Møre og Romsdal Aust-Agder Sogn og Fjordane Hordaland Buskerud Oppland Østfold Hedmark Akershus Troms Vestfold Sør-Trøndelag Finnmark Telemark Vest-Agder Nordland Oslo 15

16 Figur 21. Prosentvis endring i det legemeldte sykefraværet etter kjønn og alder, kvartal ,7 % -0,1 % -1,3 % - -3,9 % -1-9,2 % -9,7-10,1 % % -7, ,2 % -13,4 % -16,9 % -18,7 % -15,6 % -13,6 % -14,6 % -15, -17,2 % -14,2 % Kvinner Menn -2-23,6 % -23,4 % -3-26,3 % -27,1 % -28, -31,2 % år år år år år år år år år år år Figur 22. Legemeldt sykefravær i hvert år etter om bedriften har inngått avtale om Inkluderende arbeidsliv eller ikke, Prosent. 8 % 7 % 6 % kvartal 2010 Bedrifter med IA-avtale før 5. mars 2003 Bedrifter med IA-avtale etter 5. mars 2003 Bedrifter uten IA-avtale 16

17 Lettere psykiske lidelser har økt mest siden 2001 Figur 23 og 24 viser fordelingen av henholdsvis sykefraværstilfellene og sykefraværsdagsverkene etter diagnose i 2001 og Når vi ser på sykefraværstilfellene, gikk den prosentvise andelen mest ned for rygglidelser (fra 12,7 % til 10,4 %) og angst og depressive lidelser (fra 7,8 % til 6,2 %). Den største økningen kom i lettere psykiske lidelser (fra 3,7 % til 7,7 %) og sykdommer i nervesystemet (fra 4, til 4,8 %). Svangerskapssykdommer økte fra 3,6 % til 5,2 %. Når det gjelder økningen for svangerskapssykdommer, kan en medvirkende årsak være at legene har endret kodepraksis i perioden. I artikkelen Sykefravær og svangerskap i Arbeid og velferd 3/2007 er det vist at andelen av sykmeldte gravide registrert med muskel- og skjelettlidelser ble omtrent halvert fra 2. kvartal 2001 til 2. kvartal 2006, samtidig som andelen med svangerskapslidelser økte kraftig. Ser vi på sykefraværsdagsverk har den prosentvise endringen i andelen gått mest ned for muskel og skjelettlidelser (46,6 % til 41,6 %) og psykiske lidelser som angst og depressive lidelser (fra 11, til 9,2 %). Blant de lettere psykiske lidelsene har andelen av sykefraværsdagsverk økt (fra 4,1 % til 8,9 %). De andre diagnosene er mer eller mindre uendret. Figur 23. Legemeldte sykefraværstilfeller etter diagnose, 2001 og Prosent ,8 % 36,4 % ,3 % 5,7 % 5,2 % 5,9 % 3,2 % 3,2 % 14, 14,9 % 13,9 % 12,7 % 12,1 % 11,2 % 10,4 % 8,9 % 10, 7,8 % 8,1 % 7,7 % 4,8 % 5,2 % 6,2 % 4, 3,7 % 3,6 % Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte- og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser - herav rygglidelser - herav nakke-, skulder- og arm-lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser - herav lettere psykiske lidelser - herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykdommer Andre lidelser

18 Figur 24. Legemeldte sykefraværsdagsverk etter diagnose, 2001 og Prosent. 46,6 % 4 41,6 % ,6 % 4,7 % 5, 4,3 % 4,3 % 4, 19,1 % 16, 14,6 % 11, 11,2 % 11, 10, 9,2 % 9,3 % 8,9 % 8,8 % 6,35,6 % % 4,7 % 5, 4,1 % 4,1 % 3,7 % Allment og uspesifisert Sykdom i fordøyelsesorganene Hjerte- og karsykdommer Muskel- og skjelettlidelser - herav rygglidelser - herav nakke-, skulder- og arm-lidelser Sykdommer i nervesystemet Psykiske lidelser - herav lettere psykiske lidelser - herav angst og depressive lidelser Sykdommer i luftveiene Svangerskapssykdommer Andre lidelser