Kommunereformen og stortingsvalget Jon Helge Lesjø SAMPLAN 15.09.2017
Stortingsvalget 2013 Høyre og FrP får til sammen 43.1 (26.8 + 16.3) prosent av stemmene og det danner grunnlaget for regjeringen Solberg (blå-blå) Basert på en særegen samarbeidsavtale med KrF og Venstre som støttespillere i Stortinget Valgundersøkelsen (Aardal & Bergh, 2015) viste at det ikke var noen generell sterk høyredreining blant velgerne - men det var et klart ønske om å skifte ut den rød-grønne regjeringen etter åtte år Regjeringen og samarbeidspartiene enige om at det skal gjennomføres en kommunereform «der de nødvendig vedtak fattes i perioden»
Kommunereform: strategier Plass for lokal medvirkning Territorielt omfang Landsdekkende Distriktavgrenset Liten Jakobinsk Overstyring Stor Forsøk Girondin Kilde: Baldersheim og Rose (2010, 2016)
Regjeringens strategi En medvirkningsstrategi med innslag av jakobinske trekk («frivillig tvang») Virkemidlene stykkevis presentert (oppgaver, inntektssystem etc.) Regionnivået «påhengt» og ble koblet på under marsjen En strategi skapt av omstendighetene og historien Ønsket størst mulig koalisjon bak reformen oppnådde den minste nødvendige
Forventninger til reform «Optimistene»: Etter mange år der lite har skjedd vil vi får de største endringer på 50 år av en foreldet struktur «Pessimistene»: Lite vil skje både lokale folkeavstemninger og det kommende stortingsvalget i 2017 vil hindre upopulære beslutninger Hva skjedde hvor mange endringer? Påvirket kommunereformen stortingsvalget? Hvordan vil utfallet av stortingsvalget påvirke kommunene og fylkeskommunene framover? Hva blir de nye rammene for samfunnsplanleggingen?
Stortingsvalget 2017 Regjeringen greide seg bedre enn ventet (for 1 4 år siden) Senterpartiet ble den store seierherren doblet sin oppslutning og gjorde rekordvalg i en rekke kommuner Distriktsopprøret rettet mot regjeringen men rammet Ap sterkest Norsk politikk er ikke bare strukturert etter høyre-venstre aksen men også etter en sentrum-periferi akse Stein Rokkans modeller for norsk og europeisk politikk har stadig aktualitet
Rokkans grunnmodell S Den territorielle dimensjon Ø K Den funksjonelle dimensjon P Stein Rokkan 1921-1979
Rokkans grunnmodell Det økonomiske triangel Kapital Sentrum By/urban Det kulturelle triangel Arbeid Religion/forsvar for identitet Primærnæring Distrikt/rural Periferi
Stortingets vedtak 8. juni 47 sammenslåinger (inkl. 5 vedtatt tidl.) som involverte 96 kommuner Antall kommuner redusert fra 428 til 354 kommuner (fra 2020) 15 kommuner ble slått sammen med «tvang» dvs. at en eller flere av de involverte kommunene hadde stemt imot Tvangen vedtatt med knappest mulig flertall H, FrP og V
Påvirket kommunereformen stortingsvalget? «Han (Slagsvold Vedum) vant de tvangssammenslåtte kommunene» (Aftenposten 14.09.2017) Variasjon i de 15: Bindal + 20.1% og valgdeltakelse på 85.8 (snitt 8.6% mot 4.8 landet) Leka 53.8 pst Sp. Men også Vågå 15 % fram og Ap 15 % tilbake Ap rammet hardere enn H og FrP Foreløpig konklusjon: kommunereformen påvirket valgresultatet sammen med andre reformer som ble tolket som sentraliseringsreformer
Regionreformen Reformhistorien Forvaltningsreformen fra 2005 Nåværende reform på «tynnest» mulige grunnlag regjeringen vil avskaffe fylkeskommunene opposisjonen mot reformen Resultat av forhandlinger med V og KrF 8.6.2017 Regjeringen vedtar at vi skal ha 11 fylkeskommuner fra 2020 (inkl. Oslo) Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo som i dag Det utredes etablering av et hovedstadsråd Det nedsettes en ekspertgruppe for å utrede nye oppgaver overført til fylkeskommunene (innen 1.2.2018)
Hva nå? kommune- og regionreform Regionreformen med nye fylkeskommuner iverksettes Harmonisering av regional stat med nye grenser? Tvangssammenslåtte kommuner «reverseres»? KrF jokeren Fortsettelse av kommunereformen? Jf. statsråd Sanner «Utfordringene går ikke over.» Nye runder med «frivillig tvang» eller skapt en ny dynamikk? Endringer har kommet men det kommunale landskapet mer differensiert enn noensinne Mulig scenario: henimot økt oppgavedifferensiering
Scenario 3: Modulen Norge er et ulagelig land
Mekanismer og aktører Norge har en geografi som må legge forskjellige løsninger til grunn Demografisk polarisering sentrum -utkant Politiske allianser med sterk folkelig støtte i periferien blokkerer reform. Tjenestepolitikk avløser kommunestrukturreform Svaret blir formalisert oppgavedifferensiering generalistkommuneprinsippet faller Store kommuner får store oppgaver, små kommuner mindre oppgaver. Fylkeskommunene og interkommunalt samarbeid avlaster småkommunene Opprykksystem (etter modell fra universitetskvalifisering)
Kommunesystemet MODUL Antall Befolkning Rolle M 0-5 000 210-220 500 000 Basisoppgaver O 5 000-25 000 150-160 1 730 000 Normaloppgaver D 25 000-100 000 50 2 208 000 Normal (+FK) U Over 100 000 7 1 950 000 L Fylkeskommuner 19 Kommunale og fylkeskommunale Overtar fra kommuner FK-oppgaver
Samfunnsplanlegging i nytt landskap Samfunnsutvikler rollen til FK og regional planlegging skal styrkes Statlige og kommunale organ skal legge den regionale planstrategien til grunn Statlige organ skal være mer forpliktet til å delta regionale planforum Kommuneplanleggingen gir de nye kommunene større ressurser og mer kompetanse i samfunnsplanleggingen? Hva med de små i oppgavedifferensieringas tid behov for avlastningsstrategier på samfunnsplanleggingssida?