Økonomisk handlingsrom Regionreform Nytt IS for fylkeskommunene fra 2020

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Økonomisk handlingsrom Regionreform Nytt IS for fylkeskommunene fra 2020 Thor Bernstrøm Stavanger 8. juni

2 Kommunesektorens realvekst i frie inntekter og Mer penger flere muligheter Sterkere vekst enn under forrige regjering 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Oppgavekorrigert realvekst i frie inntekter. Prosent 1,8 2,3 Gjennomsnittlig prosentvis årlig vekst 0, ,2 Gjennomsnittlig prosentvis årlig vekst per innbygger

3 Netto driftsresultat , fylkeskassen 10,0 MVA=> inv 8,0 6,0 4,0 8,3 8,8 2,0 0,0 5,9 5,3 5,5 5,2 4,3 4,5 4,5 4,0 4,0 5,0 0,2 3,1 2,9 3,0 2,4 2,5 0,4 1,8 0,4 1,0 1, ,7-0,2-1,8-2,0

4 Netto driftsresultat FK u/oslo, korrigert for mva investeringer, konsern 7,0 6,0 5,0 4,0 6,8 3,0 2,0 1,0 3,1 2,8 4,0 2,4 2,5 3,7 3,3 2,8 3,1 4,6 5,0 1,0 0,

5 Fylkeskommunenes langsiktige gjeld Pst. av brutto driftsinntekter Utlån og ubrukte lånemidler Rentekompensasjon Rentebærende likviditet (bankinnskudd, sertifikater og obligasjoner) Netto renteeksponering

6 Akershus Vest-Agder Nordland Østfold Troms Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Landet utenom Oslo Vestfold Telemark Nord-Trøndelag Aust-Agder Møre og Romsdal Finnmark Buskerud Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Fylkeskommunenes langsiktige gjeld 2016 Pst. av brutto driftsinntekter

7 Sertifikatlån i fylkeskommunene Sertifikatlån i pst. av egen likviditet Buskerud Hordaland Finnmark Finnmarku Nord-Trøndelag Vestfold Telemark M. og R. Aust-Agder Rogaland Oppland Sogn og Fjordane Nordland Hedmark Kilde: Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) Sertifikatlån i pst. av langsiktig gjeld

8 Anmodningsvedtak nr 251 vedtatt av Stortinget 18 juni 2014 anmodningsvedtak nr. 251 vedtatt av Stortinget 18. juni 2014: "Stortinget ber regjeringen gjennom de årlige budsjettforslagene foreslå en vekst i kommunenes inntekter som setter kommunene reelt i stand til å bygge ut og styrke kvaliteten på skole og andre velferdstjenester, og i tillegg fullt ut dekke demografi- og pensjonskostnader".

9 Kommuneopplegget 2018 Vekst i frie inntekter: Mellom 3,8 og 4,3 milliarder: - Demografi: 2,2 milliarder kroner - Pensjonskostnader: 0,35 milliarder kroner Kommuner: 3,5-4 milliarder kroner Fylkeskommuner: 0,3 milliarder kroner

10 Premie- og kostnadsutviklingen (mrd kr) 35,0 Pensjonspremier Årets netto pensjonskostnad Sum pensjonskostnad inkl amortisering 30,0 25,0 20,0 15,0 10,

11 Akkumulert premieavvik og amortisering (mrd kr) 35,0 30,0 Årets premieavvik Amortisering av premieavvik Akkumulert premieavvik (inkl aga) 25,0 20,0 15,0 10,0 5,

12 16-18 åringer

13 Effektiv bruk av fellesskapets ressurser Regjeringen innførte fra og med 2015 en avbyråkratiserings og effektiviseringsreform ( ABE reform) Deler av gevinsten fra redusert byråkrati og mer effektiv bruk av pengene kommer felleskapet til gode i de årlige budsjettene Regjeringen ønsker å synliggjøre effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren

14 Handlingsrommet i budsjettpolitikken fremover bestemmes av: Den underliggende årlige realveksten i skatte og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien Bindinger i budsjettet fra tidligere vedtak Realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland

15 Underliggende årlige realvekst Utgifter i folketrygden Demografi utgifter, kommuner fylkeskommuner og helseforetak 16 mrd kr ( 2017 kr) 10 mrd kr ( 2017 kr) 4 mrd kr( 2017 kr)

16 Statens pensjonsfond utland, 3 prosent realavkastning og strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd. Mrd. kroner og prosent

17 Perspektivmeldingen Framskrivninger innebærer at offentlige utgifter øker raskere enn offentlige inntekter fra rundt Med dagens nivå på BNP for fastlands Norge svarer inndekningsbehovet til nær 5 mrd kroner per år

18 Ulike løsninger for fremtidig inndekningsbehov : Økt sysselsetting ( flere i arbeid - mindre deltid) Bedre løsninger i offentlig sektor effektiv tjenesteproduksjon Privat medfinansiering Økte skatter

19 Overordnede mål i Regionreformen Positiv samfunnsutvikling i alle deler av landet, basert på regionale fortrinn og prioriteringer Styrke regiondemokratiet - maktspredning Meir samordnet oppgaveløsning Kapasitet og kompetanse Større områder ses i samanheng

20 Nye oppgaver i reformen Kjøp av innenlandske flyruter Tilskudd til private lufthavner Ansvar for fiskerihavner Tilskuddsmidler innen landbruket Midler til kulturinstitusjoner Friluftsoppgaver Kulturminneoppgaver Mer forpliktende regional planlegging Utredes videre: Egen fylkeskommunal vegadministrasjon Flere oppgaver/ressurser på kulturområdet En forsterket rolle i kompetansepolitikken

21 Amtsgrensene 1866

22 Stortingets behandling I hovedsak tilslutning til regjeringens forslag fra ulike flertall Flertallet vil gå lenger på noen områder: Forutsetter overføring av regional vegadministrasjon fra 2020 Ansvar for Regionale forskingsfond Regional næringsutvikling (oppgaver under Innovasjon Norge) Akvakultursøknader Oppgaver under IMDi overføres eller vurderes overført Ap, SV og Sp: Åpner for å reversere sammenslåing etter valget Tannhelse: Overføres til noen kommuner fra 2020, resten fra tidligst 2023

23 Nytt inntektssystem 2020: Noen problemstillinger 1. Gjennomgang av utgiftsbehovet og kriterier på nytt 2. Metodiske prinsipper: For få enheter til statistiske analyser 3. Nye oppgaver: Hvordan skal midlene fordeles? 4. Grensejusteringer: Konsekvenser for utgiftsutjevning og andre elementer i inntektssystemet 5. Oppgavedifferensiering kollektivtransport (og tannhelse?) 6. Helhetlig gjennomgang: Endringer i øvrige elementer

24 Ny gjennomgang av nøklene Ordinær gjennomgang av dagens nøkler og kriterier Oppdatering av vekter Vurdere behov for endringer Særskilt vurdering av konsekvenser av fylkessammenslåing for nøklene

25 Metodiske prinsipper Dagens nøkler: Kombinasjon av statistiske analyser, normative modeller og kostnadsanalyser Ny fylkesstruktur: For få enheter til statistiske analyser Analysere på dagens struktur i overgangsperiode På sikt: Større bruk av normative modeller, utgiftsandeler og kostnadsanalyser o.l. En utfordring å kontrollere for frivillige variasjoner uten statistisk analyse

26 Finansiering av nye oppgaver Hovedprinsipper: Det finansielle ansvarsprinsippet: penger følger oppgaver Rammefinansiering med frie inntekter fordelt etter faste kriterier Problemstillinger: Flere oppgaver med ujevn fordeling mellom landsdeler Oppgaver som i liten grad er individrettede Små beløp som ikke er knyttet til nasjonale velferdstjenester: lite aktuelt med egne kostnadsnøkler for nye oppgaver? Lite ønskelig med særskilt fordeling på lang sikt

27 Grensejusteringer Noen grensejusteringer som følge av kommunereformen, kan komme flere etter søknad Mulig problemstillinger: Ansvaret for inngåtte avtaler (f.eks. kollektivtransport) og lån for investeringer i område som overføres Beregning av kriteriedata Konsekvenser for øvrige elementer (skjønn, regionalpolitiske tilskudd, særskilt fordeling)? Vurdere effekten i utgiftsutjevningen

28 Oppgavedifferensiering Ansvar for kollektivtransport overføres store kommuner etter søknad og på bestemte vilkår Kommunen utgjør en felles bolig-, arbeids- og serviceregion Tilstrekkelig markedsgrunnlag (over ca innb.) Samarbeid med fylkeskommunen om helhetlig kollektivtilbud Flytting av oppgaver følger det finansielle ansvarsprinsippet Vurdering av inntektssystemet hvis aktuelt Tannhelse: Mulig oppgavedifferensiering i overgangsperiode noen kommuner fra 2020, resten fra tidligst 2023

29 Øvrige elementer i inntektssystemet Kommuneproposisjonen 2018: "gjennomgang av inntektssystemet der alle elementene i systemet vil bli vurdert" Øvrige elementer: Inntektsutjevning Skjønn Regionalpolitiske tilskudd Overgangsordning Først og fremst en politisk vurdering

30 Kommuneproposisjonen 2018 Ny kostnadsnøkkel for båt og ferje Endringer og presiseringer i ferjeavløsningsordningen Stortingets behandling: Støtte til ny båt- og ferjenøkkel Ingen merknader til endringer i ferjeavløsningsordningen Presisering av ferjeavløsningsordning i overgangsperioden: fullstendige søknader som sendes i år, blir behandlet etter dagens nøkkel Vurdering av konsekvenser for eventuelle nye ferjesamband

31 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Foto: Colourbox